Rapport fra akustikkma ling Bjørnega rd ungdomsskole, Kantine Bærum i Akershus

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Bjørnega rd ungdomsskole, Kantine Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: Bjørnegård skole er en ungdomsskole i Bærum kommune. Skolen ble pusset opp i 2008, og fasaden ble endret fra hvit til svart, og ligger omtrent to kilometer fra Sandvika i Vestre Bærum. Den huser også en gymsal i to etasjer (hvor den nederste har full tilgang til håndball, basketball osv. i tillegg til en tribuneseksjon) og en fotballbane (kunstgress). Inngangspartiet i 1. etasje er åpent og leder inn til undervisningsrommene, til en sentralhall med læringstrapp på hver side og innerst til kantineområdet alt dette over 2 etasjer. Det er dette rommet som er behandlet i denne rapporten. AKERSHUS MUSIKKRÅD Trondheimsveien 50 E 2007 Kjeller - Tlf akershus@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 5 Volum og romstørrelse... 5 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Andre relevante forhold... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Måledata og figurer Tegninger av rommet og måleposisjoner TILLEGGSMÅLING Musikkrom, 1. etasje Side 2 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

3 SAMMENDRAG Akershus musikkråd har på oppdrag fra Bærum kommune målt de akustiske forholdene i kantineområdet/sentralrommet på Bjørnegård ungdomsskole. Målingen er en del av en større kartlegging av kommunens bygninger som brukes til øving og framføring av musikk. Rommets volum er på 3000 m 3. Gjennomsnittlig etterklangstid i det musikalske kjerneområdet er 0,96 sekunder. Etterklangstiden varierer forholdsvis lite over frekvensområdet, med noe lengre etterklangstid i bassområdet. Kurven synker fra 1,2 sek vedd 63 Hz ned til 0,9 sek ved 160 Hz og ligger mellom 0,9 og 1,0 sek i hele det øvrige frekvensområdet. Det er forholdsvis lite variasjon mellom målepunktene. Nivået på bakgrunnsstøyen er 43 dba og noe sjenerende. Det målte området er skolens sentralområde med stor gjennomgangstrafikk og dermed mye forstyrrelser. Hovedkonklusjon Kantineområdet på Bjørnegård skole har et stort volum og består av mange delvolum, mange flater og materialer. Akustisk sett er det tilstrekkelig volum for både øvings- og konsertformål, men det er lite relevant å benytte rommet til øvingsformål pga plasseringen. Til konsertformål er rommet stort nok til alle formål. Den gjennomsnittlige etterklangstiden gjør at rommet er best egnet for lydsterk musikk (blåsere) og lett forsterket musikk (ikke rock). Det er lite variasjon mellom bass og diskant og mellom målepunktene i rommet. Bakgrunnsstøyen i rommet er på noe høy men hovedutfordringen med bakgrunnsstøy ligge ri rommets plassering og støy fra gjennomgangstrafikk. Scenen mellom de to læringstrappene fungerer akustisk sett godt dersom det praktisk er tilfredsstillende for utøverne. Det anses ikke relevant å gjennomføre akustiske tiltak med sikte på å bedre rommets egnethet for musikk. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0219_28 Side 3 av 20

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt av Bærum kommune, kulturetaten som et ledd i en større kartlegging av kommunens bygninger som brukes til øving og framføring av akustisk musikk. Hovedprioriteringen i denne målerunde 2 i 2015 er øvelokaler for korps. Utvalget er gjort i samarbeid med Bærum kulturråd. Bruksområde for rommet Hovedbruksområde for rommet i dag er å være inngangsparti, gjennomgangsområde og kantineområde på skolen. En del av rommet bestpår av to læringstrapper på hver sin side med et flatt område i midten. I dette område foregår forestillinger, bl.a. Den kulturelle skolesekken, området benyttes som skolens samlingsområde og er sted for diverse fellesaktiviteter. Enkelte forestillinger holdes også i selve kantineområdet som er i umiddelbar forlengelse av arealet mellom læringstrappene. Det er ikke musikkaktivitet i kantineområdet/rommet på kveldstid. Side 4 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

5 Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere) Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For forsterket musikk er kavet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Etterklangstid I et rom på 3000 m3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være mellom 1,1 og 1,6 sek for øving for akustisk lydsterk musikk. Forholdet mellom etterklangstidene skal ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2. For lydsvak musikk (kor) skal etterklangstiden for øving være over 1,8 sek (øving). Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Andre relevante forhold Ingen spesielle kommentarer. Akustikkrapport NMR0219_28 Side 5 av 20

6 Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Bjørnegård skole, kantine 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

7 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0219_28 Måledato Oppdragsgiver Bærum kommune, avd Kultur Utarbeidet av Roy Botten Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Hus, rom Type bruk Publikumskapasitet Sjanger Hovedbruksformål Bærum, Akershus Bjørnegård ungdomsskole, Kantine Konserter, DKS, kantine, skolens fellesarr Konserter sist år Alle Kantine, Den kulturelle skolesekk, Skoleforestillinger, andre forestillinger Volum 3000 m 3 Lengde/bredde/høyde Total Består av mange delrom, ikke mulig å fastsette LxBxH Beskrivelse av lokalet Overflate / konstruksjon Scene Sceneområde mellom læringstrapper, ikke mulig å fastsette LxBxH Rom i 2 etasjer, inngangsparti på skolen kombinert med flatt pasrti mellom to læringstrapper. Deler åpent til 2. etasje. Påent til ganger på begge sider i 2. etasje, delvis galleri. Innerste delen kantinedel, med dobbel takhøyde. Sentralrommet på skolen. Delvis åpent ti inngangsparti. Vanskelig å beregne volum og målsette rommet. Anslagsvis 3000 m3. Scene: Ikke noe reeltsceneområde. Plassen mellom læringstrappene er i praksis det området som benyttes mest som scene. Mange forskjellige materialer. Mange foskjellige del-areal og delvolum. Tak: Hovedsakelig dempende akustikkplater. Vegger: Leca i kantineområdet og inngangapsrtiet. Ellers mye murflater. 2 stk 3x5m absorbenter i kantineområdet (over dørene). En del glassflater (rekkverk i 2. etasje + inngangsvegger + en kantinevegg i dobbelt høyde). Gulv: Stein Etterklangstid, tom sal 0,96sek Bassfaktor 1 1,29 Bassfaktor 2 1,09 Bakgrunnsstøy 43 dba Kommentar til etterklangstid Kommentar til bakgrunnsstøy Tydelig hørbar sjenerende bakgrunsstøy fra ventilasjonsanlegg samt fra kantineområde. Kommentar til lydisolasjon Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Noe støy fra elever ved etterklangsmålingene - virker ikke som dette slår ut på målingene. Tunge trebord i krakker dekker store deler av gulvflaten i kantineområdet. (12x4 m). Musikkrom i tiloknytning til kantineområet. I 3. etasje 2 stk auditorier som også brukes noe til musikk (bl.a. kor). Akustikkrapport NMR0219_28 Side 7 av 20

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 1,20 1,17 1,14 1,07 0,91 0,87 0,90 0,93 0,95 0,93 0,98 0,94 0,97 0,97 0,96 0,98 0,91 0,89 0,82 Side 8 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

9 Bakgrunnstøy Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Figur 4.2: Alle målekurver, bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR0219_28 Side 9 av 20

10 Konklusjon Sammenfatning av måledata Gjennomsnittlig etterklangstid i det musikalske kjerneområdet (500Hz-1000Hz) er 0,96 sekunder. Etterklangstiden varierer forholdsvis lite over frekvensområdet, med noe lengre etterklangstid i bassområdet. Kurven synker fra 1,2 sek vedd 63 Hz ned til 0,9 sek ved 160 Hz og ligger mellom 0,9 og 1,0 sek i hele det øvrige frekvensområdet. Det er forholdsvis lite variasjon mellom målepunktene. Nivået på bakgrunnsstøyen er 43 dba. Det målte området er skolens sentralområde med stor gjennomgangstrafikk og dermed mye forstyrrelser. Konklusjon Kantineområdet på Bjørnegård skole har et volum på ca 3000 m3. Rommet består av mange del-volum, mange flater og materialer. Akustisk sett er det tilstrekkelig volum for både øvings- og konsertformål, men det er lite relevant å benytte rommet til øvingsformål pga plasseringen. Til konsertformål er rommet stort nok ti alle formål. Den gjennomsnittlige etterklangstiden er på 0,96 sekunder. Det er lite variasjon over frekvensområdet og lite variasjon mellom målepunktene. Etterklangsforholdene gjør at rommet er best egnet for lydsterk musikk (blåsere) og lett forsterket musikk (ikke rock). Bakgrunnsstøyen i rommet er på 43 dba som gjennomsnitt men hovedutfordringen med bakgrunnsstøy ligge ri rommets plassering og støy fra gjennomgangstrafikk. Scenen mellom de to læringstrappene fungerer akustisk sett godt dersom det praktisk er tilfredsstillende for utøverne. Det anses ikke relevant å gjennomføre akustiske tiltak med sikte på å bedre rommets egnethet for musikk. Side 10 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

11 VEDLEGG Bilder Fra innerst i kantinen mot læringstrappene og inngangspartiet De to læringstrappene med område mellom (der bordene ståe) Akustikkrapport NMR0219_28 Side 11 av 20

12 Fra 2. etasje, galleriet Kantineområdet, inngang til musikkrom Absorbent over inngangsdøren Fra galleriet ned mot sceneområdet,mellom læringstrappene. Kantineområdet bakenfor. Detalj, læringstrapp i mur og tre Detalj, absorbent i taket i 2. etasje Side 12 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

13 Detalj, takflate og del av vegg 2. etasje Detalj, Leca og veggabsorbent Galleri i 2. etasje, mot glassvegg ved inngangen Fra kantineområdet inn mot sceneområde Fra galleri, kantineområde Akustikkrapport NMR0219_28 Side 13 av 20

14 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Noe støy fra elever ved etterklangsmålingene - virker ikke som dette slår ut på målingene. Tunge trebord i krakker dekker store deler av gulvflaten i kantineområdet. (12x4 m). Måledata og figurer Målt luftfuktighet ved målingene: 33 %. Målt temperatur ved målingene: 21,6 grader. Side 14 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

15 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0219_28 Side 15 av 20

16 TILLEGGSMÅLING Musikkrom, 1. etasje Det er også foretatt enkel etterklangsmåling i musikkrommet i 1. etasje. Rommet er på størrelse med et normalt klasserom, dvs 10m x 8m. Takhøyden er 3 m. Dette gir et volum på 240 m3. Målingene viser en forholdvis flat kurve i overkant av 0,6 sekunder, stigende til ca 1 sekund i bassområdet. Rommet er helt uegnet for øvelse med lydsvake grupper (kor) pga størrelse, takhøyde og etterklangstid. Rommet er bra egnet til øvelse med forsterket musikk (band), men etterklangstiden er noe lang for dette, og edt er i overkant mye bass i rommet for band. Musikkrommet, sett mot vindusveggen. Side 16 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

17 Fra vindusveggen inn mot indre vegg Detalj fra tak og vegg. Merk systemabsorbent i taket. Akustikkrapport NMR0219_28 Side 17 av 20

18 Side 18 av 20 Akustikkrapport NMR0219_28

19 Akustikkrapport NMR0219_28 Side 19 av 20

20 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no