NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1837), sivil sak, anke over dom, Kver AS (advokat Kenneth Steffensen til prøve)

Transkript

1 NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2010 avsa Høyesterett dom i HR A, (sak nr. 2009/1837), sivil sak, anke over dom, Kver AS Berge Gerdt Larsen (advokat Kenneth Steffensen til prøve) mot Staten v/skattedirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat Christian H P Reusch) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Endresen: Saken gjelder gyldigheten av skattemyndighetenes vedtak om å nekte dokumentinnsyn i verserende tilleggsskattesak. (2) Bakgrunnen for skattesaken er transaksjoner som fant sted forut for DNO ASAs oppkjøp av Independent Oil Tools AS (IOT) i januar Berge Gerdt Larsen var da konsernsjef i DNO, og indirekte var han største aksjonær i selskapet. Han eide også 34 % av IOT gjennom Larsen Oil & Gas AS nå Kver AS (Kver), frem til kort tid før oppkjøpet. (3) To måneder før avtalen om overdragelse til DNO ble inngått, solgte Kver sin aksjepost i IOT til Norden Oil Ltd. (Norden), et selskap registrert på De britiske jomfruøyene. Hovedspørsmålene i skattesaken er om Berge Gerdt Larsen hadde eierinteresser i Norden eller om han på annet grunnlag hadde beholdt den økonomiske interesse i de IOT-aksjene som ble overdradd til Norden, og om aksjene ble overdradd til underpris for å unngå gevinstbeskatning ved det senere salg til DNO. Ved det forutgående salg ble det beløp som kom til beskatning i Norge, redusert med vel 27 millioner kroner. (4) Den 25. mai 2004 ble de ankende parter varslet om at ligningskontoret ville innstille på endring av ligningen for 2000 basert på at aksjene i IOT var solgt til underpris, og at

2 2 Berge Gerdt Larsen direkte eller indirekte var den reelle eier av aksjene også etter overdragelsen til Norden. Det ble samtidig varslet om at ligningskontoret mente at det var gitt uriktige opplysninger, og at det ville bli vurdert å ilegge tilleggsskatt. (5) Kver og Berge Gerdt Larsen begjærte innsyn i saksdokumentene i begynnelsen av Begjæringen ble avslått ved Skatt vests vedtak 14. mars og 4. juli De ankende parter reiste så sak for Oslo tingrett, som 22. desember 2008 avsa dom med slik domsslutning: I sak TVI-OTIR/04: 1. Staten v/skattedirektoratet blir frifunne. 2. Berge Gerdt Larsen skal betale tjuesekstusen kroner i sakskostnader til staten v/skattedirektoratet innan 2 to veker etter forkynninga av dommen her. I sak TVI-OTIR/04: 1. Staten v/skattedirektoratet blir frifunne. 2. Kver AS skal betale tjuesekstusen kroner i sakskostnader til staten v/skattedirektoratet innan 2 to veker etter forkynninga av dommen her. (6) Under saksforberedelsen for Borgarting lagmannsrett avslo Skatt vest 27. februar 2009 nye begjæringer om innsyn fra de ankende parter. Lagmannsretten samtykket til at ankesaken ble utvidet til også å omfatte gyldigheten av disse vedtakene. (7) Kort tid før hovedforhandlingen for lagmannsretten fikk Kver og Berge Gerdt Larsen innsyn i de dokumenter som til da hadde vært holdt tilbake. Lagmannsretten fant ikke at dette måtte føre til bortfall av den rettslige interesse, og avsa 14. september 2009 dom med slik slutning: 1. Ankene forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Berge Gerdt Larsen til staten v/skattedirektoratet trettisekstusenetthundre kroner innen 2 to uker fra dommens forkynnelse. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Kver AS til staten v/skattedirektoratet trettisekstusenetthundre kroner innen 2 to uker fra dommens forkynnelse. (8) Kver og Berge Gerdt Larsen har begge anket lagmannsrettes dom til Høyesterett. I anken er det oppgitt at den gjelder rettsanvendelsen og bevisvurderingen, men partene er i liten grad uenige om faktiske forhold av betydning for vurderingen av de vedtak som nektet innsyn. (9) De ankende parter, Kver AS og Berge Gerdt Larsen, har i det vesentlige gjort gjeldende: (10) Selv om de dokumenter som var gjenstand for de aktuelle innsynsbegjæringer nå er frigitt til de ankende parter, har disse fortsatt et sterkt og aktuelt behov for rettsavklaring. Ligningsmyndighetenes undersøkelser er ikke avsluttet, og det foreligger en aktuell uenighet om hvorvidt ligningsmyndighetene er berettiget til å holde tilbake

3 3 ca. 800 e-poster som er karakterisert som interne. At det nå gjelder et fortidig forhold, er da ikke avgjørende. At de ankende parter har rettslig interesse, tilsies også av at saken gjelder en prinsipiell problemstilling der det er behov for rettslig avklaring. Det at det gjelder et spørsmål om konvensjonsbrudd, forsterker behovet for avklaring. Det må endelig tillegges vekt at saken ble anlagt da de ankende parter uomtvistelig hadde rettslig interesse, og at dokumentene først ble frigitt kort tid før hovedforhandlingen i lagmannsretten. (11) Utgangspunktet etter ligningsloven 3-4 er at skattyteren har rett til innsyn i sakens dokumenter. Det eneste av unntakene i bestemmelsens nr. 2 som har relevans, er bokstav b. Bestemmelsen gir adgang til å nekte innsyn inntil skattyteren har besvart spørsmål fra ligningsmyndighetene, men forbudet mot ved tvang å fremkalle selvinkriminering, inntatt i SP artikkel 14 nr. 3 og innfortolket i EMK artikkel 6, medfører at dette unntaket ikke kan påberopes. Det fremgår av lovens forarbeider at bestemmelsen er pønalt begrunnet, og den kommer derved direkte i strid med vernet mot selvinkriminering. Skattyteren skal presses til å gi forklaring. Når skattyteren ikke har besvart de spørsmål som er stillet, kunne et tilsvarende unntak etter omstendighetene vært begrunnet i faren for bevisforspillelse, men noe unntak fra innsynsretten på grunn av fare for bevisforspillelse er ikke gitt, og det mangler for så vidt internrettslig hjemmel for å nekte innsyn. (12) Under enhver omstendighet følger innsynsretten av kravet til rettferdig rettergang, jf. EMK artikkel 6 nr. 1 og 3 bokstav a og b, sammenholdt med nr. 1. Det er uomtvistet at varsel om tilleggsskatt er å anse som criminal charge, og skattyteren får da straks rett til innsyn. Etter EMK vil nok fare for bevisforspillelse i noen utstrekning kunne modifisere den alminnelige innsynsrett, men i den aktuelle sak hadde ligningsmyndighetene hatt så lang tid til uforstyrret etterforskning at fortsatt nektelse frem til lagmannsrettens behandling innebar en krenkelse av artikkel 6. Ligningsmyndighetene har ikke søkt å påvise noen reell fare for bevisforspillelse. En ubegrunnet henvisning til at skattyter kan tilpasse sin forklaring og/eller påvirke vitner, er ikke tilstrekkelig. (13) Det må vektlegges at det i internasjonale forhold kan ta lang tid også for skattyterne å fremskaffe relevant dokumentasjon. Ligningsmyndighetene kan dessuten ikke ensidig suspendere den innsynsrett skattyterne har ved å gi tilsagn om innsyn forut for et eventuelt vedtak. (14) Berge Gerdt Larsen har nedlagt slik påstand: 1. Skatt vests vedtak av 14. mars 2008 kjennes ugyldig. 2. Skatt vests vedtak av 27. februar 2009 kjennes ugyldig for så vidt gjelder nektelse av innsyn i brev av 9. juli 2008 til Attorney General på Jersey. 3. Berge Gerdt Larsen tilkjennes sakskostnader for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. (15) Kver AS har nedlagt slik påstand: 1. Skatt vests vedtak av 4. juli 2008 kjennes ugyldig. 2. Skatt vests vedtak av 27. februar 2009 kjennes ugyldig for så vidt gjelder nektelse av innsyn i brev av 9. juli 2008 til Attorney General på Jersey. 3. Kver AS tilkjennes sakskostnader for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.

4 4 (16) Ankemotparten, staten ved Skattedirektoratet, har i det vesentligste gjort gjeldende: (17) De ankende parter har ikke, etter å ha fått innsyn i de dokumenter begjæringene gjelder, tilstrekkelig aktuell interesse i å få en avgjørelse i saken, jf. tvisteloven 1-3. Det er ingen holdepunkter for at tilsvarende spørsmål igjen vil oppstå i forholdet mellom partene. En rent teoretisk mulighet kan ikke være tilstrekkelig. De 800 e-poster som de ankende parter har begjært innsyn i, reiser helt andre problemstillinger. En avgjørelse fra Høyesterett vil ikke være avklarende i den relasjon. (18) Det er i det hele vanskelig å se at saken reiser spørsmål av prinsipiell karakter. De rettslige utgangspunkter er ikke omtvistede, og subsumsjonen vil måtte bero på en konkret vurdering med begrenset overføringsverdi. Det forhold at de ankende parter påberoper seg internasjonale menneskerettskonvensjoner, er ikke av betydning for vurderingen av om det foreligger rettslig interesse. (19) Saken skulle også vært avvist av lagmannsretten, og det må få den konsekvens at lagmannsrettens dom oppheves og ankesakene for lagmannsretten heves. (20) For det tilfellet at anken fremmes, er det gjort gjeldende at det foreligger klar internrettslig hjemmel, og at innsynsnektelsene ikke krenker de ankende parters rettigheter etter de internasjonale konvensjoner. (21) Det følger direkte av ligningsloven 3-4 at ligningsmyndighetene kan holde tilbake dokumenter inntil skattyteren har forklart seg om det dokumentet angår. Det er bevissikringshensyn som begrunner regelen, og det at bestemmelsen faktisk kan føre til at skattyteren finner det formålstjenlig å forklare seg, er uten betydning i forhold til selvinkrimineringsvernet. (22) Det er klart nok at bevissikringshensyn har relevans også i forhold til konvensjonene. Det finnes ingen avgjørelse fra EMD som problematiserer dette, og avveiningen av de ulike interesser kan ikke i den aktuelle saken føre til at innsynsnektelsen anses som en krenkelse. Det vises i denne sammenheng også til de tilsagn som er gitt om at de ankende parter skal få fullt innsyn senest slik at et forsvarlig forsvar kan forberedes. Det følger dessuten av nyere praksis fra EMD at kravet til en rettferdig rettergang ikke kan påberopes i relasjon til prosessledende avgjørelser, men først er anvendelig i relasjon til den endelige avgjørelse av det materielle forhold som saken gjelder. Den underliggende begrunnelse for at det må være slik, er at det krav til rettferdig rettergang som følger av EMK artikkel 6, knytter seg til prosessen som en totalitet. Den unndrar seg da prøvelse inntil en slik samlet vurdering er mulig. (23) Staten ved Skattedirektoratet har nedlagt slik påstand: Prinsipalt: 1. Lagmannsrettens dom oppheves og ankesaken heves. 2. Staten v/skattedirektoratet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.

5 5 Subsidiært: 1. Anken forkastes. 2. Staten v/skattedirektoratet tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. (24) Jeg er kommet til at de ankende parter har tilstrekkelig aktuell interesse i å få en avgjørelse til at ankene må fremmes, men at ankene forkastes. (25) Det krav om rettslig interesse som fulgte av tvistemålsloven av , er videreført i tvisteloven 1-3 andre ledd: Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. (26) Det var ikke intensjonen ved vedtakelsen av tvisteloven å gjennomføre noen endring med hensyn til aktualitetskravet, men i forarbeidene understrekes det at kravet til rettslig interesse er en rettslig standard, jf. Ot.prp. nr. 51 ( ) side 140, og at den nye bestemmelsen er utformet med sikte på videre utvikling og konkretisering gjennom rettspraksis, blant annet ut fra endrede samfunnsforhold eller når det kommer opp nye typetilfeller som vanskelig kan overskues på forhånd. (27) Etter at dokumentinnsyn ble innrømmet, gjelder tvisten et fortidig forhold. Utgangspunktet er at det da ikke lenger foreligger det nødvendige behov for rettslig avklaring. Den omstendighet at det gjelder et fortidig forhold, er imidlertid ikke i seg selv avgjørende. (28) Den aktuelle skattetvist er ikke avsluttet, og det kan ikke utelukkes at det igjen vil oppstå spørsmål om innsyn i nye dokumenter som ligger tett opp til de problemstillingene som er aktuelle i saken her. Den avklaring som kan oppnås er imidlertid under enhver omstendighet begrenset ettersom det i forhold til hver enkelt innsynsbegjæring vil måtte foretas en konkret vurdering. At det er andre uløste krav om innsyn mellom de samme parter, vil som utgangspunkt være uten betydning når innsynsnektelsen bygger på andre bestemmelser enn de som er aktuelle i saken. Derimot må det få betydning at staten gjør gjeldende som et alminnelig synspunkt at de rettigheter som følger av EMK artikkel 6 først kan påberopes etter at det foreligger en endelig avgjørelse av det underliggende forhold. (29) Også for øvrig reiser saken spørsmål av prinsipiell interesse, og saken er allerede behandlet i to instanser. Saken er slik sett godt egnet til å gi den ønskede avklaring. Det er i denne sammenheng av betydning at ankemotparten, i forhold til den aktuelle prinsipielle problemstilling, ikke er en tilfeldig saksøkt, men nettopp den som er den naturlige motpart ved avklaring av de prinsipielle problemstillinger. (30) Vi står her overfor et grensetilfelle, men etter en samlet vurdering er jeg kommet til at de ankende parter må anses å ha den nødvendige rettslige interesse. (31) Jeg går så over til realitetsspørsmålet i saken.ligningsloven 3-4 gir etter sin ordlyd direkte hjemmel for å nekte innsyn, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for en

6 6 innskrenkende fortolkning. Det er i Ot.prp. nr. 29 ( ) side 67 riktignok fremhevet at Den lettere adgang til sakens dokumenter som følger av 3-4 bør være forbeholdt de skattytere som gjør sitt for å oppfylle vilkårene for å få saken overprøvd ved klage. (32) Dette anstrøk av pønal tankegang kan ikke hindre at det underliggende siktemål med bestemmelsen er å hindre bevisforspillelse, og det er etter mitt syn ikke tvilsomt at bestemmelsen kan anvendes med dette siktemål, jf. Zimmer mfl., Ligningsforvaltningsrett (3. utgave) side 30. (33) De ankende parter har anført at forbudet mot ved tvang å fremkalle selvinkriminering er til hinder for at dokumentinnsyn nektes med hjemmel i denne bestemmelsen. Synsmåten er at bestemmelsen systematisk sett fører til at skattyteren opplever et press til å avgi forklaring. (34) Jeg finner det uten videre klart at forbudet mot selvinkriminering ikke kommer til anvendelse når dokumentinnsyn under pågående etterforskning nektes for å unngå bevisforspillelse. Forbudet er under utvikling, og det er vanskelig å formulere presist når det kan være aktuelt å anvende dette. Det er imidlertid klart at det må foreligge et reelt element av tvang for at det skal gjelde et forbud mot å motta skattyterens forklaring. For SP er dette sammenfattet i Jebens, Menneskerettigheter i straffeprosessen, side 409: SP art. 14 nr. 3 g beskytter siktede mot å avgi forklaring i strid med sin vilje, ved at han ikke må ha blitt tvunget til dette. I tillegg til tortur og annen fysisk tvang omfatter forbudet psykisk tvang og forskjellige former for pressmidler som tar sikte på å bryte ned siktedes vilje. Trusler faller klarligvis inn under forbudet, også dersom truslene er rettet mot andre enn siktede, forutsatt at det er tale om et egnet tvangsmiddel. Det samme må antas å være tilfellet ved langvarige politiavhør, dersom avhøret tar sikte på å utmatte siktede og svekke hans motstandskraft, med det formål å oppnå en tilståelse. (35) Det er ikke noe holdepunkt for at selvinkrimineringsforbudet etter EMK rekker videre, og det må da være klart at det press til å gi forklaring, som en skattyter måtte oppleve ved at dokumentinnsyn nektes så lenge spørsmål ikke er besvart, er av en helt annen karakter enn de forhold som rammes av forbudet. (36) Staten har med henvisning til EMDs avgjørelse 9. desember 2004 i sak Van Thuil mot Nederland, gjort gjeldende at EMK ikke kan påberopes i forhold til andre avgjørelser enn den som avslutter saken. (37) Det som var spørsmålet i den påberopte avgjørelse, var imidlertid om Van Thuil på det aktuelle stadium i saken kunne fremme sitt klagemål for EMD. Det at han ikke kunne det, kan ikke få den konsekvens at konvensjonsbestemmelsene ikke gjelder og dermed heller ikke kan påberopes for de nasjonale domstoler. Dette må også gjelde for kravet til rettferdig rettergang. Et slikt krav gjelder under hele prosessen, selv om den endelige vurdering av om kravet er tilfredsstillet først kan skje etter sakens avslutning. Enn klarere er det at de spesielle regler som direkte angår saksforberedelsen, gjelder og kan påberopes på det aktuelle stadium av saken. Jeg finner det i denne sammenheng tilstrekkelig å vise til Aall: Rettsstat og menneskerettigheter, side 342: Det at vedkommende er charged, betyr ikke uten videre at alle rettigheter øyeblikkelig gjelder. Det gir for eksempel ingen mening å snakke om et øyeblikkelig

7 7 krav på uavhengig og upartisk domstol. Denne rettighet har først realitet ved hovedforhandling, eventuelt også ankeforhandling og dom ved avgjørelsen av saken. Like klart må det være at andre rettigheter, som detaljert informasjon om og forberedelse av forsvar mot anklagen, jf. artikkel 6.3 a og b., har sin betydning i faser forut for hovedforhandling. Og atter andre rettigheter, som forsvarerbistand, jf. artikkel 6.3 c gjelder like meget forberedende stadier som hovedforhandling. (38) Spørsmålet blir da om bestemmelsene i EMK artikkel 6 skulle ha ført til at det ble gitt dokumentinnsyn på det stadium i saken da innsyn ble nektet. Dette må først og fremst vurderes etter artikkel 6 nr. 3 bokstav b. Denne bestemmelse må imidlertid etter EMDs praksis tolkes i lys av det grunnleggende krav om rettferdig rettergang i artikkel 6 nr. 1 og det alminnelige prinsipp om equality of arms som er utviklet som et element i dette kravet. Artikkel 6 nr. 3 bokstav b lyder: Everyone charged with a criminal offence has the following minimum rights: b. to have adequate time and facilities for the preparation of his defence; (39) Jeg nevner først at det følger av rettspraksis at de ankende parter fikk stilling som charged ved varselet om at det ble vurdert å ilegge tilleggsskatt. (40) Det er på det rene at artikkel 6 nr. 3 bokstav b gir den siktede krav på dokumentinnsyn. I Skattedirektoratets Lignings-ABC for 2007/2008 side 595 er bestemmelsen kommentert på en måte som peker i retning av at retten til dokumentinnsyn er ubetinget og umiddelbar når varsel om tilleggsskatt er gitt: Når skattyter anses som siktet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) vil vedkommende ha krav på rettssikkerhetsgarantiene som EMK artikkel 6 gir om rettferdig rettergang. Dette vil senest være fra det tidspunkt det oversendes varsel om ileggelse av tilleggsskatt for uriktige eller ufullstendige opplysninger, se nærmere emne Tilleggsskatt forholdet til Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, pkt. 3.2 Nærmere om når skattyter anses som siktet. Fra dette tidspunkt skal skattyter gis innsyn i ethvert saksdokument som ligningsmyndighetene vil bygge tilleggsskattevedtaket på, når dokumentet er nødvendig for at han skal kunne ivareta sitt forsvar og taushetsplikten ikke er til hinder for at slikt innsyn gis. (41) Etter min oppfatning kan imidlertid skattyteren ikke få en ubetinget rett til dokumentinnsyn straks varsel om tilleggsskatt er gitt. Det må være en forutsetning for en slik ubetinget rett, at de undersøkelser som av ligningsmyndighetene anses nødvendige, allerede er gjennomført. Det er det som er normalsituasjonen. I Ot.prp. nr. 82 ( ) side 65 heter det eksempelvis: For å unngå å varsle om bruk av tilleggsskatt der det ikke er grunnlag for det, vil slikt varsel normalt ikke sendes før faktum anses å være avklart og ligningsmyndighetene har tatt stilling til de materielle skattespørsmålene. (42) Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på hvordan uttalelsen i Lignings-ABC skal forstås, da det er på det rene at det ikke av EMK artikkel 6 følger en ubetinget rett til umiddelbart innsyn. Uttalelsen i Lignings-ABC gir ikke på selvstendig grunnlag rett til dokumentinnsyn. (43) Kravet til adequate facilities gir ikke et sikkert holdepunkt for utstrekningen av retten til dokumentinnsyn, og artikkel 6 sier ikke noe direkte, utover det som følger av kravet til adekvat tid til forberedelse, om når den siktede får krav på dokumentinnsyn.

8 8 (44) Det må også i forhold til EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav b foretas en interesseavveining. Det er ikke tvilsomt at fare for bevisforspillelse inngår i den avveining som må foretas. Det er tilstrekkelig å vise til de parallelle bestemmelsene i straffeprosessloven og de tilsvarende bestemmelser i andre lands straffeprosesslovgivning. Det finnes ikke noen avgjørelse fra EMD som stiller spørsmål ved at innsynsretten utskytes ved slike bestemmelser. (45) De ankende parter har vist til at saken ikke bare gjelder et forhold som ligger langt tilbake i tid, men også at det er 6 år siden ligningsmyndighetene påbegynte sitt arbeid, og at det da innsyn første gang ble nektet, var gått 4 år fra varsel om tilleggsskatt. (46) Jeg er enig i at tidsmomentet har vekt, men i den konkrete saken svekkes betydningen av dette momentet ved at de ankende parter har valgt ikke å bidra til en raskere avklaring. Det synes heller ikke urimelig at det viser seg tidkrevende å få oversikt over transaksjoner som involverer selskaper i jurisdiksjoner der tilgangen på informasjon om de selskaper som er registrert der, er meget begrenset. (47) De ankende parter har ellers særlig pekt på at det ikke var noen reell fare for bevisforspillelse. Slik saken er opplyst, er det ikke mulig for domstolene å ha noen sikker oppfatning av dette. Det må være tilstrekkelig å fastslå at omstendighetene i saken er av en slik art at muligheten for bevisforspillelse systematisk sett fremstår som nærliggende, og at det ikke er påvist forhold som tilsier at det likevel ikke var situasjonen i denne saken. (48) Det EMK artikkel 6 nr. 3 direkte regulerer, er at siktede skal ha forsvarlig tid til å forberede sitt forsvar. Det må da stå sentralt ved avveiningen at ligningsmyndighetene forut for vedtakene om nektelse av dokumentinnsyn ga ubetinget tilsagn om at fullt dokumentinnsyn vil bli gitt forut for en avgjørelse av spørsmålet om tilleggsskatt, og at det i den forbindelse ville bli satt ny frist for uttalelse. Når dette er situasjonen, finner jeg det klart at de ankende parters rettigheter etter EMK artikkel 6 ikke er krenket ved vedtakene om å nekte dokumentinnsyn. (49) Staten v/skattedirektoratet har ikke fått medhold i at ankene skulle avvises, men det følger av sikker praksis at staten v/skattedirektoratet likefullt må anses å ha vunnet saken helt ut. Det er krevd sakskostnader for Høyesterett med kroner, som i sin helhet utgjøres av salær. Kravet tas til følge. (50) Jeg stemmer for denne 1. Ankene forkastes. D O M : 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Kver AS og Berge Gerdt Larsen, en for begge og begge for en, til staten v/skattedirektoratet etthundreogtjuetotusenfirehundre kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom.

9 9 (51) Dommer Bårdsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (52) Dommer Indreberg: Likeså. (53) Dommer Stabel: Likeså. (54) Dommer Skoghøy: Også jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende og kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse han har gitt, men finner grunn til særskilt å imøtegå ett av statens argumenter for at de ankende parter etter statens syn ikke har tilstrekkelig rettslig interesse i å få overprøvd tingrettens dom. (55) Staten har som begrunnelse for sitt syn på dette spørsmål blant annet hevdet at dersom lagmannsrettens dom blir opphevd og ankesaken for lagmannsretten blir hevet, vil tingrettens dom ikke få materiell rettskraftsvirkning. Dette er positivt uriktig, jf. Rt side 880. Det er sikker rett at dersom en anke blir avvist eller en ankesak blir hevet fordi den rettslige interesse er falt bort etter at den angrepne dom ble avsagt, vil den angrepne dom få vanlige rettskraftsvirkninger. For at en anke skal avvises eller en ankesak heves på grunn av bortfall av rettslig interesse, må forholdene ligge slik an at den ankende part ikke lenger har rettslig interesse i å få overprøvd resultatet i den angrepne dom til tross for at denne ved at overprøving ikke tillates, blir rettskraftig, jf. Rt side 21, 1997 side 1983 og 2009 side 980. (56) I vår sak vil rettskraftsvirkningen av tingrettens dom ikke være noe argument for rettslig interesse. For tingretten gjaldt saken gyldigheten av skattemyndighetenes vedtak av 14. mars og 4. juli 2008 om nektelse av dokumentinnsyn, og ved heving av ankesaken for lagmannsretten ville rettskraftsvirkningen ha vært begrenset til å gjelde gyldigheten av disse vedtakene. På samme måte som ellers ville de enkelte elementer i tingrettens begrunnelse ikke ha dannet grunnlag for rettskraftsvirkning. Dersom det etter en heving av ankesaken for lagmannsretten var blitt begjært dokumentinnsyn, måtte det ha vært tatt stilling til dette ut fra forholdene slik de da forelå. (57) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : 1. Ankene forkastes. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Kver AS og Berge Gerdt Larsen, en for begge og begge for en, til staten v/skattedirektoratet etthundreogtjuetotusenfirehundre kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom. Riktig utskrift bekreftes: