1. Omorganiseringen er sjøsatt

Transkript

1 Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen BKF-NYTT Nr 06/12 Aasegården november Omorganiseringen er sjøsatt Omorganiseringen som ble vedtatt i Bergen kirkelige fellesråd 13.juni, ble sjøsatt 1.novenber. Hovedelementene i den nye ordningen er disse: : Styrking av menighetene ved å tilføre økte ressurser for ansettelse av administrasjonsledere i alle menigheter i en større stillingsprosent enn dagens menighetskonsulenter har Nedleggelse av prostikontorene og samlokalisering av prostistabene i Aasegården for å styrke økonomi- og personaloppfølgingen, - og for å kunne opprette et felles kirketorg for alle prostiene Opprettelse en ny sentral ledergruppe som skal ha sitt hovedfokus på menighetsarbeidet Forvaltningsenhetene bygg, landskap, barnehage, gravferdsforvaltning og deres respektive støttefunksjoner får samlebetegnelsen Akasia og skilles ut under et eget utvalg I den nye samlokaliseringen tilbys også prostene hvert sitt kontor. På denne måten vil vi legge til rette for faste og regelmessige møtepunkter mellom kirkevergens ledergruppe og prostene. Etter omorganiseringen ser BKFs og Akasias organisasjonskart slik ut: 1

2 Bergen kirkelige fellesråd Bergen kirkelige fellesråd Leder: Jørn-Henning Theis KIRKEVERGE Kjell Bertel Nyland PROSTENE PERSONALSJEF Berit Bakke ØKONOMISJEF Bjørg Sveinall Øgaard ADMINSTRA- SJONSSJEF Edvin Bratli FAGSJEF MENIGHET Tove Margrete Nordmark ADM.LEDERE I MENIGHETENE SOKNE- PRESTENE Akasia Forvaltningsutvalget Leder: kirkevergen ass. kirkeverge/ daglig leder Ove-Christian Fredriksen ØKONOMI, IKT og ADM. Mette R. Heimli HR Gro Gundegjerde GRAVPLASS- FORVALTNING Inghild H. Hansen BARNEHAGER Edle Damm UTBYGGING Bjarne Lien EIENDOM Paul Marhaug 2

3 3

4 I oktober var de nye administrasjonslederne på sin første kurssamling på Helgatun. Foredragsholdere fra KA og fra vår egen administrasjon underviste bl.a. i tema knyttet til daglig ledelse i menighet, personalarbeid, avtaleverk og arbeidsreglement. Lena Schjørn- Koivula flyttet fra Domprosti kontoret og fikk hjelp av sin mann og BKFs kirketjener Ville Siri Hoff Austgulen og Inger Dahl var allerede husvarme i Aasegården og kunne ta imot Nina Solheim fra prostikontoret i Arna/Åsane. 4

5 Prostene Per Barsnes, Øystein Skauge og Jan Otto Myrseth på sitt første møte med sin felles prostesekretær Lena Schjørn-Koivula. Konsulent-trioen: Økonomikonsulent Anne Marit Mjøs, personalkonsulent Liv Bente Nilsen og fagkonsulent menighet Kjerstin Wiken. 5

6 Kirketorget in persona, fra venstre Lena Schjørn Koivula (20%), Kari Rydland, Inger Helene Jæger, Nina Solheim og Solveig Knappen. Helt til høyre administrasjonssjef Edvin Bratli. 2. Bergen Kirkeautunnale Bergen har fått en ny festival. I dagene 31.oktober til Allehelgenssøndag 4.november ble «Bergen Kirkeautunnale 2012 festival for kirkekunst og musikk» i regi av Bergen domkirke menighet, arrangert for første gang. Domkantor Kjetil Almenning som er initiativtaker til det hele håper og tror denne høstlige kirkefestivalen vil bli en ny kulturell tradisjon med ringvirkninger både i Bergen og nasjonalt. Autunnale betyr «om høsten», og planen er at festivalen hvert år skal arrangeres i dagene rundt Allehelgenssøndag. 6

7 Erling Dahl jr og Kjetil Almenning Tidligere festspilldirektør og intendant på Troldhaugen, Erling Dahl jr. hadde fått det ærefulle oppdrag å åpne Bergen Kirkeautunnale i Domkirken 31.oktober. Her følger hans innholdsrike tale: Kjære musikere og publikum. Det er en glede å ønske få velkommen til den første KirkemusikkAutunale her i Bergen, og jeg håper at dette fine tiltaket skal glede oss i år og mange år framover. Musikken og kunsten har jo alltid hatt en sentral plass i kirken. Ja, den har vært en av de viktigste pilarene etter at kirken fra middelalderen av begynte å bruke sang og musikk både som liturgiske element og som en kunstnerisk utdyping av det religiøse budskap. Med den posisjon som kirken har hatt og fortsatt har i vår del av verden, har kirkekunsten og musikken dannet kjernen i hele vår estetiske og kulturelle utvikling og tenkemåte. Kunst som element løsrevet fra omgivelser og budskap, kan vi vel ikke si at musikken ble før på 1800-tallet da man etter revolusjoner og omveltninger i Europa også fikk et syn på kunst og kunstnere som noe fritt og uavhengig. Likevel ble tradisjonene og musikken fra fortiden holdt fram og dyrket ikke bare som bruksmusikk, men også som selvstendige kunstverk. Det er bare å nevne J S Bach som komponerte omkring 1000 verk. De fleste var laget som bruksmusikk til kirkelige handlinger. Fra og med Mozarts tid er Bachs musikk blitt ansett som kunstmusikk, også. 7

8 Og hva er det med musikken som fortsatt gir den en så sentral plass i kirken ikke bare som en del av de kirkelige handlinger, men som kunstuttrykk. Jeg er fristet til å gå helt tilake til starten der det heter at I begynnelsen var Ordet. Dette begrepet Ordet er noe mye mer enn at det kan utlegges i bokstaver og i et bestemt alfabet. Ordet omfatter hele Gudsbegrepet. Begrepet Ordet kan oppfattes på linje med et kunstverk. Stor kunst kjennetegnes nettopp ved at vi kan komme tilbake til den gang etter gang, og hver gang kan vi få nye impulser, ny informasjon og ny innsikt. Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet besøke Roma noen ganger, og hver gang må jeg gå inn i Peterskirken, oppsøke det første kapellet på høyre side og se på Michelangelos Pieta. Det er alltid en ny og annerledes opplevelse. På samme måte blir jeg heller aldri ferdig med Beethovens sene strykekvartetter. Det er alltid noe nytt og betagende ved gjensynet og gjenhøret. I kirkekunsten og kirkemusikken er det mange tilsvarende eksempler. Kunstnerne har grepet Ordet, blitt inspirert og skapt sin utlegning av dette ved bruk av sitt alfabet og sin tids tradisjon. I kunstverket er alfabetet eller teknikken egentlig uten betydning. Det er kunstnerens evne til å konsentrere store mengder av informasjon og emosjonelle spenninger i en estetisk form som gjør det til et kunstverk. Det sier seg selv at det kunstneren skaper, har hun eller han funnet på selv skapt i kraft av sitt kunstneriske overskudd. Som Ibsen sier: Alt er bare digt og forbannet løgn, men det vesentlige er at kunst i likhet med Ordet - handler om Sannheten. Edvard Grieg sa at Kunst er egentlig det overskudd av lengsel som ikke kan uttrykkes på noen annen måte. Lengselen etter kjærlighet og sannhet er også kjernen i troen. Når vi ser bak meg på alterveggen her i kirken, så ser vi en framstilling av viktige øyeblikk i bibelhistorien. Vi vet at dette ikke er et bilde av virkeligheten. Kunstneren har brukt sin tids bokstaver og alfabet. Akkurat det er lite interessant for andre enn de som bedriver kunsthistoriske studier. Om bildet sier oss noe om Ordet eller Sannheten, er det du og jeg om avgjør avhengig av vår kodefortrolighet og åpenhet. Det har vært en tendens til at kirkens bruk av kunstneriske uttrykk har vært dominert av konservatisme, ja, kanskje en misforstått bokstavtrohet som har holdt mange uttrykk og mye kunst borte fra oss. Å tro at det bare er den gamle, vedtatte musikken bygget på det alfabetet vi kjenner - som har noe å si oss, viser bare mangel på åpenhet og refleksjon. Ved å åpne opp for andre uttrykk, for andre alfabeter og for nye utlegninger av Ordet gjennom uvante og ukjente kunstuttrykk, risikerer vi faktisk å måtte skifte mening, men jeg kan fortelle dere at det er ingen som skremmer meg mer enn folk som sier de aldri har skiftet mening. Det betyr at refleksjon, enn si tro og tvil har vært og er totalt fraværende. Dette kalles også som kjent fundamentalisme. Dette nye tiltaket her i Domkirken, med Domkantor Kjetil Almenning i spissen, håper jeg skal åpne både ører og sinn for nye toner, nye musikalske alfabet, refleksjon og nye sammenhenger der vi får presentert Ordet gjennom kjent og ukjent kirkemusikk utført på kjente og ukjente måter uten at vi lar bokstavene tilsløre eller forkludre Sannheten. 8

9 3. Møte med tros- og livssynssamfunnene i Bergen Den nye gravferdsloven pålegger den som er gravplassmyndighet i kommunen å innkalle alle tros- og livssynssamfunn som mottar støtte fra kommunen, til en årlig samtale. I Bergen er det som kjent BKF/Akasia som er gravplassmyndighet. 6.november fant det første, historiske møtet sted i BKFs kantine. Det ble en meget fargerik og interessant forsamling. Representanter for ca 15 tros- og livssynssamfunn møte. Blant disse var Bahaisamfunnet, Central Jamia Mosque, Etisopiske Oromo Religion, Det islamske felleskap Bosnia og Hercegovina, Adventissamfunnet, Centralkirken, Sion evangeliske menighet, Sosialhumanistene, Human-Etisk Forbund, Romersk Orthodox Community, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Bergen, Kristi Åpenbarinmgsmenighet, Kristensamfunnet, Åsatrufelleskapet Bifrost og Den norske kirke. 9

10 BKF som gravplassmyndighet ble presentert for de fremmøtte, hovedbestemmelser i Gravplassloven ble gjennomgått og en representant for muslimene holdt foredrag om muslimsk gravferdstradisjon. 4. Klokkespill i Johanneskirken Etter trekvart års venting på svar fra Riksantikvaren, kom endelig den bekreftende tillatelse i slutten av oktober. Dermed er kantor Asbjørn Myksvoll mye nærmere realisering av sin ti år gamle drøm; - klokkespill i Johanneskirkens høye tårn. Merkverdig nok er Bergen en av de få større byer i Norge som ikke har klokkespill. Bruken av klokker som musikkinstrument har vært benyttet i Norge siden tallet, og de fleste større byer i Norge og Norden har i dag klokkespill som kimer over byen til angitte tider og ved spesielle anledninger. Planen er nå å montere et klokkespill på klokker i Johanneskirken. Det vil være nødvendig å demontere vinduene i tårnet der klokkene skal stå. I tillegg må vinduene bygges om på mest mulig hensiktsmessig måte slik at de åpnes i det klokkespillet begynner, så lyden bærer utover byen. Dette gjelder i alt 8 mindre vinduer, to på hver av de fire sidene. Klokkespillkomiteen: Asbjørm Myksvoll. Anne Randine Øverby, Kristin Knudsen og Kjetil Almenning Når det gjelder innvendige tiltak så består klokkespillet av flere komponenter. Dette er en automatisk spillepult, en manuell spillepult og selve klokkene. Den automatiske spillepulten vil bli plassert på organistens kontor i rom over våpenhuset. Her spilles ønskete melodier inn, for senere å kunne brukes som automatisk spilling. To rom over vil det manuelle spillebordet stå. Pulten må stå direkte under klokkene slik at den manuelle styringen blir mulig. Fra spillebordet går det stag gjennom gulvet og opp til rommet der klokkene står. Selve klokkespillet står plassert i rommet over dette igjen. Det vil være nødvendig å fjerne ganger langs sidene som tidligere hadde som funksjon å beskytte loddene til klokkene i tårnuret. Klokkene er nå automatisert, og loddene er ikke lengre i bruk. Vi tror at et klokkespill i Bergen vil være til berikelse for byen og vil kunne være et flott kulturelt innslag ved flere anledninger. 10

11 Går alt etter planen vil klokkespillet kunne tas i bruk i forbindelse med Tall Ships Races som arrangeres i Bergen juli Velkommen til nye medarbeidere Dessverre falt listen over nye medarbeidere i menighetene ut i forrige utgivelse av BKF-Nytt, så her kommer en samleliste for perioden fram til Faste stillinger: Bjørg Sveinall Øgaard 100 % fast stilling som økonomisjef BKF (fra ) Kåre Rivenes 80 % fast stilling som kantor, arbeidssted p.t. Laksevåg menighet (fra ) Liv Skoglund 70 % fast stilling som kantor, arbeidssted p.t. Nygård menighet (fra ) Linda Bårdsen 100 % fast stilling som diakon, arbeidssted p.t. Birkeland menighet (fra ) Reidun Laastad Dyvik 100 % fast stilling som diakon, arbeidssted p.t. Bønes og Storetveit menigheter (fra ) Jostein Aarvik 70 % fast stilling som kantor, arbeidssted p.t. Sandviken menighet (fra ) Janne Torvestad 80 % fast stilling som menighetspedagog, arbeidssted p.t. Skjold menighet (fra ) Følgende medarbeidere har fått endret stilling, eventuelt kombinasjon av stillinger i forbindelse med omorganiseringen i BKF: Tove Margrete Nordmark 100 % fast stilling som fagsjef menighet (fra ). Tidligere prostileder i Arna og Åsane prosti. Edvin Stenhjem Bratli 100 % fast stilling som administrasjonssjef (fra ). Tidligere prostileder i Fana prosti/laksevåg prosti. Berit Bakke 100 % fast stilling som personalsjef (fra ). Tidligere prostileder i Bergen domprosti/laksevåg prosti. Inger Dahl 100 % fast stilling som seniorrådgiver (fra ). Tidligere administrasjonssjef BKF. Ann Carina Raknes 100 % fast stilling som rådgiver, arbeidssted Bergen kirkelige fellesråd (BKF) Aasegården (fra ) Eli Heggdal 100 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Birkeland menighet (fra ) Marit Offerdal 100 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Fana menighet (fra ) 11

12 Anne Kjersti Erikstein 75 % fast stilling som administrasjonsleder kombinert med 25 % fast stilling som frivillighetskoordinator, arbeidssted p.t. Fyllingsdalen menighet (fra ) Marita Børve 85 % fast stilling som administrasjonsleder kombinert med 5 % fast stilling som frivillighetskoordinator, arbeidssted p.t. Skjold menighet (fra ) Hilde K. Rohde 70 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Slettebakken menighet (fra ) Karin Grodås 60 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Storetveit menighet (fra ) Nina J. Rønneseth 60 % fast stilling som administrasjonsleder kombinert med 40 % fast stilling som frivillighetskoordinator, arbeidssted p.t. Sælen menighet (fra ) Elisabeth R. Andersen 100 % fast stilling som administrasjonsleder, hvorav 20 % dekkes av menigheten, arbeidssted p.t. Søreide menighet (fra ) Birgit Paulsen 60 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Sandviken menighet (fra ) Marit Jørstad 100 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Bergen domkirke menighet (fra ) Bjarne B. L. Andersen 90 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Olsvik menighet, i kombinasjon med 10 % kirketjener i Olsvik og Nygård menigheter (fra ) Sølvi Beate Vindenes-Revheim 60 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Årstad menighet, i kombinasjon med 40 % frivillighetskoordinator (fra ) Solveig Sjursæther 60 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Løvstakksiden menighet, i kombinasjon med 40 % diakonimedarbeider i Bergen domprosti (fra ) Ragnhild Tveit 50 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Landås menighet (fra ) Sidsel Fauske 60 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Fridalen menighet, i kombinasjon med 40 % frivillighetskoordinator (fra ) Jan-Erik Tangen 60 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Biskopshavn menighet, i kombinasjon med 40 % konsulent, med arbeidssted p.t. Eidsvåg menighet (fra ) Berit Vik Sletten 35 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Eidsvåg menighet (fra ) Mona G. Eide 100 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Åsane menighet (fra ) Gunn M. Steinbru 60 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Salhus menighet (fra ) Benthe Vevle 60 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Ytre Arna menighet, i kombinasjon med 30 % frivillighetskoordinator og 10 % kirketjener (fra ) Marianne Fanebust 75 % fast stilling som administrasjonsleder, arbeidssted p.t. Arna menighet, i kombinasjon med 25 % fast stilling som konsulent, arbeidssted p.t. Åsane menighet (fra ) Liv Bente Nilsen 100 % fast stilling som personalkonsulent, arbeidssted p.t. Bergen kirkelige fellesråd(bkf) - Aasegården (fra ) Kjerstin Wiken 100 % fast stilling som fagkonsulent menighet, arbeidssted p.t. Bergen kirkelige fellesråd (BKF) - Aasegården (fra ) Anne Marit Mjøs 100 % fast stilling som økonomikonsulent, arbeidssted p.t. Bergen kirkelige fellesråd (BKF) - Aasegården (fra ) 12

13 Lena Schjørn-Koivula 80 % fast stilling som prostesekretær i kombinasjon med 20 % stilling som sekretær i kirketorget, arbeidssted p.t. Bergen kirkelige fellesråd (BKF) - Aasegården (fra ) Inger Helene Jæger 80 % fast stilling som sekretær, arbeidssted p.t. Bergen kirkelige fellesråd (BKF) kirketorget, Aasegården (fra ) Kari Rydland - 80 % fast stilling som sekretær, arbeidssted p.t. Bergen kirkelige fellesråd (BKF) kirketorget, Aasegården (fra ) Solveig Knappen % fast stilling som sekretær, arbeidssted p.t. Bergen kirkelige fellesråd (BKF) kirketorget, Aasegården (fra ) Nina Solheim % fast stilling som sekretær, arbeidssted p.t. Bergen kirkelige fellesråd (BKF) kirketorget, Aasegården (fra ) Sissel Lillebø 13 % fast stilling som sekretær, arbeidssted p.t. Åsane menighet (fra ) Bente L Madsen 20 % fast stilling som konsulent, arbeidssted p.t. Åsane menighet, i kombinasjon med 45 % frivillighetskoordinator (fra ) Kristin Knudsen 50 % fast stilling som daglig leder i Bergen domkirke menighet kombinert med 25 % stilling, lønnet av menigheten (fra ) Vikariater: Liv Skoglund 30 % vikariat som kantor, arbeidssted p.t. Laksevåg menighet ( ) Lars Erik Birkeland 50 % vikariat som organist, arbeidssted p.t. Fana menighet/ytrebygda ( ) Jan Røshol 70 % vikariat som kantor, arbeidssted p.t. Fana menighet (fra og 100 % stilling fra ) Bjørn Dahl 50 % vikariat som trosopplæringsmedarbeider, arbeidssted p.t. Sædalen (Birkeland menighet) (fra ) Gjermund Mildestveit 30 % vikariat som kantor, arbeidssted p.t. Skjold menighet (fra ) Inger Dahl seniorrådgiver 13

14 6. SVAR - REFLEKSJONSPROSESS OM NY KIRKEORDNING INNLEDNING Vi viser til brev fra Kirkerådet av 1.juni 2012 med invitasjon til å komme med synspunkter på hvordan en ny fremtidig kirkeordning kan utformes og hvilke grunnleggende prinsipper en tenker at en slik ordning skal bygge på. Bergen kirkelige fellesråd (BKF) har valgt å presentere sine synspunkter både i en mer helhetlig fremstilling, og ved bruk av Quest-back modulen. OPPSUMMERENDE INNLEDNING BKF mener at en ny kirkeordning må sikre at menighetsrådet får mer myndighet og større innflytelse på egen virksomhet BKF mener at en ny kirkeordning må sikre at det etableres en ordning hvor kirkens omfattende tjenester i ord og gjerning videreføres under et felles og helhetlig arbeidsgiveransvar med felles mål, felles strategi og felles forpliktelse for alle tilsatte BKF mener at det må opprettes et nytt organ på regionalt nivå for ivaretakelse av arbeidsgiveransvar for alle tilsatte i kirken innenfor sitt område. Det nye organet opprettes på et tjenlig nivå nær soknene, men samtidig stort nok til å sikre profesjonell ivaretakelse både av arbeidsgiveransvaret og av forvaltningen av driftsoppgavene innenfor området. Dette nye menighetsrådenes fellesråd kan f.eks få navnet kirkelig fellesstyre eller kirkestyre. I fortsettelsen benytter vi det siste begrepet. For Bergens vedkommende vil dette organet være tilsvarende dagens fellesråd. For mindre fellesråds vedkommende vil det være nødvendig med samarbeid/sammenslåing på tvers av kommunegrenser. BKF mener for øvrig at så lenge kirkens økonomi først og fremst kommer fra kommunale bevilgninger, er det avgjørende at kirkestyret har en rimelig nærhet til kommunen. Vi tror at kirkens økonomi er avhengig at et representativt og profesjonelt organ taler kirkens sak direkte til kommunens politikere. Det handler om nærhet, relasjon og kommunikasjon mellom kirken og kommunen. ANTALL FORVALTNINGSNIVÅ For å sikre en best mulig ledelse av menighetene, må en ny kirkeordning sikre en helhetlig samordning både av personell og økonomi. Dagens todelte arbeidsgiveransvar gjør det vanskelig å utøve et overordnet, strategisk lederskap og løse eventuelle konflikter mellom tilsatte som har ulike arbeidsgivere. 14

15 Med henvisning til Kirkemøtevedtak 09/02 og 08/05 mener BKF at antall forvaltningsnivå i kirken med fordel kan reduseres fra fire til tre. BKF vil anbefale følgende: Menighetsråd (MR) på lokalt nivå, Kirkestyret (menighetsrådenes fellesstyre, kirkelig fellesstyre) på regionalt nivå og Kirkemøte på det nasjonale nivå. Vi vurderer det slik at bispedømmerådet som valgt, demokratisk organ i vår modell ikke er en nødvendighet, - men heller ikke er det en umulighet. Stiftssenteret må opprettholdes med sin biskop og en tjenlig organisasjon for utøvelse av tilsyn, veiledning og kompetanseutvikling. Både den enkelte menighet så vel som bispedømmet trenger stiftssenteret som et slikt kompetansesenter. BKF mener at et kirkestyre som opprettes på et tjenlig nivå nær soknene, men samtidig stort nok til å sikre profesjonell ivaretakelse både av arbeidsgiveransvaret og av forvaltningen av driftsoppgavene innenfor området, er modellen som må utredes i den videre prosess. Med tanke på helhetstenkning i bispedømmet kan vurderes om det bør opprettes en strategisk ledergruppe på bispedømmenivå bestående av biskop, proster og daglige ledere for kirkestyret. Her kan biskopen formidle sine tanker om helhetstenkning, prioriteringer/ omfordeling av personalressurser, ressursbehov til f.eks kompetanseutvikling osv. Alternativt kan en tenke seg en ordning der statlige midler (til prester, kateketer og diakoner) fordels på nasjonalt nivå, på samme måte som trosopplæringsmidlene fordeles i dag. Biskopen eller biskopens representant har møte- og stemmerett i kirkestyret og innstiller ved tilsettelse i vigslede stillinger. 15

16 DEN NORSKE KIRKES ORGANER KIRKEMØTET KIRKERÅDET SAMISK KIRKERÅD MELLOMKIRKELIG RÅD BISPEMØTET Tilknyttet BISKOP m/ BISPEKONTORET Representanter (dels direkte og dels indirekte valg) Tilsyn Tilsyn KIRKESTYRET Eier Interkirkelig/ Interkommunaltsamarbeid//IKiS Representanter (indirekte valg) Menighetsråd Menighetsmøte 16

17 NY KIRKEORDNING PÅ SOKNENIVÅ Lokalmenigheten er kirkens grunnenhet og må derfor gis større ansvar i den strategiske utvikling av menigheten og større mulighet enn i dag til å påvirke hvem som tilsettes der. Det strategiske ledelsesansvaret vil få en større gjennomslagskraft om menighetsrådene også får styrket styringsrett over de økonomiske ressursene. Alternativ økonomiforvaltning og finansieringsordninger må i denne sammenheng utredes. Utredes må også spørsmål som har med soknegrenser og soknenes størrelse å gjøre. BKF mener at den nye kirkeordningen må sikre en nær relasjon mellom MR og det organ som skal fatte beslutninger i økonomi- og tilsettelsessaker. Det svekker motivasjonen for frivillig innsats i menigheten og i MR når en blir tilført medarbeidere som arbeider etter helt andre prinsipper enn dem rådet vil legge til grunn. Dersom MR får økt innflytelse over egen personalpolitikk, vil det trolig bli mer attraktivt både å delta ved valget og la seg velge til rådet. Det legges til grunn at - menighetsrådet er det øverste organet i menigheten - i menigheten er det et stort spekter av tjenester som forutsetter spesiell kompetanse - den som blir utpekt til å være daglig leder er forpliktet på de vedtak som fattes i menighetsrådet - daglig leder må dele kirkens tro og bekjennelse - i tjenesten med Ord og sakrament har soknepresten et selvstendig ansvar Å klargjøre og definere de kirkelige ledelsesfunksjoner er krevende. Kirkelandskapet er sammensatt; - størrelsene på menighetene varierer og ressurs- og kompetansetilgangen er svært ulik. Menighetenes størrelse og tilgjengelige ressurser og kompetanse vil være avgjørende for hvordan arbeidsoppgavene blir fordelt i den enkelte menighet. Både med tanke på hva som er kirkens oppdrag, menighetsrådets gjøremål og hva tjenesteordningen sier om prestetjenesten, har soknepresten etter dagens kirkelov og forordninger et ledelsesansvar i menigheten, - særlig gjelder dette den strategiske og åndelige ledelsen Hvert menighetskontor trenger en daglig leder/administrasjonsleder. Hvem dette skal være vil være avhengig av menighetenes størrelse, tilgjengelige ressurser og kompetanse. I tillegg til kristen forankring må faglig tyngde og lederegenskaper må vektlegges ved tilsetting. Spørsmål knyttet til juridisk eierskap av kirkene og rolleavklaring mellom menighetsråd og fellesråd bør utredes nærmere. NY KIRKEORDNING PÅ MELLOMNIVÅ KIRKESTYRET Det opprettes et nytt organ på regionalt nivå for ivaretakelse av arbeidsgiveransvar for alle tilsatte i kirken innenfor sitt område. Det nye organet opprettes på et tjenlig nivå nær soknene, men samtidig stort nok til å sikre profesjonell ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret og 17

18 profesjonalitet i forvaltningen av driftsoppgavene innenfor området. Organets geografiske grenser i forhold til prostigrenser må nærmere utredes. Navn på det nye organet kan f.eks. være kirkestyre. For Bergens vedkommende vil dette organet være tilsvarende dagens fellesråd. For å sikre og tydeliggjøre at den kirkelige virksomhet er én sektor med felles mål, felles strategi og felles forpliktelse, og at oppgavene i fellesskap må ivaretas av ordinerte, vigslede, andre tilsatte og frivillige medarbeidere i menighetene, mener BKF at kirkestyret får arbeidsgiveransvar for ALLE tilsatte i menighetene. Det legges til grunn at daglig leder må dele kirkens tro og bekjennelse daglig leder er ansvarlig i forhold til kirkestyret og er under biskopens tilsynsansvar prosten har et faglig lederansvar for prestetjenesten i prostiet, og vil også ha en oppgave som veileder for andre funksjoner som omfatter forkynnelse og opplæring prosten har det avgjørende ord i forhold til det pastorale lederskap i menighetene, - innen de (økonomiske) rammer som kirkestyret har fastsatt, på samme måte som biskopen i dag har ansvar for prestetjenesten i bispedømmet innenfor de (økonomiske) rammer som bispedømmerådet har vedtatt modellen innebærer altså et samordnet ansvar knyttet til den løpende oppgaveløsning med hvert sitt selvstendige funksjonsområde, definert nærmere i egne stillingsbeskrivelser prosten fungerer som selvstendig faglig leder innenfor de rammer kirkestyret trekker opp når det gjelder strategi, økonomi og virksomhet for øvrig konflikter og prioriteringer i det løpende arbeid som ikke finner sin løsning kollegialt, bringes frem for kirkestyret,- eventuelt biskopen, til avgjørelse for kirkestyrer som omfatter mer enn ett prosti, skal alle proster ha fast sete i kirkestyret representasjon i kirkestyret må ta hensyn til antall medlemmer i det enkelte sokn. TILSETTINGS- OG ARBEIDSGIVERANSVAR Kirkestyret tilsetter og har arbeidsgiveransvar for alle tilsatte i menighetene. Med begrunnelse i biskopens tilsynsansvar, må følgende ivaretas i forbindelse med tilsettinger: Vigslede stillinger kirkestyret foretar kunngjøring av ledig stilling søknadene sendes kirkestyret som setter opp søkerliste før kirkestyret sender søknadene til behandling i MR, oversendes søknadene til biskopen biskopen innstiller X antall kvalifiserte søkere i prioritert rekkefølge, og kirkestyret tilsetter en av disse 18

19 avgjørelse om hvem som skal innkalles til intervju fattes av kirkestyret i samråd med menighetsråd og biskop prosten er leder av innstillingsrådet slik som i dag det innføres ankeadgang i kirkestyret tilsvarende den ordning som i dag gjelder i forhold til BDR Kirkerådet blir ankeinstans etter samme prosedyre som dagens ankeordning til departementet hvis det er grunnlag for reaksjon mot en vigslet medarbeider, kan det innføres en ordning der biskopens tilsynsmyndighet utøves ved inndragelse av kollas For alle stillinger vil gjelde at med begrunnelse i menighetsrådets virksomhetsansvar skal menighetsrådet delta ved intervju og være representert i innstillingsrådet biskopen får på anmodning søknadene til uttalelse biskopen kan fremme sak om oppsigelse biskopen har møterett i tilsettingsorganet (kirkestyret) Kvalifikasjonskrav daglig leder for kirkestyret Kirkerådet vedtar kvalifikasjonskrav for daglig leder i kirkestyret. Kirkestyret vedtar stillingsbeskrivelse for daglig leder. Det viktigste kriterium er kirkestyrets virksomhetsansvar. Dette er meget bredt og vil i tillegg til det kirkefaglige omfatte administrative og økonomiske oppgaver, tilsetting og arbeidsgiveransvar, samhandling med kommunen, kirkebygg, ledelse med utgangspunkt i kirkestyrets oppgaver som serviceorgan for soknet og som organ i den regionale kirkeforvaltning. BISKOPENS OG STIFTSSENTERETS ROLLE Stilt overfor det faktum at oppdraget er stort og krevende og ressursene begrensete, trenger vi mer enn noen gang biskopen som en tydelig visjonsbærer for alle tilsatte, for frivillige så vel som for rådsmedlemmer en som kan tegne bilde av hva det vil si å være kirke i vår tid en som kan gi oss ny frimodighet, ny stolthet og ny energi i vårt kirkelige arbeid. Biskopen må fortsatt sikres en sentral rolle i forbindelse med tilsettelser og kunne delta aktivt i kirkestyret. Biskopen kvalitetssikrer prestenes tjeneste og har tilsyn med menighetene og medarbeiderne i bispedømmet. I BKFs modell er ikke bispedømmerådet som valgt, demokratisk organ en nødvendighet. Stiftssenteret derimot, må opprettholdes med sin biskop og en tjenlig organisasjon for utøvelse av tilsyn, veiledning og kompetanseutvikling. Både den enkelte menighet så vel som bispedømmet trenger stiftssenteret som et slikt kompetansesenter. 19

20 IKiS INTERKIRKELIG/INTERKOMMUNALT SAMARBEIDSORGAN Det må i ny lovgivning gis mulighet for at et kirkestyre kan gå sammen med omkringliggende kirkestyrer i et interkommunalt samarbeidsorgan IKIS, - et interkommunalt/interkirkelig driftsselskap for å ivareta ansvar og oppgaver knyttet til: Forvaltning, drift og vedlikehold av kirkebygg Forvaltning, drift og vedlikehold av gravplasser, kirkegårder og kapell IT drift Økonomifunksjoner som regnskaps- og lønnsføring Kirkegårds-/gravplassmyndigheten Barnehager Samarbeid om kjøp og salg av spesialiserte tjenester En av grunntankene bak IKIS er at kirken, som resten av samfunnet, ytterligere må profesjonaliseres for å oppnå effektivisering og for å få mer ut av hver krone. For å oppnå dette må kjerneområder skjermes og utvikles innenfor relevant organisering. Man må altså dele opp/spesialisere ansvaret dagens fellesråd har for å bli bedre totalt sett. 20

21 7. Sykkelturen Bergen - Voss Som et bevis på at forberedelsene til sykkelturen Bergen Voss er i gang vises her bilde fra den aller første, historiske treningen. Fremmøte var ikke til å skryte av, men det rapporteres at Jan Otto Myrseth, familien Morvik hadde en flott tur i Fløyfjellområdet. Bergenkirkens Sykkelklubb har nå ca 15 medlemmer som har som ambisjon å sykle til Voss 1.juni. Vi tar sikte på en prøvetur allerede 18.mai. Interesserte kan fortsatt melde seg, enten til Hans Jørgen Morvik: hans.morvik@bergen.kirken.no, eller til undertegnede på kbn@bergen.kirken.no. 21

22 8. Kirkekonferanse i Bergen Yrkesorganisasjonen Kirkeansatte i Delta arrangerte 18. oktober Kirkekonferanse i Bergen med 70 deltakere fra hele landet. Flesteparten kom likevel fra Vestlandet og Bergen kirkelige fellesråd sine ansatte var godt representert på konferansen. Det ble en musikalsk jazzåpning på konferansen da organist Carsten Dyngeland med jazzmusiker Olav Dalel deltok. Hovedtema på konferansen var den nye kirkeordningen som er på trappene. KA direktør Frank Grimstad holdt et engasjerende foredrag om konsekvenser for kirkelige ansatte med den nye kirkeordningen. Kirkeverge Kjell Bertel Nyland, Bergen trakk fram en del erfaringer med hvordan en har organisert seg i Bergen. Rådgiver Liv Håkonsen i Delta bidro med hva informasjon om hva lovverket sier om rettigheter for arbeidstakeren ved en slik omlegging. Etter lunsj var det var temaet «Et liv i balanse om egen ivaretakelse og grensesetting. Og om grenser i relasjoner, felleskap og oppgaver. Øystein Rønhovde ved Haralds plass kurs og samtale holdt foredrag over dette temaet. Et viktig og nødvendig tema å ta opp for ansatte i kirken. En av de BKF ansatte kom etter bort til meg og sa følgende: - Dette skulle jeg ha vist da jeg begynte i jobben! Det siste temaet på kirkekonferansen var den nylig fremlagte arbeidsmiljøundersøkelsen i kirken. Forsker Bjørn Lau la fram resultatene fra undersøkelsen viser blant annet at det er foruroligende funn om utbrenthet, at kirkeansatte har et sterkt jobbengasjement og at det er problemer med å få avspasert arbeidstid. Undersøkelsen vil bli jobbet videre med og det er mange ting å gripe fatt i. At bare 3000 av 6000 ansatte i kirken svarte på undersøkelse gjør at vi skal se på 22

23 om mulighetene for å lage en undersøkelse til. Mange ansatte på kirkegården har ikke adgang til data og kunne derfor ikke vøre med på undersøkelsen. Parallelt med konferansen ble det og arrangert en maskinutstilling på Solheim kirkegård der 10 utstillere deltok. Her var også forsker Bjørn Tau med under lunsjen og holdt et innlegg om undersøkelsen. Yrkesorganisasjonen Kirkeansatte i Delta hadde sitt landsmøte onsdag 17. oktober der en blant annet presenterte ny logo og dagen etter kirkekonferansen var det tillitsvalgtsamling for KA tillitsvalgte fra hele landet. Geir Møller 9. Julesamling i Domkirken 18.des. Tradisjonen tro inviterer vi også i år til Julesamling i Domkirken. I år er datoen tirsdag 18.desember kl