RAPPORT. Hjertnes Eiendom AS. Sandefjord. Chr. Hvidts plass 3 Grunnundersøkelse og geotekniske vurderinger. Geoteknisk rapport r1

Transkript

1 RAPPORT Hjertnes Eiendom AS Sandefjord. Chr. Hvidts plass 3 Grunnundersøkelse og geotekniske vurderinger Geoteknisk rapport r1 18. april 2017

2 RAPPORT Prosjekt: Sandefjord. Chr. Hvidts plass 3 Dokumentnavn: Grunnundersøkelse og geotekniske vurderinger Dokumentnr: r1 Dato: 18. april 2017 Kunde: Kontaktperson: Kopi: Hjertnes Eiendom AS Pål Badski Rapport utarbeidet av: Rapport kontrollert av: Prosjektleder: Lars Erik Haug Geir Solheim Geir Solheim Sammendrag: Hjertnes Eiendom AS planlegger et nytt leilighetsbygg på Chr. Hvidts plass 3 i sentrum av Sandefjord. GrunnTeknikk AS er engasjert for å utføre grunnundersøkelse samt gi generelle råd og anbefalinger for prosjektet. Kontaktperson for oppdraget har vært Pål Badski i Hjertnes Eiendom AS. Grunnundersøkelsene viser generelt et topplag antatt fyllmasser, over siltig finsand til 5 6 m dybde. Videre i dybden er det registrert bløt og sensitiv leire som blir kvikk i dybden ned til boringene registrerer antatt berg i 16,5 til 22,7 m dybde i borpunktene. Siden grunnen inneholder et kvikkleirelag av betydelig mektighet som kan gå over i flytefase, klassifiserer EK 8 1 tabell NA.3.1 grunnen til å være grunntype S 2. RIF veileder for dimensjonering mht. jordskjelv angir forskjellige responsspektre for grunn som består av bløt leire og kvikkleire med ulike dybder til berg. Ved berg dybder på D = m innenfor fundamenteringsområdet kan det benyttes S = 2,0 med tilhørende responsspektrum. Grunnvannstanden er målt til å stå ca. 2 m under terreng. Utgraving for kjeller må utføres innenfor tett spunt. På grunn av høy grunnvannstand i området ca. 2,0 m under terreng må kjelleren etableres vanntett. Vi anbefaler at alle bærende konstruksjoner inkludert laveste gulv fundamenteres borede peler til berg. Nærmere vurderinger framgår av rapporten. GrunnTeknikk AS Pb VEAR Org.nr

3 112631r1 18. april 2017 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utførte undersøkelser Terreng og grunnforhold Terreng Grunnforhold Seismiske forhold Grave og fundamenteringsløsninger Planer Gravearbeider Fundamentering Områdestabilitet Sluttkommentar/kritiske forhold TEGNINGER Tegn nr. Tittel Målestokk 0 Oversiktskart 1: Borplan 1: mm prøveserie Totalsonderinger 1:200 REFERANSER [1] Veileder nr. 7 «sikkerhet mot kvikkleireskred» utgitt av NVE, 2014 [2] RIF veileder for dimensjonering mot jordskjelv «Dimensjonering for jordskjelv, veileder til NS EN :2004+NA:2014» VEDLEGG 1 Standardbilag, felt og laboratorieundersøkelser 5 sider 2 Poretrykksmåler 1 side

4 112631r1 18. april 2017 Side 3 1 Innledning Hjertnes Eiendom AS planlegger et nytt leilighetsbygg i Sandefjord kommune. Tomten ligger i Chr. Hvidts plass 3, nord i sentrum av Sandefjord. GrunnTeknikk AS er engasjert for å utføre grunnundersøkelser samt gi innledende/generelle råd og anbefalinger for prosjektet. Kontaktperson for oppdraget har vært Pål Badski i Hjertnes Eiendom AS. Foreliggende geotekniske rapport gir en detaljert beskrivelse av utførte grunnundersøkelser og en opptegning av disse, samt generelle vurderinger og anbefalinger for grave og fundamenteringsløsninger. 2 Utførte undersøkelser Grunnundersøkelsene er utført med hydraulisk borerigg av GeoStrøm AS i februar Borprogrammet og plassering av borpunkter er utarbeidet av GrunnTeknikk AS med bakgrunn i mottatte planer fra oppdragsgiver. Følgende undersøkelser er utført i felt: 5 stk. totalsonderinger 1 stk. 54 mm prøveserie med opptak av uforstyrrede masser 1 stk. piezometer Opptatte prøver er analysert i henhold til standard rutine samt at det er utført glødetapsmålinger på 3 utvalgte prøver i geoteknisk laboratorium. En nærmere beskrivelse av undersøkelsesmetoder og opptegningsmåter fremgår av geoteknisk bilag i vedlegg GT 1 t.o.m. GT 5. Borpunktene er målt inn med GPS av GeoStrøm AS. Koordinatene refererer til EUREF 89 UTM sone 32, høyde NN2000. Koordinatliste er vist i tabell 1 under. Borpunkt Undersøkelse Nord (X) Øst (Y) Høyde 1 Totalsondering Prøveserie ,3 2 Totalsondering ,4 3 Totalsondering ,6 4 Totalsondering ,5 5 Totalsondering Piezometer ,3 Tabell 1 Koordinater. Vi er ikke kjent med tidligere grunnundersøkelser på tomta, men mener at tidligere grunnundersøkelser for Hvidtgården (inntil Capricorn pizza) på østsiden av plassen viste masser av siltig sand og store dybder til berg. 3 Terreng og grunnforhold Borplan med plassering av utførte boringer er vist på tegning nr Ved hver boring er det angitt terrengkote, antatt bergkote og borede dybder i løsmasser. Resultatene fra prøveserien er vist på tegning nr. 10 og totalsonderingene er vist på tegning nr. 20 til 24.

5 112631r1 18. april 2017 Side Terreng Det undersøkte området ligger på Chr. Hvidts plass sør for Landstads gate. Tomta er avgrenset av Storgata i øst og Stockfleths gate i sør, store deler av tomta er i dag bebygd av bygninger og består for øvrig av asfalterte flater. Terrenget er relativt flatt over tomta. Innmålte høyder i borpunktene varierer mellom kote +8,3 og kote +8,6. Oversiktsbilde over området fra 1881.no sin kartløsning er vist under. Bilde 1 Oversiktsbilde fra 1881.no sin kartløsning. Aktuelt område er avmerket med rødt. 3.2 Grunnforhold Figur 1 Løsmassekart fra NGU sine nettsider, aktuelt område er avmerket med rødt.

6 112631r1 18. april 2017 Side 5 Løsmassekart fra NGU på fig.1 viser antatte løsmasser. Massene på området er beskrevet som «Fyllmasser». «Fyllmasser» angir områder som er påvirket av menneskelig aktivitet og sier ikke noe om opprinnelig grunn. Det er derfor nærliggende å anta at det er «Marin strandavsetning» som er beskrivende for massen på tomta da dette dominerer områdene rundt, og vi er kjent med at det er relativt dypt til fast grunn/antatt berg i denne delen av Sandefjord sentrum. Utførte totalsonderinger viser et topplag med relativt høy bormotstand av antatt fyllmasser ned til 1 2 m dybde. Derunder er det varierende og moderat bormotstand i antatt sandmasser ned til 4 5 m dybde under terreng. Videre i dybden er det registrert lav og delvis synkende bormotstand i dybden i antatt bløt og sensitiv leire som sannsynligvis blir kvikk i dybden ned til boringene registrerer antatt berg i 16,5 til 22,7 m dybde i borpunktene. Alle boringene er utført med innboring i antatt berg. Prøveserie PR1 utført ved totalsondering 1 viser siltig finsand med innhold av matjord og humus i toppen ned til 5 m dybde. Finsandmassene har et organisk innhold som varierer mellom 0,6 og 0,8 % i mellom 2,5 og 5 m dybde. Videre i dybden er det registrert siltig leire ned til avsluttet prøvetaking 10 m under terreng. Leira er bløt og sensitiv med sprøbruddkarakter, og er definert som kvikkleire fra 9 10 m dybde. Vanninnholdet i sandmassene over grunnvannstanden er % av tørrvekt, og % under grunnvannstanden. I de siltige leirmassene i dybden varierer vanninnholdet mellom 26 og 33 % av tørrvekt. Leiras romvekt er typisk kn/m 3. Konus og enaksiale trykkforsøk viser udrenert skjærfasthet s u = kpa i den bløte leira. Forsøkene i dybden antas å være noe forstyrret på grunn av innhold av silt, sand og grus i massene. I forbindelse med grunnundersøkelsene ble det også satt ned en hydraulisk poretrykksmåler den Piezometeret ble satt med spissen 5 m under terreng og med topp stang 1 m over terreng. Grunnvannet ble den målt til å stå 2,1 m under terreng. Grunnvannet vil generelt variere med nedbørsmengde og årstid. 4 Seismiske forhold Siden grunnen inneholder et kvikkleirelag av betydelig mektighet som kan gå over i flytefase, klassifiserer EK 8 1 tabell NA.3.1, vist på neste side, grunnen til å være grunntype S 2.

7 112631r1 18. april 2017 Side 6 Forsterkningsfaktor For ustabilisert grunn av kvikkleire må forsterkningsfaktor S, samt verdier for parametere som beskriver elastisk responsspekter beregnes spesielt for å oppnå en optimal løsning. RIF veileder for dimensjonering mht. jordskjelv, ref. [2] angir imidlertid forskjellige responsspektre for grunn som består av bløt leire og kvikke leirer med ulike dybder til berg. Figur 3.2 fra [2] viser at det ved bergdybder på D = m innenfor fundamenteringsområdet kan benyttes S = 2,0 med tilhørende responsspektrum.

8 112631r1 18. april 2017 Side 7 5 Grave og fundamenteringsløsninger 5.1 Planer Planer for prosjektet mottatt på e post 19. desember 2016 fra Pål Badski, viser at det er planlagt to bygg i henholdsvis 4 og 7 etasjer med felles underliggende parkeringskjeller. I skisseprosjektet er det lagt inn 8 etasjer som det høyeste. Vi har i våre anbefalinger lagt til grunn en garasjekjeller med normal gravedybde, dvs. inntil 3,0 til 3,5 m gravedybde. Mottatt 3D illustrasjon og situasjonsplan er vist på neste side. Figur 2 3D tegning, med planlagte bygg.

9 112631r1 18. april 2017 Side 8 Figur 3 Situasjonsplan for tomta. 5.2 Gravearbeider Grunnvannstanden på tomta er registrert til å stå relativt grunt, ca. 2 m under terreng. Siden de øverste 5 meterne på tomta består av finsand, vil en eventuell lokal grunnvannsenkning i forbindelse med graving for kjeller derfor kunne senke grunnvannstanden langt ut fra byggegropen. En senkning av grunnvannet vil føre til skadelige setninger på direktefundamenterte nabobygg. Nærhet til nabobygg og infrastruktur gjør at det ikke kan benyttes frie graveskråninger. Alle gravearbeider må derfor utføres innenfor tett spunt. Behov for eventuell avstivning må vurderes ved senere detaljprosjktering. Generelt er massene på tomta meget ømfintlig for omrøring i kontakt med vann, og det må tilstrebes tørr byggegrop. Det må derfor etableres opplegg for å holde byggegropa tørr ved å etablere pumpesumper, samt senke grunnvannstanden midlertidig i anleggsfasen. Utgravd traubunn kan ikke trafikkeres og gravearbeidene må planlegges slik at dette unngås. Det må brukes skuff med plant skjær. Ved gravearbeider for kjeller på motsatt side av veien, kjenner vi til at det ble problemer med innstrømmende vann og ustabile siltige, sandmasser (hydraulisk grunnbrudd). Vi anbefaler derfor at det legges ut magerbetong/underbetong i traubunn som gir et gode underlag for senere pelearbeider og videre armerings og støpearbeider.

10 112631r1 18. april 2017 Side 9 Massene på tomta er meget telefarlige, T4. Grunnarbeider vinterstid må derfor utføres på en slik måte at frost unngås i grunnen i fundamenteringsområdet og bak spunt. Grunne fundamenter må isoleres mot frost. Overflatevann og takvann bør ledes kontrollert bort i lukket system videre til utløp i kommunalt. 5.3 Fundamentering Grunnundersøkelsene har vist bløt kvikkleire i grunnen ned til berg på dybder varierende mellom16,5 22,7 m i borepunktene. Bygningslastene fra et 7 8 m høyt bygg vil bli for store til at bygget kan fundamenteres kompensert eller direkte på grunnen uten risiko for setningsskader. Vi anbefaler derfor at alle bærende konstruksjoner inkludert laveste gulv fundamenteres frittbærende på peler til berg. Ramming av betongpeler vil medføre rystelser/vibrasjoner i grunnen som gir pakking av sandmassene ned til 5 6 m dybde. Bruk av rammede peler medfører derfor betydelig risiko for setningsskader på evt. direktefundamenterte nabobygg i sandmasser som følge av rammingen. Vi anbefaler derfor at det benyttes borede stålkjernepeler. Pelene bores fra arbeidsplattformen av magerbetong, og evt. gjennom utsparinger for nøyaktig ansett og fastholdelse av peletopp. Pelelengder antas å variere mellom m, men avvik må påregnes. Pelene må dimensjoneres for knekning i bløt leire. På grunn av høy grunnvannstand i området ca. 2,5 m under terreng må kjelleren etableres vanntett. Grunnvannsenkning kan føre til skadelige setninger på nærliggende bygg og infrastruktur. Risiko for oppdrift ved høy grunnvannstand må vurderes av RIB. 6 Områdestabilitet Grunnundersøkelsene innenfor planområdet viser sprøbruddmateriale og kvikkleire under et fast topplag av siltig sand. Empiriske data viser at de fleste løsneområder for kvikkleireskred begrenser seg til områder med en terrenghelning større enn 1:15, ref. [1], og som illustrert på figur 4 vist på neste side. For at det skal kunne oppstå et områdeskred i sprøbruddmasser må det også være tilnærmet sammenhengende lag av kvikkleire i grunnen. Følgende kriterier er lagt til grunn for vurdering av områder der det kan gå områdeskred. Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > 5m. I platåterreng: Høydeforskjell på 5 m og mer, inkl. dybde til elvebunn/for marbakke Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra for skråning/marbakke/bunn lavine.

11 112631r1 18. april 2017 Side 10 Figur 4 Typisk kriteria for opptegning av en faresones løsneområde, ref [1] Observert berg i dagen samt skråningshelninger er skissemessig vist på figur 5, vist under. Avgrenser berg i dagen Stiger 1:35 Parallelt med kotene 380 m. Stiger 1:50 Synker 1:80 Figur 5 Oversiktskart er hentet fra 1881.no sin kartløsning, aktuelt område er avmerket med rødt. Ut fra en helhetsvurdering av topografi og grunnforhold og at eiendommen ikke ligger innenfor et aktsomhetsområde eller faresone mener vi at områdestabiliteten er tilfredsstillende.

12 112631r1 18. april 2017 Side 11 7 Sluttkommentar/kritiske forhold Ramming av spunt og evt. midlertidig grunnvannssenking medfører risiko setninger på nabobygg. Nabobygg må derfor tilstandsregistreres og setningsbolter og rystelsesmålere må monteres på byggene før oppstart. Det er påvist kvikkleire i grunnen og alle gravearbeider må utføres med forsiktighet. Grave og fundamenteringsarbeider må detaljprosjekteres av geoteknisk sakkyndig.

13 112631r1 18. april 2017 Side 12 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Sandefjord. Chr. Hvidts plass 3, Grunnundersøkelse og geotekniske vurderinger Oppdragsgiver: Hjertnes Eiendom AS Emne/Tema: Grunnundersøkelser, vurderinger Dokument nr: r1 Dato: 18. april 2017 Sted Land og fylke: Norge, Vestfold Sted: Sentrum UTM sone: 32 Kommune: Sandefjord Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler LEH ges Korrekt oppdragsnavn og emne LEH ges Korrekt oppdragsinformasjon LEH ges Distribusjon av dokument LEH ges Laget av, kontrollert av og dato LEH ges Faglig innhold LEH ges Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.:

14

15

16 Dyp m Beskrivelse Prøve Vanninnhold (%) Konsistensgrenser G kn/m 3 Skjærstyrke (kpa) S t Finsand og matjord teglbiter Finsand, humusholdig vannmettet Finsand, siltig humusholdig Ogl = 0,8% 5 Finsand, siltig Finsand, siltig Silt, leirig, sandig Leire, siltig mørk noe organisk Ogl = 0,6% litt organisk litt sivrester mørk siltigere nederst Ogl = 0,6% mørke org flekker sandig øverst 19,1 18,3 18,1 19,3 19,5 19,7 19, Leire, siltig Leire, siltig Kvikkleire, siltig, sandig, grusig 19,2 19,2 19,5 19,8 19,4 19, VANNINNHOLD/KONSISTENSGRENSER KONUS, UFORSTYRRET TREAKS, AKTIV LEIRE SILT 0 SAND 15 5 TRYKKFORSØK/BRUDDEFORMASJON KONUS, OMRØRT TREAKS, PASSIV GRUS 10 FYLLMASSER S t SENSITIVITET /K KORNFORDELING /Ø ØDOMETERFORSØK ORGANISK SKJELL Hull Prøveserie 1 Terreng Hjertnes Eiendom AS Sandefjord. Chr. Hvidts plass Grv.st Opptak X- koord Y- koord Prosj.nr Lab Kontr. MS Dato TEGN NR :47 Naver Prøveserie

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27 Jobb nr 1723 Jobb tekst Chr. Hvidtsplass 3 Poretrykksmåler PZI PZI nr: Adresse: Punkt nr. 5 Chr. Hvidtsplass 3, Sandefjord Hydraulistisk X Elektronisk Avlest av: KR Bor Dato Spiss* 5m Avleses dato: Stang Høyde 1m Terreng høyde 8,3m Målt Dato Dybde**/ HZ 2,05 28.mar * Dybden fra terrenghøyde ** Målt dybde fra terrghøyden Enkel prinsipp skisse av plassering Beskrivelse av plassering NB! Plassering av punkter kun veiledende, for sikker plassering se borplan.