Tak over uterom og pergola

Transkript

1 BRUK TRE UTE BYGGE- BESKRIVELSE 24 Tak over uterom og pergola

2 1. Planlegging Når man bygger pergola eller tak over uterom i tilknytning til ytterdør eller f eks en veranda, er det viktig å tilpasse dette til husets utforming og farge. Også når slikt bygg plasseres helt fritt, må man ta hensyn til omgivelsene og andre bygg omkring. Skal du bygge tak over en inngangsdør, gjør det seg ofte bra med en liten treplatting, evt med trinn ned til bakkeplan. Dette kan være en hyggelig bygningsdetalj som gjør inngangspartiet trivelig og tiltalende. Les mer om dette i Byggebeskrivelsene om Trapper (nr 13) og Utegulv (nr 10). Tak over uteplass i tilknytning til husvegg, kan bygges som enkelt skråtak, som er det vanligste, eller som saltak. Husk å planlegge for takrenne og nedløp for regnvann. Ved saltak er det viktig å ta hensyn til at regnvannet ledes bort fra husveggen på begge sider av saltaket. Dersom taket over uteplassen bygges i tilknytning til veranda, er det likevel ikke alltid nødvendig at taket er så stort at det dekker hele verandaen. Hovedsaken er gjerne at det gir ly for sterkt sollys og skjermer møbler og puter mot regn. Stenderne som går ned i bakken kan også fungere som feste for å bygge f eks en halvvegg over grunnen, om man ønsker en slik avskjerming. Noen velger også å sette inn glass, eller lage espalier, f eks for beplantning. Det kan være åpning i begge ender for god tilgang til uteplassen, eller den kan lukkes delvis eller helt i den ene enden for å skape et lunt hjørne til sitteplassen. Men det er hele tiden viktig å ta hensyn 2

3 til helheten, og man må ikke bygge uteplassen inn i så stor grad at opplevelsen av uterom blir borte. Det er anledning til å bygge tak over uterom uten særskilt byggetillatelse når takflaten ikke er større enn 15 m2. Skal du bygge større, må byggetillatelse innhentes. Dersom taket, eller deler av det, kommer nærmere enn 4 m fra tomtegrensen, er det nødvendig med samtykke fra naboen(e). Ta kontakt med teknisk etat i kommunen, for sikkerhets skyld, så får du informasjon om hva du har anledning til å gjøre uten og med søknad om byggetillatelse. NB! I denne brosjyren er alle mål oppgitt i mm når ikke annet er nevnt. 3

4 2. Materialvalg Stendere, detaljer for halvvegg, gelender, overliggere osv er trevirke som over tid vil utsettes for mye vær og vind, fra sterk sol til regn og kulde. Når trevirke i stor grad kan utsettes for slike belastninger, anbefales det å benytte trykkimpregnert virke av klasse AB. Ellers lønner det seg også å velge justert trelast og da minst i klasse C18. Det er også viktig at man velger materialer i kraftige nok dimensjoner, og solide beslag til alle sammenføyninger. Når det skal være tak over uterommet, er det vanlig å benytte plater av plast eller metall. Her er det viktig å ta hensyn til at disse platene må tåle aktuelle snømengder samt festes skikkelig så de kan tåle vindbelastning. Alle festemidler, både beslag, skruer og spiker, må være varmforsinket eller rustfrie. Overflatebehandling: Det er en fordel å grunne alt virke før man monterer det opp. Bruk først et trebeskyttelsesmiddel (f eks grunnolje med god inntrengningsevne eller tilsvarende). Deretter maler man med en alkydoljegrunnfarge. Til slutt maler man med to strøk dekkende maling, hvis ikke fargehandleren anbefaler noe annet. Her må man særlig være nøye medbehandling av endeved, som bør mettes godt med et trebeskyttelsesmiddel først. Spesielt er det viktig å male på forhånd de stedene som er vanskelig tilgjengelige etter montering. Vindskibeslag I U T Y R E Q Bærebjelke 48 x 148 W Bjelke/spikerslag 48 x 148 E Spikerslag 48 x R Spiler 22 x T Dekkbord 34 x 145 Y Takbjelke 48 x U Lekter 48 x Vindski 22 x A

5 W E Husk også at man ikke skal male trevirke som har høyere fuktighet enn 16 % (fuktigheten er prosentvis andel av vann i forhold til treets vekt i tørr tilstand). Fuktighetsgraden kan måles med elektrisk fuktighetsmåler, se også i folderen Maling. Q 3. Tak over uterom Belastningen på taket vil fordeles på takbjelkene. I forkant av tak som bygges inntil vegg, benytter man stendere med c- avstand (senter til senter) på 600. Disse stenderne settes på støpte påler. Bærebjelken Q, som festes i vegg, utgjør støtten i bakkant. Alternativt kan takbjelkene Y festes til vegg med bjelkesko 48 x 137 som spikres med spiker 4x40 eller (helst) skrues til veggen. Stenderne skrues fast i de varmforsinka stolpeskoene som er støpt på plass i pålene. Det beste er å benytte gjennomgående bolter, men solide treskruer kan også benyttes. På toppen festes stenderne til den liggende bjelken W, som også hviler på den doble lekten A (se detaljtegning), og som fungerer som spikerslag. Bruk minst 4 stk spiker 2,8 x 75. Skal man lage halvvegg eller rekkverk mellom stenderne, benytter man stående spiler R som spikres til de liggende spikerslagene E. Disse spikerslagene E er festet til stenderne med spiker 2,8 x 75. Spilene R er her satt tett sammen, bruk spiker 2,5 x 65. I underkant skal spilene skråskjæres, slik at de får «dryppnese». På toppen av halvveggen/rekkverket legger man et dekkbord T, gjerne med avrundet overside som gir god avrenning av vann. Takbjelkene Y skråspikres fast til spikerslaget W, rett over stenderne. Bruk spiker 3,4 x100. Denne sammenføyningen kan stabiliseres med vinkelbeslag 90 x 90 x 40 som spikres (spiker 4 x 40) eller skrues fast mellom W og Y. I bakkant skal takbjelkene skråspikres mot bærebjelken Q og veggen. Oppå takbjelkene legges bærelekter U som spikres med 2,8 x 75. Bruker man kraftigere bærelekter enn 34, skal de spikres med 34 x100. Plast- eller platetak monteres til bærelektene slik leverandør av platene beskriver. I enden av bærelektene monterer man vindskier, bruk spiker 2,8 x 75. Oppå vindskiene festes vindskibeslag, disse leveres ferdigmalt fra fabrikk, og festes vanligvis med klammespiker 2,5 x 30. Om ønskelig kan man montere et dekkbord i forkant av de utstikkende takbjelkene Y. Dette dekkbordet skal dekkes av takplatene, og må flukte med vindskienes underkant. Bruk spiker 2,8 x 75. B Illustrasjon A og B: Se side 7 5

6 4. Påler Hvis grunnen består av grus og steiner, er det vanligvis tilstrekkelig å grave hull til pålene på ca Her kan betongen fylles rett i direkte. Beslagene settes på plass og rettes nøyaktig inn. Er det et tykt jordlag, eller hvis grunnen består av leire eller annen masse der det kan være problemer med tele, må man grave dypere for pålene, ned til fast underlag. Grav først et dypt hull, og legg en bunnplate av betong. Trykk fast et armeringsjern i midten av denne. Stolpesko Når betongen har størknet tilstrekkelig, så setter man ned et forskalingsrør av papp (Ø 150) i hullet, og jord, stein og grus fylles inntil forskalingen. Deretter kan forskalingsrøret fylles med betong. Sett på plass stolpesko, 90 x 90 for stender A (se detaljtegning) og 115 x 90 for stender B. 6

7 5. Stendere A spikres sammen av to stk 48 x 98 med spiker 2,8 x 75 fra begge sider. Da er det enkelt å skjære ut for liggende lekter E (spikerslag for spiler R), og stenderen vil ikke sprekke så lett som den kan gjøre når den lages av massivt tre. B spikres sammen av to ytterdeler 36 x 98 og en lekte mellom (48 x 98). Stenderen vil bli som en H-bjelke, sett i tverrsnitt. Sammenføyningen med de horisontale lektene E blir pen og tett. Stenderne festes til stolpeskoene med gjennomgående bolter eller solide treskruer. A B 7

8 6. Tak over inngangsparti Taket bør bygges ca cm ut fra veggen, slik at det dekker godt over inngangspartiet. Først lager man de bærende bjelkene O. Vær nøyaktig med utskjæringer og slisser. Marker, sag, hugg ut med bredt huggjern, fil med flat fil, rund av alle skarpe kanter som blir synlige. Bruk 4 x 125 spiker, eller skruer, monter sammen delene og vær særlig nøye med at sammenfellingene blir pene. Se detaljtegningene D, E og F. e Skru fast denne bærende rammen til veggen, bruk lange D E F solide skruer, og pass på at de får feste i underliggende stendere eller spikerslag. Om nødvendig kan man forsterke festene i veggen med vinkelbeslag 90 x 90 x 65, beslagene spikres med 4 x 40 spiker. Så spikres tverrstykket P på plass med 2 stk 4 x 125 i hver ende, og forsterkes på innsiden med vinkelbeslag 50 x 50 x 40 som spikres med spiker i dimensjon 4 x 40. X Z P F D O E Takstolene X settes sammen med lasker Z på toppen, disse spikres godt på plass med spiker 2,3 x 60, bruk 2 x stk per takstol. Skjær til hvert av bena på takstolene X, slik at disse ligger stødig mot de vannrette bjelkene O. Bruk vinkelbeslag 50 x 50 x 40 som spikres med spiker 4 x 40 ved feste av takstolene til O. Bruk elektrisk bånd- eller stikksag for å sage en pen form på de utstikkende endene av takstolene. 8

9 C w q Dryppbeslag 20 C Gavlspissen q kles inn med smale panelbord (gjerne faspanel). Samme materialer kan benyttes til plant undertak på toppen av de vannrette bærebjelkene i O. Dette undertaket kan gå så langt ut på sidene at det ligger an mot undersiden av taktroen. Taktroen w består av panelbord med not og fjær, og spikres fast med spiker 2,8 x 75. Legg på takpapp av god kvalitet, eller bruk helst samme taktekking som på huset ellers. Inne mot veggen og ute mot vindskiene skal takpappen ligge på trekantlister. Bruk pappspiker 2,8 x 20. Vindskiene e spikres fast til det utskutte taket og trekantlisten. Overkant av vindskien dekkes av beslag som spikres fast til utsiden av vindskien med klammespiker 2,5 x 30. Detaljtegning C: Uansett hva slags takbelegg man benytter, må overgangen mellom husvegg og tak beskyttes med et dryppbeslag. Dette beslaget kan, som vist på tegningen her, plasseres bak panelbordene eller felles inn utvendig i et uthugd eller saget spor. Mellomrommet mellom dryppbeslag og panelkanten må være minst Enkelt tak Dette er et enklere tak som skråner ut fra huset. Det bygges på samme måte som beskrevet ovenfor, men her spikres taket direkte i bærebjelkene. 9

10 8. Pergola Pergolaen kommer opprinnelig fra Italia, og er benyttet i hager helt fra renessansetiden. Hensikten var å bygge inn gangstier i hagene og ha noe som slyngplanter og andre vekster kunne feste seg til. Det ble både lunt og svalt på samme tid. Nå brukes ordet pergola helst om sitteplasser ute, med et slags åpent tak. Men den italienske ideen om å benytte pergola langs gangstier i hagen, burde flere tenke på også på våre breddegrader: en gangsti som binder sammen to deler av hagen, en gangsti mellom veien og inngangspartiet til huset, eller en gangsti mellom huset og til et sted i hagen. Pergola med klatrevekster som f eks villvin, klatrehortensia, humle eller tilsvarende, kan gi mye trivsel og hygge. Klatreroser på slik pergola kan nesten bli en severdighet. 9. Sitteplass med pergola Pergola kan lett kombineres med andre bygg i hagen: Levegg, benker, utegulv, lekestue, utepeis osv. Slik kan man enkelt skape en trivelig og praktisk uteplass til bruk sommeren igjennom. En pergola kan også kles delvis igjen, på den ene eller begge sidene, eller man kan lage espalier slik at planter har ekstra gode klatremuligheter. Et enkelt tak kan også være aktuelt, til beskyttelse for hagemøbler mot regn. Illustrasjonen nedenfor viser pergola med avstand 255 cm mellom stenderne, her er det plass til f eks en bil, om det skulle være aktuell bruk. Pergolaen kan selvsagt også bygge smalere, f eks 1.7 m. I noen sammenhenger kan pergolaen bygges enkel, med bare en rekke av stendere. Dette kan ofte være en fin innramming av en kant, f eks i overgangen mellom plen og tun. Dette vil være en pen markering av selve hagen. Selve pergolataket, de liggende takbjelkene på toppen, bør høvles litt skrått på toppen for god avrenning av vann. De doble bærebjelkene som takbjelkene hviler på, skrues direkte til stenderne, eller man bruker gjennomgående bolter som rekker helt igjennom både bærebjelkene og stenderen, og trekker disse skikkelig til. Bruk stoppskiver for godt feste. Pergolataket festes ved hjelp av skråspikring (eller lange skruer) til bærebjelkene. Et godt alternativ til dette kan være å benytte vinkelbeslag. Ønsker man et tett tak, må man også bruke f eks plastplater som festes med skruer beregnet til dette. 10 Senteravstand 255cm Åpen hagepergola

11 Pergolatak Doble bærebjelker Stender Takbjelke x x x 98 Stendere 98 x 98, 2200 over bakken, senteravstand 1700 Bærebjelker 28 x 148, 1890/ seksjon + avslutning 900 Pergolatak 48 x 98, lengde 3840, senteravstand 300 Halv pergola 48 x 98, lengde takbjelker 1195 Tak av rundstokk Åpen hagepergola Høyere levegg 11

12 TreFokus er utgiver av en serie Byggebeskrivelser for gjør-detselv-markedet. Dette er en av disse byggebeskrivelsene. Serien bygger på en tilsvarende svensk serie, utgitt av Skogsindustrierna. TreFokus AS forvalter rettighetene til serien på det norske markedet. Det er anledning til fri gjengivelse av deler av innholdet forutsatt at TreFokus AS oppgis som kilde. HEUREKA REKLAMEBYRÅ Se også nettstedet til TreFokus, TreFokus AS Pb 13 Blindern, 0313 OSLO Tlf.: Faks: E-post: