3. Parlamentarikerkomiteen for EØS

Transkript

1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN Nr årgang Den rådgivende komité for EØS II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkningsorgan 2005/EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/03 Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 305/04/COL av 1. desember 2004 om førtiåttende endring av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet endring av kapittel 16: Krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter og forslag til formålstjenlige tiltak Kunngjøring fra EFTAs overvåkningsorgan til EFTA-stater, EU-medlemsstater og andre interesserte parter Statsstøttetiltak (tidligere SAM ) Foreslått støtteordning til utnyttelse av energi fra sluttbehandlingsanlegg for avfall Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 131/04/COL av 16. juni 2004 Norge: Forlengelse av en midlertidig støtteordning for skipsbyggingsindustrien /EØS/21/ endring av retningslinjene for statsstøtte EFTA-domstolen 2005/EØS/21/ /EØS/21/06 EFTA-domstolens dom av 5. mai 2004 i sak E-4/03: EFTAs overvåkningsorgan mot Kongeriket Norge Anmodning om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen framsatt av Markedsrådet ved dets beslutning av 7. juli 2004 i saken Pedicel AS mot Sosial- og helsedirektoratet (Sak E-4/04)

2 III EF-ORGANER 1. Rådet 2. Kommisjonen 2005/EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/ /EØS/21/23 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3776 Vodafone/Oskar Mobile) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3777 Stora Enso/Corenso) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3785 TPG/APAX/TIM Hellas) Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak COMP/M.3800 BC Partners/Dometic) Innledning av behandling (Sak COMP/M.3687 Johnson & Johnson/Guidant) (Sak COMP/M.3311 Van oord/bhd/bagger Holding JV) (Sak COMP/M.3628 Gilde/Bekaert Fencing) (Sak COMP/M.3697 Symantec/Veritas) (Sak COMP/M.3704 CVC/Mivisa) (Sak COMP/M.3706 Övag/Investkredit) (Sak COMP/M.3713 Holcim/Aggregate Industries) (Sak COMP/M.3716 AS Watson/Marionnaud) (Sak COMP/M i/Berkenhoff) (Sak COMP/M.3745 Severstal/Lucchini) (Sak COMP/M.3755 Nordic Capital/Nycomed) (Sak COMP/M i/Providence/Crown Entertainment) (Sak COMP/M.3769 The Coca-Cola Company/Coca-Cola Hellenic Bottling Company/Multon ) Fortsetter på siste side...

3 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 21/1 EFTA-ORGANER EFTAs OVERVÅKNINGSORGAN VEDTAK I EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN (305/04/COL) 2005/EØS/21/01 av 1. desember 2004 om førtiåttende endring av saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet endring av kapittel 16: Krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter og forslag til formålstjenlige tiltak EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde( 1 ), særlig artikkel 61 til 63 og protokoll 26, under henvisning til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol( 2 ), særlig artikkel 24, artikkel 5 nr. 2 bokstav b), protokoll 3 del I artikkel 1 og protokoll 3 del II artikkel 18 og 19( 3 ), og ut fra følgende betraktninger: I henhold til artikkel 24 i overvåknings- og domstolsavtalen skal EFTAs overvåkningsorgan håndheve EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte. I henhold til artikkel 5 nr. 2 bokstav b) i overvåknings- og domstolsavtalen skal EFTAs overvåkningsorgan utferdige meldinger eller retningslinjer om spørsmål som EØS-avtalen omhandler, dersom EØS-avtalen eller overvåknings- og domstolsavtalen uttrykkelig bestemmer det eller EFTAs overvåkningsorgan anser det nødvendig. Det vises til saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet( 4 ), vedtatt av EFTAs overvåkningsorgan 19. januar Kommisjonen for De europeiske fellesskap offentliggjorde 1. oktober 2004 en ny melding om retningslinjer i Fellesskapet for krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter, og et forslag til formålstjenlige tiltak i henhold til EF-traktatens artikkel 88 nr. 1( 5 ). Denne meldingen er også relevant for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Det må sikres ensartet anvendelse av EØS-reglene om statsstøtte i hele Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. I henhold til avsnitt II under overskriften GENERELT på slutten av vedlegg XV til EØS-avtalen, skal EFTAs overvåkningsorgan, etter samråd med EF-kommisjonen, vedta tilsvarende rettsakter som dem EF-kommisjonen vedtar. Det er holdt samråd med EF-kommisjonen. ( 1 ) Heretter kalt EØS-avtalen. ( 2 ) Heretter kalt overvåknings- og domstolsavtalen. ( 3 ) Protokoll 3 til overvåknings- og domstolsavtalen, endret av EFTA-statene 10. desember Disse endringene innlemmet rådsforordning (EF) nr. 659/1999 av 22. mars 1999 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av EF-traktatens [tidligere] artikkel 93 i protokoll 3, og trådte i kraft 28. august ( 4 ) Retningslinjer for anvendelse og tokning av EØS-avtalens artikkel 61 og 62 og overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 artikkel 1, vedtatt og utferdiget av EFTAs overvåkningsorgan 19. januar 1994, offentliggjort i EFT L 231 av , s. 1, og EØStillegget til EFT nr. 32 av , s. 1, sist endret ved Overvåkningsorganets vedtak nr. 195/04/COL av 14. juli 2004, ennå ikke offentliggjort. Heretter kalt retningslinjene for statsstøtte. ( 5 ) Kommisjonsmelding om retningslinjer i Fellesskapet for krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter (EUT C 244 av , s. 2).

4 Nr. 21/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EFTAs overvåkningsorgan holdt samråd med EFTA-statene i et multilateralt møte om dette 3. februar 2004 GJORT DETTE VEDTAK: 1. Kapittel 16 i retningslinjene for statsstøtte endres ved at nåværende kapittel 16 erstattes av teksten i vedlegget til dette vedtak. Formålstjenlige tiltak som angitt i vedlegget til dette vedtak foreslås. 2. EFTA-statene skal underrette som dette vedtak ved brev vedlagt en kopi av vedtaket, herunder vedlegget. EFTA-statene anmodes om å gi sitt samtykke til forslaget til formålstjenlige tiltak innen en måned etter å ha mottatt forslaget. EFTA-statene skal bringe sin praksis i samsvar med de nye retningslinjene innen senest 1. juni Kommisjonen for De europeiske fellesskap skal i samsvar med EØS-avtalens protokoll 27 bokstav d) underrettes ved en kopi av vedtaket, herunder vedlegget. 4. Dette vedtak med vedlegg skal offentliggjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. 5. Dersom EFTA-statene kan godkjenne forslaget til formålstjenlige tiltak, skal et sammendrag offentliggjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. 6. Dette vedtak har gyldighet i engelsk språkversjon. 7. Dette vedtak er rettet til Norge, Island og Liechtenstein. Utferdiget i Brussel 1. desember For EFTAs overvåkningsorgan Hannes Hafstein President Einar M. Bull Medlem av kollegiet

5 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 21/3 VEDLEGG 16 KRISESTØTTE OG OMSTRUKTURERINGSSTØTTE TIL FORETAK I VANSKELIGHETER( 1 ) 16.1 Innledning 1) EFTAs overvåkningsorgan (heretter Overvåkningsorganet) vedtok de opprinnelige retningslinjer for krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter( 2 ) i En ny versjon av retningslinjene ble vedtatt i 1999( 3 ). 2) Med denne versjonen av retningslinjene, som tar utgangspunkt i tidligere versjoner, ønsker Overvåkningsorganet å foreta visse endringer og avklaringer som av ulike årsaker har vist seg nødvendige( 4 ). 3) Nedlegging av ineffektive foretak er en naturlig del av markedsutviklingen. Det kan ikke være regelen at et foretak som kommer i vanskeligheter reddes av Staten. Krisestøtte og omstruktureringsstøtte har vært kilde til noen av de til nå mest kontroversielle statsstøttesakene, og er blant de mest konkurransevridende formene for statsstøtte. Det generelle prinsippet nedfelt i EØS-avtalen om at statsstøtte er forbudt, bør forbli regelen, og unntak fra denne regelen bør begrenses. 4) Prinsippet om engangsstøtte styrkes ytterligere, for å unngå at gjentatt krisestøtte eller omstruktureringsstøtte holder foretak kunstig i live. 5) I retningslinjene av 1999 ble det sondret mellom krisestøtte og omstruktureringsstøtte, der krisestøtte ble definert som midlertidig støtte som skal gjøre det mulig å holde et kriserammet foretak i virksomhet lenge nok til at det kan utarbeides en omstrukturerings- og/eller avviklingsplan. I prinsippet skulle omstruktureringstiltak finansiert gjennom statsstøtte ikke iverksettes i denne fasen. Et slikt skarpt skille mellom krisestøtte og omstruktureringsstøtte har imidlertid ført til vanskeligheter. Foretak i vanskeligheter kan allerede trenge å vedta visse strukturelle hastetiltak for å hindre en forverring av eller bedre den økonomiske situasjonen i en krisefase. Disse retningslinjene utvider derfor begrepet krisestøtte for å gjøre det mulig for mottaker å iverksette hastetiltak, også av strukturell art, som umiddelbar stenging av en filial eller andre typer avvikling av tapsbringende virksomhet. Da det ofte haster med slik støtte, bør EFTA-statene gis mulighet til å velge en forenklet framgangsmåte for godkjenning. 6) Med hensyn til omstruktureringsstøtte inneholdt retningslinjene av 1999, som bygget på retningslinjene av 1994, fortsatt krav om at støttemottakerne skulle bidra vesentlig til omstruktureringsplanen av egne midler. Innenfor rammen av disse endrede retningslinjene bør det bekreftes med større tydelighet at dette bidraget må være reelt og uten innslag av støtte. Mottakerens bidrag tjener to formål: På den ene side vil det være et tegn på at markedene (eiere, kreditorer) tror at det er mulig å gjøre foretaket levedyktig igjen innenfor et rimelig tidsrom. På den annen side vil det sikre at omstruktureringsstøtte begrenses til det minstebeløp som er nødvendig for å gjøre foretaket levedyktig igjen, samtidig med at konkurransevridningen begrenses. I denne forbindelse vil Overvåkningsorganet også kreve motytelser for å begrense virkningen for konkurrentene til et minimum. 7) Krisestøtte eller omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter kan anses som legitim bare på visse vilkår. Slik støtte kan for eksempel rettferdiggjøres av sosiale eller regionalpolitiske hensyn, av nødvendigheten av å ta hensyn til den positive rollen små og mellomstore bedrifter (SMB) spiller i økonomien, eller unntaksvis av ønsket om å opprettholde en konkurransepreget markedsstruktur der nedlegging av bedrifter vil kunne føre til monopol eller et snevert oligopol. På den annen side vil det ikke kunne forsvares å holde et foretak kunstig i live i en sektor med langsiktig strukturell overkapasitet, eller dersom foretaket kan overleve bare dersom Staten gjentatte ganger griper inn Definisjoner, virkeområdet for disse retningslinjer og forholdet til andre statsstøttetekster Begrepet foretak i vanskeligheter 8) Det finnes ingen definisjon på EØS-plan av et foretak i vanskeligheter. Overvåkningsorganet vil imidlertid anse et foretak å være i vanskeligheter etter disse retningslinjer når det ikke er i stand til, verken med egne midler eller med midler som dets eiere/aksjeeiere eller kreditorer er villige til å tilføre, å demme opp for tap som med overveiende sannsynlighet vil føre til at det må innstille virksomheten på kort eller mellomlang sikt med mindre offentlige myndigheter griper inn. ( 1 ) Dette kapittel svarer til Fellesskapets retningslinjer for krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter (EFT C 244 av , s. 1). ( 2 ) Vedtatt 19. januar 1994, offentliggjort i EFT L 231 av , s. 1, og EØS-tillegget til EFT nr. 32 av , s. 1. ( 3 ) Vedtatt 16. desember 1999, offentliggjort i EFT L 274 av , og EØS-tillegget til EFT nr. 48 av ( 4 ) I den tilsvarende kommisjonsmeldingen hadde Kommisjonen fastsatt at nærmere granskning av konkurransevridningen ved tildeling av krise- og omstruktureringsstøtte syntes berettiget i lys av konklusjonene fra Rådets møter i Stockholm 23. og 24. mars 2001 og i Barcelona 15. og 16. mars 2002, der medlemsstatene ble oppfordret til å fortsette å redusere statsstøtten tilsvarende en prosentdel av brutto nasjonalprodukt, og rette støtten mot mer horisontale mål av felles interesse, herunder utjevningsmål. Dette samsvarer også med konklusjonene fra Rådets møte i Lisboa 23. og 24. mars 2000, der Rådet vedtok å bedre konkurranseevnen i europeisk økonomi.

6 Nr. 21/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Under alle omstendigheter vil et foretak, uavhengig av størrelse, anses å være i vanskeligheter etter disse retningslinjer a) dersom det dreier seg om et aksjeselskap( 5 ), når over halvparten av den tegnede kapitalen er tapt( 6 ) og mer enn en firedel av denne kapitalen er tapt i løpet av de siste tolv måneder, eller b) dersom det dreier seg om et ansvarlig selskap( 7 ), når over halvparten av den ansvarlige kapitalen som oppført i selskapets regnskaper er tapt, og mer enn en firedel av denne kapitalen er tapt i løpet av de siste tolv måneder, eller c) uansett selskapsform, når foretaket oppfyller vilkårene for offentlig konkursbehandling i den nasjonale lovgivning. 10) Selv om ingen av situasjonene i nr. 9 foreligger, kan foretaket fremdeles anses for å være i vanskeligheter, særlig der de vanligste tegnene på et foretak i vanskeligheter foreligger, slik som voksende underskudd, minkende omsetning, økende lagerbeholdning, overskuddskapasitet, minkende kontantstrøm, økende gjeld, stigende renteutgifter og fallende eller ingen substansverdi. I akutte tilfeller kan foretaket allerede være insolvent eller underlagt offentlig konkursbehandling etter nasjonal lovgivning. I så fall får disse retningslinjer anvendelse på eventuell støtte tildelt i forbindelse med slik behandling som sikrer videreføring av foretakets virksomhet. I alle tilfeller er et foretak i vanskeligheter støtteberettiget bare når det kan bevises at det ikke kan komme på fote igjen ved egne midler eller ved midler tilført av dets eiere/aksjeeiere eller markedet. 11) Et nyopprettet foretak er ikke berettiget til krisestøtte eller omstruktureringsstøtte etter disse retningslinjer selv om dets finansielle stilling er usikker. Dette gjelder for eksempel når det nye foretaket oppstår ved avvikling av et tidligere foretak eller ved overtakelse av et slikt foretaks aktiva. Et foretak vil i prinsippet anses for nyopprettet i de tre første årene etter at drift ble igangsatt i den relevante sektoren. Først etter denne perioden vil det kunne motta krisestøtte eller omstruktureringsstøtte, forutsatt at a) foretaket er i vanskeligheter som definert i disse retningslinjer, og b) foretaket ikke tilhører en større foretaksgruppe( 8 ), unntatt på vilkårene fastsatt i nr ) Et foretak som tilhører en større foretaksgruppe, er vanligvis ikke berettiget til krisestøtte eller omstruktureringsstøtte med mindre det kan godtgjøres at foretakets vanskeligheter er en følge av dets egen virksomhet og ikke et resultat av vilkårlig kostnadsfordeling innenfor gruppen, og at problemene er for alvorlige til at foretaksgruppen selv kan løse dem. Når et foretak i vanskeligheter oppretter et datterforetak, vil datterforetaket sammen med foretaket i vanskeligheter som kontrollerer det, bli ansett som en foretaksgruppe og kunne motta støtte på vilkårene i dette nummer Definisjon av krisestøtte og omstruktureringsstøtte 13) Krisestøtte og omstruktureringsstøtte omfattes av de samme retningslinjer fordi offentlige myndigheter i begge tilfeller står overfor et foretak i vanskeligheter, og krisetiltak og omstrukturering ofte er to sider av samme sak, selv om de innebærer forskjellige framgangsmåter. 14) Krisestøtte er per definisjon midlertidig og reversibel støtte. Den skal primært gjøre det mulig å holde et kriserammet foretak i virksomhet lenge nok til at det kan utarbeides en omstrukturerings- eller avviklingsplan. Det generelle prinsippet er at krisestøtte gjør det mulig midlertidig å støtte et foretak som opplever en alvorlig forverring av sin økonomiske situasjon, noe som kommer til uttrykk gjennom en akutt likviditetskrise eller teknisk insolvens. Slik midlertidig støtte bør gi tid til å analysere forholdene som har ført til vanskeligheter, og til å utvikle en egnet plan for å overkomme disse vanskelighetene. Krisestøtte må videre begrenses til et nødvendig minimum. Med andre ord gir krisestøtte et foretak i vanskeligheter et kort pusterom, som ikke skal overstige seks måneder. Støtten må bestå av reversibel støtte i likvide midler i form av lånegarantier eller lån, med en rentesats som minst tilsvarer den som gjelder for lån til levedyktige foretak, og særlig referanserenten fastsatt av Overvåkningsorganet. Strukturelle tiltak som ikke krever umiddelbare tiltak, slik som irreversibel og automatisk statlig deltakelse i selskapets egne fond, kan ikke finansieres gjennom krisestøtte. ( 5 ) Dette viser særlig til selskapsformene nevnt i artikkel 1 nr. 1 første ledd i rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 (EFT L 222 av , s. 11), sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/51/EØF (EUT L 178 av , s. 16), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 4 ved EØS-komiteens beslutning nr. 176/2003 (EUT L 88 av , s. 53, og EØS-tillegget til EUT nr. 15 av , s. 14). ( 6 ) Jf. bestemmelsene i rådsdirektiv 77/91/EØF av 13. desember 1976 (EFT L 26 av , s. 1), sist endret ved tiltredelsesakten av Innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 2 ved EØS-utvidelsesavtalen. ( 7 ) Dette viser særlig til selskapsformene nevnt i artikkel 1 nr. 1 annet ledd i direktiv 78/660/EØF (EFT L 222 av , s. 11), sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/51/EØF (EUT L 178 av , s. 16), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 4 ved EØS-komiteens beslutning nr. 176/2003 (EUT L 88 av , s. 53, og EØS-tillegget til EUT nr. 15 av , s. 14). ( 8 ) Ved avgjørelsen av om et foretak er uavhengig eller tilhører en foretaksgruppe, vil kriteriene fastsatt i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2001 (EFT L 10 av , s. 20), endret ved forordning (EF) nr. 363/2004 (EUT L 63 av , s. 20), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1 bokstav d) ved EØS-komiteens beslutning nr. 131/2004 (EUT L 64 av , s. 67, og EØS-tillegget til EUT nr. 12 av , s. 49), bli lagt til grunn.

7 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 21/5 15) Når en omstrukturerings- eller avviklingsplan som det er bedt om støtte til er utarbeidet og blir gjennomført, vil all videre støtte bli ansett som omstruktureringsstøtte. Tiltak som må iversettes umiddelbart for å hindre tap, herunder strukturelle tiltak (for eksempel umiddelbar avvikling av tapsbringende virksomhet), kan finansieres med krisestøtten, på vilkårene fastsatt i avsnitt for enkelttildelinger og i avsnitt for støtteordninger. Unntatt der den forenklede framgangsmåten fastsatt i avsnitt blir benyttet, må en EFTA-stat vise at slike strukturelle tiltak må iverksettes umiddelbart. Krisestøtte kan vanligvis ikke tildeles for finansiell omstrukturering. 16) Omstrukturering vil på den annen side bygge på en realistisk, sammenhengende og omfattende plan for å gjenopprette et foretaks lønnsomhet på lang sikt. Omstrukturering innebærer som regel ett eller flere av følgende elementer: omorganisering og rasjonalisering av foretakets virksomhet slik at den blir mer effektiv, noe som vanligvis innebærer at foretaket trekker seg ut av tapsbringende virksomhet, omlegging av virksomhet som kan gjøres konkurransedyktig igjen samt eventuelt utvidelse av virksomheten til nye og lønnsomme virksomhetsområder. Den industrielle omstruktureringen må normalt ledsages av finansiell omstrukturering (kapitaltilførsel, gjeldsreduksjon). En omstrukturering i henhold til disse retningslinjer kan imidlertid ikke være begrenset til finansiell støtte beregnet på å dekke tidligere tap, men må også ta for seg årsakene til slike tap Virkeområde 17) Disse retningslinjer får anvendelse på foretak i alle sektorer som omfattes av EØS-avtalen og som er underlagt Overvåkningsorganets granskning i henhold til EØS-avtalens artikkel 62, med forbehold for eventuelle regler som gjelder for foretak i vanskeligheter i den aktuelle sektor( 9 ) Forenlighet med det felles marked 18) Støtte som kommer inn under virkeområdet for EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, kan anses som forenlig med EØS-avtalens virkemåte på grunnlag av artikkel 61 nr. 2 eller 3. Når det ses bort fra støtte som omfattes av artikkel 61 nr. 2, særlig støtte som gis for å bøte på skade som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser, som ikke omfattes av dette kapittel, er artikkel 61 nr. 3 bokstav c) det eneste mulige grunnlag for å anse støtte til foretak i vanskeligheter som forenlig med EØS-avtalens virkemåte. I henhold til denne bestemmelsen kan Overvåkningsorganet godkjenne støtte som har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener (...), forutsatt at støtten ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser. Dette kan være tilfellet særlig når støtten er nødvendig for å utjevne ulikheter forårsaket av svikt i markedet, eller for å sikre økonomisk og sosial utjevning. 19) Tatt i betraktning at dets eksistens står i fare, kan et foretak i vanskeligheter ikke anses for å være egnet til å fremme andre offentlige mål før dets levedyktighet er sikret. Overvåkningsorganet er derfor av den oppfatning at dersom vilkårene fastsatt i disse retningslinjer er oppfylt, kan krisestøtte til foretak i vanskeligheter bidra til utviklingen av enkelte næringsgrener uten å påvirke samhandelen i et omfang som strider mot avtalepartenes felles interesser. Når foretak som skal reddes ut av en krise eller omstruktureres ligger innenfor støtteberettigede områder, vil Overvåkningsorganet i samsvar med nr nedenfor ta regionale hensyn som nevnt i EØSavtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav a) og c). 20) Overvåkningsorganet vil legge særlig vekt på behovet for å hindre at disse retningslinjer blir brukt til å omgå prinsippene nedfelt i eksisterende rammeregler og retningslinjer. 21) Vurderingen av krisestøtte eller omstruktureringsstøtte bør ikke påvirkes av endringer i eierskapet hos foretakene som mottar støtte Mottakere av tidligere ulovlig støtte 22) Dersom ulovlig støtte tidligere er tildelt foretaket i vanskeligheter, og Overvåkningsorganet har utstedt negativattest med krav om tilbakebetaling og ingen slik tilbakebetaling har funnet sted i samsvar med protokoll 3 del II artikkel 14 i overvåknings- og domstolsavtalen( 10 ), skal det ved vurdering av enhver kriseog omstruktureringsstøtte til samme foretak først tas hensyn til den kumulative virkningen av den gamle og den nye støtten, og deretter det faktum at den gamle støtten ikke er tilbakebetalt( 11 ) Generelle vilkår for godkjenning av krisestøtte og/eller omstruktureringsstøtte meldt enkeltvis til Overvåkningsorganet 23) Dette kapittelet gjelder utelukkende støttetiltak som meldes enkeltvis til Overvåkningsorganet. Overvåkningsorganet kan på visse vilkår godkjenne støtteordninger for krisestøtte eller omstruktureringsstøtte. Vilkårene for slik godkjenning er fastsatt i avsnitt nedenfor. ( 9 ) Slike sektorregler finnes for luftfartssektoren. Se retningslinjenes kapittel 30. ( 10 ) Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol ( overvåknings- og domstolsavtalen ) (EFT L 344 av , s.1). ( 11 ) Sak C-355/95 P, Textilwerke Deggendorf mot Kommisjonen m.fl. [1997] ECR I-2549.

8 Nr. 21/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Krisestøtte Vilkår 24) For å bli godkjent av Overvåkningsorganet, må krisestøtte som definert i nr. 14 a) bestå av likvide midler i form av lånegarantier eller lån( 12 ). I begge tilfeller må lånet gis til en rentesats som minst tilsvarer den som gjelder for lån til levedyktige foretak, og særlig referanserenten fastsatt av Overvåkningsorganet. Lån må tilbakebetales og garantier må opphøre innen et tidsrom på høyst seks måneder etter utbetaling til foretaket av første del av lånet, b) være berettiget ut fra alvorlige sosiale problemer og ikke ha urimelige negative ringvirkninger for de øvrige parter i EØS-avtalen, c) ved melding være ledsaget av et tilsagn fra den berørte EFTA-staten om at den senest seks måneder etter at krisestøtten er godkjent vil oversende overvåkningsorganet en omstrukturerings- eller avviklingsplan eller et bevis på at lånet er fullstendig tilbakebetalt og/eller garantien opphevet. Ved støtte som ikke er meldt, må EFTA-staten innen seks måneder etter at et krisestøttetiltak er iverksatt første gang, oversende en omstrukturerings- eller avviklingsplan eller et bevis på at lånet er fullstendig tilbakebetalt og/eller garantien opphevet, d) ikke overstige det beløp som er nødvendig for å opprettholde foretakets virksomhet i den perioden støtten er godkjent for. Et slikt beløp kan omfatte støtte til strukturelle hastetiltak i henhold til nr. 15. Det nødvendige beløp bør bygge på foretakets behov for likvide midler for å demme opp for tap. Ved beregning av beløpet må det ta hensyn til resultatet av beregningen som fastsatt i vedlegget. Enhver krisestøtte som overstiger resultatet av en slik beregning, må behørig underbygges, og e) overholde kravet fastsatt i avsnitt ( prinsippet om engangsstøtte ). 25) Dersom en EFTA-stat har oversendt en omstruktureringsplan innen seks måneder etter at godkjenning ble gitt eller fra tiltaket ble iverksatt for støtte som ikke er meldt, forlenges fristen for tilbakebetaling av lån eller oppheving av garanti til Overvåkningsorganet har tatt stilling til planen, med mindre Overvåkningsorganet vedtar at en slik forlengelse ikke er berettiget. 26) Med forbehold for overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del II artikkel 23 og tilfellet der sak er forelagt for EFTA-domstolen i samsvar med overvåknings- og domstolsavtalen protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 2, skal Overvåkningsorganet iverksette undersøkelse i henhold til overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 2 dersom EFTA-staten ikke oversender: a) en troverdig og underbygget omstrukturerings- eller avviklingsplan, eller b) bevis på at lånet er tilbakebetalt i sin helhet og/eller garantien er opphevet før seksmånedersfristen har utløpt. 27) I alle tilfeller kan Overvåkningsorganet, med forbehold for overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del II artikkel 23 og tilfellet der sak er forelagt for EFTA-domstolen i samsvar med overvåknings- og domstolsavtalen protokoll 3 del I artikkel 1 nr. 2, beslutte å iverksette slik undersøkelse dersom det anser lånet for å være misligholdt eller garantien for å være misbrukt, eller dersom det etter at seksmånedersfristen har utløpt ikke kan forsvares at støtten ikke er tilbakebetalt. 28) Godkjenning av krisestøtte innebærer ikke nødvendigvis at det senere vil bli godkjent støtte i forbindelse med en omstruktureringsplan. Slik støtte vil måtte vurderes for seg Forenklet framgangsmåte 29) Overvåkningsorganet vil så langt det er mulig forsøke å gjøre vedtak innen en måned med hensyn til krisestøtte som oppfyller alle kravene i avsnitt samt følgende kumulative krav: a) det berørte foretaket må oppfylle minst ett av de tre kriteriene fastsatt i nr. 9, og b) krisestøtten må være begrenset til det beløp som framkommer ved anvendelsen av formelen i vedlegget, og ikke overstige 10 millioner euro. ( 12 ) Det kan gjøres unntak fra denne regelen med hensyn til krisestøtte i banksektoren, for å gjøre det mulig for den berørte kredittinstitusjonen å midlertidig videreføre sin bankvirksomhet i samsvar med den gjeldende tilsynslovgivning (europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/12/EF (EFT L 126 av , s. 1), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg IX nr. 14 ved EØS-komiteens beslutning nr. 15/2001 (EFT L 117 av , s. 13, og EØS-tillegget til EFT nr. 22 av , s. 8). I alle tilfeller bør støtte tildelt i annen form enn lånegarantier eller lån oppfylle vilkårene fastsatt i bokstav a), den bør være i samsvar med de generelle prinsippene for tildeling av krisestøtte, og den kan ikke bestå av strukturelle økonomiske tiltak knyttet til bankens egne fond. Ved vurdering av eventuelle motytelser innenfor rammen av en omstruktureringsplan i samsvar med nr , vil det bli tatt hensyn til enhver støtte gitt i en annen form enn lånegarantier eller lån som oppfyller vilkårene i bokstav a).

9 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 21/ Omstruktureringsstøtte Grunnprinsipp 30) Omstruktureringsstøtte vekker særlige konkurransemessige bekymringer ettersom slik støtte kan velte en urimelig del av byrden ved en strukturtilpasning og de sosiale og økonomiske problemer som følger av dette, over på andre produsenter som klarer seg uten støtte samt andre parter i EØS-avtalen. I prinsippet bør omstruktureringsstøtte derfor tillates bare når det kan godtgjøres at støtten ikke strider mot EØSavtalens virkemåte. Dette kan la seg gjøre bare dersom strenge kriterier er oppfylt, og dersom det er sikkert at en eventuell konkurransevridning vil oppveies av fordelene ved å videreføre foretakets virksomhet (for eksempel når nettovirkningen av oppsigelsene som følge av foretakets konkurs sammen med virkningene for foretakets leverandører, klart ville skapt sysselsettingsproblemer, eller unntaksvis når en nedlegging av foretaket ville ført til at det oppstår monopol eller snevert oligopol), og i prinsippet av tilfredsstillende motytelser overfor konkurrentene Vilkår for godkjenning av støtte 31) Med forbehold for særbestemmelsene om støtteberettigede områder og SMB (se nr. 54, 55, 56 og 58), vil Overvåkningsorganet godkjenne støtte bare når følgende vilkår er oppfylt: Støtteberettigede foretak 32) Foretaket må være et foretak i vanskeligheter som definert i disse retningslinjer (se nr. 8-12). Gjenoppretting av langsiktig lønnsomhet 33) Tildeling av støtte forutsetter gjennomføring av en omstruktureringsplan, som må være godkjent av Overvåkningsorganet ved hver enkelttildeling av støtte, unntatt for SMB, som fastsatt i avsnitt ) Omstruktureringen, som bør foregå over kortest mulig tid, må gjenopprette foretakets langsiktige lønnsomhet innenfor rimelig tid og på grunnlag av realistiske prognoser for framtidige driftsvilkår. Omstruktureringsstøtte må derfor være knyttet til en gjennomførbar omstruktureringsplan som den berørte EFTA-staten forplikter seg til å gjennomføre. Planen må framlegges for Overvåkningsorganet med alle relevante detaljer, og særlig omfatte en markedsundersøkelse. Økt lønnsomhet må i hovedsak være et resultat av interne tiltak omhandlet i omstruktureringsplanen. Den kan skyldes eksterne faktorer som foretaket har liten innflytelse over, f.eks. variasjoner i priser og etterspørsel, men bare dersom det er bred enighet om disse markedsprognosene. Virksomhet som ville forbli strukturelt tapsbringende selv etter en omstrukturering, må nedlegges som ett ledd i omstruktureringen. 35) Omstruktureringsplanen må beskrive de omstendigheter som har ført til foretakets vanskeligheter, slik at det kan vurderes om de planlagte tiltakene er formålstjenlige. Planen må bl.a. ta hensyn til den nåværende situasjon og den forventede utvikling innen tilbud og etterspørsel på det relevante produktmarked, med ulike scenarier basert på én optimistisk, én pessimistisk og én nøytral prognose, samt foretakets styrker og svakheter. Den bør gi foretaket mulighet til å utvikle en ny struktur som gir utsikter til lønnsomhet på lang sikt og et grunnlag for å stå på egne ben. 36) Planen må foreslå en omstilling som gjør foretaket i stand til å dekke alle sine kostnader, herunder avskrivnings- og finanskostnader, når omstruktureringen er fullført. Den forventede egenkapitalavkastning må være tilstrekkelig til at det omstrukturerte foretaket kan hevde seg i markedskonkurransen på selvstendig grunnlag. Dersom foretakets vanskeligheter bunner i feil og mangler i ledelsessystemet, må egnede justeringer foretas. Forhindring av urimelig konkurransevridning 37) Det må vedtas motytelser for i størst mulig grad å dempe støttens negative virkning på markedsforholdene, slik at de ønskede positive virkningene oppveier de negative. I motsatt fall vil støtten måtte antas å stride mot felles interesser, og derfor være uforenlig med EØS-avtalens virkemåte. Overvåkningsorganet vil ta hensyn til målet om å gjenopprette langsiktig lønnsomhet når det avgjør hvilke motytelser som er best egnet. 38) Disse motytelsene kan være avhending av aktiva, kapasitetsreduksjon eller tilbaketrekking fra markeder samt fjerning av etableringshindringer på de aktuelle markedene. Når det vurderer om motytelsene er formålstjenlige, vil Overvåkningsorganet ta hensyn til markedsstrukturen og konkurransevilkårene for å sikre at slike motytelser ikke fører til en forverring av markedsstrukturen ved for eksempel ha den indirekte virkning at det skapes et monopol eller et snevert oligopol. Dersom en EFTA-stat kan bevise at en slik situasjon vil oppstå, bør motytelsene utformes slik at dette unngås.

10 Nr. 21/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Motytelsene må stå i forhold til støttens konkurransevridende virkning, og særlig til foretakets størrelse( 13 ) og relative betydning på markedet/markedene. De bør særlig iverksettes i markeder der foretaket vil få en betydelig markedsstilling etter omstruktureringen. Graden av innskrenking av foretakets stilling må avgjøres for hvert enkelt tilfelle. Overvåkningsorganet vil bestemme motytelsenes nødvendige omfang på grunnlag av markedsundersøkelsen som vedlegges omstruktureringsplanen, og eventuelt på grunnlag av andre opplysninger Overvåkningsorganet har til rådighet, herunder opplysninger framlagt av berørte parter. Innskrenkingen må være en integrert del av omstruktureringen som fastsatt i omstruktureringsplanen. Dette prinsippet gjelder uavhengig av om avvikling av deler av virksomheten foregår før eller etter tildeling av statsstøtten, så lenge den er del av samme omstrukturering. Avskrivning og avvikling av tapsbringende virksomhet som i alle tilfeller ville ha vært nødvendig for å gjenopprette lønnsomheten, vil ikke bli betraktet som kapasitetsreduksjon eller innskrenking av markeder når motytelsene vurderes. En slik vurdering skal ta i betraktning enhver allerede tildelt krisestøtte. 40) Dette vilkåret vil imidlertid vanligvis ikke få anvendelse for små foretak, da det kan antas at engangsutbetalinger til små foretak normalt ikke vil vri konkurransen i en slik grad at det vil stride mot felles interesse, unntatt der annet er fastsatt i de særlige sektorregler eller når mottakeren er aktiv i et marked som lider av langvarig overkapasitet. 41) Dersom mottaker er aktiv i et marked som lider av langvarig strukturell overkapasitet som definert i de flersektorielle rammereglene for regionalstøtte til store investeringsprosjekter( 14 ), må produksjonsbegrensningen eller innskrenkingen av foretakets stilling på dette markedet være 100 %( 15 ). Begrensning av støtten til et minimum: reelt, støttefritt bidrag 42) Støttebeløpet og -intensiteten må begrenses til det som er absolutt nødvendig for at omstruktureringen skal kunne gjennomføres, sett på bakgrunn av de finansielle midler som foretaket, dets aksjeeiere eller foretaksgruppen det tilhører, har til rådighet. En slik vurdering skal ta i betraktning enhver allerede tildelt krisestøtte. Det forventes derfor at støttemottakerne bidrar vesentlig til omstruktureringsplanen av egne midler, blant annet ved salg av aktiva som ikke er en forutsetning for foretakets fortsatte drift, eller ved ekstern finansiering til markedsvilkår. Et slikt bidrag er et tegn på at markedet har tillit til at foretaket igjen kan bli lønnsomt. Et slikt bidrag må være reelt, dvs. faktisk, fritt for all framtidig forventet fortjeneste som kontantstrøm, og det må være så stort om mulig. 43) Overvåkningsorganet vil vanligvis anse følgende bidrag( 16 ) til omstruktureringen for tilfredsstillende: minst 25 % for små bedrifter, minst 40 % for mellomstore bedrifter og minst 50 % for store bedrifter. Overvåkningsorganet kan godkjenne et lavere bidrag i eksepsjonelle tilfeller og i saker der foretak er i særlig store vanskeligheter, noe som må bevises av EFTA-staten. 44) For at den konkurransevridende virkningen skal begrenses, må støtten ikke gis i en form eller et omfang som tilfører foretaket overskuddslikviditet som kan benyttes til aggressiv, markedsforstyrrende virksomhet uten tilknytning til omstruktureringsprosessen. Overvåkningsorganet vil i den forbindelse undersøke størrelsen på foretakets passiva etter omstruktureringen, også etter en eventuell gjeldsutsettelse eller gjeldsreduksjon, særlig dersom foretakets virksomhet videreføres etter offentlig konkursbehandling i henhold til nasjonal lovgivning( 17 ). Støtten må heller ikke benyttes til å finansiere nyinvesteringer som ikke er absolutt nødvendige for å gjenopprette lønnsomheten. Særlige vilkår for godkjenning av støtte 45) Ut over motytelsene beskrevet i nr ovenfor kan Overvåkningsorganet pålegge de vilkår og forpliktelser som det anser som nødvendige for å sikre at støtten ikke vrir konkurransen i et omfang som strider mot felles interesser, dersom den berørte EFTA-staten ikke har forpliktet seg til å vedta slike bestemmelser. Det kan for eksempel kreve at EFTA-staten: a) selv treffer visse tiltak (f.eks. gir andre markedsdeltakere i EØS tilgang til visse markeder som er direkte eller indirekte knyttet til foretakets virksomhet, i behørig samsvar med EØS-retten), b) pålegger støttemottakeren visse forpliktelser, c) ikke tildeler støttemottakeren andre former for støtte i løpet av omstruktureringsperioden. ( 13 ) I denne forbindelse kan Overvåkningsorganet også ta hensyn til om det aktuelle foretaket er en mellomstor eller en stor bedrift. ( 14 ) Kapittel 26A om flersektorielle rammeregler for regionalstøtte til store investeringsprosjekter, vedtatt 18. desember 2002 (ennå ikke offentliggjort), sist endret 17. mars 2004 (ennå ikke offentliggjort). ( 15 ) I slike tilfeller vil Overvåkningsorgane tillate støtte bare for å dekke de sosiale kostnadene ved en omstrukturering, jf. avsnitt , og miljøstøtte til rensing av forurensede anlegg som ellers ville bli forlatt uten opprydding. ( 16 ) Se nr. 6. Dette minstebidraget må ikke inneholde noen form for støtte. Dette er for eksempel ikke tilfellet der et lån har en rentesubsidie eller støttes av offentlige garantier som inneholder elementer av støtte. ( 17 ) Se nr. 9 bokstav c).

11 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 21/9 Full gjennomføring av omstruktureringsplanen og overholdelse av vilkårene 46) Foretaket må gjennomføre omstruktureringsplanen fullt ut og oppfylle enhver forpliktelse fastsatt i Overvåkningsorganets vedtak som godkjenner støtten. Overvåkningsorganet vil anse enhver manglende overholdelse av planen eller forpliktelsene som uriktig bruk av støtte, med forbehold for overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 del II artikkel 23 og tilfellet der sak blir forelagt for EFTA-domstolen i samsvar med overvåknings- og domstolsavtalen protokoll 3 del I artikkel 1 nr ) Når en omstrukturering strekker seg over flere år og omfatter betydelige støttebeløp, kan Overvåkningsorganet kreve at omstruktureringsstøtten deles opp i flere utbetalinger, og gjøre hver utbetaling avhengig av a) at det før hver utbetaling har fått bekreftet at de enkelte faser av omstruktureringsplanen er tilfredsstillende gjennomført i samsvar med tidsplanen, eller b) at det har godkjent hver utbetaling på forhånd, etter å ha kontrollert at planen gjennomføres tilfredsstillende. Kontroll og årlige rapporter 48) Overvåkningsorganet skal på grunnlag av regelmessige og utførlige rapporter oversendt av den berørte EFTA-staten kunne forvisse seg om at omstruktureringsplanen gjennomføres på tilfredsstillende måte. 49) Ved støtte til store foretak skal den første av disse rapportene normalt framlegges for Overvåkningsorganet senest seks måneder etter at støtten er godkjent. Rapportene skal deretter sendes til Overvåkningsorganet minst én gang i året innen en fastlagt dato, inntil omstruktureringsplanens mål kan anses for å være nådd. Rapportene må inneholde alle opplysninger som Overvåkningsorganet behøver for å kunne kontrollere omstruktureringsplanens gjennomføring, tidsplanen for utbetalinger til foretaket og opplysninger om dets finansielle stilling samt om overholdelsen av eventuelle vilkår eller forpliktelser fastlagt i vedtaket om å godkjenne støtten. Rapportene skal særlig inneholde alle relevante opplysninger om enhver støtte som foretaket har mottatt i løpet av omstruktureringsperioden, uansett til hvilket formål og enten det dreier seg om en enkelttildeling eller støtte innenfor rammen av en generell støtteordning (se nr ). Når Overvåkningsorganet behøver rask bekreftelse av visse nøkkelopplysninger, f.eks. om nedlegging eller kapasitetsreduksjon, kan det kreve hyppigere rapporter. 50) Ved støtte til små eller mellomstore bedrifter er det som regel tilstrekkelig å hvert år framlegge en kopi av mottakerforetakets balanse og resultatregnskap, med mindre det er fastlagt strengere vilkår i vedtaket om å godkjenne støtten Endring av omstruktureringsplanen 51) I forbindelse med godkjent omstruktureringsstøtte kan den berørte EFTA-staten i løpet av omstruktureringsperioden anmode Overvåkningsorganet om å tillate endringer i omstruktureringsplanen og støttebeløpet. Overvåkningsorganet kan tillate slike endringer når følgende vilkår er oppfylt: a) også den endrede planen må vise at lønnsomheten vil bli gjenopprettet innen rimelig tid, b) dersom støttebeløpet økes, må eventuelle motytelser også være mer omfattende enn opprinnelig fastlagt, c) dersom de foreslåtte motytelsene er mindre omfattende enn opprinnelig planlagt, må støttebeløpet reduseres tilsvarende, d) den nye tidsplanen for gjennomføring av motytelsene kan utsettes i forhold til den opprinnelig fastlagte tidsplanen bare av grunner som foretaket eller EFTA-staten ikke kan holdes ansvarlige for. Dersom dette ikke er tilfellet, må støttebeløpet reduseres tilsvarende. 52) Støttebeløpet skal reduseres tilsvarende eller andre vilkår skal pålegges dersom vilkårene som Overvåkningsorganet pålegger eller forpliktelsene EFTA-staten påtar seg, lempes på. 53) Dersom EFTA-staten endrer den godkjente omstruktureringsplanen uten på behørig måte å underrette Overvåkningsorganet om dette, skal Overvåkningsorganet innlede framgangsmåten fastsatt i overvåkningsog domstolsavtalens protokoll 3 del II artikkel 16 (uriktig bruk av støtte), med forbehold for overvåkningsog domstolsavtalens protokoll 3 del II artikkel 23 og tilfellet der sak blir forelagt for EFTA-domstolen i samsvar med overvåknings- og domstolsavtalen protokoll 3 del I artikkel 1 nr Omstruktureringsstøtte i støtteberettigede områder 54) Overvåkningsorganet vil ta hensyn til regionale utviklingsbehov ved vurdering av omstruktureringsstøtte i støtteberettigede områder. Imidlertid er det at et kriserammet foretak ligger i et støtteberettiget område, i seg selv ikke nok til å rettferdiggjøre en ettergivende praksis mht. omstruktureringsstøtte. På mellomlang til lang

12 Nr. 21/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende sikt er det ikke til fordel for en region at foretak holdes kunstig i live. For å fremme regionalutvikling er det videre i regionenes egen interesse å benytte sine midler til raskest mulig å utvikle lønnsom og bærekraftig alternativ virksomhet. Endelig må konkurransevridningene begrenses mest mulig også ved støtte til foretak i støtteberettigede områder. I denne forbindelse må det også tas hensyn til mulige skadelige ringvirkninger i det berørte området eller andre støtteberettigede områder. 55) Kriteriene fastsatt i nr får dermed tilsvarende anvendelse på støtteberettigede områder, også når regionale utviklingsbehov tas i betraktning. Med mindre annet er fastsatt i de særlige sektorregler, kan det imidlertid settes mindre strenge vilkår for godkjenning av støtte i støtteberettigede områder med hensyn til pålegg av motytelser og størrelsen på mottakers bidrag. Dersom det er berettiget ut fra regionale utviklingsbehov, vil det kreves en mindre kapasitetsreduksjon eller innskrenking av foretakets stilling på markedet i støtteberettigede områder enn i andre områder, dersom en slik reduksjon eller innskrenking synes å være mest egnet for å unngå konkurransevridning. I slike tilfeller, som må påvises av den berørte EFTAstat, vil det bli skjelnet mellom områder som er berettiget til regionalstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav a), og områder som er berettiget til regionalstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c), for å ta hensyn til at de regionale problemene er alvorligere i førstnevnte områder Støtte til omstrukturering av små og mellomstore bedrifter 56) Vilkårene for samhandelen påvirkes som regel i mindre grad ved støtte til små bedrifter( 18 ) enn ved støtte til mellomstore og store foretak. Dette gjelder også støtte til omstrukturering, og vilkårene fastsatt i nr kan dermed anvendes mindre strengt som følger: a) omstruktureringsstøtte til små bedrifter vil vanligvis ikke bli knyttet til motytelser (se nr. 40), med mindre dette på annen måte er fastsatt i de særlige sektorregler, b) kravene til innholdet i rapportene vil være mindre strenge for små og mellomstore bedrifter (se nr. 48, 49 og 50). 57) Prinsippet om engangsstøtte (avsnitt ) får full anvendelse også for små og mellomstore bedrifter. 58) Omstruktureringsplaner for små og mellomstore bedrifter må ikke godkjennes av Overvåkningsorganet. Slike planer må imidlertid oppfylle kravene fastsatt i nr , og være godkjent av den berørte EFTA-staten og oversendt Overvåkningsorganet. Støtte må bare tildeles dersom omstruktureringsplanen gjennomføres i sin helhet. Ansvaret for å påse at disse vilkårene oppfylles, påhviler EFTA-staten Støtte til å dekke de sosiale kostnadene ved omstrukturering 59) En omstruktureringsplan innebærer som regel en innskrenking eller avvikling av den berørte virksomheten. En slik innskrenking av virksomheten er ofte nødvendig av rasjonaliserings- og effektivitetshensyn, uavhengig av den kapasitetsreduksjon som kan være satt som vilkår for tildeling av støtte. Uansett årsakene til tiltakene vil de som regel føre til at foretakets arbeidsstyrke reduseres. 60) EFTA-statenes arbeidslovgivning kan omfatte alminnelige trygdeordninger der vederlag ved oppsigelse og førtidspensjoner utbetales direkte til oppsagte arbeidstakere. Slike ordninger anses ikke som statsstøtte som omfattes av virkeområdet for EØS-avtalens artikkel 61 nr ) Ut over direkte utbetalte vederlag ved oppsigelse og førtidspensjoner, er det ikke uvanlig at staten gjennom alminnelige sosiale støtteordninger dekker kostnadene ved et foretaks ytelser overfor overflødige arbeidstakere som går ut over dets lov- eller avtalefestede forpliktelser. Dersom slike ordninger gjelder generelt uten næringsavhengige begrensninger for enhver arbeidstaker som oppfyller visse vilkår som er fastlagt på forhånd og som får automatisk anvendelse, anses de ikke for å utgjøre støtte i betydningen av artikkel 61 nr. 1 for foretak under omstrukturering. Dersom støtteordningene er et middel til å fremme omstrukturering av bestemte næringer, kan de derimot innebære støtte fordi de anvendes selektivt( 19 ). 62) Kostnader som følge av et foretaks plikt til å utbetale vederlag ved oppsigelse og/eller førtidspensjon i henhold til arbeidslovgivningen eller tariffavtaler med fagforeninger, inngår i de normale kostnader som et foretak må dekke av egne midler. Ethvert statlig bidrag til dekning av disse kostnadene må derfor anses som støtte. Dette gjelder enten utbetaling skjer direkte til foretaket, eller til arbeidstakerne gjennom et offentlig organ. ( 18 ) Som definert i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF (EUT L 124 av , s. 36), innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 131/2004 (ennå ikke offentliggjort). Til 31. desember 2004 kan den aktuelle definisjonen finnes i kommisjonsrekommandasjon 96/280/EF (EFT L 107 av , s. 4). Definisjonen finnes også i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001 av 12. januar.2001 om anvendelsen av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på statsstøtte til små og mellomstore bedrifter (EFT L 10 av , s. 33), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1f ved EØS-komiteens beslutning nr. 88/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte) (EFT L 266 av , s. 56, og EØS-tillegget nr. 49 av , s. 42). ( 19 ) I sin dom av 26. september 1996 i sak C-241/94 (Frankrike mot Kommisjonen vedr. Kimberly Clark Sopalin, [1996] saml I-4551), fastslo EF-domstolen at ordningen med skjønnsmessig finansiering anvendt av franske myndigheter gjennom det nasjonale sysselsettingsfondet kunne sette visse foretak i en gunstigere situasjon enn andre, og dermed betegnes som støtte i henhold til EF-traktatens artikkel 87 nr. 1. (Domstolens dom bestred ikke Kommisjonens konklusjon om at støtten var forenlig med det felles marked.)