STUDIEPLAN. Bachelor i ingeniørfag, Bygg. 180 studiepoeng. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

Transkript

1 STUDIEPLAN Bachelor i ingeniørfag, Bygg 180 studiepoeng Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved IVT Fakultetet den

2 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav, forkunnskaps krav, anbefalte forkunnskaper Bokmål: Bachelor i ingeniørfag, Bygg Nynorsk: Bachelor i ingeniørfag, Bygg Engelsk: Bachelor in Engineering, Building and Construction Bachelor i ingeniørfag, Bygg Målgruppen for studiet er for kandidater som ønsker å arbeide innenfor bygg, samfunnsteknikk, anlegg og bergverk. Herunder inngår blant annet: prosjektering av betong-, stål- og trekonstruksjoner, arealplanlegging, vann- og avløpsanlegg, geoteknikk og geologi, veg- og trafikkplanlegging, landmåling, anleggsteknikk, bergverk og mineralteknologi, samt byggeadministrasjon og prosjektstyring. Innenfor de fleste fag benyttes moderne dataverktøy, laboratorieutstyr og måleinstrumenter. For opptak på A-vei eller nettstudier: Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1+R2 + Fysikk 1 eller generell studiekompetanse + realfagskurs for ingeniører eller 1-årig forkurs for ingeniører For opptak på Y-vei: Fagbrev innenfor relevant område Politiattest Faglig innhold og beskrivelse av studiet For opptak på 3-semesterordning: Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ikke påkrevd. Gjennom Bygg studiet lærer kandidatene å kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, samt om samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal kandidatene lære en del om bruken av forskningog utviklingsarbeid innenfor ingeniørfag og betydningen av forskning- og utviklingsarbeid for innovasjon og nyskaping. På studiet lærer kandidatene å anvende relevante metoder og verktøy, arbeide i laboratorier samt å bidra til både analytiske og strukturerte arbeidsmetoder. Kandidatene lærer å planlegge og gjennomføre planer, arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor fagområdet, både selvstendig og i team. Kandidatene lærer å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger på en selvstendig og systematisk måte. I løpet av studiet utvikler kandidatene sine evner til å prosjektere og konstruere gode løsninger på praktiske infrastruktur i nordisk klima, som tilfredsstiller myndighetskravene. Kandidatene skal kunne formidle fagkunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig. Kandidatene lærer også å vise respekt for 2

3 andre fagområder og fagpersoner, bruke egne kunnskaper til å bidra til utvikling av god praksis innenfor bransjen. Studieprogrammets målsetting, innhold og organisering: Kandidatene skal settes i stand til å kombinere teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og å samspille mellom teknologi, miljø, individ og samfunn også ut i fra sikkerhetsmessige og økonomiske kriterier. Dette oppnås ved at kandidaten tilegner seg: - Innsikt i vitenskapelig tenkning og relevant teknologi - Teoretiske kunnskaper innen matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag og tekniske basisfag - Kunnskap om metoder og verktøy, relevante laboratorieøvelser, befaringer og feltøvelser. Kunnskap innenfor planlegging og gjennomføring av bygnings- og anleggsprosjekter. Følgende emner er sentrale i studiet. En fullstendig oversikt finnes i tabellene under. - Mekanikk, Statikk og Dynamikk i konstruksjoner - Ingeniørgeologi og geoteknikk - Materiallære - Konstruksjonsteknikk - Anvendt bergmekanikk og gruvedrift - Veg- og VA-teknikk - Anleggs- og produksjonsteknikk Studiet har fire studieretninger. Alle studiene tilbys stedbasert og nettbasert. Enkelte fag har obligatoriske laboratorie- og feltøvinger som gjennomføres i samlingsukene. Studiene har tidfestet to samlingsuker per semester. For nettstudentene tilrettelegges det slik at obligatoriske oppgaver gjennomføres i disse samlingsukene. Hvilke emner som har obligatoriske laboratorie- og feltøvinger er angitt nedenfor. Fullstendig oversikt over obligatoriske arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene. 1. Konstruksjons- og byggeteknikk Studieretningen Konstruksjons- og byggeteknikk gir fordypning i ulike teknikker innenfor blant annet husbygging, betong-, tre- og stålkonstruksjoner samt grunnleggende statikk. Studieretningen består av følgende emnegrupper: Fellesemner (30 stp.) IGR1600 Matematikk 1, alt. IGR 1518 Matematikk 1 3 termin IGR1611 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og organisasjon Programemner (50 stp.) IGR1601 Matematikk 2 3

4 IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk IGR1603 Fysikk/Kjemi ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk ITE1853 Grunnleggende byggfag (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) Tekniske spesialiseringsemner (70 stp.) ITE1855 Statikk, dynamikk og konstruksjonslære ITE1854 Ingeniørgeologi og geoteknikk (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) ITE1856 Konstruksjonsteknikk I ITE1857 Husbygging og materiallære (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) BYG-2201 BIM Samhandlingsprosess ITE1906 Byggeadministrasjon og prosjektstyring IHP1606 Bacheloroppgave Valgemner (30 stp.) ITE1922 Konstruksjonsteknikk II ITE1919 Vg statistikk inkl. ANSYS ITE1918 BIM (Revit) og datastyrt beregning ITE1920 Jernbaneteknikk (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) ITE1897 Rehabilitering av betong- og stålkonstruksjoner og byggeteknikk ITE1880 Landmåling II og III (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) IGR1613 Matematikk 3 og Fysikk 2 2. Anlegg- og Samfunnsteknikk Studieretningen Anlegg- og Samfunnsteknikk gir fordypning innenfor grunnleggende infrastruktur som veger, VA-teknikk, tunneler, sprengningsteknikk og jernbane. Studieretningen gir fordypning innenfor grunnleggende kommunalteknikk som drift og vedlikehold av veg, vann- og avløpsteknikk samt arealplanlegging. Studieretningen består av følgende emnegrupper: Fellesemner (30 stp.) IGR1600 Matematikk 1, alt. IGR 1518 Matematikk 1 3 termin IGR1611 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og organisasjon Programemner (50 stp.) IGR1601 Matematikk 2 IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk IGR1603 Fysikk/Kjemi ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk ITE1853 Grunnleggende byggfag (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) Tekniske spesialiseringsemner (70 stp.) ITE1855 Statikk, dynamikk og konstruksjonslære ITE1854 Ingeniørgeologi og geoteknikk (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) ITE1861 Veg- og VA-teknikk ITE1862 Arealplanlegging og landmåling 4

5 ITE1860 Anlegg- og produksjonsteknikk BYG-2201 BIM Samhandlingsprosess ITE1906 Byggeadministrasjon og prosjektstyring IHP1606 Bacheloroppgave Valgemner (30 stp.) ITE1902 Vegplanlegging og vegteknologi (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater ITE1904 Tunneldriving, sprengningsteknikk og byggeteknikk II ITE 1879 Vann- og avløpsteknikk II (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) ITE1920 Jernbaneteknikk (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) ITE1897 Rehabilitering av betong- og stålkonstruksjoner og byggeteknikk ITE1880 Landmåling II og III (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) IGR1613 Matematikk 3 og Fysikk 2 3. Bergverksdrift og mineralteknologi Studieretningen Bergverksdrift og mineralteknologi gir fordypning innenfor tunnel, bergverks- og gruvedrift. Studieretningen består av følgende emnegrupper: Fellesemner (30 stp.) IGR1600 Matematikk 1, alt. IGR 1518 Matematikk 1 3 termin IGR1611 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og organisasjon Programemner (50 stp.) IGR1601 Matematikk 2 IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk IGR1603 Fysikk/Kjemi ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk ITE1853 Grunnleggende byggfag (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) Tekniske spesialiseringsemner (70 stp.) ITE1855 Statikk, dynamikk og konstruksjonslære ITE1854 Ingeniørgeologi og geoteknikk (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) ITE1863 Anvendt bergmekanikk ITE1864 Gruvedrift ITE1906 Byggeadministrasjon og prosjektstyring IHP1606 Bacheloroppgave Valgemner (30 stp.) ITE1863 Anvendt bergmekanikk ITE Vg Bergverksdrift ITE1904 Tunneldriving, sprengningsteknologi og byggeteknikk II ITE1920 Jernbaneteknikk (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) ITE1897 Rehabilitering av betong- og stålkonstruksjoner og byggeteknikk ITE1880 Landmåling II og III (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) IGR1613 Matematikk 3 og Fysikk 2 5

6 4. VVS-ingeniør Studieretningen VVS-ingeniør gir fordypning innenfor tekniske installasjoner med hensyn til ventilasjon, varmeanlegg, sanitæranlegg og energiforbruk i bygg og anlegg. Studieretningen består av følgende emnegrupper: Fellesemner (30 stp.) TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder, IIS-NT, Tilsvarer emne IGR1611. MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører, IIS-NT, tilsvarer emne IGR1600. TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi, IIS-NT, tilsvarer emne IGR1605. Programemner (50 stp.) TEK-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk, IIS-NT, tilsvarer emne IGR1602. MAT-1052 Matematikk 2 for ingeniører, IIS-NT, tilsvarer emne IGR1601. TEK-1013 Fysikk og kjemi for ingeniører, IIS-IVT, tilsvarer emne IGR1603. TEK-1011 Anvendt mekanikk, IIS-IVT, tilsvarer emne ITE1852. ITE1853 Grunnleggende byggfag, IBEM (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) Tekniske spesialiseringsemner (70 stp.) PRO-1002 Teknisk termodynamikk, IIS-IVT PRO-1003 Fluidmekanikk og varmetransport, IIS-IVT BYG-2500 Ventilasjonsteknikk, IBEM PRO-2002 Varmepumpende prosesser, IIS-IVT ITE1906 Byggeadministrasjon og prosjektstyring, IBEM IHP1606 Bacheloroppgave Valgemner (30 stp.) BYG-2501 Sanitæranlegg, varmeanlegg, energianalyse ITE1857 Husbyggingsteknikk og materiallære ITE1918 BIM og datastyrt beregning MAT-1003 Kalkulus 3, IMS-NT ITE1897 Rehabilitering av betong-, og stålkonstruksjoner og bygninger ITE1880 Landmåling II & III (obligatoriske laboratorie- og feltøvinger) Alle emnene er på 10 studiepoeng, foruten bacheloroppgaven som er på 20 studiepoeng. I de fleste emnene er det obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å få adgang til eksamen. Obligatoriske arbeidskrav kan være: - Regneøvinger / innleveringer - Laboratorieøvinger med rapport - Feltøvinger med rapport - Prosjektoppgaver Muntlig presentasjon er obligatorisk i enkelte emner, blant annet bacheloroppgaven. Gjennom etablerte utvekslingsavtaler gis studentene mulighet til å ta emner ved utenlandske universitet - hovedsakelig i 5. og 6. semester. 6

7 Tabell: oppbygging av studieprogram Emner hvor det er krav om oppmøte eller samling er angitt i Tabellene. Her inngår laboratorieog feltøvelse, bedriftsbesøk, ekskursjoner, seminarer, kurs, gjesteforelesninger, introduksjon til software mm.. Konstruksjons- og Byggeteknikk (Narvik og Mo i Rana) A-Vei + 3 termin + Nettstudier SEMESTER 1 SEMESTER 2 SEMESTER 3 IGR1611 (10 stp) Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Inkl. DAK IGR1600 (10 stp) Matematikk I IGR1602 (10 stp) Beregningsorientert Programmering og statistikk IGR1603 (10 stp) Fysikk / Kjemi ITE1852 (10 stp) Mekanikk og Fluidmekanikk ITE1906 (10 stp) Byggeadministrasjon og prosjektstyring (Teknisk Spesial emne) ITE1853 (10 stp) Grunnleggende byggfag ITE1855 (10 stp) Statikk, Dynamikk og Konstruksjonslære (Felles teknisk emne) ITE1854 (10 stp) Ingeniørgeologi og geoteknikk (Felles teknisk emne) SEMESTER 4 SEMESTER 5 SEMESTER 6 IGR1601 (10 stp) Matematikk II ITE1857 (10 stp) Bygningsteknikk og materiallære (Teknisk Spesial emne) ITE1856 (10 stp) Konstruksjonsteknikk I BYG-2201 (10 stp) BIM Samhandlingsprosess IGR1613 (10 stp) Matematikk 3 og Fysikk 2 ITE1918 (10 stp) BIM (Revit) og datastyrt beregning ITE2202 (10 stp) Konstruksjonsteknikk II ITE1919 (10 stp) Vg. Statikk inkl. ANSYS ITE1897 (10 stp) Rehabilitering av betong- og stålkonstruksjoner og bygninger ITE1920 (10 stp) Jernbaneteknikk IHP1606 (20 stp) Bacheloroppgave bygg Teknisk Spesial emne) IGR1605 (10 stp) Entreprenørskap, økonomi og organisasjon 7

8 ITE1880 (10 stp) Landmåling II & III 3. termin har IGR1518 istedenfor IGR1600. Anlegg- og Samfunnsteknikk (Narvik og Alta) A-Vei + 3 termin + Nettstudier SEMESTER 1 SEMESTER 2 SEMESTER 3 IGR1611 (10 stp) Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Inkl. DAK IGR1600 (10 stp) Matematikk I IGR1602 (10 stp) Beregningsorientert Programmering og statistikk IGR1603 (10 stp) Fysikk / Kjemi ITE1852 (10 stp) Mekanikk og Fluidmekanikk ITE1906 (10 stp) Byggeadministrasjon og prosjektstyring ITE1853 (10 stp) Grunnleggende byggfag ITE1855 (10 stp) Statikk, Dynamikk og Konstruksjonslære (Felles teknisk emne) ITE1854 (10 stp) Ingeniørgeologi og geoteknikk (Felles teknisk emne) SEMESTER 4 SEMESTER 5 SEMESTER 6 IGR1601 (10 stp) Matematikk II ITE1861 (10 stp) Veg- og VA teknikk ITE1860 (10 stp) Anlegg- og byggeteknikk ITE1862 (10 stp) Arealplanlegging og landmåling IGR1613 (10 stp) Matematikk 3 og Fysikk 2 ITE1902 (10 stp) Vegplanlegging og vegteknologi ITE1877 (10 stp) Drift og vedlikehold av veger og gater ITE1904 (10 stp) Tunneldriving, sprengningsteknikk og byggeteknikk II IHP1606 (20 stp) Bacheloroppgave bygg Teknisk Spesialemne) IGR1605 (10 stp) Entreprenørskap, økonomi og organisasjon 8

9 BYG-2201 (10 stp) BIM Samhandlingsprosess ITE1879 (10 stp) VA II ITE1880 (10 stp) Landmåling II & III ITE1897 (10 stp) Rehabilitering av betongog stålkonstruksjoner og bygninger ITE1920 (10 stp) Jernbaneteknikk ITE1918 (10 stp) BIM (Revit) og datastyrt beregning 3. termin har IGR1518 istedenfor IGR1600. Bergverksdrift og mineralteknologi (Narvik) A-Vei + 3 termin + Nettstudier SEMESTER 1 SEMESTER 2 SEMESTER 3 IGR1611 (10 stp) Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Inkl. DAK IGR1600 (10 stp) Matematikk I IGR1602 (10 stp) Beregningsorientert Programmering og statistikk IGR1603 (10 stp) Fysikk / Kjemi ITE1852 (10 stp) Mekanikk og Fluidmekanikk ITE1906 (10 stp) Byggeadministrasjon og prosjektstyring ITE1853 (10 stp) Grunnleggende byggfag ITE1855 (10 stp) Statikk, Dynamikk og Konstruksjonslære (Felles teknisk emne) ITE1854 (10 stp) Ingeniørgeologi og geoteknikk (Felles teknisk emne) 9

10 SEMESTER 4 SEMESTER 5 SEMESTER 6 IGR1601 (10 stp) Matematikk II IGR1613 (10 stp) Matematikk 3 og Fysikk 2 IHP1606 (20 stp) Bacheloroppgave bygg ITE1863 (10 stp) Anvendt bergmekanikk ITE1833 Mineralprosessering og anvendt mineralogi IGR1605 (10 stp) Entreprenørskap, økonomi og organisasjon ITE1864 (10 stp) Gruvedrift ITE Vg. Bergverksdrift ITE1860 (10 stp) Anlegg- og byggeteknikk ITE1880 (10 stp) Landmåling II & III ITE1904 (10 stp) Tunneldriving, sprengningsteknikk og byggeteknikk II 3. termin har IGR1518 istedenfor IGR1600. VVS-Ingeniør (Tromsø) A-Vei + Nettstudier SEMESTER 1 SEMESTER 2 SEMESTER 3 TEK-1010 (10 stp) Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder MAT-1050 (10 stp) Matematikk I for ingeniører TEK-1060 (10 stp) Beregningsorientert Programmering og statistikk TEK-1013 (10 stp) Fysikk og Kjemi for ingeniører TEK-1011 (10 stp) Anvendt mekanikk MAT-1052 (10 stp) Matematikk 2 for ingeniører ITE1853 (10 stp) Grunnleggende byggfag PRO-1002 (10 stp) Teknisk termodynamikk (Felles teknisk emne) PRO-1003 (10 stp) Fluidmekanikk og varmetransport (Felles teknisk emne) 10

11 SEMESTER 4 SEMESTER 5 SEMESTER 6 ITE1906 (10 stp) Byggeadministrasjon og prosjektstyring MAT-1003 (10 stp) Kalkulus 3 IHP1606 (20 stp) Bacheloroppgave bygg BYG-2500 (10 stp) Ventilasjonsteknikk BYG-2501 (10 stp) Sanitæranlegg, varmeanlegg, energianalyse TEK-2005 (10 stp) Drift, vedlikehold og økonomi PRO-2002 (10 stp) Varmepumpende prosesser ITE1857 (10 stp) Bygningsteknikk og materiallære ITE1918 (10 stp) BIM (Revit) og datastyrt beregning ITE1897 (10 stp) Rehabilitering av betongog stålkonstruksjoner og bygninger ITE1880 (10 stp) Landmåling II & III Bygg Y-Vei (Narvik) SEMESTER 1 SEMESTER 2 SEMESTER 3 IGR1611 (10 stp) Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder IGR1603 (10 stp) Fysikk / Kjemi ITE1853 (10 stp) Grunnleggende byggfag Inkl. DAK YGR1601 (10 stp) Teknisk realfag ITE1852 (10 stp) Mekanikk og Fluidmekanikk ITE1855 (10 stp) Statikk, Dynamikk og Konstruksjonslære (Felles teknisk emne) YGR1600 (10 stp) Teknisk språkføring YGR1601 (10 stp) Teknisk realemne IGR1600 (10 stp) Matematikk I 11

12 SEMESTER 4 SEMESTER 5 SEMESTER 6 IGR1601 (10 stp) Matematikk II IGR1602 (10 stp) Beregningsorientert Programmering og statistikk IHP1606 (20 stp) Bacheloroppgave bygg ITE1857 (10 stp) Bygningsteknikk og materiallære ITE1854 (10 stp) Ingeniørgeologi og geoteknikk (Felles teknisk emne) IGR1605 (10 stp) Entreprenørskap, økonomi og organisasjon ITE1856 (10 stp) Konstruksjonsteknikk I Valgemne som skal godkjennes av studieleder ITE1863 (10 stp) Anvendt bergmekanikk ITE1864 (10 stp) Gruvedrift ITE1861 (10 stp) Veg- og VA teknikk ITE1862 (10 stp) Arealplanlegging og landmåling ITE1860 (10 stp) Anlegg- og byggeteknikk Læringsutbytte beskrivelse Spesialisering anlegg- og samfunnsteknikk Spesialisering bergverksdrift og mineralteknologi Spesialisering konstruksjon og byggeteknikk - Konstruksjons- og byggeteknikk Kandidatens læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon innenfor konstruksjons- og byggeteknikk skal ha følgende læringsutbytte; definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten 12

13 - skal ha bred kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på konstruksjon og byggeteknikk her inngår mekanikk, statikk, konstruksjonsteknikk (dimensjonering av stål-, betong- og trekonstruksjoner) - skal ha kunnskap innenfor beregning av statisk bestemte og ubestemte konstruksjoner - skal ha kunnskap innenfor hydrostatikk og hydrodynamikk - skal ha kunnskap om beregning av spenninger og deformasjoner i konstruksjoner - skal ha kunnskap om hvordan NS-EN 1991, NS-EN 1992, NS-EN 1993, og NS-EN 1995 anvendes for prosjektering og kontroll av konstruksjoner - skal ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Bygningsadministrasjon og Prosjektering er en betydelig kunnskap for nyutdannede BYGG ingeniører - skal ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. Innenfor fagfeltet konstruksjons- og byggeteknikk er det en betydelig utvikling - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innenfor fagfelt (gjennom samarbeid med NORUT Narvik og SINTEF Nord og NTNU) - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og tidligere praksis - har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter Ferdigheter Kandidaten - skal tilegne seg ferdigheter i forhold til hvordan en reell konstruksjon skal analyseres, gjennom å etablere en modell og deretter velge hvilken matematisk metode som er best egnet - skal kunne forstå statiske beregninger og hvordan etablert formelverk anvendes - skal erverve kompetanse innenfor fremstilling og forståelse av arbeidstegninger - kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte enkelte emner krever ferdigheter innenfor EXCEL eller lignende - har ingeniørfaglig analytisk kompetanse kombinert med moderne dataverktøy, laboratorieutstyr og måleinstrumenter - kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, laboratorieforsøk og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team - kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innenfor sitt område, og fremstille dette, både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en problemstilling 13

14 - kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger Generell kompetanse Kandidaten - skal erverve generell kompetanse innenfor det å selv kunne utføre manuelle beregninger av lastvirkning på ulike konstruksjoner og vurdere andres beregninger - skal erverve seg tilstrekkelig fagterminologi til å kunne medvirke i faglige diskusjoner innenfor mekanikk, statikk, fasthetslære, hydromekanikk og prosjektering av betong-, stål- og trekonstruksjoner - skal vite hvordan NS-EN standardene er bygd opp og hvordan disse anvendes i prosjektering - har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer konstruksjoner og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv - kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser - kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon dette utøves gjennom faglige prosjekter og bacheloroppgaven - kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT - Anlegg- og Samfunnsteknikk Kandidatens læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon innenfor anlegg- og samfunnsteknikk skal ha følgende læringsutbytte; definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten - skal ha bred kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på anleggs- og samfunnsteknikk - skal tilegne seg kunnskap innenfor vegplanlegging og veiteknologi - skal tilegne seg kunnskap innenfor tunneldriving og spregningsteknologi - skal kjenne til håndbøkene til Statens Vegvesen - skal kjenne til drikkevannsforskriften, dimensjonering av vann og avløpssystemer - skal ha kjennskap til landmåling og landmålingsutstyr - skal ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning - skal ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi 14

15 - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innenfor eget fagfelt - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis Ferdigheter Kandidaten - skal tilegne seg ferdigheter innenfor prosjektering og planlegging av samferdselsinfrastruktur - skal tilegne seg ferdigheter innenfor planlegging og utførelse av tunnel- og sprengningsarbeid - skal tilegne seg ferdigheter innenfor utarbeidelse av sprengningsplaner og planer for betongarbeider på bygge- og anleggsplasser. - skal kjenne til drikkevannsforskriften, og de krav den setter til kvaliteten på drikkevannet - skal ha ferdigheter til distribusjon av forsyningsvann og tilhørende elementer - skal kunne dimensjonere et ledningsnett for vannforsyning og avløpsvann, samt vite forskjell på selvfallsledninger og trykkledninger - skal ha kjennskap til rehabilitering, drift og vedlikehold av VA anlegg - skal ha ferdigheter innenfor landmåling og landmålingsutstyr - kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte - skal ha ingeniørfaglig analytisk kompetanse kombinert med moderne dataverktøy, laboratorieutstyr og måleinstrumenter - kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, laboratorieforsøk og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team - kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innenfor sitt område, og fremstille dette, både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en problemstilling - kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger Generell kompetanse Kandidaten - skal erverve generell kompetanse innenfor det å selv kunne utføre prosjektering samt planlegge veginfrastruktur og vurdere andres prosjektering og planlegging - skal erverve seg tilstrekkelig fagterminologi til å kunne medvirke i faglige diskusjoner innenfor prosjektering og planlegging av veginfrastruktur - skal erverve generell kompetanse innenfor det å selv kunne planlegge og utføre tunnel- og sprengningsarbeid og vurdere andres planlegging og utførelse - skal erverve seg tilstrekkelig fagtermologi til å kunne medvirke i faglige diskusjoner innenfor planlegging og utførelse av tunnel- og sprengningsarbeid 15

16 - skal kunne prosjektere og beskrive oppbyggingen av en veg, samleveg, fylkesveg og europaveg - kan gjennomføre en beregning og prosjektering av et vann- og avløpsanlegg for et boligområde, både nytt og eksisterende - skal kunne utføre enkle måleoppdrag - skal kunne vurdere geomatiske behov og muligheter i forhold til prosjekteringsunderlag og kartlegging - skal ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer bygnings- og anleggsprosjekter og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv - kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser - kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon - kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre - kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT - Bergverksdrift og mineralteknologi Kandidatens læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon innenfor bergverksdrift og mineralteknologi skal ha følgende læringsutbytte; definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten - skal ha grunnleggende kunnskap og detaljkunnskap i sentrale temaer innenfor bergverksdrift - skal ha videregående kunnskaper og forståelse av regelverket, planlegging av drift, planer, tillatelser - skal ha bred kunnskap og forståelse av tverrfaglig tilnærming bergtekniskgeologi-marked-økonomi-jus-arealplanlegging-miljø-m.m. ved planlegging bergverksdrift og evaluering av forekomsters drivverdighet - skal ha grunnleggende teoretisk kunnskap og forståelse i oppredningsfaget, med hovedtemaer prosessering av mineralske råstoffer ved knusing, maling, sikting og metoder for å separere, skille ut og oppkonsentrere de verdifulle mineralene - skal ha introduserende/grunnleggende kunnskap og forståelse innenfor anvendt mineralogi rettet mot mineralprosessering - skal ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning 16

17 - skal ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innenfor eget fagfelt - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis Ferdigheter Kandidaten - skal kunne anvende bergverksfaglig kunnskap og integrere temaer tverrfaglig i oppgaveløsning - skal kunne planlegge uttak av mineralressurser og utarbeide enkle detaljplaner etter plan- og bygningsloven og mineralloven som ivaretar bergfaglig forsvarlig drift - skal ha tilegnet seg det teoretiske kunnskapsgrunnlaget innenfor oppredningsfaget på grunnkursnivå - skal kunne anvende introduserende/grunnleggende kunnskap i anvendt mineralogi/prosessmineralogi til å utføre enkel mineralidentifisering / teksturell karakterisering av hel og knust/nedmalt bergart, spesielt med hensyn til mulighet for frimaling og separering. - kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte - skal ha ingeniørfaglig analytisk kompetanse kombinert med moderne dataverktøy, laboratorieutstyr og måleinstrumenter - kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, laboratorieforsøk og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. - kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innenfor sitt område, og fremstille dette, både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en problemstilling - kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger Generell kompetanse Kandidaten - skal ha innsikt i betydningen av mineralske råstoffer og bergverksdrift for samfunnet og for det grønne skiftet, og samfunnsmessige og miljømessige virkninger av bergverksdrift, mineralprosessering og anvendt mineralogi - skal ha tilstrekkelig fagterminologi til å kunne medvirke i faglige diskusjoner innenfor bergverksdrift - skal ha generell kompetanse innen oppredning og anvendt mineralogi - skal ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer bygnings- og anleggsprosjekter og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. 17

18 - kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. - kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. - kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. - kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT - VVS-ingeniør Kandidatens læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjoner innenfor VVS-teknologi skal ha følgende læringsutbytte; definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten - skal ha kunnskap om de karakteristiske egenskapene for fluider - forstår kontinuitetslikningen, energilikningen og Bernoullis likning - skal ha kunnskap om begrepene konduksjon, konveksjon og stråling, og de viktigste parameterne knyttet til varmetransport - skal ha kunnskap om det fysiske grunnlaget for ventilasjonsfaget - skal ha kunnskap om regelverk og de fysiologiske faktorer som gir føringer for inneklima, luftkvalitet og lyd - skal vite hvordan ventilasjonsanlegg er bygget opp og fungerer, og er kjent med komponentene som brukes i slike anlegg - skal ha kunnskap om de viktigste utfordringene knyttet til ventilasjonsanlegg i bygninger, og de vanligste tekniske løsningene for slike problemer - skal vite hvordan vannforsynings- og avløpsanlegg er bygget opp og fungerer, og er kjent med komponentene som brukes i slike anlegg - skal ha kunnskap om gjeldende normer og regelverk for sanitæranlegg og varmeanlegg. - skal ha kunnskap om de viktigste utfordringene knyttet til vannforsyningsog avløpsanlegg i bygninger, og kjenner de viktigste tekniske løsningene for slike problemer - skal ha kunnskap om de viktigste varmekilder for bygg og systemer for distribusjon av varme - skal ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning - skal ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innenfor eget fagfelt - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis 18

19 Ferdigheter Kandidaten - kan utføre kontrollvolumanalyser og beregne krefter fra fluider - kan utføre trykkfallberegninger, beregne anleggskarakteristikk og finne driftspunkt for en pumpe - kan beregne varmetransport for bygningstekniske systemer og bygningselementer - kan prosjekterere et ventilasjonsanlegg for bygg i henhold til gjeldende regelverk og standarder - kan beregne luftmengdebehov - kan dimensjonere spillvannsledninger, ventilasjonsledninger og overvannsledninger for bygninger i forhold til kapasitet og trykktap, og i henhold til gjeldende normer og regelverk - kan dimensjonere vannledninger i forhold til vannmengde og trykktap, og i henhold til gjeldende normer og regelverk - kan dimensjonere varmtvannsberedere i forhold til temperatur og forbruk for bygninger - kan prosjektere og dimensjonere varmeanlegg for bygg - kan gjennomføre energianalyser og foreslå tiltak for energieffektivisering. - kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. - skal ha ingeniørfaglig analytisk kompetanse kombinert med moderne dataverktøy, laboratorieutstyr og måleinstrumenter. - kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, laboratorieforsøk og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. - kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innenfor sitt område, og fremstille dette, både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en problemstilling. - kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Generell kompetanse Kandidaten - skal ha grunnleggende forståelse for fagområdene fluidmekanikk og varmetransport og kan bruke disse til å løse byggetekniske problem - kan utføre ingeniøroppgaver knyttet til inneklima og ventilasjonssystemer - kan utføre ingeniøroppgaver knyttet til dimensjonering og utforming av sanitæranlegg og varmeanlegg i bygninger - kan gjøre sakkyndige vurderinger av bygningselementers termiske egenskaper og av sanitæranlegg - skal ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger for ulike typer bygnings- og anleggsprosjekter og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. 19

20 - kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. - kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. - kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre - kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT Studiets relevans Arbeidsomfang og læringsaktiviteter En ingeniørs arbeidsdag er variert, og du kan velge å jobbe ute og inne, alene eller i team. Du kan jobbe i bedrifter og entreprenørselskaper som driver med utbygging av infrastruktur som blant annet bygninger, broer, veier, vann og avløp. Som ingeniør jobber du med planlegging og prosjektering av nye bygg- og anleggsprosjekter, samt med forvaltning, drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Som ingeniør kan du jobbe som konsulent eller rådgiver for bransjen i private bedrifter eller i tekniske etater, hvor du vil vurdere byggetillatelser og planleggingsarbeid i offentlig sektor. Mange ingeniører blir prosjekt- eller byggeledere, det vil si å jobbe mer administrativt ved å kombinere samarbeidsevner med tekniske kunnskaper. Ingeniører innenfor bygg arbeider også med forskning og undervisning innenfor fagområdet. Fullført og bestått studium gir grunnlag for å bli tatt opp på masterstudier innen relevant fordypning. Instituttet tilbyr masterutdanningen integrert bygningsteknologi, hvor kandidater med oppnådd bachelorgrad fra ingeniørfag bygg (alle studieretninger) er kvalifiserte for opptak. Arbeidsomfang Arbeidsomfanget er i størrelsesorden timer per år. Hvert 10- studiepoengsemne fordrer timers arbeidsbelastning fordelt på de ulike læringsaktivitetene beskrevet under. Fordelingen av arbeidsbelastning innenfor de ulike kategoriene av læringsaktiviteter vil variere noe fra emne til emne. Bacheloroppgaven fordrer timer per student. Videre vil det være øvinger (regneøvinger og lignende), laboratorie- og feltøvinger, prosjektarbeid i grupper. Bachelor BYGG skal for hvert emne utarbeide Workload som angir arbeidsbelastningen for studentene. Undervisnings- og læringsformer Undervisning foregår på ulike måter avhengig av emne. Den tradisjonelle forelesningsmodellen, så vel som varianter av «omvendt klasserom» brukes. I en tradisjonell forelesningsmodell vil lærer forelese i timeplanfestede timer. En andel av de timeplanfestede timene vil likevel være øvingstimer, hvor studentene kan jobbe med laboratorieoppgaver, oppgaver som inngår i arbeidskrav, eller 20

21 oppgaver som inngår i en vurdering. Emneansvarlig og evt studentassistenter vil være til stede. Studentens læring skjer gjennom forberedelse og etterarbeid med bearbeidelse av forelest stoff, jobbing med frivillige oppgaver, obligatoriske arbeidskrav, karaktersetting av oppgaver, eventuelle feltøvelser, samarbeid med andre studenter i grupper, praktiske laboratorieøvinger (mange av disse er obligatoriske), selvevalueringer og en betydelig andel selvstudie. Omvendt klasserom («flipped classroom») Omvendt klasserom går ut på at forelesningen flyttes ut av klasserommet, og gjøres om til en forberedende del som studenten selv har ansvar for. Forberedelse består i at studenten ser innspilte videoer, i tillegg til at det er henvist til lærebok, notater og lenker til aktuelt stoff. Timene på skolen brukes til gjennomgang av spesifikke tema, og hovedsakelig til arbeid med oppgaver i tilknytning til lærestoffet. Omvendt klasserom modellen kan være gjennomført som en «hybridmodell», hvor deler av emnet gjennomføres i en forelesningsmodell, andre deler i en omvendt klasserom-modell. Forut for, og etter en forelesning, kan det eventuelt foreligge før- og etter (selv-) tester som sjekker om studenten er «klar for» / «har forstått» aktuelt forelest og bearbeidet stoff. Digitale selvevalueringstester kan også være utstyrt med tips om hva studenten bør lese seg opp på i tilfelle feil svar. Studentens læring i en omvendt klasserom-modell er mye sammenfallende med forelesningsmodellen slik den praktiseres på fakultetet (undervisning og øvingstimer), men studenten har et større ansvar for å tilegne seg forkunnskapene som skal til for å kunne jobbe med oppgaver. Bruk av læringsplattform Gjennom LMS plattformen (LMS = Learning Management System), har emneansvarlig ytterligere muligheter for å introdusere pedagogiske elementer som bidrar til studentens læring: peer review oppgaver studenter retter hverandre sine oppgaver (ikke oppgaver som skal vurderes) vurderingsveiledninger o oppgaver som er arbeidskrav eller som skal vurderes har en vurderingsveiledning knyttet til seg. Dette er både en presisering av hva som må til for å bestå / få en god karakter, men fungerer også som hint for å spore studenten inn på rett tankegang for å kunne løse oppgaven sette sammen grupper på frivillig eller bundet basis, i forbindelse med arbeidskrav eller oppgaver / prosjekter som skal vurderes, grupper kan være på tvers av tilhørighet (campus / nett) oppgaver kobles til aktuelt læringsutbytte 21

22 diskusjonstråder som kan være obligatoriske eller frivillige, knyttet til spesifikke oppgaver eller mer generelt Det kan bemerkes at LMS systemene stadig bygges ut med nye muligheter, og andre muligheter enn det her nevnte kan bli tatt i bruk. Spesielt for nettstudenter For nettstudentene vil alt av forelesninger være tilgjengelig både som «live» forelesninger og i opptak. Eventuelle obligatoriske og / eller karaktersatte laboratorie- feltoppgaver vil være arrangert i samlinger for aktuelt emne. Det fremgår av emneoversikten hvilke emner som har obligatoriske samlinger, se under overskriften «Oppbygging av studieprogram». Nettstudentens læring skjer i prinsippet på samme måte som for en ordinær campus student. En nettstudent må påregne en større andel selvstudie / egeninnsats enn en campus student. Kontakten med emneansvarlig vil skje på ulike måter. Fortrinnsvis er dette via nettmøter samtidig med forelesning eller øvingstimer, og / eller i egne nettmøter på kveldstid med studentassistenter som er godt forberedt på aktuelle oppgaver. Kontakt med emneansvarlig / vitenskapelige assistenter / studentassistenter skjer for øvrig gjennom LMS et, epost og telefon. Der hvor vurderingen skjer gjennom prosjektarbeider eller andre oppgaver som er en del av vurderingsgrunnlaget, vil det være obligatorisk med kontakt med veileder (nettmøte eller fysisk tilstedeværelse) før karakter settes. Det er viktig å understreke at nettstudentene har de samme krav som campusstudentene med hensyn til oppgaver, arbeidskrav og oppnådd læringsutbytte. Nettstudenten må være proaktiv i forhold til kontakt med faglærer. Fra faglærers side forventes det at oppgaver, frister og beskjeder er tydelige, slik at nettstudentene ikke går glipp av «uoffisiell», muntlig informasjon. Arbeidskrav og vurdering Det er viktig at studenten (kandidaten) forstår forskjellen på frivillige oppgaver, arbeidskrav og vurdering. Arbeidskrav er krav som skal være presist formulert i emnebeskrivelsen. Arbeidskravene må være godkjent for at kandidaten skal kunne bli vurdert. Frivillige oppgaver er oppgaver som ikke nødvendigvis vil bli rettet; - de er der for at kandidatene skal øve / forberede seg på større oppgaver. Det skal framgå tydelig når oppgaven blir gitt, om den er frivillig eller om den inngår i et arbeidskrav eller i vurderingen i emnet. Eksamen og vurdering Arbeidskrav kan eksempelvis være formulert som «X av Y obligatoriske øvinger må være bestått», «Kandidaten må ha vært til stede på 70% av timeplanfestede timer» (for nettstudenter kan dette være et krav om å ha vært til stede i 70% av planlagte nettmøter). Måten kandidaten blir vurdert på skal også være tydelig beskrevet i emnebeskrivelsen. Vurderingen kan eksempelvis være: 22

23 Skriftlig eksamen (papir / penn eller digital) Muntlig eksamen Sammensatt: flere arbeider teller inn i en helhet, hvorav en kan være en ordinær eksamen, vekting av de ulike delene skal være tydelig angitt Gruppeeksamen Mappevurdering Eller lignende Nettstudentene kan normalt ta eksamen på eksternt lærested. Prosedyrer for dette finner du på websidene til fakultetet. Selv om digital eksamen er innført på fakultetet, er det begrenset adgang til å kunne ta digital eksamen utenfor campus Narvik; - kandidaten må påregne å komme til campus Narvik for å ta eventuell digital eksamen. Per i dag vil eventuell eksamen som gjennomføres på ekstern campus være skriftlig (med penn og papir). Når kandidaten har bestått arbeidskravene for et emne, er som regel disse også godkjent når du tar kontinuasjonsvurdering i emnet. Dette kan avvike for noen emner, her henvises det til emnebeskrivelsen for presis informasjon. Muligheten for når kandidaten kan ta kontinuasjonsvurdering i et emne kan variere fra emne til emne, her må kandidaten oppsøke emnebeskrivelsen for å finne ut hva som gjelder. Digital infrastruktur - nettstøtte Emneansvarlig vil utarbeide en liste over studenter med godkjente arbeidskrav som sendes eksamenskontoret. Kun de som har bestått arbeidskravene vil kunne bli vurdert. Generelt Ressurser for alle emner i et studieprogram finnes i LMS systemet Canvas (LMS = Learning Management System). Her samles all informasjon om et emne, eksempelvis oppgaver, tester, lenker, frister etc. Det finnes andre systemer som studenten må forholde seg til, disse omtales ikke her, informasjon blir gitt i forbindelse med studiestart, og relevant informasjon kan også finnes på sidene til Orakelet (brukerstøttetjenesten ved UiT): Strømming og opptak av forelesninger / øvingstimer Studietilbudet baserer seg i stor grad på digitale ressurser. Alle klasserom har digital tavle, dokumentkamera og mulighet for strømming av forelesninger. Foreleser har også mulighet til å ha åpent nettmøte samtidig som forelesning / øving kjøres. Noen rom har mulighet for toveis lyd / bilde, men eventuell kommunikasjon mot foreleser skjer som regel via chat i nettmøtet. Nettmøtet kjøres som regel i Skype for Business eller Adobe Connect. Studenter har fri tilgang til disse systemene. Forelesninger er tilgjengelig via lenker fra emnet i Canvas. Det vil være en lenke for live-sending, en annen for å se opptaket. Det finnes også en student-app (per 2018) hvor en kan se de fleste forelesninger. Se Orakelet sine sider for info om denne. 23

24 Det finnes per 2018 to systemer for strømming og opptak av forelesning: Mediasite og Adobe Connect. Seer behøver ikke tenke på hvilken av disse som brukes; - det er tilgjengelig en lenke som brukes for å nå opptaket / live strømmen. Navigering i opptak er noe forskjellig, men intuitivt å bruke. En kan normalt IKKE laste ned opptakene til lokal enhet. For å se strømming og opptak trenger en ikke spesiell programvare, det holder med en nettleser. Nettmøteprogramvare Det kan hende at studenten selv må initiere et nettmøte, eller at studenten må ta over som «presenter» i et nettmøte initiert av andre. Til nettmøter brukes Adobe Connect eller Skype for Business. Brukerdokumentasjon / beskrivelser av hvordan man tar i bruk disse verktøyene ligger på Orakelet sine sider Før en går inn i et nettmøte må man sørge for at mikrofon og evt kamera er koblet til og fungerer, slik at det ikke går bort unødig tid før møtet kommer i gang. Opplæring Det finnes gode brukerbeskrivelser og en del videoer av hvordan en tar i bruk nettmøteprogramvare. Se lenke over til Orakelet sine sider. Det vil ikke bli gitt spesiell opplæring ut over dette, men faglærer vil selvsagt hjelpe til om problemer oppstår. Undervisnings- og eksamensspråk Internasjonali sering og utveksling Praksis Adm. ansvarlig og faglig ansvarlig Responstid Dersom problem med strømming oppstår (eksempelvis manglende live strøm), kontakt Orakelet Det samme gjelder andre tekniske problemer med annen programvare. Orakelet vil prioritere henvendelsene, slik at akutte problemer løses så raskt som mulig. Responstid på faglige spørsmål skal i prinsippet være innenfor et døgn eller to. Kontaktmåte er fortrinnsvis epost eller via Canvas. Responstid på retting av obligatorisk arbeide / innlevert arbeide som skal vurderes kan variere avhengig av omfang, og er også avhengig av frister for innlevert arbeide. Responstiden bør være rimelig, slik at tilbakemeldingen har nytteverdi for påfølgende innleveringer. Undervisningen foregår i hovedsak på norsk. I noen emner kan undervisningen være på engelsk. Studieprogrammet har utvekslingsavtaler med Ghent University Faculty of Engineering and Architecture og New Mexico Institute of Mining and Technology. Ikke krav til praksis. Studieprogrammet Bachelor Ingeniørfag Bygg tilhører Institutt for bygg-, energiog materialteknologi. Instituttleder er faglig og administrativt ansvarlig. Instituttet tilhører fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). 24

25 Kvalitetssikring Andre bestemmelser Studieprogrammet kvalitetssikres gjennom eksterne sensorer som vurderer emnene. Tilbakemelding fra relevant næringsliv og tidligere studenter vurderes også. Nasjonale Retningslinjer for Ingeniørutdanning: ngslinjer_ingenioerutdanning.pdf Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (2018) 25