Kvaløynytt MENIGHETSBLAD FOR KVALØY OG HILLESØY. Nr 4, 2000 ÅRG. 34. Julenummer TEGNET FRA GUD

Transkript

1 Kvaløynytt Av biskop Ola Steinholt For noen år siden kom det ut en artig liten bok, en samling av brev som barn hadde skrevet til Gud. Et av brevene lyder slik: «Kjære Gud. Er du virkelig til? Noen tror det ikke. Dersom du finnes, bør du snarest mulig gjøre noe.» Det er nok ikke bare barn som tenker slik. Vi synes ofte det er mørkt omkring oss. All verdens nød slår imot oss gjennom aviser, radio og TV så vi til slutt må stenge av for inntrykkene. Vi orker ikke mer. Og vi spør: «Hvor er Gud? Nå må han gjøre noe snart, ellers griper den store fortvilelsen oss!» - Så speider vi mot himmelen og håper og venter på et tegn ovenfra. Hva slags tegn vet vi vel knapt, men kanskje noe i retning av at himmelen åpner seg, at Gud stiger frem i all sin herlighet og gjør noe som viser at han finnes. Mens vi speider etter slike tegn, hører vi barnegråt ved siden av oss i mørket. Og der i stallen, svøpt i fattigslige kluter Les i dette nr.! s. 2 Sideblikk: Kirkehistorie Strandebarmerne v. VIB Prestevikar skriver om Lyngenlæstadianerne og kirka v. VIB s.3 Kvaløysletta blir eget sokn v.holger R. Raste s. 4 Besøkstjeneste i Hillesøy v. kap.runar Reknes MENIGHETSBLAD FOR KVALØY OG HILLESØY Nr 4, 2000 ÅRG. 34 Julenummer TEGNET FRA GUD og på en seng av strå, ligger et nyfødt barn. Hvem er det? «Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe,» sa engelen s. 5 Kvaløy på 6.plass for soknediakon v. Holger R. Raste s. 6 Innsyn med nyheter om gravlund og klokkerstilling m.m. s. 7 Slekters gang s. 8 Gudstjenestelista Adresser og telefoner til gjeterne på Betlehemsmarkene for 2000 år siden. Det lille barnet i stallen er tegnet fra Gud! Men hva slags tegn er vel dette? Hvorfor kommer Gud på denne måten? Er det ikke ren dårskap å tro at et slikt tegn skal være til noen hjelp? Kanskje. Men Guds dårskap er visere enn menneskers visdom. Sett nå at vi hadde fått det som vi ville, at Gud eller Guds Sønn hadde kommet med makt og velde! Vi ville selvsagt ha bøyd oss for ham. Vi hadde ikke våget noe annet. Men Gud vil ikke herske over oss på grunnlag av frykt. Han vil vinne oss for seg gjennom sin kjærlighet. Derfor kommer han som vår fattige bror. Kjærlighetens vesen er å gi, å utlevere seg selv. Av kjærlighet til oss gjør Gud seg sårbar. Ja, han ikke bare gjør seg sårbar, men han lot seg såre til døden for vår skyld. Han gjorde seg til ett selv med den mest forkomne og elendige for at ingen skal behøve verken å leve eller dø uten håp. Evangeliet lar oss ikke være i tvil: Gud er virkelig til. Men han er annerledes enn det vi kunne forestille oss. Han møter oss som barnet i krybben, som den som forbarmer seg over ulykkelige og utstøtte, som mannen på korset. Går det an å si at Gud må gjøre noe mer for å vise at han er til? Han har jo gjort alt som er nødvendig for at vi skal kunne få være hans barn og leve i og av hans kjærlighet - både her i livet og siden i all evighet! Hva mer kan vi ønske oss? Gledelig jul!

2 2 KIRKEHISTORIE (Utdrag fra Lutherboken av Svend Lerfeldt (1977) Omkring 1521 i Wittenberg oppsto en kraftig kirkestorm under professor Karlstad. Han gjennomførte en radikal omveltning i kirka, avskaffet blant annet messeklær, brente bildene i klosterkirken og erklærte at skriftemål var usundt alt i en overivrig reformatorisk ånd. Han mente også at en ikke skulle sende sine barn til skole, men overgi seg til Åndens frie styring. Nettopp i det øyeblikk Karlstads kirkereformer viste de første tegn til svermeri, kom to profeter fra Zwickau til Wittenberg. De forkastet barnedåp og gjorde sterkt inntrykk på Karlstad. Melancthon var engstelig og rådvill. Han mente at bare Luther selv kunne gi råd og hjelp i denne forvirring, og henvendte seg derfor til han. Luther kom ikke selv til Wittenberg på grunn av denne saken, men i et utførlig STRANDE- BARMERNE Vi merker oss at avsettelsessaken mot prestene Lyngmo og Thorsen nå behandles for domstolene igjen etter at saka er anket inn for en høyere rett. De vant som kjent sin sak i Alta herredsrett tidligere i år. Det er tydelig at disse er utålelige i Den norske kirke og at kirka ikke er villig til å leve med dommen mot seg uten kamp. Her kan imidlertid ingen av partene si seg fri fra å ha benyttet andre midler enn «ordet alene», som Luther framholder. Vi vil ikke omtale denne saken noe nærmere her. Det store spørsmålet kan likevel være om kirka vil stå mer samla eller mer splitta tilbake om den får rett i sin sak om å avsette prestene Lyngmo og Thorsen? Det er slett ikke sikkert at en utrenskningsprosess, verken fra den ene eller andre siden er av det gode. Rettferdig kommer han her ned, og byder salighet og fred, saktmodig fremmer han sin akt, og herske vil med miskunns makt. Sideblikk brev, 13. jan. 1522, gir Luther den rådville og vaklende Melancthon anvisning på hvordan han skulle forholde seg overfor svermeråndene: - For nå å komme til profetene kan jeg ikke godta din engstelse. For du sitter jo inne med større dømmekraft og utdanning enn jeg. Men for det første: Når de fremfører sine vitnesbyrd, skal man ikke straks låne øre til dem, men etter Johannes råd skal man prøve åndene. Hvis dere ikke kan prøve dem, så har dere Gamaliels råd (Ap.gj. 5, 38): Å la dem være. Skal du imidlertid dømme dem, må du finne ut om de kan godtgjøre sitt kall. For Gud har ennå aldri sendt noen uten at han var kalt av mennesker eller offentlig godtgjort ved tegn, hans egen sønn ikke unntatt. Videre må du få klarhet over hvordan denne ånd ytrer seg hos dem personlig. Spør i den forbindelse om de har gjort noe erfaringer av åndelige anfektelser og guddommelige fødselsveer. For hvis du hører at alt har gått så fromt og glatt skal du ikke gi dem tiltro. For da mangler de menneskesønnens tegn (Matt.24, 30) som er lidelse. Det er den eneste kjennetegn på kristne og den sikre prøvesten for åndene. For vil du vite hvordan Gud Torjer Olsen Berglund, som var prestevikar i Kvaløy i sommer, er i disse dager ferdig med hovedoppgaven i religionsvitenskap ved UiTø. Tittelen på oppgaven er Men kirken er de helliges forsamling. Lyngen-læstadianernes forhold til Den norske kirke Dette burde være av stor interesse i «begge Lyngenlæstadianske leire». Ikke minst pga den smule spenninga som, i mer eller mindre grad, alltid har fulgt menighetene i de læstadianske områder. Besvarelsen starter med en kommentar til bispevisitasen i Kvaløy i 1999 og trekker linjen tilbake til den forrykende juletrestriden på Skjervøy på begynnelsen av 1970-åra, hvor sokneprest Eidhammer energisk gikk inn for å ekskludere læstadianerne fra kirka. Vi vil forsøke å komme tilbake med en nærmere presentasjon av besvarelsen i neste nummer. Vi håper da å få et intervju med Torjer. kaller på mennesker, så hør: Som en løve knuser han alle mine ben (Jes. 38, 13), og: Jeg er revet bort for dine øyne (Sal. 31, 23), og: Min sjel er mett av ulykke, og mitt liv er kommet nær til dødsriket ( Sal. 88, 4). ORDET OG KAMPEN: På grunn av den store uroen i Wittenberg som ovenfor omtalt, kom Luther likevel tilbake til byen i mars 1522 og holdt hver dag preken i kirka. I en av disse talene sa han: - Summa summarium: Jeg vil preke det, skrive det, men jeg vil ikke tvinge noen eller nøde noen med makt. Troen skal man nemlig ta imot frivillig, uten tvang. Ta meg som eksempel. Jeg har vært imot avlat og alle papister, men uten (å bruke) makt. Jeg har virket med Guds ord alene, preket og skrevet. Ellers har jeg ingen ting gjort. Og det ord har, mens jeg sov eller drakk Wittenbergøl med Phillipp og Amsdorf, forårsaket at pavedømmet er blitt så svekket at ingen fyrste eller keiser noen gang har voldt det så stor skade. Ordet alene har virket og utrettet alt dette. Prestevikar skriver hovedoppgave om Lyngenlæstadianernes forhold til Den norske kirke Torjer Olsen Berglund

3 Kvaløysletta blir eget sokn? Av Holger R Raste Tromsø kommune har ikke merknader til at Kvaløysletta skilles ut som eget sokn. Det var det korte, klare vedtaket Tromsø kommunestyre gjorde med 41 mot 11 stemmer i sitt møte forleden. Dermed ser det lysere ut for at Kvaløysletta menighet får sitt gamle ønske oppfylt. Nå går saken videre til bispedømmerådet før departementet fatter sin endelige beslutning. Gammelt krav I følge protokollene for Kvaløysletta kirkeforening ble spørsmålet om å få Kvaløysletta som eget sokn drøftet allerede under bispevisitasen våren I følge protokollen sies det at «muligheten var god for å få Kvaløysletta som eget kapelldistrikt med eget menighetsråd». Dette støttet daværende biskop. Deling av soknet var ei viktig sak også i En egen komité foreslo «deling ved Skittentøyelva, br nr ». Saken ble holdt varm i årene som fulgte, men departementet sa nei «inntil man hadde fått ny soknekirke». Tiden gikk, og i midten på 1980-tallet laget departementet en liten åpning i soknedelingsspørsmålet, der det het: «Saken kan tas opp på ny hvis tilflyttingen hit blir større enn beregnet». Ny søknad ble sendt, men departementet sa fortsatt nei, og begrunnet det med at så lenge man ikke hadde fått reist egen soknekirke her, så kunne søknaden om deling ikke innvilges. Kirkeforeningen ga seg imidlertid ikke, og på midten av 1990-tallet ble saken reist på ny, og søknaden ble støttet av menighetsrådet. Ny kirkelig inndeling Det var naturlig å se på saken igjen da Nord-Hålogaland Bispedømmeråd den 6. september 1994 nedsatte et utvalg som skulle gjennomgå hele den kirkelige inndeling i bispedømmet. I sin innstilling datert konkluderte utvalget med at «Kvaløysletta skulle utskilles som eget prestegjeld, eventuelt sokn». I forlengelsen av dette foreslo bispedømmerådet: «Kvaløysletta fra Åslandfeltet og nordover skilles ut som eget prestegjeld, Soknedeling Kirkedrøm tegnet av Odd Klaudiussen alternativt eget sokn. Den nye bydelen har stor befolkningsvekst. En av prestestillingene i nåværende Kvaløy overføres til det nye prestegjeldet, som dessuten har behov for en prestestilling i tillegg» Innstillingen ble sendt ut på høring og saken ble lagt fram for Kvaløysletta menighet som i menighetsmøte etter gudstjenesten den , vedtok enstemmig: «1. Menighetsmøtet støtter for slaget om at Kvaløysletta blir eget prestegjeld. 2. Menighetsmøtet ser det som naturlig at grensene for Kvaløy sletta prestegjeld i sør settes ved Storelv-området og i nord Karlsøy grense.» Grensemisforståelse Med så klare uttalelser skulle man tro at grensene var klare. Men så skjer det beklagelige at da bispedømmerådet sendte saken til Departementet, ble grensebeskrivelsen slik: «Kvaløysletta fra Åslandfeltet og nordover skilles ut som eget prestegjeld, alternativt sokn». Dette skapte krøll, og førte til nok et nei til soknedeling. Denne saken ble tatt opp med biskop Ola Steinholt da han hadde sin visitas på Kvaløya høsten Biskopen beklaget 3 misforståelsen om den nye soknegrensen mot sør, og var enig i at uenigheten kanskje var årsaken til at departementet sa nei nok en gang. Han la til: «En annen grunn kan være at et nytt sokn ville mangle kirke, og at departementet har dårlig erfaring med Tromsø kommune når det gjelder å reise nye kirkehus». For å bøte på saken anbefalte biskop Steinholt menighetsrådet å fremme saken på ny, men også her la han til: «Jeg bestemmer ikke over bispedømmerådet, men jeg kan vanskelig tenke meg at bispedømmerådet vil legge mye prestisje i å opprettholde sitt tidligere vedtak om hvor grensen skal gå. Med enighet på dette punkt, bør det være mulig å få gjennomslag for soknedelingen. Dersom vi kan få kommunen med oss på laget, vil også det styrke et nytt fremstøt. Slik det nå er, blir Kvaløy sokn for stort og uhåndterlig. Om det nye soknet også skal bli et nytt prestegjeld, er en annen sak». Nå vet vi at Tromsø kommune med stor flertall sa ja til utskillelse av Kvaløysletta som sokn. Og med biskopens ord fra siste visitas her i prestegjeldet, er det stor sannsynlighet at Kvaløysletta menighet også får dette gamle ønsket oppfylt. Dette er et stort pluss for menigheten ved inngangen til et nytt årtusen.

4 4 Besøke en ensom... Etter å ha snakket om å opprette en besøkstjeneste i over et år, har vi nå så smått kommet i gang. Dette er en del av menighetens diakonale arbeid (diakoni = kirkens omsorgsarbeid). Besøkstjenesten har som mål å gi menneskelig kontakt og fellesskap til noen av alle de som av ulike grunner føler seg isolerte og ensomme. Samtidig er det et viktig mål å finne mennesker som ønsker å bruke noe av sin tid til dette og gi dem hjelp og støtte i en slik tjeneste. Uten noen til å besøke er det jo ingen som får besøk. En besøkers oppgave Vi ønsker at en besøker skal forplikte seg på å gå på besøk i minst et halvt år, helst et helt år, og det normale er at man bruker 1-2 timer hver 14. dag til besøk. Besøkerens oppgave er i første rekke å gi et annet menneske oppmerksomhet på samtaleplan. Det viktigste blir å lytte og å ha tid til samvær. Turfølge og følge til butikk og lege kan være aktuelt, enkle ærend og praktiske tjenester likeså. Besøker skal likevel ikke utføre oppgaver som ligger til hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller vaktmesterordninger. Besøkstjenesten Besøkstjeneste i Hillesøy kan også tilby samtale om tro og tvil, bønn og bibellesning for dem som måtte ønske det, men det er ikke noen forutsetning for en besøker at man må være særskilt «åndelig». Hvis den som vil ha besøk ønsker åndelig hjelp som besøkeren synes det blir vanskelig å gi, kan hun / han tilby seg å kontakte noen andre - f.eks. presten. De som går på besøk har taushetsplikt. Organisering Vi samarbeider med hjemme tjenesten både ved at de kan formidle kontakt til oss når noen ønsker besøk, og ved at vi kontakter hjemmetjenesten når vi ser noen har behov for deres tjenester. Alle som går på besøk vil få tilbud om oppfølging og omsorg. Erfaring fra andre menigheter har vist at det er viktig at de som går på besøk ikke bare blir overlatt til seg selv, men kan ha en gruppe eller en veileder som en kan snakke med når tjenesten blir tung, og som kan dyktiggjøre en til tjenesten. Starte i det små For ikke å gape for høyt vil vi starte i det små, og en av de viktigste utfordringene er å finne og lære opp noen som kan ha omsorgsansvar for de som går på besøk. Vi ser for oss at ledelsen av besøkstjenesten kanskje må fordeles på en gruppe med mennesker, for det kan fort bli for mye for en person. Vi har heller ingen diakon i menigheten, som ofte leder denne tjenesten andre steder. Ann May Kristiansen på Sjøtun har tatt på seg å være kontaktperson, og de av dere som kan tenke dere å bruke tid på å besøke andre, kan ringe henne på telefon Runar Reknes Besøke en ensom? Ring (Ann May Kristiansen) Besøkstjenesten i Hillesøy Hillesøy menighets givertjeneste: Konto: Investér i menigheten slik at den blir bedre...! Hvordan bli bedre kjent med barn og voksne i Interimskirken? Et av svarene er bli med på familieweekend til Brensholmen skole! Alle barn og voksne med tilknytning til Interimskirka på Kvaløysletta er velkomne til å være med på en kort familieweekend til Brensholmen skole 27. og 28 januar. Avreise blir lørdag formiddag og vi vil være tilbake ettermiddagen på søndagen. Litt om programmet: Vi disponerer gymsal og svømmebasseng så det skal bli god anledning til å utfolde seg. Lørdag kveld blir det egenprodusert underholdning. De voksne vil få mulighet til å ha en stille stund i Hillesøy kirke. Søndag vil vi ha en kort samling i kirken. Denne helgen er en mulighet til å bli kjent med folket i Interimskirken. Har du lyst til å være med så ta kontakt med kapellan Anders Harboe på prestekontoret eller på privat telefon. Har du lyst til å bidra med noe eller kan hjelpe til med praktiske gjøremål så ta kontakt med Anders Harboe. I Kaldfjord og på Lunheim Fast lavpris Stort utvalg Gode tilbud Ferskvaredisk Tipping Lotto Solberg Pettersen as Skipsproviant KALDFJORD - TLF LUNHEIM KJØTT INNH.: SOLBERG PETTERSEN A/S, TLF Bakeri Kjøtt Fisk Delikatesse ALT PÅ ETT STED! 9105 EIDKJOSEN TLF TELEFAX

5 Kvaløy på 6. plass for soknediakon Av Holger R Raste Byråkratiets veier er uransakelige, og alt tar tid! Det gjelder også innen Den norske kirke. Det kom klart fram i svarbrevet Kvaløy menighetsråd fikk fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd på vår søknad om å få opprettet stilling for soknediakon i Kvaløy prestegjeld. Men svarbrevet begynte mildt og godt: «Først vil vi få gi uttrykk for at vi er glad for det engasjement dere viser for å få opprettet soknediakonstilling i Kvaløy prestegjeld. Vi håper arbeidet lykkes for dere», heter det innledningsvis. Dermed var det slutt på det milde og optimistiske. Bispedømmerådet viser til sin prioriteringsliste for soknediakonstillinger for perioden , der Kvaløy menighet står på 6. plass. Foran oss har vi: 1. Vardø menighet, 2. Måsøy menighet, 3. Karasjok menighet, 4. Skånland menighet, 5. Sør-Varanger menighet. Etter oss ligger: 7. Målselv menighet, 8. Nordkapp menighet, 9. Ibestad menighet, 10. Båtsfjord menighet. Videre pekes det på at det tar lang tid å få opprettet en slik stilling. «Det vil bl.a. være spørsmål om bevilgning, avtaler med kommunen eller andre instanser som måtte bli godkjent, plass på bispedømmerådets prioriteringsliste. Og på prioriteringer fra de sentralkirkelige instanser». Ellers skriver bispedømmets fungerende Diakoni administrasjonssjef: «Vi kan ikke se at det i Kvaløy har skjedd ting som gjør at bispedømmerådet bør revidere sin prioritering fra Men vi vil gjerne legge til at deres anliggende selvfølgelig blir tatt med dersom bispedømmerådet finner å måtte revidere de allerede vedtatte prioriteringene i perioden. Men da er det klokt at dere kan begrunne deres søknad med eventuelle tilleggsopplysninger som måtte være ukjent for oss». Grei beskjed, men likevel tør vi si at det ikke er så enkelt for menighetsrådet å vite hva som er ukjent for bispedømmerådet. Derimot skulle det være kjent at Kvaløy prestegjeld har en utstrekning på kvkm, og har i dag om lag innbyggere. (Til sammenligning har Vardø menighet et geografisk omfang på 601kvkm, og en befolkning på innbyggere). Vi tror også at Kvaløy prestegjeld har en betydelig større befolkning enn alle de andre på lista foran oss. Videre burde bispedømmerådet ha lest sokneprest Knut Olstad sin visitasberetning til bispevisitasen i Kvaløy prestegjeld 1998, der det blant annet pekes på geografien her, det vil si: «Kvaløy prestegjeld består av hele Kvaløya (en av Norges største øyer), deler av Malangshalvøya og skalker av øyene Rebbenesøy og Ringvassøy, samt en rekke større og mindre øyer». Videre: «Den største folkekonsen-trasjonen i prestegjeldet Kvaløybyen, en bydel som er i sterk vekst.» Samtidig må vi tillate oss å peke på at også biskop Ola Steinholt i sitt visitasforedrag understreket diakoniens betydning, og behovet for en mer planlagt diakonitjeneste i prestegjeldet. Endelig vil vi informere om at menighetsrådet har etterkommet biskopens ønske om at man fikk et mer organisert diakoniarbeide i prestegjeldet, der biskopen avsluttet med: «Diakoniarbeide er ikke bare omsorg for eldre, men for alle i vanskelige livssitua- 5 sjoner, også barn og unge». For å få dette i god gjenge trenger også vi en soknediakon. Det skulle ikke være for mye forlangt. Å begrunne kravet nærmere skulle være helt unødvendig etter vår mening! Konfirmantenes Skrik-aksjon Alle konfirmantene i Kvaløy prestegjeld skal i år som tjenesteoppgave delta i Strømmestiftelsens såkalte «Skrikaksjon». De vil få informasjon om situasjonen i Rwanda, der så mange som ca barn ble foreldreløse etter borgerkrigen i Vi ønsker ikke bare å gjennomføre en innsamlingsaksjon. Vi vil at tjenesteoppgaven også skal hjelpe våre konfirmanter til å forstå hvordan mange unge har det i et fattig land i Afrika. Norske konfirmanter vil gjennom «Skrikaksjonen» hjelpe fattige barn i Rwanda til en tryggere og bedre tilværelse. Konfirmantene skal selge åtte lys hver til venner og bekjente nå i desember måned. Inntektene fra dette salget vil så Strømmestiftelsen sørge for å bringe fram til de som virkelig trenger hjelpen. Velkommen! * Godt utvalg av wienerbrød og hvetebakst * Ferske baguetter og rundstykker * Bursdags- og bryllupskaker på bestilling REMA 1000-bygget Kvaløysletta STATOIL SERVICE KALDFJORD Tlf Åpningstid: man fred lør søn Service/Oljeskift, Dekksalg, Marina, Solarium, Dagligvarer/ferske brød

6 6 Ny gravlund på Kvaløya Av Holger R Raste «Nettvoll på Kvaløya utredes som kirkegård». Det var det korte og enstemmige vedtaket Tromsø kommunestyre gjorde forleden, og som kan føre til at en av de gamle merkesakene Kvaløysletta kirkeforening har kjempet for i mer enn 30 år, nå nærmer seg en løsning. De som frontet saken i kommunestyret var først og fremst Høyre med Knut Mortensen i spissen, godt bakket opp av KrF sin representant, Marie Myreng Nilsen, som også er nestleder i Kvaløy menighetsråd. Vedtaket var stort sett i tråd med det menighetsrådet hadde bedt kommunestyret om. Men likevel, man hadde vært enda mer fornøyd om kommunestyret hadde fulgt det enstemmige vedtaket som Kirkelig fellesråd hadde gjort tidligere, nemlig: 1. Kirkelig fellesråd slutter seg til anbefalingen fra Kvaløy menighetsråd om at regulering av gravlund på Kvaløysletta iverksettes på eiendommen Nettvoll, Finnes. 2. Kirkelig fellesråd ber om at Tromsø kommune snarest erverver nødvendig areal, minimum 100 mål, og at prosjekteringsarbeidet settes i verk umiddelbart. Ting Tar Tid Jeg forstår at dere blir utålmodige, men det er nå engang slik her i verden at Ting Tar Tid. Med denne lett muntre filosofiske bemerkning avslutter fungerende kirkeverge Fritz Pettersen sitt brev til Kvaløy menighetsråd, der han opplyser at Nor- Consult har fått i oppdrag å lage en utredning om gravlund på Kvaløysletta. Like før vi avsluttet redaksjonen for dette Innsyn nummer av bladet vårt, kunne den samme Pettersen opplyse per telefon at første utkast til rapport har vært forelagt blant annet kirkeverge til uttalelse. Fortsatt står kampen om Nettvoll eller den lille bergknatten ved siden av Kirkebakken i Kvaløysletta sentrum skal velges som gravlundplass. - Så snart den endelige rapporten med konklusjon er ferdig forhåpentligvis i løpet av desember måned, vil den bli sendt ut til høring blant annet til Kvaløy menighetsråd. Pettersen ville imidlertid ikke røpe hvilke av de to gravlundalternativene som står sterkest på det nåværende tidspunkt. Etter det kjennskap Kvaløynytt har til saken, så er det ikke enighet innen administrasjonen i Kulturavdelingen. Mens noen byråkrater fortsatt holder på Steinhaugen i sentrum, og sier nei til Nettvoll på grunn av flystøy, storhav og avsides plassering, så er det andre som er enig med oss i at Nettvoll er det beste, rimeligste alternativet, og som vil virkelig kan bli en sentral kirkegård for lang tid framover. Inntil videre må vi smøre oss med tålmodighet. Vi må nok belage oss på flere slag om den saken! Men vi må håpe at i løpet av 2001 så vil valget av Nettvoll være gjort. Kirkevergevikar Kirkeverge Anne Gjerdrum har dessverre blitt langtdssykemeldt. I en tid har Fritz Pettersen fungert i stillingen. Vi har nettopp fått melding om at Knut Borud vil vikariere i stillingen fra midten av desember. Knut Borud har blant annet erfaring som tidligere menighetsrådsmedlem i Kvaløy menighet og som leder av KFUM i Troms. Vi ønsker Anne Gjerdrum god bedring og Knut Borud lykke til! Egen klokkerstilling Etter initiativ fra kapellan Anders Harboe, har Kvaløya menighetsråd søkt om opprettelse av egen klokkerstilling for Kvaløysletta interimskirke. Bakgrunnen for saken er at kapellanen synes dagens ordning uten fast klokkertjeneste (klokkerfunksjonen ivaretas for tiden dels av frivillige og dels av kirketjeneren.) - Det er ønskelig å få denne ordning inn i mer faste former, slik at denne tjenesten kan avlaste presten i hans arbeid med gudstjenestene (i forberedelsen, under gudstjenesten og etterpå), slik at prestens innsats fullt og helt kan rettes mot menigheten, het det i begrunnelsen for kravet fra menighetsrådet. Menighetsrådets vedtak lød slik: 1. MR søker om å få opprettet en klokkerstilling i tilknytning til Interimskirken etter menighetens nærmere bestemmelse. 2. Menigheten i Interimskirken motiveres om nødvendig til å ta klokkertjenesten som lønnet deltidsarbeid. HRR Orgasnistnød Vi har i Kvaløy prestegjeld store problemer med å skaffe kvalifisert hjelp av organister til gudstjenestene. Organist Leif Arne Pettersen spiller ved alle gudstjenester og kirkelige handlinger i Kvaløy kirke, men forøvrig har vi ingen fast organist til alle de andre gudstjenester og kirkelige handlinger i prestegjeldet. Vi ønsker nå å gjøre et forsøk på å dele den andre organiststillingen slik at vi kan få en til å ta organisttjenesten i Hillesøy menighet og en til å ta tjenesten i Kvaløy menighet utenom Kvaløy kirke. Begge blir i så tilfelle overkommelige deltidsstillinger på ca 30%. Interesserte bes melde seg til Kvaløy prestekontor. Godt utvalg i arbeidsklær,fritidsklær og barneklær ICA-senteret, Langnes Tlf Fax Andresens Vaabenforretning Andresens Vaaben Etablert 1870 Storgata 53 Telefon Geværer og ammunisjon Sports- og Fiskeutstyr

7 Slekters gang 7 Døpte Kvaløy Vilde Cathea Normann Andrine Daleng Sebastian Aronsen Emil Nymark Jakobsen Ida Mari Nilsen Elise-Kristine Schaal Knudsen Mathilde Mikkelsen Silje Hansen Thea Myrvang Johnsen Ola Kristoffer Larsen William Pleim Arctander Martin Hansen Løvsal Torjar Nilsen Amanda Gade Cisternas Hauk Brage Hartvigsen Bente Sagabraaten Frøya Hay Andreas Hansen Anja Elise Hansen Julie Karlsen Amanda Mikkelborg Reiersen Heljar Sjåfjell Ellefsen Alf martin Bakke Fredrik Tverelv Berntsen Kristoffer Larsen Borge Jenny Kristine Hansen Miriam Mercedes Nordberg Amalie Sofie Olsen Amalie Andrea Hansen Kristian Ingebrigtsen Mari Ingebrigtsen Johan Alfred Kristiansen Dina Irmelinn Lindberg Marie Therese Mikalsen Erik Tanem Amalie Olsen,stadf Vegard Bolle Sunniva Ellinor Thomassen Aleksander Matei Ailenei Kristiansen Vårin Ellen Anne Cecilie Sara Døpte Hillesøy Henrik Enoksen Malene Jacobsen Herman Even Moe Vigde Kvaløy Renate Bye og Ken-Are Hansen Døde Kvaløy Roald Adrian Nilsen Jan-Eilert Marcussen Døde Hillesøy Olav Magne Torstein Tjosaas Anna Kristine Torheim 9105 EIDKJOSEN TLF TELEFAX I M I B E G R AV E L S E S B Y R Å A.S. VESTREGT TROMSØ TELEFON MOBIL HAGTUN RADIO Storgt. 86, 9008 Tromsø Tlf Stort utvalg i bibler og salmebøker GULLTRYKK utføres på dagen

8 8 Kirkens medarbeidere Kvaløy prestekontor Slettatorget 8, postboks Tromsø Fax: Prestekontoret er betjent mandag, tirsdag,onsdag og fredag fra kl til Prestene kan også treffes utenom kontortid etter avtale. Mandag er prestenes fridag. Sokneprest: Knut Olstad, Akkarvn (E-post: Kapellan i Kvaløy: Anders Harboe Eineveien anders@harboe.org Kapellan i Hillesøy: Kjersti Haave Reknes og Runar Reknes, Brensholm (E-post: kr.reknes@netcom.no) Kateket: Tarald Varhaug, Kaldfjord Sekretær: Rigmor Pettersen Organist Kvaløy: Leif Arne Pettersen Kirketjenere: Harald Isaksen, Kvaløy krk Einar Hansen, Hillesøy krk Turid Gerhardsen, Mjelde Karen Vollstad, Bentsj. kpl Klokker i Kvaløy: Viggo Berglund Kvaløy menighetsråd Formann: Paul Pettersen, Kaldfjord Hillesøy menighetsråd Formann: Oddmar Nilsen, Kattfjord Kvaløy menighetsblad Utgis av menighetene i Kvaløy og Hillesøy. Redaktør: Viggo Berglund Redaksjonsmedlemmer: Arild Marthinsen Spr. Knut Olstad Holger Raste Kasserer: Lars H. Andreassen Frivillig kontingent kr. 50,- pr år Postgironr.: Neste nummer: Stoff som skal med i neste nummer (nr ) må sendes til prestekontoret innen 1. mars. Trykkeri: Lundblad Grafisk A/S Tromsø Tlf Fax Velkommen til gudstjeneste s i advent 1100 Kvaløy KO 1700 Bentsjord KR Skolegudstj. for alle, utd. av NT til 5.kl Julaften 1100 Kvaløysl. sykehj. KO Juleandakt 1400 Kvaløysletta AH Julaftensgudstjeneste 1600 Kvaløysletta AH Julaftensgudstjeneste 1600 Kvaløy KO Julaftensgudstjeneste 1100 Mjelde RR Julaftensgudstjeneste 1400 Hillesøy RR Julaftensgudstjeneste Juledag 1100 Kvaløy AH Høytidsgudstjeneste 1200 Hillesøy RR Høytidsgudstjeneste juledag 1100 Tromvik KO Høytidsgudstjeneste 1100 Straumsbukta RR Julegudstjeneste 1700 Vengsøy KO Julegudstjeneste Nyttårsaften 1700 Kvaløy KO Nyttårsgudstj. nattverd Kr. Åp. dag 1700 Kvaløysletta AH Juletrefest s. e. Kr. åp 1100 Kvaløy KO 1130 Bentsjord KR s. e. Kr. åp 1100 Kvaløysletta AH 1100 Hillesøy RR 1700 Trondjord KO s. e. e Kr. åp Kvaløy KO nattverd Vingårdssøndag 1100 Kvaløysletta AH 1700 Mjelde KR 1800 Vengsøy AH Såmannssøndag 1100 Kvaløy KO Bibeldag 1100 Hillesøy KR Bibeldag Kr. forklarelsesdag 1100 Kvaløysletta AH Fastelavenssøndag 1700 Kvaløy KO Fam.gtj 1100 Straumsbukta RR Askeonsdag 1900 Kvaløy KO nattverd s. i faste 1130 Bentsjord KR Fam.gtj 1700 Kvaløysletta AH Årsm. kirkeforeninga 1700 Hillesøy KR s. i faste 1100 Kvaløy KO s. i faste 1100 Kvaløysletta AH 1100 Tromvik skole KO Konf.leirgudstjeneste Maria budsk.dag 1100 Kvaløy AH Nattverd 1100 Hillesøy RR Menighetens årsmøte Forkortelser: KO.: Knut Olstad, KR.:Kjersti Haave Reknes, RR.: Runar Reknes, TV.: Tarald Varhaug. AH.: Anders Harboe. Vær oppmerksom på at det kan bli endringer i den oppsatte gudstjenestelista. Se for sikkerhets skyld i avisenes kirkeannonse!