Hamar. Middelalderfestival. Foto: jh studios, Hamar.

Transkript

1 Hamar Middelalderfestival Foto: jh studios, Hamar Domkirkeodden 12. til 14. juni

2 02 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 03 praktisk INFORMASJON ÅPNINGSTIDER: Fredag 12. juni...kl u «Småfrekk aften» i Ølstua Lørdag 13. juni...kl u Markedet stenger kl 19:00 u Etterklang, konsert i Hamardomen kl 19:30 Søndag 14. juni...kl u Kåring av Mesterborger kl 13:00 Barn (6 15)...90,Honnør/Student...140,Voksen...170,Familiebillett...470,Festivalpass...290,Festivalpass familie...770,- ETTERKLANG, KONSERT I HAMARDOMEN V/ TORIL NYBROTT OG TITTIN WOLD FESTIVALKONTOR / KONTAKTINFO Festivalledelsen finnes på festivalkontoret v/ hovedinngangen. De kan også kontaktes på tlf: eller på e-post: festival@domkirkeodden.no. BORTKOMNE BARN finnes igjen i Museumsbutikken! Tlf: Her får du også info om det meste. Barn...100,Honnør/student/rab. bill...150,voksne...200,- PENGER / KORT ILDSHOWET MINIBANK Inngang...80,Rabattert billett...50,(dersom du har festivalbillett fra lørdag eller festivalpass) Med deltakerbevis...30,- Klingende mynt gjelder i bodene på markedet. Betal med kort i billettsalget, på Vertshuset og i Ølstua. Biskopens egen bank «Banco Santo Spirito» holder hus ved siden av Norsk Folkehjelp i hovedporten og har åpent i markedets åpningstider. TOALETTER Toaletter finnes ved hovedinngangen, i museumslåven og ved siden av Storhamarbygningen. Handikaptoalett finnes ved hovedinngangen. FØRSTEHJELP Norsk Folkehjelp holder til ved museumsbutikken. Se også markering på kart. EN STOR TAKK TIL VÅRE SPONSORER OG SAMARBEIDSPARTNERE: HAMAR KOMMUNE HEDMARK FYLKESKOMMUNE SPAREBANKEN 1, HEDMARK MAXI STORSENTER HA HAMAR MEDIA JH STUDIOS PRINTEX TRYKKERI GRAVDAHL BOKHANDEL FLAGSTAD A.S PER ARNES BUSSREISER JUNI HAMAR PÅ DOMKIRKEODDEN JUNI Middelalderfestivalen er en stor lokal begivenhet med profesjonelle aktører og over to hundre frivillige. Festivalen gir oss et lite innblikk i ulike sider ved middelalderens kultur med både gjøglere, musikere, teater, skjenkesteder og vertshus. Skoler, lag og foreninger, det lokale næringslivet og mange fler skaper en historisk festival rik på opplevelser og inntrykk. En varm takk til alle medvirkende for innsatsen! u Ildshow: Vanviddets ild! kl 23:15 PRISER middelalderfestival REDAKSJONEN Terje Floberg (ansvarlig redaktør) og Ranveig Nordbryhn (festivalsjef) FORSIDEN Foto: Jens Haugen / JH Studios, Hamar. Design: Jørgen Rogne. FOTOGRAFER Domkirkeodden, Signe Marie Johnsen, Robin Cornel Berntsen, John Christian Fjeld, Øyonn Steen Skjæveland, Åsmunn Steen Skjæveland, Maja Hassel og Jane Trolle. GRAFISK DESIGN Design Solutions, Tønsberg. TRYKK Senter Grafiske v/ Vidar Bjørk Nykvist. velkommen til festival på domkirkeodden Magne Rugsveen, Museumsleder Årets festival står i kjærlighetens tegn, og det er absolutt romantikk i luften. På lørdag kan du være med på et ekte middelalderbryllup, og programmet ellers bærer også sterkt preg av årets tema. Og hva er vel mere romantisk enn riddere på hvite hester og vakre jomfruer. Bli med inn i den magiske verdenen som er vår egen fortid og bakgrunnen for vår moderne identitet. Disse dagene er det lov til å drømme seg bort til en annen tid og virkelighet. Velkommen til festival! i kjærlighetens tegn Ranveig Nordbryhn, Festivalsjef

3 Duften av vår på 04 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 05 Jumpsuit Bendik og Årolilja Myke ledige bukser 3 farger 399,- 299,- - en middelalderballade Det blinker i sølv mellom noen steiner på Mjøsstranda nedenfor hovedbygningen på Storhamar gård. Tekst: Linda Nordlien E n nåletynn gjenstand knapt lengre enn en fyrstikk stikker opp, utformet som to sammenslyngede blomsterranker som vokser opp fra to hjerter. Tankene henledes til den senmiddelalderske folkevisen om Bendik og Årolilja, to unge mennesker som ikke fikk hverandre i løpet av sine jordiske liv og som ble begravet på hver sin side av kirken, men hvor to trær vokste opp fra deres gravlagte hjerter til de slynget seg sammen over kirketaket gen har lite til overs for denne pardannelsen, og for å sikre seg mot at de to unge elskende får hverandre, bestemmer han at Bendik må bøte med livet. Årolilja sørger seg til døde når Bendik er henrettet, og likene av de to unge gravlegges på hver sin side av kirka. Men opp fra hver av gravene vokser det to seige, sterke liljer som slynger seg sammen over kirketaket «der dei stend kongen til domar». Ridderviser Balladen om Bendik og Årolilja er en typisk riddervise, en balladeform som er mer sjelden i Norge enn i de andre skandinaviske landene fordi Norge ikke hadde det samme adelssamfunnet som nabolandene. Det er en tradisjonell konflikt mellom kjærligheten og de sosiale hensyn som presenteres gjennom en påtakelig stilisering av virkeligheten, og hvor en såkalt episodisk fortellermåte der handlingen springer fra scene til scene gir et svært dramatisk preg av Ballader En ballade var en fortelling på vers hendelsen uten å skildre personene med melodi til, og ble brukt som ak- en meget tidstypisk måte å formidle kompagnement til dansen i festlige lag, på. En del av strofene er også såkalte parallellstrofer; de forderav navnet (balada er teller det samme som det provençalske ordet «Det ble dermed strofa foran, men med for dansevise). Når en forsangerens opplitt andre ord for å utballade ble framført, var gave å tilpasse dype budskapet for tildet alltid en forsanger lengden på visa hørerne. Slike parallellsom sang alle strofene strofer gjør at vi lettere som fortalte historien, etter situasjonen kan forstå hvordan formens de dansende og de dansende» sangeren også kunne sang med på omkvetilpasse lengden på visa dene. Det ble dermed uten å ødelegge selve fortellingen i hisforsangerens oppgave å tilpasse lengtorien essensen beholdes om disse den på visa etter situasjonen og de strofene kuttes. dansende. Hun (det påstås å ha vært flest kvinnelige lokale sangere) måtte være en mester i improvisasjonskunst Underholdningssjanger og kjenne kunsten å fenge sitt publikum Balladene overtok på sett og vis som for å beholde driven gjennom kvelden underholdningssjanger etter de noe litt som en moderne DJ. Siden det på tyngre kvadene som var komponert den tiden ikke fantes noen nedtegnet etter svært strenge regler for både rim versjon av de forskjellige balladene, og rytme. Uansett innhold ble epikken i eller folkevisene, var det heller ikke balladene formidlet på to eller fire linjer, noen «korrekt» versjon og forsangeren med omkved mellom linjene (mellomla til eller trakk fra innhold etter forgodt- sleng) eller til slutt (ettersleng). Det enbefinnende. este rimet var enderim, og da gjerne i en temmelig fri assonans hvor likelydende Bendik og Årolilja bokstavkombinasjoner var eneste kriteden nedskrevne versjonen av «Bendik rium. I tillegg til riddervisene, som ikke og Årolilja» som er mest kjent i dag, er var så vanlige her til lands, fantes det delt inn i 58 strofer og er bygd opp som viser med religiøst innhold; legendeen gresk tragedie. Den forteller den viser, naturmytiske viser som skildret fortvilte historien om Bendik som må ri trolldom og magi, troll- og kjempeviser, sørover, og alt i første strofa røpes det skjemteviser og historiske viser. Forat han ikke kommer til å komme hjem i sangeren hadde dermed et rikt reperlive. Spenningen ligger derved i hvor- toar å velge mellom alt etter anledning dan han vil komme til å møte sitt en- og publikum, som tidligere nevnt. Så delikt. Det er mens han er på reise at kan man jo bare gjette at det kanskje han treffer Årolilja, kongens datter. Han var riddervisene som kunne være mest faller pladask, og det viser seg snart ettertraktet når det ble drukket festenat kjærligheten gjengjeldes. Men kon- søl mellom to unge, og i bryllup. Bukser fra 499,- Historien om Bendik og Årolilja har mange likhetstrekk med den om Tristan og Isolde; hovedpersonene i en fransk kjærlighetsroman fra 1160-årene. Det var kong Håkon Håkonson og Håkon V Magnusson som sørget for at den høviske franske hoffkulturen ble dyrket i Norge gjennom ridderromaner og korte fortellinger på norrønt, samt gjennom balladene. STR VEL Vikasenteret Ottestad Telefon: Åpent (16) CC stadion Hamar, tlf pølse brød Vi sp 11! T E H Y N ører a t av est lær ti BÆRBAR en tore a GASSGRILL 41x28x selskapskjoler 399,- 450 brudekjoler Antrekk til brudgom Brudepike/Svenn Tilbehør VANNPISTOL Størrelser fra XXS (30) til 8XL(64) GATEKRITT HOPPESTRIKK i boks, 20 stk BADMINTONSETT 79,- 99,41 cm OVER: John William Waterhouse sitt maleri om Tristan og Isolde, olje på canvas, ca i aluminium Gratis parkering! Åpningstider Coop Extra: (08-21) Kjoler til hverdag og fest! OVER: Den lille sølvnåla fra senmiddelalderen som ble funnet på Storhamarstranda, har sannsynligvis vært festet til den ene enden av en lenke som ble tredd gjennom maljene på en kvinnes snøreliv. I andre enden av snorlenken var det en ring. I museumsbutikken på Domkirkeodden kan man få kjøpt kopier av denne nåla, enten som anheng eller som ørepynt og under Hamar Middelalderfestival 2015 feires kjærligheten blant annet med spesialpris på disse smykkene! 34 4 meter Velkommen til Brudehuset Hamar: hos oss får du drømmekjolen på dagen! Torggata 71, tlf Timebestilling; post@brudehusethamar.no.

4 06 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u ferskvann.no Krøniken - anmeldt etter 450 år u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 07 Hamarkrøniken er Hamars bokskatt. Men den er neppe noen gang blitt anmeldt i en avis - før i dag. Anmelder: Geir Vestad F SJØORMEN: Det er en forferdelig stor Sjøorm, som er så lang, at den strekker seg helt fra Helgøya og inn til land ved Domkirken. Han har øyne så store som en manns neve, lang svart man som henger nedover halsen og ryggen, liksom på en hest, og kroppen er skjellete med mange slags farger. Sjøormen i Mjøsa Nogle Jærtegn som skjedde udi Hammer førend bisp Mogens ble fanget Tekst: Ranveig Nordbryhn V ed Mjøsas bredd, der middelalderbyen Hammer, eller Hamarkaupangen som den også het, en gang lå, med katedral, bispeborg, gater og streder, skjedde det i det Herrens år 1537 noen forunderlige hendelser. Det var en urolig tid i Norge. Det var strid mellom den lutheranske danskekongen Christian 3 og de norske biskopene og det gikk rykter om at danskekongens mann, Truid Ulfstand, var på vei mot Hammer By for å ta biskopen, Mogens Lauritson, til fange. En tidlig vårkveld, ved midnattstid, begynner plutselig kirkeklokkene i Domkirken å ringe. Biskop Mogens bråvåkner i kammerset sitt og løper bort til vinduet, høyt oppe i borgtårnet, for å se hva som skjer. Når han ser ned på kirken, blir han møtt av et underlig syn. Hele koret og langskipet er opplyst innefra. Men ikke i det vanlige skinnet fra talglysene. Nei, det er som om selve sola har gjemt seg inne i katedralen. Det er så lyst der inne at det ser ut som om det er midt på dagen. I tillegg til kirkeklokkene, ljomer også lyden av orgelet ut over den nattestille byen. I det Mogens er i ferd med å hisse seg kraftig opp over bruddet på natteroen, kommer han til å kikke bort på orgelkrakken, som han så vidt kan skimte fra vinduet sitt. Da er det som om pusten setter seg fast i lungene hans, og hjertet hopper over et slag. Det sitter ingen på orgelkrakken! Når han så ser bort på tauene til kirkeklokkene, er det heller ingen som drar i dem! Plutselig begynner også klokkene i klosterkirken og korskirken å ringe. Så, like brått som det begynte, forsvinner all lyd. Både kirkeklokkene og orgelet tier, og igjen er det stillheten som råder over byen og bispesetet. Men bare for en liten stund. Resten av natten er innbyggerne i borgen og byen plaget av lyden fra to store spøkelseshærer som braker sammen, utenfor og inne i bispeborgen. farger. Med ett kommer det en enorm okse til syne på andre siden av bukta mot Stange sogn. Den har horn som synes å rekke tre meter ut på hver side av det store hodet. I enorm fart, som en pil skutt ut fra en stålbue, løper den rett ut i Mjøsa. Men oksen synker ikke, som man skulle tro. Den løper oppå vannet, hele veien til Helgøya, forsvinner inn over jordene og blir borte. Folk står lamslåtte inne på stranda, og når de snur seg for å se på den store Sjøormen igjen, er også den forsvunnet! alle bommer! Til slutt er det bare to piler igjen. Denne gangen treffer pila sitt mål, øyet til Sjøormen. Ut av øyet renner det en stinkende væske, som farger Mjøsa grønn i flere dager etterpå. Men ormen er ennå ikke død. Bueskytteren tar den siste pilen ut av koggeret og sikter mot det andre øyet. Alle holder pusten. Hva om han ikke treffer? Også denne gangen treffer pila sitt mål. Udyret setter i et brøl som kan høres helt over til den andre siden av innsjøen, før den til slutt synker sammen over skjæret og dør. I stedet dukker det opp et mylder av små Dagen derpå sjøormer ute i Mjøsa. Småormene bukneste morgen er alt stille, og selv om ter seg i lenker opp mot himmelen, så biskopen er ganske urolig etter nattens langt øye kan se. Med ett forsvinner de. hendelser, er det lettere å tenke seg Vinden stilner, fuglene slutter å synge, at alt var en vond drøm når dagslyset og Mjøsa ligger blank som et speil. flommer over kaupanikke en lyd høres, og gen. Utpå formiddagen «Og der, midt ute verden holder pusten. begynner det å skye Og der, midt ute i sjøen, i sjøen, stikker det over, og det trekker opp stikker det noe opp til uvær. Tunge svarte noe opp av vannet. av vannet. Det er det skyer ruller inn fra øst Det er det vanskapte vanskapte hodet til det og sluker sola. Tuss- hodet til det store store uhyret! Høyere mørket råder. Plutselig uhyret!» og høyere over vannhøres rop fra stranda. flaten reiser det seg, til Ute i Mjøsa er det komhele den store ormen er met til syne et stort uhyre! Biskopen, synlig. I rasende fart svømmer den opp prestene, munkene og alle som bor i og ned langs stranda nedenfor Dombyen løper ned til stranda for å se hva kirken. Nærmere og nærmere land, til som er på ferde. Der får de se beistet i den plutselig setter buken fast på et all sin uhyggelige prakt. Det er en for- skjær. Desperat prøver den å komme ferdelig stor Sjøorm, som er så lang, seg av skjæret. Det store hodet slår fra at den strekker seg helt fra Helgøya side til side, mens halen pisker vannet og inn til land ved Domkirken. Han har til skum. Ingen tør å nærme seg udyret. øyne så store som en manns neve, Etter en stund er det en av biskopens lang svart man som henger nedover bueskyttere som tar mot til seg. Han halsen og ryggen, liksom på en hest, og spenner buen, og skyter først én pil, så kroppen er skjellete med mange slags en til og så enda en mot udyret. Men Et herrens uvær Samme natt blåser det opp til et fryktelig uvær. Sjøormen blir revet av skjæret, og driver i land på Helgøya. Der blir den liggende å lukte så grusomt at biskopen til slutt beordrer én voksen mann fra hver gård på Nes ut til øya for å hjelpe dem med å bli kvitt beistet. De hogger ved, stabler det under ormen og tenner på. Til slutt er det bare beingrinda igjen. Ikke lenge etter at sjøormen viste seg, kom den danske hæren til Hamarkaupangen. Biskop Mogens ble tatt til fange, og endte sine dager i fangenskap i Andvordskov kloster på Sjælland. Han fikk aldri mer se sin elskede by, og det sies at den dagen de skulle sette ut på ferden mot Danmark, falt biskopen på kne i Strandbakken. Der bød han prester og kanniker, domkirken og klosteret, borgere og bønder God natt. Med tårevåte øyne bad han en siste bønn: «Å, Gud Fader i Himmelen, møtes vi ikke igjen på jorden, møtes vi i Himmelriket. Vale, Vale, Vale. Farvel, Farvel, Farvel». or da den første trykte utgaven kom i 1774, drøyt 200 år etter at boka sannsynligvis ble skrevet, drev ikke avisene så mye med bokkritikk. Det var ikke så mange aviser som drev på i det hele tatt. Så hvor god er denne boka egentlig, vurdert som roman og sett med dagens anmelderblikk? Jo, Hamarkrøniken er en kort, men ekstremt sammensatt roman om en knøttliten, men høyst selvbevisst bys storhetstid og fall. I det ytre er boka lite imponerende; teksten utgjør snaut 30 vanlige sider, og mange av kapitlene framstår nærmest som korttekster. Sjangermessig står den 1960-årenes punktromanen nær; de korte prosastykkene står godt på egen hånd, og henger ikke nødvendigvis kronologisk sammen. Men tekstene utgjør likevel en sammenhengende fortelling om en tid og et sted som gradvis bygges opp og stadig utdypes. Romanen er utstyrt med en innledning som forklarer hvordan boka er blitt til. Her fortelles det hvordan lensherren Christen Munk 22. juli 1553 samlet en rekke av byens og områdets lederskikkelser til møte på Hammer gård. For det var kommet ordre fra kongen i København at de katolske arkiv i Danmark og Norge skulle registreres. Blant dem var alle bispenes brev og bøker som den gangen var oppbevart i tårnet på Hammer gård. Brevene ble opplest, skrevet ned og sendt til København. Om en skulle ta Krønikens innledning på ordet, ville det ha risikert å bli en temmelig traurig tekst, som neppe hadde fortjent noen bedre skjebne enn å havne i et katolsk arkiv, som sannsynligvis ville bety at teksten aldri mer ville få opplevd dagsens lys. Men det som synes å ha skjedd i nedskrivingen, er at også opplevelsen av byen har sneket seg inn i teksten. Det som skulle være en nøktern redegjørelse for byens utvikling, er blitt fargelagt og levendegjort av en engasjert og medopplevende nedskriver. Framfor alt er det tidligere tiders herligheter som beskrives. Det heter om domkirken at den var «meget herligen beprydet», inkludert «et skjønt Orgelverk med meget anden herlighed», pluss tårn med «herlige Klokker og et herligt Seyerverk med Time Klokke». Slik bygges det med enkle midler opp en balanse mellom det nøkternt registrerende og det prisende, som blir et av fortellerens hovedgrep. Og selv om «det herlige» i seg selv er rimelig uspesifisert, virker det så sterkt fordi det får stå uimotsagt som en subjektiv prisning i kontrast til de nøkterne og nakne ytre beskrivelsene. Men framhevelsen av stedets herligheter er også noe som tilhører fortida. Ei tid er over, og det meste av stedets herligheter er gått under med den. Og det er denne stemningen av det tapte og svunne som bærer romanen og gir den styrke. Som en del av stemningen kommer også en vemodig lengsel tilbake til ei storhetstid som er ubønnhørlig forbi. Likevel ligger det ingen opprivende ytre dramatikk i skildringen av tap og undergang. Snarere er det en mild forsoning som preger tapsopplevelsen; som om livet er underlagt en forgjengelighet alle må finne seg i. Det er ingen protest mot det som har skjedd, men snarere en saktmodig konstatering av livets lover. Den som har trodd at hamarsingen har en opprører i seg, kan bare lese Hamarkrøniken for å kunne slå fast at det ikke er tilfellet. Til tross for at det er en kort roman, utvikler den seg likevel i flere vidt ulike retninger. Et av hovedgrepene er at de subjektivt pregede prisningene av byens herligheter gradvis tones ned; teksten blir stadig mer naken, det dikteriske elementet dempes og erstattes av ukommenterte navnelister som av «Hammers biskopper». Det er som om selve fortellingen, diktningen, taper seg parallelt med at det gamle Hamar mister sin kraft og sitt preg. Det er også nærliggende å trekke en linje fra Hamarkrønikens bisperekke til Dag Solstads romaneksperiment «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden », som på samme måten som i deler av Hamarkrøniken nærmest motsetter seg en meddiktende impuls i de bortimot ukommenterte navnerekkene. Men idet Hamarkrøniken truer med å tape seg i navnelister, endrer teksten stil og kurs igjen. Og denne gangen er det den anonyme dikteren som slår tilbake med fornyet kraft, idet «nogle Jertegn» slippes løs idet det gamle Hammer bryter sammen i kaos. Kirkeklokkene begynner å kime, en okse går på vannet - og det har aldri noen okse gjort verken før eller siden på Mjøsa, mens den store sjøormen slenger seg på skjæret i vanvare og fortvilelse og begynner straks å stinke som en gal. Det er et strålende eksempel på hvordan fantasien og fabuleringskunsten tar sats og utfolder seg i rå kraft, før med ett den realistiske samtiden bryter inn igjen; biskop Mogens blir fanget og føres vekk fra byen for aldri siden å få vende tilbake. Så igjen kastes alt om; fra tause navnerekker via fabulerende villskap til det sorgtyngede farvel med byen som på bare 30 korte sider har vist seg så herlig som ingen andre. Og det er nettopp denne enorme omskifteligheten i teksten, disse stadige bruddene, som gjør Hamarkrøniken til fortsatt fantastisk frisk lesning - selv etter 450 år. For romanenes kvalitet består i uforminsket kraft; dette er en høyst levende, høyst sprudlende klassiker, selv i terningkastalderen. Så om de ikke drev og kastet terninger på bøker i 1550, så gjør vi det nå. Dette er en sekser, det er rett og slett en soleklar sekser. - deler vi med deg! Gratisbilletter Konkurranser Flotte premier Ta ditt beste festivalbilde, tagg med #festivalsommeren, og på Instagram, og du kan vinne kr på sparekonto! festivalsommeren.no

5 08 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 09 SKJEBNEBESTEMT: Ridderdiktningen lovpriste den skjebnebestemte kjærligheten mellom mann og kvinne. Illustrasjon av Jason og Medea men størst av alt er kjærligheten I dag dyrker vi idéene om den romantiske kjærligheten, men dagens kjærlighetsidealer er ikke et ektefødt barn av modernismen. Tekst: Laila Grastvedt R øttene til våre forestillinger om kjærlighet finner vi i den høviske litteraturen, det vil si ridderromaner og lyrisk dikting knyttet til de europeiske aristokratiene i høymiddelalderen. Kristendommens kjærlighetsbudskap representerte den totale motsetning til den norrøne krigerkulturens idealer. Den nye trua var kjent i deler av Norge allerede på 700-tallet, men det er først med Olav Haraldssons død på Stiklestad i 1030 at kristentrua blir allment kjent og den hedenske vikingtida går mot slutten. En mangehundreårig kultur, idealer og mentalitet endres imidlertid ikke over natta. Folkelig skikk og tru er seige strukturer som lever videre til tross for innføring av ny, offisiell religiøs praksis. Hensynet til ætta, til arv og fedrenes ære gikk foran individets behov og følelser. Ættesamfunn Middelaldersamfunnet var et ættesamfunn. Herkomst, slekta du tilhørte, ga deg identitet, og uten den var du ingenting. Dette gjaldt i like stor grad for kvinner som for menn. Det var også et sterkt klassedelt samfunn. Jo lengere ned i klassesystemet, dess mindre vet vi egentlig om hvordan folk levde. De norrøne, skriftlige kildene forteller ikke så mye om hverdagslivet, det vil si om folk flest. Det er de herskende slekters historier og deres kultur, kildene forteller om. Det er derfor først og fremst livet blant selveiende bønder og adelen vi kan si noe om. Arv og giftermål var viktige elementer i dette samfunnet. Vakre døtre var en viktig ressurs for å øke slektas rikdom. Kjærlighet til et annet menneske var ikke det som var bestemmende for partnervalg og samliv. Ekteskapet var blant allmuen en praktisk og nødvendig ordning for forsørgelse og arbeidskraft. I samfunnets høyre lag var det en forening av «Det moderne mennesket har ett hovedprosjekt i livet: realisering av sin egen lykke» slekter, en økonomisk allianse, del av et system for å øke slektas arv og makt, en avtale inngått mellom menn. I dag dyrker vi idéene om den romantiske kjærligheten. Det moderne mennesket har ett hovedprosjekt i livet: realisering av sin egen lykke. Kjærligheten er en viktig del av dette prosjektet. Å finne kjærligheten, den ene som passer til deg, din tvillingsjel som du vil dele livet ditt med, er et av hovedtemaene i det moderne menneskets liv. At over halvparten ikke lykkes i første forsøk, men prøver igjen, og så igjen, har ikke tatt livet av våre forestillinger om at den romantiske (og erotiske) kjærligheten er det beste grunnlaget for samliv med et annet menneske. Den høviske diktinga og ridderkulturen Selv om det først med oppløsning av det patriarkalske ættesamfunnet og kvinners økonomiske uavhengighet ble mulig for folk flest å basere samlivet på kjærligheten, er de romantiske kjærlighetsidealene ikke et ektefødt barn av modernismen. Røttene til våre forestillinger om kjærlighet finner vi i den høviske litteraturen, det vil si ridderromaner og lyrisk dikting knyttet til de europeiske aristokratiene i høymiddelalderen. Ridderdiktningen lovpriste den skjebnebestemte kjærligheten mellom mann og kvinne, gjerne mellom to som ikke var gift eller kunne giftes med hverandre. Kjærligheten kunne ikke søkes i ekteskapet: det var først og fremst en samfunnsmessig allianse, en økonomisk kontrakt mellom slekter. Kong Håkons dannelsesprosjekt En av de mest kjente ridderromanene er sagaen om Tristram og Isond. Den tragiske historien om den unge ridderen og den irske prinsessa som ikke kan få hverandre, og til slutt dør av kjærlighetssorg, rører fortsatt ved hjertene våre. Allerede i 1226 ble sagaen oversatt til norrønt på kong Håkon Håkonssons oppfordring. Kong Håkon kjente til de nye strømningene fra kontinentet. Han var ambisiøs og ønsket å etablere en hoffkultur i Norge etter europeisk mønster. Kunnskap om de nye idealene for høvisk atferd var viktig i det som kan kalles hans dannelsesprosjekt. Oversettelse og spredning av denne litteraturen ble et viktig hjelpemiddel for å gjøre de nye tankene kjent og skape et aristokrati med en felles referanseramme. Ei rekke kjente høviske verk ble oversatt til norrønt. Disse oversettelsene fikk også stor innflytelse på den litteraturen som ble til i Norge på denne tida. Det nye dannelsesidealet, den høviske ridderen som «vågar livet fer ei jomfru» ble den nye helten, og den romantiske kjærligheten til «jomfrua», som faktisk oftest er lovet bort til en annen, til tider også gift med en annen, ble besunget og anerkjent, i alle fall innen aristokratiet. De romantiske kjærlighetshistoriene handler ikke først og fremst om platoniske forhold og uegennyttig kjærlighet. Heltinnene er ofte utro mot sine lovlige ektemenn. Den inderlige kjærligheten ble satt over ekteskapets bånd. I sagaen om Tristram og Isond møtes de elskende til hete stunder også etter at Isond har måttet gifte seg med sin onkel. Kjærligheten ble sett som en kraft som foredlet og siviliserte «Heltinnene er ofte utro mot sine lovlige ektemenn» ridderen, også når dette innebar utroskap. Dette synet er forståelig på bakgrunn av de gamle krigeridealene fra norrøn hedendom. Det er likevel et paradoks at et patriarkalsk samfunn der arrangerte ekteskap var en av hjørnesteinene samtidig trykket disse idealene til sitt bryst. Men ekteskapet ble sett på først og fremst som en økonomisk og praktisk allianse. Det var ikke forventet at denne forbindelsen skulle være basert på eller gi partene opplevelsen av den store kjærligheten. Kirkens krav Den verdslige ektskapslovgivningen hadde da, som nå, som hensikt å regulere arv og de økonomiske transaksjonene mellom de impliserte familiene. Hva paret måtte føle for hverandre var uvesentlig. På 1100-tallet ble kirken mer og mer opptatt av ekteskapets emosjonelle og religiøse sider. Kirkeretten krevde nå at begge parter måtte gi sitt samtykke til ekteskapet. Dette sto ikke i motsetning til arrangerte ekteskap, men både mann og kvinne skulle samtykke i forbindelsen. I tillegg krevde kirken at for at ekteskapet skulle ha gyldighet overfor Gud, måtte samleie mellom dem finne sted, de to måtte «bli til ett». Kirken så på ekteskapet som et sakrament, innstiftet av Gud, en forbindelse som ikke kunne oppløses av mennesker. Men dette sakramentet ble først inngått ved deres fysiske forening, en forening mellom to som har samtykket i denne forbindelsen. Det kan virke som om kirken prøver å komme kjærlighetslitteraturen og idéene om den romantiske kjærligheten i møte og «sluse» denne bølgen inn i ekteskapet. Kravet om samtykke betydde at ei kvinne jente kunne avvise en frier som hennes foreldre hadde valgt ut til henne. Hun kunne rømme med sin utkårede og inngå et, etter de verdslige lover, «ulovlig» ekteskap med ham. Det vil si at de to kunne love seg til hverandre fram for Gud og ha et seksuelt forhold og dette ville, etter kristenretten, være et gyldig ekteskap i Guds øyne. «Det moderne mennesket har muligheter til å realisere dette kjærlighetsidealet» I hvilken grad kirkens ekteskapssyn og kravet om samtykke har vært kjent blant folk flest, er i dag vanskelig å bedømme. Men både i de romantiske kjærlighetssagaene og i balladetradisjonen er dette et vanlig tema. Ridderballadene Etter 1814 var interessen for «det norske», den opprinnelige norske kulturen, stadig økende. Den nye staten trengte legitimering og å vise til en egen nasjonal kulturskatt. Sangtradisjonene i Telemark og Agderfylkene skulle vise seg å ha røtter tilbake til ridderkulturen i høgmiddelalderen. Forskerne ble raskt enig i at dette var middelalderdiktning som hadde overlevd i folkeminnet. Balladetradisjonen tar for seg en rekke temaer, men størst er gruppa som kan kalles ridderballader. Det vil si de handler om kjærlighet mellom ridderen og hans utkårede jomfru. I flere viser er bruderov hovedtema, der bruden viser seg å frivillig la seg røve. Hun vil ikke ha den frieren som far hennes har valgt, og lar seg røve av sin

6 10 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 11 HJEMME I NORDEN Program juni 2015 Onsdag 17. juni Marianne Beate Kielland Kransenedleggelse Kirsten Flagstad Museum Mitt platevalg Randi Stene Kirsten Flagstad Museum Åpning av festivalutstilling Svein-Tore Kleppan Hamar kunstforening MESTERMØTE LANGS MJØSA Mjøsmusikk, Collegium Vocale, regionale og internasjonale solister - Hamardomen Bernt Ola Volungholen Torsdag 18. juni Lars Anders Tomter Kirsten Flagstads plass dokumentarfilm av Karoline Frogner Kirsten Flagstad Museum Kirsten Flagstad i lys av den tapte romantiske sangtradisjonen foredrag ved Are Sandbakken Hojotoho! Eva & The Baritones remembering Flagstad gratiskonsert i Sparebanken Hedmark SOMMERSANG vi markerer Carl Nielsens 150-årsjubileum - Hedmarksmuseets aula NACHSPIEL HOS FIGARO Bernt Ola Volungholen med venner - Gregers NATTEN ER SÅ STILLE norske og danske toner i sang, på strenger og tangenter - Romedal kirke Eivind Kandal Fredag 19. juni Ditte Højgaard Andersen Fem i Hall of Fame platevalg ved Oddvar Gundersen Kirsten Flagstad Museum 150 år med Sibelius foredrag ved Åsa Juslin, leder or Sibelius-selskapet i Norge Kirsten Flagstad Museum Mitt platevalg - ved statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag - Kirsten Flagstad Museum FESTKONSERT PÅ STORTORGET fri entré Kringkastingsorkestret. Musikalsk leder: Gregor Bühl / Konferansier: Wolfgang Plagge Opplev Bayreuth-sopranen Iréne Theorin og sopraner fra Nasjonaloperaen i Wagners Valkyrieritt! Konserten er en gave til publikum fra Sparebanken Hedmark og OBOS Tom Ottar Andreassen Fabrice Bligoud Vestad Ville Rusanen NACHSPIEL HOS FIGARO Gregers Lørdag 20. juni Tone Østli HALL OF FAME - Innlemmelse og presentasjon av nye medlemmer Hamar kulturhus, Pauline Hall-salen Åpning av Hall of Fame-utstillingen ved ordfører Morten Aspeli Kirsten Flagstad Museum Mitt liv dokumentarfilm om Aase Nordmo Løvberg - Kirsten Flagstad Museum NACHSPIEL HOS FIGARO Gregers Familien Flagstads Hamar-historie ved historiker Per Øyvind Sandberg - Kirsten Flagstad Museum Kirsten Flagstad dokumentarfilm av Torstein Gunnarson - Kirsten Flagstad Museum NORDEN vi markerer Jean Sibelius 150-årsjubileum - Hedmarksmuseets aula Lars Eggen Iréne Theorin Ole Jørgen Kristiansen Søndag 21. juni «HØVISK KJÆRLIGHET»: fra Codex manesse, Zürich elskede, ridderen, som er helten i visa. Den mest kjente av disse er balladen om Falkvor Lomannsson. Denne visa er basert på et historisk bruderov, der bruden var en viktig brikke i et storpolitisk spill mellom danske, svenske og norske interesser. I 1288 ble den svenske stormannsdattera Ingrid bortført til Norge av ridderen Folke Algotsson, det vil si balladens Falkvor. Ingrid var lovet bort til den danske adelsmannen David Torsteinsson. I visa har for- og etternavn skiftet plass: her heter han Torstein Davidsson. At Falkvor/ Folke og Ingrid/Vendelin har et kjærlighetsforhold før hun ble trolovet med David/ Torstein framgår i visa av denne strofa: «Eg vil prøve mine hommen, eg vil prøve min hest; eg vil taka vivet mitt, som Torstein Davidsson hev fest» Om den historiske Ingrid hilste Folke velkommen når han røvet henne, vet vi lite om. I visa er det også litt uklart. Da Vendelin ser at Falkvor ankommer bryllupsgården tar hun av seg brudekrona, tar på ei silkelue og setter seg nederst ved bordet, det vil si blant de mindre viktige gjestene. Men Falkvor hilser henne med ordene: «Så vel som eg deg mun kjenne!» Det er tydelig de er godt kjente! Visa forteller heller ikke noe om motstand fra Vendelin når de drar av sted på Falkvors hest. Visa ender med at Torstein taper i kampen mot Falkvors menn, det vil si all sympati er på Falkvors side. Bruderovet ses som legitimt. Visa om Vilgår Hertugson Visa om Vilgår Hertugson er klarere omkring brudens vilje. Vilgår spør far sin om han kan fri til Signe, men får klart nei. Hun er lovet bort til kongen, «så vide gjeng segnir frå». Til dette svarer Vilgår: «Signe hev meg i løyndo lova at ho vil vera meg tru; så sant mitt sverd i feste held, ho vert inkje kongjens brur!» Vilgår, som tydelig er en ridder en hertugs sønn elsker Signe, og vil kjempe for vinne henne. I bryllupsgården hilser han alle, også sin elskede Signe, og spør om hun minnes det hun lovet ham «då du var i lunde med meg?» Det husker Signe, men sier at hun har en så streng far; «eg mått meg sjov kje råde». Til faren sier hun så: «Høyr du det det, du fa i min, hot eg seie deg: at eg hev Vilgår i løyndo lova, det hev eg kje dult fyr deg» I alles påhør vedgår Signe sin kjærlighet til Vilgår, stikk i strid med farens vilje. Vilgår lykkes i å få med Signe på hesten sin, og han overvinner kongens menn når de innhenter dem. Visa tar tydelig parti for Vilgår og Signe. Handlingen i disse balladene er helt i tråd med middelalderenes ridderromaner, både i motiv og holdning til kjærligheten. Moral, mentalitet og ideologi som formidles gjennom balladetradisjonen på 1800-tallet skiller seg sterkt fra det tradisjonelle bondesamfunnets holdninger og normer knyttet til troloving og ekteskap. Visene har tydelig appellert til folks forestillinger om kjærligheten. Det er fristende å tolke dette slik at det høviske, romantiske synet på kjærligheten har levd videre i folkedypet like fram til i dag. Det moderne mennesket har muligheter til å realisere dette kjærlighetsidealet. Spørsmålet er om den romantiske kjærligheten overlever det postmodernistiske samfunnets utprøving. Håvard Gimse Matti Hirvonen Festivalgudstjeneste - Hamar domkirke Kirkekaffe og minikonsert ved Randi Stene og Matti Hirvonen Kirsten Flagstad Museum Jubilanten Carl Nielsen foredrag ved Michael Kristensen Kirsten Flagstad Museum Bursdagsfest med bamsen Don José (for barn 3-6 år) - Inger Else Hullemann - Kirsten Flagstad Museum Påmelding tlf ANTIKKEN MUSIKKEN LYRIKKEN - avslutningskonsert i Hamar domkirke Musikalsk leder: Marit Tøndel Bodsberg. Med Mjøsmusikk, solister, resitatør og et forsterket Ringsaker Operakor. Solister: Tanja Leine, Bernt Ola Volungholen og Tom Ottar Andreassen. Resitatør: Morten Jostad. Ansvarlig for konserten: RingsakerOperaen. Siri Kval Ødegård Tanje Leine Festivalprofil 2015: MARIANNE BEATE KIELLAND Billetter og informasjon: / post@flagstad-festival.no Hovedsamarbeidspartnere: Støttespillere: Hamar kirkelige fellesråd Stange kirkelige fellesråd HAMAR KUNSTFORENING

7 12 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 13 Urter i kjærlighet og ekteskap SALVIE (OVER): får livets goder til å gro. Hvis planten blir stor og frodig i hagen er det tegn på at det er kvinnen som styrer huset. ALRUNE (OVER): er en av plantene som forbindes med mest myter og magi. Den har ei trekløftet rot, to like lange stengler og en kortere. Kanskje forbindes rota med en mann. Planta har da også blitt brukt ved kjærlighet- og fruktbarhetsritualer. Hvisk den i øret at du ønsker barn så får du det. Men å dra den opp av jorda betydde den visse død, og den som prøvde på noe slikt hørte et forferdelig skrik med det samme rota slapp. KVANN: er en av kjærlighetsurtene. Den spirer tidlig om våren, er rik på C-vitamin og gir et parforhold ny glød og energi. Til alle tider har plantene fulgt menneskene i alle gjøremål. De har gitt mat, fungert som livreddende medisin, vernet mot trolldom, lindret smerter og blitt benyttet som middel når en ville oppnå viljen sin. dukker opp. Når ønsket om å dele resten av livet gjengjeldes, når ønske om felles barn blir påtrengende, når livet tar nye retninger sammen med en annen. Slik har det vært til alle tider. Trostilhørighet og tradisjoner styrer riktignok av og til den enkeltes valg, -eller mangel på valg. Men kjærlighet oppstår likevel, noen ganger uavhengig av om en ektefelle er til stede eller ikke. Tekst: Aud Jovall Planter som medisin og magi Forskning viser at unge jenter i 2015 kan bruke et par timer foran speilet daglig. Målet er å bli attraktive for det motsatte kjønn. Guttene har også sine daglige timer på aktivitet med det samme formålet. Så går vi gjennom livet på en mer eller mindre strevsom måte og ønsker oss ei glasskule for framtida med bilde og tekst av en livspartner, bekreftelse på evig lykke, og garantier mot all styggedom. Akkurat som menneskene i middelalderen, og framtida er fremdeles akkurat like uforutsigbar. Den digitale tidsalderen har ikke løst noen verdens ting. S om for eksempel i det til tider kompliserte kjærlighetslivet. Med dagens skilsmissestatistikk i minne, kanskje vi også i større grad igjen burde gå tilbake til middelalderens bruk av planteriket? Det er gjerne noen begivenheter som skiller seg ut i livet. Vi blir født inn i denne verden, og starter vårt liv som selvstendige individer. Kortere eller lengre tid etter forlater vi den, på dramatisk eller stillferdig måte. Vi går gjennom en barndom, en produktiv periode som voksen og en roligere alderdom. Mange ser også på kjærligheten som kan oppstå mellom to mennesker som en stor begivenhet. Der og da er det ingenting som måler seg med de sterke følelsene som kommer når «den rette» I middelalderen var urtene den glasskula vi ikke har i dag. I fravær av supermarkeder og mat pakket i plast, hadde folk forståelse for vår avhengighet av planteriket. De viktigste matvekstene fikk også en sterk plass i folketroen, og ble benyttet til medisin og magi. Noen ble sett på som det reneste universalmiddel med evner for alle behov. Ikke minst gjaldt dette ønsket om å finne en god livspartner, mange friske barn og fravær av fattigdom og nød. dommen kom også av seg selv. Alruner kunne selges, men alltid til lavere pris enn det som var gitt tidligere. Den stakkaren som satt igjen med en alrune til en verdi av den minste pengeenheten kunne ikke selge den videre. Lykken som hadde fulgt alrunen ble i slike tilfeller snudd til ulykke. Rikdom og elskov endte med ensomhet og nød. Alrune - Mandragora officinalis Få planter har så mye mystikk rundt seg som alrunen. Navnet kan komme Eik - Quercus spp. fra en betegnelse for en spesiell type Trær har alltid hatt en spesiell plass i heks som fulgte krigerne i kamp og his- folketroen, spesielt de som blir store set dem til modig atferd. Det sies at de og lever lenge. Fremdeles er trær et kunne synge så høyt at de overdøvde bindeledd mellom generasjoner. De skrikene fra sårede og døende. Rota har gjerne navn etter den som planer dyp og kløftet, og ble sammenlig- tet dem, de markerer fødsler, jubileer net med fasongen til et menneske. og lignende, og har ofte en beskytdersom noen dro opp ei alruneplante tende og belærende funksjon. Eik er døde vedkommende straks. Men hvis vel det treet som har høyest status det var mulig å rykke og verdi i Norge. De planta opp av jorda ved «Om alrunen ble det eldste eiketrærne våre hjelp av andre metoder sagt at ingen kvinne representerer historie, hadde en skaffet seg et kunne stå imot dens kultur, biologi, tradissvært nyttig hjelpemid- tiltrekkende kraft» jon og estetikk i ett og del for å oppnå det en samme individ. Selvfølønsket. Ofte vil det si gelig er den da også en et langt liv med mye kjærlighet og stor del av kjærlighetsritualene. Spesielt rikdom. Om alrunen ble det sagt at in- ble den benyttet av sjalu friere. Dergen kvinne kunne stå imot dens tiltrek- som en mann fryktet konkurranse fra kende kraft. Enhver mann som var så en annen mann, kunne han spikke en heldig å eie en alrune, kunne da velge penislignende gjenstand av ei grein den kvinnen han helst ville ha, og rik- fra eika, og deretter tråkke denne pin- nen ned i jorda. Konkurrenten ville da miste potensen. For å verne seg selv mot lignende tiltak kunne han gå med ei eikenøtt i lommen. Nøtta ville ikke bare sikre han selv god potens, men den ga også kvinnen fruktbarhet, lykke og troskap. Hvitløk - Allium sativum Hvitløken har virkelig gjort sitt inntog i norske kjøkken de siste tiårene. Den benyttes som smakstilsetter i mat, middel mot forkjølelse, den daglige dose C-vitamin etc. Mindre kjent er det kanskje at den tidligere var et middel som kvinner benyttet når de hadde en kjæreste de ville bli kvitt. Det er ikke alltid ord fungerer. Noen ganger finnes kanskje heller ikke ord. Da kunne kvinnen spise hvitløk og hun oppnådde den ønskede effekt. Planta har også vært brukt som graviditetstest. Den ble lagt under senga mens kvinnen sov. Hvis hun ikke merket noe til lukten da hun våknet var hun med barn. Kvann - Angelica archangelica Kvann kalles Norges eldste grønnsak. I tillegg har den vært brukt som desinfeksjonsmiddel, tobakkserstatning og medisin mot pest. Den er en av våre få eksporterte planter, og er nevnt i Gulatingsloven: «den Mand som stjeler TIL VENSTRE: Munkene var dyktige jordbrukere og stelte plantene med stor kjærlighet. Redskapen de benyttet har ikke endret seg mye de siste tusen år. i annenmanns Kvannegaard straffes med døden». Som om dette ikke er nok har den også vært brukt ved kjærlighet og utroskap. En kvannebit båret på kroppen ville gjøre vedkommende uimotståelig for den utkårede. En bit i senga, godt gjemt under lakenet riktignok, ville få kjærligheten til å gro, selv etter at partneren var tatt i utroskap. Salvie - Salvia officinalis I likhet med kvann er salvien ei plante som har vært brukt til det meste. En periode ble den ansett for å ha så mange gode egenskaper at den sikret evig liv. Indirekte hadde kanskje men- neskene i middelalderen rett. Salvie står øverst på lista over krydderurter med høyt antioksidantinnhold. Den ble naturlig nok også benyttet i kjærlighetsmagien. Hvis noen ønsket at en utkåret skulle bli forelsket i seg skulle han eller hun ta tre salvieblad. På det ene skulle det skrives Adam og Eva, på det andre Jesus Maria og på det tredje sitt eget navn. Bladene skulle så brennes og asken blandes i maten til den utkårede. Da ville kjærligheten vokse. Av og til kunne det være vanskelig å komme så nær sin elskede at det ble umulig å blande aske i maten. Da kunne en forsøke å få tak i et hår fra kjæresten, tre dette håret og ett fra seg selv gjennom et salvieblad og legge bladet under dørstokken til den en ønsket som ektefelle. Det skulle garantere evig elskov. Til slutt et apropos til dagens kvinner som bruker mye tid foran speilet. Kvinnene i middelalderen ville selvfølgelig også bevare ungdommelig skjønnhet så lenge som mulig. Da kunne de gå ut ei måneskinnsnatt i mai, naken og barbeint, og sanke duggdråpen på bladene til Jomfru Marias plante marikåpa. Det tok nok også ganske lang tid

8 14 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 15 Festivalprogram DOMKIRKEODDEN JUNI 2015 u u u FREDAG 12. JUNI LUFTIGE OPPLEVELSER PÅ HELGØYA I SOMMER Åpent alle helger og alle skolens feriedager «Kjempeartig! Og et nydelig sted. Anbefales på det sterkeste!» 19:00 «SMÅFREKK AFTEN I ØLSTUA» Som opptakt til festivalens tema «Kjærlighet i Riddernes tid» lar vi den litt frekkere delen av temaet vårt prege fredagskvelden i Ølstua 19:30 OBSCURUS ORBIS Publikumsfavorittene fra 2012 er tilbake! Kaster trommisen skjorta i år også? Møt opp så får du se! 20:30 INGRIDS GRISEVISER Grisevisene har vært underholdning i lystige lag helt siden middelalderen! En gammel tradisjon full av humor! 13:00 DEN MØRKEREDDE RIDDER V/ERLEND TVEITE Ridder Rolf er en tøff ridder som dreper drager og redder jomfruer! Men hva vil skje om noen får vite at han er redd for mørket? Ved Urtehagen 13:00 KURS I NÅLEBINDING Kom og lær en gammel håndverksteknikk de brukte i både vikingtiden og middelalderen! Nålebinding kan brukes til å lage votter, luer, sokker, strømper og mye mer! Vikingleiren 21:30 GJØGLERGRUPPEN TRIX Våre svenske gjøglervenner synger serenader og gjøgler i vei! 13:15 KALABALIK Disse fem musikalske herrene besøker festivalen for første gang, og vi gleder oss til å stifte bekjentskap med dem! Teltet 22:30 HULDRA FORTELLER Huldra svinger innom og forteller historien om den uheldige karen Jens «Trebein» fra Røyken som ikke ville gifte seg med henne! 13:15 GJØGLEREN ARKADIA Gjøgling, sjonglering, stylter, humor og magi! Et show du aldri har sett maken til! Markedet 23:00 RAMASHANG De spinnville danske guttene kombinerer gjøgleri og musikk, og spiller så fillene bokstavelig talt fyker! 13:15 DRAGEN PER OG DRAGEFANGER FRITJOF Ute på nye eventyr! Lindelunden u u u LØRDAG 13. JUNI 13:30 SVERDKAMP MED CASTRA VITA Våre tyske riddere viser deg hvordan sverdet biter! Markedet 12:00 ÅPNINGSPARADE FRA HAMAR SENTRUM Musikk, gjøglere, hester, riddere, tiggere og rikfolk er med på paraden som går fra Østre Torg. Kle deg ut og bli med du også! 13:30 HOFFDAMENES HÅROPPSETT Ine Aasen viser deg hvordan du setter opp håret på ekte middelaldervis under hestekastanjen ved Urtehagen 12:00 FESTIVALEN OG MARKEDET ÅPNER Velkommen til «Alle sansers festival»! Her kan du både lukte, smake, høre, se og ta på middelalderen. 13:45 FORTELLERSTUND VED BÅLET De Munnfulle og Kristine Hesjadalen forteller historier og legender fra middelalderen. Lindelunden 12:00 FABELFIX OG GJØGLERSKOLEN En herlig fargesprakende og livlig gjeng med lokale gjøglerjenter i regi av Trond Sørlundsengen inntar festivalen for første gang! Markedet 13:45 SØLJA DANSER Folkedanslaget Sølja viser fram danser og sanger med røtter helt tilbake i middelalderen. Ved Urtehagen 12:15 OBSCURUS ORBIS Publikumsfavorittene fra 2012 er tilbake! Med musikk fra den gang menn var modige riddere, kvinner vakre prinsesser og jorda var flat! Markedet 13:45 MUSICANTUS Sang og musikk fra middelalderens og folkemusikkens skattkammer. Teltet 12:30-15:00 PRINSESSESKOLEN ÅPNER Alle småjenters drøm! Med krone på hodet og fin kjole lærer man å kysse frosker og mye, mye mer! Ved Middelalderforeningens leir 12:30 OMVISNING OG MINIKONSERT VED DOMKIRKEODDENS GUIDER Gjennom musikk, sang og fortelling tar guidene deg med på en reise gjennom Domkirkeoddens historie. Hamardomen Adresse: Helgøyvegen 1035, 2350 Nes på Hedmarken E-post: post@helgoyaklatrepark.no Web: Facebook.com/helgoyaklatrepark Tlf: / / :00 KONG HÅKONS RIDDERSKOLE Kongen trenger riddere! Lær høvisk oppførsel og hvordan du slåss som en helt! Ved Middelalderforeningens leir 12:30 SANGEN OM GRELENT V/TEATER FABEL Dronningen av Bretland er forelsket i den dyktige og stolte ridderen Grelent, men han er forelsket i en annen! Et romantisk og spennende middelaldereventyr! Lindelunden 12:30 HISTORIEN OM PRINSESSE KRISTINA Kom og hør Kristina Foreningen i Tønsberg fortelle historien om den norske prinsessen som reiste til Spania for å gifte seg. Ved Hovedporten 13:45 FABELFIX OG GJØGLERSKOLEN En herlig fargesprakende og livlig gjeng med lokale gjøglerjenter i regi av Trond Sørlundsengen inntar festivalen for første gang! Markedet 14:00 HISTORIEN OM PRINSESSE KRISTINA Kom og hør Kristina Foreningen i Tønsberg fortelle historien om den norske prinsessen som reiste til Spania for å gifte seg. Ved Hovedporten 14:15 OLA ONSRUD: HVEM VAR EGENTLIG BIRKEBEINERNE? Ola forteller om deres betydning i norsk middelalderhistorie og hvem de egentlig var. Aulaen 14:15 RAMASHANG De spinnville danske guttene kombinerer gjøgleri og musikk med godt humør og masse humor! Markedet 14:30 GYCKLARGRUPPEN TRIX Gutta i Trix underholder med spennende akrobatikk, halsbrekkende gjøglerier og masse humor. Teltet. u u

9 16 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 17 14:30 BRYLLUPSPARADE OG MIDDELALDERBRYLLUP Følg brudeparet Torunn og Geir på deres vandring gjennom markedet mot Hamardomen. 16:30 FORTELLERSTUND VED BÅLET De Munnfulle og Kristine Hesjadalen forteller historier og legender fra middelalderen. Lindelunden 12:00 KONG HÅKONS RIDDERSKOLE Kongen trenger riddere! Lær høvisk oppførsel og hvordan du slåss som en helt! Ved Middelalderforeningens leir. 14:30 MESTER JAKEL I KNIPE V/TEATER FABEL Middelaldersk dukketeater. Mester Jakel hverken kan eller vil betale gjelda si. Det er duket for trøbbel, intriger og masse humor! Lindelunden 14:30 TA BILDE MED JOMFRUEN OG RIDDEREN FRA PLAKATEN Ønsker du deg et bilde av deg selv sammen med en staut Ridder eller en vakker jomfru? Nå har du sjansen! Jomfruen og Ridderen fra plakaten stiller opp til en «middelalder-selfie»! Borggården 14:45 FABELFIX OG GJØGLERSKOLEN En herlig fargesprakende og livlig gjeng med lokale gjøglerjenter i regi av Trond Sørlundsengen inntar festivalen for første gang! Markedet 15:00 KONG HÅKONS RIDDERSKOLE Kongen trenger riddere! Lær høvisk oppførsel og hvordan du slåss som en helt! Ved Middelalderforeningens leir 15:00 TREBOUCHETEN KASTER! Våpenet som la borger i grus demonstreres ved Løtenbygningen 15:00 BJØRN BANDLIEN: KJÆRLIGHETENS MAKT OVER MENNESKENE Var det rom for kjærlighet i en tid da sex var synd og ekteskap en kontrakt? Bjørn forteller om hva som kjennetegner den nye europeiske interessen for kjærlighet i middelalderen og hvordan dette påvirket nordmenn. Aulaen 15:15 SUNRISE ORIENTAL GROUP Magedanserne i Sunrise oriental group slipper de feminine kreftene løs og viser oss de mer eksotiske sidene av kvinnelivet i middelalderen. Teltet 15:15 OBSCURUS ORBIS Publikumsfavorittene fra 2012 er tilbake! Med musikk fra den gang menn var modige riddere, kvinner vakre prinsesser og jorda var flat! Markedet 15:30 DRAGEN PER OG DRAGEFANGER FRITJOF Ute på nye eventyr! Lindelunden 15:30 SØLJA DANSER Folkedanslaget Sølja viser fram danser og sanger med røtter helt tilbake i middelalderen. Ved Urtehagen 16:30 GJØGLERGRUPPEN TRIX Gutta i Trix underholder med spennende akrobatikk, halsbrekkende gjøglerier og masse humor. Markedet 16:30 KALABALIK Disse fem musikalske herrene besøker festivalen for første gang og vi gleder oss til å stifte bekjentskap med dem! Markedet 17:00 KONG HÅKONS RIDDERTURNERING Kongen har lovt bort den skjønne jomfru Ingeborg til den beste ridderen. Hvem av kongens menn går av med seieren og vinner jomfruen? Turneringsplassen 17:00 TRIBUS SAGITTARIIS Trefestivals turnering i historisk bueskyting. Innledende runder. Buebana ved Storhamar 17:30 GJØGLEREN ARKADIA Gjøgling, sjonglering, stylter, humor og magi! Et show du aldri har sett maken til! Teltet 17:30 OMVISNING OG MINIKONSERT VED DOMKIRKEODDENS GUIDER Gjennom musikk, sang og fortelling tar guidene deg med på en reise gjennom Domkirkeoddens historie. Hamardomen 17:30 «KUPPET I KLOSTERHAGEN» Det ryktes at Broder Antonio hisser til kupp mot den strenge abbedissen! Hvordan skal dette gå? Skuespill i Urtehagen. 17:30 SNORRE STURLASON, EN HUMORISTISK INNFØRING Bjørn Eivind Aasland og Erlend Tveite tar deg, med stor entusiasme, med på en rask og humoristisk gjennomgang av det viktigste i Snorres verker. Aulaen 18:00 TREBOUCHETEN KASTER! Våpenet som la borger i grus demonstreres ved Løtenbygningen 18:00 RAMASHANG De spinnville danske guttene kombinerer gjøgleri og musikk med godt humør og masse humor! Ølstua/Markedet 12:00 GJØGLEREN ARKADIA Gjøgling, sjonglering, stylter, humor og magi! Et show du aldri har sett maken til! Markedet 12:15 RAMASHANG De spinnville danske guttene kombinerer gjøgleri og musikk med godt humør og masse humor! Markedet 12:15 SANGEN OM GRELENT V/TEATER FABEL Dronningen av Bretland er forelsket i den dyktige og stolte ridderen Grelent, men han er forelsket i en annen! Et romantisk og spennende middelaldereventyr! Lindelunden 12:15 TREBOUCHETEN KASTER! Våpenet som la borger i grus demonstreres ved Løtenbygningen 12:15 OMVISNING OG MINIKONSERT VED DOMKIRKEODDENS GUIDER Gjennom musikk, sang og fortelling tar guidene deg med på en reise gjennom Domkirkeoddens historie. Hamardomen 12:30 PRINSESSESKOLEN ÅPNER Alle småjenters drøm! Med krone på hodet og fin kjole lærer man å kysse frosker og mye, mye mer! Ved Middelalderforeningens leir. 12:30 HOFFDAMENES HÅROPPSETT Ine Aasen viser deg hvordan du setter opp håret på ekte middelaldervis under hestekastanjen ved Urtehagen 12:30 GYCKLARGRUPPEN TRIX Gutta i Trix underholder med spennende akrobatikk, halsbrekkende gjøglerier og masse humor. Teltet Programmet fortsetter på neste side u 15:30 HISTORIEN OM PRINSESSE KRISTINA Kom og hør Kristina Foreningen i Tønsberg fortelle historien om den norske prinsessen som reiste til Spania for å gifte seg. Ved Hovedporten 15:45 ARNE BORG: «EKTESKAP OG SØLIBAT I MIDDELALDEREN» Arne kåserer lystig om både vanlige folk, og kirkens menn og kvinners forhold til ekteskap og sølibat. Borgstua 15:45 TA BILDE MED JOMFRUEN OG RIDDEREN FRA PLAKATEN Ønsker du deg et bilde av deg selv sammen med en staut Ridder eller en vakker jomfru? Nå har du sjansen! Jomfruen og Ridderen fra plakaten stiller opp til en «middelalder-selfie»! Borggården 16:00 MUSICANTUS Vakker sang og musikk fra middelalderens og folkemusikkens skattkammer. Hamardomen 16:00-18:00 PRINSESSESKOLEN FORTSETTER Alle småjenters drøm! Med krone på hodet og fin kjole lærer man å kysse frosker og mye, mye mer! Ved Middelalderforeningens leir 16:00 SVERDKAMP MED CASTRA VITA Våre tyske riddere viser deg hvordan sverdet biter! Markedet 16:00 RAMASHANG De spinnville danske guttene kombinerer gjøgleri og musikk med godt humør og masse humor! Teltet 16:00 DEN MØRKEREDDE RIDDER V/ERLEND TVEITE Ridder Rolf er en tøff ridder som dreper drager og redder jomfruer! Men hva vil skje om noen får vite at han er redd for mørket? Ved Urtehagen 16:15 SUNRISE ORIENTAL GROUP Magedanserne i Sunrise oriental group slipper de feminine kreftene løs og viser oss de mer eksotiske sidene av kvinnelivet i middelalderen. Markedet 19:00 KALABALIK Disse fem musikalske herrene besøker festivalen for første gang og vi gleder oss til å stifte bekjentskap med dem! Ølstua 19:30 ETTERKLANG KONSERT I HAMARDOMEN MED TORIL NYBROTT OG TITTIN WOLD Vakker konsert som favner musikk med kjærlighet som tema, fra tidlig middelalder og fram til i dag. 20:00 GJØGLEREN ARKADIA Arkadia har flyttet seg til Ølstua, og nå blir det gjøgling for voksne! Ølstua 21:00 CANARDUS HORRIBILIS Middelaldermusikk spilt med respektfull respektløshet og smittende humor. Ølstua 22:00 OBSCURUS ORBIS Sjarmerer deg i senk og spiller så fillene fyker! Ølstua 23:15 VANVIDDETS ELD, ILDSOW Kjenn ildens varme og nærhet når Sveriges mest avsindige og dyktigste ildartister byr på en vanvittig forestilling! Trix nye sprakende forestilling sprer latter og varme i sommernatten og lar ingen være uberørt! Turneringsplassen 24:00 RAMASHANG De spinnville danske guttene avslutter dagen med et fyrverkeri av gjøgleri og musikk! Ølstua u u u SØNDAG 14. JUNI 12:00 FESTIVALEN OG MARKEDET ÅPNER Velkommen til «Alle sansers festival»! Her kan du både lukte, smake, høre, se og ta på middelalderen. 12:00 SVERDKAMP MED CASTRA VITA Våre tyske riddere viser deg hvordan sverdet biter! Markedet S mmer Kort Vi kan garantere gode badetempraturer og perfekte treningsforhold i hele sommer! Kjøp sommerkort i Ankerskogen fra 590,- for 2 mnd. Les mer om tilbudet på velkommen til Hamar middelalderfestival 2015

10 18 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u 12:30 «KUPPET I KLOSTERHAGEN» Det ryktes at Broder Antonio hisser til kupp mot den strenge abbedissen! Hvordan skal dette gå? Skuespill i Urtehagen. 15:00 MUSICANTUS Vakker sang og musikk fra middelalderens og folkemusikkens skattkammer. Hamardomen 12:30 KURS I NÅLEBINDING Kom og lær en gammel håndverksteknikk de brukte i både vikingtiden og middelalderen! Nålebinding kan brukes til å lage votter, luer, sokker, strømper og mye mer! Vikingleiren 15:00 LAILA GRASTVEDT: «MIDDELALDERBALLADENES KJÆRLIGHETSBUDSKAP» Laila forteller om hvordan det høviske, romantiske synet på kjærligheten, som kommer fram i middelalderballadene, kanskje kan tolkes til å ha levd videre i folkedypet gjennom balladene lenge etter middelalderen. Aulaen 12:45 MESTERBORGERPARADE Parade til ære for alle tidligere Mesterborgere av Hammer By. Fra Hedmarkstunet 13:00 KÅRING AV HAMMER BY S MESTERBORGER 2015 Hvem får den ærefulle tittelen i 2015? Borggården 13:15 OLA ONSRUD: HVEM VAR EGENTLIG BIRKEBEINERNE? Ola forteller om deres betydning i norsk middelalderhistorie og hvem de egentlig var. Aulaen 13:15 OBSCURUS ORBIS Publikumsfavorittene fra 2012 er tilbake! Med musikk fra den gang menn var modige riddere, kvinner vakre prinsesser og jorda var flat! Teltet 13:15 DEN MØRKEREDDE RIDDER V/ERLEND TVEITE Ridder Rolf er en tøff ridder som dreper drager og redder jomfruer! Men hva vil skje om noen får vite at han er redd for mørket? Ved Urtehagen 13:30 ARNE BORG: «EKTESKAP OG SØLIBAT I MIDDELALDEREN» Arne kåserer lystig om både vanlige folk, og kirkens menn og kvinners forhold til ekteskap og sølibat. Borgstua 13:30 BRUDEKJOLEN GJENNOM 800ÅR Se hvordan bryllupsmoten har forandret seg fra middelalderen og fram til i dag. Oppvisning i Hamardomen 13:45 TA BILDE MED JOMFRUEN OG RIDDEREN FRA PLAKATEN Ønsker du deg et bilde av deg selv sammen med en staut Ridder eller en vakker jomfru? Nå har du sjansen! Jomfruen og Ridderen fra plakaten stiller opp til en «middelalder-selfie»! Borggården 15:30 KONG HÅKONS RIDDERSKOLE Kongen trenger riddere! Lær høvisk oppførsel og hvordan du slåss som en helt! Ved Middelalderforeningens leir 15:30 FABELFIX OG GJØGLERSKOLEN En herlig fargesprakende og livlig gjeng med lokale gjøglerjenter i regi av Trond Sørlundsengen inntar festivalen for første gang! Markedet 15:30 TRIBUS SAGITTARIIS Forrykende og spennende finale i bueskytterturneringen med landets beste bueskyttere. Hvem går av med sammenlagtseieren? Borggården 15:30 DRAGEN PER OG DRAGEFANGER FRITJOF Ute på nye eventyr! Lindelunden 16:00 GYCKLARGRUPPEN TRIX Gutta i Trix underholder med spennende akrobatikk, halsbrekkende gjøglerier og masse humor. Markedet 16:00 SNORRE STURLASON, EN HUMORISTISK INNFØRING Bjørn Eivind Aasland og Erlend Tveite tar deg, med stor entusiasme, med på en rask og humoristisk gjennomgang av det viktigste i Snorres verker. Aulaen 16:00 CANARDUS HORRIBILIS, Middelaldermusikk spilt med respektfull respektløshet og bøttevis av smittende humor. Teltet 16:15 FORTELLERSTUND VED BÅLET De Munnfulle og Kristine Hesjadalen forteller historier og legender fra middelalderen. Lindelunden 14:00 MESTER JAKEL I KNIPE V/TEATER FABEL Middelaldersk dukketeater. Mester Jakel hverken kan eller vil betale gjelda si. Det er duket for trøbbel, intriger og masse humor! Lindelunden 16:30 KALABALIK Disse fem musikalske herrene besøker festivalen for første gang og vi gleder oss til å stifte bekjentskap med dem! Markedet 14:00 KALABALIK Disse fem musikalske herrene besøker festivalen for første gang og vi gleder oss til å stifte bekjentskap med dem! Markedet 16:30 VESPER Stemningsfull avslutning på festivalen med deltakerne på kurs i Gregorianikk. Hamardomen 14:00 MUSICANTUS Vakker sang og musikk fra middelalderens og folkemusikkens skattkammer. Teltet 14:00 FABELFIX OG GJØGLERSKOLEN En herlig fargesprakende og livlig gjeng med lokale gjøglerjenter i regi av Trond Sørlundsengen inntar festivalen for første gang! Markedet 14:30 «THE BATTLE OF THE ODD» Stort historisk slag på turneringsplassen. Ridder Munan fra Løten tapte ridderturneringen om jomfruen. Nå er han tilbake for å bortføre henne! Hør kanonene drønne og mennenes krigsrop når de stormer mot hverandre! Turneringsplassen 15:00 SUNRISE ORIENTAL GROUP Magedanserne i Sunrise oriental group slipper de feminine kreftene løs og viser oss de mer eksotiske sidene av kvinnelivet i middelalderen. Teltet 15:00 TREBOUCHETEN KASTER! Våpenet som la borger i grus demonstreres ved Løtenbygningen 15:00 «KUPPET I KLOSTERHAGEN» Det ryktes at Broder Antonio hisser til kupp mot den strenge abbedissen! Hvordan skal dette gå? Skuespill i Urtehagen. 15:00 GJØGLEREN ARKADIA Gjøgling, sjonglering, stylter, humor og magi! Et show du aldri har sett maken til! Markedet 15:00 RAMASHANG De spinnville danske guttene kombinerer gjøgleri og musikk med godt humør og masse humor! Markedet disse kan du treffe på domkirkeodden UNDER ÅRETS MIDDELALDERFESTIVAL 15:45 OBSCURUS ORBIS Publikumsfavorittene fra 2012 er tilbake! Med musikk fra den gang menn var modige riddere og kvinner vakre prinsesser og jorda var flat! Markedet 14:00 SØLJA DANSER Folkedanslaget Sølja viser fram danser og sanger med røtter helt tilbake i middelalderen. Ved Urtehagen 14:00 SVERDKAMP MED CASTRA VITA Våre tyske riddere viser deg hvordan sverdet biter! Markedet u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 19 takk for i år og velkommen igjen i 2016! uuu Kart over området: KALABALIK Kalabalik har siden 2009 reist land og strand rundt for å berike sine omgivelser med historisk og egenkomponert musikk i middelaldersk ånd. Musikken framføres på sekkepiper, nyckelharper, fløyter, diverse slagverk og andre historiske kuriositeter som ingen har hørt om på lenge. De fem herrene besøker festivalen for første gang i år, og vi gleder oss til å stifte bekjentskap med dem!

11 20 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 21 SMÅFREKK AFTEN I ØLSTUA FREDAG Som opptakt til festivalens tema «Kjærlighet i Riddernes» tid lar vi den litt frekkere delen av temaet vårt prege fredagskvelden i Ølstua. Storsjarmørene i bandet Ramashang og gjøglergruppa Trix sørger for mye fint å se og høre på utover kvelden. Selveste Huldra svinger innom, og tåler du det kan du også få høre ekte griseviser fra Middelalderen. INGRIDS GRISEVISER Grisevisene har lang tradisjon med å være et verktøy for underholdning og tidvis dårlig kamuflering av underliggende budskap. De er ventiler i et pietistisk samfunn, en kilde til latter og kåtskap, beviset på kvinnens livlige fantasi og meninger, og en speiling av humor gjennom historien. Det finnes både drengeviser, pigeviser, nonneviser, sjømannsviser og rallarviser og noen kan spores helt tilbake som til middelalderen. Ingrid Galadriel fremfører gamle og nyskrevne, egenproduserte griseviser. Kor: Tonje Digre og Katrine More HULDRA I ØLSTUA Selveste Huldra har hørt at middelalderfestivalen skal handle om kjærlighet i år. Men kanskje har hun ikke så god erfaring med ekteskap. Du skal ikke se bort i fra at hun blir å finne i Ølstua, hvor hun forteller historien om den uheldige karen «Jens Trebein fra Røyken» som IKKE ville gifte seg med Huldra. PARADE OG ÅPNING AV FESTIVALEN Paraden går fra Østre Torg kl med flagg og faner, gjøglere og musikk, rikfolk og tiggere. Alt i et herlig middelaldersammensurium. PRINSESSESKOLE Hvem har vel ikke en gang i løpet av livet drømt om å være prinsesse? Historien er full av ekte prinsesser, og på middelalderfestivalen har du en sjanse til å bli prinsesse for en dag. I årenes løp har mange stolte småprinsesser gått ut fra middelalderfestivalens prinsesseskole med diplom i hånda. Det er nemlig litt av en kunst, og mye en må lære for å være en riktig prinsesse. De som deltar på vår prinsesseskole får krone på hodet og fin kjole, lærer å vinke riktig og kysse frosker. KONG HÅKONS RIDDERSKOLE I Norge var ridderne kongens fremste menn. Deres oppgave var å bistå kongen i å styre og forsvare landet. Derfor måtte de beherske sine våpen til hest og til fots, samt kjenne loven og kunne lede andre. På ridderskolen tester kong Håkon deltakerne om de er verdige til å bli hans riddere. De får prøvd sine ferdigheter med våpen, for så å avlegge ed om troskap til kongen og få sitt ridderbrev. Aldersgrense 5 til 12 år. ERLEND TVEITE, «DEN MØRKEREDDE RIDDER» Erlend Tveite tar publikum med på en humoristisk reise til en annen tid, da menn var menn, og jomfruer var jomfruer. Er du redd for å fly, eller for de store edderkoppene på badet? Kanskje du blir redd når du ser en slange på TV? Vi har alle noe vi er redde for. Kanskje vi ikke vil at noen skal vite at vi er redde? Ridder Rolf er en tøff ridder som dreper drager og redder jomfruer. Men hva vil skje om noen får vite at han er redd for mørket? Vil de le av ham? I historien om den mørkredde ridder møter vi en jomfru, borgens tyrann og Ridder Rolf. TEATER FABEL Inger Merethe Johnsen er forteller, skuespiller, dukkespiller og dukkemaker i TEATER FABEL. I år kommer hun til Hamar med både fortellinger og dukketeater! MESTER JAKEL I KNIPE. Et ekte middelaldersk dukketeater som treffer både barn og voksne like godt! Mester Jakel er en lystig figur som til stadighet havner i trøbbel, og denne gangen havner Mester Jakel virkelig i knipa. Olsen, «gribben sjøl», som Jakel liker å kalle ham, kommer for å kreve inn gammel gjeld. Den har Jakel hverken mulighet eller vilje til å betale, og går drastisk til verks! SANGEN OM GRELENT er historien om en stolt og dyktig ridder ved navn Grelent, som tjenestegjorde hos Kongen av Bretland. Dronningen av Bretland legger sin elsk på Grelent, men han er forelsket i en annen. Dette er en historie om vakre riddere, skjønne jomfruer og onde dronninger. Her er det duket for et ekte romantisk middelaldereventyr FORTELLERSTUND VED BÅLET Kom og hør De Munnfulle og Kristine Hesjadalen fortelle historier og legender fra middelalderen. MINIFORESTILLING MED DRAGEN Per og dragefanger Fritjof Er det slik at man bare kan ha én venn, og kan drager forelske seg i høner? Fritjof og dragen Per er ute på nye eventyr. LURIFOX OG VENNENE HANS Fortellingene var sentrale i middelalderens underholdning. Lurifox og vennene hans er en interaktiv billedfortelling som blir til underveis, spennende og underholdende for både de minste og de litt større barna. Det er opp til barna selv å velge hvilke bilder som skal danne grunnlaget for historien. SNORRE STURLASON, EN HUMORISTISK INNFØRING Konservator Ragnar Vad Syvertsen vil med sin store kunnskap trekke publikum langt inn i Snorres Heimskringle og Edda, den yngre Edda, som ikke må forveksles med den eldre. Han vil gi publikum begreper rundt skaldskaparmål og gå inn på det hypodiegetiske nivået (grøss). Ragnar har som regel med seg sin faste partner Olav Geirstadulv, men han har vært litt ustabil i det siste. Derfor er det mulig at Alf Michalsen, et uerfarent, nytt, friskt pust, men desto mer ivrig, blir innkalt som vikar. Dette beklager vi. Bjørn Eivind Aasland og Erlend Tveite har i en årrekke jobbet sammen med formidling av middelalder og vikinghistorie. Med sin entusiasme vil de ta publikum med på en rask og humoristisk gjennomgang av det viktigste ved Snorres verker. Utfordringen er at Alf og Ragnar ikke er helt enige om hvordan dette bør formidles. Ragnar er av den gamle skolen, Alf vil reformere formidlingen. Det er duket for konflikt. ALEXANDER MENGEL Har du noen gang angrepet en borg med armbrøst eller trebouchet? Nå har du sjansen! Kom og se om du klarer å beseire borgen! Dette er en klar vinner blant barna og kan fort bli sommerens snakkis. KUPPET I KLOSTERHAGEN - URTEHAGESKUESPILL Det utspiller seg dramatiske hendelser i Urtehagen ved Hammer nonnekloster. Det ryktes at Broder Antonio hisser til kupp mot den strenge abbedissen. En av nonnene lar seg påvirke. Den dødelige planten alrune blir et viktig hjelpemiddel i kuppforsøket RAMASHANG Fire spinnville danske gutter kombinerer gjøglerier og middelaldermusikk med godt humør, voldsomt tempo og tonnevis av humoristiske innslag! Hvor enn de befinner seg på festivalen kan vi love god stemning og fantastisk underholdning. TRIBUS SAGITTARIIS BUEEKSPERT PÅ TRE STEDER Tribus Sagittariis er en trefestivals turnering i historisk bueskyting. Det blir avholdt en innledende konkurranse i henholdsvis Oslo, Tønsberg og Hamar, med den avsluttende runden på Hamar. For å delta kreves rytterbue eller langbue, og piler i naturmateriale, samt at man er eldre enn ti år. Hvis du vil være med kan du melde deg på inntil en halv time før konkurransen. OBSCURUS ORBIS De erobret Hamar Middelalderfestival i 2012 og ble publikumsfavoritter. Nå er de tilbake! Med sekkepiper, trommer og andre middelalderinstrumenter tar Lord Mortis, Veina Marquis Dea, Barbarian, Sergio og Ognedar publikum direkte tilbake til en skyggefull middelalderverden; til en tid da menn var modige riddere, kvinner vakre prinsesser og jorda fortsatt var flat. CANARDUS HORRIBILIS Eller «Den forferdelige anda» som det betyr på norsk. Instrumentene deres høres ut som sinte ender innimellom, men musikken er det ingenting i veien med! De seks villendene har våknet fra vinterdvalen og er klare for en ny sommer i middelalderen. Ett år eldre, og kanskje litt klokere, spiller de seks medlemmene i Canardus Horribilis middelaldermusikk med respektfull respektløshet og bøttevis av smittende humør! MUSICANTUS Gruppa Musicantus har medlemmer fra Tønsberg, Drammen, Kongsberg og Oslo. De startet opp som en prosjektgruppe, og har underholdt på markedet som avsluttet Middelalderuken i Numedal de to siste årene. Nå er de en permanent gruppe, som formidler autentisk middelaldermusikk og folkemusikk med røtter i middelalder. DOMKIRKEODDENS GUIDER Vi presenterer stolt våre museumsguider. De gir omvisninger og minikonserter med gregoriansk sang og instrumental middelaldermusikk inne i Hamardomen både lørdag og søndag. ETTERKLANG, KONSERT I HAMARDOMEN V/ TORIL NYBROTT OG TITTIN WOLD Konserten «Etterklang» gjenspeiler Hamardomens unike rom når det gjelder musikk. Konserten formidler musikkens historie, fra middelalderen til dagens uttrykk, og kjærlighetens etterklang. Dette er en etterlengtet opptreden for sangerinnene Tittin og Toril. Etter 25 år har tiden endelig kommet: De to lyse sopranene holder sin første konsert sammen! Med seg har de Frode Berntzen på strenger og Ole Gjøstøl på tangenter. Deres ønske er å gi deg en god opplevelse, og at du som publikum sitter igjen med et godt minne. KURS I GREGORIANIKK Gregoriansk sang er kirkens gudstjenestemusikk fra middelalderen. Under årets festival vil det bli arrangert et kurs for profesjonelle sangere i samarbeid med Hedmark og Oppland Musikkråd. Kurset er fordelt på to dager og avsluttes med en Vesper i Hamardomen søndag kl VESPER I middelalderen fantes det sju ulike tidebønner som var en type gudstjenester til faste tider gjennom døgnet. Tidebønnene består av bibelske salmer, tekstlesing og bønn. Ordet vesper kommer fra latin og betyr aften. SØLJA Folkedanslaget Sølja har danset middelalderballader hvert år på Domkirkeodden siden I år er det «Åsmund Frægdegjeva», «Åslaug Møy» og «Margit Hjukse» som står på programmet. Sølja har ca. 50 medlemmer og ble startet i De danser runddans, turdans, sangdans og kontradans, og tar på seg oppdrag. Laget har deltatt på mange festivaler utenlands og har instruert norsk folkedans i USA flere ganger. SUNRISE ORIENTAL GROUP Allerede i middelalderen var det kontakt mellom «det kalde nord» og landene i Orienten. Magedansgruppa «Sunrise oriental group» er en gjeng solstråler som sprer glede og lyser opp. Disse smidige damene slipper løs de feminine kreftene. På denne måten viser de oss en litt mer eksotisk side av kvinnelivet i middelalderen. GJØGLEREN ARKADIA Gjøgleren Arkadia er magiker, sjonglør, utbryter, gjøgler og hykler. Alt på en gang, i skjønn forening. Hans forestilling handler om magi og humor der det sistnevnte er den viktigste ingrediensen. TRIX Trix er et velkjent innslag under Hamar Middelalderfestival. Denne profesjonelle gjøglergruppen fra Sverige har holdt det gående med sin spennende akrobatikk og halsbrekkende gjøglerier siden Under årets festival vil de nok en gang bli å se ulike steder på festivalområdet hele helga igjennom. De som likte fjorårets ildshow vil nok heller ikke i år bli skuffet av det denne gjengen har å by på. Som de selv sier: «Vi vill helt enkelt göra världen lite bättre en bit i taget med gyckel som verktyg».

12 22 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 23 Velkommen til utstillingen Mørke spor, jernbanen og 2. verdenskrig Utstillingen vil være åpen daglig fra 6. juni til 31. august. Tidspunkt utenom dette på forespørsel. Utstillingen står også i Norsk Jernbanemuseum Strandveien 163, 2316 Hamar. Tel: (+ 47) Lik oss på FACEBOOK: JERNBANEMUSEET ILDSHOW: VANVIDDETS ILD! Kjenn ildens varme og nærhet når Sveriges mest avsindige ildartister byr på en vanvittig forestilling fylt av brennende kuler, buldrende trommer, og imponerende koreografi.trix nye sprakende forestilling sprer latter og varme i sommernatten og lar ingen være uberørt. FABELFIX OG GJØGLERSKOLEN Fabelfix, i regi av Trond Sørlundsengen, har etablert seg på Hamar Teater. Under årets festival kommer første kull med gjøglerskoleelever og viser fram sine kunster. En herlig fargesprakende og livlig gjeng med lokale gjøglerjenter. BJØRN BANDLIEN: «KJÆRLIGHETENS MAKT OVER MENNESKENE» Kjærlighet i middelalderen er ofte forbundet med romantiske historier om riddere som redder jomfruer, eller trubadurenes håpløse lengsel etter en uoppnåelig kvinne de aldri kan få. De nye forestillingene om kjærlighet, som vokser fram i middelalderen, gir likevel rom for sanselighet og seksualitet, humor og filosofi. Dette foredraget tar for seg hva som kjennetegner den nye europeiske interessen for kjærlighet. Dessuten får vi høre hvordan dette påvirket nordmenn i middelalderen, både deres følelser for hverandre og med tanke på ekteskapet. Var det rom for kjærlighet i en tid da sex var synd og ekteskap en kontrakt? OLA ONSRUD: «HVEM VAR EGENTLIG BIRKEBEINERNE?» Foredraget tar for seg hvem birkebeinerne egentlig var, og deres betydning i norsk middelalderhistorie. ARNE BORG: «EKTESKAP OG SØLIBAT I MIDDELALDEREN» Var ekteskapet kun relatert til makt og eiendom, eller hadde kjærligheten noe å si? Var munker, nonner og prester de som viet seg til Gud og fornektet kjødet? Eller var de drevet av grådighet, lyster og falskhet, slik poeten Chaucer påstår i Canterbury Tales fra 1386? Arne Borg kåserer lystig om disse og andre relaterte temaer under festivalen. Kom og hør! LAILA GRASTVEDT: «MIDDELALDERBALLADENES KJÆRLIGHETSBUDSKAP» Middelalderballadene er tuftet på ridderdiktningens syn på kjærligheten. De formidler en moral og en mentalitet som skiller seg sterkt fra det tradisjonelle bondesamfunnets normer, knyttet til troloving og ekteskap. Likevel er de blitt sunget og ført videre i tradisjonen. Det er fristende å tolke dette slik at det høviske, romantiske synet på kjærligheten har levd videre i folkedypet fram til i dag. TRIBUS SAGITTARIIS FINALE! Her kan du se landets beste bueskyttere fra de innledende rundene i Oslo, Tønsberg og Hamar kjempe om sammenlagttittelen! HOFFDAMENES HÅROPPSETT Har du lurt på hva slags frisyrer damene hadde i middelalderen? Tror du løshår er en moderne oppfinnelse? Når den middelalderinteresserte frisøren Ine Aasen, viser fram teknikker og håroppsett, vil du antakelig få svar på alt du har lurt på og litt til om middelalderhårmoter. BRUDEKJOLEN GJENNOM 600 ÅR En oppvisning av brudekjoler fra middelalderen og fram til i dag. Se hvordan farger, snitt og bruk av stoff har forandret seg gjennom årene. TA BILDER MED RIDDEREN OG JOMFRUEN FRA PLAKATEN Ønsker du deg et bilde av deg selv sammen med en staut ridder eller en vakker jomfru? Nå har du sjansen! Jomfruen og ridderen fra årets plakat stiller gjerne opp til en «middelalderselfie». HISTORIEN OM PRINSESSE KRISTINA AV TUNSBERG Kristinaforeningen i Tønsberg forteller historien om den norske prinsesse Kristina, som ble giftet bort til en spansk prins hun aldri hadde møtt. Men helt uten medbestemmelsesrett var hun ikke. Hun skulle få lov til å velge mellom tre brødre når hun kom fram til Spania. Kristina var en velutdannet kvinne. Hun kunne lese og skrive flere språk og var utrolig kunnskapsrik. Reisen til Spania ble dramatisk. Lurer du på hvordan det gikk? Kom og hør Kristinaforeningen fortelle! VANDREUTSTILLING OM PRINSESSE KRISTINA AV TUNSBERG Vil du vite mer om prinsesse Kristina? Pilegrimssenter Hamar presenterer i år vandreutstillingen om den unge prinsessen som reiste til Spania for å gifte seg med en spansk prins. Med seg i følget hadde hun Hamarbiskopen Peter som skulle passe på at alt gikk riktig for seg. MESTERBORGERKÅRING Hvert år kåres en Mesterborger av Hammer by under Hamar Middelalderfestival. Mesterborgeren har gjort en spesiell innsats for Hamar og Hamarregionen gjennom frivillig arbeid, kulturarbeid eller annet arbeid. Felles for dem alle er at de er entusiaster som er stolte av byen sin og som har tro på at det alltid er mulig å få til noe! MESTERBORGERPARADE I mesterborgerparaden gjør vi stas på alle de tidligere Mesterborgerne. CASTRA VITA En spennende tysk riddergruppe som besøker festivalen for sjette gang. Ta en tur ned i leiren deres og se hvordan en ridder på tur bodde! Ellers har de med seg både håndverkere og våpenføre folk som ikke er redde for å svinge sverdet! 24 TIMER VAKTTELEFON

13 24 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 25 SIMON MCCALLUM Trebouchet, våpenet som la borger i grus Simon er fra New Zealand og er en mester i å bygge middelalderske kastemaskiner. Han forteller levende om trebuchetenes historie, og demonstrerer bygging og kasting. Publikum får gjerne være med DE MUNNFULLE Er et teaterprosjekt for unge skuespillere fra Vestfold under ledelse av Anja Boman. De er faste gjester på festivalen, og i år kan du høre dem fortelle spennende fortellinger fra middelalderen rundt bålet i Lindelunden. Du finner dem også rundt omkring på området hvor de setter farge på festivalen med flagg og faner. TURNEKOMPANIET Jonas og Peter Kippersund er årets Herolder og blir å finne rundt omkring på markedet! Høytropende og høyrøstede geleider de oss gjennom årets program DANSEKOMPANIET EXTEND Unge, entusiastiske dansere fra Extend Art of Dance, under ledelse av Camilla Samuelsen Matre, blir å finne rundt omkring der du minst venter det. La deg sjarmere av ung danseglede på middelaldervis! FRILANSENE Frilansene er en kulturhistorisk institusjon for europeisk middelalder med fokus på perioden De driver historisk forskning, historisk aktivitet og historisk formidling. Frilansene har i dag fire virkeområder: Rytteri, Fotsoldater, Bueskyttere og Kanonskyttere. Frilansene ønsker seg flere medlemmer! Er du interessert, ta deg en tur ned i leiren deres. HIRDSAMLING Kongshirden hadde sine egne møter eller hirdstevner der man avgjorde saker mellom kongen og hirdmennene og mellom hirdmennene innbyrdes. Her på Hamar samles mange av blankvåpengruppene i Norge til Hirdsamling og trening. Hirdsamlingen i år består av Kongshirden 1260, Friknektene, Ulinsaker, Bispelieden, Vikverir, Vingulmark og Frilansene. MIDDELALDERLEKER Rundt omkring på markedet finner du leker som barna lekte med i middelalderen. Her kan du prøve både karuseller og putekamp på stokk! STEMNINGSSKAPERE Gjennom mye av våren har små og større stemningsskapere ladet opp mot festivalhelga, og disse vil glede og kanskje forferde publikum med sine historiske figurer og opptrinn både lørdag og søndag. VIKINGLEIR I Europeisk tradisjon er vikingtida en del av middelalderen, og i Rosenlundvika vil det også i år bli mulig å besøke leiren til Mjøsen Lange, Kappvikingene, Fjærflokofallfolket og andre «frittgående vikinger». Se hvordan man plantefarger garn eller prøv deg på å lage smykker av horn eller bein. Nålebinding er en håndverksteknikk som ble brukt til å lage votter, strømper, luer og andre ting av ull. Det blir kurs i nålebinding lørdag kl og søndag kl MJØSEN LANGE OG BALDER I vikingleiren vil det også bli mulighet for å være med ut og ro et ekte vikingskip. Både Mjøsen Lange og Balder vil ligge til kai, og alle som er barske nok, kan få prøve seg ved årene i en av disse båtene. MIDDELALDERFORENINGEN Er du interessert i middelalderen, historien, håndverk, mattradisjoner, skikk og bruk, eller annet som har med middelalderen å gjøre, så er dette foreningen for deg. De møtes fast en gang i måneden på Domkirkeodden for sosialt samvær, draktsøm, foredrag om konger og riddere, matlaging og mye mer. I sommerhalvåret møtes de jevnlig på storjordet for å skyte med pil og bue. Foreningen er et fast innslag på Hamar middelalderfestival med leir og bueskyting for publikum. MJØSEN LANGE OG BALDER I vikingleiren vil det også bli mulighet for å være med ut og ro et ekte vikingskip. Både Mjøsen Lange og Balder vil ligge til kai, og alle som er barske nok, kan få prøve seg ved årene i en av disse båtene. HEST OG KJERRE Når føttene har fått nok eller hvis du bare vil få en liten ekstra opplevelse, kan du krype opp i vogna og få hesteskyss en runde rundt i middelalderen. HESTERIDNING FOR BARN Snille islandshester fra Øvre Vang kjøre- og rideklubb står klare til å ta deg med på tur! SKRIVESTUE I middelalderen var skrivekunst en ettertraktet ferdighet. Munken i katedralskolen kan lære deg å skrive med ekte fjærpenn! VERTSHUSET «DEN GYLDNE ODDE» Vertshuset serverer ekte middelaldermat med tilbehør og drikke. I år har vi nye og spennende retter på menyen! JOMFRU KARINES ØLSTUE Lesk strupen med mjød, øl, vin, kaffe og andre forfriskninger. Her blir det liv om kveldene når musikerne og gjøglerne inntar scenen! VENNEFORENINGEN Redder den kaffetørste! Hedmarksmuseets venner er våre trofaste medhjelpere under festivalen og har som mål å fremme interessen for Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. I mer enn 60 år har foreningen bidratt med dugnadshjelp, kaffeog vaffelsalg og aktiviteter som skaper liv i museet. Venneforeningen finner du ved Drengestua! «THE BATTLE OF THE ODD» Ridderen herr Munan Ogmundsson reiste bitter hjem til sin herregård på Løten etter å ha tapt kampen om den skjønne jomfru Ingeborg under kongens turnering foregående dag. Selv mener han at han både er den beste ridderen og den som fortjener jomfruen og alt hennes gods. Da han vet at kongen har lite hærfolk hos seg på Hamar, bestemmer han seg for å ta jomfruen med makt. Han samler derfor alle sine menn og marsjerer mot Hamar på søndagen. Følg kampen som utvikler seg på Nordjordet nedenfor Hamardomen når herr Munans hær angriper, og se om kongen klarer å samle Hamarkaupangens folk til kamp mot den ulydige ridderen. Både fienden og forsvarerne bruker alt som fantes av våpen på 1300-tallet. Kjenn bakken dundre under hestene når ridderne angriper. Hør kanonene drønne og mennenes krigsrop KONG HÅKONS RIDDERTURNERING Ved viktig anledninger var det vanlig at middelalderkongene arrangerte ridderturneringer. Her kunne ridderne vise fram sine ferdigheter med våpen. Samtidig fikk kongen vist folket sin militære makt. Ridderturneringen er derfor både en maktdemonstrasjon og underholdning for allmuen. Ridderturneringen kongen arrangerer i år er spesiell. Kong Håkon har besluttet at den ugifte ridderen, som gjør det best på turneringen, skal få den vakre jomfru Ingeborg til hustru, og med henne alle de store landområder hun har arvet etter sin far. Kom å se kong Håkon samle sine riddere til turnering og følg den spenneden kampen om Norges mest ettertraktede jomfru. PLAKATUTSTILLING Kom og se de tidligere plakatene fra Hamar Middelalderfestival i museumslåven. LANGBUESKYTING Prøv deg som bueskytter på buebana til Middelalderforeningen ved Storhamarbygningen. Her kan både store og små få prøve seg! BISKOPENS MARKED OG HÅNDVERKERNE PÅ MARKEDSPLASSEN Til markedet kommer kjøpmenn og formidlere fra mange land, så her finnes det noe for en hver smak: håndstøpte knapper og spenner, middelalderklær, brente mandler, keramikk, skinnarbeider, et bredt utvalg smykker, håndsmidde sverd og ellers det mest tenkelige og utenkelige som man forventer å finne på et middelaldermarked. På markedet finner du både kjente fjes som Mandel Mike og en god håndfull nye spennende kjøpmenn. Mange av dem er også håndverkere og demonstrerer gamle teknikker. Arkivprodukter AS leverer forskjellige typer produkter for best mulig oppbevaring og restaurering av dine gamle fotografier, malerier, dokumenter, vinylplater med mer. Besøk vår nettbutikk eller besøk oss i Birkebeinervegen 21a på Hamar. Tlf post@arkivprodukter.no

14 26 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 27 Grefsheimgodset - en familiebedrift i storpolitikken Hvis du går opp til inngangen ved Hamardomen og vender blikket over til Neslandet, ser du rett over til middelaldergården Grefsheim. Tekst: Anne Kathrine Bakstad E ierne har vært mange etter at gården først ble nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet, og blandt dem finner vi en familie som har forvaltet et stort familiedrevet gods som har blitt bygget opp gjennom arv, politiske vennskap, krigføring og aktivt eiendomsoppkjøp, men først og fremst gjennom tradisjonell ekteskapspolitikk. Vi skal se litt nærmere på historien til de som bodde på Grefsheim i årene før reformasjonen kom til Norge i 1537, nemlig familien til adelsjomfruen Karine Alvsdatter. Karine Alvsdatter var en av flere søsken som vokste opp ute på Grefsheim gård i annen halvdel av 1400-tallet. Hennes familiehistorie er atskillig mer spennende enn den de fleste av oss i dag kan skilte med. Karine ble vitne til at familien skaffet seg stor rikdom gjennom eiendomsforvaltning, men også hvor hardt politikkens maktspill kunne ramme da familien opplevde mistillit hos danskekongene. Magnhild Oddsdatter Karines mor het Magnhild Oddsdatter og var av adelsslekten Finne på Voss. Allerede tidlig i tjueårene var hun enke etter adelsmannen Bengt Harniktsson Gyldenløve. Ekteskapsmarkedet var omtrent det eneste stedet en adelskvinne kunne gjøre «karriere» i middelalderen. Man kunne gifte seg til større rikdom, høyere rang og dermed en mer framtredende posisjon i samfunnet. Magnhild giftet seg derfor raskt på nytt. Rundt år 1450 inngikk hun ekteskap med adelsmannen Sigurd fra Grefsheim av adelsslekten Skaktavl.Sammen bodde de på Grefsheim gård på Nes der de fikk sønnen Karl. Men så, i 1457, døde også Sigurd. Som enke kunne Magnhild selv overta forvaltningen av alle eiendommene, både det hun selv hadde brakt med seg fra sin vestlandske familie, og det hun hadde rett på etter sin første ektemann Bengt. I tillegg forvaltet hun arven etter Sigurd på vegne av sønnen Karl Sigurdsson. Grefsheimgodset besto av de mange gårdene Sigurd hadde eid på Hedmarken og i Gudbrandsdalen. Magnhild var en attraktiv ekteskapspartner i og med alt godset som var samlet under hennes forvaltning på Grefsheim, og hun giftet seg enda en gang. Hennes tredje ektemann ble den mektige norsksvenske ridderen og adelsmannen Alv Knutsson. De giftet seg i 1458 og fikk tre barn; Odd, Knut og Karine. Alvs far var av den svenske adelsslekten Tre Rosor, mens hans mor var fra den norske adelsslekten Bolt. Eiendomsmogulene Ekteskapet mellom Magnhild og Alv Knutsson gjorde Grefsheimfamiliens eiendomsmasse enorm! Alv og hans bror Jöns arvet eiendom fra begge sine foreldre. De fordelte arven mellom seg slik at Jöns arvet svenske områder, mens Alv arvet de norske områdene. Sammen satt derfor herr Alv og fru Magnhild på store eiendommer i Kvam, Rogne samt Finnegodset på Voss gjennom Magnhilds arv. Etter Magnhilds forrige mann, Sigurd, hadde de også Grefsheimgodset på Hedmarken og i Gudbrandsdalen. Manviksgodset i Larvik kom med Alvs mormor, samt godsene Giske på Sunnmøre, Sudrheim på Romerike og Bjarkøy og Tjøtta i Nord- Norge fra hans mor. Magnhild og Alv brukte all sin tid på å forvalte eiendomsmassen, som faktisk var så stor at Alv Knutsson var den største verdslige landeieren i Norge. Ekteparet pendlet mellom Øst-og Vestlandet for å ivareta eiendomsinteressene sine, og de var også svært aktive i oppkjøp av mer eiendom. Karl Sigurdsson I mens reiste Karl Sigurdsson ut fra hjemgården Grefsheim. Som mann og adelig var han blant de ytterst få som kunne velge å ta en utdannelse på denne tiden. Det var ikke mange typer utdannelse å få, men han kunne enten velge seg en verdslig karriere som landeier, eller gjøre en geistlig og universitetsbasert karriere med studier ved et av universitetene i Nord- Europa. Begge karrierevalg ga stor prestisje. Målet var i stor grad sammenfallende både for verdslige og geistlige karrierer; politisk makt og innflytelse i tillegg til økonomiske fordeler for seg og slekten. Det universitetet som lå nærmest når man vokste opp på Nes på 1400-tallet var i Nord-Tyskland. I 1467 var Karl innskrevet ved universitetet i Rostock. Fem år senere jobbet han i kong Christian 1s kanselli, på kongens kontor for all korrespondanse. Deretter vendte Karl hjemover og ble sogneprest på Toten, og kannik ved Hamar domkirke. Fra arbeidsplassen ved Hamar domkirke kunne han se hjem til Grefsheim der moren og stefaren fortsatt bodde, og hvor hans egne halvsøsken Knut, Odd og Karine i mellomtida hadde vokst opp. «Magnhild var en attraktiv ekteskapspartner i og med alt godset som var samlet under hennes forvaltning» Biskop og riksrådsmann I 1476 ble Karl Sigurdsson ny biskop i Hamar. Som biskop fikk han også plass i det norske riksrådet. Dette var Norges stedfortredende regjering, en samling av landets fremste adelsmenn og geistlige, som sammen skulle ivareta landets interesser i unionskongedømmet. Belønningen for dette arbeidet var ofte at kongen gav riksrådsmedlemmene store forleninger og slott på gunstige skattevilkår. I riksrådet satt biskop Karl sammen med stefaren, Alv Knutsson. Alv var selvskreven til en plass i riksrådet i kraft av sin herkomst og sin posisjon som landeier. Både Alv og stesønnen Karl gikk inn for en sterk selvstendighetspolitikk overfor den danske unionskongen. Dette provoserte kong Christian 1, som fryktet den mektige Alv Knutsson. Alvs familie hadde nære og inngiftede forbindelser med svensk høyadel, som var kjent som sterke motstandere av kongelig maktvekst i Norden. Kong Christian 1 og etterfølgeren kong Hans valgte derfor helst å sette lojale danske adelige lensherrer i sentrale posisjoner i Norge. Ættestrid En av de som nøt kongens gunst var Hartvig Krummedike, som hadde mange kongelige forleninger på Østlandet. Motviljen mellom herr Alv og herr Hartvig hadde sin bakgrunn i at de to adelsmennene valgte å støtte hver sin tronkandidat da danske hertug Christian og svenske Karl Knutsson forsøkte å bli kronet som ny norsk konge på slutten av 1440-tallet. Ættestriden ble personlig da Hartvig Krummedike drepte den svenske tronkandidatens fremste mann på Østlandet, en slektning av Alv Knutsson.Etter denne episoden ble herr Alv og den norske delen av Tre Rosorslekta mistenkt for å stå i ledetog med svenske interesser. Da danske Christian 1 kom til makten i Norge unngikk han systematisk å gi Alv Knutsson forleninger og ombud, noe han etter rang og rikdom ellers var selvskrevet til å ha. Kongen satset heller på danske Hartvig Krummedike som sin lojale mann på Østlandet. Mistilliten mellom Alv Knutsson og herr Hartvig ble videreført i neste generasjon. Fru Magnhilds og herr Alvs sønner Odd og Knut videreførte farens politiske ståsted. De fikk heller aldri plass i det norske riksrådet. Lensherre på Akershus Da kong Hans overtok som konge i 1481 utnevnte han Hamarbiskop Karl til lensherre på Akershus. Dette var nok et forsøk fra den nye kongen på å bygge tillit og lojalitet til Grefsheimfamilien, for også stefaren Alv Knutsson fikk en periode midt på 1480-tallet stillingen som lensherre på Bergenhus slott. Men da biskop Karl døde i 1487 ble erkefienden Hartvig Krummedikes sønn Henrik ny lensherre på Akershus festning. Moren Magnhild og Karls halvbror Odd forsøkte å sikre at Karls eiendom og eiendeler ikke skulle falle i hendene på den nye lensherren. Det endte i en konflikt med den nye borgherren. Det ble også konflikt mellom familien og bispesetet på Hamar, da biskop Karl hadde testamentert sin eiendom til domkapitlet. Grefsheimfamilien mente at testamentet var ugyldig og forlangte eiendommene tilbake. Trolig ble striden avgjort til fordel for Karls familie. Se- nere klarte Odd Alvsson, på vegne av familien, å få til et forlik med Henrik Krummedike på Akershus.Da herr Odd i 1492 ble utnevnt til ny lensherre på Akershus slott, må det ha vært en triumf ovenfor Henrik Krummedike. Men det tok ikke lang tid før den gamle familiefeiden blusset opp på ny. Fra 1494 var det full strid mellom herr Odd og herr Henriks menn på Østlandet. I 1497 døde Odd og broren Knut Alvsson fikk overta Akershus. Henrik Krummedike bidro da til at bøndene gjorde opprør mot Knut mange steder på Østlandet, og en av Knut Alvssons fogder ble drept. Men selv om Henrik Krummedike var en aktiv part i feiden, satte kongen ham til å dømme i bondeopprøret og fogdedrapet i sitt sted. Og bøndene slapp unna med milde dommer. Dette må Grefsheimfamilien ha opplevd som nok en personlig krenkelse fra kongen og Krummedike. I tillegg belønnet kongen herr Henrik med flere len for hans innsats, mens herr Knut i 1498 ble fratatt Akershus festning. FÅ MULIGHETER: Ekteskapsmarkedet var en av de få mulighetene en kvinne hadde til å gjøre karriere i middelalderen. Opprør I 1500 satt Knut Alvsson igjen med et enormt eiendomskompleks å forvalte etter at faren Alv Knutsson døde i 1496, broren Odd døde i 1497 og moren Magnhild døde i Hans ugifte søster jomfru Karine bodde fortsatt på Grefsheim. Knut ga henne en søsterlott av eiendommene. Selv hadde han arvet eiendommer i Sverige etter sitt ekteskap med den svenske adelskvinnen Gyrvel Gyllenstierna. Etter tapet av Akershus oppholdt Knut seg mye i Sverige. Han ble en del av en stormannsfraksjon som i 1501 oppsa kong Hans troskap. Deretter startet et større opprør hvor Knut Alvsson gikk til angrep mot Østlandet våren Han tok kontroll på Akershus og Tønsberghus festning, men på Båhus festning møtte han en kampvillig Henrik Krummedike. Knuts beleiring av erkefiendens borg mislyktes da kong Hans kom til unnsetning med en hærstyrke.deretter gjenerobret herr Henrik også Tønsberghus. Knuts angrep på Østlandet var dermed mislykket, og han aksepterte et tilbud om frie forhandlinger med Henrik Krummedike og flere av de norske riksrådene i Oslo. Men da Knut Alvsson kom til forhandlingene, ble han og flere av hans menn drept, til tross for forsikringer om fritt leide. Drapet var en skandale i samtiden, men ingen ble dømt for ugjerningen. Gamle jomfru Karine på Grefsheim Knut Alvsson etterlot seg to sønner som var hans rettmessige arvinger, men begge døde innen år Tilbake satt gamle jomfru Karine på Grefsheim med hele arven å sikre og forvalte for broren Knuts barnebarn,gyrvel Fadersdatter. Eiendomsmassen tiltrakk seg også andre adelige som forsøkte å få tak i deler av det store jordegodset.i tretten år kjempet jomfru Karine mot fru Ingerd Ottesdatter om retten til Giskegodset, før det norske riksrådet i 1533 endelig bestemte at godset tilhørte Karine Alvsdatter. Den gamle adelsjomfruen var nok også i stor tvil om hva som burde skje med eiendommene når hun falt fra. Karine skal ha vært et svært gudfryktig og fromt menneske. Hamarbiskopen Mogens kan ha øynet en sjanse for at hele det enorme jordegodset kunne tilfalle bispesetet hun var så knyttet til. Biskopen trengte inntekter og eiendom for å bekjempe den snikende lutheranismen som gjorde framtida usikker for den katolske kirken. Og mens lutheraneren Christian 3 hadde startet prosessen med å reformere «Biskopen trengte inntekter og eiendom for å bekjempe den snikende lutheranismen som gjorde framtida usikker for den katolske kirken» kirken i Danmark og legge kirkens eiendom til kronen, var Hamarbiskopen motivert for kamp. Håpet var at den katolske keiser Karl V skulle bidra til å sikre Norge en ny katolsk konge og dermed også kirken. Men ingen kamp kunne settes i verk uten ressurser. Da jomfru Karine lå for døden i 1536, ser det ut til at hun er blitt overbevist om at kirkens sak var viktigst. Hun overførte sine eiendommer til Hamar domkapittel, men gleden ble kortvarig for biskopen. Året etter kom danskekongens menn til bispeborgen på Hamar, beleiret borgen og tok biskop Mogens til fange. Kongens utsending het Truid Ulfstand, og var i tillegg gift med Alv Knutssons barnebarn, Gyrvel Fadersdatter. Hans oppdrag gikk ut på å ta Norges siste biskop til fange, men han hadde også en personlig interesse i å sikre konas kjempearv og holde den unna både biskop og kongemakt. Om biskopen trodde han kunne kjøpe seg fri med å gi fra seg det store jordegodset, så tok han grundig feil. Biskop Mogens ble fengslet. Deretter fulgte flere år med rettsaker og tvister før jordegodset i slutten av 1530-årene ble sikret for fru Gyrvel. I andre halvdel av 1500-tallet er fru Gyrvel enke for tredje gang og hennes eneste sønn er falt fra. Hun overfører sitt store jordegods til danskekongen, i bytte mot eiendommer i sør-sverige der hun selv bor. Og kongemakten får endelig tak i Norges største godssamling, en eiendomssamling møysommelig bygget opp ved hjelp av en families ekteskapspolitikk, arv og forvaltningsevne gjennom flere generasjoner. // foto: colourbox / Shutterstock 1 MÅNED - fire festivaler juni // Hamar ølfestival Opplev alle smakene et godt øl kan gi. God stemning og ikke noe snobberi. En skummende hilsen fra Hamar Ølfestival juni // stoppested verden norges største internasjonale kulturfestival for barn og unge // Konserter, verksteder, forestillinger, utstillinger og mat fra hele verden // Gratis inngang kl begge dager Bambolina og Dodo, Wunderkammer, Pantomime, Instrumentmakeri, Hula hula dans, Bunraku, Kunst i sand, Sjaman, Hip Hop, Brasiliansk dukketeater, Konsert med Disaster in the Universe og mye mer! Reis ut i verden på Norsk jernbanemuseum. Program på juni // Hamar middelalderfestival Opplev middelalderen på nært hold! Årets festival står i kjærlighetens tegn med underholdning og aktiviteter for alle sansene og hele familien. Ekte middelalderbryllup på lørdag. Lørdag kveld: Konsert i Hamardomen og Magisk ildshow! Ridderturnering og slag, prinsesse og ridderskole, spennende foredrag, teater og musikk. Historisk brudekjoleoppvisning og Skandinavias største rekonstruksjon av et historisk slag på søndag! juni // Kirsten flagstad festival nordisk musikk - nordiske artister // festivalprofil: marianne Beate Kielland 17. juni: Mestermøte langs Mjøsa, Hamardomen // 18. juni: Sommersang, Hedmarksmuseets aula // 19. juni: Gallakonsert, Stortorget // 20. juni: Hall of fame, Kirsten Flagstad Museum // 20. juni: Norden, Hedmarksmuseets aula // 18., 19. og 20. juni: nachspiel hos Figaro, Gregers // 21. juni: Avslutningskonsert, Hamar domkirke. Mer info:

15 28 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 29 STORT UTVALG AV FLISER, BADEROMSMØBLER OG DUSJ VEGGFLISER FRA 129,- 1 Bygg din egen katapult I middelalderen var kastemaskiner av ulike slag mye brukt ved beleiringer og store slag. Tekst: Anja Boman V ed hjelp av disse maskinene kunne man kaste steiner, piler og andre gjenstander over store avstander. De som bygget og betjente katapultene var ofte høyt spesialiserte ingeniører og leiesoldater, og det kostet en formue å hyre dem. Men gevinsten kunne bli tilsvarende høy fienden begynte nok å skjelve i buksene når de så at du hadde en katapult på laget. Du trenger: treverk til en ramme, en utløser (tråd eller som her, en liten krok av kryssfiner), ca 5 m sterk snor ca 2 mm tykk (vi har brukt flaggline), skruer (ca mm lange), og trelim. Vi har brukt 19X73 mm justert kledning til ramma, og 19X36 mm til overliggeren. I tillegg trenger du litt polstring til overliggeren (skumgummi, tykt stoff el.lign) og en kaste arm. Vi har brukt en vanlig kjøkkensleiv som vi har forsterket med en kloss i bunnen. Du trenger også et par små biter rundstokk el lign til å vikle tauet rundt. 1. Skru sammen ramma som på bildet. Pass på å bruke godt med trelim i alle skjøter. Polstre overliggeren, der kastearmen skal treffe, med skumgummi eller mykt stoff. Bor et lite hull, ca 5mm i diameter, gjennom forsterkningen på kastearmen. Bind tauet rundt den ene rundstokken og tre den gjennom hullet i ramma som vist på bilde 1. Fortsett gjennom hullet i kastearmen og gjennom hullet i ramma på den andre siden. Før tauet rundt den andre rundstokken og tilbake gjennom hullet i ramma. Legg tauet over kastearmen og fortsett gjennom hullet i ramma, rundt rundstokken og tilbake. Før tauet frem og tilbake som bilde 2 og 3 viser. Pass på at tauet ligger annen hver gang over og under kastearmen, som et 8-tall. OVER: Peasant bride, Peiter Bruegal Fest tauet ved å knyte solide knuter på hver side av kastearmen, som vist på bilde 4. Så er det bare å stramme katapulten ved å vri begge rundstokkene mot overliggeren til kastearmen løftes. Lag en utløser ved å feste kastearmen i spent posisjon med en krok eller tau til ramma. 3 Vi foreslår marshmallows (nam) og små, lette baller som prosjektiler. Ikke skyt på folk eller dyr (kanskje med unntak for marshmallows). Lykke til med å beleire din egen borg! Dette beleiringsvåpenet ble først brukt i Europa rundt det 6. århundre e.kr. Tekst: Simon McCallum T MACIEJOWSKI BIBELEN: fra det 13. århundre viser en tre Trebuchet Bryllupsklær i middelalderen 4 Drømmer du om nytt bad eller ny flis-terrasse? Velkommen til Bergersen Flis. Her blir du inspirert av flotte utstillinger og stort utvalg - og veiledet av proffe fagfolk. Drakt og fargevalget ved bryllup i middelalderen var tett knyttet opp mot brudeparets økonomi og signaliserte ens sosiale stand. Tekst: Torunn Meyer og Geir Moen D Så er det bare å lade, trekke i utløsermekanismen og FYR! Trebucheten rebucheten har et enkelt design, med en skinnslynge festet til enden av en 6m lang stang. Armen dreies rundt en aksel, noe som får slyngen til å slynge utover og over toppen av maskinen. Når slyngen er nær toppen slipper den en stein som flyr rundt 100 meter. For å avfyre dette våpenet kreves det at en gruppe soldater trekker tauene festet til den store trekanten på kastearmen samtidig. Disse maskinene ble brukt av vikingene til å angripe og forsvare byer. Tradisjonelt ble de også brukt til å kaste døde hester, og til og med erobrede fanger som tidlige former for terrorkrigføring. Disse våpnene, og de tunge vektbaserte etterkommerne deres dominerte europeisk krigføring frem til kruttet gjorde dem foreldet i det 16. århundre. PER KVM et var stor forskjell på fattig og var hennes favorittfarge. Men dette rik når det gjaldt klær og farger var altså unntak i så måte. ved ett bryllup. Den vanlige mann og kvinne allmuen, hadde Fargespekteret hos de rike var stort, ikke mye penger og tok derfor på seg likeledes fargene til bruden, men blått det fineste de hadde til den store da- var nok mye brukt. Ser vi på malerier gen. Gjerne klærne de ville bruke når fra middelalderen, ser vi at fargene de gikk til kirken på søndager. Også var mange og fasongene likeså. allmuen prøvde å kopiere de rikes Stoffvalget var viktig da det sa noe mote så godt de kunne. Fargevalget om parets velstand. En finner gjerne var også mer begrenset hos disse, stoffer i silke, speilfløyel og pels i ulike da fargerike klær kostet lag som var datidens penger. Mest vanlig var «En finner gjerne siste mote. nok jordfargede klær. stoffer i silke, speilklær fløyel og pels i ulike Brudgommens Kildene er mye mer rikvar like fargesprakholdig når vi kommer til lag som var daende som brudens det øvre middelsjikt og tidens siste mote» og fulgte tidens de adelige og kongelimote. Hårfasongen ge. Her var det mere kunne være kortklipt penger å bruke og utvalget av typer/ for hygienens skyld eller løsthenvarianter og ikke minst kostbare farg- gende. Gjerne hatter av ulike slag. er mye større. Men det finnes også eksempler på de som brukte ringbrynjer med stoff Fargevalg utenpå. Dette litt utfra hvilken stand Bruden kunne bruke en grønn kjole de tilhørte. som beskrev ungdom eller blå som beskrev uskyld. Hvit brudekjole var Uansett hvordan bryllupet var, så ikke vanlig på denne tiden da den ble gjaldt ekteskapet allianser mellom knyttet opp mot begravelse og sorg. ulike parter og her var det ikke noen Men det finnes eksempler på at hvitt ulempe å ha døtre å gifte bort. De ble har blitt brukt. Vi har ett eksempel som regel giftet «opp i systemet». fra 1406, hvor Phillippa av England, Så spørs det om disse ekteskapene ble gift med Erik av Pommeren. Ved hadde plass for kjærlighet. Her gjaldt giftermålet ble hun altså dronning av det å knytte allianser, bilegge konfliknorge, Sverige og Danmark. Det an- ter ved ett ekteskap og øke sine verdre eksempelet er Mary, dronningen dier og innflytelse. Denne «luksusen» av Skottland som giftet seg i 1559 hadde nok ikke allmuen. med sin første mann Francis Dauphin av Frankrike. Hun valgte hvit fordi det FROSTSIKRE FLISER FRA 169,PER KVM Midtstranda 21 - Hamar Midtstranda 21 - Hamar Man-Tor 9-18 Fre 9-17 Lør Man - Fre 9-17 Lør Tlf Tlf

16 30 Annonsebilag u u u Hamar Middelalderfestival u u u 2015 u u u u u u 2015 u u u Hamar Middelalderfestival u u u Annonsebilag 31 Ringen som symbol på evig troskap Ringen som ikke har noen begynnelse eller noen ende er naturligvis et godt symbol for evigheten som raskt ble adoptert av den kristne kirken. Slik ble den også et viktig symbol for evig troskap ved inngåelse av ekteskap. Tekst: Tor Sæther I 1848 ble det funnet to fingerringer i kristent. Etter hvert kom skikken også to forskjellige graver i domkirkeru- til Norge med innføringen av kristeninens kor. Gravene lå under gulvet, dommen, men det tok lang tid innen og i den ene lå det også en alterkalk skikken med at den fremtidige brudog en patén (det lille fatet som oblaten gommen skulle gi sin forlovede en skal ligge på under nattverden) av bly. ring slo igjennom. Dette gjør det svært sannsynlig at det dreier seg om gravene til to biskoper. I førkristen tid var det skikk å betale Alterutstyr av bly ble laget for geistlige for bruden med for eksempel biter av begravelser, slik at man slapp å leg- en gullring eller såkalt bruddsølv. På ge alterkar av edle metaller i graven. mange måter kan vi si at denne skikden ene av ringene er en gullring med ken fortsatte også i middelalderen en stor oval stein av med festegaver eller glassfluss. Den andre forlovelsesgaver. I de er av forgylt sølv med «Ringens ubrutte adelige familiene ble en rund stein som er sirkel symboliserer det gjort avtaler om innfattet i blått glass. en ubrytelig pakt» jordegods som skulle Begge ringene er datfølge bruden, og i alle ert til 1200-tallet. sosiale lag fant det sted utveksling av mer Biskop Torfinn av Hamar utstedte et private gaver, som smykker, deriblant testamente i Her nevnes det ringer eller fine klær. flere ringer. Det var først i seinmiddelalderen, «Og Tord prest ved Hellig Olavs kirke, tallet, at forlovelsesringer ble samt Arne, Peter og Ivar, mine brø- mer alminnelig, selv om det først og dre, skal hver ha en ring som veier to fremst ble brukt i de øverste lag av solidi (ca. 10 gram), og deres hustruer samfunnet. Første gang vi hører om hver en ring som veier det halve». «Til en forlovelsesring eller festering i det Olav, Prest i Ringebu, den biskoppeli- skriftlige kildematerialet er i 1355 i ge tiende av Fron og en ring». Dette Tønsberg. Skikken at også bruden gir var sannsynligvis gullringer. brudgommen en ring kom først i nyere tid. De to ringene som er funnet i bispegravene er med stor sannsynlighet Den danske forfatter Christiern Pedersåkalte embetsringer eller bispe- sen, som blant annet var kannik ved ringer. Ringens ubrutte sirkel symbol- domkirken i Lund, skrev i 1515 i boken iserer en ubrytelig pakt. Når biskoper «Jærtegns postille» om kjærligheten eller prester ble viet til kirken er dette mellom mann og hustru at den «bør en ubrytelig pakt. Biskopene og pres- at overgange all den Ting, som er til tene fikk ringer ved ini Verden; og det benvielsen, og disse var «Det var først i tyder den Guldring, et tegn på deres versom de gives til Hobe seinmiddelalderen, dighet. Det kan også med. Samme ring bør dreie seg om såkalte tallet, at være af Guld og trind pontifikale ringer som forlovelsesringer og sættes paa fjerde ble båret av biskopene ble mer alminnelig, Finger Thi at ligevis ved ulike embetshan- selv om det først og som Guld overganger dlinger blant annet un- fremst ble brukt i de al Malm i Verden, saa der messen. Dersom og Kærlighed i øverste lag av sam- bør man bar en embetsægteskab overgange drakt som også krevde funnet» al den Kærlighed, som hansker, satt ringen er til paa Jorden I utenpå hansken. De anden Maade bør den andre ringene som nevnes i biskop samme Guldring være trind, at han Torfinns testamente har nok ikke vært haver ingen Ende at betegne, at Den embetsringer, men statusgjenstander Kærlighed der er i Ægteskab skal som biskopen har fått som gaver eller være evig, uden al Ende I tredie kjøpt som pengeplassering. Maade skal Ringen sættes paa den fjerde Finger at betegne, at de skulle Ringens betydning have hjertelig Kærlighed til hverandre, Ringen som ikke har noen begyn- thi at vise Mestre og Læger skrive, at nelse eller noen ende er naturligvis et der ganger en Aare fra Hjertet og til godt symbol for evigheten som raskt den fjerde Finger, fordi sættes Ringen ble adoptert av den kristne kirken. Slik paa hannem, at deres Kærlighed skal ble den også et viktig symbol for evig være trofast af Hjertets Grund». troskap ved inngåelse av ekteskap. Denne bruken av ringer går helt til- Klarere kan det vel ikke sies om rinbake til romertiden og det var naturlig gen som symbol på evig kjærlighet. at den fulgte med da Romerriket ble OVER: Forgylt innfatning av sølv til en ring fra 1200-tallet funnet på Kringkastingsjordet OVER: Platen til en ring av bronse fra 1300-tallet. Ringen er prydet med flere kors som danner et rutemønster OVER: Ring av bronse med bokstaver preget inn på utsiden OVER: Tegning fra Olaus Magnus, første halvdel av 1500-tallet. Den viser et besøk hos en gullsmed. En mann er i ferd med å sette en ring på fingeren til en kvinne. Ritualet geren, ringfingeren i den Hellige Ånds I middelalderen var inngåelse av navn. Deretter erklærer presten at de ekteskap egentlig ikke et kirkelig an- er rette ektefolk. Det hele avsluttes liggende, men en helt verdslig han- med en messe inne i kirken. dling der brudens far la hennes høyre hånd i den utkårene festemanns Av de ringene som er bevart fra midhøyre hånd og «ga dem tilhope». delalderen er det vanskelig å si om Mange begynte tidlig å føle behov for det har vært noen bestemt type ring kirkens velsignelse ved som ble brukt som forbryllup. Prestens vellovelsesring. Det er signelse av brudeparet «I middelalderen var sannsynlig at en del foregikk utenfor kirken, inngåelse av ektesringer som har som ved kirketrappa. Brud- kap egentlig ikke et motiv hender som gommen gir brude- kirkelig anliggende, holder i hverandre har ringen til presten for men en helt verdslig vært forlovelsesringer, at han skal innvie den. kanskje også ringer handling» Deretter spør presten med knute som motiv brudgom og brud om og avbildning av Adam de vil inngå i ekteskap. og Eva. Så gir han ringen tilbake til brudgommen, og brudgommen setter den først Som Christiern Pedersen skriver, så på brudens tommelfinger, i Faderens skulle forlovelsesringen være av gull, navn, så på pekefingeren i Sønnens men selvsagt ble ringer laget både navn, og til slutt på den fjerde fin- av sølv, messing og kobberlegering- er. De som var av uedle metaller var gjerne forgylt. I Hamarkaupangen er det, foruten de to allerede nevnte bisperingene som oppbevares ved Kulturhistorisk museum i Oslo, funnet 11 ringer. Det er stort sett veldig enkle ringer, et par i sølv og resten i uedle metaller. De er dukket opp som løsfunn på Storhamarstranda og på Kringkastingsjordet. Ringfunn fra Hamar I 1916 ble det funnet en gullring under pløying av en åker på Storhamar. I en bred innfatning sitter en safir. Omkring innfatningen kan man se to hender som holder i en rosenkrans. Vekten uten steinen er 13 gram. Dette er en høy vekt, og gullet er også 20 karat, en meget verdifull ring. Det kan tenkes at dette har vært en forlovelsesring fra en meget formuende frier, men symbolinnholdet kan også peke i ret- ning av at dette kan være en såkalt pontifikal ring, opprinnelig båret av en biskop. av forgylling. Dette er sannsynligvis en ring fra 1200-tallet. I 2008 ble det funnet en ring på StorFra en annen ring har vi bevart den hamarstranda som som trolig er en ornamenterte platen på en ganske ring som må settes i forbindelse med sjelden ring av bronse. Den er dekor- magiske eller religiøse forestillinger. ert med mange kors slik at de dan- Langs hele yttersiden er den dekorert med rekker av bokner et rutemønster. En staver som ikke ser ut tilsvarende ring som «I 2008 ble det til å danne forståelige er funnet i Danmark er funnet en ring på ord. Ringen er laget datert til omkring Storhamarstranda av bronse. Denne repden fineste fingerrin- som som trolig er en resenterer en annen viktig funksjon enn de gen som i dag oppbeva- ring som må settes vi allerede har nevnt, res på Domkirkeodden i forbindelse med nemlig ringen som amer en sterkt skadet ring magiske eller reved hjelp av rinder vi bare har innfatligiøse forestillinger» ulett. ningen til en stein som gen kunne man verne har sittet på selve rinseg mot onde krefter gen. Innfatningen har og sykdommer. vært ganske høy og kjegleformet og den har en form for planteornamentikk Disse ringene har sikkert vært noens rundt hele. Den er av sølv med spor dyrebare eiendom i flere betydninger. De representerer selvsagt en økonomisk verdi, men også ofte et bånd til den man har fått ringen av eller arvet den fra. I og med at vi ikke har funnet ringene i tilknytning til for eksempel bygninger eller andre konstruksjoner er det vanskelig for oss å si hvordan ringene er blitt mistet. Et vanlig funnsted i de byene der det er bevart omfattende bygningsrester under bakken, som Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg, er i latrinene. Dersom ringen har vært litt stor er det lett å miste den når en strever med å få tørket seg skikkelig bak med mose som man brukte i middelalderen. Hvis man ikke merker tapet med en gang, skal det litt til å tenke på at det var der det skjedde og ikke minst orke å gå dit og grave. Slik er ringene blitt liggende inntil en arkeolog graver dem fram mange hundre år seinere.

17 Glimt fra festivalen gjenom 15 år I år er det 15 år siden Hamar middelalderfestival så sin første spede begynnelse. Den gangen het festivalen Den store middelalderdagen. I dag har vi blitt til Hamar Middelalderfestival, og samler folk til middelalderfest fra fredag til søndag. God fornøyelse! Ranveig Nordbryhn Velkommen til Domkirkeodden