DIVE- analyse Dale, Sandnes kommune Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget

Transkript

1 Oppdragsgiver: Dale Eiendomsutvikling AS Oppdrag: Områdeplan Dale Eiendom Dato: Skrevet av: Astrid Storøy Kvalitetskontroll: Lars Stangeland DIVE- analyse Dale, Sandnes kommune Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget Innledning Gjennomføring av en DIVE-analyse for hele Dale har dannet grunnlaget for utvelgelse av de sykehusbygningene som skal bevares gjennom ny bruk. Vurderingene er basert på alder, autentisitet, representativitet, sjeldenhet, arkitektoniske kvaliteter, miljøverdi, symbolverdi, identitetsverdi, historisk kildeverdi, pedagogisk verdi og bruksverdi. I tillegg økonomisk verdi og lønnsomhetsbetraktninger vært vurdert som en del av DIVE-metodikken. Hordaland fylkeskommune har i tillegg bedt om å få dokumentert representativiteten til E- bygget og Velferdsbygget spesielt. Dette notatet er en sammenstilling av tidligere oversendt dokumentasjon per e-post og Siste versjon av DIVE-analysen ble oversendt fylkeskonservator per e-post E-bygget Representativt? Kort studie av bygninger med tilnærmet lik arkitektur, tilknyttet helseanlegg. Hentet fra Landsverneplan for helsesektoren. Brøset i Trondheim, sykeavdeling, oppført 1961 Asplan Viak AS - Østervåg Stavanger - Tlf Faks asplanviak.no

2 Volda sykehus, oppført 1960-tallet. Pikehjem og søsterhjem, Helse Finnmark Kirkenes. Oppført Vern av Søsterhjemmet i Kirkenes Formål: Formålet med vern av søster- og pikehjemmet er å bevare sosial- og samfunnshistorisk verdifulle deler av Kirkenes sykehus som kulturminner fra gjenreisingen i Finnmark, og å bevare bygningene som representative eksempler på 1950-tallsarkitektur av høy kvalitet. Vernet skal sikre bygningenes arkitektoniske preg og høye grad av opprinnelighet i materialer og detaljering. Formål med interiørvern er særlig å ivareta korridorene med originaldører; inngangsparti; fellesrom med peis i mellometasjen samt et representativt rom med tilknyttet te-kjøkken i søsterhjemmet og fellesrom tilknyttet pikehjemmet i mellombygg. Begrunnelse: Søster- og pikehjemmet har høy sosialhistorisk verdi som eksempel på hvordan personalboligene ved et middels stort sykehus i Finnmark kunne være organisert i gjenreisningsperioden, og samfunnshistorisk verdi som deler av gjenreisingen av helsevesenet i Finnmark. Bygningene er dessuten autentiske og har betydelig arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi. Omfang: Vernet gjelder søster- og pikehjemmet fra Vernet gjelder samtlige eksteriører, interiørene i søsterhjemmet og interiøret i mellombygget med peisestue. Vernekategori: Verneklasse 1, fredning Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 2

3 Nordlandsykehuset Rønvik. Fløy fra Psykiatrisk klinikk avd. Tronvik Fargebruken går igjen på mange av bygningene. Mange flere enn de jeg har tatt med her.) Tidligere legebolig, sykehuset Telemark. Kongsberg sykehus Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 3

4 Halden sykehus Vår vurdering av verneverdi ut ifra ovenstående informasjon: De fleste bygningene fra Landsverneplanen har noen fellestrekk med E-bygget, men ingen er helt like. Fargen går igjen på mange av bygningene, inngang på gavlveggen, enkle, systematiske fasader og korridorløsning i plan. Både eksteriøret og interiøret er lite endret siden byggeår. Bygningen har relativt små vinduer, og med det lite lysinnslipp. Interiøret består av en midtkorridorløsning med små rom/hybler som er lite egnet til annen bruk enn (knapt nok) opprinnelig formål. Ved befaring var vi inne og så inn i en hybel. Denne er lite egnet til videre boligformål. Murkonstruksjonene gjør at eventuelle endringer av rominndeling vil bli krevende, både bygningsteknisk og økonomisk. Selve plasseringen av E-bygget bidrar til å ramme inn hageanlegget foran Hovedbygningen, men størrelsen og utformingen bidrar til å konkurrere med Hovedbygningens arkitektoniske uttrykk. Denne kan gjenskapes med en nytt bygg på samme tomt, men som er lavere og mer tilpasset hovedbyggets sterke og viktige fondvirkning. Samlet sett, i et realtistisk utvalg av de bygninger som skal bestå på Dale (totalvurdering av alle bygninger), prioriterer vi Hovedbygningen. Denne er også enklere å tilpasse ny bruk. Er E-bygget representativt for sykehusutbyggingen, sin tids arkitektur eller begge deler? Vurdering av verneverdi E-bygget (liten, middels, stor) Alder - Liten Autentisitet Stor, i interiør og eksteriør. Representativitet Middels? Sjeldenhet - Liten Arkitektoniske kvaliteter - Liten Miljøverdi Middels (del av sykehusmiljøet) Symbolverdi - Liten Identitetsverdi - Liten Historisk kildeverdi Middels (alle bygninger er en historisk kilde) Pedagogisk verdi Liten/ middels Bruksverdi Liten Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 4

5 Dersom det er bygningens autentisitet som er det viktigste vernekriteriet, vil dette gi strenge vernekrav, med lite rom for endring ved ny bruk av bygningen (ved endringer vil jo det viktigste vernekriteriet bli borte). Dette lar seg vanskelig kombinere med at bygningen har liten bruksverdi som den står i dag (dette gjelder særlig i interiøret). Velferdsbygget Representativt? Kort studie av bygninger med tilnærmet lik arkitektur: - Samfunnshus - Aktivitetshus - Velferdsbygg - Kulturhus - Idrettsbygg - Forsamlingshus - Arbeidskirker - Folkets hus Velferdsbygget kjennetegnes av: Bygning med stort fotavtrykk, satt sammen av flere store, flate volumer (1-2 etasjer). Enkel utforming, fleksibel i bruk. Glassfelt. Materialbruk: Tegl og brun-/ rødmalt tre. Fremskutt tak over inngangsparti. Utenpåliggende trekonstruksjoner. Flatt tak. Aktivitetshus Jylland, Danmark Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 5

6 Aasen Samfunnshus, Levanger. Haslum krematorium, Bærum. Arkitekt John Engh. Ferdig Anlegget er genierklært og oppført på DOCOMOMOs liste over Norges ti viktigste etterkrigsbygg frem til Tilsvarende konstruksjonsprinsipp. Flora samfunnshus Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 6

7 Lynge forsamlingshus. Fremskutt tak over inngangsparti Skien bibliotek. Bruk av tegl Velferdsbygg Elverum. Sammensatte volumer. Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 7

8 Våle samfunnshus. Store, flate volumer. I Stavanger Kommune ligger det også ett par prosjekt som er bygd i samme stil, men som er en del ombygd: Hetlandshallen er en idrettshall på Vaulen i Stavanger som stod ferdig i Hallen er en «kombihall» og består av både svømmehall og idrettshall. Svømmehallen har et basseng som er 25 meter langt, med fem baner og stupebrett. I tilknytning til svømmehallen er der også to garderober, badstue og tre solsenger. Svømmehallen er tilrettelagt for aktivt bruk av alle skolene i Stavanger på dagtid og som treningsarena for svømmeklubbene i kommunen på kveldstid. Det er også publikumsbading enkelte dager i uken. Det er også gode utearealer i tilknytning til hallen, med blant annet fotballbaner og sandvolleyballbaner. Auglend barneskole, som også inneholder svømmehall. Er en av Stavangers største skoler med godt over 500 elever. Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 8

9 Bestillingen til NAL s bibliotek Vi har også vært i kontakt med NAL s bibliotek, og etterspurt artikler om bygninger bygd over samme lest som Velferdsbygget. Bestillingen til biblioteket var som følger: Velferdsbygg på Dale utenfor Sandnes er planlagt i 1973, og ferdigstilt for bruk i Bygd som et kombinert forsamlingshus og idrettsbygg, oppført i en etasje med flatt tak med stor grunnflate. Konstruksjonen av tegl, limtredragere og kombinasjonen store vindusflater/tette teglvegger. Taket ender i en utkragende gesims med liggende trebord. Utformingen av bygningen er tydelig danskinspirert. Vi ba om artikler om lignende bygninger som var presentert i fagblader på 1970-tallet. Vi tok da høyde for at det ikke finnes mange rene kopier av Velferdsbygget, men at det heller at det finnes flere i samme byggestil. Bygningskategorien kan derfor være alt fra forsamlingshus, skoler, idrettsbygg, til kombibygg. En del av disse bygningene kan nok også være ganske renovert/ ombygd i dag. Dette må en også regne med vil skje for Velferdsbygget om det skal bevares. Ut fra dette har vi fra NAL fått kopier av artikler i fagbladet Byggekunst for følgende bygg (Kopier av artiklene følger vedlagt). Auditorium Maximum, Landbruksskolen på Ås, fra Byggekunst 1971, nr. 1 Bøler samfunnshus, fra Byggekunst 1973, nr. 3 Førdehuset, fra Byggekunst 1976, nr. 6 Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 9

10 Rådhus, samfunnshus og bank i Moss, fra Byggekunst 1977, nr. 1 Ibsenhuset, fra Byggekunst 1974, nr. 1 Sandefjord rådhus, fra Byggekunst 1976, nr. 3 Vår vurdering av verneverdi ut ifra ovenstående informasjon: Velferdsbygget er nok ganske spesielt ut fra sin spesielle konstruksjon og form, og at det er uendret fra byggeår. Madsen og Stokholm tegnet i dansk tradisjon, det finnes nok flere bygg med samme inspirasjonskilde i distriktet. Ut over bildehenvisningene over anser vi det som en større jobb å finne ut av. Bygningene har stor fleksibilitet for ny bruk, men den tekniske tilstanden vil kreve omfattende tiltak for å oppgradere bygningen iht dagens krav (se arkitektens vurdering nedenfor). Bygningen er også uøkonomisk i form av den bare har en etasje og et svært stort fotavtrykk. Vurdering av verneverdi Velferdsbygget (liten, middels, stor): Alder - Liten Autentisitet Stor, i interiør og eksteriør. Representativitet Stor? For sin tid og type bygning. Sjeldenhet - Liten Arkitektoniske kvaliteter - Middels Miljøverdi Middels Symbolverdi Middels Velferdssamfunnet Identitetsverdi - Liten Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 10

11 Historisk kildeverdi Middels (alle bygninger er en historisk kilde) Pedagogisk verdi Liten/ middels Bruksverdi Stor Lønnsomhetsbetraktninger Vi kan sannsynligvis oppspore tegninger, men det vil kreve tid og kostnader da vi ikke har dem hos oss. En av arkitektene for bygget, sivilarkitekt Helge Kyllingsstad, er bedt om å rekapitulere og vurdere oppgradering. Hans vurderinger følger nedenfor. Kort vurdering av ev. rehabilitering av Velferdsbygget på Dale /Sandnes kommune Bygget ble prosjektert og bygget midt på 70- tallet og jeg var medarbeider i prosjekteringsfasen som ansatt i arkitektfirma Madsen, Torsvik og Stokholm AS. Hovedkonstruksjoner er som jeg husker det betongplate mot grunn, yttervegger i skallmur av tegl, isolert med ca 10 cm mineralull, flatt yttertak med bæring av laminerte drager og utført med 20 cm isolert luftet sperretak, tekket med papp. Detaljer /overganger mellom dekker/gulv/tak er utført etter den tids standard og har en del kuldebroer/ tekniske løsninger som det er relativt komplisert/omfattende å utbedre. VVS /tekniske anlegg er underdimensjonert og en oppgradering vil sannsynligvis medføre bygningsmessige endringer. Konstruksjoner er generelt dårlig isolert og en oppgradering mot gjeldende krav vil i stor grad medføre at deler av eksisterende overflater må demonteres og eventuelt erstattes med nye materialer eller remonteres. Oppgradering av varmeisolering av bygget uten å endre eksisterende konstruksjoner vil antagelig gi en del bygningsfysiske utfordringer / risiko som også er relativt kompliserte å kostnadskalkulere. Å heve den tekniske kvaliteten av bygget tilnærmet opp til dagens krav og opprettholde/sikre bygningens funksjonalitet, eksisterende arkitektur og materialer vil være komplisert og kreve kanskje uforholdmessig store investeringer. Dale-Vurdering av representativitet Velferdsbygget og E-bygget 11