Veiledning for gjennomføring av ledersamtalen

Transkript

1 Veiledning for gjennomføring av ledersamtalen

2 2 Innledning...3 Vanskelige tema...3 Ledersamtalen... 4 Lederærklæringen... 6 Ledererklæringen- to deler... 6 Åpent medlemskaptroende lederskap... 7 NOE OM IDEOLOGI... 9 Fra grunnreglene... 9 Forbundsmerket...10 NOE OM TRO Å bekrefte lederaspirantens tro Noe om lederrollen...16 Eksempel på oppbygning av en ledersamtale...16 Vedlegg: Speiderløftet Speiderloven Valgspråk og speiderhilsen Formålsparagrafen Grunnreglene...19 Veiledning for gjennomføring av ledersamtalen Tekst: Hanne Furuseth Weider Foto: Magnus Holm, Henrik Vagle Dalsgård, Helene Moe Slinning, Gøril Huse, Jan Erik Haugen, Harald Weider, Jon Ingemundsen og Øyvin Hasting. Opplag: Utgitt av Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf.: post@kfuk-kfum-speiderne.no Begrepsavklaring Leder: person som har skrevet under ledererklæring, har gjennomført ledersamtale og er godkjent av landsstyret. Assistent: person uten ledergodkjenning med ansvar i enhetene. Enkelte verv og oppgaver er forbeholdt godkjente ledere. Lederaspirant: person som ønsker/ vurderer å bli godkjent som leder. Samtaleholder: den som fører samtalen med lederaspiranten.

3 Innledning Dette heftet er ment som en hjelp til samtaleholders forberedelse til ledersamtalen. Det er tenkt som innspill til temaer som naturlig kan høre hjemme i samtalen. Det kan være godt å ha tenkt litt på forskjellige temaer og sentrale bibelsitater på forhånd slik at man på en god måte kan gripe fatt i ting som kommer opp. Samtalen skal ikke gjennom alle temaene, men dette kan være til hjelp for samtaleholder dersom det er naturlig å komme inn på dem. Å gjennomføre ledersamtale med nye assistenter og ledere i leder- og medlederoppgaver i Norges KFUK-KFUMspeidere er en viktig del av vår lederomsorg og opplæring for ledere. For å bli godkjent leder i Norges KFUK-KFUM-speidere skal hver enkelt lederaspirant gjennomføre ledersamtale og skrive under ledererklæringen. Gjennom dette vil vi bidra til å skape et tillitsforhold og et fellesskap for de nye lederne som kan gi motivasjon og energi i arbeidet som KFUK- KFUM-speiderleder. Formelt godkjennes nye ledere av landsstyret. Veien fram mot å bli godkjent leder i Norges KFUK-KFUM-speidere kan arte seg ulik fra person til person og situasjon til situasjon. Ved siden av ledersamtale og veiledning mellom gruppens erfarne ledere og de nye som etter hvert skal innsettes, er lederkursene og annen opplæring en viktig del av vårt tilbud om lederutvikling. For mange spiller kurs en stor rolle i denne prosessen. Kurs bidrar til faglig opplæring, egenutvikling, nettverksbygging og viktig sosialisering i forbundet. Forbundet har ekspansjonskonsulenter og en instruktørgruppe med erfarne ledere som gjerne besøker grupper og holder kurs. Vanskelige tema Ledersamtalen er først og fremst en samtale for å hjelpe lederaspiranten frem til å skrive under ledererklæringen og sikre og bidra til kunnskap om organisasjonens mål, ideologi og trosgrunnlag. Så langt det er naturlig bør eventuelle vanskelige tema heller tas opp i en oppfølgingssamtale enn under ledersamtalen. Dersom samtaleholder synes temaet er vanskelig å snakke om bør han/hun henvise videre til egnede samtalepartnere. Samlivsetikk bør normalt ikke ha fokus i ledersamtalen. Det er likevel viktig å være lydhøre for den enkeltes behov. Dersom samtalen kommer inn på overgrepsproblematikk gjelder forbundets retningslinjer for ledere i møte med overgrepssaker. 3

4 Ledersamtalen Ledersamtale er En del av lederopplæringen i Norges KFUK-KFUM-speidere Samtale mellom medvandrere Samtale om tro og ideologi 4

5 Hvorfor ledersamtale Organisasjonen ser ledersamtalen som en viktig del av lederomsorgen. Samtalen gir gode muligheter til å se den enkelte og bli kjent med dennes tanker og visjoner for ledertjenesten. Bruk gjerne samtalen som start på videre oppfølging av lederne i gruppen. Samtidig er den en del av opplæringen som sikrer enhetlig ledelse i organisasjonen. Norges KFUK-KFUM-speidere stiller krav til sine ledere. Vi har en ideologi og en kristen profil som skal ligge til grunn for alt vårt speiderarbeid. Gjennom samtalen sikrer vi at hver enkelt leder har en forståelse av hva vi som organisasjon står for og ønsker å formidle videre til våre speidere. Sammen med ledererklæringen bidrar dette til å sikre at alle enheter og grupper driver et arbeid i samsvar med forbundets formålsparagraf. Dersom det gjennom samtalen kommer frem at lederaspiranten ikke føler seg klar til lederansvar er det naturlig å minne om at dette kan bli annerledes om en stund og at det er fullt mulig å komme tilbake til dette senere. Dersom samtaleholder er usikker på lederaspirantens egnethet som leder kan denne anbefale at ledersøknad ikke sendes. Dersom en av samtalepartene synes det er vanskelig å skrive under på ledersøknaden (erklæringen) bør det legges opp til en oppfølgingssamtale evt. med annen samtaleholder. Hvem får tilbud om ledersamtale Alle 17 åringer i organisasjonen skal få tilbud om ledersamtale. Det er et mål at alle assistenter (også de som begynner senere som assistenter eller er eldre og har vært assistenter i flere år) skal få tilbud om en slik samtale. For noen vil det oppleves tidlig å skrive under ledererklæringen som 17 åring, da er det naturlig at tilbudet blir gjentatt ved en senere anledning. Hvem fører samtalen? Kretsstyret har ansvar for at samtalen blir holdt. Dette er viktig både for å synliggjøre at kretsstyret har et ansvar for samtalen og ikke minst for å understreke betydningen og alvoret i at slike samtaler blir holdt. Det er kretsstyret i samråd med gruppelederne som finner egnede samtaleholdere. En erfaren leder utenfor kretsstyret kan gjerne oppnevnes av kretsen. Samtaleholdere bør ha bred ledererfaring eller på andre måter være godt skikket til en slik tjeneste. Taushetsplikt Samtaleholderen har moralsk taushetsplikt og bør ikke gå videre med informasjon som kommer frem under samtalen uten samtykke fra lederaspiranten. Dette gjelder ikke om man får informasjon om ting man har meldeplikt om som f eks overgrep. Hvor lang skal samtalen være? Dette vil variere ut fra hva som er naturlig. Vi vil likevel antyde 1-2 timer som en god avgrensning. Noen har mer å snakke om enn andre. Forberedelse Samtalen går ofte lettere dersom begge har forberedt seg på forhånd. Det kan være lurt å fortelle lederaspiranten litt om innholdet i samtalen på forhånd, og be han / henne forberede seg litt. Begynn gjerne samtalen med å finne ut hva dere synes det er viktigst å bruke tid på. 5

6 6 Lederærklæringen Søknaden om å bli leder i Norges KFUK-KFUMspeidere skrives på egen blankett. Denne påtegnes av gruppeleder og sendes via kretsleder til landsstyret. I søknaden skriver lederne under ledererklæringen. Søknaden bør skrives i tilknytning til ledersamtalen, så man unngår at underskrivingen bare blir en ren formalitet. Ledererklæringen to deler Jeg kjenner Norges KFUK-KFUM-speideres grunnregler og vil som leder arbeide i samsvar med disse. Jeg tror på Jesus Kristus, min Herre og Frelser, og ser min lederoppgave som en kristen tjeneste. I tro på Guds hjelp vil jeg søke å lede mine speidere til en kristen tro og hjelpe dem til å leve etter sitt løfte. Den organisatoriske forpliktelsen Den første delen av ledererklæringen kan kalles den «organisatoriske forpliktelsen». Dette er en erklæring om lojalitet mot det organisasjonen står for. Det innebærer at lederne må ha kjennskap til forbundets mål, verdier og selvforståelse. Poenget er at speiderledere kan stille seg bak de målsettinger organisasjonen har, og er fortrolig med de virkemidlene og metodene som benyttes for å nå målene. Selvsagt forventes det ikke at nye ledere kan alle paragrafene utenat. Lojalitet blir et sentralt ord i denne sammenheng. Ledergodkjenningen er med på å sikre at lederne blir gode representanter for Norges KFUK-KFUM-speidere. Som leder er hver enkelt med i et større fellesskap. Lojalitet innebærer at lederne gjør sitt for at gruppe,

7 sammen. Tjeneste er en nødvendig konsekvens av en levende tro. Åpent medlemskap troende lederskap Det er et hovedmål for Norges KFUK-KFUMspeidere å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro. Dette gjøres gjennom speiderprogrammet (andakter, merker osv) og gjennom at vi som ledere fungerer som kristne forbilder for våre speidere. Vårt kristne arbeid står i en større sammenheng både i Norge og internasjonalt. Vi ser vårt arbeid som en del av Den norske kirkes trosopplæring. Det kristne lederskapet og kristustroen er sentralt i YWCA/ YMCA-alliansen rundt om i verden. Norges KFUK-KFUM-speidere har et åpent medlemskap i organisasjonen i den forstand at medlemmene ikke bes om en bekjennelse til den kristne tro. Mange av våre medlemmer regner seg som kristne gjennom hele oppveksten, mens andre har et annet forhold til kristendommen. Vi har plass til alle, men som organisasjon har vi et kristent ståsted. 7 krets og forbund skal bli et aktivt fellesskap hvor lederne kan vokse som mennesker. Krets eller forbund verken kan eller vil kontrollere det arbeid lederne utfører. Forbundet stoler på sine ledere. Den kristne forpliktelsen Den andre delen kan kalles den «kristne forpliktelsen». Denne er formulert slik at organisasjonen venter at lederen vedkjenner seg den kristne tro og har vilje til kristen tjeneste. Videre knytter ledererklæringen tro og tjeneste Av ledere forventer organisasjonen derimot at de vedkjenner seg til den kristne tro. Det vil blant annet si at de er lojale overfor organi sasjonens kristne ståsted og verdier ved måten de utfører sin ledergjerning på. Tro er noe som utvikler seg over tid. Ledersamtalen kan være et naturlig ledd i det tilbudet vi har om hjelp til trosutvikling til våre unge og voksne medlemmer. Tro er først og fremst et forhold mellom det enkelte menneske og Gud. Det er forskjell på hvor åpen den enkelte ønsker å være om sin tro. Det må være opp til hver enkelt å velge i hvilken grad man vil åpne seg om dette. Det er likevel et mål å legge til rette for å samtale personlig om den enkeltes tro og trosutvikling. Eventuelt kan det legges til rette for flere samtaler, evt. oppfordre til å snakke mer med andre erfarne kristne. I samtalen bør det komme frem om lederaspiranten er klar for å signere leder erklæringen. Noen trenger kanskje noe mer tid før de undertegner, noen ønsker ikke å undertegne. Det er sjelden lurt å presse på eller fremskynde en personlig prosess som bør få utvikle seg naturlig og gjerne under veiledning. De fleste lederoppgaver og alle kurs bortsett fra trenerkurs er åpne for assistenter!

8 Tips: Trosbekjennelsen er en god oppsummering av det sentrale innholdet i vår tro. Denne brukes fast i gudstjenestesammenheng som en bekjennelse til Gud der vi sier hva vi tror på. 8 Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre. Som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. For ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag. Sitter ved Guds, Den Allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

9 NOE OM IDEOLOGI Grunnlaget for vår ideologi finner vi i grunnreglene. Dette gjenspeiles også i symbolikken i forbundsmerket. Symbolene gir en god innfallsvinkel til å snakke om ideologi. Fra grunnreglene 9 2 FORMÅL Norges KFUK-KFUM-speideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi. 3 GRUNNLAGET FOR ARBEIDET 3.1 SPEIDERBEVEGELSENS GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER Norges KFUK-KFUM-speidere arbeider etter de grunnleggende prinsippene for World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS) og World Organization of the Scout Movement (WOSM). 3.2 KFUKs BASIS OG KFUMs IDEGRUNNLAG Norges KFUK-KFUM-speidere er forpliktet på KFUKs basis og KFUMs idegrunnlag uttrykt gjennom Pariserbasis. 3.3 GUDS ORD OG DEN NORSKE KIRKES BEKJENNELSE Norges KFUK-KFUM-speidere er forpliktet på Guds ord og Den norske kirkes bekjennelse. 5 ARBEIDSMÅTER Norges KFUK-KFUM-speidere vil virkeliggjøre sitt mål - gjennom et utviklende speiderprogram som gir ansvar og medbestemmelse, individuell trening og samarbeid med andre - ved bruk av patruljesystemet, ved læring gjennom aktivitet og opplevelse og ved hjelp av speiderløfte og speiderlov - ved virksomhet der det legges vekt på forkynnelse og kristent fellesskap, mellommenneskelig forståelse, friluftsliv, praktisk og fysisk trening - gjennom ledere som med sine liv uttrykker kristen tro og kristne verdier

10 10 Forbundsmerket Den grønne trekanten, den oransje kløveren og den lilla liljen forteller hvem vi er. Tre sterke symboler samlet i ett merke viser oss både vår historie, og vår internasjonale tilknytning til fire av de syv største frivillige organisasjonene i verden. Vi har brukt dette merket siden forbundet vårt ble stiftet 11.oktober Da slo Norges KFUK-speidere og Norges KFUMspeidere seg sammen. Norges KFUK-speidere var et rent jentespeiderforbund stiftet i Norges KFUM-speidere ble stiftet i 1945 og bestod stort sett av gutter. Før sammenslåingen hadde de to forbundene hatt et tett fellesskap over flere år og flere felles landsleirer. Dagens forbundsmerke inneholder det viktigste fra merkene de to gamle forbundene brukte. Trekanten Trekanten viser at vi hører til i KFUK-KFUMbevegelsen i Norge og i YWCA og YMCA internasjonalt. Trekanten kan du finne i litt ulike varianter over hele verden, og i ulike farger. Vi har valgt den grønne for å vise at vi er en friluftsorganisasjon. Trekanten brukes som symbol for å vise at vi driver et kristent arbeid hvor alle skal få bruke hele seg. De tre sidene står for menneskets ånd, sjel og kropp. På samme måte som man ikke kan ta vekk en side i en trekant, kan man heller ikke drive KFUK-KFUM-arbeid ved å bare være opptatt av en liten del av det som gjør oss til hele mennesker. Trekanten er også et vanlig kristent symbol for den treenige Gud, spissene symboliserer Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Kløveren Kløveren er symbolet til jentespeidere over hele verden. Oransjefargen er den samme som World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS) bruker. De tre bladene til kløveren står for de tre delene i speiderløftet vårt: å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven. På verdensmerket som jentene bærer på armen ser man også den runde solen som lyser for alle barn over hele verden, flammen som brenner for menneskeheten, og de to ledestjernene våre: lov og løfte. Liljen Liljen er guttenes speidersymbol. Fargen er lilla og den finner du også igjen i merket til World Organization of the Scout Movement (WOSM). Baden-Powell valgte liljen med tre blader som symbol. Det midterste bladet er en kompassnål som peker på veien fram til Gud. Også disse tre bladene står for de tre delene av speiderløftet vårt. Speiderloven og speiderløftet brukes av speidere i hele verden og binder oss sammen til en stor speiderfamilie. Her i Norge er vi tilknyttet WAGGGS og WOSM sammen med speiderne i Norges Speiderforbund. YWCA = KFUK = Kristelig Forening for Unge Kvinner Det internasjonale KFUK sin visjon er en samlet verden hvor rettferdighet, fred, helse, menneskeverd, frihet og miljøvern blir fremmet og opprettholdt gjennom kvinners lederskap. Internasjonalt er KFUK en ren kvinneorganisasjon som jobber for å fremme likestilling og kvinners lederskap. Alle kvinnelige medlemmer av KFUK-KFUMspeiderne er medlemmer av internasjonalt KFUK. YMCA = KFUM = Kristelig Forening for Unge Menn Det internasjonale KFUM er en tverrkirkelig organisasjon som driver sosialt arbeid for både kvinner og menn, og lederskapet består av både kvinner og menn. Det internasjonale KFUM arbeider for at det hele menneske skal få utvikle seg. Både kvinnelige og mannlige medlemmer i KFUK-KFUM-speiderne er medlemmer av internasjonalt KFUM.

11 NOE OM TRO 11

12 1.kor3,5ff Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. 12 Å bekrefte lederaspirantens tro Noen har en trygg og gjennomtenkt tro, mens andre har en mer søkende og usikker tro. Det er viktig å møte den enkelte der den er i sin tro. Det er viktig at lederaspiranten ikke føler seg presset til å tro eller kontrollert i forhold til å tro rett. Vi er alle underveis, og det er ikke noe krav å ha et avklart forhold til alt. Det er likevel av betydning at lederaspiranten er klar over hva organisasjonen vår står for, og ønsker å formidle dette videre til sine speidere gjennom sin måte å være på og måten å legge opp speiderarbeidet. Vårt største vitnesbyrd er hvordan troen preger vårt liv og hvordan vi lever. Å hjelpe speiderne til å utvikle en kristen tro er noe vi gjør sammen med Gud. Vår oppgave er å legge til rette, forkynne og oppmuntre, mens det er Gud som skaper tro. Vi kan så frø som kanskje spirer en gang i fremtiden. Dette er en del av arbeidet vi ofte ikke ser synlige resultater av, men som vi skal oppmuntre hverandre til å gjøre med frimodighet. Det er fint å gi hverandre ideer om konkrete måter å gjøre dette på i speiderarbeidet. Her er det ikke bare andakter og direkte forkynnelse som teller! Hvert menneske er skapt av Gud med sitt særpreg. Vi ønsker å legge til rette for at alle skal få bruke og utvikle sine evner og nådegaver. Den Gode Lederen finnes ikke i vårt medlemsregister, men vi er en samling forskjellige mennesker som til sammen med våre evner og muligheter utgjør et godt lederskap. Like viktig som å få hver enkelt leder til å føle seg verdifull, er det å formidle dette videre til speiderne gjennom holdninger, forkynnelse og oppgaver de får. Joh 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv Ef 2,8-10 For av nåde er dere frelst ved tro ( ikke gjerninger) 1. Joh 1,9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Se også Luk. 11,15ff Den bortkomne sønnen Rom.12,5f er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Se også Fil.3,121-6

13 Om det sentrale 13 Noe av det beste vi har er forholdet til det sentrale i den kristne tro. Dette kan derfor være fint å snakke om som noe man har felles. (Skaper, Frelser, Herre, forvalte skaperverket, misjonsbefaling, dåp) Å være kristen er å leve som tilgitt synder. Det er å vite at jeg er tilgitt for Jesu skyld og tro at jeg hver dag på ny kan få vende meg til ham og få syndenes tilgivelse. Rom 10,9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. (Joh 12,10) Mark.9,25 «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 1. Joh 4,15f Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han selv blir i Gud. 16 Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.

14 Tit 3,5f Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, som han så rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser. 14 Om å streve med tro Noen perioder i livet er det lett å tro, i andre er det vanskeligere. Vanlige problemstillinger for de som strever kan være jeg passer ikke inn i egne ideer om hvordan det skal være å tro eks jeg føler så lite skal det være sånn? opplevelser det er vanskelig å forstå i forhold til tro hvordan kan Gud være god når trosspørsmål, noe jeg ikke forstår eller er uenig i Om å være god nok Noen trenger hjelp til å se at å tro litt er nok. En trenger ikke forstå alt, tro alt eller ta stilling til vanskelige teologiske problemstillinger for å være leder (eller kristen). Andre trenger hjelp til å se seg selv med Guds øyne som verdifulle og brukbare slik de er. Med lite selvtillit kan det være vanskelig å se at Gud faktisk elsker sin skapning og er fornøyd med den slik den er. Gud elsker deg, ikke det du kunne ha vært eller en gang kan bli.andre igjen trenger å få høre at de ses som en ressurs og at det de kan bidra med som ledere er bra. Det er så lett å se hva andre kan og er gode til, for så å sammenligne seg med det. Om Den Hellige Ånd og Nådegaver Et liv i dåpen er et liv i tjeneste for medmennesker. Vi er kalt til å vandre i Jesu fotspor og gå i gjerninger som er lagt ferdige. Gud utruster oss til dette ved sin Hellige Ånd. Ånden gir evner og krefter, og kjærlighet til våre medmennesker. Nådegavene gir Gud for å bygge opp menigheten, og for at vi skal tjene hverandre. Mat 25,21 Hans herre svarte: «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» Ordsp.8,17 Jeg elsker dem som elsker meg, Jer 1,5f «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!» Da sa Herren til meg: «Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale. Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg,» lyder ordet fra Herren.

15 Hjelpemidler Gud har gitt oss flere hjelpemidler (Apg 2,42) til å leve som hans barn. Bibelen. Der Gud har gjort kjent sin vilje og der Jesus viser oss hvordan Gud er. Ingen kan kjenne Gud uten å kjenne Jesus. I Bibelen blir vi kjent med Jesus. Bønnen. Sammen med andre, eller alene, kan vi legge frem for Gud det som opptar oss. Vi kan få være stille og høre hva Gud vil oss. Gud hører alltid våre bønner og gir oss svar. Svarene er ikke alltid etter vår vilje, men alltid etter hans vilje og til vårt beste. Nattverden gjør på en særlig måte Jesus Bibel l Joh.14,6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh.20,30f Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne,. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Bønn Matt.7,7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for. skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham. Nattverd Luk.15,2 Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem 1.Joh 4,9f Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Matt.26,28 For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Fellesskap se Hebr 10,25 konkret og nær oss. Når vi tar imot nattverden får vi tilgivelse for våre synder. Fellesskapet. Det som binder oss sammen, er troen på Jesus Kristus. Gjennom gudstjeneste, nattverd, sjelesorg, samtale, bønn og omsorg for hverandre, hjelper vi hverandre til å utvikle en kristentro. Om å holde andakt Andakt og kristendomsformidling er en naturlig del av en enhver speidersamling. Noen ledere er fremmede for å skulle formidle kristen tro til speiderne. Det kan være ulike grunner til dette. Det blir forventet at lederen skal kunne fortelle en bibelhistorie, lese opp en andakt og på andre måter gjennomføre kristendomsdelen av programmet. Det forventes derimot ikke at lederen skal dele noe fra eget trosliv, eller tolke bibeltekster. På samme måte forventes det at patruljeførere er lojale mot forbundets program og har kristent innhold på patruljemøtene, selv om det ikke er noe krav om at en skal være kristen for å kunne være patruljefører. 15

16 16 NOE OM LEDERROLLEN Fokus fokus skal være på speiderne, ikke på hverandre. Forberedelse det er viktig å være forberedt til møter og andre arrangement. Forbilde husk at du er forbilde for speiderne om du vil eller ikke. Ansvar du har ansvar for speiderne du er leder for hvis noe skjer. (Eks en speider blir ikke hentet når møtet er over.) Eksempel på oppbygning av en ledersamtale Disse spørsmålene skal ikke gjennomgås slavisk. Dere bør berøre alle hovedpunktene, men det kan være lurt å begynne samtalen med å finne ut hvilke spørsmål dere vil bruke mest tid på. 1. Innledning Først blir man litt bedre kjent, samtal om hverdagslige spørsmål og forsøk å etablere en tillitsfull atmosfære. 2. Lederaspiranten forteller om seg selv og sin vei fram til å bli KFUK KFUM speiderleder Spørsmål til samtalen: Hva er din motivasjon for å bli leder? Hva er KFUK-KFUM-speiderledelse? Hva er du god til? Hva bli dine utfordringer? Hva gleder du deg til og hva gruer du deg for?

17 3. Om ledererklæringen og ideologi symbolene speiderlov og løfte grunnreglene 4. Om ledererklæringen og kristen tro Hva vil det si å bekjenne kristen tro? Hvilke konsekvenser får kristen tro for liv i hverdagen? Hvordan kan ledere være med å hjelpe de unge til en kristen tro? 5. Om å formidle kristen tro Hva formidles med ord og hva formidles med handlinger? Hvordan skape rom for at hver enkelt leders evner og ferdigheter kan komme best til nytte? 6. Om å være forbilde Hva betyr det å være forbilde? Hvordan være forbilde? Kristent lederskap som en sentral del av organisasjonens ideologi 7. Fellesskap for ledere Lederfellesskap i gruppen Kurstilbud Nasjonale og internasjonale møteplasser for speiderledere Samtale om lederoppgavene som lederaspiranten kommer til Plass til egne notater:

18 18 Vedlegg Speiderløftet I tro på Guds hjelp lover jeg: å tjene Gud hjelpe andre og leve etter speiderloven Speiderloven En speider er åpen for Gud og hans ord En speider kjenner ansvar for seg selv og andre En speider er hjelpsom og hensynsfull En speider er en god venn En speider er ærlig og pålitelig En speider kjenner naturen og verner om den En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre En speider gjør sitt beste i motgang og vansker En speider er nøysom og prøver å klare seg selv En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker Valgspråk og speiderhilsen Speiderhilsen er felles for alle verdens speidere. Når du møter en speider kan du bruke speiderhilsen. Du bruker den også når du sier alltid beredt og ved flaggheising. Innsida av høyre hånd peker framover, de tre midterste fingrene strekkes samlet opp, og tommelfingeren lager en ring mot lillefingeren. De tre strake midtre fingrene skal minne oss om speiderløftets tre deler: Tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven. Ringen som tommelfingeren og lillefingeren danner skal symbolisere ringen av speidere rundt hele jorda som også har avlagt speiderløfte. Speidere gjør speiderhilsen med høyre hånd, og håndhilser samtidig med venstre hånd. Venstre hånd ligger nærmest hjertet vårt og slik viser vi speidere at vi ønsker hverandre det beste. Tidligere bar soldater skjoldet i venstre hånd. Venstrehåndshilsen betyr at vi er venner. Jeg trenger ikke å beskytte meg mot deg. Formålsparagrafen Målsettingen til Norges KFUK-KFUM-speidere er samlet i formålsparagrafen: Norges KFUK-KFUM-speideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi. I Norges KFUK-KFUM-speidere vil vi altså mer enn 100 år etter at det første speiderarbeidet ble startet fortsatt at alle barn og unge skal: Få trygghet til å utvikle sin kristne tro Lære å ta ansvar for seg selv og andre Bli selvstendige, stole på egne krefter og kunne ta avgjørelser Bli engasjert i det samfunnet de bor i Forstå og respektere mennesker fra andre land og kulturer Oppleve glede og få respekt for natur og miljø For å kunne nå disse målene er det viktig at vi gjør ting sammen i et fellesskap. KFUK-KFUMspeiderne tilbyr et helhetlig læringsmiljø som gir mulighet for hver enkelt til å utvikle hele seg utifra sine forutsetninger. Dette gjør vi gjennom patruljesystemet, læring gjennom veiledning og praktisk gjennomføring og gjennom at man får gradvis større utfordringer. Vi bruker naturen som arena for lek, læring og samarbeid. Ikke alle speidere driver friluftsliv. Rundt om i verden er det forholdene på stedet som bestemmer hva slags aktiviteter en har. KFUK- KFUM-speiderne fokuserer spesielt på utendørsaktiviteter og aktivt friluftsliv, og på å frivillig gjøre noe for andre. Gjennom dette tar vi på alvor at alle mennesker er skapt og elsket av Gud, og dermed like mye verdt. Vi tar vare på de verdifulle ressurser som bor i hvert enkelt menneske, på en slik måte at de får utfordringer for hele seg og dermed mulighet til utvikling.

19 Grunnreglene 1 NAVN, DEFINISJON OG MERKE Organisasjonens navn er Norges KFUK-KFUMspeidere. Norges KFUK-KFUM-speidere er et selvstendig, demokratisk og partipolitisk uavhengig forbund. Forbundet består av alle medlemmer tilsluttet Norges KFUK-KFUM-speidere. Trekløver, lilje og trekant inngår i forbundets merke. 2 FORMÅL Norges KFUK-KFUM-speideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi. 3 GRUNNLAGET FOR ARBEIDET 3.1 SPEIDERBEVEGELSENS GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER Norges KFUK-KFUM-speidere arbeider etter de grunnleggende prinsippene for World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS) og World Organization of the Scout Movement (WOSM). 3.2 KFUKs BASIS OG KFUMs IDEGRUNNLAG Norges KFUK-KFUM-speidere er forpliktet på KFUKs basis og KFUMs idegrunnlag uttrykt gjennom Pariserbasis. 3.3 GUDS ORD OG DEN NORSKE KIRKES BEKJENNELSE Norges KFUK-KFUM-speidere er forpliktet på Guds ord og Den norske kirkes bekjennelse. 4 RELASJONER 4.1 SPEIDERBEVEGELSEN Norges KFUK-KFUM-speidere er tilsluttet de internasjonale speiderorganisasjonene World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS) og The World Organization of the Scout Movement (WOSM). Tilslutningen er organisert gjennom Speidernes fellesorganisasjon. 4.2 KFUK og KFUM Norges KFUK-KFUM-speidere er tilsluttet World YWCA og World Alliance of YMCA. Tilslutningen er organisert gjennom KFUK- KFUM bevegelsen i Norge. 4.3 FORHOLDET TIL KIRKEN Norges KFUK-KFUM-speidere ønsker å drive speiderarbeid i nær kontakt med Den norske kirke. Forbundet kan også oppta speidergrupper uten tilknytning til Den norske kirke. 4.4 FORHOLDET TIL ANDRE ORGANISASJONER Forbundet kan inngå samarbeidsavtaler med andre organisasjoner. Landsstyret godkjenner disse. Avtaler som kan begrense forbundets selvstendighet, godkjennes av landstinget. 5 ARBEIDSMÅTER Norges KFUK-KFUM-speidere vil virkeliggjøre sitt mål - gjennom et utviklende speiderprogram som gir ansvar og medbestemmelse, individuell trening og samarbeid med andre - ved bruk av patruljesystemet, ved læring gjennom aktivitet og opplevelse og ved hjelp av speiderløfte og speiderlov - ved virksomhet der det legges vekt på forkynnelse og kristent fellesskap, mellommenneskelig forståelse, friluftsliv, praktisk og fysisk trening - gjennom ledere som med sine liv uttrykker kristen tro og kristne verdier 19

20 Norges KFUK KFUM speidere Org. nr.: Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 5. etasje Tlf.: Fax: Grafi sk produksjon: RM grafi ka as