Hindutempel (ikke avbildet senere i kapitlet) Kvinner som utfører pudsja

Transkript

1 Hinduismen for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen I Vivo 3 4 har vi brutt ned læreplanens mål til mer konkrete mål. Disse målene er beskrevet i veiledningen på de oppslagene de hører til. Guden Vishnu Hindutempel (ikke avbildet senere i kapitlet) Lotusblomst Den tihodede demonen Ravana Ku pyntet til høytiden pongal Presentasjon av kapitlet Kollasjen viser elementer som kommer igjen senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd om de har noen tanker om det de ser på kollasjen. Noter ned alt elevene nevner. Dette kan du ta vare på og hente frem igjen når kapitlet skal oppsummeres. Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer detaljerte spørsmål. Eksempler kan være: Hvem tror dere det er bilde av på «kortene»? Hva er det som står på «øya» ute i vannet? Hva gjør personen som står i vannet? Hva gjør apene på kollasjen? Hva slags blomst ser vi øverst til høyre? Oversikten over historiske hendelser i religionen er bakgrunnsstoff for læreren, men ikke alt er viktig for undervisningen på trinn. Jente som holder lys under feiring av divali Krishna og Rada Familie (familien er spesielt viktig for hinduer) Kvinner som utfører pudsja Aper (skal minne om apeguden Hanuman). Latinsk navn: Hanuman langur Noen viktige historiske hendelser 1750 fvt. 500 fvt. På denne tiden kommer det et folk kalt arierne og bosetter seg i India. De har med seg sine hellige skrifter, vedaene, og deres tro blander seg med andre religioner i Indusdalen. Arierne innfører også klassesystemet, med prestene øverst. 500 fvt. 400 fvt. Buddhismen utvikles til å bli en egen religiøs retning i India. 268 fvt. 239 fvt. Keiser Ashoka er en av Indias største herskere. Han omvender seg til buddhismen og innfører den som statsreligion. Det fører til at buddhismen i en periode får stor utbredelse. Ashoka tar mye av makten fra hinduprestene, og han legger større vekt på ikke-vold Etter lange tider med uroligheter blir India samlet under Gupta-styret. Gupta-perioden er en gullalder i hinduismen, både for lovgivning, filosofi, diktning og kunst. Det blir vanligere å tilbe en bestemt guddom I denne perioden erobrer muslimene stadig større områder i India, og etter hvert er nesten hele India samlet under de muslimske mogulene. En mogul er en fyrste. De bygger mange praktfulle byggverk, blant annet Taj Mahal, som er et gravmonument i Agra Vivekananda, disippelen til den store religiøse lederen Ramakrishna, stifter Ramakrishna-misjonen. Den har siden bidratt til at hinduismen har spredt seg rundt i hele verden Indias frigjøring fra den britiske kolonimakten. Muslimske ledere ønsker å skille ut deler av India som en egen muslimsk stat, og det ender med at landet blir delt i to, India og Pakistan. Øst-Pakistan blir i 1971 til den selvstendige staten Bangladesh fvt fvt. Induskulturen er den eldste vi kjenner fra Sør-Asia. Under utgravninger er det funnet både badeanlegg, templer og gudefigurer som viser at dette var en høyt utviklet kultur. Fordi man ikke har klart å tyde skriftspråket deres, vet vi likevel lite om denne kulturen. 500 fvt. 200 fvt. Det oppstår flere asketbevegelser i India. Mange tar avstand fra prestenes dyreoffer. Asketene velger å leve utenfor samfunnet, alene eller i grupper, og de er opptatt av å ikke drepe noen levende vesener. De påvirker hinduismens tanker omkring gjenfødsel og karma. 200 fvt. 400 På denne tiden blir de store fortellingene Mahabharata og Ramayana skrevet ned. 500-tallet De første hindutemplene bygges Filosofen Shankara skriver om innholdet i de religiøse skriftene, og han legger stor vekt på den ene guden Brahman Britene tar kontroll over India, og India blir lagt under britisk styre. Det fører til at det etter hvert vokser frem hindubevegelser som kjemper for en uavhengig indisk stat Mahatma Gandhi blir født. Han blir en viktig forkjemper for Indias frihet, og han ønsker et samlet India, der alle religioner skal være likeverdige. Gandhis tanker om ikke-vold er kjent over hele verden, og han er et ideal for mange som arbeider for fred og rettferdighet Mahatma Gandhi blir myrdet på vei til et bønnemøte. Han blir drept av en hindu som er uenig i Gandhis tanker og politikk. Gandhis siste ord var «He Ram», som betyr «Å Gud». Fra 1950-årene Mange indere flytter til andre land, og hinduismen sprer seg til hele verden. Den kommer også til Norge. Interessen for tankene i hinduismen om karma og gjenfødsel blir stadig større i Vesten. 160 Hinduismen Hinduismen 161

2 Guden Vishnu en lotusblomst og en gullkølle. Se under for betydningen av disse. Foto side 163: Lotusblomsten er et viktig symbol for gudinnen Lakshmi, som Vishnu er gift med. for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. fortelle om guden Vishnu lære at hinduismen har mange guder A3-ark til tegning/maling av lotusblomst Vannfarger og pensler Silkepapir i forskjellige farger Lim Eventuelt arbeidsbok Vishnu (den som antar mange skikkelser) er en av hinduismens viktigste guder. Hinduismen forteller at når det oppstår et alvorlig problem i verden, stiger Vishnu ned på jorda i form av forskjellige skikkelser, avatarer. Det kan være som en helt i dyre- eller menneskeskikkelse. Avatarene kommer for å gjøre noe godt i verden. Det fortelles oftest om ti nedstigninger, der de to viktigste er Rama og Krishna. Vishnu har ansvaret for å opprettholde verden. Ved verdens undergang kommer Vishnu ned som sin siste avatar. Det er den tiende nedstigning. Da er han tilbake i sin opprinnelige form, ridende på en hvit hest, og ødelegger verden for deretter å gjenskape den, bygge den opp på nytt. Vishnu fremstilles ofte med fire armer og med en gjenstand i hver hånd. Det er en diskos som symboliserer bevisstheten og sola, en gullkølle som er et symbol på kunnskap og hvilke evner bevisstheten har, en lotusblomst som symboliserer renhet og fruktbarhet, og en konkylie som står for «om», urlyden som skapelsen oppsto av. Når det blåses i en konkylie i et tempel, betyr det at Vishnu er til stede. Vishnu bor i himmelen Vaikuntha. Ridedyret hans er ørnen Garuda, som er et symbol for himmelen og sola. Vishnu har også en slange han er nært knyttet til: Shesha. Shesha har tusen hoder og er et symbol for det uendelige. I periodene mellom nedstigningene ligger Vishnu og hviler på sengen som er slangen Shesha, og som flyter på urvannene. Fortell historien om Vishnu for elevene. Dramatiser n mellom Vishnu og Brahma. Fortell mer for elevene om guden Vishnu. Se. La elevene beskrive hvordan de tror lotusblomsten som vokste ut av Vishnus navle, så ut. Hvordan vil du beskrive «en himmelsk duft»? Snakk sammen om det Vishnu sa: «Inni meg kan du se hele verden.» Hvis det var til deg han sa det, hva tenker du at du ville se, da? Hva tenker dere at menneskene kunne trenge hjelp av Vishnu til? Se på bildet av Vishnu. Hvor mange figurer finner du malt på kroppen hans, som du ser hva er? Les teksten og svar på spørsmål. Tegn/mal lotusblomsten, eller riv bladene i silkepapir. La bladene dekke hele arket, og velg farger du synes er de vakreste. Ha en lysende gul bakgrunn. Studer bildet av Vishnu. Skriv ned det du ser. Ser dere forskjellige ting? Forklar for hverandre det dere ser. Lag spørsmål til stykket. Still spørsmålene til de andre elevene i klassen. Skriv faktaopplysninger om stykket. På kroppen til Vishnu ser vi figurer/ tegninger som symboliserer universets krefter. Tegn noen av dem. Kan du forklare hva tegningene forestiller? Maleriet side 162: Vishnu som universet. Malt på 1800-tallet. Det venstre øyet er mørkt og symboliserer natten, mens det høyre øyet er lyst og symboliserer dagen. Solen kommer ut av munnen hans, og kjortelen er av flammer. En regnbue kommer til syne over hoftene hans, og håret består av skyer. I de fire hendene holder han en diskos, en konkylie, Samtale om monoteisme/polyteisme: Hva er forskjellene/likhetene mellom guden Vishnu og den Gud som tilbes i kristendom og islam? Del tavla i to. På den ene siden skriver dere opp «fordeler» ved å tro på bare én gud, på den andre skriver dere «fordeler» ved å tro på flere guder. Sammenlign. Er det noen fordeler forbundet med ikke å tro på noen gud i det hele tatt? Refleksjon: Vishnu sier: «Inni meg kan du se deg selv.» Hvordan er det mulig å se inni Vishnu? Er du inni Vishnu, er Vishnu inni deg, eller ingen av delene? Hva ser du hvis du ser inni deg selv? «Filosofen»: Be elevene skrive et svar på spørsmålet i skrivebøkene sine. Svaret bør være i én setning. Ta en runde hvor alle leser opp sitt svar. Gi hver av dem i oppgave å plukke ut det svaret de synes er best. Ta en runde hvor de forteller hvilket de likte best. Ha en om hva som gjør noen svar bedre enn andre. 162 Hinduismen Del A: Fortellinger fra hinduismen 163

3 Smørtyven Krishna Krishna så spesiell? Hvordan reagerte moren på det Krishna gjorde? Hvordan ble Krishna venn med moren sin igjen? for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. vite at Krishna er en av avatarene til Vishnu fortelle en historie om Krishna Litteratur: En av historiene fra Astrid Lindgrens Emil i Lønneberget. Les teksten og svar på spørsmål. Dramatiser historien. Eksempel: 2 3 grupper med fem elever i hver (Krishna, moren, 3 gjeterjenter (+ apekatter?)), som planlegger hvordan de vil legge frem historien. Skriv en fortelling om et barn som finner på noe det vet det ikke får lov til. Tegn barnet Krishna der han sitter og kaster smørklumper på apekattene. Finn fem nøkkelord og skriv dem ned på hver sin lapp. Når en annen elev trekker en lapp og leser ordet, skal den eleven fortelle hva hun tenker på når hun leser det. Eller: La en elev stå foran klassen og si et nøkkelord. La denne eleven velge hvem som skal svare. Krishna er en mytisk figur, men kan inneholde elementer av en historisk skikkelse. I Nord-India er Krishna den mest populære guden i dag, og er en nedstigning (avatar) av guden Vishnu. Det betyr at han er en skikkelse som åpenbarer den høyeste guden. I diktverket Mahabharata er Krishna en ung prins og kriger, og et bilde på mot. I andre verk er det Krishna som barn som er det sentrale. For alle hinduer er Krishna et bilde på guddommelig mot og skjønnhet. Som gjeter var han nært tilknyttet kyrne, og det er en av årsakene til at kua er et hellig dyr for hinduene. Fortellingen om Krishna som smørtyv finnes i verket Bhagavata-Purana. Da Krishna ble født, ble det spådd at han en dag kom til å bekjempe den onde kongen i landet. Kongen hørte spådommen. Han forfulgte gutten som da måtte gjemmes bort. Han fikk bo hos en gjeterfamilie i skogen. Gutten var skøyeraktig og leken, og elsket smøret som fostermoren laget av kumelk. Denne og andre fortellinger om Krishna som barn og ungdom tolkes av mange hinduer som et bilde på kjærligheten mellom gud og menneskene. Krishna leker spontant og fritt, et kjennetegn ved det guddommelige. Friheten hører til i gudenes verden, der moralske regler ikke gjelder på samme måte som i menneskenes verden. Det at Krishna til slutt lar seg binde av fostermoren, er et tegn på at Gud underordner seg dem som tilber ham. Da Krishna ble større, ble gjeterkvinnene betatt av ham. De ble lokket av tonene fra fløyten hans, og de ville danse med ham i de månelyse nettene. Dansen er også et uttrykk for guddommelig lek, spontan og voldsom. Det var Radha Krishna var spesielt glad i, og de to ble kjærester. Også forholdet mellom Krishna og Radha og de andre gjeterkvinnene (gopiene) tolkes som et tegn på hengivenheten i forholdet mellom Gud og mennesker. Krishna er en av de mest populære gudene i Nord-India i dag. Fortell om da fostermoren så universet i Krishnas munn. Dramatiser historien ved å være den redde Krishna som forsvarer seg, og moren som skjenner på ham. Fortellingen står i punktet under. Barnet Krishna var ofte ulydig og full av påfunn, til foreldrenes store fortvilelse. En gang Krishna hadde spist jord, blånektet han for å ha gjort det, selv om de andre barna hadde sett ham gjøre det. Fostermoren ba ham derfor åpne munnen så hun kunne se hvem som snakket sant. Men barnet Krishna protesterte: «Mor, jeg har ikke spist søle. Hvis du tror de forteller sannheten, så vær så snill å sjekke etter i munnen min.» Da Krishna åpnet munnen, så hun at hele universet fantes inni ham. Hun så himmelen, jorda med dens fjell og hav, månen og stjernene og alle de andre verdenene. Fostermoren tenkte: «Er dette en drøm, eller har min sønn utrolige evner?» Fortell om Krishna for elevene. se. Fortell historien om smørtyven Krishna. Hva husker elevene? La dem fortelle. Husker de forskjellige ting? Har dere lest noen historier eller bøker om barn som finner på mye rart? Bruk gjerne Emil i Lønneberget av Astrid Lindgren som eksempel. Hvordan reagerte de forskjellige voksne på Emils påfunn? Har du selv funnet på noe som har gjort voksne forskrekket og sinte? Vil du fortelle om det? Hva er det ved historien som gjør Tegningene illustrerer historien. Bildet av Krishna på side 165 er en gudeplakat. Gudeplakater brukes av mange hinduer som representanter for gudene, og det er vanlig å ha gudeplakater på private husaltere. Samtale om å vise seg i forskjellige skikkelser: Vishnu kan vise seg for menneskene på forskjellige måter og i forskjellige skikkelser. Kan du vise deg for andre på forskjellige måter? Hvis du kan vise deg på forskjellige måter: Har det bare med måten du ser ut på eller også med hvordan du oppfører deg? Oppfører du deg annerledes sammen med venner enn sammen med familien? Hvorfor gjør du i tilfelle det? Hvordan gjør du det? Refleksjon: Var det skøyeraktig av Krishna å knuse smørkrukken, eller var det slemt? Hva er forskjellen på skøyerstreker og gale handlinger? Refleksjon: Moren elsket Krishna. Likevel ble Krishna redd etter å ha knust smørkrukken. Hvorfor? Går det an å være redd for en som elsker deg? 164 Hinduismen Del A: Fortellinger fra hinduismen 165

4 Rama og kampen mot det onde Rama og Hanuman er sammen om å beseire Ravana. Hva viser tegningen på side 167 deg om hvordan de samarbeidet? Hvordan har tegneren fått frem at det er langt ut til øya Lanka? (Størrelsesperspektiv, steinene, apene ) for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. vite at Rama er en av Vishnus avatarer fortelle historien om prins Rama vite hvilke egenskaper det er som gjør Rama så populær Rull med gråpapir, hvitt papir Tegne- og malesaker Papirark til å tegne/klippe ut apemasker Ifølge hinduistisk tro er Rama en av Vishnus viktigste avatarer. Han kom til verden for at han skulle overvinne Ravana. Fortellingene om Rama, Sita og Hanuman er kjent og populært stoff for hinduene. Rama var arving av kongedømmet Ayodha. Han er en god sønn og trofast mot sin far, kong Dasharatha. Men faren hans blir lurt av en av konene sine til å tro at han har lovet hennes sønn tronen. Rama vet at dette ikke er rett, men han gjør som faren sier når han blir forvist til skogen. Hans trofaste kone Sita følger ham. Det gjør også broren Lakshmana. Faren sørget slik over tapet av sin sønn at han døde. Rama blir et symbol på kampen mot de urettferdige kreftene i verden. Rama og apekongen Hanumans kamp mot demonene er et bilde på kampen mot det onde. Fortell elevene om Rama og Sita. Fyll ut med flere detaljer: Rama og Sita bodde i en hytte i skogen. Rundt hytta vokste de vakreste blomster og planter. En dag skulle Rama ut på jakt. Han ba Sita være forsiktig når hun ble alene, og ikke gå langt vekk fra hytta. Rundt hytta samlet skogens dyr seg, som for å beskytte henne. Rama slo en magisk sirkel rundt hytta. Innenfor den sirkelen var Sita trygg. Men inne mellom trestammene sto demonen Ravana og så på henne. Han hadde ti hoder og tjue armer. Ravana var betatt av den vakre Sita og tenkte: «Henne vil jeg ha til kone.» Han forvandlet seg til en vakker, gylden hjort. Sita, som elsket alle dyr, ropte på den. Men den spratt bare omkring uten å komme innenfor sirkelen. Til slutt glemte hun seg bort og løp ut av sirkelen etter den gylne hjorten. Men ikke før var hun kommet utenfor, sto Ravana der i all sin gru. Han grep Sita og førte henne bort. Ekornet forsøkte tappert å stoppe ham, men måtte se på at Ravana bar henne bort til sin magiske vogn og fløy av sted med henne til Lanka. Fortell videre for elevene hvordan det går. Lesestoff: Beate Børresen: Høytider og høytidsfeiring. Sagn fra India og Sri Lanka, Tano Aschehoug Still spørsmål til elevene: Hvem handler teksten om? Hvor bor de? Hva har skjedd med dem? Snakk sammen om hva som kjennetegner Rama. Hva er det å være modig? Hva er det å være trofast? Hvordan tror dere Sita hadde det da hun ble kidnappet av demonen Ravana? Har du vært redd noen gang? Har noen hjulpet deg da du var redd? Se på bildene og snakk om dem. Dramatiser fortellingen. Dere kan f. eks. lage apemasker. En eller flere elever velger hvilken skikkelse de vil forestille, og kommer opp og spiller den personen for klassen. De andre gjetter hvilken skikkelse det er. Eksempler: Sita som elsker dyr, Rama som drar på jakt, demonen Ravana, apeguden Hanuman som kaster stein i havet, etc. Les teksten og svar på spørsmålene og oppgavene. Veggbilde: Elevene kan tegne og male apehæren, steinbrua, øya, apene, hestene, elefantene med mer. Klippe ut og lime på veggbildet. Elevene lager spørsmål fra stykket og stiller dem til de andre elevene i klassen. Elevene kan skrive en fortelling om en gang de har vært redd. Arbeidsbok side oppsummerer sidene om fortellinger fra hinduismen. Kopiperm: Oppgave der elevene skal plassere tegninger og tekst riktig. Oppgave der elevene skal fargelegge «skjult» tegning av Hanuman. På side 166 er det foto av en Ravanafigur. Akkurat denne figuren brukes som et fugleskremsel. Sorteringsøvelse: Lag to sirkler på tavla. I den ene sirkelen skriver dere opp eksempler på noe som er ondt, i den andre skriver dere eksempler på noe som er godt. Elevene kan hjelpe hverandre med å plassere eksemplene og forklare hvorfor de er eksempler på det ene eller det andre. Kanskje finner dere også eksempler på noe som kan være både ondt og godt? Samtale om det gode og det onde: Hvordan vet vi at Rama er den gode? Og hvordan vet vi at Ravana er den onde? Er verden delt inn i gode og onde mennesker? Er du god eller ond, eller er du god og ond? Forklar! Refleksjon: Rama fikk hjelp av en apegud. Har en apegud noe med aper å gjøre? Har dere eksempler på at mennesker kan få hjelp av dyr (aper eller andre)? Refleksjon: Var det noe Rama måtte vise (eller bevise) for folket før han kunne bli konge? 166 Hinduismen Del A: Fortellinger fra hinduismen 167

5 Divali og pongal Les teksten om pongal og svar på spørsmålene. Lag i stand til en fest i klassen, der retten er risgrøt. Pynt klasserommet med tegninger av store blader fra mangotrær og kokospalmer. Arbeidsbok side 50 handler om divali og pongal. Kopiperm: Oppgave om å lage Hanuman-maske (divali). To kopiark med oppskrifter på å støpe lys og å lage bivokslys. for opplæringen er at eleven skal om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider. forklare hvorfor hinduene feirer divali og pongal forklare hvordan hinduene feirer divali og pongal Beskriv hvordan jenta på fotoet side 168 har pyntet seg. Hva tror du hun tenker? Hvordan har de pyntet kua på side 169? Kuene går fritt omkring i byene og er avhengig av å få mat av hinduene. Ofte legger de kranser rundt nakken deres og gir dem safran som tegn på tilbedelsen. Farget papp eller annet materiale til å skrive kort Stearinlys Eventuelt utstyr til lysstøping (kopiark) Divali Divali feires ved nymåne i oktober/ november. Det er en lysfest som strekker seg over fem dager, og hinduene feirer at det gode seirer over det onde. Dette uttrykkes i bønnen: «Led meg fra mørke til lys.» På divali minnes Ramas hjemkomst til Ayodha etter fjorten år i eksil. Rama er en av Vishnus avatarer. Vishnus hustru er gudinnen Lakshmi. i fortellingen om Rama opptrer hun som Sita. Divali feires også til ære for gudinnen Lakshmi, hun vil velsigne hjemmet og bringe lykke og velstand i året som kommer. Lakshmi er gudinnen for gavmildhet, barmhjertighet, rikdom og fremgang. Fortellingen om Rama fremføres i fjernsynsserier, skuespill, opptog og skoleforestillinger i forbindelse med divali. Mange sender divalikort til familie og venner, og de kler seg i nye klær til høytiden. Før festivalen er det storrengjøring i hjem og på arbeidsplasser. I enkelte deler av India er divali også en nyttårsfest, og mange hinduer betrakter høytiden som en god anledning til å begynne på nytt. Pongal Denne festivalen feires 14./15. januar. Pongalfestivalen, eller Thai Pongal som den også er kjent som, er tamilske hinduers viktigste høytid. Tamiler er et folk fra Sør-India og Sri Lanka. I Norge bor det ca tamiler. Pongal feires i forbindelse med at sola snur. Den markerer også slutten på innhøstingen av sukkerrør. Dette var i lang tid en viktig plante i India. Sukker var ansett å kunne ha en helbredende virkning på en del sykdommer, f.eks. feber og spedalskhet. Feiringen skjer over fire dager. Første dagen begynner med storrengjøring og pynting av husene, spesielt med blader fra mangotrær og kokospalmer. Den andre dagen lages maten pongal. Den kokes ute over et ildsted i en ny kjele. Denne rettens navn betyr på norsk å koke. Det skal koke over som et tegn på en vellykket innhøsting. Området ute er pyntet med sukkerrør. Venner og familie samles for å spise den nykokte maten. Den tredje dagen hedrer hinduene sine dyr. Spesielt kua blir pyntet, for å vise takknemlighet for gavene den gir. Den fjerde og siste dagen av feiringen benyttes til å reise på utflukter eller reise på besøk. Divali Tenne mange stearinlys (eventuelt lys elevene har støpt selv). Fortelle fra grunnboka om divali. Se. Pongal Fortelle fra grunnboka om pongal. Se. Hvorfor feirer hinduene divali? Samtale om hvorfor vi har fester, og hva vi kan feire. Hvordan bruker vi lys for å gjøre det hyggelig? Hvem ville du sende kort til? Hvorfor? Hvordan er det å få et kort? Hvorfor feirer hinduene pongal? Hva er det hinduene ønsker å vise sin glede for under feiringen? Hvordan tenker du det er å dyrke sin egen mat, i stedet for å kjøpe den i butikker? Les teksten om divali og svar på spørsmålene. Skriv kort med hilsener til en venn eller familie. Motivene på kortene kan være historiene som knyttes til divali. Kortene kan henges opp og snakkes om. Les teksten i grunnboka sammen, og be elevene foreslå spørsmål til. Ha en avstemning hvor dere velger hvilket spørsmål dere skal snakke om. Gjennomfør en med utgangspunkt i spørsmålet. Den eleven som fikk sitt spørsmål valgt, begynner n med å forklare hvorfor han/hun ville snakke om akkurat dette spørsmålet. Samtale om fest: Hva er forskjellen på en fest og en gledesfest? Er det spesielt for hinduer å feire at man er glad, eller er det noe som kan skje med andre også? Blir man glad av å gå på fest, eller blir det fest fordi man er glad? 168 Hinduismen Del B: Høytider og leveregler 169

6 Leveregler i hinduismen Les teksten på side og svar på spørsmål. Lag en liste på ti ting i naturen du er glad i. Det kan være dyr, planter, trær, steiner, osv. Skriv i skriveboka. Lærer skriver elevenes valg på tavla. Hva får flest «stemmer»? Skriv tre faktaopplysninger fra teksten. Les opp for hverandre. Noen elever går sammen i grupper og lager små dramatiseringer av det å si sannheten, å være fredelig og å være god mot alt som er levende. De andre finner ut hvilket av punktene det er de dramatiserer. Kopiperm: Oppgave om leveregler og pudsja. for opplæringen er at leven skal kunne om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider. fortelle hva pudsja er vite hva hinduene synes er viktig å lære barna sine til pudsja-bord: duk, gudestatue/-bilde, skål med mat (kokt ris, sukker, melk), vann i liten skål, stearinlys, blomster, bjelle, røkelse. Foto side 170: Hvordan pynter kvinnene treet? Hvorfor pynter de det? Hvordan ser det ut som om kvinnene har det sammen? Beskriv draktene de har på seg. Hvilke farger er brukt i bildet? Foto siden 171: Hinduer renser seg i elva Ganges. Hinduene ser gud i alt, og de har derfor ærefrykt for alle ting: elver og trær, kuer og maur. Denne omtanken viser seg i at man skal prøve å løse uenigheter på en fredelig måte. Man skal ikke bruke vold, verken overfor dyr eller mennesker. Kua er det dyret som aktes mest. Krishna hadde et nært forhold til kuer, han var gjeter. Det kan være en av grunnene til at hinduer setter kua særlig høyt. Kua brukes som trekkraft, og den produserer melk og gjødsel. Den har altså nytteverdi ut over det å være en kjøttprodusent. Pudsja Mange hinduer ber daglig til gudene. Hvis det er et tempel i nærheten, går de gjerne innom tempelet i løpet av dagen. Mange har også et alter hjemme, eller ved bestemte steder knyttet til en guddom, som f.eks. et tre eller en stein. Det er særlig kvinnene som har ansvar for pudsja i hjemmet. Alle i familien er med. Noen familier har et eget pudsjarom, men de fleste har husalteret i et rom som også brukes til andre aktiviteter, enten på kjøkkenet, i stuen eller på soverommet. Husalteret er ekstra viktig for dem som har lang vei til tempelet. På alteret står en statue av familiens viktigste guddom. I pudsja blir guden gitt det beste man har. Om morgenen blir guden vekket og vasket, salvet og dekorert med et fargepulver. Guden får et måltid mat. Maten består ofte av søtsaker, laget av ris og kokt melk. De fyller vann i små skåler, tenner lys, pynter med blomster og brenner røkelse. En bjelle hører med, fordi gudene påkalles når det ringes med den. I templene blir guden også underholdt med musikk og dans. Tempelets viktigste rom er der gudebildet eller -statuen blir oppbevart. Barn som vokser opp i hinduistiske familier, lærer helt fra de er små om forskjellige sider ved religionen. De lærer det gjennom alt familien gjør og sier. Alle hjelper hverandre, og besteforeldrene spiller en viktig rolle i barnas religiøse oppdragelse. Forklar for elevene hinduenes syn på at alt liv er hellig. Sett et bord/en pult foran i klasserommet, og gjør det i stand til pudsja. Forklar for elevene etter hvert som en og en ting settes frem. (Se utstyr over) Fortell om pudsja for elevene. NB! Hvis disse forslagene skal gjennomføres, krever det at lærer må forberede arbeidet godt på forhånd. Aktiviteten må ikke virke forkynnende eller oppleves som eksotisk eller for involverende. Klassen skal ikke feire divali, men markere, eller vise, hvordan deler av feiringen kan gjennomføres. Hvorfor viser hinduene alt som lever, så stor respekt? Snakk med elevene om vold/ikkevold. Hvordan pynter hinduene til pudsja? Hvor utfører de pudsja? Har dere et sted/en ting ute i naturen som dere er spesielt glad i? Hvorfor synes du det er viktig å ta vare på naturen? Hva vil det si å tilbe noe eller noen? Fortell om noe du synes det er viktig å lære av de voksne. La elevene sette frem gjenstandene som brukes til pudsja: Én og én elev finner en ting og forteller hvorfor akkurat den skal være med. Se kommentar under. Pass på at alle gjenstander som benyttes, behandles med respekt. Samtale om vegetarianisme: Hva kan det bety at alt liv er hellig? Hvordan kan vi vise at noe er hellig? Kan vi vise omtanke mot dyr som vi skal drepe for å spise? Hvordan? Kan det være andre grunner til ikke å ta livet av dyr enn at man tror at alt liv er hellig? Logisk øvelse: Hvis alt som er levende, er hellig, er alt som er hellig, levende? Refleksjon: Kan noen av de tingene barna lærer at er viktig, komme i konflikt med hverandre? For eksempel at det er viktig å si sannheten, og å være fredelig? Er man fredelig dersom det man sier (som er sant), gjør folk sinte? Er man alltid god mot andre hvis man sier sannheten? Hva kan vi gjøre hvis to viktige regler kommer i konflikt med hverandre? 170 Hinduismen Del B: Høytider og leveregler 171

7 Mennesket blir født mange ganger for opplæringen er at eleven skal kunne om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, pudsja, matregler og høytider. Fasit til faktaspørsmål 1 Vishnu. 2 Kjærlighet, skjønnhet og mot. 3 Sita. 4 Ravana. 5 De kastet stein på stein i havet slik at det ble en vei å gå på. 6 En rekke med lamper. 7 Sola, regnet, husdyrene og maten de gir. 8 Fordi de mener at alt liv er hellig. 9 Karmas lov. kjenne til Karmas lov fortelle hvorfor det er så viktig for hinduene å være god mot alt som lever Arbeidsbok Tegne- og skrivesaker Hinduene tror de blir født på ny når de dør. Karma betyr handling. Handlinger menneskene har gjort, kan ha gode eller dårlige følger, som viser seg kort eller lang tid etter at man har utført dem. Følgene av handlingene kan vise seg i dette livet, men handlingene kan også ha følger for det neste livet. God karma fører til at man blir født på ny til et bedre liv, dårlig karma betyr at man blir født på ny til et dårligere liv. En kan til og med bli gjenfødt som et dyr eller et insekt. et for de fleste hinduer er å slippe å bli født på nytt. De ønsker å bryte rekken av gjenfødsler og finne fred og frelse. Det kalles moksha, som betyr befrielse. Det finnes ulike veier til frelse. Les teksten i grunnboka, og snakk sammen om hva karma er. Se. Utgangspunkt for kan være følgende sitater fra upanishadene, som er hinduistiske filosofiske tekster: «Slik en mann handler, slik han oppfører seg, slik blir han.» «Den som gjør godt, blir god; den som gjør ondt, blir ond.» Snakk sammen om man kan bestemme seg for å gjøre gode handlinger. Er det alltid lett å tenke gode tanker? Når kan det være vanskelig? Hva tenker du på når du hører at man skal være god mot alt som lever? Hva og hvem skal man være god mot? Hvorfor er det så viktig for hinduer å gjøre gode handlinger? Hva er hinduenes høyeste mål? Arbeid med spørsmålene og oppgavene til denne siden. Hva tenker du er en god handling? Skriv ned eksempler i arbeidsboka. Les dem for hverandre. Skriv ned minst fem av de eksemplene som blir lest. Tegn i skriveboka: «En gang jeg gjorde andre glad» Skriv det du tenker er Karmas lov. Les høyt for hverandre. Har dere forstått Karmas lov likt? Hvorfor tror du hinduene har som mål å slippe å bli født igjen og igjen? Hva viser fotoet på siden? Hvorfor er familien viktig for hinduer? Øvelse i argumentasjon. Hvis du skal overbevise en som ikke tror på menneskets gjenfødelse, hva ville du si? Og hva kunne den andre ha svart til dine argumenter? Refleksjon: Karmas lov sier at mennesket fødes på nytt når det dør. et for en hindu er likevel å slippe å bli født på nytt, altså å bryte loven. Hva kan være vitsen med en lov som det er et mål å bryte? 172 Hinduismen Hinduismen 173

8 Sammendrag og kunst for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen. I tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil det være utvalgte kunstbilder i en egen bildebase i «Lærerrommet» på Det korteste er «om», men mange mantraer er mye lengre. De inneholder konsentrert lyd og visdom, og etablerer ifølge hinduteologi enhet eller kontakt mellom menneske og Gud. Lyden av konkylien, bjellen som ofte klinger i templene, vers fra veda og andre lyder kan også forstås som mantraer. For det tredje synges tilbedelsessanger, ofte som vekselsang. I denne sammenhengen kan også nevnes synging av dikt om gudene, f.eks. Ramayana. Sang kan ledsages av instrumenter, så som ulike strengeinstrumenter der en spiller med både bue og plekter (gjerne med løse ekstrastrenger som på en hardingfele), forskjellige trommer, blåseinstrumenter som fløyte og «obo», samt mer moderne innslag som harmonium (et slags hånddrevet pumpeorgel). En grundigere oversikt med eksempler til nedlasting er tilgjengelig på nettstedet Religionenes musikk på Internett ( eller ansatte/gw/artikler.htm). Sammendrag/ oppsummering Bruk sammendraget som en del av oppsummeringen av kapitlet. Kan elevene fortelle mer om punktene enn det som står i selve sammendraget? Følgende sider i arbeidsboka kan benyttes som en del av oppsummeringen av kapitlet: Oppgaver i kopiperm som egner seg som en del av oppsummeringen: Navn fra hinduismen (elevene skal stokke om bokstaver for å finne viktige navn fra kapitlet), kryssord om hinduismen, quiz om hinduismen, oppgave om å finne viktige ord fra kapitlet i rutenett samt kapittelprøver til del a og b. Se gjennom alle sidene om hinduismen. Les overskriftene og se på bildene. Elevene summer litt på egen hånd. Les så sammendraget høyt sammen. Gå sammen tre og tre. Den ene lager spørsmål til punktene i sammendraget. De andre to svarer så godt de kan. Hjelp hverandre med å huske viktige ting. Bytt på hvem som lager spørsmål. Fleip eller fakta. Læreren leser opp mange påstander om hinduismen. Noen er rette, og noen er gale. Alle elevene må krysse av på et skjema hva de tror er rett. Kunst i hinduismen av Geir Winje I det følgende gis en oversikt over figurativ kunst, samt musikk, knyttet til templer og tilbedelse i hinduismen. Denne avgrensningen er gjort i lys av hva elever på årstrinn skal arbeide med i RLE. Kunstens hensikt Når en arbeider med religiøs kunst i RLE, bør en ikke glemme det estetiske perspektivet kunstens hensikt. Eksemplene i denne oversikten kan alle forstås i lys av bhakti-yoga eller hengivelsens vei. Denne frelsesveien dominerer i dagens hinduisme, og innebærer at mennesket elsker og tilber en personlig gud, som kvitterer med å befri mennesket fra gjenfødsel, selv om det ikke «fortjener» det. Gudestatuer, bilder, templer og tilbedelsessanger gjør det mulig for mennesket å møte Gud i en konkret person, en som kan besøkes, berøres, ses på og bli sett av, gis gaver til, synges for og så videre. Skulptur og bilde I templene bor altså gudene, som har steget ned og tatt bolig i statuene. Hver eneste innvidde statue er derfor en slags avatar (nedstigning). Templene kan forstås som slott, og gudene står i kongelige positurer og med kongelige klær. Tempelets hovedgud er gjerne plassert midt i tempelhallen. I det nordindiske tempelet på Slemmestad er Rama hovedgud, og i det tamilske tempelet på Ammerud er det Murugan. Andre guder omgir hovedguden, men tross dette mangfoldet tror de fleste hinduer at det bakom alle gudene finnes kun én Gud. I tillegg til statuer bruker mange hinduer plakater som representanter for gudene. Når en guddom på en plakat ser rett på bildebetrakteren, kan plakaten innvies og tas i bruk som murti (guderepresentasjon), i prinsippet slik som statuene i tempelet. Mange har plakater og små figurer på private husaltere. Både statuer og plakater er gjerne preget av symmetri, så elevene kan arbeide med geometri i forbindelse med hindukunsten. Andre plakater viser scener fra fortellinger og fungerer mer som illustrasjoner enn som representasjoner. De eldste eksemplene på slike bilder er miniatyrer i nordindiske manuskripter fra tiden etter den islamske invasjonen på 1000-tallet. I arbeidet med fortellinger kan både gamle miniatyrer og nye plakater tas i bruk. En bør imidlertid være oppmerksom på de store historiske og geografiske variasjonene i kunstuttrykket. Gudene har visse kjennetegn, blant annet bærer de på symbolske gjenstander og er knyttet til visse dyr. En oversikt over slike kjennetegn er publisert på Se også Winje: Guddommelig skjønnhet (Universitetsforlaget 2001). Musikk Det er særlig tre former for musikk som egner seg i RLE i forbindelse med gudefigurer og templer. For det første resiterer brahminene (prestene) i mange sammenhenger tekster fra veda (de eldste hellige skriftene). De «syngesnakker» på sanskrit, et gammelt språk som de færreste forstår, men hvor lydene forstås som hellige og kraftfulle. For det andre synges mantraer. Tempel Når elevene arbeider med hindutempelet, er det viktig at de får tak i den funksjonelle forskjellen mellom tempelet som gudebolig og f.eks. kirken som forsamlingshus for mennesker. En hindu som besøker et tempel, gir gaver til gudene, går rundt dem (med sola) og deltar kanskje i et ritual eller sang. Hindutempelet kan også forstås som et hellig fjell. Taket på nordindiske templer er tradisjonelt formet som fjelltopper, mens gudens residens inne i tempelhallen ofte er utformet som en grotte, kalt skjødrommet. Tradisjonelle syd indiske tempelanlegg minner mer om store hager, der en passerer flere porter og murer på veien inn mot den innerste bygningen. Templene kan altså ses som store, tredimensjonale, symmetriske mønstre. Tempelbygging er for øvrig en delvis rituell aktivitet og forutsetter astrologiske beregninger, rituell grunnsteinsnedlegging og til sist en lang seremoni der gudene tar bolig i statuene. I eller ved tempelet må det bo brahminere med ansvar for gudenes ve og vel. Se for øvrig Winje: Hindutempelet, Aschehoug Hinduismen Sammendrag og kunst 175