SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø

Transkript

1 SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Miljø, e-rapport nr. - MOM-C undersøkelse fra lokalitet Hestholmen, Kvitsøy kommune i Silje Hadler-Jacobsen Per Johannessen

2 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy kommune Side av 49 P.nr

3 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 3 / 5 P.nr.:85969

4 I NNHOLD INNLEDNING...5 MATERIALE OG METODER...6. Undersøkelsesområdet...6. Innsamling, opparbeiding og metoder Hydrografi Sediment Kjemiske analyser Bunndyr....3 Produksjonsdata fra anlegget RESULTATER OG DISKUSJON Hydrografi Sediment Kjemi Bunndyr SAMMENDRAG OG KONKLUSJON TAKK LITTERATUR VEDLEGG...9 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 4 / 5 P.nr.:85969

5 INNLEDNING Rapporten p resentereresultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse ved oppdrettslokaliteten Hestholmen ved Kvitsøy i Boknafjorden, Kvitsøy kommune. Innsamlingene ble gjennomført 4. og 3. oktober. På samme tokt ble også miljøforholdene ved oppdrettsanlegg i områdene ved Rennaren og Ådnaholmen også undersøkt. Resultatene fra disse undersøkelsene blir presentert i egne rapporter. På lokalitet Hestholmen var det ørre tproduksjon fra , fra 3, 8 til dags dato. Total produksjon var 4 tonn i tidsrommet - 3. Alt ble utslaktet i november 3. I perioden 3 til 8 var det i kke vært produksjon på lokaliteten. I mai 8 ble det satt ut ca. 4. laksesmolt. Det ble i februar 8 foretatt en MOM-C undersøkelse (forundersøkelse) ved denne lokaliteten (Vassenden og Johansen 8), og resultatet fra vil bli sammenlignet med denne. Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere miljøforholdene i sjøområdet under og i nærområdet til oppdrettslokaliteten Hest holmen. Med resipient menes her sjøområdet som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipi entundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være refera nsemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). Resultatene vurderes opp mot KLIF s tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 997 og Bakke et al. 7), Vanndirektivets indekser (Direktoratsgruppa Vanndi rektivet 9) og mot C- dele n av MOM- systemet (Norsk Standard NS 94). Undersøkelsen utført av Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM-Marin) på oppdrag fra Grieg Seafood Rogaland AS. SAM-Marin er en avdeling ved Seksjon for Anvendt Miljøforskning hos Uni Reserach AS. SAM-Marin har foretatt marine miljøundersøkelser siden 97, og gjennomfører marine miljøundersøke lser og miljøovervåkning på oppdrag fra blant annet kommuner, oljeselskap, bedrifter og oppdrettere. SAM-Marin er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking, taks onomisk analyse, faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test57. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 5 / 5 P.nr.:85969

6 MATERIALE OG METODER. Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet ligger øst for Krågøya ved Kvitsøy i Boknafjorden (Figur.,. og.3). Stasjonen ligger i et sund, kalt Krågøyosen, som går i nord-sør-retning og har forholdsvis jevn dybde på 7-8 meter midt i su ndet. Fjorden nord for Krågøyosen skrår ned mot dypet av Boknafjorden på 58m.. Innsamling, opparbeiding og metoder Prøveinnsam lingene ble gjort den 4. og 3. okt ober. Det ble tatt prøver fra en stasjon ved anlegget, en i overgangssonen og en på dypet av Boknafjorden. Personell fra SAM-Marin var Stian E. Kvalø og Tor M. Ensrud. Det ble også tatt vannprøver for hydrografi fra stasjonen i den dypeste delen av fjorden. Detaljerte opplysninger om st asjonene er gitt i Tabell.. Under undersøkelsen i og i 8 ble måling av temperatur og saltholdighet i vannsøylen bl e utført vha. en STD/CTDsonde SD4. I år ble det også benyttet en oksygensensor. For å hente ut data ble programvaren Minisoft SDw versjon benyttet. Karmøy Bokn Boknafjord en Kvitsøy Stavanger k m Figur.. Oversiktskart med undersøkelsesområdet ved Kvitsøy avmerket. Firkant viser kartutsnittet for Figur.. Kartkilde: Olex. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 6 / 5 P.nr.:85969

7 Bokn Boknafjord en Kvitsøy Anlegg Figur.. Utsnitt av Boknafjorden med referansestasjonen i dypet og skisse av anlegget ved Kvitsøy. Eksakt plassering av stasjonen er gitt i Tabell.. Vurdering av miljøforholdene på stasjonen er markert med kakediagram, der = svært bra, = bra, = middels, = dårlige miljøforhold og = dødt. Kartkilde: Olex. Krågøyosen Figur.3. Detaljkart over lokaliteten med skisse av anlegget. Hjørnene på figuren inntegnet angir ankerpunkt for anlegget. Eksakt plassering av stasjonen er gitt i Ta bell.. Vurdering av miljøforholdene på stasjonen er markert med kakediagram, der = svært bra, = bra, = middels, = dårlige miljøforhold og = dødt. Kartkilde: Olex. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 7 / 5 P.nr.:85969

8 Ta bell. Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet ved Hestholmen og i Boknafjorden, oktober. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS-84). Det ble benyttet en duograbb, hvor det ene kammeret utgjør.m og brukes til biologiprøver (fullt kammer l), mens det andre kammeret er mindre og brukes til kjemi- og geologiprøver. Stasjon Dato Kvit 4// Kvit 4// Sted Posisjon (WGS-84) Hestholmen 59 o 3,67'N 5 o 6,86'Ø Hestholmen 59 o 3,657'N 5 o 6,77'Ø Dyp Hugg (m) nummer Prøve volum (l) 6, 6, 7, 6, Andre opplysninger Biologi, Kjemi, Geologi, duograbb Biologi, Geologi, duograbb Sediment av fin sand og noe grus. Litt lukt i en grabb Overgangsone; Avstand til anlegg 7m Biologi, Kjemi, geologi duograbb Biologi, Geologi, duograbb Taskekrabbe i første hugg Nærsone Bokn 3// Boknafjorden 59 o 8,679'N 5 o 3,76'Ø Biologi, Kjemi, Geologi, duograbb Biologi, Kjemi, Geologi, duograbb Biologi, Kjemi, Geologi, duograbb Biologi, duograbb CTD Fjærnsone.. Hydrografi Oksygeninnholdet i vannm assen er he lt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene ofte st tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidle rtid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusertilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H S), som er giftig, kan dannes og dyrel ivet vil dø ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være %. Oksygeni nnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Vannet kan være overmettet med oksygen, det vil si over %... Sediment Det ble tatt ut en prøve til analyse av organisk innhold (% glødetap) og analyse av kornfordeling, fra det samme hugget hvor det ble tatt ut prøve for kjem iske analyser. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 8 / 5 P.nr.:85969

9 Partikkelfordelingen bestemmes ved at prøven først løses i vann og siktes gjennom en,63 mm sikt. Partikler større e nn,63 mm ble tørrsiktet, og for partikler mindre enn,63 mm ble pipetteanalyse benyttet for grupperi ng i størrelsesgrupper (Buchanan 984). Kornfordelingen av sedimentprøver presentere s i kurveform, der partikkelstørrelsen (mm) fremstilles langs x-aksen og den prosentvise vektandelen (kumulativt) langs y-aksen. Kumulativ vektprosent betyr at vekten av pa rtikler med ulike kornstørrelser blir summert inntil alle partiklene i prøve n er tatt med, det vil si %. Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bor t og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentetilhører den grove delen av størrels esspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedime ntet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt-fraksjonen. Organisk innhold i sedimentet måles som pr osent glødetap, og beregne som differansen mellom tørking og brenning i samsvar med Norsk Standard Organisk innhold i sedimentet er ofte korrelert med kornstørrelse, der finpartikulært sediment ofte har høyere innhold av organisk materiale enn grovt sedime nt. I områder med svake strømmer og finere partikler kan sedimentet bli oksygenfattig få cm under sedimentoverflaten, og lukte råttent (H S). Dette vil være spesielt fremtredende de r bunnvannet inneholder l ite oksygen og/eller i områder med stor organisk tilførsel...3 Kjemiske analyser Det ble tatt ut prøve fra det ene hugget til anal yse av kjem iske parametrene. Analysene ble utført av Eurofins AS (akkred iteringsnummer Test 3). Analys ene av fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu) ble utført etter NS-EN-ISO 885. Analysene av totalt organisk karbon (TOC) ble utført etter AJ 3. Analysen av Nitr ogen-kjelldahl i sediment et ble utført etter Tecatro AN 3. Innholdet av tørrstoff ble analys ert etter NS Tils tandsklassen vil bli gitt for de av de målte parametrene som i nngår i KLIF s manual (Molvær et al. 997 og Bakke et al. 7) (Tabell.). MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 9 / 5 P.nr.:85969

10 Surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) i sedim entprøvene ble målt med henholdsvis Sentron ph meter type Argus og Radiometer MeterLab PHM portable ph meter. Eh ble målt både med platinaelektrode og en referanseelektrode av typen Ag/AgCl-elektrode fylt med mettet KCl-løsning...4 Bunndyr Artssamm ensetningen i bunnprøver gir viktige op plysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Miljøforholdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunnsar tene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. M iljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være for holdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Flerta llet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyr sprøver fra uforurensede områder vil det ofte være minst -3 arter i en grabbprøve, men det er ikke uvan lig å finne over 5 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å an slå et "forventet" artsantall. Ved dårlige miljøforhold vil få eller ingen arter være tilstede i sedimentet. Ved innsamling av bunnprøver ble det brukt en duograbb. Grabben er et kvantitativt redskap (redskap som samler mengde eller antall organi smer per areal- eller volumenhet) som tar prøver av et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet, m. Hardheten av sedimentet avgjør hvor dypt grabben graver ned i sedimentet. Se dimentvolumet i grabben gir et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve, og vol umet av hver prøve måles. En duograbb har to kamre, der det ene kammeret blir brukt til kj emi og geologi prøver og det andre til biologiske bunnprøver. En full, m duograbb har et volum på liter. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 5- cm av sedimentet. De t er derfor ønskelig at en prøve blir tatt ned til 5 cm i sedimentet, det vil si grabben bør inneholde minst 3 liter sediment. Prøver med mindre enn 3 liter sediment kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av miljøforholdene. Grabbinnholdet ble vasket gjennom to sikter, de r den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre mm (Hovgaard 973). Prøvene ansee so m kvantitative for dyr som er større enn mm. Prøvene ble fiksert ve d tilsetting av 4 % formalin nøytralisert med boraks. I MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune / 5 P.nr.:85969

11 laboratoriet ble prøvene skylt på nytt i en mm sikt, før dyrene ble sortert ut fra sedimentrestene og overført til egnet konserveri ngsmiddel for oppbevaring. Så langt det har latt seg gjøre er dyrene fra prøvene bestem t til art. Bunndyrsmateria let er oppbevart i SAM- Marins lokaler, ved Høyte knologisenteret i Bergen. Artslisten omfatter det fullstendige materialet (Vedleggstabell ). Kun dyr som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt t ilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Planktoniske organismer som ble fanget av de n åpne grabben på vei ned og krepsdyr som lever fritt på bunnen er inkludert i artslisten, men utelatt fra analysene. I Vedleggsdelen presenteres en kort omtale av metodene som ble benyttet ved analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. Shannon-Wieners diversitetsindeks ble brukt for å beregne artsmangfoldet (artsdiversiteten) ut fra arts - og individantallet i en prøve (se Generelt Vedlegg). På grunnlag av bunnfaunaen som iden tifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall arter i hver geometrisk klasse kan plottes i figurer der kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av undersøkelsen. Klima og forurensingsdirektoratet (KLIF) har gi tt retningslinjer for å klassifisere miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvæ r et al. 997 og Direktoratsg ruppa Vanndirektoratet 9) (Tabell.). Ved bruk av forekomsten av bunndyr kan miljøkvaliteten klassifiseres i tilstandsklasse og forurensningsgrad. Artsdiversiteten (H ) og NQI beregnes for hver prøve og samlet på stasjonene. Diversiteten og fordelingen av sårbare vs. robuste arter brukes deretter til å gi områ det en tilstandsklasse som varierer fra I (meget god) til V (meget dårlig). Både Shannon-Wiener indeks (H ) og NQI er biologiske indekser som skal benyttes. Mens H kun sier noe om diversiteten, gir NQI et inntrykk av mengde sårbare vs. r obuste arter det finnes i sedimentet. Ved rapportering skal den verste av de to tils tandsklassene telle. Helt opp til anleggene og i overgangssonen det utarbeidet en egen st andard (MOM) for beregning av miljøtilstanden (NS 94) (Tabell.3) MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune / 5 P.nr.:85969

12 Ta bell.. Klassifisering av de undersøkte parametrene som inngår i Molvær et al. 997, Bakke et al. 7 og Direktoratsgruppa Vanndirektivet 9. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Parameter Måleenhet Tilstandsklasse I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig (svært/meget god) (mindre god) Dypvann Oksygen ml O /l >4,5 4,5-3,5 3,5-,5,5-,5 <,5 Sediment Diversitet/Shannon- Wiener ind. ( H) > < NQI >,7,63-,7,49-,63,3-,49 <,3 NQI >,65,54-,65,38-,54,-,38 <, Organisk karbon mg TOC/g < >4 Sink mg Zn/kg < >45 Kobber mg Cu/kg < > Tabell.3 Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 94 (MOM). Miljøtilstand Miljøtilstand (meget god) Miljøtilstand (god) Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) Kriterier - Minst arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på, m. - Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på, m. - Mer enn individer utenom nematoder i et prøveareal på, m. - Ingen av artene utgjør mer enn 9 % av det totale individantallet. - til 4 arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på, m - Ingen makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på, m. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune / 5 P.nr.:85969

13 .3 Produksjonsdata fra anlegget På lokalitet Hestholm en startet produksjonen opp igjen i 8. Lokaliteten hadde da lagt brakk siden 3. Første utsett kom i sjøen 5. mai 8. Tabell.4. Fôrforbruk i tonn på lokaliteten Hestholmen i Totalt MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 3 / 5 P.nr.:85969

14 3 RESULTATER OG DISKUSJON 3. Hydrografi Saltholdighet, tem peratur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon Bokn 3.oktober. Resultatene fra er presentert sammen med resultatene fra 8 i og Figur 3., 3. og 3.3. Detaljer t oversikt i Vedleggstabell 5. Temperatur C 5 5 Saltholdighet (psu) T e m p e r a t u r T e m p e r a t u r S a lth o ld ig h e t S a lth o ld ig h e t 8 (m) (m) 6 6 Figur 3.. Temperatur og saltholdighet på Bokn, målt med CTD-sonde fra overflaten og til 557 meter dyp ved Bokn den 3. oktober og 9. februar 8. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 4 / 5 P.nr.:85969

15 Oksygen (m/l) Oksygen metning % 8 9 O k s y g e n ( m l/l) O k s. m e ṭ (m) (m) 6 6 Figur 3.. Oksygen i % metning og mg O /L på Bokn, målt med oksygen-sonde fra overflaten og til 557 meter dyp ved Bokn 3. oktober (A) og. februar 8(B). Oksygeninnhold i ml/l er beregnet fra mgo /l med en omregningskoeffisient på,4. Oksygen m/l Oksygen metning % O k s y g e n 8 ( m l/l) O k s. m e ṭ 8 (% ) (m) (m) 6 6 Figur 3.3. Oksygen i % metning og mg O /L på Bokn 8, fra overflaten og til 557 meter dyp ved Bokn og 9. februar 8. Oksygeninnhold (ml/l) målt med Winkler-metode i vannprøver fra seks dyp fra overflaten og til 57 meter. Tem peraturen på Bokn den 3. oktober var,5 o C i overflaten, økte til 3,5 o C ved omtrentlig 5 m dyp og sank ned mot 7 o C ved 5 m for så å holde seg jevn ned mot den dypeste målingen (557 m) der temperaturen var 6,7 o C. Temperaturvariasjonen er noe forskjellig fra 8 til, noe som kan forkla res med årstiden prøve ne ble tatt på. I 8 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 5 / 5 P.nr.:85969

16 foregikk undersøkelsen om vinteren i februar, m ens det i ble gjort undersøkelse om høsten i oktober. Saltholdigheten steg fra 7, psu ved overflate ne opp mot 35 psu på ca 75 m dyp. Derfra var det liten endring i vannsøylen ned til 557 m dyp. Man ser liten forskjel l i saltholdighet fra og 8. Oksygeninnholdet var relativt jevnt gjennom he le vannsøylen og varierer fra 5,5 til 5,9ml/l. Dette plasserer bunnvannet i KLIF s tilstandsklasse I Meget God. Oksygenmålingener målt med to forskjellige metoder i 8 og, henholdsvis med vannhenter/ Winklers metode og oksygensensor. 3. Sediment Resultatene fra sedim entundersøkelsene fra 8 og er presentert i Tabell 3. og Figur 3.3. Tabell 3.. Oversikt over dyp, organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Hestholmen i 8 og. Stasjon År Dyp Organisk innhold Leire Silt Leire+Silt Sand Grus (m) (% glødetap) (%) (%) (%) (%) (%) Kvit 69, Kvit 8 7 3,65 3,4 4,6 8 9,,8 Kvit 66 3, Bokn 576 3, Bokn 8 58,78 46,6 4,9 88,6,4 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 6 / 5 P.nr.:85969

17 Kvit - Kvit - 8, 9, 8, t n 7, se 6, ro p 5, tiv 4, la u 3, m, u K,, <, 7, Leire., 4. 8, 6, 3 Kvit Silt Sand Grus, 6 3, 5, 5,5 Kornstørrelse (mm) > 6 Kvit Leire 9 t 8 s e n 7 ro p 6 tiv 5 la u 4 m u 3 K <..., Silt Sand Grus Kornstørrelse (mm) > 6 Kvit - Kvit Leire Silt Sand Grus, 9, 8, t n 7, se 6, ro p 5, tiv 4, la u 3, m u, K,, <, 7,., 4. 8, 6, 3, 6 3, 5, 5,5 Kornstørrelse (mm) > 6 Bokn - Bokn - 8, 9, 8, t 7, s e n 6, ro p 5, tiv 4, la u 3, m u, K,, <, 7, Leire., 4. 8, 6, 3 Bokn Silt Sand Grus, 6 3, 5, 5,5 Kornstørrelse (mm) > 6 Bokn Leire 9 t 8 s e n 7 ro p 6 tiv 5 la u 4 m u 3 K <, 7,., 4. 8 Silt Sand Grus, 6, 3, 6 3, 5, 5,5 Kornstørrelse (mm) > 6 Figur 3.4. Kornfordeling (mm) langs x-aksen og kumulativ vektprosent langs y-aksen av sedimentprøver fra Nærsonen: Kvit () og Kvit (8), Overgangssonen: Kvit () og Kvit (8), og Fjernsonen: Bokn () og Bokn (8). MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 7 / 5 P.nr.:85969

18 Stasjonen Kvit hadde et lavt organisk i nnhold m ed et glødetap på,6 % som igjen er lavere enn i 8 da den var 3, 65. Kvit hadde et grovkornet sediment med mest sand og skjellsand (94 %) og noe grus. De tte viser at det var gode st rømforhold langs bunnen like ved anlegget (7 meter unna) og at kornfordeling ikke har forandret seg nevneverdig siden forrige undersøkelse. På stasjon Kvit var glødetapet også la vt, (3,6%). Her var også bunnen preget av grovkornet sediment (96 %). Ute i dypet av fjorden på stasjon Bokn va r det organiske innholdet som normalt på dypt vann, 3,4 %, som er på det nivå som ble målt i 8 (,78 %). Her var sediment mer finkornet dominert av leir e og silt (88,6 %), dette har holdt seg stabilt siden forrige måling i Kjemi Sedimentanalyser Ved nærstasjonen Kvit finner m an forhøye de kobberverdier (57 mg/kg) som gir tilstandsklasse IV Dårlig. Verdien av sink ligger i tilstandstandsklasse I. Fosforverdiene var lave. Totalt organisk karbon (T OC) får KLIFs tilstandsklasse III (Mindre god). Ettersom det fantes mye sand på stasjonen, trekker dette de n normaliserte TOC verdien noe opp. Den målte verdien av TOC normaliseres ved å sammenli gne med andel leire og silt. Formelen som benyttes til dette, er imidlertid ikke tilpasset lokaliteter som li gger inne i fjorder som i denne rapporten (Aure et al. 993). Ved Kvit i overgangsonen, 7 meter fra anlegg et, var verdiene for kobber og sink innenfor tilstandsklasse I, som er angitt å være bakgrunnsverdier for metallene (Tabell 3.3). Mengden fosfor var lav om man sammenligner med andre MOM-C rapporter. Sammenlignet med verdiene fra Kvit i 8 finner man ikke store variasjoner. På den dypeste stasjonen,bokn, ble det i som i 8 kun funnet bakgrunnsnivåer av metaller (tilstandsklasse I). Alt i alt har det kun vært ubetydelige endringer i de kjemiske forholdene ved Bokn i sammenlignet med 8. Detaljert innhold av de u ndersøkte kjemiske parameterene står listet i tabell 3.. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 8 / 5 P.nr.:85969

19 Ta bell 3.. Innholdet av de undersøkte kjemiske parametrene i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK.) er oppgitt etter KL IF s klassifisering (Bak ke et al. 7) for sink, kobber og normalisert TOC. Dyp Kobber Sink Normalisert Fosfor Stasjon År (m) (mg/kg) T.kl. (mg/kg) T.kl. TOC (mg/g) T.kl. (g/kg) Tørrstoff (%) Kvit 69 7 I 9 I <, II,47 74 Kvit 8 7,6 I 3 I,6 II,3 7, Kvit IV 38 I 3,8 III, 65 Bokn I I,36 II,63 34 Bokn I I 3, II,74 39 Resultatene fra ph og E h sammen med de andre vurderingene av sedimentet som er felles for en MOM-B undersøkelser vist i Vedl eggstabell. Målingene av ph og E h plasserte de to stasjonene i beste tilstand i he nhold til parametrene i gruppe II i MOM-B standarden (Tabell 3.3). Tabell 3.3. Målte ph og E h verdier i sedimentet fra de 3 undersøkte stasjonene i og de to undersøkte stasjonene 8. Den beregnede ph/e h verdien går fra til 5 hvor er be st. Tilstanden går fra til 4 hvor er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Kvit 7,6 7 Kvit 8 7,5 9 Kvit 7,65 7 Bokn 7,55 6 Bokn 8 7, Bunndyr Resultatene fra bunndyrs undersøkelsener g itt i Tabell 3.4, Tabell 3.5, Figur 3.5, Figur 3.6, Figur 3.7 og i Vedleggstabellene -3. Resulta tene fra bunndyrsanalysene gir et bilde av miljøforholdene ved lokaliteten i februar 8 sammen med miljøforholdene i dypeste parti av fjorden. De fleste bløtbunns artene er flerårige og relativ t lite mobile, og kan dermed reflektere effekter fra miljøpå virkning integrert over tid. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 9 / 5 P.nr.:85969

20 Gode miljøforhold i sjøbunnen kjennetegnes ofte ved høyt artsantall og relativt jevn fordeling av individer m ellom arter. Tilførsel av stor e mengder organisk materiale som f.eks. fra oppdrettsanlegg (fôrrester og fiskeekskrementer) kan gi dårlige miljøforhold. Nedbrytning av organisk materiale kan føre til at sedimentet og vannet over bunnen blir oksygenfattig, eller helt uten oksygen, og det kan dannes hydrogensulfi d. Uten oksygen kan det ikke leve dyr i bunnsedimentet. Svake bunnstrømmer i område t vil være medvirkende til opphopning av organisk materiale. Gode strømforhold kan medvirke til spredning og raskere omsetning av organisk materiale. På stasjonen ved anlegget, Kvit, ble det funnet arter med til sammen 793 individer. Dette ga diversiteten (H`),9 og en je vnhet på,. 776 av individene og dermed 99,% av individene var børstemarkartencapitella capitata. Dette er en art som takler dårlige bunnforhold og som derfor ofte dominerer under oppdrettsanlegg med mye organisk avfall. Indeksene som beskriver artsmang fold og ømfintlighet (NQI og NQI) gir tilstandsklassene henholdsvis Dårlig og Svært dårlig, mens AMBI-verdiene (ømfintlighet) tyder på at faunen er Svært forstyrret. MO M-klassifiseringen gi r denne stasjonen en miljøtilstand 3 (dårlig), noe også de geometrisk e klassene viser. Ved forundersøkelsen ved denne oppdrettslokaliteten i 8 va r anleggets plassering ikke kj ent ved prøvetidspunktet. De stasjonene det ble tatt prøve r fra den gang var Kvit som ligger ca 7 meter fra anlegget og Bokn som er fjærnstasjonen. De t er derfor ikke historiske data fra denne stasjonen. I overgangssonen, Kvit, ble det funnet 9 indi vider fordelt på 63 forskjellige arter. Dette ga en diversitet på 3,7 og en jevnhet på,5. KLIF gir stasjonen tilstandsklasse God, De to børstemarkartenegalathowenia oculata og Capitella capitata var de mest individrike i. G. oculata utgjorde 38,8%, mens C. capitata utgjorde 5,3 % av alle individer i. De tre mest tallrike artene var alle børstemakk, og utgj orde til sammen 75 % av alle dyrene i prøven. Andre tallrike dyr var to arte r av sjømus (gravende kråkeboller) og flere skjell. Man ser en betydelig økning i totalt indivi dantall og det har dukket opp juve nile individer av flere nye arter. Dette kan forklares i økt mengede tilført organisk materi ale. MOM klassifiseringen gir stasjonen tilstandsklassen. AMBI verdiene indi kerer en fauna som er Moderat forstyrret, noe også NQIog NQI verdiene tilsier. Disse verdiene viser en negativ trend siden forundersøkelsen, da man plasserte stasjonen i tilstandsklasse Svært god. Undersøkelsene viser altså at denne stasjonen har gått fra å være upåvirket til å være noe påvirket av anlegget, noe de geometriske klassene også viser (Fig. 3.5). MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune / 5 P.nr.:85969

21 Ute i dypet av Boknafjorden på stasjon Bokn ble det funnet 45 arter m ed til sammen 583 individer. Diversiteten ble beregnetil 4,4 so m plasserer stasjonen i KLIFs tilstandsklasse Svært god. De to mest tallrike arten var skjellet Kelliella abyssicola med 88 individer og pølseormenonchnesoma steenstrupimed 84 individer som utgjorde henholdsvis ca 5 og 4 % av alle individene. Blant de ti mest tallrike artene var det to børstemarker, en pølseorm, to krepsdyr og fire bløtdyr. Arte ne som ble registrert indikere r frisk og fin sjøbunn. Fordelingen av de geometriske klassene viser også at det var gode forhold i dypet av fjorden. Dette indikerer også tilstandsklassene for AMBI, NQI og NQI. Man ser ingen store forandringer siden forundersøkelsen. Denne undersøkelsen inkluderte 4 hugg på stasjonene mot to hugg under forundersøkelsen, men når man ser på den pr osentvise fordelingen av artene ser man at det er reaktivt liten forandr ing i fordelingen av arter. De multivariate analysene viser at det var stor likhet mellom de to huggene fra samme stasjon (Figur 3.7). Det er imidlertid stor forskjell mellom stasjonene i hvilke arter som er funnet og hvor mange individer det var av hver art(figur 3.6). Clusterdiagra met viser også at de forskjellige stasjone er ulike, men at de er like mellom årene (Figur 3.6). MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune / 5 P.nr.:85969

22 Ta bell 3.4. Antall individer, arter, diversitet (H'), jevnhet (J), beregnet maksimal diversitet (H' max ), ømfintlighet (AMBI) og de sammensatte indeksene for artsmangfold og ømfintlighet (NQI og NQI) hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for hver stasjon. Blå: svært god, Grønn: god, Orange: dårlig, Rød: svært dårlig (se generell vedleggsdel). Stasjon År Hugg Individer Arter Diversitet (H') KLIF TK Jevnhet (J) H'- max AMBI NQI NQI MOM TK Kvit ,5,9 6,9,9,83, ,,88 5,83,,8,77 Sum ,68 Svært god,87 6,5,,83,83 Kvit 94 56,9,5 5,8 3,66,6, ,,58 5,49 3,3,63,53 Sum ,7 God,5 5,98 3,49,63,5 Kvit 985 4,,3 3,8 5,97,9,8 878,9, 4,3 5,98,3,8 Sum 793,9 Dårlig, 4,46 5,97,3,8 3 Bokn ,95,8 4,8,69,75, ,4,85 4,95,6,7,69 Sum ,3 Svært god,8 5,39,98,75,7 - Bokn 7 5 3,68,79 4,64,88,79, ,8,77 4,9,8,8, ,65,79 4,64,3,77, ,33,87 5,,8,79 Sum ,4 Svært god,75 5,49,8,77 - MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune / 5 P.nr.:85969

23 4 35 Kvit Nærsone 3 r 5 r te a l ta n A5 5 I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII XIII XIV XV XVI XVII Geometrisk klasse Kvit Overgangsone r 5 r te a l ta n A5 8 5 I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII Geometrisk klasse Bokn Fjernsone r 5 r te a l ta n A5 8 5 I II III IV V VI VII VIII IX Geometrisk klasse Figur 3.5. Antall arter langs (y-akse) er plottet mot geometriske klasser (x-akse) i prøvene. 8: Før anlegg etableres etter brakkleggingsperiode. : Anlegg i drift i 3 år. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 3 / 5 P.nr.:85969

24 Ta bell 3.5. De ti mest tallrike artene. Tabellene oppgir anta ll individer av hver art, prøveareal og prosent av antall individer for bunnstasjonene., m, m Kvit Antall % Kum % Kvit 8 Antall % Kum % Galathowenia oculata 8 38,8 38,8 Spiophanes kroyeri 4,4,4 Capitella capitata 59 5,3 64, Owenia borealis, 3,6 Scoloplos armiger 8,9 75, Synaptidae indet. 4,8 4,4 Echinocardium flavescens 89 4,3 79, Paraonis sp.,6 5, Thyasira sarsii 49,3 8,6 Prionospio cirrifera 9,5 5,5 Thyasira flexuosa 49,3 83,9 Pista cristata 9,5 6, Echinocardium cordatum 35,7 85,6 Galathowenia oculata 8,5 6,5 Goniada maculata 7,3 86,9 Glycera lapidum 8,5 6,9 Paraonis sp. 5, 88, Galathowenia fragilis 8,5 7,4 Amphiura chiajei 8,9 88,9 Notomastus latericeus 7,4 7,8 Sum 9 Verruca stroemi 7,4 8, Sum 38, m Kvit Antall % Kum % Capitella capitata , 99, Eteone longa 47,6 99,5 Tellina fabula 4,8 99,6 Ophryotrocha sp.,7 99,6 Heteromastus filiformis,7 99,7 Exogone sp. 9,5 99,7 Galathowenia oculata 7,4 99,8 Pholoe baltica 6,3 99,8 Arenicola marina 6,3 99,8 Lucinoma borealis 5,3 99,9 Sum 793, m, m Bokn Antall % Kum % Bokn 8 Antall % Kum % Kelliella abyssicola 88 5, 5, Heteromastus filiformis 45 4, 4, Onchnesoma steenstrupi 84 4,4 9,5 Thyasira equalis 4,7 6,9 Nucula tumidula 77 3, 4,7 Onchnesoma steenstrupi 39,3 39, Heteromastus filiformis 6,6 53,3 Kelliella abyssicola 9 9, 48,4 Thyasira equalis 34 5,8 59, OLIGOCHAETA indet. 8 5,7 54, Eriopisa elongata 3 5, 64,3 Lumbrineridae indet. 7 5,4 59,5 Amphilepis norvegica 6 4,5 68,8 Paramphinome jeffreysii 4 4,4 63,9 Thyasira obsoleta 4 4, 7,9 Caudofoveata indet. 3 4, 68, Calocarides coronatus 4 4, 77, Entalina tetragona 9,8 7,9 Ophelina norvegica 5,6 79,6 Yoldiella lucida 9,8 73,7 Sum 583 Sum 36 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 4 / 5 P.nr.:85969

25 Transform: Fourth root Resemblance: S7 Bray Curtis similarity Kvit 8 Kvit D Stress: Bokn Bokn 8 Kvit Transform: Fourth root Resemblance: S7 Bray Curtis similarity t 4 e h ik L % k n k n v it v it o o K K B B Stas j oner Figur 3.6. MDS- og cluster plot på stasjonsnivå for stasjonene undersøkt i 8 og. Beregningener foretatt på standardiserte og fjerderots-transfo rmerte artsdata. Basert på Bray-Curtis indeks. v it K MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 5 / 5 P.nr.:85969

26 Transform: Fourth root Resemblance: S7 Bray Curtis similarity t 4 e h ik L % k n o B -4 k n o B - k n o B -3 k n o B 8 - k n o B k n v it o K B Stas j oner - v it K - v it K - v it K 8 - v it K 8 - v it K Figur 3.7. Cluster plot på huggnivå av stasjonene undersøkt i 8 og. Beregningen er foretatt på standardiserte og fjerderots-transformerte artsdata. Basert på Bray-Curtis indeks. Bokn - er andre hugg fra Bokn i osv. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 6 / 5 P.nr.:85969

27 4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Denne rapp orten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene i sjøen ved oppdrettslokaliteten Hestholmen, Kvitsøy kommune i Rogaland. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser utført 4. og 3. oktober. Det ble samlet prøver fra 3 stasjoner, en i nærheten av anlegget, en i overgangsonen og en i dypet av Boknafjorden. Det ble utført en forundersøkelse (MOM-C) i februar 8 ve d lokaliteten. Det bl e i denne rapporten konkludert med gode forhold på begge stasjonene og resultatet er et godt sammenligningsgrunnlag for senere undersøkelser. På nærstasjonen, Kvit, var glødetapet var lavt. Sedimentet bestod hovedsakelig av sand. De kjemiske analysene tyder på svak forurensi ng av kobber. Diversiteten og jevnhet av artene som utgjør bunnfauna var lav og havner i KLIF s tilstandsklasse Dårlig. MOM standarden gir miljøtilstans 3 Dårlig. AMBI verdiene indike rer et svært påvirket artsamfunn, noe også de geometriske klassene viser. Flere av parametr ene presentert i denne undersøkelsen tyder altså på at forholdene var dårlige ved denne stasjonen. En art ( Capitella capitata) utgjorde over 99 prosent av artsamfunnet, denne arten hadde også svært høyt individantall. Dette er en art som ofte dominerer i sediment som blir tilført mye or ganisk materiale. Det finnes ikke historiske data for sammenligning ved denne stasjonen. I overgangssonen, Kvit, inneholdt sedimentet mye sand. Glødetapet og fosfornivå var lavt. Ved denne stasjonen var det ingen indikatorer på organisk forurensing utenom at det ble rapportert om noe lukt ved henting av prøve r. Analysene av bunnfauna tydet på gode til moderate forhold. MOM standarden gir stas jonen miljøtilstand - Meget god. Man ser imidlertid indikatorer på en ti lstandsendring i forhold til i 8 der det ble rapportert at det var svært gode forhold. De geometriske klassene viser også at man har fått en endring i den biologiske sammensettingen, og AMBI verdiene ha r gått fra å være noe forstyrret til moderat forstyrret. Man ser altså en ne gativ trend med tanke på diversitet og artsammensetning. På den dypeste stasjonen får bunnvannet beste karakter med tanke på oksygeninnhold. Her var sedimentet dominert av leire og silt. Glødetapet lå på normalt nivå for denne dybden og fosforverdiene var lave også her. Det ble ikke registrert forurensing av kobber og sink og MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 7 / 5 P.nr.:85969

28 undersøkelsene av bunnfauna tydet på gode forhol d. Det er heller ingen store endringer siden forundersøkelsen. Prøvene tatt like ved anlegget indikerer at dr iften ved anlegget påvirker bunnfaunaen. Ved fre mtidig drift bør bunnforholdene under an legget følges nøye, for å unngå opphopning av fekalier og fôrrester som kan ha negativ innvirkning på fisken i anlegget og miljøet. 5 TAKK Vi takker for god hjelp og hyggelig tokt. På toktet deltok T. Ensrud og S. Kvalø. Sedim entanalysene ble utført av H. Grønning. Bunnprøvene ble sortert av R. Tveiten, N. Korableva, A. Yazdanpanah, N. Islam, R. To rvanger og Ø. Alme. Bunndyrene ble identifisert av T. Alvestad og Per Johannessen. 6 LITTERATUR Bakke T, Breedveld G, Källqvist T, Oen A, Eek E, Ruus A, Kibsgaard A, Helland A, Hylland K. SFT 7. Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kystfarvann. Revisjon av klassifisering av metaller og organiske m iljøgifter i vann og se dimenter. TA 9/7. Buchanan JB Sediment analysis. Pp in: N.A. Holme & A.D. McIntyre (eds). Methods for the study of marine benthos. Blackwell Scientific Publications, Oxford. Direktoratsgruppa Vanndirektivet 9. Veile der :9 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Hovgaard P A new system of sieves for benthic samples.sarsia 53:5-8. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledningnr. 97:3. 36 s. Norsk Standard NS Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter.norges Standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 94.. Miljøovervåking av marine matfiskanlegg.norges Standardiseringsforbund. Vassenden G. og Johansen P-O. 8. MOM_C unde rsøkelse fra lokaliteten Hestholmen, Kvitsøy komune i 8. SAM e-rapport nr 4-8 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 8 / 5 P.nr.:85969

29 7 VEDLEGG Generell Vedleggsdel - Analyse av bunndyrsdata...3 Vedleggstabell. MOM-B parametrer Vedleggstabell. Artsliste...4 Vedleggstabell 3. Geometriske klasser...44 Vedleggstabell 4. Analysebevis...45 Vedleggstabell 5. CTD Data...48 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 9 / 5 P.nr.:85969

30 Analyse av bunndyrsdata GENERELL VEDLEGGSDEL Genere lt De fleste bløtbunnsarter er flerårig og lit e mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øye blikket og tilbake i tiden. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fo rdelingen av antall individer per art i et bunndyrs-samfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn fordeli ng av individene blant artene. Fl ertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat anta ll individer. I våre bunndyrsprøve r fra uforurensede områder vil det vanligvis være minst - 3 arter i én grabbprøve (, m ), men det er heller ikke uvanlig å finne 5 arter. Naturlig variasjon mello m ulike områder gjør det vanskelig å anslå et forventet artsantall. Geometriske klasser På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres ka n artene inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell der det angis hvor mange arter som finnes i ett eksemplar, hvor mange som finnes i to til tre eksemplarer, fire til syv os v. En slik gruppering kalles en geometrisk rekke, og gruppene som kalles geometriske klasser numme reres fortløpende I, II, III, IV, osv. Et eksempel er vist i Tabell v. For ytterliger e opplysninger henvises til Gray og Mirza (979) og Pearson et al. (983). Antall arter i hver geometriske klasse kan plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket områder vil kurven falle sterkt med øk ende geometrisk klasse og ha form som en avkuttet normalfordeling. Dette skyldes at det er relativt mange individf attige arter og at få arter er representert med høyt individantall. I følge Pearson og Rosenberg (978) er et slikt samfunn log-normalfordelt. Dette er antydet i Figur v. I et m oderat forurenset område vil kurven ha et flatere forløp. Det er her færre sjeldne arter og de dominerende artene øker i antall og utvider kurven mot høyere geometriske klasser. I et st erkt forurenset område vil kurveforløpet være varierende, typisk er små topper og nullverdier (Figur v). Tabell v. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse I II III IV V VI VII VIII IX Antall ind./art Antall arter MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 3 / 5 P.nr.:85969

31 r a rte l ta n A uforurenset moderat forurenset sterkt forurenset Geometrisklasse Figur v. Geometrisk klasse plottet mot antall arte r for et uforurenset, moderat forurenset og for et sterkt forurenset område. Univariate metoder De univariate metodene reduserer den samlede in formasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Utfra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli rikti g. Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) legger imidlertid vekt på indeksen når miljøkval iteten i et område skal anslås på bakgrunn av bunnfauna. Diversitet. Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av anta ll individer per art) (Shannon og Weaver 949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen: s H'= - p i log p i i= der: p i = n i /N, n i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjon en og S = totalt antall ar ter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fr a uforurensede stasjone r. Ved å beregne den m aksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i pr øven på følgende måte: H' =J (Pielou 966), H' max der: H' = Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet dersom alle ar ter har likt individantall. Dersom H' = H' max er J maksimal og får verdien en. J ha r en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES() er beskrevet som: MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 3 / 5 P.nr.:85969

32 hvor ES = forventet antall arter blant t ilfeldig valgte indivi der i en prøve m ed N individer, s arter, og Ni individer av i -ende art. Diversitetsindeksen SN er beskrevet som: Ømfintlighet Ømfintlighet bestemmes ved indeksene ISI og AM BI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gr uppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportuni stiske, EG-V: forurensningsindi kerende arter (Borja et al ). Mer enn 4 arter er tilordnet en av de fem økologiske gruppene av faunaeksperter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av fo rurensningspåvirkning. Sammensatte indekser Sammensatte indekser NQI og NQI bestemmes ut fra både artsmangfold og ømfintlighet. NQI er brukt i NEAGIG (den nordost-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI og NQI. NQI-indeksene er beskrevet ved hjelp av formelene: Referansetilstand og klassegrenser Tabellen under gir en oversikt over klassegrenser og referansetil stand for de ulike indeksene*: * Tallverdiene er foreløpig de samme for a lle regioner og vanntyper. Etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, vil det bli vurdert om det er grunnlag for å innføre differensierte klassegrenser for regioner og vanntyper. Multivariate analyser I de ovenfor nevnte metodene legges det ingen ve kt på hvilke arter som finnes i prøvene. For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der de t blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakteriser t som relativt like. Mot satt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Måle t med de multivariate metodene er å omgjøre MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 3 / 5 P.nr.:85969

33 den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en arts liste til noen få di mensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene ka n fremtre som et tolkbart resultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen det benyttet en kl assifikasjonsmetode (c lusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal sca ling (MDS) som utfra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammen setning. Forskjellen mellom de to metodene er at clusteranalysen bare grupperer prøvene, mens ordina sjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamateri alet. I resultatet av analysen vises dette ved at prøve ne grupperer seg i et ordnet syst em og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt t il dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom brakkvann og saltvann, mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For at tallmessig dominerende arter ikke skal få avgjørende betydning for resultatet av de multivariate analysene, og for at arter som fore kommer med få individer skal bli tillagt vekt, blir artsdata 4. rot transformert før de multivar iate beregningene blir utført. Data er også standardisert for å redusere effekten av u lik prøveareal. Både klassifikasjons- og ordinasjonsmetoden bygger i ut gangspunktet på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray og Curtis 957) gitt i % som: S jk p y i p i y ij ij y y ik ik Hvor: S jk = likheten mellom to prøver, j og k y ij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen y ik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene gruppere sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. Figur v viser et dendrogram hvor prøvene har stor faunalikhet og et dendrogram hvor prøvene vi ser liten faunalikhet. I MDS-analysen gjøres similaritetsindeksen e mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et - eller 3- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Figur v3 viser et MDS-plott uten tydelig gradient. Det andre plottet viser en tydeligere en gradient da prøvene er mer inndelt i grupper. Prosessen med å gruppere punktene i et plott bl ir gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presen terer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Stress ( d d ) / d jk jk jk j k j k MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 33 / 5 P.nr.:85969

34 Hvor: djk = predikert avstand til den tilpassede regres jonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk gitt som: djk i p i p y y ij ij y y ik ik og avstand (d). Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, me ns høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kv aliteten til plottet basert på stressfaktoren: <,5 = svært god presenta sjon, <, = god presentasjon, <, = brukbar presentasjon, >,3 plottet er lit t bedre enn tilfeldige punkter. Dataprogrammer Samtlige data-analyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsof t Excel. Diversitet (H'), jevnhet (J), H'-max og inndelingen i geometriske kla sser er beregnet ved hjelp av en Excel makro kalt D IVERSI. Dataprogram og makro er laget av Knut Årrest ad ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi, UiB. De multivariate analysen er utført med dataprogrammer fra programpakken PRIMER fra Plymouth Marine Laboratory i England. Cl uster-analysen er utført med programmet CLUSTER, til MDS-analysen er programmet MDS benyttet. Azti Marine Biotic Index beregnes ved hjelp av dataprogrammet AMBI. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 34 / 5 P.nr.:85969

35 FAUNALIKHET FAUNAFORSKJELL Figur v. Dendrogram som viser henholdsvis stor og liten faunalikhet (Bray-Curtis similaritet) mellom prøver. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 35 / 5 P.nr.:85969

36 INGEN GRADIENT GRADIENT Figur v3. MDS-plott som viser faunalikheten mellom prøver. Øverste plott viser ingen klar gradient, mens nederste plott viser en tydeligere gradient. MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 36 / 5 P.nr.:85969

37 Litteratur til Generelt Vedlegg Bakke et al. 7. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. KLIF publikasjon ta 9:7. Berge G.. Indicator species for assessing bent hic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V.,. A marine bi otic index to establis h the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments.marine Pollution Bulletin 4 (), 4 Bray JR, Curtis JT An ordination of th e upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs7: Gray JS, Mirza FB A possible method fo r the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin :4-46. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. 997.Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:3. 36 s. Pearson TH, Rosenberg R Macrobenthic succe ssion: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 6:9-3. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ Obj ective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities.. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series : Pielou EC The measurement of species dive rsity in different t ypes of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 3:3-44. Rygg B, Thélin, I Klassifisering av m iljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFTveiledning nr. 93: pp. Shannon CE, Weaver, W. 949.The mathematical theory of communication.- University of Illinois Press, Urbana. 7 s. Vannportalen.no.. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder :9 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 37 / 5 P.nr.:85969

38 Vedleggstabell. MOM-B parametre MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 38 / 5 P.nr.:85969

39 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 39 / 5 P.nr.:85969

40 Vedleggstabell. Artsliste MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 4 / 5 P.nr.:85969

41 s. / 3 Stasjon: Kvit Kvit Kvit Kvit Bokn Bokn Bokn Bokn Art: Hugg nr:. h ugg. hugg. h ugg. hugg. h ugg. hugg 3. hugg 4. h ugg CNIDARIA * HYDROZOA * Hydrozoa indet * ANTHOZOA Cerianthus lloy dii Edwardsia sp. 4 6 * NEMERTINI indet * NEMATODA indet. ca.3 8 ca. 3 ca.4 ANNELIDA POLYCHAETA Paramphinome jeffr eysii 3 Aphrodita aculeata / Polynoidae indet. Gattyana cirrosa / Pholoe assimili s Pholoe baltica 5 5 Pholoe pallida Neoleanira tetragona / Phyllodoce groenlandi ca / Eumida bahus iensis / Eteone longa Sige fusigera / Gyptis rosea 3 Nereimyra pu nctata Exogone sp Ceratocephal e loveni / / /6 Nephtys sp. / / Glycera alba 3/ 4 Goniada maculata 5/5 4 / 3 Lumbrineridae indet Protodorvillea kefe rsteini Ophryotrocha sp. 9 3 Phylo norvegica / / / Scoloplos armiger 59/85 8/66 / Aonides paucibranchiata 5 Malacoceros f uliginosa 3 Polydora sp. Prionospio steenstrup ii 3 Prionospio cirri fera 3 Prionospio sp. Spiophanes bombyx 3 Spiophanes kroyeri Spiochaeto pterus cf. bergensis Aricidea sp. 3 Levinsenia gr acilis 3 Paraonis sp. 7 8 Chaetozone sp Diplocirrus glaucus Ophelina abranchiata Ophelina norvegica 5 / 4 / MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 4 / 5 P.nr.:85969

42 s. / 3 Scalibregma inflatum / Capitella capitata Heteromastus filiformi s Mediomastus fragilis 4 3 Notomastus lateric eus Arenicola marina / 3/ Maldanidae indet. Galathowenia fragilis Galathowenia ocu lata ca.5 ca Owenia borealis 5 3 Pectinaria auricom a /3 / Pectinaria koreni /6 /7 Sabellides octocirrata Amythasides macro glossus Amphitrite cirra ta / Pista lornensis Polycirrus latidens Polycirrus norvegicus Polycirrus plumosus / Terebellides stroemi / / / OLIGOCHAET A indet. 3 SIPUNCULA Sipuncula indet. Onchnesoma steenstrupi 7/7 / 4 6 / 3 6 Nephasoma cf. mi nutum 5 ARTHROPODA CRUSTACEA * Calanus finmarchicus * Calanus hyperboreus * Euchaeta norveg ica * Metridia lucens * Metridia longa 3 * Candacia armata * Macrocypris minna Arcturella dila tata /6 / 5 / * Eurycope sp. * Amphipoda indet. 5 3 * Caprellidae indet. 6 9 Eriopisa elongata 9 / / 5 /3 8 / * Euphausiacea indet. / * Meganyctiphanes norvegica * Decapoda indet. / 3 * Pontophilus norvegicus Calocarides coronat us / / * Munida tenuimana * PYCNOGONID A indet. MOLLUSCA Caudofoveata indet Solenogastres indet. Haliella stenostom a / Acteon tornatil is / Philine scabra / Cylichna cylindracea / MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 4 / 5 P.nr.:85969

43 s. 3/ 3 Nudibranchiata in det. Nucula tumidula /8 6 / 5 / /4 Ennucula tenuis Yoldiella nana / Pseudomalletia o btusa / Mytilidae indet. / Mytilus edulis / Lucinoma boreali s / 3 Myrtea spinifera 4 Thyasira biplicata Thyasira flexuosa 3/8 4 / 4 / Thyasira obsole ta 7 / 7/ / / Thyasira sarsii 5/ 3 / 9 Thyasira equalis 9 /3 7/ 3 7/ 4 Mendicula ferruginea Adontorhina simili s Macoma calcar ea Tellina fabula / / 8 6 Abra longicallus Abra prismatica / Kelliella abyssi cola /5 3/6 /7 5/4 Corbula gibba / 4/ Cochlodesma p raetenue 4/ Antalis entalis / Entalina tetragona * BRYOZOA * Bryozoa skorpef ormet * Bryozoa grenet + ++ ECHINODERMATA Astropecten irregu laris /4 /7 / Amphiura chiajei /6 / Amphilepis norvegi ca /9 4/ 5 / 3 /3 Ophiocten affini s / Ophiura albida / Echinocyamus pusillus / / Echinocardium cordatum /6 /9 Echinocardium flave scens /46 / 43 Holoturoidea indet. + ENTEROPNEUSTA indet. * CHAETOGNA THA indet. CHORDATA * PISCES indet. / * Diplecog aster bimaculatus * VARIA MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 43 / 5 P.nr.:85969

44 Vedleggstabell 3. Geometriske klasser Tabellen angir antall arter i de ulike geometriske klassene. Geom.kl Kvit 8 Kvit Kvit Bokn 8 Bokn I II III IV V VI 3 3 VII 3 VIII IX X XI XII XIII XIV XV XVI XVII MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 44 / 5 P.nr.:85969

45 Vedleggstabell 4. Analysebevis MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 45 / 5 P.nr.:85969

46 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 46 / 5 P.nr.:85969

47 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 47 / 5 P.nr.:85969

48 MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 48 / 5 P.nr.:85969

49 Vedleggstabell 5 CTD Data Tabell 3.. Resultater fra hydrografimålingene på Bokn i og 8. Stasjon Dyp Saltholdighet Temperatur Tetthet Oksygen Oks. met. Sikt Dato (m) (psu) (oc) (dt) ( ml/l) (%) (m) St Bokn 7,,5, 48 5,9 94, ,,6, 6 5,8 93,4 3 7,5,6, 8 5,7 9,8 5 8,,8, 9 5,9 95, 7 9,4,6, 6 5,8 97,4 3, 3, 3, 47 5,7 97,5 5 3, 3,5 4, 9 5,7 97,9 33, 3,4 4, 99 5,7 98,4 5 33,7,9 5, 54 5,7 97,9 3 33,9,8 5, 74 5,6 95,7 4 34,,3 6, 7 5,7 97,3 5 34,3, 6, 8 5,6 95,5 6 34,4, 6, 6 5,6 93, 7 34,5,6 6, 8 5,6 9, 8 34,6,3 6, 97 5,5 9,4 9 34,8 9, 7, 35 5,6 89,4 34,9 8,7 7, 5 5,7 9, 5 35, 8, 7, 83 5,8 9,5 5 35, 7, 8, 4 5,8 9, 75 35, 7, 8, 6 5,9 89,6 35, 7, 8, 39 5,9 89, 5 35, 6,9 8, 67 5,8 88, 3 35, 6,9 8, 9 5,8 87, , 6,8 9, 6 5,7 86, 4 35, 6,7 9, 39 5,7 85, 45 35, 6,7 9, 64 5,6 83,9 5 35, 6,7 9, 87 5,5 83, , 6,7 3, 5,5 8, , 6,7 3,6 5,5 83, MOM-C undersøkelse ved Hestholmen, Kvitsøy Kommune 49 / 5 P.nr.:85969