SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research

Transkript

1 SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research e-rapport nr MomC- undersøkelse ved matfiskanlegget Veddersholmen i 2011 Fredrik R Staven Vidar Strøm Silje Hadler-Jacobsen Per-Otto Johansen

2 Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 2 av 41 Prosj nr

3 Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 3 av 41 Prosj nr

4 Informasjon oppdragsgiver : Rapport tittel: MOMC-undersøkelse ved matfiskanlegget Veddersholmen i 2011 Rapport-nummer: C Lokalitetens navn: Veddersholmen Lokalitetsnummer: GPS, senter i anlegg: N63º53.944/Ø09º Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Bjugn MTB-tillatelse: 3120 tonn Driftsleder: Scott Foster Dato undersøkelse: Dato rapport: Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS, Knut Staven Hovedresultater fra MOMC-undersøkelse (NS 9410:2007) : Stasjoner Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Parametre (nærsone) (overgangssone) (fjernsone) GPS (prøvestasjoner): N 63º Ø 09º N 63º Ø 09º N 63º Ø 09º Antall arter: Antall individer: Jevnhet (0-1): 0,63 0,70 Shann.Wien. (H`) SW, tilst.klasse: Hurl.ind.(ES n=100 ) Hurl.,tilst.klasse: Miljøtilst. KLIF: MOM-tilstand: Miljøtilstand 1 Normal. TOC (mg/g): 9,7 TOC TOC, tilst.klasse: I (Svært god) Zn, (mg/kg): 75 Zn, tilst.klasse: I (meget god) P (mg/kg): 1400 P, kommentar: Lavt Cu (mg/kg) 14,00 Cu, tilst.klasse: I (meget god) Oksygen Målt verdi (%): 55 % O 2, tilst.klasse: II (god) Sedimentkarakteristikk (MOMB-parameter): Fauna (resultater + Sfttilstandsklasse) Elementer (resultater + Sft-tilstandsklasse) Ansvarlig feltarbeid / Signatur: Silt, skjellsand, og mudder. Lys/grå farge, ingen lukt. 37 IV (Dårlig) 92 I (meget god) 1200 Lavt 20 I (meget god) 50 % III (mindre god) Silt, skjellsand, og leire. Lys/grå farge, ingen lukt. 4,32 23,2 II (God) 70 I (meget god) 1000 Lavt 15 I (meget god) 33,4 % IV (dårlig) Silt, leire, og mudder. Lys/grå farge, ingen lukt. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 4 av 41 Prosj nr

5 INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Undersøkelsesområdet Innsamling, opparbeiding og metoder Hydrografi Sediment Kjemiske analyser Bunndyr Produksjon RESULTATER OG DISKUSJON Hydrografi Sediment Kjemi Bunndyr SAMMENDRAG OG KONKLUSJON TAKK LITTERATUR VEDLEGG GENERELL VEDLEGGSDEL Vedleggstabell 1. Artsliste Vedleggstabell 2. Analysebevis kjemi Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 5 av 41 Prosj nr

6 1 INNLEDNING Etter avtale med Aqua Kompetanse AS har Seksjon for anvendt miljøforskning sortert bunnprøver fra tre stasjoner og identifisert artene i disse. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS ved oppdrettanlegget Veddersholmen, Bjugn kommune i Sør-Trøndelag 16. desember Anlegget er eid av Marine Harvest Norway AS. Opparbeidingen av det biologiske materialet er utført i henhold til SAMs akkreditering for slik arbeid (akkrediteringsnummer Test 157). Artene er identifisert av Per Johannessen og Tom Alvestad. Sedimentets glødetap, kornfordeling og innhold av et utvalg kjemiske parametere ble bestemt i én prøve fra hver stasjon. Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere miljøforholdene i sjøområdet rundt oppdrettsanlegget. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene og avdekke eventuelle forandringer i resipienten, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna, og kjemi). Resultatene vurderes opp mot KLIF s tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 97 og Bakke et al. 2007), og mot C-delen av MOM-systemet (Norsk Standard NS 9410). Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 6 av 41 Prosj nr

7 Veddersholmen Figur 2.1. Oversiktskart med undersøkelsesområdet avmerket. Kartkilde: Olex. 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet ligger ved oppdrettsanlegget Veddersholmen i Bjugn kommune i Sørtrøndelag (Figur 2.1). Anlegget eies av Marine Harvest Norway AS. Prøvetakingsstasjonene i denne undersøkelsen ble lagt i nærsonen til oppdrettsanlegget, i overgangssonen cirka 500 meter nordøst for anlegget, og i fjernsonen cirka 850 meter nordøst for anlegget. Disse tre stasjonene kalles henholdsvis Vedd 1, Vedd 2, og Vedd 3. (Se figur 2.2). 2.2 Innsamling, opparbeiding og metoder Prøveinnsamlingene ble gjort fra oppdrettsbåten til Marine Harvest AS den 16. desember Det ble tatt prøver og utført CTD registreringer fra tre stasjoner. Bearbeiding av stasjon Vedd 2 i overgangssonen er ikke foretatt på grunn av gode miljøforhold på de to andre stasjonene. Detaljerte opplysninger om stasjonene er gitt i Tabell 2.1. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 7 av 41 Prosj nr

8 Figur 2.2. Detaljskisse over undersøkelsesområdet med stasjonene og anlegget. Eksakt plassering av stasjonene er gitt i Tabell 2.1. Vurdering av miljøforholdene på stasjonene er markert med kakediagram, der = svært bra, = bra, = middels, = dårlige miljøforhold og = dødt. Kartkilde: Olex Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H 2 S), som er giftig, kan dannes og dyrelivet vil dø ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Vannet kan være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Det ble utført målinger av saltholdighet, temperatur og oksygen på alle tre stasjoner (figur 3.1 til 3.6). Målingene ble utført med en mini STD/CTD modell SD-204 levert av SAIV AS. Instrumentet var innstilt for måling hvert 2. sekund når det senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Målingene ble overført til datamaskin på land og de registrerte data ble bearbeidet av et dataprogram. Alle rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse AS. Feltarbeidet ble utført 16. desember Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 8 av 41 Prosj nr

9 Tabell 2.1. Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet den 16. desember Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS-84). Det ble benyttet 0,1 m² van Veen grabb (full grabb = 17 liter). Stasjon Sted Dyp Hugg Prøve Andre opplysninger Dato St. Vedd St. Vedd Posisjon (WGS-84) Lauvøyfjorden N Ø Lauvøyfjorden N Ø (m) nummer volum (l) 120,0 1 6,4 Silt, skjellsand, og mudder. Lys/grå farge, ingen lukt. Børstemark, krepsdyr, og pigghuder. Uttak til faunaprøve. 2 7,4 Silt, skjellsand, og mudder. Lys/grå farge, ingen lukt. Børstemark, krepsdyr, og pigghuder. Uttak til faunaprøve. 3 Silt, skjellsand, og mudder. Lys/grå farge. Uttak til kjemisk og geologiske prøve ,9 Silt, skjellsand og leire. Lys/grå farge, ingen lukt. Børstemark, krepsdyr, og pigghuder i prøven. Uttak til faunaprøver. 2 12,9 Silt, skjellsand og leire. Lys/grå farge, ingen lukt. Børstemark, krepsdyr, og pigghuder i prøven. Uttak til faunaprøver. 3 Silt, skjellsand og leire. Lys/grå farge. Uttak til kjemisk og geologisk prøve. St. Vedd Lauvøyfjorden N Ø ,7 Silt, leire, og mudder. Lys/grå farge, ingen lukt. Børstemark, krepsdyr, og pigghuder i prøven. Uttak til faunaprøve. 2 11,7 Silt, leire, og mudder. Lys/grå farge, ingen lukt. Børstemark, krepsdyr, og pigghuder i prøven. Uttak til faunaprøve. 3 Silt, leire, og mudder. Lys/grå farge. Uttak til kjemisk og geologisk prøve Sediment Det ble tatt sedimentprøver til analyse av organisk innhold og kornfordeling fra tre stasjoner. Partikkelfordelingen bestemmes ved at prøven først løses i vann og siktes gjennom en 0,063 mm sikt. Partikler større enn 0,063 mm ble tørrsiktet, og for partikler mindre enn 0,063 mm ble pipetteanalyse benyttet for gruppering i størrelsesgrupper (Buchanan 1984). Kornfordelingen av sedimentprøver presenteres i kurveform, der partikkelstørrelsen (mm) fremstilles langs x-aksen og den prosentvise vektandelen (kumulativt) langs y-aksen. Kumulativ vektprosent betyr at vekten av partikler med ulike kornstørrelser blir summert inntil alle partiklene i prøven er tatt med, det vil si 100 %. Det organiske innholdet i Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 9 av 41 Prosj nr

10 sedimentet, prosent glødetap, ble bestemt som vekttapet av prøven mellom tørking (105 C i ca. 20 timer) og brenning (550 C i 2 timer) (Norsk Standard 4764). Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt-fraksjonen. Organisk innhold i sedimentet måles som prosent glødetap, og beregnes som differansen mellom tørking og brenning i samsvar med Norsk Standard Organisk innhold i sedimentet er ofte korrelert med kornstørrelse, der finpartikulært sediment ofte har høyere innhold av organisk materiale enn grovt sediment. I områder med svake strømmer og finere partikler kan sedimentet bli oksygenfattig få cm under sedimentoverflaten, og lukte råttent (H 2 S). Dette vil være spesielt fremtredende der bunnvannet inneholder lite oksygen og/eller i områder med stor organisk tilførsel Kjemiske analyser De kjemiske analysene ble utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (Akkreditering Test 043). Analysene av fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu) ble utført etter NS-EN-ISO Analysene av totalt organisk karbon (TOC) ble utført etter NEN-EN Innholdet av tørrstoff ble analysert etter NS Bunndyr Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Miljøforholdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunnsartene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 10 av 41 Prosj nr

11 fordeling av individer blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det ofte være minst arter i en grabbprøve, men det er ikke uvanlig å finne over 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et "forventet" artsantall. Ved dårlige miljøforhold vil det finnes få eller ingen levende arter i sedimentet. Ved innsamling av bunnprøver ble det brukt en van Veen grabb. Grabben er et kvantitativt redskap (redskap som samler mengde eller antall organismer per areal- eller volumenhet) som tar prøver av et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet 0,1 m 2. Hardheten av sedimentet avgjør hvor dypt grabben graver ned i sedimentet. Sedimentvolumet i grabben gir et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve, og volumet av hver prøve måles. En full 0,1 m 2 van Veen grabb har et volum på 17 liter. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 5-10 cm av sedimentet. Det er derfor ønskelig at en prøve blir tatt ned til 5 cm i sedimentet, det vil si grabben bør inneholde minst 3 liter sediment. Prøver med mindre enn 3 liter sediment kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av miljøforholdene. Grabbinnholdet ble vasket gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard 1973). Prøvene ansees som kvantitative for dyr som er større enn 1 mm. Prøvene ble fiksert ved tilsetting av 4 % formalin nøytralisert med boraks. I laboratoriet ble prøvene skylt på nytt i en 1 mm sikt, før dyrene ble sortert ut fra sedimentrestene og overført til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring. Så langt det har latt seg gjøre er dyrene fra prøvene bestemt til art. Bunndyrsmaterialet er oppbevart på Zoologisk museum, Universitetet i Bergen. Artslisten omfatter det fullstendige materialet (Vedleggstabell 1). Kun dyr som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt tilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Planktoniske organismer som ble fanget av den åpne grabben på vei ned og krepsdyr som lever fritt på bunnen er inkludert i artslisten, men utelatt fra analysene. I Vedleggsdelen presenteres en kort omtale av metodene som ble benyttet ved analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. Shannon-Wieners diversitetsindeks ble brukt for å beregne artsmangfoldet (artsdiversiteten) ut fra arts- og individantallet i en prøve (se Generelt Vedlegg). På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall arter i hver geometrisk klasse kan plottes i figurer der kurveforløpet viser Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 11 av 41 Prosj nr

12 faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av undersøkelsen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet og KLIF (Klima og Forurensingsdirektoratet) har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær et al. 1997, Veileder nr 1:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann) (Tabell 2.2). Ved bruk av forekomsten av bunndyr kan miljøkvaliteten klassifiseres i tilstandsklasse og forurensningsgrad. Artsdiversitetene beregnes for prøvene brukes deretter til å gi området en tilstandsklasse som varierer fra Svært god (I) til Meget dårlig (V). I tillegg brukes indeksene NQI1 og NQI2, som også tar hensyn til artenes sårbarhet (beregnet vha AMBI). Dette er en internasjonal standard som er implementert etter det nye vanndirektivet (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 1:2009). Nær oppdrettsanlegg er det ofte få arter med jevn individfordeling. I slike tilfeller er diversitetsindeksen i Molvær et al. (1997) lite egnet til å angi miljøtilstanden. Helt opp til anleggene og i overgangssonen er det derfor utarbeidet en egen standard (MOM) for beregning av miljøtilstanden (NS 9410) (Tabell 2.3). Tabell 2.2. Klassifisering av de undersøkte parametrene som inngår i Molvær et al. 1997, Bakke et al og Klassifisering av miljøtilstand (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 1:2009). Normalisert TOC er korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasse I II III IV V Parameter Måleenhet Meget/ svært god God Moderat/ mindre god Dårlig Meget / svært dårlig Dypvann Oksygen ml O 2 /l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Sediment Shannon-Wiener ( H) >3,8 3,0-3,8 1,9-3,0 0,9-1,9 <0,9 NQI1 >0,72 0,63-0,72 0,49-0,63 0,31-0,49 <0,31 NQI2 >0,65 0,54-0,65 0,38-0,54 0,20-0,38 <0,20 Normalisert TOC mg/g < >41 Sink mg Zn/kg < >4500 Kobber mg Cu/kg < >220 Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 12 av 41 Prosj nr

13 Tabell 2.3 Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410 (MOM). Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 - Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. - Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. - Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. - Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3-1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Miljøtilstand 4 (uakseptabelt) - Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Produksjon Utfôret mengde på lokalitet Veddersholmen de to siste årene forut for denne undersøkelsen: 2010: 1659 tonn. 2011: 4277 tonn Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 13 av 41 Prosj nr

14 3 RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Hydrografi Resultatene av de hydrografiske målingene er oppsummert i figur 3.1 til 3.6. De hydrografiske målingene ved stasjon Vedd 1 viser at temperaturen ligger på rundt 7,5 C fra overflaten og nedover i vannsøylen til 40 meters dybde, hvor den stiger til 8,5 C. Videre nedover i dypet øker temperaturen til over 9 C ved 60 meters dybde. Mot bunnen på 120 meter avtar temperaturen ned mot 7,5 C. Konduktiviteten ligger på 32,5 i overflaten og øker gradvis nedover i dypet til 36 ved 80 meters dybde. Oksygenkonsentrasjonen varierer frå 9,5 mg/l i de øverste meterne av vannsøylen, og synker gradvis ned mot 5 mg/l i bunnvannet. Dette tilsvarer tilstand II God for bunnvann etter Molvær et al. 97. Oksygenmetningen ligger over 90 % frå overflaten og ned til 80 meters dyp, hvor den så begynner å avta. I bunnvannet er metningen 55 %, dette tilsvarer også tilstand II God etter Molvær et al. 97. Ved stasjon Vedd 2 ligger sjøtemperaturen på 7,5 C i de øverste meterne, den øker så til 9,5 C ved meters dybde. Ved bunnen avtar temperaturen ned mot 7,5 C. Konduktiviteten varierer fra 33 i de øverste meterne, til 36 nedover mot bunnen. Oksygenkonsentrasjonen ligger på 9,4 mg/l ved overflaten, og holder seg stabilt høy ned til cirka 90 meters dybde. Videre nedover i dypet synker den mot 4,0 mg/l i bunnvannet. Metningen følger den samme trenden, og er stabilt høy nedover i dypet til cirka 90 meter, hvor den så avtar ned til rundt 50 % i bunnvannet. Både oksygenkonsentrasjonen og metningen i bunnvannet tilsvarer tilstand III Mindre god etter Molvær et al. 97. Ved stasjon Vedd 3 ligger sjøtemperaturen på rundt 7,5 C fra overflaten og ned til drøyt 50 meters dyp, hvor den gradvis øker opp mot 9,5 C ved 70 meters dybde. Videre nedover mot bunnen synker temperaturen ned mot 7 C. Konduktiviteten varierer fra 32,7 i overflatevannet til 36,3 ved 80 meters dybde. Mot bunnen synker konduktiviteten til 34,7. Oksygenkonsentrasjonen ligger på 9,5 mg/l ved overflaten, den avtar så gradvis nedover i vannsøylen til 8,5 mg/l ved 60 meters dybde. I bunnvannet er konsentrasjonen nede på 3,25 mg/l. Dette tilsvarer tilstanden IV (Dårlig) etter Molvær et al. 97. Oksygenmetningen ligger Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 14 av 41 Prosj nr

15 på 96,5 % i overflaten. Den avtar så gradvis til 90 % ved 70 meters dybde. I bunnvannet faller metningen til 33,4 %. Dette svarer også til tilstanden IV (Dårlig) etter Molvær et al. 97. Figur 3.1. Temperatur og saltholdighet fra overflaten og til 115 meters dyp på stasjon Vedd 1 den 16. desember Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 15 av 41 Prosj nr

16 Figur 3.2. Oksygeninnhold fra overflaten og til 115 meters dyp på stasjon Vedd 1 den 16. desember Figur 3.3. Temperatur og saltholdighet fra overflaten og til 115 meters dyp på stasjon Vedd 2 den 16. desember Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 16 av 41 Prosj nr

17 Figur 3.4. Oksygeninnhold fra overflaten og til 115 meters dyp på stasjon Vedd 2 den 16. desember Figur 3.5. Temperatur og saltholdighet fra overflaten og til 125 meters dyp på stasjon Vedd 3 den 16. desember Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 17 av 41 Prosj nr

18 Figur 3.6. Oksygeninnhold fra overflaten og til 125 meters dyp på stasjon Vedd 3 den 16. desember Sediment Resultatene fra sedimentundersøkelsene er presentert i Figur 3.7 og Tabell 3.1. Alle tre prøvetakingsstasjoner besto av rundt 80 % finpartikulært sediment (leire og silt). Sedimentet ved Vedd 1 besto av 20 % leire, 62 % silt, og 18 % sand. Vedd 2 besto av 27 % leire, 61 % silt, og 11 % sand. Vedd 3 besto av 22 % silt, 55 % leire, og 23 % sand. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 18 av 41 Prosj nr

19 Ved 1 Ved 2 Leire Silt Sand Grus Leire Silt Sand Grus Kumulativ prosent 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kumulativ prosent 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 <0,007 0, , ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 0,016 Kornstørrelse (mm) >16 <0,007 0, , ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 0,016 Kornstørrelse (mm) >16 Ved 3 Leire Silt Sand Grus Kumulativ prosent 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 <0,007 0, , ,5 0,25 0,125 0,063 0,031 0,016 Kornstørrelse (mm) >16 1 Figur 3.7. Kornfordeling (innhold av leire, silt, sand og grus) målt som vektprosent av sedimentprøvene som ble innsamlet ved Veddersholmen i Tabell 3.1. Dyp, organisk innhold (glødetap) og andel av leire, silt, sand og grus i sedimentet på stasjonene ved Veddersholmen i Stasjon Dyp Organisk innhold Leire Silt Leire+Silt Sand Grus (m) (% glødetap) (%) (%) (%) (%) (%) Ved , Ved , Ved , Kjemi Resultatene fra de kjemiske analysene av sedimentet ved Valøyan er vist i Tabell 3.2 og Vedleggstabell 2. For å benytte KLIF s tilstandsklasse på total organisk karbon (TOC), bør de målte verdiene normaliseres dvs. standardiseres for teoretisk 100 % finfraksjon. Formelen som benyttes til dette, er utarbeidet for lokaliteter som ligger utaskjærs og en må derfor ha dette i tankene når formelen benyttes på data fra fjorder (Aure et al. 1993). Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 19 av 41 Prosj nr

20 Organisk innhold (% glødetap) var lavt på samtlige stasjoner. Mengden fosfor var også lav på alle tre stasjoner. Nivået av sink, og kobber var lavt på samtlige stasjoner, og gav tilstandsklasse I etter KLIF s klassifisering. Nivået av TOC var lavt på Vedd 1 og Vedd 3, og gav henholdsvis tilstandsklasser I (Svært god) og II (God). På Vedd 2 var nivået av TOC høyere, og gav tilstandsklasse IV (Dårlig). Tabell 3.2. Resultater fra kjemiske analyser av sediment innsamlet ved Veddersholmen i Tungmetaller og Totalt Organisk Karbon (TOC) har tilstandsklasser (TK) angitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et al og Molvær 1997). Stasjon Totalt organisk carbon g/kg Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK Tørrstoff (TS) % Vedd 1 6,4 9,7 I I 14 I 42 Vedd ,0 IV I 20 I 35 Vedd ,2 II I 15 I Bunndyr Resultatet av bunndyrsundersøkelsen er vist i Tabellene , Figurene og Vedleggstabell 1. Resultatene fra bunndyrsanalysene gir et bilde av miljøforholdene ved lokaliteten i desember 2011 sammen med miljøforholdene i dypeste parti av Lauvøyfjorden (Vedd 1 og Vedd 3). De fleste bløtbunnsartene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere effekter fra miljøpåvirkning integrert over tid. Gode miljøforhold i sjøbunnen kjennetegnes ofte ved høyt artsantall og relativt jevn fordeling av individer mellom arter. Tilførsel av store mengder organisk materiale som f.eks. fra oppdrettsanlegg (fôrrester og fiskeekskrementer) kan gi dårlige miljøforhold. Nedbrytning av organisk materiale kan føre til at sedimentet og vannet over bunnen blir oksygenfattig, eller helt uten oksygen, og det kan dannes hydrogensulfid. Uten oksygen kan det ikke leve dyr i bunnsedimentet. Svake bunnstrømmer i området vil være medvirkende til opphopning av organisk materiale. Gode strømforhold kan medvirke til spredning og raskere omsetning av organisk materiale. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 20 av 41 Prosj nr

21 I nærsonen, sørvest for anlegget ved Veddersholmen, ligger Vedd 1 på 120 m dyp. Her ble det funnet 1525 individer og fordelt på 71 arter. Dette ga en diversitet (H ) på 3,9 og en jevnhet på 0,63. Skjellet Thyasira sarsii var den mest tallrike arten og utgjorde 35% av individene. Andre tallrike arter var børstemakk i slekten Polydora som til sammen utgjorde ca 13 % av individene i prøven. Blant de ti mest tallrike artene fant man to arter av skjell, mens de resterende artene var børstemakk. Indeksene NQI1 og NQI2 som baseres på artenes ømfintlighet og artsmangfold, beskriver tilstanden som svært god.. De mulitivariate analysene viser at det er forholdsvis stor ulikhet mellom huggene på denne stasjonen. Figuren med geometriske klasser indikerer at man her hadde en relativt jevn fordeling av arter. Stasjonen fikk MOM-tilstanden 1 Meget God I fjernsonen, ca 770 meter nord for anlegget, ligger stasjonen Vedd 3 på 130 m dyp. Her ble det funnet 71 arter med til sammen 1267 individer. Diversiteten var dermed høy (4,32) og dette gav en KLIF-tilstand på I Svært god. Den mest individrike arten var børstemakken Paramphinome jeffreysii som utgjorde ca 19 % av det totale individtallet. Av de ti mest tallrike artene dominerer børstemakk med 9 av 10 arter. Skjellet Thyasira equalis var den tredje mest tallrike arten og utgjorde ca 10 prosent av individene i prøven. Indeksene NQI1 og NQI2 gir stasjonen henholdsvis tilstand I Svært god og tilstand II God. De multivariate analysene viser at det er stor likhet mellom huggene tatt på denne stasjonen. Figuren med geometriske klasser indikerer at begge stasjonene hadde en relativt jevn fordeling av arter. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 21 av 41 Prosj nr

22 Tabell 3.3. Antall individer og arter, diversitet og jevnhet for hver enkelt prøve fra Veddersholmen i desember Klassifisering av miljøtilstanden tilstand er basert på flere diversitetsmål: Shannon-Wiener diversitet (H ), NQI1, NQI2 og AMBI som angitt i Veileder nr 1:2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann (se generelt vedlegg for nærmere forklaringer), samt MOM tilstand fra NS Stasjon Hugg Individer Arter Diversitet (H') KLIF tilstand MOM tilstand Jevnhet (J) AMBI NQI1 NQI2 Vedd ,19 0,58 3,20 0,64 0, ,33 0,74 2,77 0,70 0,66 Sum ,90-1 0,63 2,98 0,68 0,61 Vedd ,49 0,78 3,05 0,68 0, ,94 0,68 2,94 0,68 0,62 Sum ,32 I - 0,70 3,00 0,69 0,65 Tegnforklaring til tabell 3.3. KLIF, NQI 1 og I II III IV V NQI2 tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig MOM tilstand Meget god God Dårlig Meget dårlig Tabell 3.4. De mest tallrike artene/gruppene fra Veddersholmen i desember Vedd 1 Antall Kumulativ Vedd 2 Antall Kumulativ Arter: individer % % Arter: individer % % Thyasira sarsii ,08 35,08 Paramphinome jeffreysii ,42 19,42 Polydora sp ,79 47,87 Chaetozone sp ,31 34,73 Pholoe baltica 95 6,23 54,10 Thyasira equalis ,50 45,23 Heteromastus filiformis 88 5,77 59,87 Aphelochaeta sp ,97 53,20 Chaetozone sp. 75 4,92 64,79 Polydora sp. 77 6,08 59,28 Abra nitida 70 4,59 69,38 Heteromastus filiformis 55 4,34 63,62 Paramphinome jeffreysii 55 3,61 72,98 Pista cristata 47 3,71 67,33 Euchone sp. 41 2,69 75,67 Pholoe baltica 37 2,92 70,25 Capitella capitata 33 2,16 77,84 Diplocirrus glaucus 35 2,76 73,01 Apistobranchus tenuis 31 2,03 79,87 Polycarpa fibrosa 34 2,68 75,69 Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 22 av 41 Prosj nr

23 Tabell 3.5. Geometriske klasser fra Veddersholmen i desember Geometriske klasser Vedd 1 Vedd 2 I II III 16 9 IV V 5 3 VI 3 5 VII 4 2 VIII 1 3 IX 0 0 X 1 0 XI Vedd 1 Vedd 2 Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX X XI Geometriske klasser Figur 3.8. Geometrisk klasse plottet mot antall arter fra Veddersholmen i desember Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 23 av 41 Prosj nr

24 a 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity Vedd 1-1 Vedd 1-2 Vedd 3-1 Vedd 3-2 % Likhet Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity b 2D Stress: 0 Vedd 3-2 Vedd 1-1 Vedd 3-1 Vedd 1-2 Figur 3.9. Dendrogram fra clusteranalyse (a) og MDS-plott (b) av bunnfaunaresultatene fra Veddersholmen i desember Analysene er utført på huggnivå og hvert grabbhugg var på 0,1 m 2. Analysene er basert på Bray-Curtis indeks og er foretatt på fjerderots-transformerte artsdata. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 24 av 41 Prosj nr

25 4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene i sjøen ved matfiskanlegget Veddersholmen tilhørende Marine Harvest Norway AS i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser utført den 16. desember Det ble tatt bunnprøver og registrert hydrografi på tre stasjoner. De hydrografiske undersøkelsene viste en trend til et noe kaldere og ferskere vannlag i de øverste meterne av vannsøylen ved alle tre stasjoner. Videre nedover i vannsøylen økte temperaturen gradvis ned mot en meters dybde. Nedover mot bunnen sank temperaturen noe igjen. Saltholdigheten økte jevnt nedover i vannsøylen ved alle stasjonene. Ved Vedd 3 sank den noe igjen i bunnvannet. Oksygenkonsentrasjonen og metningen var høy i de øvre vannlag, men sank drastisk ned mot bunnvannet, særlig ved fjernsonestasjonen. Dette medførte at bunnvannet ved stasjon Vedd 1 fikk tilstand II God, stasjon Vedd 2 tilstand III Mindre god, og fjernsonestasjonen Vedd 3 tilstand IV Dårlig, etter Molvær et al. 97. Sedimentsundersøkelsen viste at rundt 80 % av sedimentet ved alle tre stasjoner besto av en blanding av leire og silt. Resten av sedimentet besto av sand. Det at en såpass stor andel av sedimentet består en mer finfordelte partikler tyder på en noe svak bunnstrøm i undersøkelsesområdet. TOC-nivået var lavt for nærsonestasjonen Vedd 1 og fjernsonestasjonen Vedd 3, mens det var høyt på Vedd 2 (TK IV, dårlig). Organisk innhold (% glødetap) var også lavt. Nivået av fosfor, sink og kobber var lavt ved samtlige undersøkte stasjoner. Overgangssonestasjonen Vedd 2 ble ikke opparbeidet med tanke på bunndyr, da forholdene ved nærsonestasjonen og fjernsonestasjonen var meget gode. Bunndyrundersøkelsen viste gode forhold på nærsonestasjonen Vedd 1 og på fjernsonestasjonen Vedd 3. Dette gav MOMtilstanden Meget god for Vedd 1, og KLIF s TK Svært god for Vedd 3. Oppsummert viser undersøkelsen gode forhold i det marine miljøet ved Veddersholmen. Bunndyrsanalysen viser normale forhold både ved nærsonestasjonen og ved fjernsonestasjonen. Når det gjelder den kjemiske analysen var TOC-nivået ved overgangssonestasjonen Vedd 2 høyt, og tyder på noe påvirkning av organisk nedfall ved Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 25 av 41 Prosj nr

26 denne stasjonen. En strømmåling fra 2006 viser at hovedstrømmen i området ved Veddersholmen har en nordøstlig-sørvestlig retning. Dette kan forklare at man fant en høyere mengde organisk materiale ved Vedd 2 som ligger nordøst for anlegget, enn det man fant ved Vedd 1 som ligger like sør for anlegget (Se figur 2.2). Erfariner fra andre undersøkelser viser at parameteren TOC også kan være helt opp i dårligste tilstand selv i upåvirkede områder (Sandnes 2004). Hva oksygenkonsentrasjon angår er det ikke unormalt å finne lave konsentrasjoner i bunnvann. Ettersom vi ikke har noen referansemålinger på hydrografi fra undersøkelsesområdet fra før lokaliteten ble tatt i bruk i oppdrettsøyemed, er det vanskelig å konkludere om hvorvidt de lave oksygenkonsentrasjonene skyldes naturlige forhold eller om de er en direkte følge av nedbrytning av organisk materiale fra oppdrettsanlegget. Tabell 4.1. Oppsummering av resultatene. Stasjon Dyp (m) Fauna Fauna T.kl. sink T.kl. T.kl. TOC KLIF s T.kl. MOM tilstand kobber Vedd I I I I Vedd I I IV Vedd I - I I II 5 TAKK Vi takker driftsleder Scott Foster fra Marine Harvest AS for god hjelp og hyggelig tokt om bord på hans båt. På toktet deltok Fredrik R Staven fra Aquakompetanse AS. Sedimentanalysene ble utført av Tor Ensrud. Bunndyrene ble identifisert av Per Johannessen og Tom Alvestad. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 26 av 41 Prosj nr

27 6 LITTERATUR Bakke T, Breedveld G, Källqvist T, Oen A, Eel E, Ruus A, Kibsgaard A, Helland A, Hylland K Veileder for miljøkvalitet i fjorden og kysfarvann. Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA 2229/2007. Buchanan JB Sediment analysis. Pp in: N.A. Holme & A.D. McIntyre (eds). Methods for the study of marine benthos. Blackwell Scientific Publications, Oxford. Aure & al Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93 (NIVA Rapport 2827). 100 s. Hovgaard P A new system of sieves for benthic samples. Sarsia 53: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund. Norsk Standard NS Miljøovervåking av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Sandnes, O Bonitetsprosjektet i HASUT. Utvikling av kartleggingsmetode for lokalisering av marin matfiskoppdrett. Rapport (Aqua Kompetanse AS rapp.) 60 s. Veileder nr 1:2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Utgitt av: Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 27 av 41 Prosj nr

28 7 VEDLEGG GENERELL VEDLEGGSDEL Analyse av bunndyrsdata Generelt De fleste bløtbunnsarter er flerårig og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tiden. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrs-samfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn fordeling av individene blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I våre bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det vanligvis være minst arter i én grabbprøve (0,1 m 2 ), men det er heller ikke uvanlig å finne 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et forventet artsantall. Geometriske klasser På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell der det angis hvor mange arter som finnes i ett eksemplar, hvor mange som finnes i to til tre eksemplarer, fire til syv osv. En slik gruppering kalles en geometrisk rekke, og gruppene som kalles geometriske klasser nummereres fortløpende I, II, III, IV, osv. Et eksempel er vist i Tabell v1. For ytterligere opplysninger henvises til Gray og Mirza (1979) og Pearson et al. (1983). Antall arter i hver geometriske klasse kan plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket områder vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse og ha form som en avkuttet normalfordeling. Dette skyldes at det er relativt mange individfattige arter og at få arter er representert med høyt individantall. I følge Pearson og Rosenberg (1978) er et slikt samfunn log-normalfordelt. Dette er antydet i Figur v1. I et moderat forurenset område vil kurven ha et flatere forløp. Det er her færre sjeldne arter og de dominerende artene øker i antall og utvider kurven mot høyere geometriske klasser. I et sterkt forurenset område vil kurveforløpet være varierende, typisk er små topper og nullverdier (Figur v1). Tabell v1. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse I II III IV V VI VII VIII IX Antall ind./art Antall arter Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 28 av 41 Prosj nr

29 uforurenset Antall arter moderat forurenset sterkt forurenset Geometrisk klasse Figur v1. Geometrisk klasse plottet mot antall arter for et uforurenset, moderat forurenset og for et sterkt forurenset område. Univariate metoder De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Utfra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli riktig. Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) legger imidlertid vekt på indeksen når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bunnfauna. Diversitet. Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer per art) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen: H'= - s i=1 p log p i 2 i der: p i = n i /N, n i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte: H' J = (Pielou 1966), H' max der: H'= Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet dersom alle arter har likt individantall. Dersom H'= H' max er J maksimal og får verdien en. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 29 av 41 Prosj nr

30 Hurlbert diversitetsindeks ES(100) er beskrevet som: hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, s arter, og Ni individer av i-ende art. Diversitetsindeksen SN er beskrevet som: Ømfintlighet Ømfintlighet bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter (Borja et al 2000). Mer enn 4000 arter er tilordnet en av de fem økologiske gruppene av faunaeksperter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av forurensningspåvirkning. Sammensatte indekser Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes ut fra både artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI-indeksene er beskrevet ved hjelp av formelene: Referansetilstand og klassegrenser Tabellen under gir en oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene*: * Tallverdiene er foreløpig de samme for alle regioner og vanntyper. Etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, vil det bli vurdert om det er grunnlag for å innføre differensierte klassegrenser for regioner og vanntyper. Multivariate analyser I de ovenfor nevnte metodene legges det ingen vekt på hvilke arter som finnes i prøvene. For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der det blir tatt hensyn både Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 30 av 41 Prosj nr

31 til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakterisert som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fremtre som et tolkbart resultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (MDS) som utfra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammensetning. Forskjellen mellom de to metodene er at clusteranalysen bare grupperer prøvene, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I resultatet av analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom brakkvann og saltvann, mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For at tallmessig dominerende arter ikke skal få avgjørende betydning for resultatet av de multivariate analysene, og for at arter som forekommer med få individer skal bli tillagt vekt, blir artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene blir utført. Data er også standardisert for å redusere effekten av ulik prøveareal. Både klassifikasjons- og ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray og Curtis 1957) gitt i % som: S jk p y i= 1 = 1001 p i= 1 ij y ik ( yij + yik) Hvor: S jk = likheten mellom to prøver, j og k y ij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen y ik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. Figur v2 viser et dendrogram hvor prøvene har stor faunalikhet og et dendrogram hvor prøvene viser liten faunalikhet. I MDS-analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et 2- eller 3- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Figur v3 viser et MDSplott uten tydelig gradient. Det andre plottet viser en tydeligere en gradient da prøvene er mer inndelt i grupper. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 31 av 41 Prosj nr

32 gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Stress = ( d d ) / d 2 2 jk jk jk j k j k Hvor: djk = predikert avstand til den tilpassede regresjonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk gitt som: djk = 100 p i= 1 p i= 1 y ij y ik ( yij + yik) og avstand (d). Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presentasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er litt bedre enn tilfeldige punkter. Dataprogrammer Samtlige data-analyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Diversitet (H'), jevnhet (J), H'-max og inndelingen i geometriske klasser er beregnet ved hjelp av en Excel makro kalt DIVERSI. Dataprogram og makro er laget av Knut Årrestad ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi, UiB. De multivariate analysene er utført med dataprogrammer fra programpakken PRIMER fra Plymouth Marine Laboratory i England. Cluster-analysen er utført med programmet CLUSTER, til MDS-analysen er programmet MDS benyttet. Azti Marine Biotic Index beregnes ved hjelp av dataprogrammet AMBI. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 32 av 41 Prosj nr

33 0 FAUNALIKHET FAUNAFORSKJELL Figur v2. Dendrogram som viser henholdsvis stor og liten faunalikhet (Bray-Curtis similaritet) mellom prøver. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 33 av 41 Prosj nr

34 INGEN GRADIENT GRADIENT Figur v3. MDS-plott som viser faunalikheten mellom prøver. Øverste plott viser ingen klar gradient, mens nederste plott viser en tydeligere gradient. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 34 av 41 Prosj nr

35 Litteratur til Generelt Vedlegg Bakke et al Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. KLIF publikasjon ta 2229:2007. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. Pearson TH, Rosenberg R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B, Thélin, I Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Veileder nr 1:2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Utgitt av: Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 35 av 41 Prosj nr

36 Vedleggstabell 1. Artsliste Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 36 av 41 Prosj nr

37 1/3 Stasjon Vedderskolmen 16 des 2011 Vedd 1 Vedd 1 Vedd 3 Vedd 3 Arter: Huggnr: * PORIFERA indet. + * HYDROZOA * Hydrozoa indet. + * ANTHOZOA Anthozoa indet. 1 Actinidae indet. 1 * NEMERTINI indet * NEMATODA indet. 2 2 PRIAPULIDA Priapulus caudatus 3/1 1/1 POLYCHAETA Paramphinome jeffreysii * Siboglinum fiordicum + + Polynoidae indet. 1 1 Pholoe baltica Phyllodoce groenlandica 2 1 Phyllodoce rosea 1 Eumida bahusiensis 1 Eteone longa 3 8 Kefersteinia cirrata 1 1 Nereimyra punctata 2 Syllidae indet Exogone sp. 1 1 Nereidae indet. 1 2 Ceratocephale loveni 4 12/4 10 Nephtys hombergi 1 Nephtys hystricis 2 1 Nephtys longosetosa 1 Glycera rouxii Goniada maculata 3/2 3/1 1 2 Lumbrineridae indet Schistomeringos sp. 3 Scoloplos armiger 1/3 0/1 Polydora sp Prionospio cirrifera Prionospio fallax 2 Scolelepis korsuni 1 Spiophanes kroyeri 1 2/2 1 Apistobranchus tenuis 31 4 Spiophanes wigleyi 1 Trochochaeta multisetosa 1 Levinsenia gracilis Paraonis sp. 3 Aphelochaeta sp Chaetozone sp Diplocirrus glaucus 1/1 9/5 15/1 19 Pherusa plumosa 1 Ophelina acuminata 1 Scalibregma inflatum 5/1 8 4/4 Capitella capitata Heteromastus filiformis Mediomastus fragilis 22 Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 37 av 41 Prosj nr

38 2/3 Stasjon Vedderskolmen 16 des 2011 Vedd 1 Vedd 1 Vedd 3 Vedd 3 Arter: Huggnr: Notomastus latericeus Lumbriclymene sp Asychis biceps 1 3 Maldane sarsi Rhodine sp Maldanidae indet Owenia borealis 5/6 3 Galathowenia oculata Pectinaria koreni 6 0/1 Pectinaria belgica 1 Ampharete falcata 2 1 Sabellides octocirrata 1 1 Mugga wahrbergi 1 Amythasides macroglossus 3 1 Eclysippe vanelli 1 Glyphanostomum pallescens 1 Melinna elisabethae 2/5 0/3 0/2 Neoamphitrite sp. 0/1 Pista cristata 3/1 19/3 23/2 Polycirrus latidens 1 Polycirrus norvegicus 1 Polycirrus plumosus 7/1 3 Trichobranchus roseus 0/2 7/3 1/3 Terebellides stroemi 0/5 1/2 Sabellidae indet Euchone sp * HIRUDINEA indet. 1 SIPUNCULA Phascolion strombus /1 CRUSTACEA * Calanus finmarchicus 1 * Chiridius armatus 1 * Euchaeta norvegica 1 * Metridia longa 1 Cylindroleberis mariae 1 * Philomedes globosus 1 * Nebalia sp. 1 1 * Eudorella emarginata 1 3 * Eudorella truncatula * Diastylis cornuta 2 * Ilyarachna longicornis 2 * Amphipoda indet * Caprellidae indet. 1 * Euphausiacea indet. 1 * Spirontocaris liljeborgi 1 * Pontophilus norvegicus 1 * Galathea intermedia 0/1 MOLLUSCA Caudofoveata indet Euspira montagui 0/1 Cylichnina umbilicata 4 1 Philine scabra 5 Marin miljøundersøkelse ved Veddersholmen i 2011 side 38 av 41 Prosj nr