Midlertidig massedeponi, Skallerud

Transkript

1 Skiptvet kommune Plan, landbruk og teknisk Midlertidig massedeponi, Skallerud Detaljreguleringsplan, høringsforslag

2 INNHOLD 1. INNLEDNINGSide 1.1. Innledning 1.2. Formålet med reguleringsplanen 1.3. Planavgrensing 1.4. Lovgrunnlaget 1.5. Kommuneplan 1.6. Fylkeskommunale og regionale planer 1.7. Organisering 1.8. Fremdrift 1.9. Medvirkning 2. DAGENS SITUASJON 2.1. Beskrivelse planområdet 2.2. Kulturlandskap og topografi 2.3. Biologisk mangfold 2.4. Vegetasjon og naturtype 2.5. Dyreliv 2.6. Kulturminner 2.7. Veier og trafikk 2.8. Landbruk 2.9. Næring Barn/unge og friluftsliv Teknisk Infrastruktur 3. Beskrivelse av planen 4. FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDSLOVEN 4.1. Vurdering etter naturmangfoldloven GEOTEKNISKE FORHOLD 5.1. Tippmasser 5.2. Grunnforhold 5.3. Stabilitetsberegninger og områdestabilitet 6. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET OG RIRIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 6.1. Støy 6.2. Støy transport 6.3. Støy - deponering av massene 6.4. Støy drift av pukkverk 6.5. Jordbruksarealer 6.6. Miljø 6.7. Landskapsbilde 6.8. Trafikk 6.9. Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhtsanalyse 7. INNSPILL TIL VARSEL OM PLANOPPSTART 1

3 8. GRUNNEIERLIST 9. VEDLEGG 2

4 1. INNLEDNING 1.1 Innledning Hafslund produksjon planlegger å utvide Vamma kraftverk ved å sprenge nytt tunnelløp på vestsiden av Vammafossen i Skiptvet kommune. Prosjektet er kalt Vamma 12. Utvidelsen vil medføre en betydelig økning i kraftproduksjonen i Vammafossen for Hafslund. Sprenging av ny tunell vil medføre at det blir tilgjengelig betydelige masser med sprengstein. Skiptvet kommune har skrevet avtale med Hafslund Produksjon AS om rett til å overta store deler av massen. Skiptvet kommune planlegger å bruke massen til ny gang/sykkelvei og omlegging av Librukrysset. Skiptvet kommune har inngått avtale med grunneier av gnr. 68 bnr. 3 om etablering av et midlertidig massedeponi på gården Skallerud. 1.2 Formålet med reguleringsplanen Formålet med reguleringsplanen er å etablere et midlertidig massedeponi på Skallerud, for lagring og pukking av masser som skal benyttes til gang/sykkelvei og omlegging av Librukrysset. 1.3 Planavgrensing Området avgrenses i nord og vest av fv 115. I sør avgrensens området av gårdsveien til gnr. 68 bnr. 3. I øst avgrenses planområdet av eksisterende strømledning. Kart 1: Planområdet 3

5 1.4 Lovgrunnlaget Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19.juni 2009 Lov om kulturminner av 10. juni RPR areal og transport i planleggingen Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av Kommuneplan I kommuneplanens arealdel er planområdet disponert til LNF-område 2. Kart 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel. 1.6 Fylkeskommunale og regionale planer Det foreligger følgende fylkes(del)planer og annet samarbeid i regionen som kan være aktuelle i forhold til formålet med reguleringsplanen, samt som legger føringer for planarbeidet: Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 Regional transportplan - for Østfold mot 2050 Regionalplan for fysisk aktivitet Regionalplan for folkehelse for Østfold Kulturminneplan for Østfold 4

6 1.7 Organisering Arbeidet er organisert med en administrativ arbeidsgruppe. Kommuneplanlegger leder arbeidet. Arbeidsgruppen er satt sammen av rådmann, virksomhetsleder plan, landbruk og teknisk og byggesaksbehandler. 1.8 Fremdrift Des Jan Feb Mars April Mai Juni Planforum orientering Planprogram på høring og vedtak Geotekn undersøkelser Rapport geoteknikk Utarbeidelse av reg plan 1. gangsbehandling reg plan Høring regplan 2. gangs behandling og vedtak regplan Tabell 1: Fremdriftsplan 1.9 Medvirkning Planområdet er plassert slik at det er to grunneiere som blir berørt. Det er heller ikke boliger i planområdet, men i relativ nærhet. Det er gjennomført folkemøte hvor alle grunneiere som kan bli berørt av gang/sykkelveien ble invitert. Utover det vil plan- og bygningslovens bestemmelser om offentlig ettersyn og høring bli fulgt, hvor planen vil bli sendt til berørte myndigheter, organisasjoner osv. Skiptvet kommune har møtt i planforum og presentert prosjektet og planprogrammet. 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beskrivelse av planområdet Panområdet omfatter et areal på ca 55 daa på gården Skallerud i Skiptvt kommune. Området ligger ved Librukrysset der fv 115 og fv 122 møtes. Største delen av området består av jordbruksareal, men også noe impediment nord på planområdet. Berørte grunneiendommer er gnr. 69 bnr. 3 og gnr. 70 bnr. 1. I det alt vesentlige ligger planområdet på gnr. 69 bnr Kulturlandskap og topografi Området er en del av et større landbruksområde. Kulturlandskapet er preget av ravineområder som er bakkeplanert, med enkelte åkerholmer. I området drives det intensivt landbruk, i det alt vesentlige korn. 5

7 Planområdet er også ravinert areal som er bakkeplanert. I Østfold sammenheng er området bratt, og største delen av planområdet er i ersjonsrisiko 4. Dette gjør det utfordrende å drive med korn på arealet, og arealet er i dag sådd til med gras. Bilde 1: Planområde sett fra nord mot syd Bilde 2: Ortofoto av planområdet (Kilden) 6

8 2.3 Biologisk mangfold Største delen av planområdet er kulturmark som dyrkes intensivt. Resten av planområdet er for en stor del jorddekte steinmasser som er tilkjørt i forbindelse med utbedring av Librukrysset. 2.4 Vegetasjon og naturtype Planområdets nordlige del er preget av gråor som vokser tett. Bunnvegetasjonen er delevis fraværende/mose, mest sannsynlig grunnet lite lystilgang om sommeren. Det ble observert bringebærbusker. Området som er impediment er vasstrukken jord, hvor lyssiv er den dominerende art. Området er ikke registrert i Naturbase.no som viktig naturtype, hverken som område eller enkeltpunkt. Bilde 3: Librubekken og tett oreskog 2.5 Dyreliv Under befaring 24. mars, ble det observert et stokkandpar, samt spor etter rådyr. I skogen er det ulike spurvefugl som hekker. Det er i nærheten til planområdet observert stær (Sturnus vulgaris) i Arten har i Norsk rødliste 2010 status nær truet. Det er også en observasjon av vipe (Vanellus vanellus) i nærheten til planområdet. Oberservasjonen ble gjort i Arten har i Norsk rødliste 2010 status som nær truet. Det ble gjort bunnundersøkelser i Librubekken under befaringen. Librubekken preges i planområdet av sakteflytende vann som fungerer som et sedimenteringsbasseng for leirpartikler. Det ble ikke observert bunndyr innenfor planområdet, selv i de områder med mest turbulent vann. Årsaken til dette er sannsynligvis at bunnsubstratet er for en stor del leire, og oksygensvikt om sommeren. Funnene korrelerer godt med likende undersøkelser som er gjort i sammenlignbare vannforekomster. 7

9 Bilde 4: Librubekken funger som et sedimenteringsbasseng Bilde 5: Bunnen dekkes av sedimenterte jordpartikler 2.6 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Hele planområdet er enten bakkeplanert eller del av veigrøft for fv 115. Det er registrerte fornminner på åkerholmer rett sør for planområdet. Det vurderes at sannsynligheten for at det er fornminner innenfor planområdet er svært liten, evt at disse er tapt under bakkeplanering og etablering av vei. Det er i planbestemmelsene tatt inn meldeplikt til kulturminnemyndighetene dersom det under arbeidet med massedeponiet blir observert fornminner. 8

10 2.7 Veier og trafikk Planområdet avgrenses av fv 115. Innenfor planområdet er det ingen veier, men etableringen av massedeponiet vil medføre anleggstrafikk fra avkjørselen fra Vammaveien til Librukrysset. 2.8 Landbruk Planområdet består for en stor del av jordbruksareal som er bakkeplanert. Arealet har erosjonsklasse 4, som medfører at areaelt er bratt og tungdrevet i forhold til korndyrking. Det er i dag gras på arealet, og det har blitt gitt ekstra tilskudd til arealet for at det skal dyrkes gras der for å hindre erosjon. Vurdert som areal i Østfold, er arealet tungdrevet. Kart 3: Utsnitt av grøftekartet for området 2.9 Næring Planområdet er en del av ressursgrunnlaget for gården Skallerud. Ellers er det ikke næringsinteresser i området som blir berørt av tiltaket Barn/unge friluftsliv Området benyttes ikke til lek eller friluftsliv. Det er en bussholdeplass nord for planområdet, hvor det kan være skolebarn som venter på skyss. 9

11 2.11 Teknisk infrastruktur Området ligger inntil Librukrysset, hvor fv 115 og fv 122 møtes. Fv 115 går mot Askim, mens fv 122 går til Spydeberg sentrum. Det er bussholdeplass i planområdet. Det skal ikke være nødvendig å flytte denne som følge av at området reguleres til massedeponi. Kart 4: Teknisk infrastruktur i området. Kilde: Skiptvet kommune I planområdet er det VA-ledning, overvannsledning og vannledning til bolig. Planområdet avgrenses i øst av en høyspent el-ledning. Denne vil måtte ha en henynssone i reguleringsplanen i forhold til den sikringssonen som er for ledningen. 3 Beskrivelse av planen Det reguleres totalt 31,1 daa til massedeponi. Området avsatt til massedeponi er delt i to, S og S2. I området S1 kan det deponeres stein opp til høydekote 101, i området S2 kan det deponeres stein opptil høydekote 106. Utformingen av deponiet gjøres i henhold til det kart som er lagt ved i den geotekniske vurderingen, hvor det kan fylles opp inntil 6 meter med sprengstein. Totalt er det mulig å plassere ca m 3 med sprengstein ved full utnyttelse. I forhold til den geotekniske anbefalingen, vil området avsatt til massedeponi være noe redusert, for å ta hensyn til behov for å verne kantvegetasjon langs Librubekken. 10

12 Kart: Maksimal utnyttelse av planområdet i forhold til getekniske vurderinger Innkjøringen til området gjøres i nord, ved å etablere en kulvertløsning over Librubekken. Statens vegvesen skal godkjenne byggeplanen for utformingen av denne. Totalt er det avsatt ca 1,5 daa til avkjøringen i planen. Det er laget en egen utredning for trafikk, som et vedlegg til planen. Overflatevannet fra massene og planområdet skal ledes inn i et renseanlegg. Beskrivelse av dette er lagt ved planforslaget. Etter rensing vil overfaltevannet slippes ut i Librubekken. Avstanden fra yttergrense til området avsatt til massedeponi og Librubekken er minimum 10 meter. Området mot Librubekken beholdes som landbruksformål. Vegetasjonen som er langs fv 115 beholdes i størst mulig grad, men det er i planbestemmelsene åpnet for å fjerne trær og busker, slik at siktkravene i Håndbok N100 Veg og gateutforming, overholdes. For resten av planområdet, vil det ikke være endringer i forhold til i dag. 4 Vurdering etter naturmangsfoldsloven

13 For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til at planområdet i hovedsak omfatter intensivt dyrket bakkeplanert jord og oppfylling av veigrøft. Selv om planforslaget arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf.at tiltaket berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legges det til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9. 5 GeOTEKNISKE FORHOLD De geotekniske forholdene er vurdert ut i fra geotekniske undersøkelser som Statens vegvesen har gjort i forbindelse med omleggging av Librukrysset, samt egne borringer utført av Norconsult på vegen av Skiptvet kommune som en del av arbeidet med etableringen av massedeponiet. 5.1 Tippmasser Det skal deponeres sprengstein fra utbygging av Vamma 12 på området. Skiptvet kommune har antydet at det er behov for ca m3 sprengstein. Deler av dette er planlagt kjørt direkte ut i traseen til gang/sykkelveien. Foreløpige beregninger er at det er behov for ca m3 sprengstein til gang/sykkelveien. 5.2 Grunnforhold Terrenget heller generelt ned mot Askimveien og Librubekken i vest og nord. I nordvest er det et større flatt parti. Det meste er dyrket mark og terrengets helning er stort sett slakere enn 1:5 bortsett fra skråningene ned fra Askimveien som ligger på omtrent 1:2. I nordvest og nord ligger Askimveien på en fylling ca 4 meter høyere enn terrenget på jordene nedenfor. Dybden til berg i tippområdet varierer mellom ca 2-14 meter. De største dybdene er i nord og vest mot Librubekken og Askimveien, mens det er noe grunnere til berg i de høyereliggende områdene mot øst og syd. Mektigheten av løsmassene avtar også østover langs bekken, og helt i øst har ved tippområdets begrensing har dreietrykksonderingene stoppet mot faste masser i ca. 2-6 m dybde. Disse sonderingene antyder at massene er relativt faste i dette området. På vestsiden av Askimveien ved kryssingen av bekken har dreietrykksonderingene stoppet på 1,9-4,4 mter. Ca. 250 meter syd for Librubekken ved Askimveiens vestside er det boret til 24,8 meters dybde (dreietrykksondering), hvilket tyder på store løsmassetykkelser vest for områdets søndre del. Løsmassene består hovedsakelig av ca 2-5 meter med tørrskorpe over leire eller siltig leire over berg. Løsmassene er for det meste bløte eller middels fase, dette er påvist både ved Vegvesenets tidligere undersøkelser og ved undersøkelsene gjort som en del av reguleringsplanarbeidet. 12

14 5.3 Stabilitetsberegninger og områdestabilitet Det er utført stabilitetsberegninger som viser at en 4,5 m høy utfylling på flatt terreng med løsmasseparametere tolket ut fra prøver og trykksondering ved sondering 1 vil ha tilstrekkelig sikkerhet (nødvendig sikkerhet F=1,5 ved kvikkleire) mot utglidning. Kvikkleire er kun påvist i de lavereliggende områdene. En utfylling her vil være begrenset av den ca. 4 m høye fyllingen for Askimveien mot nord og mot vest til ca. 200 m syd for Librukrysset. Terrenget på den andre siden av veien er for det meste betydelig høyere enn der tippen er planlagt. Langs bekken påvestsiden av tippområdet viser dreietrykksonderinger at det er relativt grunt til fastere masser. Det er følgelig ikke fare at den planlagte tippen vil true stabiliteten av områdene mot nord eller mot vest til ca. 200 m syd for Librukrysset. Videre mot syd langs Askimveien avtar høyden på fyllingen for veien til den kommer omtrent i nivå med terrenghøyden der tippen er planlagt, mens terrenget på motsatt side av veien blir lavere enn veien. På tippområdet stiger dagens terreng mye mot syd, slik at det ikke vil være naturlig med størreoppfyllingshøyder her. Områdestabiliteten er vurdert som tilfredsstillende ved de angitte maksimaleoppfyllingshøyder. Syd for tippområdet er terrenget nokså flatt, men stiger noe. Dybden til berg ser ut til å være beskjeden (sondering 15 og 16) og områdestabiliteten mot syd synes tilfredsstillende selv ved en del oppfylling i tippområdet. Da terrenget allerede er høyt mot syd vil det likevel ikke bli anbefalt å utføre større oppfyllingher. I nordre del (nordligste ca. 150 m) av tippområdet mot øst er det relativt grunt til berg og massene synes åvære faste, samtidig som terrenget for et meste stiger mot øst. Dette gjør at stabiliteten mot øst vurderess om tilfredsstillende. Lengre syd går det inn en forsenkning i terrenget mot øst mellom tippområdet og gården Skallerud. Derfor er oppfyllingen mot øst begrenset noe i dette området for å ivareta områdestabiliteten. 13

15 Kart 5: Foreløpig tegning av depotområdet. Figuren viser avgrensing av oppfylling i 2, 4 og 6 meters høyde. 6. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 6.1 Støy Det er gjennomført en støyutredning for deponering transport av massene fra Vamma, deponering av massene, samt pukking av massene. Denne er lagt ved planen. Aktuelle grenseverdier for bygge- og anleggsstøy er gjengitt i Tabell 1.Grenseverdiene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. Korreksjonsverdier for skjerpelsene er gjengitt i Tabell 2. 14

16 Fase 1 og 2 (etablering av kulvert, deponering av masser) er definert som bygge og anleggstøy med varighet over 6 måneder (se Tabell 1 og Tabell 2), og aktuelle grenseverdier for støy til støyfølsom bebyggelse vil være henholdsvis LpAeq,12 60 db i dagperioden (kl. 7-19) og LpAeq,4 55 db i veldsperioden (kl ). Grenseverdier for støy fra pukkverk anbefales behandlet som "øvrig industri" som angitt i T Øvrig industri er definert som virksomheter med antatt stor variasjon i driftsmønster. Aktuelle grenseverdier sammenfaller også med 30-7 i klima- og miljødepartementets Forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften). Aktuelle grenseverdier for støy er gjengitt i Tabell 3. 15

17 6.2 Støy - transport Det er beskrevet at støynivået for Grønlund boligfelt kan bli berørt av med en økning av støynivået fra veien fra dagens nivå med 1 db. Anbefalt avbøtende tiltak er å ikke kjøre i natteperioden. Dette vil uansett ikke være aktuelt, da det i planbestemmelser for utbyggingsområdet for Vamma er en begrensning på arbeidene, slik at disse skal gjennomføres mellom kl Denne begrensningen er også innarbeidet i reguleringsbestemmelsene for denne plan. 6.3 Støy deponering av massene Grenseverdien for støynivå for dagperioden er overholdt med god margin, mens grenseverdien for kveldsperioden er overholdt med liten margin (2 db). Avbøtende tiltak er å redusere driften i kveldsperioden, spesielt med hjullaster i kveldsperioden, og at naboer varsles. Det er i reguleringsbestemmelse tatt med en begrensing av drift på området som nevnt over. I henhold til signaler fra Haflsund Produksjon AS, vil det være mindre transport om kvelden. Ytterligere avbøtende tiltak anses ikke nøvendig. 6.4 Støy drift av pukkverk For driften av pukkverk viser støyutredningen at det er nødvendig med fysisk avbøtende tiltak. Overskridelsen av støykravene er henholdsvis 3-4 db til de nærmeste boligene i døgnperioden og ca 8-9 db for kveldsperioden. Avbøtende tiltak vil være å etablere støyvoller i henhold til forslag i støyutredningen. I etableringen av deponiet, er det nødvendig å planenere området, slik at det er jordmasser tilgjengelig for etablering av støyskjerm. Denne bruken av jordmassene er også fornuftig i forhold til reetablering av jordbruksarealene etter endt bruk av området som massedeponi. Avbøtende tiltak for drift av pukkverket er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. 16

18 Foreslått plassering og utforming av støyvoller 6.5 Jordbruksarealer Etableringen av massedeponiet vil få virkninger for jordbruksarealet. Kortsiktig vil arealet som er avsatt til massedeponi gå ut som jordbruksareal. Området er bakkeplanert og systematisk grøftet. Etabelringen av massedponiet vil medføre at dette grøftesystemet enten blir kuttet under planeringen av massedoniet, eller ødelagt av det trykket som deponeringen av stein vil gi. Det er også sannsynlig at jorda under massedeponiet vil få omfattende pakkingsskader, og gi reduserte avlinger i en lang periode etter at massedeponiet er avviklet. Jordmassene som fjernes under etablering av massedeponiet bør lagres i nærliggende dråger, evt brukes til å etablere støyskjermer. Reetablering av jordbruksarealene vil medføre at det er nødvendig å etablere nytt grøftesystem, med sugegrøfter, samlegrøfter og hovedrør igjen. Det er et forholdsvis lite nedslagsfelt og god fall i planområdet, slik at dette ikke vil være vanskelig. Prosjekteringen av dette vil det være fornuftig å gjøre i forbindelse med avviklingen av massedeponiet, fordi etableringen av massedeponiet vil medføre endringer i terreng, og dermed potensielt endringer i nedslagsfelt. For å bøte på pakkingsskader, kan dyp grubbing i dypere lag en der tela virker, vurderes. 6.6 Miljø Det er ikke spesielle miljøverdier i området, men etablering av massedeponi med påfølgende pukkverkvirksomhet vil medføre fare for finpartiklært støv i Librubekken. Avkjørsel til deponiområdet vil skje i nord, og avkjørselen vil krysse Librubekken. Dette vil medføre at Librubekken vil gå i en kulvert under avkjørselen. Store deler av området avsatt til avkjørsel er i dag fyllingsfot for fv 115. I tillegg er det ikke registert akvatiske organismer som skulle tilsi at miljøverdiene blir rammet mer en minimalt. Som avbøtende tiltak for det finartikulære støvet, er det utarbeidet en prinsipp skisse for behandling av overflatevannet fra deponiområdet, med sedimenteringsbasseng og renseanlegg. Krav til dette er også innarbeidet i rekkefølgebestemmelsene i planbestemmelsene. 6.7 Landskapsbilde Deponiområdet er delt inn i to, med planbestemmelser for maksimal høydekote. Fv 115 har en fyllingsfot som er 4-5 meter høy, slik at deponiet ikke vil være høyere enn veien. Fra sør vil ikke deponiet være synlig. 6.8 Trafikk Det er gjennomført en analyse transporten fra Vamma til Skallerud. Transportveien vil være delevis på mindre kommunale veier og på fv 115 fra Vamma til Skallerud. Fartsgrensen er 70 km/t på fv 115 fram til planlagt avkjørsel til massedeponiet, hvor fartsgrensen er 60 km/t. Tabellen under er utdrag over transportplan fra Norconsult sin konsekvensutredning for trafikk. 17

19 Innkjøring til deponiet på Skallerud vil ikke være på eksisterende gårdsvei, men innkjøring i nord. Derfor vil det bare være start fra 0 km/t med fullastet i krysset Vammaveien - fv 115. Denne strekningen er en oppoverbakke med god sikt, som kan konsekvensutredningen sier kan skape farlige forbikjøringssituasjoner. Avbøtende tiltak er skilting av strekningen. Avkjøring til deponiet vil være i et område hvor det er naturlig å sette ned farten for trafikken, fordi avkjøringen er i nærheten av Librukrysset. Her skulle det ikke være nødvendig med avbøtende tiltak. 6.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse 5.1 Metode Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB (veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid (2001) Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming med mer, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen er kvittert ut i kolonnen Aktuelt og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) 18

20 Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: 1: Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader, systembrudd er uvesentlig 2: Mindre alvorlig: Få/ små person- eller miljøskader, systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes 3: Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4: Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén, mange skadd, langvarige miljøskader, system settes ut av varig drift. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 2. Konsekvens: 1: Ubetydelig 2: Mindre Sannsynlighet: alvorlig 4: Svært sannsynlig 3: Sannsynlig 2: Mindre sannsynlig 1: Lite sannsynlig 3: Alvorlig 4: Svært alvorlig Tabell 2: Matrise for risikovurdering Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres 19

21 Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Risiko- og sårbarhetsanalyse Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 3: Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for eller kan planen/tiltaket medføre risiko for Masseras/SKred Ja Massedeponi utformes ihht geoteknisk rapport Flomras Elveflom Tidevannsflom Radongass Vær, vindeksponering. Er området: Vindutsatt Nedbørutsatt Natur- og kulturområder Sårbar flora Sårbar fauna/fisk Verneområder Vassdragsområder Fornminner Kulturminne/-miljø Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for Vei, bru, knutepunkt Havn, kaianlegg Sykehus/-hjem, kirke Brann/politi/sivilforsvar Kraftforsyning Vannforsyning Forsvarsområde Tilfluktsrom Område for idrett/lek Park, rekreasjonsområde Vannområde for friluftsliv Forurensningskilder. Berøres planområdet av: Akutt forurensing Permanent forurensning Støv og støy; industri Ja Det er utarbeidet søyutrdnng med avbøtende tiltak Støv og støy; trafikk Ja Driften av deponiet tilpasses veileder for støy T Avbøtende tiltak er beskrevet i støyutredning og KU-trafikk Støy og støv fra andre kilder Forurensing i sjø Risikofylt industri mm (kjemikalier, eksplosiver osv) Transport. Er det risiko for: Ulykke med farlig gods 20

22 Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet Ulykke i av-/påkjørsler Ja Frisiktssoner er lagt inn som hensynsoner. Det er utarbeidet KU for trafikk Ulykke med gående/syklende Ja Frisiktssoner er lagt inn som hensynsoner. Det er utarbeidet KU for trafikk Ulykke ved anleggsgjennomføring Andre ulykkespunkter Ja HMS-tiltak sammen med hensyntagning til trafikk lokalt. Andre forhold Sabotasje og terrorhandling Er tiltaket i seg selv et sab./terrormål? Er det potensielle sab./terromål i nærheten? Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mv. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc) Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Evt spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Ja Området sikres med gjerde 7.0 INNSPILL TIL VARSEL OM PLANOPPSTART Fylkesmannen i Østfold: FM ønsker at det utarbeides et felles planprogram for massedeponi ved Libru og Vamnes. Kommentar: Ideelt sett hadde det sikkert vært best å utarbeide et planprogram for de to reguleringsplanene, i og med at det er nær sammenheng mellom reguleringsplanene. Pga tidspress for Hafslund mht beslutning om utbygging eller ikke, er dette ikke mulig å gjennomføre. FM mener at det dyrket mark ikke bør benyttes til massedeponi, og det kan være aktuelt å fremme innsigelse dersom planforslaget beslaglegger mer areal enn det som er nødvendig for å lagre masser til krysssutbedring og gang/sykkelvei. Kommentar: Planforslaget vil omfatte areal for å lagre masser til gang/sykkelvei og kryssutbedring. Resten av sprengsteinen vil deponeres andre steder. Ellers omhandler første delen av uttalelsen fra FM mye at FM ønsker at sprengsteinen skal lagres enten i Askim eller i Spydeberg, hvor det er varslet oppstart av reguleringsplaner for massedeponi. FM skriver også i sin uttalelse at de er kjent med at transportavstander har mye å si for økonomien i enkelte prosjekter, men mener at arealplanlegging og arealforvaltning ikke kan drives hvor kommunene tar for stor grad hensyn til dette. FM skriver også at dumping av sprengsteinen i landskapet til «ingen nytte» er uheldig, og mener at det bør arbeides for at at overskuddsmassene som er i omløp benyttes til noe samfunnsnyttig. Kommentar: Økonomien i prosjektet er en av faktorene Skiptvet kommune må ta hensyn til, og veie opp i mot de andre moment kommunen skal vurdere. Skiptvet kommune arbeider nå intenst for å få realisert en gang/sykkelvei med massene, et prosjekt som har vært ønsket av kommunen i svært mange år. I tillegg er det mulig å legge annen infrastruktur samtidig som gang/sykkelveien etableres. Å frakte steinen lengre strekk vil medføre en betydelig merkostnad for prosjektet, fordi dette vil 21

23 kreve omlastning av massene. Administrasjonen mener derfor at løsningen med kombinasjon av Vamnes og gang/sykkelvei er et kompromiss som er akseptabelt i forhold til å benytte massene til samfunnsnyttig formål, samtidig som økonomien i utbygging av Vamma 12 blir hensyntatt. FM kommenterer at det ikke i stilles krav til utredning knyttet til biologisk mangfold. FM er enig i at det trolig ikke vil være behov for ytterligere kartlegging av biologisk mangfold ved Skallerud, men at man må benytte seg av eksisterende kunnskap. Kommentar: Kunnskap om arealet og Librubekken vil bli tatt med inn i arbeidet med reguleringsplanen. FM mener at det bør utarbeides terrengprofiler og illustrasjoner som viser hvordan den antatte mengden masser vil se ut i terrenget: Kommentar: Dette vil bli utarbeidet i reguleringsplanen, men utformingen av deponiet kan først gjøres når den geotekniske rapporten er klar. FM kommenterer at det i planprogammet bør stilles krav til tilbakestillelse av arealet, metoder, estimerte kostnader og usikkerhetsmomenter knyttet til kvaliteten på slikt opparbeidet/ tilbakeført areal. Kommentar: Kommunen har som mål å få til en omlegging av Librukrysset. I såfall vil det nå være vanskelig å kommentere momentene til FM. Deler av arealet er av dårlig bonitet, selv om det er satt AR5-klassen fulldyrket jord. FM skriver at forurensingsfaren til omgivelsene må beskrieves og dokumenteres, og at det må utarbeides støysonekart for drift av anlegget. Kommentar: Dette vil bli gjort i reguleringsplanarbeidet. Til slutt har FM generelle innspill til planarbeide. Dette kommenteres ikke i saksfremlegget. Østfold fylkeskommune: Om planprogrammet: ØFK kommenterer at det er stort tidspress i saken, og planprogrammet lider noe under dette. Dette går på alternativvurdering, utrednings/planleggingsoppdrag for en senere utvalgt lokalisering, i tillegg er det utabeidet to planprogram for utarbeidelsen reguleringsplaner for de samme massene (Skallerud og Vamnes). Kommentar: Det er satt knappe tidsfrister i saken, som gir mindre muligheter til å gjennomføre mange utredninger som kanskje er ønskelig fra overordnet myndighets synspunkt. Om alternativvurderinger: Skiptvet kommune møte i planforum 4. desember, og la fra planprogrammet. Det kom frem at kommunen har gjort forutgående vurderinger av lokalisering av midlertidig deponi som ikke er 22

24 redegjort i planprogrammet. ØFK ønsker at det bør sees på ulike alternativer ut i fra andre parametere enn geoteknikk og økonomi. ØFK er opptatt av de visuelle, og hvordan et massedeponi vil påvirke landskapet. ØFK kommenterer spesielt at gang-sykkelvei og utbedring av Librukrysset ikke ligger inne i ØFK sitt 4- årige handlingsprogram. Det er ikke satt av midler til sykkel- og gangvei langs Fv 115, til utbedrng av Librukrysset eller til rasteplass. Prosjektene er heller ikke nevnt i RTP. ØFK skriver at masser som er av en slik kvalitet at de kan nyttes som byggegrunn, veigrunn eller til gang-/sykkelvei en en ressurs som samfunnet har et ansvar for å ivareta. Kommentar: Områder som er i en realistisk avstand til Vamma, har alle den samme geotekniske utfordringen. Deler av områdene i nærheten til Vamma har høy faregradsklasse for skred (NGIrapport), eller middels faregradsklasse. Hele området ligger under marin grense. Området som er under regulering, er sentralt i forhold til de prosjekt som Skiptvet kommune ønsker skal gjennomføres. I forhold til prioritering av de ulike samferdselstiltak, oppfatter saksbehandler at dette er må arbeides med på politisk nivå, og ikke administrativt på saksbehandler nivå. At steinmassene er en ressurs, og at samfunnet har et ansvar for at denne blir brukt på en samfunnsmessig god måte, er riktig, noe arbeidet Skiptvet kommune har satt i gang viser. Hva skal utredes: ØFK trekker spesielt fram vannkvalitet og vannmiljø, og at det bør jobbes videre i forhold til vannkjemi, kantvegetasjon og avbøtende tiltak som sedimenteringsbasseng. Kommentar: Det vil bli prosjektert og bygget et sedimenteringsbasseng. I forhold til konsekvenser for miljø og hvor viktig vannforekomsten Librubekken faktisk er, vil dette bli en del av reguleringsplanarbeidet. Det skal dog kommenteres at alt tyder på at denne delen av Librubekken ikke kan klassifiseres som særs viktig, men det må vurderes hvordan et massedeponi vil påvirke vannkvaliteten nedenfor planområdet. ØFK skriver videre til selve varslet om oppstart av planarbeidt at følgende tema er særdeles viktig å vektlegge: Risiko- og sårbarhetsanalyse Jordvern Støy Trafikkforhold Grønnstruktur Kulturminner: Det er ikke kjent at det er fredete kulturminner innenfor planområdet som har spesielt behov for vern, men ber om at følgende setning blir tatt med i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelsvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet 23

25 øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservator varsles, jf Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (Kulturminneloven) 8. Kommentar: Tas med inn i reguleringsbestemmelsene. Planframstilling: Reguleringsplanskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MDs veiledningsmateriell. Kommentar: Det blir gjort. NVE Grunnforhold kvikkleire: Planområdet og områdene rundt består i sin helhet av tykke marine avsetninger, jf. NGUs løsmassekart ( Før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i områder med marine avsetninger, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere.om det er og i tillegg avdekkes kvikkleire i et område, må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, utløpsområde for skred, stabiliteten i området og nødvendige sikringstiltak i henhold til NVE 2/2011 Retningslinjer for Flaumog skredfare i arealplanar. I områder med kvikkleire vil endringer i massebalansen kunne føre til økt fare for skred. Det må framgå av reguleringsplanen hvilke vurderinger og undersøkelser som er gjort med hensyn på grunnforhold og kvikkleire, og temaet bør innarbeides i planen. Retningslinjene ligger tilgjengelig på under Flom og skred Arealplanlegging, og vi ber om at disse legges til grunn i den videre planprosessen. Kommentar: Skiptvet kommune har bestilt full geoteknisk vurdering fra Norconsult, og massedeponiet utformes i henhold til den geotekniske vurderingen der. Vassdrag Det framgår av vedlagte kart at det renner en bekk gjennom de deler av planområdet. Dersom oppfyllingen vil medfører inngrep i vassdraget, må disse beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold, erosjon og ras m.v) og eventuelt avbøtende tiltak. NVE mener i prinsippet at bekker bør være åpne, og følge sine naturlige løp. Åpne bekker har verdi for biologisk mangfold, naturopplevelse og som landskapselement, og gir mindre fare for flomskader enn lukkede bekker. Vi vil også påpeke viktigheten av at eksisterende kantvegetasjon tas vare på. Med hensyn på vassdragsmiljøet må det stilles krav til anleggsperioden, slik at uønsket forurensning og avrenning blir minst mulig. Dersom man forventer økt mengde drensvann som følge av oppfyllingen, og dette planlegges ført ut i bekken, må man vite at bekken har kapasitet til å ta imot de. Kommentar: Vannmiljø er viktig, og vil bli hensyntatt i planarbeidet. Statens vegvesen: 24

26 Vegvesent ønsker at eksisterende avkjørsel til Skallerud skal bli brukt som adkomst til massedeponiet. Når det gjelder kommunens planer om omlegging av Librukrysset ber Statens vegvesen at kommunen lar dette være i bero, fordi det er Statens vegvesen som har ansvaret for dette og om nødvendig stå for dette arbeidet om det skulle foreligge et behov. Vegvesenet påpeker også behov for geotekniske vurderinger i forhold til områdestabilitet. Kommentar: Det kommer til å bli utarbeidet et planforslag med innkjøring i nord. Årsaken til dette er at avkjøringen til Skallerud ligger i 80 km/t grense, det er sving ved avkjøringen. Avkjøring slik det er forespeilet vil gi avkjøring i et område med fartsgrense 60 km/t, men farten vil være adskillig mindre pga nærhet til Librukrysset. Området er også oversiktlig og greit, og er det beste alternativet i forhold til trafikksikkerhet. Hafslund nett: Essensen til uttalelsen fra Hafslund er byggeavstander til nett, anleggsbidrag osv. De instrukser/råd som er gitt i uttalelsen vil bli tatt med inn i arbeidet med utforming av massedeponiet. Skiptvet bondelag: Skiptvet bondelag er opptatt av jordvern, og bevaring av en ressurs som er vanskelig å tilbakestille. Det vil gi ulemper for fremtidig bruk av jorda etter et avsluttet deponi. Det bør jobbes med en plan for bevaring evt ersatting av jord til jordbruk. Det er ikke lagt stor nok vekt på alternative lagerplasser. Skiptvet bondelag er ikke negative til samfunnsutvikling men det må legges vekt på jord og jordvern. Kommentar: Jordvern står sterkt i Skiptvet. Det er alltid et en avveining om samfunnsnytten er større enn kostnaden ved å omdisponere jordbruksareal. En sak er massedeponiet, men gang/sykkelveien vil også kreve omdisponering av jordbruksareal. Det er en politisk vurdering om nytten ved en gang/sykkelvei er så stor at det er riktig å omdisponere jordbruksareal. 8.0 GRUNNEIERLISTE Berørte grunneiere: Gnr./bnr. Hjemmelshaver Adresse Areal (daa) Gårdsnavn 69/3 Nils Atle Smerthu Askimveien 508, 1816 Skiptvet 51,9 Skallerud 70/1 Lars Hilmar Hoff Kjosveien 36, 1816 Skiptvet 3,4 Kjos 9.0 VEDLEGG Notat geoteknisk rapport, Norconsult Saksframlegg politisk behandling av planprogrammet Saksframlegg 1. gangs behandling av planforslaget Skallerud massedponi, støyutredning med avbøtende tiltak, Cowi -rapport 25

27 Behandling av overfaltevann og vann fra pukkvirksomhet, Skiptvet kommune Konsekvensutredning trafikk, Norconsult-rapport 26