FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: AKER I PERIODEN SAKSPAPIR. I Dato: orientering.

Transkript

1 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE I Arkiv J our,alpostid: saldd.: /519 Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Sak nr.: 013/11 I KOMMUNESTYRE II I I Saksansvarlig: Berit Vestvann Johnsen I Dato: REFERATS AKER I PERIODEN Sammendrag: Dok.ID ArkivsakID Brevdato AvsenderlMottaker Tittel I He1se- og miljøtilsyn MILJØRETTET HELSEVERN I Salten IKS v/kata1in FAUSKE - AKTIVITETSPLAN 2011 Nagy I 10/ Norsk Kulturarv FRITAK FOR EINEDOMSSKATT FOR FREDETE OG VERNEVERDIGE BYGNINGER I 11/ Skatteetaten KONTROLLRAPORT 2010 VEDRØRENDE SKATTEOPPKRVERFUNSJONEN I FAUSKE KOMMUN I Justis- og HØRING - l) FORSKRIFT TIL DEN Politidepartementet NYE VERGEMÅLSLOVEN OG 2) ENDRINGER I ANNN LOVGIVNING SOM FØLGE A V NY VERGEMÅLSLOV MV INNSTILLING: Refererte dokumenter tas til orientering.

2 JM. ~~/IDhl Fauske kommune Rådmanen Postboks FAUSKE Kopi til Siv Johansen og Maja Eilertsen Dalo Deles rei:..... Arkivkode... J90 & 17 Sakslir.Jvår ref... 05/ louliall1l Miljørettet helsevern i Fauske - aktivitetsplan 2011 Vedlagt følger akvitetsplan for vår akivitet innenfor miljørettet helsever for kommunen i Planen er utarbeidet i samråd med kommuneoverlegen. Vi ber om at den legges fram for politisk organ til orienterng. Vi ser fram til fortsatt felles innsats innenfor disse fagområdene. Med vennlig hilsen ~daglig leder Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf e-post: postt$hmts.no Or~.nr Saksbehandler: KataJin Nagy direkte telefon: e-post: kntghmts.no Side i av:z

3 Aktivitetsplan Miljørettet helsevern Helse- og miljøtilsyn Salten 2011 Kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven mlforskrifter: 1. Barnehager og skoler: Løpende saksbehandling. Prioritere å fà godkjent de som mangler dette og rutiner for å silrre at søknad om plangodkjenng og drftsgodkjenning sendes inn. 2. Andre viksomheter (badstuer, boblebad, solarier, campingplasser, basseng, tatoveringsvirksomheter, bingolokaler m.m.), legioneua: Tilsyn i hht tilsynsplan. 3. Annet: Følge opparbeidet med radonkarleggig,uttalelser drkkevansanlegg. Årlig samarbeidsmøte. Tilsynsplan mijørettet helsevern i Salten Tilsyns- Krterie Tilsyns- Fagområde og virksomheter, eder deler av virksomheter klasse helserisiko frekvens L Betydelig Hvert 2 år Kjøletårn, luftcrubber, boblebad, befuktn, anegg, innendørs fontener (legionelia), Sykehiem. sykehus, institusjoner ReHab o~ lignende (Ie~ionella) 2 Moderat Hvert 34 år Skoler, barnehager, campingplasser (miljørettet helsevern og legionelia) Asylmottk (miljørettet helsevern) Badeanlegg, badstuer (bassengforskrft) Piercing, tattoo, hulltaking (hygiene) Solarer (hygiene og strling) 3 Lav Tematilsyn, Hoteller, bilvaskehall, m.m. (legionelia) etter behov Skadedyrekjempere, hudpleie, fisør, etc (miljørettet helsevern) eller ved klager Hoteller, restaurant, forsamlingslokaler, idretthaller, hospitser, fengsel, etc (hygiene og røyking) Bygg/anlegg, restauranter, annen virksomhet (miljørettet helsevern: støy) Badestrender (vanprøve) Side:inv:i

4 '-7 d li l\,~v\ ~ Fauske _kommune S' bil Saksbeh. PH If Norsk Kulturarv 7-4 -Il Klassenng J.IO 8.10, i-.~ II /:53 /"!O!2&ID i! Til kommunen v. ordføreren Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: gh01/11 Vår dato: Vågå, L Fritak for eiendomsskatt for fredete og verneverdige bygninger Norsk Kulturarv har registrert at mange kommuner ikke benytter anledningen til å frita fredete og verneverdige bygninger for eiendomsskatt. Fredete og verneverdige bygninger er en del av vår kulturarv og betyr mye for stedets identitet og folks tilhørighet. Fredete og verneverdige bygninger krever rehabilitering og vedlikehold som går ut over ordinært arbeid og kostnad i forhold til nyere bygninger. Det er derfor en økonomisk belastning for eieren å holde bygget i hevd slik som ønsket. Pålegg om eiendomsskatt gjør den økonomiske situasjonen enda tyngre. Resultatet blir at kulturarven forfaller. Norsk Kulturarv mener at dette er svært uheldig og vil oppfordre kommunene til å frita fredete og verneverdige bygninger fra eiendomsskatt. Det er et samfunnsansvar å hindre forfallet i kulturarven. Hjemmel for fritak av eiendomsskatt Hjemmelen for å kunne frita for eiendomsskatt helt eller delvis finnes i Eigedomsskattelova av 6. juni nr bokstav b og gjelder" bygning som har historisk verde". Hvilke bygninger som har historisk verdi avgjøres av kommunen etter en skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er i utgangspunktet ikke bundet av andre instanser vurdering. Norsk Kulturarv viser i denne forbindelse til brev fra Riksantikvar Jørn Holme av Det skal bl.a. legges vekt på om bygget/anlegget har særlig kulturhistorisk eller antikvarisk verdi. Fredete bygninger kommer helt klart inn under denne definisjonen ifølge Riksantikvaren, og flere kommuner har allerede fritatt fredete bygninger fra eiendomsskatten. Etter Norsk Kulturarvs oppfatning er det helt nødvendig at øvrige kommuner, som har innført eiendomsskatt, nå fritar fredete bygninger fra eiendomsskatten. Fritak for eiendomsskatt også for verneverdige bygninger Svært mange bygninger er imidlertid i fredningsklasse eller vurderes som verneverdige uten at det er fattet formelt vedtak på statlig eller kommunalt hold. Norsk Kulturarv oppfordrer derfor kommuner som ikke har kommuneplaner som omfatter bevaring av bygninger av historisk verdi, til å utarbeide slike planer eller å lage en egen bevaringsplan for bygg og anlegg som har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Norsk Kulturarv Vågåvegen Vågå post(âkulturarv. no Tlf Faks Org.nr Bank

5 Dette vil gi hjemmel i kommunen for fritak for eiendomsskatt av også verneverdige bygninger som i mange tilfeller er vel så viktig for kulturarven og kommunens identitet som de som Riksantikvaren har fredet. Fritak for eiendomsskatt ved ny bruk av fredete eller verneverdige bygninger Norsk Kulturarv ber kommunene spesielt vurdere fritak for eiendomsskatt der eieren aven fredet eller verneverdig bygning har rehabilitere bygningen og satt i gang virksomhet som gir et nytt næringsgrunnlag med inntekter og nye arbeidsplasser. Begge deler vil føre til en verdiskaping som kommer kommunen og lokalsamfunnet til gode. I tilegg til dette kommer merkostnader ved drift, pga. funksjonalitet (arbeidskrevende planløsning, størrelse, renhold av antikke overflater 01.), større energikostnad (isolasjonsverdi, store areal, type varmekilde) og høyere forsikring (antikvarisk merkostnad). Gjennom ny bruk av det gamle bygget vernes kulturarven til glede for nåtid og fremtid, både mentalt og økonomisk. Den bedriftsøkonomiske effekten for den enkelte eier kan ofte være begrenset, mens den samfunnsøkonomiske verdiskapingen som genereres ved investering i kulturminner har stor betydning for lokalsamfunnet med en multiplikasjonsfaktor helt opp mot ti ifølge Stortingsmelding nr. 16 ( ) "Leve med kulturminner." Norsk Kulturarv mener det er svært viktig at eieren ikke straffes for å praktisere "vern gjennom bruk" og har tatt belastningen med å sette en fredet eller verneverdig bygning i stand. Vedlikehold av slike gamle bygg vil også i fremtiden koste mer enn moderne bygg og areal som blir beskattet vil ofte være større enn dersom en hadde bygget nytt. Norsk Kulturarv vil i likhet med Riksantikvaren innstendig be kommunene benyte den adgangen Eigedomsskattelova gir for fritak av eiendomsskatt for "bygning som har historisk verde" Vennlig hilsen NORSK KULTURARV 1r'x~c L Inger-Lise Skarstein Styreleder Kopi: Milj øverndepartementet Kommunenes Sentralforbund Fylkeskommunene Finansdepartementet Sametinget Riksantikvaren Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag r-"' ij- t-l~ r ~ -lv~ J + Grete Horntvedt Direktør Norsk Kulturminnefond Norges Kulturvernforbund Foreningen Fredet Fortidsminneforeningen Foreningen KYSTEN Norsk Kulturarv Vågåvegen Vågå post(âkulturarv. no Tlf Faks Org.nr Bank

6 '. Skatteetaten SaksbehandLer SoLveig øvervatn Deres dato Vår dato 15. februar 2011 TeLefon Deres referanse Vår referanse 2010/ Kommunestyret i Fauske kommune Postboks Fauske ~ Fauske kommune '--- D ~J) J~kSh~lh. Q.:)jL. iyb2-l\ ~1~8sering.Lin Tr. ~. \ '/J~.:J~..J.~~i_~ 2~_.. Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Fauske kommune Vi har gjennomført kontroller knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for Fauske kommune for Regnskapet viser per 31. desember 2010 en skatte- og avgiftsinngangl til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser2 på kr herav bero stilte krav på kr Skatteregnskapet er avgitt av kommunens skatteoppkrever den 26. januar L. Oppgaver og kontroll Grunnlaget for skatteetatens kontroll av skatteoppkreverfusjonen er "Instruks av skatteoppkreverne" av 29. november for skattekontorenes kontroll Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstilende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder:. Ressurser og tilpasset organisering. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet. Skatte- og avgiftsinneving. Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. 2. Omfanget av kontrollen Skattekontoret har i 2010 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og inneving. Stedlige kontroll ble avholdt juni Skattekontoret har i 2010 i tilegg gj ennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. l Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav Postadresse Postboks Tromsø skattnord~skatteetaten. no Besøksadresse: Se eller ring Org. nr: Se n tra Lbo rd TeLefaks

7 .. Side 2 av 3 3. Resultat av utført kontroll Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende:. Ressurser og tilpasset organisering Etter en samlet vudering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret er organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstilende. Skattekontoret har ingen spesielle anmerknnger til kontorets ressurssituasj on. Det anmerkes imidlertid at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrft eller instruks ikke er overholdt: o Manglende arbeidsdeling vedr. utbetaling, jf. skatteoppkreverinstruen Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Etter en samlet vudering finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et rettvisende uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Det anmerkes imidlertid at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrft eller instrus ikke er overholdt: o Mangelfull avstemmg av bankonto, jf. skatteoppkreveristruksen Skatte- og avgifsinnkrevingen Etter en samlet vudering finner skattekontoret at utførelsen av innevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Det anmerkes imidlertid at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrft eller instrus ike er overholdt: o Feil behandling av betalingsavtaler, jf. skattebetalingsloven lo-log 15-2, samt Skattedirektoratets melding nr. 2/2008 "Lempning av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor".. Arbeidsgiverkontroll Etter en samlet vurdering fimer skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang. Skatteoppkreverkontoret i Fauske er tilsluttet Salten Indre Regnskapskontroll som er en interkommunal samarbeidsordnng. For 2010 har samarbeidsordningen samlet gjennomført 4,5 % kontroller av kommunenes leverandører av lønns - og trekkoppgaver. Skattedirektoratets målkrav på 5 % arbeidsgiverkontroller er dermed ikke oppfylt.

8 '. Side 3 av 3 4. Ytterligere informasjon om kontrollene Skattekontoret har gi ennom sine kontrollhandlinger i 2010 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkrever i brev av 1. juli Skatteoppkrever har besvart rapporten og opplyst at forholdene er tatt til etterretning og nye rutiner er innført i samsvar med gitte pålegg. Vennlig hilsen Gø~~ U-~A9p -J,-, Gøril H. Kristoffersen - ~.. Avdelingsdirektør, avd. Innkreving Skatt nord læa:tjt. Marita Ryeng 1~ Kopi til:. Kontrollutvalget i Fauske kommune. Skatteoppkreveren i Fauske kommune. Riksrevisj onen. Skattedirektoratet

9 -- DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT l~----==-~-=~1~~ä~~~~,, n_~.~=j 1 Q~_.i~:::-~P:~~V-l--1, (~II I ::3I,_ L l-..---~------_.--.-_ ~---~-)! Klrlsscnng l ---~-----~ rc-.-:n ~.-. 1\"~~SS!\Q3J5J Se vedlagte adressatliste Deres ref Vår ref. Dato EP KK/LVM/bj Høri -- l) forskn til den nye vergemålsloven og 2) endringer i anen lovgivnng som følge av ny vergemålslov mv. Ved lov 26~\piars 2010 nr. 9 er det vedtatt en ny vergemålslov som vi erstatte lov 28. november 1898 om umyndiggjørelse og lov 22. apri1927 nr. 3 om vergemål for umyndige. Den nye vergemålsloven er ennå ikke i kraft. Før loven trer i kraf må det fastsettes en forskr til loven. Videre må det vedtas endriger i annen lovgivning som følge av den nye loven. I forbindelse med vedtakelsen av vergemålsloven ble det ikke utarbeidet noe fullstendig forslag ti endriger i annen lovgivning. Det ble uttlt i Ot.prp. nr. 110 ( ) på side 227 at Regjerigen vil fremme et forslag om dette på et senere tidspunkt. Justisdepartementet sender med dette på høring et høringsnotat med forslag ti forskr til den nye vergemålsloven og et forslag til endrger av loven. Forslaget til forskr er behandlet i del I i hørigsnotatet. Lovendrngsforslaget er behandlet i del Il. Lovendringsforslaget går først og fremst ut på en endring av lovens 102, som gjelder endringer i andre lover. Det foreslås imdlertid også noen endringer i enkelte andre bestemmelser i loven. Forslaget til lovendringer finner man på side 89 flg. i hørigsnotatet, mens man finer forslaget ti forskr på side 110 flg. På side 120 er det tatt inn et forslag til endrig av forskr om begrensning av lønnsoppgaveplikten Gf. punkt 7.2.3). Den nye vergemålsloven krever omfattende endriger i annen lovgivning. Mange rettsområder er berørt, men i stor grad dreier det seg om nokså tekniske endringer. En Postadresse Kontoradresse Postboks 8005 Dep Akersg Oslo Telefon - sentralbord Org. nr.: Lovavdelingen Telefs Saksbehandler Lone Veel Midtbø

10 stor del av endringsforslagene gjelder endring av begreper som "umyndig",, "umyndiggjort", "hjelpeverge" og "overformynderi", som ike kan videreføres etter den nye loven. Hørigsbrevet sendes til en vid krets, men departementet antar at for en del av hørigsinstansene vil det bare være enkelte av bestemmelsene i lovforslaget som er av interesse. Vi ber adressatene forelegge høringsnotatet for berørte underliggende organer og berørte organisasjoner og foreninger på eget område som ikke er oppført på adressatlsten. Hørigsnotatet er tilgjengelig på ww.regjeringen.no/jd.høringsfrstener9.mai2011. Høringsuttlelser sendes fortnsvis tillovavdeligen~jd.dep.no, eventuelt til Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Med hilsen ~,'.,' IC~ Ot(~~ Tone Ofstad e.f. avdelingsdirektør ':te Kjærheim Freâwal lovrådgiver.. 2 vedlegg Side 2

11 Adressater for Justisdeparementets hørig om forskr til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv. (sak ) Departementene Arbeids- og velferdsdirektoratet Barne- ungdoms- og famile direktoratet Bareombudet Bioteknologinemnda Brønnøysundregistrene Datatilsynet Domstoladministrasjonen Domstolene Finanstilsynet Folkeregisteret Folketrgdfondet Forbrukerombudet Fylkesmennene Helsedirektoratet Helseforetakene Kommunene Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og norske myndigheter Longyearbyen lòklls~re Lotteri- og stielsestilsynet Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Norges Bank Norsk Pasientskadeerstatning Norsk senter for menneskerettigheter Oppgaveregisteret Oveiiormynderiene i kommunene Pasient- og brukerombudene Politidirektoratet Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksrevisjonen Sametinget Sekretaatet for konfliktådene Senter for statlig økonomis~ring Statens helsetilsyn Statens Innkrevingssentrll Statens seniorråd Statens sivilrettsforvaltning Statistisk sentralbyrå Statsadvokatene Stortingets ombudsmann for forvlltningen Støttesenter for fornærmede i strafesaker Sysselmannen på Svalbard Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda (UD!) Økokrm Adopsjonsforum Advokatforeningen Akademikerne Aksjonæiioreningen Autismeforeningen i Norge Bedrifsforbundet Creditreform Den norske Dommeiiorening Den norske legeforening Den norske Revisoiiorening Det Kongelige Selskap for Norges Vel Finansieringsselskapenes Forening Finansklagenemnda Finansnæringens Fellesorganisasjon Forbrukerrådet Foreningen for oveiiormynderier med fast formann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Gjeldsoffer-Alliansen Handels- og servcenæringens hovedorganisasjon Handikappede barns foreldreforening InorAdopt Juridisk rådgivning for kvinner JUSS-BUSS Jussformidlingen i Bergen Juss-hjelpa i Midt-Norge Juss-hjelpa i Nord-Norge Kirkerådet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landsforbundet for utvklingshemmede og pårørende Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Nasjonaloreningen for folkehelsen Netterk for oveiiormynderiene i Norge Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Norges Bondelag Norges Fondsmegleiiorbund Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Kreditoiiorbund Norges Røde Kors Norsk barne- og ungdomspsykiatrsk forening Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Folkehjelp Norsk Forbund for Psykisk Utvklingshemmede Norsk Helse og Velferdsforum Norsk Pasientforening Norsk Pensjonistforbund

12 Norske Boligbyggelags Ladsforbund Norske Finansanalytkeres Forening Norske Inkassobyråers Forening Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund Næringslivets Hovedorganisasjon OBOS Oslo Børs Redd Barna Rettspolitisk Forening Rådet for psykisk helse Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Samvirkesenteret Seniorsaken Sparebankforeningen i Norge Spekter Stifelsesforeningen ULOBA VerdensBam Verdipapirfondenes forening Verdipapirsentralen ASA YS I i