tidende nr årgang Global møteplass Endringer i Midtøsten Kamp for tro og liv

Transkript

1 misjon s tidende nr årgang Global møteplass Endringer i Midtøsten Kamp for tro og liv

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (70 %) Journalist: Rebecca Solevåg (50 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. MILJØMERKET Kjære lesar Vanlegvis tenkjer vi Midtausten frå Egypt i vest til Iran i aust. I dette området finn vi 16 land. Eit utvida begrep vart lansert i Då plussar ein på 12 land til og dekker området frå Mauritania i vest til Pakistan i aust. Med det utvida begrepet inkluderer ein heile den arabiske verda. eivind hauglid Det seier seg sjølv at det ikkje er lett å halde oversikten her eller å uttale seg generelt om Midtausten. Likevel har vi laga ei utgåve av Misjonstidende med fokus på nettopp Midtausten. Det er ikkje alt arbeid vi kan rapportere om frå dette området. I fleire av desse landa respekterer ikkje styresmaktene vanlege borgarettar, og dette gjer det ofte svært vanskeleg for dei kristne. Dessverre har ein i dei siste ti-år også opplevd at fleire og fleire av dei kristne flyttar frå denne regionen. Dette er forståeleg, men det er samstundes svært trist at det skal vere slik. Det siste året har det skjedd omfattande endringar i regionen, og fleire regimer har blitt styrta. Dosent Jan Opsal ved Misjonshøgskolen gir oss eit interessant innsyn i utviklinga som har ført til dagens situasjon, og tankar om kvar vegen går vidare. (Sjå side 6 og 7). Det Norske Misjonsselskap støttar ulike former for arbeid i regionen. Blant anna støttar vi tv-kanalen SAT-7, som sender via satelitt og potensielt kan nå over 200 millionar menneske. Kanalen sender nå program på arabisk, tyrkisk og farsi, og har i tillegg ein eigen kanal for barn. Undersøkingar viser at svært mange ser desse programma. NMS støttar produksjon av program som t.d. omhandlar menneskerettar og kvinners rettar. På midtsidene kan du lese om samarbeidsorganisasjonen Middle East Concern som på kort varsel kan hjelpe folk som blir forfulgt. NMS si støtte til senteret for gatebarn som blir dreven av organisasjonen Great Flood Society i ein bydel i Egypt er av forholdsvis ny dato. NMS-representant Per Ivar Johansen fortel at senteret har fått stor tillit i nærområdet, også blant muslimane. NMS har teke på seg ansvar for eitt av elleve bokutsal som Bibelselskapet i Egypt driv. Dette er eit svært viktig arbeid, og gjennom slike bokutsal er det mange som for fyrste gong får tak i kristen litteratur. Kanskje meir enn andre stader i verda gjeld NMS sitt årsmotto i Midtausten: Våg meir! Når eg samanliknar mitt liv med det livet som mine trusbrødre og -søstre i denne verdsdelen lever, er det sanneleg ikkje mykje som eg treng å våge. I dette bladet blir vi minna om korleis våre søsken har det. Kva vil du og eg gjere med det? forside: muhammad ali-moskeen i kairo, (parabolen nede til høyre er kopiert inn i bildet) foto: jan opsal 241 Trykksak 782

3 Innhold i dette nummer 4 4 norge: Møteplass for misjon Misjonshøgskolens nye direktør, Kristin Fjelde Tjelle, henter inspirasjon i møte med studentene. 6 midtøsten: Endringer Midtøsten er i dag sentrum for store endringer. I hvilken retning vil utviklingen gå? Det blir en spennende tid for de som lever midt oppi dette. 8 egypt: Great Flood Society En mann opplever å få synet tilbake. Han er en av mange som Great Flood Societys mobile øyeklinikk har behandlet, og som opplever magien i det å se igjen. 10 midtøsten: Skytsengel SAT-7-reporteren Said har vært nord i Irak for å lage program om den vanskelige situasjonen for de kristne i landet. Det ble en spennende reise norge: Bibel 2011 Den nye bibeloversettelsen vil gjøre det enklere å kommunisere Bibelens budskap til nye mennesker, mener generalsekretær Jeffrey Huseby. 13 egypt: Bibelutsalg Downtown Cairo Bible Society Bookshop selger bibler og annen kristen litteratur, støttet av NMS. 18 midtøsten: Fokus: Kamp for tro & liv Kirkens framtid i Midtøsten og Nord-Afrika er avhengig av mennesker som tør å stå oppreist også når det stormer mali: Kjønnslemlestelse Siden 2005 har tallet på jenter utsatt for kjønnslemlestelse i Fatoma, Kunari og Bassiro sunket fra 97 til tre prosent. 2 faste spalter Kjære lesar 26 Misjonærkontakten Min vei til Jesus 28 Rundturen 15 Utgangspunkt 31 Bokomtaler 16 Nistepakken 32 Nytt 17 Bønnesiden 34 NMS U-sidene misjonstidende

4 En møteplass for misjon Misjonshøgskolen skal fortsatt være et redskap for Guds misjon i verden, sier Kristin Fjelde Tjelle, skolens nye direktør. Inspirasjon til en travel hverdag henter hun i møte med studentene. Tekst & foto: Rebecca Solevåg norge: Hverdagen til en høgskoledirektør er travel. Det går i møter og planlegging, budsjetthåndtering og fundraising. Men i møte med studentene får den nye høgskoledirektøren energi og inspirasjon. I kantinen, på en benk i solen eller i sofagruppen utenfor kontoret Tjelle trives med å slå av en prat med nye og gamle studenter. Dette er en forholdsvis liten skole og jeg får anledning til å hilse på og prate med nye studenter fra forskjellige sammenhenger. Jeg synes det er fantastisk å være på en slik arbeidsplass, sier hun. Misjonshøgskolen (MHS) sender ikke lenger ut et dusin unge norske misjonærer hvert år. I stedet er skolen blitt en global møteplass for mennesker med engasjement for misjon. Blant våre nye studenter dette semesteret har vi for eksempel en russisk-ortodoks kvinne som skal ta bachelor i bibeloversettelse. En annen student er fra Burma og er i lederskapet i en burmesisk baptistmenighet her i Stavanger. Vi har PhD-studenter fra Uganda, Madagaskar og Taiwan, og teologistudenter fra Madagaskar, Kamerun, Tanzania og India, bare for å nevne noen land, forteller Tjelle. Variert hverdag For et år siden var Tjelle doktogradsstipendiat og i ferd med å ferdigstille sin avhandling om mannlige misjonærer i Zululand. Hvorfor søkte du stillingen? Jeg fikk oppfordringer om å søke. Jeg var jo allerede ansatt ved MHS som stipendiat, og doktorgradsperioden nærmet seg slutten. Jeg hadde begynt å se meg om etter jobb, og var åpen for forskjellige typer arbeid. Da denne stillingen ble utlyst kjente jeg at annonsen appellerte til meg. Jeg syntes det hørtes spennende ut, interessant og ufordrende. Hva gjør en høgskoledirektør? Her på Misjonshøgskolen har vi enhetlig ledelse. Det vil si at rektor er øverste leder og direktøren er nestleder og rektors vikar. Til min stilling er lagt oppgaver som personalansvar, økonomi, fundraising og drift. Jeg har også et ansvar for å markedsføre og profilere skolen. Dette er veldig forskjellige felt, så det blir variert arbeid. Det kan være vanskelig å planlegge dagene det dukker stadig opp ting, smiler hun. Tjelle har gått fra å være stipendiat til å bli direktør ved samme arbeidsplass. Overgangen innebærer både en endring fra faglig fokus til administrasjon, og fra å være «junior» til å bli sjef. 4 misjonstidende

5 t småprat: Kristin Fjelde Tjelle liker å slå av en prat med studentene. Her i samtale med Eva Almén og Andreas Fyllingen. Hvordan oppleves en slik overgang? Det er jo et krevende rollebytte, både for min egen del og for de andre ansatte. Jeg har måttet omstille meg, men det har gått lettere enn jeg fryktet. Jeg har møtt enormt mye velvilje og overbærenhet blant kolleger. Som stipendiat var jeg knyttet både til Universitetet i Stavanger og MHS, men jeg hadde ingen undervisningsplikt. Så jeg visste egentlig lite om skolens daglige drift og virksomhet jeg hadde levd isolert i stipendiatboblen min. Mannlighet og misjon Tjelles stipendiatboble var fylt med kjønnsteorier og misjonshistorie, mannsidealer og gamle misjonærbrev. Temaet for avhandlingen er misjonærmaskulinitet. Jeg studerte en gruppe mannlige NMS-misjonærer som jobbet i Zululand i Sør-Afrika i perioden Jeg prøvde å finne ut hva slags mannsideal de hadde. Hvordan betraktet de seg selv som menn? Hvordan så de på andre menn, som zuluene, eller de britiske kolonistene? De siste årene har kjønnsforskning blitt utvidet til også å omfatte forskning på menn. Noen tenker fortsatt kvinneforskning når de hører snakk om kjønnsforskning, og glemmer at også menn har kjønn, påpeker hun. Tjelle speiler selv denne endringen i kjønnsforskningen. Som hovedfagstudent skrev hun om misjonskvinneforeningene. Den gang, i 1990, var det ganske revolusjonerende å fokusere på kvinnene i misjonsbevegelsen. Få hadde gått inn i dette materialet. I forskningen på misjonærmennene har Tjelle lest misjonærrapporter som stod på trykk i Misjonstidende og bøker som ble skrevet om Zulumisjonen. Hun har også sett på materiale som ikke var offisielt, som brev misjonærene skrev hjem til hovedkontoret og referat fra de årlige møtene misjonærene holdt i Sør-Afrika. Dette tekstlige materialet reflekterer ideer om ideell mannlighet og det motsatte umannlighet. Jeg kom vel etter hvert frem til at en norsk, luthersk misjonærmaskulinitet ble konstruert i spenningen mellom moderne, maskuline idealer om «selfmaking» eller selvhevdelse, og tradisjonelle, kristne idealer om selvfornektelse, forklarer hun. Hvorfor engasjerer dette temaet deg? Jeg synes tematikker knyttet til kjønn er veldig interessante. Hvorvidt vi fødes til mann eller kvinne dette får store konsekvenser for våre liv og livsløp. Den heftige debatten i kjølvannet av Harald Eias TV-serie viser vel også at spørsmål knyttet til kjønn stadig er like aktuelle. I historieskrivningen om norsk misjon, som i annen historieskrivning, var kvinnenes bidrag og innsats lenge oversett. Kjønnsperspektivet på historien fra 1970-tallet av synliggjorde kvinnene. Men som sagt et kjønnsperspektiv er ikke det samme som et kvinneperspektiv, og i dagens samfunnsdebatt er det viktig å ha fokus både på gutter og jenter, kvinner og menn. Global møteplass Hva er dine visjoner for MHS? Helt siden 1843 har denne skole vært et redskap i Guds misjon i verden. Jeg håper det fortsatt er det vi skal være i årene framover. Men mens vi tidligere snakket om «misjonen» og tenkte norske, unge menn som reiste ut for NMS, må vi i dag tenke litt annerledes, påpeker Tjelle. Hun er ikke bekymret på skolens vegne. I NMS har en lenge vært opptatt av de endringene som finner sted i kristenheten globalt. Mens misjon på og 1900-tallet var en bevegelse fra nord til sør, er det i dag en bevegelse i alle retninger. Dette merker vi veldig godt her på skolen, og vi synes det er fantastisk spennende å få være en møteplass et globalt knutepunkt, som vi kaller det for mennesker som utdanner seg til arbeid og tjeneste i mange ulike sammenhenger. Tjelle har selv vært misjonær. I ti år arbeidet hun for NMS i Japan, og årene ute har gitt henne en drivkraft og et engasjement som hun tar med seg i stillingen som høgskoledirektør. Når vi ser tilbake på tiden i Japan kan vi ikke peke på de mange suksesshistoriene. Det er ikke de storslåtte opplevelsene det var flest av. Men de årene har gitt meg en sterk følelse av at hele kirken er global. Vi som er kristne har et sterkt fellesskap som strekker seg over hele jorden. Når du har opplevd det fellesskapet sammen med noen som har en helt annen kulturell bakgrunn enn deg selv, gjør det noe med deg, Tjelle avbryter seg selv. Det er spennende å være med på dette prosjektet til Gud. Noen dører åpnes når andre lukkes. Kanskje det er derfor jeg har havnet her hvor jeg er nå? Så du ser en rød tråd? Ja. Jeg tenkte «dette er litt sprøtt» da jeg søkte på jobben. Men kan jeg gjøre en god jobb her, er det det jeg skal gjøre. misjonstidende

6 Midtøsten i støpeskjeen u hvor går veien? Folkene i Midtøsten har en spennende tid foran seg. Besøkende til Midtøsten har ofte en opplevelse av å reise tilbake i tid. I Jesu fotspor i Israel eller på kamelryggen i Jordan og Egypt. Men Midtøsten er også sentrum for store endringer. Tekst & foto: Jan Opsal midtøsten: Det siste året har det skjedd store endringer i Midtøsten. Det begynte med en grønnsakhandler i flammer i den lille byen Sidi Bouzid 17. desember i fjor. Da satte den arbeidsløse akademikeren Mohamed Bouazizi fyr på seg selv foran rådhuset etter at han var blitt nektet å selge grønnsaker for å forsørge seg og familien sin. Denne hendelsen utløste opprøret i Tunisia, som igjen utløste opprør, opptøyer og demonstrasjoner i en rekke arabiske land i Midtøsten. Åtte uker senere hadde to regimer falt, i Tunisia og i Egypt. Regimer for fall I skrivende stund ser det ut som om en blodig borgerkrig i Libya nærmer seg slutten, president Saleh i Jemen er fremdeles i eksil, i Syria møtes demonstranter med vold. I andre land kan lignende uro bryte ut når som helst. Noen regimer prøver å forebygge uroen med tilbud om reformer. Det er ikke snakk om én bevegelse som sprer seg fra land til land. Det er stor forskjell på demonstrasjonene på Frigjøringsplassen i Kairo og ørkenkrigen i Libya. Men omveltingen i Tunisia i januar gav mange misfornøyde arabere troen på at det gikk an å styrte et undertrykkende regime. Dette utløste en hel rekke prosesser i flere arabiske land, men hver enkelt av disse prosessene må først og fremst forstås i lys av forholdene i det aktuelle landet. Midtøsten har for mange vært stedet som ikke forandrer seg. Kristne har reist til Israel for å gå i Jesu fotspor og kommet hjem med en opplevelse av å ha vært samtidig med Jesus. Andre har møtt beduinnomader i Jordan eller Egypt og sett deres livsstil som et eksempel på hvordan Abraham og familien hans levde. Men samtidig har Midtøsten i nyere tid opplevd store endringer som ligger til grunn for det som nå har skjedd. urbanisering og migrasjon Byene i Midtøsten har vokst kraftig de siste drøye hundre årene, ikke minst gjennom flytting fra landsbygden til byene. Kairo hadde en kvart million innbyggere i 1850, nå lever over 20 millioner mennesker i Kairo og omegn. Selv om mange har beholdt båndene til landsbygden, fører flyttingen til byene til at forandringer skjer raskere. På tross av store mangler i skole- og utdanningssystemene, har mange fått utdanning, også på høyere nivå. Samtidig er mange utdannet til arbeidsledighet. Regimene har ofte prioritert billige utdanninger uten å ta hensyn til at folk trenger arbeid etter eksamen. Mohamed Bouazizi delte skjebne med millioner andre unge akademikere i Midtøsten som ikke får arbeid innen det feltet de har utdannet seg. Men de har intellektuelle og faglige ressurser til å kritisere samfunnene som har ansvaret for situasjonen de er i. Moderne migrasjon har ført til økt kontakt med omverdenen. Mange fra Midtøsten har reist til andre deler av verden for å studere eller arbeide. De som arbeider i turistnæringen får kontakter fra hele verden. Dermed er det mange som kan sammenligne forholdene i hjemlandet med forholdene i andre land. Moderne media som sattelitt-tv og -radio, internett og sosiale media har gitt millioner av mennesker tilgang på informasjon og impulser som myndighetene ikke kan sensurere eller kontrollere på andre måter. Den NMS-støttede kristne sattelittstasjonen SAT-7 er et eksempel på slike nye kilder til informasjon og impulser som har betydd mye for mange, og kanskje også litt i forhold til de prosessene vi har sett det siste året. Folket og forandringene Mediedekningen av dramatikken i Midtøsten har vært sterkt forenklet. Vi har fått høre at «det egyptiske folket» samlet seg på Frigjøringsplassen i Kairo, at «det syriske folket» tok til gatene i Syria, eller at «folket» reiste seg mot Muammar Gaddafi i Libya. I alle disse situasjonene er virkeligheten mer sammensatt. Demonstrasjonene i Egypt var isce- 6 misjonstidende

7 nesatt og ledet av akademikere og intellektuelle som representerte forholdsvis smale lag av befolkningen. De greide å sette nok press på regimet slik at presidenten måtte gå. Men det er lite sannsynlig at det er demonstrantene fra Frigjøringsplassen som kommer til makten etter valgene som nå skal skje. I Syria er befolkningen betydelig oppdelt. President Bashir al-assad kommer fra den alavittiske minoriteten, som neppe er representert i demonstrasjonene mot ham. Heller ikke de kristne, som ser på al-assad-regimet som en garantist for egen trygghet, har tatt del i særlig stor grad. Libya er sammensatt av en rekke stammer, der noen var lojale mot Gaddafi-regimet, andre ville ha ham bort. Men her spørs det om opprørerne er enige om mer enn det at de ville ha det gamle regimet bort. kristne ønsker demokrati Mange kristne i Midtøsten er urolige i forhold til det som skjer. Pave Shenouda III i den koptisk-ortodokse kirken i Egypt advarte på et tidlig tidspunkt mot demonstrasjonene i landet. Kristne i Libanon og Syria frykter for sin egen sikkerhet dersom al-assad-regimet i Syria faller. I Irak har store grupper kristne flyttet internt i landet eller ut av landet etter Saddam Husseins fall i Andre kristne ønsker forandringene velkommen. Kristne var sterkt representert i demonstrasjonene på Frigjøringsplassen i Kairo. I Algerie har kristne arbeidet for liberalisering og demokratisering i forhold til religionspolitikken. Mange steder har de kristne bedre utdanning enn gjennomsnittet i befolkningen. Gjennom sine kirker har de også et visst internasjonalt kontaktnett. Derfor har de ofte et grunnlag for å danne seg alternative idealer til de gamle og undertrykkende regimene. Gjennom mange besøk i Midtøsten og kontakter med kristne fra området er det min bestemte oppfatning at kristne ønsker seg demokratiske samfunn der de er fullverdige medlemmer. Fritt fram for islamistene? Mange frykter at radikale islamister nå skal komme til makten. Vi har hørt om al-qaida-grupper i opprøret i Libya og om at Det muslimske brorskapet kan komme til makten i Egypt. Vil de nye samfunnene i Midtøsten bli islamske stater med strenge sharialover, eller vil de bli reelle demokratier med rom for mangfold? Ingen kan gi sikre svar på disse spørsmålene i dag. Mitt tips er også at de nye regimene vil bli forskjellige, det vil neppe bli én enkelt ny statsmodell i Midtøsten. Det er flere forhold som vil spille inn i den utviklingen som vil komme. For det første er det klart at befolkningsflertallet er muslimer. Dermed vil det være deres holdninger, idealer og til sist stemmer som avgjør Midtøstens fremtid. For det andre er samfunnene i Midtøsten lite sekulariserte sammenlignet med i Vesten. Praktisk talt alle er enige om at religiøse verdier er viktige, også for samfunnet. For det tredje er det stor variasjon blant muslimer når det gjelder synet på hvilke konkrete konsekvenser islamske verdier bør få i praktisk politikk. For det fjerde har de kristne gruppene i Midtøsten svært ulike utgangspunkt og forutsetninger når det gjelder det å gjøre seg gjeldene i samfunnet og være med på å bygge opp nye demokratier. Hvor går Midtøsten? Spørsmålet er selvsagt umulig å svare på. Et tips vil kunne være at utviklingen vil gå i ulike retninger i ulike land. Det eneste som er sikkert, er at tiden som kommer blir uhyre spennende for folkene som lever midt i de dyptgripende endringsprosessene i Midtøsten, og for oss som følger spent med utenfra. misjonstidende

8 Jeg kan se Jeg kan se! roper mannen til familien sin. Han har fått en enkel øyeoperasjon på den mobile øyeklinikken som NMS er med på å støtte i Egypt, og han synes han har vært med på noe nesten magisk. Tekst: Marit Rødland Foto: Åslaug Ihle Thingnæs midtøsten: Før den mobile øyeklinikken var et faktum, sjekket man 450 øyepasienter på to dager, og skrev ned hvem som trengte en øyeoperasjon og hvem som trengte medisinering. Øyesykdommer Dette var i Øvre Egypt, der det blant annet er et stort problem med sykdommen elveblindhet. Elveblindhet er den nest vanligste smitteoverførte årsaken til blindhet på verdensbasis. Den vanligste er trakom, som forårsakes av bakterier. Elveblindhet forårsakes av simuliumfluer, en slags knott. De biter om dagen, særlig ved elvebredder. Fluene suger blod fra smittede mennesker, og infiserte larver som fluen suger inn kan så i neste omgang overføres til friske mennesker. Sykdommen forekommer kun i områdene nær Sahara, Latin- Amerika og Yemen. For å bli kvitt sykdommen, må man bruke medisin mot den i hele 15 år før man kan være sikker på at man er kvitt den. Prognosene er gode med behandling. Mange kunne vært hjulpet med medisiner, men ellers fører sykdommen til blindhet. Mobil klinikk Den mobile øyeklinikken ble åpnet to år etter de første undersøkelsene, og klinikken kontaktet en av de som virkelig trengte en operasjon den gangen. Var han blitt operert i mellomtiden? Nei, det var han ikke. Han led av grå stær, men nå så han så dårlig at han nesten var blind, forteller Beshay Halim, som er leder ved Great Flood Society. Vi inviterte mannen og seks andre fra hans landsby til å komme til øyeklinikken vår og få operert øynene. De var sikre på at de var i ferd med å bli helt blinde, men da de var blitt operert fikk de synet tilbake. De ble veldig glade. En av dem forteller at han ikke kunne tro han hadde fått synet tilbake, det var så fantastisk! Det var nesten magisk! Kunnskap hjelper Det er så mange fattige mennesker i Egypt som på grunn av manglende kunnskap ikke vet at de kan bli kvitt grå stær eller elveblindhet, sier Beshay Halim, og fortsetter: Våre pasienter får alle del i enkel medisinsk kunnskap, og litt om helse og hygiene. Vi underviser dem en times tid i dette. Det Norske Misjonsselskap er inne i dette prosjektet som er drevet av Great Flood Society (GFS). GFS er i ferd med å renovere og utvide sente- 8 misjonstidende

9 t barnehage: Heker El Tebeen er et fattig, overbefoket industriområde som har en generell mangel på det meste. GFS har startet barnehage og barnehjem her. ret over en periode på flere år. Dette blir gjort utelukkende på bakgrunn av NMS-støtte. Senteret inneholder barnehage, barnehjem, systue, snekkerverksted, sykestue, legekonsultasjonsrom og enda mer. NMS har gitt midler til bygging av barnehjemmet, kjøpt tilleggstomt og bygget på den i tre etasjer, slik at senteret nå er utvidet ganske mye. Det er imponerende å se hvor mye som blir gjort av medarbeiderne her, og hvor planmessig de jobber. Det er mange som er trukket med i arbeidet, særlig når det gjelder den mobile øyeklinikken. Der har de fire leger som jobber mer og mindre frivillig to dager i uken! Arbeidet i Great Flood Society er i vekst, og går dermed over i en ny fase. Det Norske Misjonsselskap er den første store utenlandske partneren selskapet har, og de må rapportere på et ganske omfattende nivå. Tiltak for gatebarn Great Flood Society er en veldedighetsorganisasjon med offentlig registrering fra De opererer i Helwan-området, med folk i landsbyen Heker El Tebeen som målgruppe. Helwan har omkring fire millioner innbyggere og er en forstad til Kairo. Fra Kairo sentrum er det 50 minutter med metroen dit. Heker El Tebeen ligger omkring 15 kilometer sør for Helwan, langs Nilen. Det er et fattig, overbefolket industriområde med mange sement,- stål,- og kjemikaliefabrikker. Det er en intens forurensing her, og en befolkning på omtrent De har en generell mangel på sykehus og helsetjenester, de mangler helt barnehjem og barnehager, og de har ingen videregående utdanning. Sykdommer som kan knyttes til dårlige sanitærforhold, analfabetisme og fattigdom er dominerende. I 1997 startet altså Great Flood Society med en barnehage i dette området. Snart bygget de ut kapasiteten slik at de kunne utvide fra 10 barn til 70. Det ble også startet ny barnehage med 25 barn i en nabolandsby i I 1998 åpnet GFS en klinikk her, som har det eneste røntgenapparatet i området. Klinikken har også den eneste kvinnelige legen her, og har veldig mange kvinnelige pasienter som kommer i forbindelse med graviditet. Gjennomsnittlig pasientmengde er hver dag. Møbler og søm I 2000 åpnet GFS et snekkerverksted. Der driver en med undervisning i møbelsnekring, og verkstedet er dermed en viktig ungdoms- og voksenopplæring. Mange som får plass her har ingen utdanning i det hele tatt, eller de har bare barneskolen. Møbelverkstedet er også en viktig inntektskilde for senteret, fordi det kan selge disse varene uten skattelegging. GFS har også undervisning i veving og søm. Her lærer en å lage klær. For det meste produseres det skoleuniformer som selges til utenforstående selskaper. Dette er inntektsbringende for GFS. Det selges også klær for en veldig billig penge til de som bor i nærmiljøet. I tillegg til dette produserer de keramikk og annen brukskunst for salg. Klinikk og barnehjem I april 2005 startet GFS en mobil øyeklinikk. Den kjører fra landsby til landsby, tar synsundersøkelser og mindre øyenoperasjoner. Ved behov gir den også hjelp til sykehusinnleggelse. I 2007 startet GFS opp et barnehjem for gatebarn. Disse barna har bakgrunn i uryddige familiesituasjoner, med for eksempel polygami, skilsmisser, fedre som jobber langt borte og lignende. Stebarn faller ofte utenfor, og blir boende på gaten. Det er vanlig med barnearbeid fra årsalderen. Barna blir brukt i verksteder og til rengjøring, for eksempel. Men de brukes også i organisert tyveri fra fabrikker og kulltog. Disse barna har et hardt liv, der rus og overgrep er en del av hverdagen. Barnehjemmet tar imot både gatebarna og de barna som er foreldreløse. Fra tenåringsstadiet bor de i leiligheter med en voksen som er der på fulltid. Alt som GFS driver er åpent både for kristne og muslimer. Noe av filosofien bak er å få de to gruppene til å leve sammen. Men for barnehjemmet er dette umulig ut fra myndighetenes regelverk. NMS sin involvering i Great Flood Society har bestått i økonomiske bevilgninger til barnehjem, både bygging og drift. I tillegg har man bevilget penger til en tilleggstomt på 120 kvadratmeter, til istandsetting av lekeplass på 75 kvadratmeter til barnehage, utbygging av senteret i tre etasjer og driftsstøtte til barnehjem. Kilder: Per Ivar Johansen, NMS' representant i Midtøsten Wikipedia NMS Tillit i nærmiljøet Senteret har fått stor tillitt i nærmiljøet, også blant muslimene. Dette er veldig bra! Dette arbeidet - som inkluderer både kristne og muslimer - står i stil med NMS sitt slagord om å være brobygger i ord og handling, sier Per Ivar Johansen, representant for NMS i Midtøsten. Det passer også inn i profilen vi har, om å henvende oss til de marginaliserte gruppene som har udekkede behov. Det er svært fattige mennesker som lever her, sier Johansen, og avslutter: Her drives kristne kjærlighetsgjerninger, som vekker tillitt og tiltro. misjonstidende

10 Skytsengel med gevær Forskeren var bevæpnet. Våpnene var naturligvis skjult du kunne nesten glemme dem. Men de var likevel litt skremmende for SAT-7-reporteren, Said, som ikke var vant til væpnede medarbeidere. Tekst: Mette Schmidt, SAT-7 Oversettelse: Carl Bjarne Johnsen Foto: SAT-7 midtøsten: Men dette var ikke en vanlig SAT-7-reportasje. Dette var Irak, og Said hadde endelig ankommet etter lang tids venting på visum. Nå reiste han rundt nord i landet og intervjuet embetsmenn, kirkeledere og lekfolk om situasjonen for kristne i Irak. Forskeren som guidet Said var svært hjelpsom. Han kjente alle, ordnet med møter, åpnet lukkede dører, fant alternativer når biskoper avlyste intervjuer, kontaktet Iraks stats-tv for gratisprogrammer, osv. Han forlot aldri Said. Han var et mirakel, sendt av Gud, sier produsenten, Juliana Sfeir. Han var Saids skytsengel! Han var også sunni-muslim. Kameramannen var shia-muslim. Sammen besøkte de tre den kristne, sunnien og shiaen kristne hjem, hørte deres historier og gråt sammen. Finne tilfluktssteder Siden krigen startet har de kristne i Irak vært på flukt. Stadige angrep fra ekstremistgrupper har fått mer enn halve kristenflokken til å flykte. Mange har også søkt tilflukt i de kurdiske områdene nord i landet. Det var her SAT-7 møtte noen av dem og tok opp historiene til dem som var modige nok til å stå foran kamera. Mange våget ikke. De fryktet konsekvensene for sine kjære hvis de snakket åpent. En mor beskrev hvordan hennes 14 år gamle sønn ble drept. Ekstremister omringet huset i dagevis, og familien var redd for å gå ut. Men en dag mens moren sov, snek gutten seg ut han ville kjøpe snop. Han ble skutt på stedet. En annen mor fortalte hva som hendte med hennes tenåringsdatter, Viviane. En dag kom hun ikke hjem fra skolen, og moren ble bekymret. Det viste seg at en svart bil med bevæpnede, forkledde menn hadde stoppet skolejentene på veien hjem. De tok Viviane med seg, og sendte de andre rett hjem. Gråtende fortsatte moren: Kidnapperne ringte om kvelden, og jeg spurte om de ville ha penger. De svarte: Nei, ikke penger. Vi vil dere skal lide. Faren hennes er en forræder! Det var alt. En ukes tid etter fikk vi høre at en ung jente hadde blitt drept og kastet på torget. Vi styrtet av gårde og fant liket. Hun var dekket med et ullteppe, hadde store brannsår, og ansiktet var mishandlet. Datteren vår var blitt voldtatt og etterlatt for å blø i hjel. Bomber i kirker, samt henrettelser og trusselbrev fra ekstremister er velkjent for de kristne i Irak. Mange av kirkelederne SAT-7 snakket med hadde selv opplevd terrorisme og 10 misjonstidende

11 Said om SAT-7: SAT-7 er en oppmuntring til irakiske kristne. SAT-7 var på skjermen på hver TV i alle hjem vi besøkte. Mange understreket at stasjonen ga dem en livsviktig livline, med håp og oppmuntring. Jeg ble forbauset over å finne SAT-7 på i hvert kristne hjem. Til og med hos viseguvernøren i den kurdiske provinsen Dahok, Shlaymun, var TV-en på med SAT-7. Han er assyrisk kristen og sa: Alle ser på SAT-7, særlig i Kurdistan. hadde merker etter det på kroppen. Andre overlevde ikke. I dokumentaren fra Irak hører vi erkebiskop Faraj Rahdo fra Den kaldeisk-katolske kirke forkynne for sin menighet. Han begynner: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Seks dager etter ble han kidnappet og drept år med kristendom Denne historien fra dagens Irak er del av en 2000-årig historie om kristendom i landet; en historie om det store bidraget fra kristne til Iraks historie og kultur i utdanning, vitenskap, kultur og politikk. En historie der fredelig sameksistens med ikke-kristne har vært det normale. Kristendommen representerer 2000 års bidrag til Iraks sivilisasjon og kultur. Uten den ville Irak mangle ett av de viktigste trekk i sin historie, sier Emmanuel Youkhana fra Den assyriske kirke i øst. En ung jente sier: Jeg bærer mitt kors, og lever videre. Jeg er ikke redd i det hele tatt, jeg stoler på Gud. Er Gud med oss, kan ingen ødelegge oss. Dette er en moderne historie om tro, håp og tilgivelse. Og om enhet og felles humanitet på tvers av religiøse skiller. En humanitet som får kristne, sunnier og shiaer til å gråte sammen i møte med andres lidelse, over terror og vold som skader dem alle. Synliggjør evangeliet i Midtøsten Tekst: Eivind Hauglid og Rebecca Solevåg Uten eget kontor og med et minimum av administrasjon, driver Kurt Johansen SAT-7 sitt Europa-arbeid. Generalsekretæren er stadig på farten for å utbre SAT-7 sin visjon: å gjøre Guds kjærlighet synlig. Dansken, med 150 reisedøgn i året, har vært ansatt i SAT-7 siden Hva liker du best ved jobben? Jeg brenner for å gjøre evangeliet synlig og trodd i Midtøsten og Nord- Afrika, og har stor sympati for de forfulgte arabiske kristne. Det er veldig spennende å få innsikt i så mange kulturer og å kunne kommunisere SAT-7 sin visjon inn i mange og svært forskjellige sammenhenger. Jeg har fått personlige venner i mange land og det er utrolig spennende, forteller Johansen, som setter pris på at SAT-7 er økumenisk. Det er en stor glede å få lov til å arbeide med alle kirkesamfunn. Visste du at den største giveren til SAT-7 i Europa akkurat nå er den katolske kirke i Tyskland og Østerrike? SAT-7 har også en stor evangelikal støtte. Stort nedslag SAT-7 sine tv-kanaler kan ses av potensielt 210 millioner mennesker i Midt- Østen og Nord-Afrika. Ifølge uavhengige undersøkelser ser millioner mennesker regelmessig på SAT-7 sine sendinger, forteller Johansen. Hvorfor er det viktig å støtte SAT-7? Det er viktig fordi det er på høy tid at vi presenterer evangeliet for mange millioner ikke-kristne som ellers aldri ville få sjansen til å høre en sann og troverdig presentasjon av evangeliet, påpeker Johansen og trekker videre fram viktigheten av å oppmuntre den kristne minoriteten i området. SAT-7 er en megafon som oppmuntrer og støtter isolerte kristne og samtidig viser hva de kristne tenker, for eksempel om de mange forandringene som skjer i Midt-Østen og Nord-Afrika akkurat nå. Hvordan kan vi best støtte SAT-7 sitt arbeid? SAT-7 er i utgangspunktet et åndelig arbeid, så det er viktig å støtte arbeidet ved forbønn. Vi behøver også penger for å kunne produsere kvalitetsprogram på arabisk, farsi og tyrkisk. Den beste måten å støtte på er via våre partnere, ikke minst Det Norske Misjonsselskap (NMS). Setter pris på støtte Johansen setter stor pris på støtten NMS gir til tv-selskapet. Det har vært en stor glede for SAT-7 å jobbe sammen med NMS. NMS har tatt SAT-7 på alvor og støtter oss på flere måter, blant annet med midler til arabisk stab. De har også formidlet NORAD og Aksjon Håp-støtte, for å nevne noe. Johansen påpeker at takket være NMS har SAT-7 blitt bedre kjent i Norge og Norden. Jeg har lyst å fremheve «Misjonsselskapaksjonen» i 2009 i Oslo, hvor misjonsfolket på Østlandet inviterte naboer og venner til en SAT-7 informasjonskveld. misjonstidende

12 t ny folkebibel: Den nye bibeloversettelsen er viktig fordi den gjør Bibelens budskap mer forståelig, sier Jeffrey Huseby. Bibelen i ny språkdrakt Den nye oversettelsen vil gjøre det enklere å kommunisere Bibelens budskap til nye mennesker, mener Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Tekst: Rebecca Solevåg Foto: Eivind Hauglid norge: I oktober lanseres Bibelselskapets nye oversettelse. Forfattere, teologer og språkforskere har samarbeidet for å gi Guds ord en språkdrakt som klinger for en ny generasjon. Prosjektet med å oversette Det gamle og Det nye testamentet til både bokmål og nynorsk begynte i I 2005 var oversettelsen av Det nye testamentet ferdig og kirkegjengere har begynt å bli kjent med nye vendinger og formuleringer etter hvert som Den norske kirke har tatt oversettelsen i bruk. Et språk som klinger Det har vært et viktig mål i arbeidet med den nye oversettelsen å gjøre den mer konkordant enn 1978-oversettelsen. Konkordant betyr at oversettelsen samsvarer mer ord for ord med den hebraiske og greske grunnteksten. Men det er også viktig at teksten gjengis på et godt forståelig norsk. Derfor har Bibelselskapet brukt en rekke språkkonsulenter, blant annet skjønnliterære forfattere som Karl Ove Knausgård, Håvard Rem og Hanne Ørstavik. folkebibelen Den nye bibeloversettelsen er viktig fordi den gjør Bibelens budskap mer forståelig. Dette er den nye folkebibelen som svært mange kommer til å stifte bekjentskap med i årenes løp, sier Jeffrey Huseby. En ny oversettelse har et språk som ligger nærmere vår tid, selv om innholdet er likt. Dette vil gjøre det enklere å kommunisere Bibelens budskap til nye mennesker. Huseby påpeker at NMS også er engasjert i bibeloversettelse og bibelmisjon. Siden 80-tallet har NMS vært engasjert i bibeloversettelsesarbeid i Mali. Bibeloversettelsen til maacina-fulani skjer i samarbeid med internasjonale bibeloversetterorganisasjoner. Den norsk-amerikanske misjonæren Matthew Monger har startet forberedelsene til å gå inn i oversetterarbeidet, forteller han. NMS støtter også Det egyptiske bibelselskaps arbeid. Det er få muslimske land som tillater salg av bibler, så dette arbeidet er enestående i sitt slag. Dette er først og fremst med på å hjelpe og støtte de åtte millioner kristne i landet, men er også et unikt utstillingsvindu i den muslimske verden, påpeker Huseby. Les mer om den nye oversettelsen på NMS og bibeloversettelse NMS driver med bibeloversettelse i Mali. Det nye testamentet ble ferdigstilt i Nå arbeides det med oversettelse av Det gamle testamente til maacina-fulani. Misjonshøgskolen har en egen bibeloversetterlinje som tilbyr bachelorgrad. For tiden har de tre studenter. 12 misjonstidende

13 Bokhandelen i Kairo Ikke mange kvartalene fra Tahrir-plassen ligger Downtown Cairo Bible Society Bookshop. Den lille bokhandelen selger bibler og annen kristen litteratur, støttet av NMS. Tekst: Rebecca Solevåg Foto: Åslaug Ihle Thingnæs midtøsten: Gomhouria Street ligger i hjertet av Kairos shoppingdistrikt. Her har Det egyptiske bibelselskap drevet bokhandel siden 1934 og butikken er dermed en av landets eldste bokhandler. Målet for de 11 kristne bokhandlene bibelselskapet driver er å gjøre Guds ord tilgjengelig og forståelig for alle egyptere. Da er både beliggenhet og pris viktig. Butikk med lav terskel Mange våger seg inn i en bokhandel som ikke hadde våget seg inn i en kirke. Hos bokhandelen i Gomhouria Street har mange egyptere kjøpt sin aller første bibel. Bibelselskapets butikker er strategisk plassert rundt om i landet slik at flest mulig av befolkningen skal kunne ha tilgang til kristen litteratur. Disse butikkene utgjør selve ryggraden i bibelskapets arbeid. De arrangerer blant annet bibelutstillinger på universiteter, kjøpesentre og kristne festivaler. Det koster penger å produsere bibelmateriell. Det egyptiske bibelselskapet er det største arabiskspråklige bibelforlaget, og de har som mål at også fattige skal ha råd til kjøpe seg en bibel. Derfor selges biblene for under halvparten av produksjonskostnaden. Det er dårlig butikk økonomisk, men helt vesentlig for visjonen om å gjøre Guds ord tilgjengelig. Bokhandelen i Kairo selger ikke bare bibler. Under halvparten av befolkningen i Egypt kan lese, derfor selges det også en del videoer og lydkassetter med bibelfortellinger. En forfulgt minoritet Det finnes 7-10 millioner koptiske kristne i Egypt. De utgjør den største religiøse minoriteten i dette muslimske landet. Selv om egyptiske kristne det siste året har opplevd forfølgelse, er stemningen positiv etter de politiske omveltningene. Vi er nå i en ny og spennende fase i Egypts historie. Folket føler at de har fått makt fordi de har brutt med det gamle totalitære regimet. Revolusjonen i Egypt har blitt inspirert av et opprør mot urettferdighet og korrupsjon, sier generalsekretær Ramez Atallah i Det egyptiske bibelselskap til bibel.no. Tall om bibeloversettelse er antall språk som tales i verden i dag er antall språk uten noen del av Bibelen oversatt. Ca. 340 mill. er antall mennesker som snakker disse 2000 språkene er antall oversettelsesprogrammer Wycliffe er engasjert i er antall språksamfunn som har tilgang til Det nye testamentet på sitt hjertespråk. 457 er antall språksamfunn som har tilgang til hele Bibelen på det språket de forstår best. Bibelspredning i Egypt Kristen litteratur kan kun selges i offisielt godkjente butikker. Bokhandelen i Kairo betjener blant annet landets største koptiske menighet, St. Marks Coptic Orthodox Cathedral. Du ringer vi bringer! Bokhandelen tilbyr hjemkjøring av bestillinger. Kilder: bibel.no, mrd.+ er verdens befolkning. Kilde: wycliffe.org (tallenene er per 2010) misjonstidende

14 Min vei til Jesus Guds paraboler Guds veier er uransakelige, og det er også menneskers veier til Gud. I Midtøsten møter mange Gud og hans ord via SAT-7, et kristent selskap som produserer tvserier rettet mot både barn og voksne. SAT-7 får mange tilbakemeldinger fra seere som tydelig gir uttrykk for at det kristne samholdet via tv-skjermen er viktig, og at programmene er med på å hjelpe dem til å holde seg nær Gud. «Jeg vil aldri glemme hva dere har gjort for meg. Programmene har gitt meg lys i hjertet og ført meg ut av mørket.» Mann fra Algerie «Gjennom SAT-7s ulike program har dere forandret livet mitt. Nå vet jeg at jeg er tilgitt.» Mann fra Algerie «Vi bor i Dera, en provins i Syria som opplever mye kamper og massakrer. Gud har beskyttet oss fram til nå, og vi vet at han vil fortsette å beskytte oss. Vær med å be for alle de kristne her.» Mann fra Syria «Vi ønsker å gratulere dere med profesjonelt produserte program og de flotte historiene dere formidler. Historiene hjelper våre barn til å bli bedre mennesker og historiene lærer våre barn indirekte å ta riktige valg i livet og til å følge Guds ord. Vi håper dere kan produsere et program hvor dere presenterer suksessrike barn.» Mann fra Egypt «Vi ber om at Gud bruker dere til å spre det gode budskap. Jeg ber om at alle som jobber i SAT-7 blir velsignet. Vi er rikt velsignet av SAT-7s arbeid. Gud velsigne dere! Dere er enestående.» Kvinne fra Irak «Er det sant det dere sier, at Jesus er Guds sønn, eller er det bare et bedrag? Vær så snill og fortell meg mer!» Kvinne fra Kuwait 14 misjonstidende

15 Utgangspunkt jeffrey huseby, generalsekretær i det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 604 misjonsavtaler med 569 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2011: ca. 87,6 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: Tanker etter en GF... GF 2011 var min første generalforsamling i NMS. Det gjorde at jeg fikk mange og sterke inntrykk. Hovedinntrykket er udelt positivt. Her var det mange som var samlet om misjonens sak og som hadde et hjerte for misjon. Når det er sagt, så innrømmer jeg gjerne at det var flere ting jeg skulle sett var annerledes. Det er for eksempel ikke vanskelig å være enig med Vårt Land og Dagen sine kommentatorer i at gjennomsnittsalderen var høyere enn det vi ønsker. Vi er glade for alle som kom, men skulle gjerne sett flere familier og unge voksne som deltok. Hvorfor det ikke var flere i denne aldersgruppen, skulle vi gjerne ha visst mer om. Det frister kanskje ikke å bruke en ferieuke på en generalforsamling med timevis med forhandlinger? Kanskje programmet ikke dekker behovet for åndelig fellesskap som man trenger til et nytt arbeidsår? Svarene er nok forskjellige. Ikke desto mindre skal GF 2011 evalueres. Komiteene, regionstyrene, de ansatte, de ulike avdelingene og ledermøtet er bedt om å si sin mening før landsstyret skal trekke noen konklusjoner. Målet er en aldersmessig sammensatt generalforsamling i 2014 eller kanskje det blir en misjonsmønstring med en generalforsamlingsdel i forkant? Vi kan og skal gjøre vårt til at arrangementet blir mer attraktivt. Det store spørsmålet er imidlertid om det er nok. Det kan tenkes at problemet stikker dypere enn som så. Det kan for eksempel tenkes at andre organisasjoner med en høyere bistandsprofil får økt sin tilslutning på bekostning av NMS sin helhetlige tenkning om misjon som bistand, diakoni, evangelisering, menighetsbygging og organisasjonsbygging. Det kan også tenkes at misjonens sak går trangere tider i møte fordi oppslutningen om misjon minker til fordel for andre aktiviteter og opplevelser. Det ser ut til at den alminnelige velstandsøkningen gjør at vi som troende mennesker har råd til mer, og at mer tid går med til å bruke og vedlikeholde det vi anskaffer oss. Men mye verre er det om sviktende oppslutning vitner om en generell tilbakegang for kristen tro og liv i Norge. En slik tilbakegang er selvsagt negativ for NMS og for misjonens sak, men den er enda mer alvorlig for oss som nasjon. Jeg tror nemlig at kristen tro er et gode for enkeltmennesker og at mennesker med en kristen tro er et gode for samfunnet. Jeg tror at mye av vår velstand kan tilskrives kristen tro og kristne verdier som nøysomhet, likeverd, forvalteransvar og nestekjærlighet. Vi går spennende og utfordrende år i møte. Som nasjon, som kristenfolk og som misjonsorganisasjoner. For NMS er de kommende år kanskje enda viktigere enn for mange andre. Vi har bak oss en krevende periode med tunge saker som har handlet om misjonærbarn, økonomisk nedskjæring og omorganisering. Tiden som ligger foran kommer til å kreve av oss de samme egenskaper som NMS er tuftet på: Gudsfrykt med nøysomhet, pionerånd og et brennende ønske om at flere skal få høre evangeliet. NB! De som arbeidet frem GF 2011 fortjener en stor takk for alle timer og all omtanke som er lagt ned for å gjøre arrangementet til en flott opplevelse! misjonstidende

16 Nistepakken naji daoud, direktør for sat-7 i libanon Vi trenger mot i arbeidet for Jesus Du har sikkert hørt om dem: Benjamin Franklin, Mor Teresa, Albert Einstein, Mahatma Gandhi og mange andre. De var spesielle mennesker som ved sine handlinger endret livet for millioner. Hvorfor? Ganske enkelt fordi de var modige nok! De hadde mot til å gjøre ting ingen andre våget. Av en god leder kreves alltid utdanning, erfaring og modenhet. Men også mot det er kanskje viktigst av alt. I alt vi gjør i livet bør vi ha mot. Mot er vesentlig for storhet og kvalitet i ledelse. Mot betyr særlig å være villig til å risikere. Det er vesentlig fordi mange oppgaver krever mot mot til å leve livet fullt ut. Det krever mot å risikere, skape endring, ta nye initiativ. Mot til å ta ansvar for seg selv, overvinne frykt, tåle engstelse. Dyktig ledelse og etisk handling krever mot. Vi trenger mot i alle livets faser. Ikke for å framheve oss selv, men for å hedre Gud: Mot for Herren. Sannheten er at de fleste mangler mot til å gjøre handlinger som kan føre til store endringer. Det er det mot Herren gav oss da vi ble hans barn et tegn fra ham. Hvis vi bruker det, øker det bare. Hvis vi ikke bruker det, mister vi det og dermed mange muligheter til å skape endring. Vi trenger absolutt å «være våkne og stå faste i troen», å «være modige og sterke» (1 Kor 16,13). Vi har ikke sjelden hørt eller fortalt folk rundt oss, endog våre barn, dette: «Vær ikke redd, du kan gjøre det! Snart blir ting bedre!». Dette er gode ord, men det er aldri nok. Vi trenger et forbilde. En som var sterk og som vi kan identifisere oss med. Det beste forbildet er Vår Herre, Jesus Kristus. Se ham på korset. Han var svekket, trodde han ikke kunne klare det, men han gjorde det. Han handlet modig for oss og for sin Far. Når vi holder på å miste motet, la oss be ham om mot til å fortsette så vi kan være tapre for ham og dermed skape endringer i verden rundt oss. Husk hva Paulus skrev til Filipperne: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Fil 4,13). ill.foto: birte søreide motiv fra hulekirken i kairo

17 Bønnesiden Våg mer i bønn! - Slik lød utfordringen fra generalsekretæren på generalforsamlingen i sommer. Midtøsten Kjære bønnevenn! NMS trenger deg! Du er viktig, og du har en viktig oppgave! Jeg treffer misjonsvenner som sier «jeg er så gammel, kroppen er skrøpelig, men jeg kan be.» Ja, takk for det, se stort på bønnetjenesten! Andre sier at dagene går så fort og at de bruker dagene og kveldene til å be. Gud velsigne deg for det! Jeg vil så gjerne oppmuntre flere til bønn. Alene eller sammen med noen. Bønn har stor kraft. Våre venner i Etiopia sier at alle ting holdes oppe ved bønn. Bønn er en viktig del av kirken der. Bønn og faste i vanskelige tider eller situasjoner. Inderlig bønn. Bønn gjerne gjennom hele natta. Vi har mye å lære av dem. NMS trenger forbedere i sitt verdensomspennende arbeid. Bønneemner finner du i Misjonstidende og i landsdelsbladene. La Gud tale til deg og minne deg om hva du skal be om. Alt har sin tid. Noen kan bruke tid til å be, og andre kan bruke hender, føtter og krefter til andre oppgaver. Kjære forbeder, du er viktig for meg for oss arbeidere i NMS hjemme og ute for organisasjonen og oppdraget Gud har gitt oss. Det er makt i de foldede hender! åse neergård Impuls i Thailand oktober arrangeres ungdomskonferansen IM- PULS Thailand for tredje gang. Konferansens hovedmål er å gi ungdomsledere åndelig påfyll og inspirere dem til å ta med seg impulser fra konferansen hjem til sin egen menighet. Be for arrangementet og om beskyttelse for alle som arbeider med forberedelsene. Be om at de skal bli velsignet! Be for alle de voksne menighetslederne som kommer til å delta på IMPULS i år. La dem bli begeistret, oppmuntret, inspirert og velsignet. La oss se frukter av IMPULS i de lokale menighetene. La konferansen bli en slik inspirasjon vi ønsker at den skal være! Be om at alle, både deltakere, ledere og menighetsledere skal få et møte med han som har skapt dem, kalt dem og som elsker dem. foto: åslaug ihle thingnæs Takk for god respons på og faktiske holdningsendringer i samfunnet som følge av de kristne SAT-7 TV-seriene om kvinners situasjon og rettigheter. Takk for Bibelselskapet i Egypt som har kontakt med mange barn i sitt opplevelsessenter Bible World. Takk for organisasjonen Great Flood Society (Store Flod, Egypt) og den oppofrende innsatsen de gjør både for vanskeligstilte barn (inkl. gatebarn) og for voksne uten helse- og utdanningstilbud. Be for NMS engasjement i Midtøsten: SAT-7, arbeid for menneskerettigheter, Bibelselskapets bokutsalg og senteret for gatebarn i Kairo og kirken i Pakistan. Be for studenter og lærere ved det teologiske fakultetet i Kairo. Be for de mange kristne som på grunn av forfølgelse, press eller isolasjon tenker på eller føler seg nødt til å emigrere fra regionen. Hald Internasjonale Senter Be for norske og utenlandske studenter ved Hald Internasjonale Senter som i oktober starter sin praksis i Norge og i utlandet. misjonstidende