menighetsblad Nr GOD JUL

Transkript

1 menighetsblad Nr GOD JUL

2 I H J Ø R N ET Barbu menighet DIN menighet! «Vi må slutte å lengte etter den kirken vi ønsker oss, men heller starte med å bli en del av den!» Dette var utfordringen fra talerstolen på et kurs jeg nylig var på. Utsagnet traff meg og utfordret meg. Vi mennesker er jo nærmest eksperter på å drømme om ting som kunne vært annerledes, eller lengte tilbake til «gamledager», hvor alt var så mye bedre. Men det er NÅ vi lever. Det er i dag vi må sørge for at livet er godt. Det er i dag vi må ta de rette valgene og fylle dagen med de gode tankene og opplevelsene. For to uker siden fulgte jeg et ungt menneske til graven. Det gjorde vondt langt inn i hjertet, og jeg kjenner fortsatt at jeg aktivt må velge ting som gir kroppen min ny energi. I denne situasjonen ble jeg igjen minnet om hvor uendelig skjørt livet er. En erkjennelse som jeg til daglig velger å holde litt på avstand. Men akkurat nå har den fått meg til på ny å tenke igjennom livet jeg lever. Lever jeg på drømmene om alt som engang kanskje kommer, eller klarer jeg å leve livet slik at dagen i dag er god? Jeg streber hele tiden etter det siste. Nå har jeg arbeidet med trosopplæring her i Barbu menighet i snart 4 år og jeg synes fortsatt at jeg har verdens beste jobb! I denne jobben er jeg så heldig å få møte mange barn, unge og foreldre i løpet av året. Noen møter jeg ukentlig på babysang, andre et par ganger, f.eks. på 4-årssamlinger eller dåpsskole for 6-åringer, noen er jeg sammen med på Tårnagenthelg, og noen treffer jeg en gang på dåpssamling. Jeg er da glad og stolt over at vi i Barbu har så mange flotte ting å tilby barn og unge! Og jeg er takknemlig for at det er så mange foreldre som har gått aktivt inn i menigheten for å skape Barbu menighet til sin «drømmemenighet». Istedenfor stadig å ønske at ting skulle vært gjort annerledes, eller at vi burde kunne tilby ulike aktiviteter, har vi de siste årene gjentatte ganger opplevd at ungdom og foreldre tar tak og sammen skaper disse viktige møteplassene for barn og unge. Tusen takk! Vi som arbeider i Barbu menighet, ønsker at alle som bor innenfor menighetens grenser, skal kunne kjenne at Barbu menighet er MIN menighet, og at dere opplever menigheten som et aktuelt og godt sted å være! Hvis du har noen drømmer for Barbu menighet så kom med dem! Det er nå vi er her, og det er nå vi sammen skal skape Barbu menighet! Hvis du er nysgjerrig på hva som skjer i menigheten, så finner du litt om det meste på nettsiden vår kirken.no/barbu Vibeke Marie Tobiassen Trosopplæringskoordinator Ledertrening kraftsenter i ungdomsarbeidet Dette var tittelen på det foredraget Lars Peder Holm hadde på årets store trosopplæringskonferanse i Lillestrøm i oktober. Mer enn 1700 deltakere fra hele landet kunne høre engasjerte gjester snakke om dåpen, barn og unges liv og hverdag, overgangsriter og kirkens betydning i oppveksten. Og de fikk altså også høre vår egen kapellan, Lars Peder, som holdt foredrag om ledertrening, basert på erfaringene fra Lær dem å lede. I tillegg var Malin Eriksen, som går i første klasse på videregående skole, med for å fortelle om hva det har betydd for henne å være med på Lær dem å lede. Les mer om konferansen på Åse Bjørndal Bli med på tårnagenthelg Lørdag og søndag 2. og 3. februar 2013 inviteres alle 3. klassinger til å være tårnagenter i Barbu kirke. Her kan du utforske kirken, Bibelen, tårnet og klokkene. Agentene vil i løpet av disse dagene måtte løse oppdrag og mysterier, du vil få en egen agentkode. På søndagen vil alle som kommer til kirken, få vite hva agentene har funnet ut. Alle agentene bor hjemme, men vil være sammen både lørdag og søndag. Agentene møtes i kirken lørdag 2. februar kl Vi holder på til kl Søndag treffes vi igjen kl og holder på til kirkekaffen er ferdig ca. kl Foreldre, søsken og venner inviteres til gudstjenesten, som selvfølgelig er en tårnagentgudstjeneste. Påmelding: Påmelding skjer innen 29. januar til: e-post: vibeke.tobiassen@agderkirken.no, tlf / Mer informasjon kan dere finne på nettsiden vår Side 2 I Barbu menighetsblad Foto for- og bakside: Thorunn Larsen Nærdal

3 Julens pris Denne gangen skal det handle om julebakst. Og om den noen ganger nokså vesentlige forskjellen mellom smør og margarin. For meg blir det ikke ordentlig jul uten sirupsnipper, bakt etter min mormors og min mors danske oppskrift. Der alt må gjøres slik det alltid har blitt gjort: Omhyggelig oppmåling av krydder, finhakking av appelsinskall og drypping med det helt riktige antallet dråper sukkerkulør. Og så mel og sukker og margarin, da. På butikken Margarin var faktisk den eneste ingrediensen jeg manglet denne desemberdagen i fjor, og jeg svingte innom butikken for å kjøpe. Og der, ved kjøleskapet, sto det en journalist og en fotograf fra Agderposten og stirret på de to siste halvkiloene med smør. For det var midt under smørkrisa, og de hadde satt seg fore å dokumentere det siste smørsalget. Ja, ja, tenkte jeg, hvorfor ikke bruke smør i sirupsnippene i stedet? For meg som forfatter er det greit å vise seg i avisa iblant, og Bjørgs betraktninger dette virket som en lettvinn måte å få PR på. Og som sagt, så gjort, jeg fikk meg smør, de et intervju, og vi dro fornøyde hver til vårt. Men Men aldri har jeg vel jobbet med maken til gjenstridig sirupsnippdeig! Den smuldret og klistret og oppførte seg slett ikke som den skulle. Og selv om smaken på de til slutt nokså uformelige snippene var god nok, var lærdommen klar: Sirupsnipper skal bakes med margarin.en går ikke på akkord med juletradisjonene for litt PR. Visse ting er hellige. Tekst og foto: Bjørg Øygarden MITT DIKT Vi er alle underveis i livet, og vi møter både sorg og gleder. Mange ganger blir vi utålmodige og vil gjerne forstå hvorfor min seilas ble slik. Da tar jeg frem dette lille verset, som er blitt mitt dikt. Utdrag fra diktet «Veveren» av Benjamin Malachi Franklin: Ikke før veven er stilnet og skyttelen sluttet å slå skal Gud trekke teppet til side og la oss riktig forstå hvorfor de mørke tråde så vel som de gylne bånd er like nødvendig for mønsteret i Mesterens kyndige hånd. Ingrid Gelius Utfordringen går videre til Per Olav Eksund. Foto: Thorunn Larsen Nærdal Nr I Side 3

4 Bli bedre kjent med Sogneprest Rann "Julaften kan jeg bare slappe av. Da ordner mannen min rib på sofaen. Før den tid er det nok ett og annet hun må gjøre selv også. Julen er en travel tid for sognepresten som likevel er enda mer glad i påsken, hvis hun nå skal velge høytid. Men la oss begynne med begynnelsen, der Rannveig tar imot menighetsbladets utsendte og gir en rask omvisning i presteboligen. Omvisningen slutter på kjøkkenet, der hun finner fram julete, og så tar vi plass foran peisen. Beskriv deg selv "Jeg er jordnær en ganske alminnelig person," sier hun forsiktig og fortsetter: "Jeg har nok mye energi i forhold til å finne ut ting og tar ikke et svar for et svar. 'Du spør og graver, du,rannveig,' pleide moren min å si. Jeg er opptatt av å forstå mennesker." Rannveig er født og oppvokst i Lyngdal med foreldre og fem søstre. Hun flyttet til Trondheim, der hun utdannet seg først til førskolelærer og så til kateket. Så jobbet som kateket noen år, før hun tok spesialpedagogikk og jobbet i 20 år i barnehage. Innimellom rakk hun å treffe Arild fra Froland, gifte seg og få tre barn. I 1990 flyttet de tilbake til Sørlandet og etter noen år tok hun teologistudiet ved siden av jobb i barnehage. Det vil si mange av delene hadde hun allerede, men nå fullførte hun. Du er sikker på at du har fått med deg alt du er ordentlig prest? Rannveig ler og forsikrer oss om at det har hun, og det er hun. "Det hadde modnet seg langsomt i meg. Jeg var fascinert av de eksistensielle spørsmålene en kommer tett innpå som prest. Jeg var dessuten klar for det lederansvaret som ligger i prestegjerningen." Og de vendte altså nesene sydover igjen. "Det å komme tilbake til Sørlandet var litt trøblete for meg. Det var noe med det å passe inn. Jeg måtte tenke gjennom hvem jeg var, og hvem jeg ville være." Og så sier hun, til glede for leserne, skulle vi tro: "Å komme til Barbu menighet var derimot veldig bra. Jeg husker jeg begynte i jobben en torsdag, hadde den første begravelsen fredag og den første gudstjenesten søndag. Den husker jeg godt. 'Her skal jeg være,' tenkte jeg. Jeg er et magemenneske dvs. at jeg følger magefølelsen, og den var god." Hun berømmer menigheten og ikke minst staben. De har et forhold preget av mye åpenhet og har det gøy sammen. Det er også godt å være to prester, der de både kan dele på ting og gjøre en del i samarbeid. Foto: Brit E. Bugge Mjåvatn Hva liker du ekstra godt å gjøre som prest? "Å dele ut nattverd og å lyse velsignelsen." Rannveig forteller om en hendelse nylig, der hun besøkte noen på et aldershjem og hadde med nattverd, og hun snakker seg varm i beskrivelsen av hvordan de ordnet det til, og hvordan det var. "Før jeg gikk, tilbød jeg å rydde bort duk og lys, men nei. Det skulle nytes litt lenger. Da er det fint å være prest! Når en kan være noe for noen og berøres av det hellige." Side 4 I Barbu menighetsblad

5 veig Aas Olsbu be og alt som hører til!" Sier Rannveig og strekker seg Tviler du aldri? "Åjo. Men tvilen er troens medfølger. Det er ikke min stil å være bastant; jeg vil heller være en medvandrer for folk. Det er mange vanskelige spørsmål å gruble over." Har du gjort noen ordentlige tabber som prest? spør vi, lett tabloid, og ser forventningsfullt på presten vår. Har hun glemt fadervår på talerstolen eller laget rot med noe annet? "Jeg husker en gang jeg sto i en begravelse og kom i skade for å si dåpsordene 'I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn' i stedet for 'Av jord er du kommet' etc. Men jeg tok meg inn, og ingen merket noe! Ellers har jeg dårlig med skandaler å by på, men det blir stadig små pussige episoder i denne jobben." Hva er det ellers som interesser deg? "Jeg er veldig glad i å lese," forteller hun og begynner en skyttelgang til og fra bokhylla for å vise fram ulike bøker hun setter pris på. "'Tusen strålende soler' av Khaled Hosseini, for eksempel - en fantastisk bok. I ungdommen var 'Kristin Lavransdatter' den store leseopplevelsen, og det var den jammen da jeg leste den i voksen alder også, selv om det nå var andre sider ved boken som fengslet meg. Og så må jeg få anbefale et teaterstykke, ikke minst for alle prester: 'Abrahams barn' med Svein Tindberg. En stor opplevelse." Du har skrevet bok selv også? Såpass til research har vi nemlig gjort før intervjuet, at vi vet at hun i 2009 kom med fagboken 'Barns moraldannelse gjennom lek', som brukes i førskolelærerutdanningen. "Der fikk jeg bruk for det jeg har av stayerevne. Den bygde på hovedfagsoppgaven min, der jeg hadde hatt et spennende samarbeid med Paul Leer-Salvesen, som er professor i etikk ved Universitetet i Agder. Men den var et slit å få ferdig!" Vi spør om hun har planer om flere bøker, men da Foto: Bjørg Øygarden Gudstjeneste på Bjørnebo. ryster hun på hodet. Før hun kommer i tanke om at det jo kunne vært spennende å skrive noe om eldre. Hva er det ellers som gir deg glede og krefter på fritiden? "Jeg liker å sykle og å gå opp til topper enten de nå er høye eller ikke fullt så høye Gaustatoppen eller Jomåsknuten. Det er noe med det å slite litt på oppveien og så kunne se utover. Vi har dessuten et småbruk på Løvjomås, og der er det godt å være." "Og så er det flott å ha voksne barn. Det blir det mange spennende samtaler av." Når alt dette vel er sagt, iler hun til med å fortelle at hun også er glad i rødvin og mye som er usunt. Og i å slange seg på sofaen etter endt prestetjeneste. Er det noe du ikke liker? Her må hun tenke, og hun må til og med stikke hodet inn til mannen på naborommet: "Er det noe jeg ikke liker, Arild?" Men verken Rannveig eller Arild kommer på noe, og vi har nesten gitt opp spørsmålet når det plutselig slår henne: "Sild!" Det liker hun virkelig ikke, noe hun gir en malende beskrivelse av. Men bortsett fra den stakkars silda snakker Rannveig vennlig om det meste og de fleste. Dagen etter intervjuet skal Barbu-staben lage et rollespill på en samling med flere menigheter innenfor prostiet. "Det skal bli artig. Vi trives sammen." Det merker vi, og vi har også hatt en trivelig kveld sammen med sogneprest Rannveig i presteboligen et lite steinkast fra Barbu kirke. Bjørg Øygarden Rannveig over grytene. Foto: Brit E. Bugge Mjåvatn Nr I Side 5

6 Ministrantskole for barn hva er det for noe, mon tro? Det har kommet et nytt tilbud til barn i Barbu menighet denne høsten: Barbu kirkes kor- og ministrantskole. Dette er noe nytt på våre breddegrader, og noen lurer kanskje på hva en kor- og ministrantskole er. Vi henvender oss derfor til organist Thor Henning Isachsen, som står bak dette tilbudet, for å se om vi kan bli litt klokere. - Kan du fortelle oss hva en kor- og ministrantskole innebærer? - Første og siste del av dette begrepet, korskole, gir seg vel egentlig av seg selv; det er en skole hvor man lærer å synge i kor. Ministrantskolen er knyttet til gudstjenesten. I de nye ordningene for gudstjenesten i Den norske kirke brukes begrepet «medliturg» om alle som utfører tjenester i gudstjenesten utover de oppgavene presten har ansvar for. - Er medliturg en annen betegnelse på det vi tidligere kalte klokker? - Ja, det er i og for seg riktig, men gudstjenestereformen åpner for at medliturgen kan utføre flere oppgaver enn det klokkeren tidligere hadde ansvar for. For eksempel kan medliturgen lede samlingsbønnen og be bønnen for dåpsbarnet. - Men hva med ministranter? - Begrepet ministrant brukes når barn og unge er medliturger. Ordet kommer fra latin «ministrare» som betyr å tjene. Ministranter er altså barn og unge som tjener Gud og mennesker når de hjelper til med å feire gudstjeneste. - Mange tenker kanskje at dette er et nytt påfunn? - Tjenesten som ministrant har lang tradisjon. Gutten Samuel i tempelet i Sjilo er den første ministranten vi kjenner til. Han bodde i tempelet hos overpresten Eli og gjorde tjeneste for Gud. Og da Jesus drog inn i Jerusalem på palmesøndag, var det mange som strødde greiner fra trærne på veien og la kappene sine foran Jesus for å hylle ham. Da Jesus kom til tempelet, ropte også barna til ære for ham. Noen voksne likte ikke det, men Jesus forsvarte barna og det de gjorde i tempelet. Thor Henning fortsetter: - I over tusen år har barn og unge kledd i hvite kapper hjulpet til i gudstjenesten med å synge, bære kors og lys og mye annet. I den lutherske kirken i USA kalles de acolytes og i den engelske kirken heter de servers. I vår kirke bruker vi ordet ministrant når barn og unge bidrar med denne tjenesten i kirken. - Hva er målsettingen med dette nye tilbudet? - Vi tenker at det er godt og fint at barn og unge på denne måten «gjør troens ting»,at de får nærhet til gudstjenesten og lærer om ritualene og symbolene. Dessuten ønsker vi gjennom denne tjenesten å fortelle andre barn og unge at gudstjenesten ikke er noe man går på, som kino eller konsert, men noe man gjør. Kanskje dette kinesiske ordtaket best uttrykker hva ministranttjenesten og gudstjenesten dypest sett handler om: «Det vi hører, glemmer vi. Det vi ser, husker vi. Det vi gjør, forstår vi.» Thor Henning Isachsen/Brit E Bugge Mjåvatn 5 med 4-årsbok På gudstjenesten 11. november var det den faste utdelingen av bøker til alle menighetens 4-åringer. Boka er flott og fargeglad, og det var også gjengen som fikk den. Vi hilste på fem av dem og noen foreldre, som kunne hjelpe barna å svare hvis det trengtes. Hva synes du om boka? menigheten i høst. isabella Deila (og pappa) Boka er kjempefin. Vi har vært på alle tre 4-årssamlingene som har vært i Andrea Serine Strand Hammond (og mamma) Det er gøy med boka. Den har sanger og leker og ting å gjøre. Og så har vi fått med et ark som viser hva vi kan gå på i menigheten, og det var veldig greit. Tobias Tveit (og pappa) Vi liker godt boka. Egentlig hører vi til Bjorbekk, men det passet ikke da det var bokutdeling der, så da var det flott at vi kunne komme hit. Tomine Hermansen (og mamma) Det er ei fin bok, og vi liker særlig godt bildene. Vi har vært på samlingene i menigheten i høst. Scott Øverland Knutsen (med bestemor på sidelinja) Boka er fin, den. Jeg har vært på en av samlingene, og da leika og sang jeg og tegnet i aktivitetsboka. Tekst og foto: Bjørg Øygarden Side 6 I Barbu menighetsblad Foto: Thorunn Larsen Nærdal

7 KonForeldre i Barbu og Trefoldighet KonForeldre er et tilbud til konfirmantforeldrene i menigheten. Her får en informasjon om konfirmantundervisningen og mulighet både til å samtale om tema og til å bli mer kjent. Det blir foredrag omkring kveldens tema, kaffepause, samtale og kort oppsummering. Torsdag 7. mars kl Tema: Ung kropp Helsesøster Kari Mygland Michaelsen Konfirmantene har hatt tema bryllup, kjærlighet og vennskap Sted: 1 Kirkekjelleren, Trefoldighet Tirsdag 16.april kl Tema: Ung sorg. 2 Menighetens juletrefest Vi inviterer små og store til juletrefest 28. desember kl. 17 på menighetshuset. Det blir mye sang, andakt, underholdning, matservering og selvsagt juletregang. Hjertelig velkommen! Selma og juletreet Rådgiver i kreftforeningen Inger Grethe Sæbø. Konfirmantene har hatt tema om sorg, død og det kristne håp Sted: Barbu menighetshus Konfirmantforeldre og andre interesserte er velkommen! Foto: Thom Eilert Thorstensen DETTE KAN DU VÆRE MED PÅ: ARBEID FOR BARN OG UNGE Babysang 10 samlinger i semesteret (annonseres), onsdager kl. 11 på menighetshuset, 0-1-år Småbarnssang Annenhver torsdag på menighetshuset kl år Familieklubben Hver 1. torsdag i måneden kl. 17 på menighetshuset. Barn og voksne sammen. Søndagsskole På en del gudstjenester i Barbu kirke kl. 11. KM-Kluzz Klubb hver 2. og 4. torsdag i måneden på menighetshuset kl. 17 (middag 16.30) år Barbu kirkes Barnekor Hver onsdag i Barbu kirke kl , klasse Kor- og ministrantskolen Fra 5. klasse. Hver onsdag kl i Barbu kirke KFUK-KFUM Speidere Hver torsdag i speiderkjelleren på menighetshuset kl klasse TweenSing (Kor) Hver torsdag på menighetshuset kl klasse Appell TenSing Hver onsdag på menighetshuset kl. 19. Fra 8. klasse Åpen Fredag (Klubb/kafe) Annenhver fredag på menighetshuset kl. 20. Fra 8. klasse ARBEID FOR VOKSNE Cantabile (Kor) Hver torsdag på menighetshuset / Barbu kirke kl Barbu Kantori Hver tirsdag i Barbu kirke 3 kl. 19. Arendal KFUK-KFUM Ca. en søndag i måneden på menighetshuset kl. 18. Y s Men Club Ca. en mandag i måneden på menighetshuset kl Formiddagstreff 1. onsdag i mnd på menighetshuset kl Morgensang Hver torsdag i Barbu kirke kl. 09. Gudstjeneste Hver søndag i Barbu kirke kl. 11. For flere opplysninger, se Nr I Side 7 Foto: Thorunn Larsen Nærdal

8 Den norske kirke i utlandet Sjømannskirken på Gran Canaria I forrige nummer var vi i sjømannskirken i San Francisco. Denne gangen er det sjømannskirken på Gran Canaria som står for tur. Sjømannskirken på Gran Canaria, den mest besøkte av Kanariøyene, ble etablert i Arguineguin i Det hadde imidlertid vært en prest i Puerto Rico sammen med den SvenskaKyrkan allerede fra Lokalene ligger i Arguineguin på sydsiden av øya, der de fleste norske holder til. Selve lokalene til sjømannskirken ligger helt nede ved sjøen med fantastisk utsikt ut over Atlanterhavet. Den er åpen hver dag, og hver onsdag formiddag er det formiddagstreff her med både andakt, vaffelsalg og kulturelle innslag. Da vi besøkte øya, var det storbandkonsert med et orkester fra Norge - og ganske trangt om plassen. Vi satte stor pris på konserten. Folksomt Selv om det er folksomt i og utenfor denne kirken, er det nok flest mennesker som samles på de ukentlige gudstjenestene i byens store katolske kirke, som sjømannskirken leier hver søndag ettermiddag. Da er det mange hundre mennesker til stede og bare ståplass - dersom man ikke er ute i god tid. Salmesangen er imponerende, og den ledes av organisten og musikeren Bjørn Jørgensen, som er fra Arendal.I tillegg til stillingen som organist i Sjømannskirken er han faglærer ved Den norske Skolen, som også holder til i Arguineguin. Hans fantastiske postludier etter gudstjenestene, gjerne framført sammen med andre tilreisende musikere, får som oftest stor applaus. Det er tre sjømannskirker på Kanariøyene, denne på Gran Canaria, en på Tenerife og en på Lanzarote. Men kirken i Arguineguin er nok den mest besøkte. Måken Sjømannskirken på Gran Canaria har et eget blad som utgis flere ganger om året. Det heter La Gaviota, som betyr Sjømannskirken ligger fint til nede ved sjøen. Måken. Det ligger også på internett, og det finnes under nettadressen www. sjomannskirken.no/grancanaria.det kan være greit å se gjennom dette bladet før man skal besøke øya, for å se hva som er på gang. Veldig mange mennesker jobber på sjømannskirken i Arguineguin, enten som ansatte eller frivillige. Over 10 personer, i tillegg til 2-3 sjømannsprester og organist. Daglig leder og sjømannsprest er Karl Hjelmeland. Han og sjømannsprest Ingrid Frivold deler på oppgavene. Mangfoldig tilbud I tillegg til å være et åndelig hjem for både fastboende nordmenn og for dem som besøker øya i kortere perioder, er sjømannskirken på Gran Canaria kjent for sitt mangfoldige kulturelle tilbud. Dirigenten for det kjente koret SKRUK Per Odvar Hildre, gjester sjømannskirken nesten årlig før jul og lager et prosjektkor med en stor avsluttende konsert. Alf Eivind Ljøstad likte storbandkonserten. Side 8 I Barbu menighetsblad

9 Enten du besøker kjerka på en av de uformelle sammenkomstene ved sjøen eller i den katolske kirken på søndagen, ville det være rart om du ikke møtte kjente fra Barbu. Vi vil oppfordre Barbufolk som er på besøk på Gran Canaria,til å ta et besøk i sjømannskirken i Arguineguin. Dere vil ikke angre på det. Tekst og foto: Thom Eilert Thorstensen Organist Bjørn Jørgensen fra Arendal. Hvem er hvem i menigheten Kirkeskyssen Hver fredag finner vi oversikt over søndagens gudstjenester i lokalavisene. Barbu kirkes annonsering avsluttes med Skyss, ring Hva skjuler seg bak dette? Vi vil gjerne presentere dette flotte tilbudet og takke dem som gjør dette mulig! Det er i dag fem menn i menigheten som deler på å kjøre de som ønsker skyss til og fra gudstjenesten søndag formiddag. Flere av disse har vært trofaste sjåfører i mange år, mens et par nye er kommet med i det siste. Det er godt å være flere til å dele på oppgaven, slik at det ikke blir for stor belastning. Det er også greit å bytte søndag sjåførene i mellom. Det er Jan Egil Hagli som har ansvar for å sette opp kjøreturnusen, og han forteller at tilbudet startet opp allerede på 1980-tallet. Han oppfordrer flere til å være sjåfører, og skryter samtidig av de trofaste sjåførene vi har i dag! I godt humør En av sjåførene som har bidratt i mange år, forteller at han har, uten unntak møtt hyggelige, interessante og Fra venstre: Torill Bachmann Thorstensen, Tone Beisland, Alf Eivind Ljøstad og Hans Olav Beisland. sjarmerende mennesker som har satt ham i godt humør. Han har inntrykk av at de som sitter på, også setter pris på ordningen. Det er en fin pådriver for ham selv til å komme i kirka, og det er gøy å treffe passasjerene. Mellom ni og ti Som oftest er det en håndfull som benytter seg av tilbudet, og de ringer sjåføren på telefonnummeret de finner i avisa. De fleste ringer mellom klokken ni og ti søndag morgen, og dette er en grei ordning for sjåførene. På bildene sees en av de fem sjåførene, Torolf Nesbakken, og denne søndagen var det to passasjerer, Sofie Gjeruldsen og Irmgard Hott. De setter stor pris på skyssen til og fra kirken! Irmgard Hot, Sofie Gjeruldsen og Torolf Nesbakken. Tekst og foto: Thorunn Larsen Nærdal Nr I Side 9

10 Engler ba Det er helt naturlig med engler når vi nærmer oss jul. Vi ka annen julepynt, og i private hjem tas de frem når huset ska julesanger der englene på Betlehemsmarken hører med. Dette handler ikke om «engleskoler» eller en akademisk utgreiing av begrepet engler. Utgangspunktet mitt er tre spørsmål. Bibelens engler, hvem er de egentlig og hva gjør de? Har de noe med meg å gjøre? Englene i Bibelen Englene er omtalt utrolig mange steder i Bibelen. De er himmelske skapninger som opptrer som Guds sendebud, menneskers hjelpere og voktere, og de ærer Gud. Jeg har funnet fremtil noen tekster fra Det Nye Testamentet som beskriver englenes oppdrag. I Lukas 1,26 hører vi om engelen Gabriel som kom med beskjed til Maria om at hun skulle føde Jesus. Englesangen på Bethlehemsmarken leser vi om i Lukas 2, Jesus omtaler engler som passer på «de små» i Matt 18,10. I Jesu liknelse om den rike mannen og Lasarus bæres Lasarus, etter sin død, til Abrahams fang av engler (Luk 16,22). Da Jesus ba i Getsemane, kom en engel og styrket ham (Luk 22,43). Peter hjelpes ut av fangenskap av en Herrens engel (Ap.gj. 12,7-11). Barndommens engler Fra min barndom husker jeg et bilde jeg hadde hengende over senga. Det viste en engel med utstrakte hender som vernet et barn. For meg var det bildet av Gud som passet på meg. Det samme føler jeg når jeg minnes aftenbønnen jeg ba hver kveld: Nu lukker seg mitt øye Gud Fader i det høye i varetekt meg ta Fra synd, fra sorg, fra fare Guds engel meg bevare, som ledet har min fot i dag. Amen «Å ha englevakt» Uttrykket blir gjerne brukt når noen har kommet uskadd gjennom en farefull opplevelse. Jeg har selv brukt det ved flere anledninger i eget liv, men også sagt det til andre som kom heldig fra en vanskelig situasjon. Ved å bruke dette uttrykket snakker jeg faktisk om englers eksistens og gjerning i mitt liv uten å ha vært bevisst på det. Englene er der som åndelige vesener i Guds tjeneste. De omtales som «tjenere» i Samle 103,21. Englene kommer med Guds bistand til mennesker som trenger en spesiell hjelp eller støtte. De kommer nær mennesker som er hardt prøvet, for å vise at Gud er med oss og «går ved vår side» gjennom alt. Side 10 I Barbu menighetsblad BARBU menig-

11 re til jul? n se engler i butikkvinduene sammen med julenisser og l pyntes.vi hører om englene i juleevangeliet og synger «Du er en engel!» Jeg har mange ganger sagt dette til personer som har gjort noe godt mot meg, sagt trøstende ord eller vært der for meg i en vanskelig situasjon. Det er jo også en av englenes oppgaver. Vi skal være Jesu etterfølgere og medhjelpere på jorden. På bakgrunn av det bør vi øve oss i å «være engler» for hverandre med Jesus som forbilde. Mine engler Jeg er ikke så sikker på hvordan jeg vil reagere hvis jeg fikk se en engel, slik Maria gjorde. Kanskje ville jeg bli redd og ikke helt trodd det jeg så. Bibelen forteller meg at englene er Guds tjenere og menneskenes hjelpere. De skal være ved min side i Guds tjeneste. De er på en måte «Guds forlengede arm». Jeg behøver ikke bekymre meg, for jeg vet jo at Han vil meg vel. Gud arbeider i det skjulte, for vår sak, gjennom sine engler. Det er noe jeg kan være takknemlig for. Trygghet Skal jeg være ærlig, har jeg ikke hatt noe bevisst forhold til Guds engler selv om jeg har lest om dem i Bibelen. Jesus sier at han ikke glemmer «sine små», og jeg er en av dem. Så er det trygghet jeg føler når jeg tenker på englene rundt meg. Jeg kan ikke se Jesus heller ikke englene, men jeg tror og stoler på at jeg har både Ham og englene Hans med meg i livet mitt- også når jula er over. Skrevet på bakgrunn av Bibeltekster, boka: «Engelen ved min side» av Øystein Bjørdal og Olav Skjevesland og samtaler med Torhild Schøien og min mor, Liv Bugge Amundsen. Tekst og foto: Brit E Bugge Mjåvatn Foto: Audun Bjørknes Halleluja Fra hebraisk hallalu-yah "lovpris Jahve", fra hallalu, flertallsimperativ av hallel "å lovprise" eller "lovsang". Hallel kommer i sin tur fra hillel "han lovpriste". Siste del av ordet er en forkortelse av det gammeltestamentlige navnet Jahve, Guds navn. Konklusjon: Halleluja betyr Lovpris Gud. Thor Henning Isachsen BARBU menig- Nr I Side 11 11

12 Julefeiring i Nordsjøen og i Barbu Finnes det andre måter å feire en god jul på enn den tradisjonelle med familie, ribbemiddag og gaver? - Så absolutt, mener vår soknediakon, Ellen Haugland. - For noen år siden ble jeg utfordret av ei venninne til å være juleprest på oljeplattform, organisert av sjømannskirken. Det ble fire år på rad med julefeiring i Nordsjøen. Mine oppgaver var å lese juleevangeliet på julaften, holde en mini-gudstjeneste 1. juledag og ellers være sosial og tilgjengelig for samtale med den som måtte ønske det. Noen savnet familien i land, andre hadde ikke så mange å savne, men mange hadde behov for en prat. - Jeg har i det hele tatt bare gode minner fra disse julefeiringene. Det ga meg møter med mange fine mennesker som stilte opp på gudstjenester og satte pris på tilbudet, sier Ellen. Jul hjemme - Det å reise ut i Nordsjøen er ikke for alle. Hva med andre måter å feire jul på her hjemme? - Jeg tror at mulighetene for å ha en annerledes jul også her i Barbu menighet er tilstede, sier Ellen. Foto: Thorunn Larsen Nærdal - Det er nok mange som kunne tenke seg å feire jul sammen med noen. En kunne jo invitere til julemiddag julaften eller en annen dag. Kanskje noen også ville benyttet seg av et tilbud om å ha noen å snakke med, der ikke middagen var så viktig, men det bare var en enkel kaffekopp og en samtale. Jul alene - Jeg har også av egen erfaring oppdaget at det kan være fint å feire jul i stillhet og ettertanke, sier Ellen. Da kan julebudskapet komme mer i sentrum, uten alt dette som er rundt. - Vi har så lett for å tenke at ingen må sitte alene på julaften, men det kan være svært meningsfylt, mener Ellen. - Vi er så forskjellige og har ulike behov. Jeg tror at det bare er fantasien som setter grenser, både for en selv og for hva vi kan finne på sammen. Det viktigste er kanskje å kjenne etter på hvilke behov den enkelte har og gjøre etter det, sier Ellen Haugland til menighetsbladet. Foto: Ellen Haugland Åse Bjørndal Noen endringer i kirkeåret Med gudstjenestereformen ble også kirkeåret reformert. Startskuddet for det nye kirkeåret gikk 1. søndag i adventstiden i fjor. Kirkeåret er ikke veldig forandret, men det er likevel noe en kan merke seg: Første søndagene i advent heter nå første søndag i adventstiden. Romjulssøndag er blitt navnet på Søndag etter jul. Bots- og bededag heter nå Bots- og bønnedag. Siste søndag i kirkeåret har fått navnet Domssøndag eller Kristi kongedag. I tillegg har noen av kirkeårsdagene endret liturgisk farge. I heftet Gudstjeneste: Hellig handling, hellig tid, hellig rom, som kan lastes ned fra kirken.no/gudstjeneste, kan man lese mer om det nye kirkeåret i avsnittet Hellig tid i kapittel Irving Berlin 4. Danmark 3. Alf Prøysen 2. Fra safran 1. Havre GOD JUL: under bryllupet i Kana 5. Da han gjorde vin av vann 4. Aron 3. Saulus 2. Rødehavet 1. Betlehem BIBELEN: Kilde: fra Karl Johan» Svar på «Ti Side 12 I Barbu menighetsblad BARBU menig-

13 Inger Lise Thorstensen No koma Guds englar med helsing i sky Olav Alvsåker forteller om sin barndoms julefeiring på Vestlandet. Også i 2012 har vi bedt en av de eldre i menigheten fortelle om sin barndoms jul. Denne gangen er det vår tidligere sogneprest Olav Alvsåker som har tatt pennen fatt. Han er født i 1927 og vokste opp i Strusshamn, et gammelt kommunesenter på sydsiden av Askøy ved Bergen. Olavs kone Hildur kommer fra samme sted, og de er begge både døpt og konfirmert i Strusshamn kirke, som er avbildet og nevnt i Olavs artikkel under. Den brant dessverre ned for noen år siden, men er nå bygget opp igjen. Adventsstake, adventsstjerne, skolegudstjenester før jul alt dette var ukjent i min barndom. I småskolen fra klasse forberedte vi julehøytiden ved å lage lenker og flettede kurver av kulørt papir. Og siden vi ikke hadde juletre i skolestua, fikk vi ta julepynten med oss hjem. Men vi sang mye og lærte utenat de fleste julesangene. Sangen Det lyser i stille grender var imidlertid ukjent. Den kom flere år senere. I ukene før jul så vi ikke et pyntet juletre i Strusshamn. Derfor var jeg heldig som i 9 10-års alderen (1936/37) fikk reise med far på dampbåten til Bergen. Der så gutteøynene for første gang strålende julegater og fristende utstillingsvinduer med biler tog og sjokolade. Julegaten var en sterk kontrast-opplevelse til kveldsmørke grusveier og stier på Askøy. Noen dager før jul var vi med far i skogen og hogg juletre, et flott furutre (aldri gran). Juletreet pyntet vi lillejulaften i bestestua. På julaften da alle hadde kledd seg i festklær (matrosdress) - ble døra til bestestua åpnet, og vi kunne gå inn og tenne stearinlysene. Ja! Da begynte endelig festen som vi med stor spenning hadde sett frem til. Etter bordverset: Gud signe maten på vårt bord, serverte mor lutefisk eller fersk torsk. Under juletreet var det ikke særlig mange pakker. Selvfølgelig flest myke pakker, men heldigvis også noen harde pakker. En trebil med melkespann eller et brett med sag, hammer og knipetang. Stor begeistring! Juletregang var en viktig del av programmet. Før mine tre yngre søstre kunne gå, brukte vi kleshengere for å lage ring rundt juletreet. Hovedsalmen var No koma Guds englar i sky. Denne Blix-salmen hadde mor og far tatt med seg fra Hardanger. Strusshamn gamle kirke. Noen ganger kom bestemor fra Alvsåker i Hardanger, der far-slekten min kommer fra, og feiret jul hos oss. En presang hun ga meg et år, var en liten rypesekk med appelsiner. Den storslåtte gaven måtte jeg stolt vise frem til naboene 2. juledag om morgenen. I flere år på rad ble et eldre barnløst ektepar invitert for å dele gledesfesten med oss. 1. juledag gikk hele familien til kirken. Salmen: Fra fjord og fjære ljomet fra en fullsatt og festglad menighet. Heime ventet deilig julemiddag, som var kjøtt på 1. dag. I vår familie var det tradisjon at ingen gikk ut etter middagen. Juledagen var familiens høytidsdag med juletregang, lek, kaker (mors smultringer) ripssaft og litt frukt Julefeiringens finale var skolens julefest i romjula. Programmet var enkelt: gang om juletreet opplesning fra Barnebladet Magne, - utdeling av posegodt (en julemann, 2-3 fikener og et eple eller en appelsin). Avslutningen var en ny omgang med sang rundt det store grantreet. Jeg tror at julens desidert beste predikant var nok alle sangene vi lærte. Sangskatten ga oss bærekraftige kristne og kulturelle verdier, som har fulgt oss i alle år. Guds fred og vel møtt, du barn som er født! Vår fredsfyrste høgt vere lova! Velsignet julehøytid! Olavs familie, Olav står bak til høyre. Tekst og foto: Olav Alvsåker BARBU menig- 13 Nr I Side 13

14 Ikke alle feirer jul slik vi gjør det Jul kommer av det norrøne ordet norrønt jól eller jólablót. Jula var opprinnelig den hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden. Den kristne høytiden og festen vi kjenner best til i dag, er til minne om Jesu Kristi fødsel. Julaften markerer begynnelsen på natten som er blitt valgt til å markere at Jesus ble født, ingen kjenner den egentlige fødselsdagen. Ikke hvit jul på Kypros Vi er vant til å se frem til en hvit jul i Norge. Slik er det ikke på Kypros. Sola skinner fra en skyfri himmel. Det er omtrent en måned igjen til jul, og temperaturmåleren viser 27 grader. Jeg har invitert Arnhild Kvivik Shellis til en prat om kypriotiske juletradisjoner. Arnhild kommer opprinnelig fra Kristiansand, men har bodd på Kypros i mer enn 20 år, er gift her, bosatt i Paphos og kjenner godt til de lokale tradisjonene. Kristus i julenavnet I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas (kristmesse), tysk Weihnachten (vienatt), fransk noël (fødsel). I Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. I England har de bevart Yuletide som en arkaisk form. Ulike tradisjoner I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk. Vi gir hverandre gaver, de fleste pynter juletre og synger julesanger. Mange har gang rundt juletre, og det er populært å gå på juletrefest i romjulen eller etter nyttår. Kirkegang og lesing av juleevangeliet hører også med for mange. Folk har tradisjoner som ofte har vart i mange generasjoner. Det er likevel ulike tradisjoner fra land til land. Side 14 I Barbu menighetsblad Julen starter med faste Det hele starter med faste fra 15. november. Da skal man ikke spise mat med blod i eller melkeprodukter. Hensikten er å rense kroppen og forberede seg til den store nattverdsfeiringen som skjer i morgenmessen på 1. juledag, da man feirer Jesu fødsel og navnedag. Det er først på 1. juledag man hilser hverandre «Kalo Christojena» som betyr God Jul. Deretter kan festen begynne og julematen finnes frem. Ikke gaver til jul Hjemme i Norge er julaften for mange den viktigste dagen av alle i julen på grunn av den gode maten og gavene under juletreet. «Julaften feires ikke her nede», forteller Arnhild. I den kypriotisk ortodokse tradisjon er ikke gaver en del av julefeiringen. Derimot har man både julenisse og gaver på 1. nyttårsdag. På den første dagen i det nye året er det viktig å stelle seg, gjerne kle seg i nye klær og gi gaver til venner og familie. På den måten er man med på å bringe lykke og sikre at det blir et godt nytt år. Juleforberedelser «Familie og venner går ofte sammen om å forberede julematen», sier Arnhild. Det er altså mulig å forberede julematen selv om man er i faste. Det er en ganske tradisjonell arbeidsfordeling mellom menn og kvinner på Kypros. I landsbyene pleier man å slakte en gris i hver familie. Alle hjelper til, for det er mye arbeid å partere og bearbeide alt kjøttet. Man må lage sine egne pølser av svinekjøtt. Kjøttet ligger i fire dager Arnhild Kvivik Shellis i en marinade bestående av forskjellige krydder, før det fylles i rengjorte grisetarmer. Pølsene henges til tørk minst to uker før jul. I tillegg til pølser lager man «Lounza», en slags skinke med koriander i, og sylte omtrent som den vi har i Norge. Mange familier har sin egen utendørs bakerovn. Her går kvinnene sammen om å bake brød til jul. Det er en veldig sosial aktivitet. Det er ellers veldig vanlig å bake «Karabides». Det er en tørr kjeks med nøtter i. Den dyppes i sirup og pyntes med melis. Julepynt Det er ikke vanlig med noen spesiell pynt i kirken ved julehøytiden. Inntil for år siden var det heller ikke vanlig å pynte noe spesielt i hjemmene. Nå er det mer vanlig å skaffe seg pyntegjenstander og kanskje et kunstig juletre. Utendørs pleier man å henge opp lysende julelenker langs veiene og på bygningene. I mange parker setter man opp figurer av den hellige familie, og man kan også se lysende kunstige juletrær eller julenissefigurer plassert rundt omkring i byene. Fellesskap og tilhørighet Etter samtalen med Arnhild er jeg blitt mer klar over hvor viktig tradisjoner er. Det skaper fellesskap og tilhørighet. Det er selvsagt en utfordring når man kommer fra to ulike kulturer. BARBU menighetsblad

15 «Jeg skal hjem til Norge en tur i jula», smiler Arnhild. «Da får jeg julefeiring to ganger og får med meg juletradisjonene både i Norge og på Kypros. Det gleder jeg meg til!» Jeg undres litt over dette, men forstår det fort. Den ortodokse kirken følger den julianske kalenderen, som ligger 13 dager etter vår. Tekst og foto: Brit E Bugge Mjåvatn Karneval Barn i alle aldre inviteres til karneval torsdag 14. februar kl. 17! Prinsesser, Spidermenn, bakere, politimenn, babyer og alle andre er hjertelig velkommen til å bli med på menighetens karneval. Ta på deg det kostymet du har lyst til, og bli med å danse, synge, leke, spise kaker og slå katta ut av sekken. Alle er hjertelig velkommen! (med eller uten foreldre)! Tekst og foto: Vibecke Tobiassen Fra karneval på Menighetshuset 2011 Vi synger julen inn Lørdag 22. desember kl samler vi alle kor-kreftene i menigheten vår til storsamling. Sammen med sang- og musikkglade mennesker synger vi julen inn. Her blir følgende aktører med: Familiekoret, Barbu kirkes barnekor og ministrantskole, Tween Sing, Ten Sing, Cantabile og Barbu kantori. Det blir også mye fellessang. Etter å ha sunget oss ferdig, inviteres vi videre til kirkegløgg og prat. Vi tar inn en kollekt til menighetsarbeidet vårt og håper vi fyller kirka skikkelig opp i år også! Alle er hjertelig velkommen! Jan Egil Hagli Foto: Brit E. Bugge Mjåvatn BARBU menighetsblad Nr I Side 15

16 Beate selv er en anerkjent sanger som mest har holdt på med jazz. Hun har samarbeidet med blant andre Bugge Wesseltoft og Jamie Cullum og har sitt eget orkester, Beady Belle. I kirken fortalte Beate Lech at hun hadde savnet salmer skrevet av kvinner, og da særlig salmer på nynorsk. Derfor fikk hun noen kvinnelige lyrikere til å skrive nye tekster til gamle melodier i tillegg til at hun brukte noen av mormorens tekster. I fjor ble det plate med de nye salmene, og i Barbu kirke ble de nydelig framført av Beate Side 16 I Barbu menighetsblad og hennes orkester som bestod av Jørn Øyen på piano, David Wallumrød på keyboard, Marius Reksjø på bass og Per Oddvar Johansen på trommer. Min mormor skrev bestandig, fortalte Beate, men da hun ble rammet av slag i 1993, mistet hun språket og falt ned i et mørkt hull. Hun ga likevel ikke opp og trente seg opp igjen. Noen av tekstene som er med på plata og konserten er skrevet etter slaget. Publikum fikk høre salmer om håp og kjærlighet, salmer til trøst, salmer om naturens storhet og gåter, men også Vakkert og lærerikt Barbu kantori inviterte søndag 18. november til Jubileumsperler, en konsert med musikk og salmer av jubilantene Ludvig Mathias Lindemann, Lina Sandell, Claude Debussy og andre. Det ble en kveld med nydelig musikk, kantoriet sang og ledet i allsang, og informasjon om komponister og tekstforfattere, sang og allsang. sammen med historier om jubilantenes Thor Henning Isaksen bandt det hele Organist i Grimstad kirke, Torun liv og virke. For eksempel fikk vi høre Fløistad Rike, tolket noen av Lina at L. M. Lindemann ble født for 200 Sandells sanger på en inderlig og flott år siden og var en av norsk musikklivs måte, pianisten Hui-Hsuan Wang spilte store pionerer. Han reiste rundt og to klaverstykker av Claude Debussy, samlet inn folkemusikk, var med på å grunnlegge organistskolen i Kristiania, spilte da det nye orgelet i Royal Albert Hall ble innviet i 1871 og gjorde et viktig arbeid med den norske Koralboken, melodibok til salmeboka. Lindemann er representert i Norsk salmebok med 39 melodier, men han skrev mer enn 1000 før han døde i Hui-Hsuan Wang Salmens skjønnhet i ny drakt - Salmer er brukskunst for meg, sa Beate Slettevoll Lech under sin konsert i Barbu kirke søndag 21. oktober. Min morfar var organist i en liten kirke på Sunnmøre og min mor brakte salmene videre til oss barna. De har derfor alltid betydd mye for meg. Salmer har vært brukt til alle livets høytider, men også som voggesanger og hverdagssanger. en salme om det uforståelige om sinne og raseri - kalt Kvar var du? Musikken og tekstene gikk rett til hjertet på undertegnede, så jeg er ikke i tvil om hva som vil bli julegaven fra meg i år: CDén: Min song og hjarteskatt av og med Beate Slettevoll Lech. Konserten ble arrangert som et samarbeid mellom Arendal jazzklubb og Barbu menighets kulturutvalg. Tekst og foto: Åse Bjørndal Torun Fløistad Rike Lina Sandell som i år ville fylt 180 år, var også meget produktiv. Hun skrev mer enn 1700 dikt og sanger. Til tross for mye motgang og vansker i livet, handler mange av sangene om Guds omsorg for sine barn, om trygghet og om ledelse. Det var spennende å lære mer om disse salmedikterne og komponistene, men aller mest var dette en kveld med flott musikk til ettertanke og glede. Åse Bjørndal Foto: Thorunn Larsen Nærdal Foto: Thorunn Larsen Nærdal

17 Løsning på Sudoku i blad var 153. De heldige vinnerne av sjokolade fra Heimdal er: Per Birkeland, Tonny Fløystad og Anne Lise Samuelsen. Send de tre løsningstallene i femte linje til menighetsbladet på e-post: barbu.menighetsblad@gmail.com eller til menighetskontoret innen 15. januar. Vi må vite ditt navn, adresse og et telefonnummer vi kan nå deg på. Vi trekker tre nye vinnere, som får en smakfull overraskelse! Min favorittoppskrift Oppskriften er en av julefavorittene til Waldis Andersen. Hun har bakt kjeksene i mange år, og de forsvinner raskt når Waldis setter dem på bordet Fylte kjeks Kjeksen: 3 egg og 250 gr sukker piskes godt. 500 gr mel 3 ts bakepulver 300 gr margarin Sikt halvparten av melet med bakepulveret. Kna i smør og resten av melet. Sett deigen kaldt en stund. Kjevle deigen ut og skjær den i avlange firkanter med bakkelstrinse, ca 4x3 cm,eller trykk ut runde kjeks med et lite glass. Stekes lysebrune ved 185 grader i 8-10 min. Fyllet: 200 grdelfiafett 300 gr melis 5 sitrondråper eller nypresset sitron Smelt fettet, det må ikke koke. Sikt melisen i, og ta sitrondråper eller saft etter smak. Legg sammen to og to kjeks med fyll mellom. Dette er en stor porsjon. Ti fra Karl Johan BIBELEN: 1. I hvilken by ble Jesus født? 2. Hvilket hav var det Moses delte for å kunne lede folket over på det tørre? 3. Hva het Paulus før han ble omvendt og ble en kristen? 4. Hva het broren til Moses? 5. Hvilket av Jesu underverk var det første, ifølge Johannes? GOD JUL: 1. Hva er det vanligste kornslaget å bruke i julenek? 2. Hvordan får kakene Luciadan, Lussekatter, sin gule farge? 3. Hvem har skrevet historien om Snekker Andersen og julenissen? 4. I hvilket land startet tradisjonen med julemerker på brev? 5. Hvem har skrevet tekst og melodi til "White Christmas? Karl Johan Emanuelsen, journalist Svarene finner du på side 12 Foto: Thorunn Larsen Nærdal Foto: Thorunn Larsen Nærdal BARBU menig- 17 Nr I Side 17

18 Slekters gang DØPTE: Gutter: William Egidius Leithe Sigur Tiberius Matre Emil Botterli-Myhren August Aanesland Ettestøl Jenter: Mina Lorraine Stendal VIET: Wendy Botterli Andersen Stian Myhren Side 18 I Barbu menighetsblad DØDE: Menn: Karl Knutsen Reidar Lundberg Ole Sinus Martin Mathisen Tore Leif Gundersen Knut Magne Sagemyr Frank Garnett Hans Inghart Albretsen Kvinner: Elsa Pettersen Randi Nybo Gerd Johnsen Elisabeth Dahl-Paulsen VI MINNES DE DØDE OG BER FOR DE ETTERLATTE Ved innføring av ny gudstjenesteliturgi vil den/de som er gravlagt/bisatt og som tilhører Barbu menighet, bli minnet. Dette vil vanligvis gjøres søndagen etter at begravelsen/bisettelsen har funnet sted. Det skjer på den måten at navnet på avdøde leses opp, etterfulgt av kort stillhet og bønn for de etterlatte. I gudstjenesten inngår dette som en del av forbønnen. Dette har vært praktisert en kort periode nå, og tilbakemeldingene tyder på at ordningen er fin og fungerer bra. Rannveig Aas Olsbu Nytt fra menighetsrådet NYE KONFIRMANTER konfirmanter er innmeldt. Stort oppstartmøte med konfirmanter og foreldre er avholdt. BUDSJETT FOR 2013 Menighetsrådet valgte å sette opp et stramt budsjett for 2013, der det arbeides for å holde utgiftene nede. Man vedtok allikevel et budsjett med et underskudd på ca. kr Dette må dekkes av fondsmidler i BRUK AV FOND Barbu menighetsråd ønsker å dekke inn underskuddet fra 2011 på kr ved bruk av fondsmidler. Følgende summer tas fra fond: Møllers kr , Sigri Tveit kr og Generelle kr KULTURUTVALG Menighetsrådet ønsker at vi fortsatt har et kulturutvalg i menigheten. Utvalget bør behandle søknader og gjøre avtaler etter gjeldende utleieregler o.l., men ikke påta seg for mye praktisk og ressurskrevende arbeid i forbindelse med utleie. Organistens rolle må tilpasses hans kapasitet, arbeidstid og annet arbeidsansvar. Thom Eilert Thorstensen Foto: Brit E. Bugge Mjåvatn Barbu menighet Barbu menighetskontor: Menighetshuset, Nyli Terrasse 2 Kirkekontoret i rådhuset: Serviceboks 650, 4809 Arendal Tlf Kontortid: Mandag fredag kl Menighetens nettside: Sokneprest Rannveig Aas Olsbu rannveig.aas.olsbu@agderkirken.no Tlf: / Kapellan Lars Peder Holm lars.peder.holm@agderkirken.no Tlf: / Organist Thor Henning Isachsen thi@agderkirken.no Tlf: / Soknediakon Ellen Haugland ellen.haugland@agderkirken.no Tlf: / Diakon Trygve Bergland trygve.bergland@agderkirken.no Tlf: Trosopplæringskoordinator Vibeke Marie Tobiassen vibeke.tobiassen@agderkirken.no Tlf: / Menighetssekretær Jan Egil Hagli jan.egil.hagli@agderkirken.no Tlf: / Kirketjener Arnfinn Fidje ar-fidje@online.no Tlf: Ungdomsarbeider Åshild Milje ashild.milje@agderkirken.no Tlf: / Styrer Kirsten Løschbrandt Nyli barnehage Nyli Terasse 2, 4844 Arendal Tlf: / Menighetsrådets leder Thorstein Gundersen Tlf: / Redaksjon menighetsbladet: Thom Eilert Thorstensen, Thorunn Larsen Nærdal, Bjørg Øygarden, Åse Bjørndal, Brit E Bugge Mjåvatn Redaksjonsansvar: Barbu menighetsråd Gaver til menigheten For å drifte menighetsblad og menighetshus, lønne ansatte og holde aktiviteter igang, trenger vi gaveinntekter. Du må gjerne merke gaven. Bankkonto Alle bidrag mottas med takk! Frist for innsendelse av stoff til nr er 6. februar. Stoff sendes: Barbu menighetsblad, Nyli terasse 2, 4844 Arendal E-post: barbu.menighetsblad@gmail.com menig- BARBU

19 Apotek 1 Svanen, Arendal i Amfi Arena Tlf Fax ÅPNINGSTIDER: (1800) Trenger du elektriker? Tlf Mob Kystveien 13, 4841 Arendal - E-post: post@dinelektriker.com Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd R Begravelsesbyrå Olaf Slaattene AS Kystvn. 151, 4842 Arendal KRØGENES Tromøyveien 1, 4841 Arendal Tlf Fax Velg en bank det er lett å bli kjent med! Telefon hele døgnet: Postboks 70, 4801 Arendal INNEHAVER ELIN OG ASBJØRN SVENSEN Nygårdsv. 51, 4844 Arendal. Tlf His Galleri AS Kirkeveien 182, 4817 His Tlf Fax Utstillinger og salg av samtidskunst Alt i innramming Kvalitet og hurtig levering Stort utvalg kunstmateriell info@hisgalleri.no - IKKE BARE GRAVSTEIN! - PEISER - PLATER UNDER/FORAN OVN - KJØKKENBENKPLATER - STEINPLEIEMIDLER - GRAVLYKTER OG LYS - M.M. Tlf fevik.stein@online.no NYLI Conradi Begravelsesbyrå AS Tonje Margrete og Trond Magne Teistedal Tlf Vakttelefon: (hele døgnet) Vi besørger alle byråtjenester. Nedre Tyholmsvei 1, 4836 Arendal Tfl / Et naturlig valg når det gjelder trykksaker! Telefon Arendal: Tlf / Tvedestrand: Tlf / Risør: Tlf / Annonsepriser: Kr pr. år (en spalte), kr ,- pr. år (to spalter) BARBU menig- 19 Nr I Side 19