Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Nora Dahl Telefon: Kystverket Troms og Finnmark Postboks ÅLESUND Oversendelse av søknad fra Cermaq Norway AS, for vurdering av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover Klarering av ny lokalitet for slaktemerder i Rypefjord, Hammerfest kommune. Finnmark fylkeskommune viser til søknad mottatt fra Cermaq Norway AS, org.nr , om klarering av ny lokalitet for slaktemerder i Rypefjord, Hammerfest kommune. Søknaden ble ansett som komplett av fylkeskommunen Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes. Cermaq Norway AS begrunner sin søknad med at selskapet har behov for slaktemerder i tilknytning til lakseslakteriet deres innerst i Rypefjorden. Dette for å sikre en jevn levering, samt minske risikoen ved levering til slakteriet, som per i dag skjer direkte fra brønnbåt. Anleggets posisjoner: Lokalitet MTB Midtpunkt 1A 2A 3A 4A Rypefjord 1100 N 70 o 38,189 Ø 23 o 40,169 N 70 o 38,234 Ø 23 o 40,196 N 70 o 38,234 Ø 23 o 40,142 N 70 o 38,145 Ø 23 o 40,142 N 70 o 38,145 Ø 23 o 40,196 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden er nå sendt til Hammerfest kommune for offentlig innsyn og kommunal behandling, med kopi til søker. Når kommunens uttalelse foreligger vil denne ettersendes sektoretater Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næring- og nordområdeavdelinga

2 sammen med eventuelle merknader, og dere blir bedt om å starte behandlingen. Det anmodes at søknaden kontrolleres av sektoretater slik at eventuelle manglende dokumentasjon kan ettersendes snarest. Med hilsen Nora Dahl Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

3 Vedlegg: 1. Søknadsskjema Rypefjord 2. Begrunnelse/Biomassebehov 3. Arealplan Hammerfest kommune 4. Plantegning 5. Oversiktstegning Ventemerd/slakteri 6. Sjøkart 7. Olextegning 8. Koordinater 9. Bunnundersøkelse 10. Strømrapport 11. Seilingsled brønnbåt 12. Godkjenning av slakteri (mattilsynet) 13. Utslippstillatelse (fylkesmannen i Finnmark) 14. Tilatelse til slaktemerd (Fiskeridirektoratet) Likelydende brev sendt til: Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 VADSØ Mattilsynet - Region Nord, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Fiskeridirektoratet region Finnmark, Ørtangen 12, 9800 VADSØ Kopi til: CERMAQ NORWAY AS, Markveien 38 B, 9510 ALTA CERMAQ NORWAY AS, Jonny Opdahl, Markveien 38 B, 9510 ALTA

4 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i fersk-, brakk- og saltvann. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (adresse, se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressurs- og havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Telefonnummer Postadresse Markveien 38B 9510 Alta Telefonnummer Fiskeridirektoratets region Nord Lokalitetsnavn Rypefjord 1 Generelle opplysninger 1.1 Søker: Cernmaq Norway AS Mobiltelefon E-post adresse post.norway@cermaq.com 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Jonny Opdahl Mobiltelefon Søknaden gjelder lokalitet i Fylke Finnmark Geografiske koordinater: Faks Organisasjons eller personnr E-post adresse jonny@cermaq.com Kommune Hammerfest N _ ,189 Ø , 201 ` 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja X Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja X Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja X Nei Foreligger ikke 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) Behovet for søknaden: Areal på sjø til ventemærde med forankringer samt overføringsslange mellom ventemerd og slakteri Annen bruk/andre interesser i området: Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja X Nei

5 2.4. Supplerende opplysninger

6 3.1 X Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder 3 Søknaden gjelder 3.2 Endring Lok. nr:.... Tillatelsesnr(e):. Omsøkt størrelse: 1100 tonn Tillatelsesnummer(e): dersom det/de er tildelt, jf veileder:.... Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Hvis ja, oppgi navn på søker: XNei Se også pkt eller.... Endringen gjelder: Sett flere kryss om nødvendig Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning:.. (tonn) Totalt etter endring:. Annen størrelse Økning: (tonn) Totalt etter endring:.... Tillatelse til ny innehaver på lokaliteten Endring av art Annet X Laks, ørret og regnbueørret (det må også krysses av for formålet) : Spesifiser: 3.3 Art Annen fiskeart Annen akvakulturart X Kommersiell matfisk Forskning Fiskepark Slaktemerd Undervisning Visningsformål Stamfisk Oppgi art:. Latinsk navn: Oppgi art:. Latinsk navn: X Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Annet,eks.manntall,fangstbasert Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok.nr.:.. Lok.navn:.. Ja XNei Lok.nr.:.. Lok.nr.:.. Lok.nr.:.. Lok.navn:.. Lok.navn:.. Lok.navn:.. Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? Ja Nei Lok.nr.:.. Lok.navn: Supplerende opplysninger

7 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Ingen utslipp fra infrastruktur på land. Utslipp fra slakteri ved munning av Rypefjorden 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag : Ingen Driftsform: Matfiskproduksjon Årlig planlagt produksjon: Ingen (slaktemerd) I sjø: B-undersøkelse (Iht. NS 9410), tilstandsklasse: C-undersøkelse (Iht. NS 9410): Ja Nei 4.3 Hensyn til miljø Miljøtilstand Forventet fôrforbruk i tonn: Ingen (slaktemerd) I ferskvann: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Ja Nei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: X Ja Nei Alternativ miljøundersøkelse: Ja X Nei Strømmåling Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: cm/sek cm/sek cm/sek Salinitet (ved utslipp til sjø): Maks: Min: Dybde: m Dybde: Tidspunkt: Tidspunkt: Minste avstand til trafikkert farled/areal: eter Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger: (oppgi navn på eier) 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs m Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) Ingen Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter: 4.5 Supplerende opplysninger Se: Vedlegg 2 Plantegning ventemerd Cermaq Hammerfest Hvit Rød Grønn Ingen

8 5. Supplerende opplysninger

9 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) X Kvittering for betalt gebyr X Strømmåling Kartutsnitt og anleggsskisse (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) Sjøkart (M = 1 : ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i området Terskler med mer Anlegget avmerket. Kystsoneplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter m.m. Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket X Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map eller lignende (M = 1 : 5 000) Anlegget med fortøyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strømmåler Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende Kabler, vannledninger og rørledninger i området Evt. flåter og landbase X Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000) Anlegget (inkl. flåter) Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. anker) Gangbroer Flomlys/produksjonslys Flytekrager Andre flytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget X Undervannstopografi X Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) Konsekvensutredning jf veileder pkt Spesielt vedlegg ved store lokaliteter Samtykkeerklæring. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten X IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk Miljøtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sjø B-undersøkelse Alternativ miljøundersøkelse: C-undersøkelse I ferskvann Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv. Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m Aktivitetsbeskrivelse til søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret 6.3 Andre vedlegg spesifiseres Vedlegg 1 Biomassebehov, Vedlegg 2 Plantegning ventemerd Cermaq Hammerfest, Vedlegg 3 Haccap godkjenning av slakteri 2015, Vedlegg 4 Utslippstillatelse F430, Vedlegg 5 Seilingsled brønnbåt, Vedlegg 6 Kvittering betalt gebyr, Vedlegg 7 arealplan Hammerfest, Vedlegg 8 Sjøkart , Vedlegg 9 Olextegning 1:1000 av anlegg, Vedlegg 10 Kvittering betalt gebyr, Vedlegg 11 Koordinater ventemerd, Vedlegg 12 Cermaq Norway AS Svar på søknad om tillatelse til slaktemerd Lokalitet Rypefjord Ham, Vedlegg 13 Cermaq Hammerfest ventemær 1:1000, Vedlegg 14 Strømrapport Rypefjord, Vedlegg 15 Bunnundersøkelse ventemerd Rypefjord Alta den (Søkers underskrift)

10

11 1. Beskrivelse av Rypefjord. I Rypefjorden, rett sør for Hammerfest, ligger offshore-basen Polarbase. Basen er logistikk-base for Snehvit LNG-fabrikk på Melkøya og Goliat-feltet i Barentshavet. Polarbase har sin infrastruktur i form av kaianlegg som strekker seg langs hele sør-siden av Rypefjorden, og den maritime trafikken til og fra basen dreier seg i hovedsak om offshorefartøy samt servicefartøy. Ved den innerste delen av dette kaianlegget ligger slakteriet til Cermaq Norway, og det er her lossing av slakteklar laks fra brønnbåt foregår per i dag. På nordsiden av den innerste delen av Rypefjord ligger det ei småbåthavn med en mollo som skjermer for vær og vind fra nordvest. Ventemerdeanlegget ønskes plassert på vestsiden av denne molloen (vedlegg 2). 2. Biomassebehov. Slakteriet har en kapasitet til å slakte 370t fisk pr dag (rund vekt). Kapasiteten utnyttes maksimalt i perioden august mars. I denne perioden er det også ustabilt vær på finnmarkskysten, slik at det kan gå flere dager mellom hver gang lokaliteten som skal slakte fisk har anledning til å ta i mot brønnbåt. Levering til brønnbåt er forbundet med noe risiko, spesielt under dårlige værforhold. For å minimere denne risiko, samt sikre stabiliteten til slakteriet, er det ønskelig med ventemerder med tre dagers produksjonsvolum. Ønsket biomassebehov er 1100t. 3. Holdetid i Ventemerd. I henhold til Cermaqs prosedyre for ventemerd, er det bestemt at minimulm holdetid skal være 24 timer fra levering til slakting. Dette er for å minske stressreaksjonen til fisk som er ført inn. Maksimal holdetid er satt til 6 dager. Prosedyren sier også at det skal unngås å holde fisk mer enn 3 dager. Syk fisk skal ikke holdes i ventemerd, men losses direkte til slakteri. Bekreftelse på godkjent slakteri er vedlagt (vedlegg 3) 4. Slakteri i nærheten. Grieg seafood Alta kommune. Ligger ca 50nm unna. Lerøy Aurora Skjervøy kommune. Ligger ca 75nm unna. Jøkelfjord Laks Kvænangen. Ligger 80nm unna. Dette er de tre slakteriene som ligger nærmest rypefjord.

12 Per-Arne Emaus From: Jonny Opdahl Sent: 17. juni :39 To: Per-Arne Emaus Subject: Fw: SV: SV: SV: SV: ventemerder i Rypefjord Jonny Opdahl Cermaq Norway AS Produksjonssjef Markveien 38 B, 9510 Alta, Norway Phone Fax Direct Mobile Forwarded by Jonny Opdahl/No/Mainstream/Cermaq on : From: Kjetil Knutsen/No/Mainstream/Cermaq To: Odd Børge Pedersen <Odd.Borge.Pedersen@hammerfest.kommune.no> Cc: "Gunnar Gudmundsson (gunnar.gudmundsson@cermaq.com)" <gunnar.gudmundsson@cermaq.com>, Jonny Opdahl <jonny.opdahl@cermaq.com> Date: :38 Subject: Re: SV: SV: SV: SV: ventemerder i Rypefjord Hei Igjen Takk for raskt svar Kjetil Knutsen Cermaq Norway AS Operation and Service Coordinator Markedsveien 38 B, 9510 Alta, Norway Phone Fax Direct Mobile From: Odd Børge Pedersen <Odd.Borge.Pedersen@hammerfest.kommune.no> To: 'Kjetil Knutsen' <kjetil.knutsen@cermaq.com> Cc: "Gunnar Gudmundsson (gunnar.gudmundsson@cermaq.com)" <gunnar.gudmundsson@cermaq.com>, Jonny Opdahl <jonny.opdahl@cermaq.com> Date: :35 Subject: SV: SV: SV: SV: ventemerder i Rypefjord Hei Kjetil Området indre Rypefjord er avsatt til flerbruk i sjø, herunder også akvakultur, dermed trenger vi ikke å dispensere fra arealplanen. For slaktemerder som behandles etter Kapittel 5 vil det være normal lokalitetsavklaring J.fr kapittel 6. Dette etter at fiskeridirektoratet har sendt sin godkjenning til Fylket j.fr 8 i samme forskrift og fylket sender lokalitetsavklaring videre til kommunen for uttalelse gjennom høring j.fr kap. 6 1

13 Mvh The information contained in this message may be CONFIDENTIAL and is intended for the addressee only. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and delete this message.thank you Fra: Kjetil Knutsen Sendt: 30. mai :12 Til: Odd Børge Pedersen Kopi: Gunnar Gudmundsson Jonny Opdahl Emne: Re: SV: SV: SV: ventemerder i Rypefjord Hei Odd Børge Saken er slik at vi trenger en dispensasjon fra deres kyst sone plan for å kunne sende en søknad til Fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet. Omsøkt område er ikke avsatt til akvakultur. Kjetil Knutsen Cermaq Norway AS Operation and Service Coordinator Markedsveien 38 B, 9510 Alta, Norway Phone Fax Direct Mobile From: Odd Børge Pedersen <Odd.Borge.Pedersen@hammerfest.kommune.no> To: 'Kjetil Knutsen' <kjetil.knutsen@cermaq.com> Cc: "Gunnar Gudmundsson (gunnar.gudmundsson@cermaq.com)" <gunnar.gudmundsson@cermaq.com> Date: :21 Subject: SV: SV: SV: ventemerder i Rypefjord 2

14 Hei Kjetil Vi venter på Fylkeskommunen som vanlig er når det gjelder lokalitetsavklaring. Jeg tok kontakt med Fylkeskommunen da vi ikke har hatt ventemerd søknader før. Avklaringen skjer etter vanlig prosedyre med høring og full pakke. Du må høre med Fylkeskommunen om de har fått søknaden deres fra Fiskeridirektoratet? Det for øvrig kap.8 i forskrift om tillatelser til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret som gjelder også her. Mvh The information contained in this message may be CONFIDENTIAL and is intended for the addressee only. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and delete this message.thank you Fra: Kjetil Knutsen [mailto:kjetil.knutsen@cermaq.com] Sendt: 19. mai :56 Til: Odd Børge Pedersen Kopi: Gunnar Gudmundsson Emne: Re: SV: SV: ventemerder i Rypefjord Hei Odd Børge Ville bare høre hvordan det går med saksgangen på prosjektet? Kjetil Knutsen Cermaq Norway AS Operation and Service Coordinator Markedsveien 38 B, 9510 Alta, Norway Phone Fax Direct Mobile From: Odd Børge Pedersen <Odd.Borge.Pedersen@hammerfest.kommune.no> 3

15 To: 'Kjetil Knutsen' Date: :19 Subject: SV: SV: ventemerder i Rypefjord Tusen takk da kjører vi på her. Mvh The information contained in this message may be CONFIDENTIAL and is intended for the addressee only. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and delete this message.thank you Fra: Kjetil Knutsen [mailto:kjetil.knutsen@cermaq.com] Sendt: 6. april :58 Til: Odd Børge Pedersen Kopi: Gunnar Gudmundsson; Jonny Opdahl Emne: Re: SV: ventemerder i Rypefjord Hei Her er prosjektbeskrivelse av rørgaten fra ventemerd til slakteri, er dette tilstrekkelig? Kjetil Knutsen Cermaq Norway AS Operation and Service Coordinator Markedsveien 38 B, 9510 Alta, Norway Phone Fax Direct Mobile

16 From: Odd Børge Pedersen To: 'Kjetil Knutsen' Date: :33 Subject: SV: ventemerder i Rypefjord Hei Foreligger det en prosjektbeskrivelse? I så fall vil vi gjerne ha den. Jeg ønsker ikke at saksbehandler skal fantasere fritt her Mvh The information contained in this message may be CONFIDENTIAL and is intended for the addressee only. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and delete this message.thank you Fra: Kjetil Knutsen [mailto:kjetil.knutsen@cermaq.com] Sendt: 5. april :00 Til: Odd Børge Pedersen Kopi: Gunnar Gudmundsson Emne: ventemerder i Rypefjord Hei Odd Her er tegning og info om rørgaten som skal settes ned. Kjetil Knutsen Cermaq Norway AS Operation and Service Coordinator Markedsveien 38 B, 9510 Alta, Norway 5

17 Phone Fax Direct Mobile The information contained in this message may be CONFIDENTIAL. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and then delete this message. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited The information contained in this message may be CONFIDENTIAL. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and then delete this message. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited The information contained in this message may be CONFIDENTIAL. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and then delete this message. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited The information contained in this message may be CONFIDENTIAL. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and then delete this message. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited The information contained in this message may be CONFIDENTIAL. If you are not the addressee, please notify the sender immediately by return and then delete this message. Any unauthorised use, dissemination of the information or copying of this message is prohibited

18

19

20

21 Dvuse mm mm an Hu Sleesuek s... sn... [In >>> Rumv Buksa m... 1a :51 :36 0 Mangler Iidevaum 2 1 Æ «H 91. ea 1-A )( 1s D D fifernskjeret $6 å? >- gas 13 9 Q C e 131m, Indrefjorden + + Dyhdeknler 1 2 1n zu su mu nu Karlvalgfiakgglu KamuvnCD~nvus1kz Chmwnxldrvusnnu cm 27

22 Vedlegg 5 Søknad om lokalitet Lokalitet navn Selskap Lokalitetsnavn Cermaq Norway AS Ventemerd Rypefjord Forankringspunkter ramme Nr N Ø Min Min , ,196 Nr Hjørnepunkter ramme N , ,142 Min Min , ,046 1A 70 38, , , ,045 1B 70 38, , , ,045 1C 70 38, , , ,044 1D 70 38, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,241 Ø Page 1 of 1

23 Cermaq Norway AS Bunnundersøkelse, Rypefjord Oktober 2015 Akvaplan-niva AS Rapport:

24

25 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS Bunnundersøkelse, Rypefjord 2015 Forfatter(e) / Author(s) Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS Markveien 38B, 9510 Alta, Norway Dato / Date Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment- og bunndyrundersøkelse på oppdrettslokaliteten Rypefjord. Bunnkartet viser at utenfor anleggslokaliseringen skråner bunnen ned til dybder på rundt 30 meter. Under anlegget består bunnen av silt, skjellsand, sand, og litt leire på de ytterste stasjonene. Registreringer av ph og redoks-potensial i sedimentene viste nnaturlige verdier. Bunndyr ble registrert på samtlige stasjoner, hvor pigghuder, krepsdyr, skjell og børstemark var representert. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten ikke påvirket av organisk materiale. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Roger Velvin 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

26 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI Drift Tidligere undersøkelser RESULTATER LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

27 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra Cermaq Norway AS. I forbindelse med søknad om ventemerd på lokaliteten Rypefjord i Rypefjorden, Hammerfest kommune i Finnmark ønsket bedriften å få utført bunnundersøkelse på lokaliteten. Undersøkelsen er gjennomført med basis i NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført 19. oktober, Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplannivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Undersøkelsene er gjennomført av Per-Arne Emaus, Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS vil takke Jo Hugo Brockmann og personale fra lokalitet Komagnes (Cermaq Norway AS) for samarbeidet med undersøkelsen. Tromsø den 19. oktober, 2015 Per-Arne Emaus Prosjektleder Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

28 1 Innledning I forbindelse med Cermaq Norway AS sine planer om å etablere ventemerde til lakseslakteri i Rypefjorden er det gjennomført bunnundersøkelse ved lokalitet Rypefjord. Formålet med bunnundersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av Rypefjorden og Hammerfest med plassering av den aktuelle ventemerdelokaliteten. Figur 1: Utsnitt av Rypefjorden og området Hammerfest der ventemerde-lokaliteten Rypefjord er avmerket med rødt kryss og koordinat oppgitt. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

29 2 Faglig program og metodikk Feltarbeid ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 9410, og omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redoks) YSI Professional Plus. Bunndyrinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrvurderinger. Bunnkartlegging- Olex. Stasjonsplasseringene ved Rypefjord er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

30 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten er planlagt å ligge ligger på vestsiden moloen i Rypefjord. Anlegget er tenkt lagt langs moloen øst og nordøst for anlegget. Bunnen skråner svakt ut fra land mot et transekt på ca. 40 meters dyp som skråner videre ned til dypområdet i Rypefjorden som ligger på ca. 160 meter. Rypefjorden har en terskeldannelse vest for Rypeklubben som har en dybde på ca. 80 meter. Dybden under den tiltenkte anleggsplasseringen er mellom 16 og 28 meter. Figur 2: Dybdekart ved ventemerde-lokaliteten Rypefjorden i Rypefjorden. Prøvetakingsstasjonene st.1 6 er tegnet inn. Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på ventemerde-lokalitet Rypefjord. Stasjon Dyp (m) GPS N 70 38,224 N 70 38,193 N 70 38,163 N 70 38,161 N 70 38,189 N 70 38,216 Ø 23 40,166 Ø 23 40,184 Ø 23 40,150 Ø 23 40,056 Ø 23 40,079 Ø 23 40, Drift Det har ikke vært akvakulturvirksomhet ved lokaliteten tidligere. 3.2 Foreliggende og tidligere undersøkelser Det har ikke vært gjennomført bunnundersøkelser tidligere ved lokaliteten. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

31 4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på ventemerde-lokalitet Rypefjord i Rypefjorden kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at utenfor anleggslokaliseringen skråner bunnen ned til dybder på rundt 30 meter. Dybden under anlegget varierer fra 16 til 28 meter. Under anlegget består bunnen av silt, skjellsand, sand, og litt leire på de ytterste stasjonene (Vedlegg). Registreringer av ph og redoks-potensial i sedimentene viste naturlige verdier (Vedlegg). Bunndyr ble registrert på samtlige stasjoner, hvor pigghuder, krepsdyr, skjell og børstemark var representert. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten ikke påvirket av organisk materiale. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

32 5 Litteratur ISO , tidligere Norsk Standard NS Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. 1. utgave september Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

33 6 Vedlegg: Skjema NS 9410 Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: Prøvetakingsansvarlig: Cermaq Norway, avd Finnmark Rypefjord Per-Arne Emaus Dato: Lokalitetsnr: Ny Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) Tilstand gruppe I A II ph verdi 7,6 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Eh (mv) verdi ref. verdi ph/eh fra figur, eller "ut" ved 0 sed ut ut ut ut 1.0 Tilstand, prøve Sjøt emp t Sed iment - Tilstand, gruppe II 1 emp p H sjø Eh sjø R ef eranseelekt rod e III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Konsistens Grabbvolum (v) Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Myk (2) Løs (4) v < 1/4 (0) 0 0 1/4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) Tykkelse på slamlag t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum Korrigert ('*0,22) ut ut ut ut 0.15 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III ut ut ut ut Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

34 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Cermaq Norw ay, avd Finnmark Dato: Lokalitet: Rypefjord Lokalitetsnr: Ny Prøvetakingsansvarlig APN: Per-Arne Emaus Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus litt Sand x x x x Primærsediment Skjellsand x x x x x x Silt x litt x x x x Leire litt litt litt Mudder Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall x x x x x x Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar St1: Sagtann og sjømus. St2: Sjømus. St3: sjømus, ruggel. St4: Sjømus, ruggel, St5: Sjømus, ruggel, sjøpølse. St6: Sjøpølse Grabb Areal 0,1 m 2 Grabb ID K-3 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

35 Strømmålinger lokalitet Rypefjord 5 og 11 meters dyp Cermaq Norway Akvaplan-niva AS Rapport:

36 This page is intentionally left blank

37 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Vermaq Norway, Avd Finnmark Strømmålinger Rypefjord 5 og 11m. Forfatter(e) / Author(s) Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 11 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway, avd Finnmark Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført strømmålinger på lokaliteten Rypefjord i perioden juli-august 2015 og mai-juni Målerene var plassert i posisjon N , Ø Hovedfunn er oppsummert i tabell under: Dybde (m) Maks Hastighet (cm/sek) Gjennomsnitt hastighet (cm/sek) Hoved Vanntransport (grader) Temperatur gjennomsnitt (celsius) 5 33,7 2, ,4 2, ,5 Prosjektleder / Project manager Kvalitetssikring Per-Arne Emaus 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

38

39 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Utsett og opptak av målere Plassering og dyp Beskrivelse av rigg Kvalitetssikring og framstilling av grafikk Tidevann og vind RESULTATER Strømmålinger Tidevannsstrøm Vind Datakvalitet INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger meters dyp m Riggskjema SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

40 1 Innledning Akvaplan-niva AS har på oppdrag for Cermaq Norway AS foretatt strømmåling på lokalitet Rypefjord, Hammerfest kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter og NS 9425 Oseanografi Del 2. Strømmålinger vha. ADCP. Skjema for strømmålinger som skal brukes i akkreditert arbeid: Henvisning Forutsetninger Status NS 9415: Posisjon for utsett er representativt for hele lokalitet Ja NS 9415: Posisjon for antatt høyes strømhastighet på lokalitet Ja NS 9415: Logging av strøm min hvert 10. minutt Ja NS 9415: Tid, fart og retning er registret i hele perioden Ja NS 9415: Måleperioden er på minimum 28 dager (en månefase) Ja NYTEK Eksterne forhold som har påvirket målingene Nei APN Prosedyrer Prosedyre for strømmålere og strømmålinger er fulgt Ja Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

41 2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva AS. 2.2 Plassering og dyp. Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1 Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp 5 m 11 m Posisjon N Ø N Ø Dyp posisjon 17 m 17 m Dato måleserie Reell målerperiode 30 døgn 29 døgn Dato start - stopp Registreringsavbrudd Ingen Ingen Målerintervall 10 minutter 10 minutter Navigasjonssystem gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Måler ble satt ut på en rigg forankret i bunn med en Seaguardmåler på 11 meters dyp (vedlegg 6.2). 2.4 Kvalitetssikring og framstilling av grafikk Resultatene som presenteres er i sin helhet direkte overført fra rådata til renseprogrammet AdFontes. Måleseriene kan kontrolleres manuelt. AdFontes forkaster data dersom disse ligger utenfor forhåndsdefinerte grenseverdier. Dette uten å gjøre endringer på rådatafil. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva. 2.5 Tidevann og vind Variabiliteten i strøm kan skyldes ulike faktorer som for eksempel vind og tidevann. Vind er høyst variabel i tid og påvirkningsgraden på strømmen vil variere fra lokalitet til lokalitet og er vil være avhengig av vindretning og -styrke for den spesifikke lokaliteten. Vindobservasjoner fra den mest representative målestasjonen er sammenlignet med SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

42 strømobservasjonene fra samme periode for å kunne se en eventuell sammenheng mellom strømstyrke og -retning og vindpådraget. Vinddata fra Hammerfest lufthavn.er innhentet fra eklima sin statistikk som den mest representative målestasjon for perioden målingene ble utført. Tidevannsstrømmen på den andre siden er et regelmessig fenomen som kan beregnes på bakgrunn av minimum en måneds lang målserie av strømhastighet. Ettersom periodene til de ulike komponentene av tidevannet er kjente, kan man søke systematisk etter dem i måleserien, og dermed estimere tidevannets bidrag til variabiliteten i det totale strømbildet. Den vanligste teknikken for å gjøre dette kalles harmonisk analyse. Den harmoniske analysen i denne studien ble utført med programvaren MATLAB og programpakken T-Tide (Pawlowicz et al., 2002). Strømhastigheten ble først midlet over to timer for å fjerne målestøy fra tidsserien før analysen ble utført. Bidraget fra strømmen som ikke kan forklares som tidevann, kalles reststrøm. Totalstrømmen er da summen av bidragene fra tidevannsstrøm og reststrøm. For å illustrere styrkeforholdet mellom ulike kilder til variabilitet er det også beregnet variansellipser for hver av komponentene tidevannsstrøm, reststrøm og totalstrøm (Matematisk utledning er vist i Appendiks 4). En variansellipse forteller noe om graden av variabilitet. Totalstrømmen er også midlet over 2 timer før variansellipsene estimeres, slik at variansen for de to komponentene er estimert på samme grunnlag. Variansellipsene viser ett standardavvik av variansen til a) alle målingene og b) den reproduserte tidevannskomponenten. Varians forklart kan estimeres fra korrelasjonen (r) mellom totalstrøm og tidevannsstrøm og regnes ut fra formelen: Varians forklart = [korrelasjonskoeffesient(fart_tidevann, fart_totalstrom )]^2. Dette gir et mål på hvor mye av den totale variansen som kan forklares ved estimerte tidevannskomponenten. Det er viktig å notere seg at disse ellipsene ikke er en klassisk tidevannsellipse men en variansellipse av tidevannskomponenten til strømmen, og videre at tidevannet er estimert fra en modell og ikke faktiske målinger. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

43 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot sør-sørøst (165 grader). Det er noe sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 2,1 cm/s. 2 % av målingene er sterkere enn 10 cm/s og 16 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 50 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 32 % målinger er < 1 cm/s. Resultatene fra strømmåling på 11 meters dyp viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot sør-sørøst (160 grader). Det er noe sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 2,4 cm/s. 2 % av målingene er sterkere enn 10 cm/s og 21 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 52 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 24,5 % målinger er < 1 cm/s. 3.2 Tidevannsstrøm I hovedsak er det meste av strøm i nordnorske fjorder styrt av tidevannsstrømmen. Imidlertidig varierer det sterkt hvor store de sykliske endringene er innenfor gitt tidsperiode (en tidevannsperiode eller en månefase). Den harmoniske tidevannsanalysen av strømmålingene utført på lokaliteten viste imidlertidig at tidevannet ikke er den mest dominerende komponenten i den totale strømhastigheten på denne posisjonen. I dette tilfellet viser analysen at maksimal tidevannsstrøm ble estimert til 4 cm/s, og gjennomsnittlig tidevannstrøm var 1 cm/s. Maksimal styrke på reststrømmen var 30 cm/s, men så høye verdier forekom sjeldent og reststrømmen hadde en middelverdi på 2 cm/s. Variabiliteten i strømmen som kan forklares av tidevannsstrøm (variansforklart) ble estimert til 5 % og 12 % for henholdsvis østlig retningskomponent og nordligretningskomponent. Dette gjenseiles også i Figur 1 som viser variansellipser for totalstrøm, reststrøm og tidevannstrøm. Ellipsen for tidevannstrøm var klart mindre enn ellipsene for både reststrøm og totalstrøm, noe som viser at variabiliteten i selve tidevannsstrømmen var mye mindre en den totale variabiliteten i stømmen. Dette viser at tidevannet ikke er den dominerende faktoren i strømbildet på denne lokaliteten. SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

44 Tabell 2Varians forklart for tidevannskomponenten av varians i totalstrømmen (tall i prosent) Dyp Retning på strømkomponent 5 m 11 m Øst-Vest 5 % 13% Nord-Sør 12 % 21 % Maks tidevann (cm/s) 4 6 Maks reststrøm (cm/s) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

45 Figur 1 Middelstrømvektor 5 meter (nettostrøm, grønn pil) og variansellipser for tidevannsstrøm (rød), reststrøm (sort) og totalstrøm (blå). En variansellipse forteller noe om graden av variabilitet. Forholdet mellom middelstrømvektor og variansellipse for strøm, kan sammenlignes med forholdet mellom middelverdi (gjennomsnitt) og standardavvik for andre datasett. Dette er estimert fra strømdata i måleperioden. SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

46 3.3 Vind Innhentet metrologiske data fra målestasjonen i Hammerfest viser at under måleperioden er det registrert rolige vinder. Figur 4 viser at periodene med sterke vinder kan ha påvirket overflatetrøm i perioder. Figur 2 Vindrose hentet fra data Eklima.no for stasjon Hasmmerfest Lufthavn i Hammerfest kommune for måleperioden. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

47 Figur 3 Normalisert vind- og strømhastighet i nord/sør og i øst/vest retning av vindhastighet (grønn) og rest-strømhastighet, 5 meter (blå) under måleperioden. Vind plotta mot rest-strøm for øst-vest retning i øverste panel og nord-sør retning i nederste panel. Både vind og strøm er midlet med seks-timers glidende middel. Blå linje og grå akse representerer strømhastighet i cm/s. Grønn linje og grønn akse representerer vindhastighet i m/s. Vind-data er henta fra nærmeste representative værstasjon for samme periode som måleperioden for strøm. 3.4 Datakvalitet Det var ingen usikkerhetsmomenter i målerperioden Renseprogrammet, AdFontes korreksjoner av data lagres som en egen renselogg hos Akvaplan-niva AS. SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

48 4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av Seaguard dopplermålere fra Aanderaa. Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 3. Tabell 3 Instrumentbeskrivelse. Måledyp 5 m 11 m Type måler Aanderaa Aanderaa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Serienr Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,5 mm/s 0,5 mm/s Responsområde 0 3 m/s 0 3 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 2,5 min 2,5 min 4 4 Modifikasjon Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

49 5 Litteraturliste Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. NS Oseanografi Del 2. Strømmåling vha ADCP. SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

50 6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger meters dyp Måleserien oppsummert, statistisk tabell Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

51 Total vanntransport i ulike retningssektorer. Størrelsen på sektorene er 15 grader Høyeste registrerte strømstyrke i ulike retningssektorer. Størrelsen på sektorene er 15 grader. Strømrose som viser retningsfordeling og strømstyrkefordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Strømstyrke uavhengig av retning. Middelverdien er gitt over figuren. SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

52 Histogram med retningsfordeling. Retningsintervallene er 20 grader Histogram med fordeling av strømstyrke Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

53 Estimert tidevannsstrøm og reststrøm i øst-vest, nord-sør retning. Negative verdier indikerer strøm motsatt retning. Den røde kurven viser estimert tidevannsstrøm, og den blå kurven viser reststrømmen. Temperatur fra instrumentdypet SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

54 Boks-plot av strømstyrke. Den svarte boksen viser spennet i strømstyrke mellom 25-prosentil og 75-prosentil, dvs. at denne boksen inkluderer 50 % av alle målingene. Den røde linja viser medianen. De svarte horisontale linjene viser 5-prosentil og 95-prosentil, dvs. at 90 % av alle målingene ligger i dette intervallet. Statistisk tabell Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

55 m Måleserien oppsummert, statistisk tabell Total vanntransport i ulike retningssektorer. Størrelsen på sektorene er 15 grader Høyeste registrerte strømstyrke i ulike retningssektorer. Størrelsen på sektorene er 15 grader. SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

56 Strømstyrke uavhengig av retning. Middelverdien er gitt over figuren. Histogram med retningsfordeling. Retningsintervallene er 20 grader Histogram med fordeling av strømstyrke Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

57 Estimert tidevannsstrøm og reststrøm i øst-vest, nord-sør retning. Negative verdier indikerer strøm motsatt retning. Den røde kurven viser estimert tidevannsstrøm, og den blå kurven viser reststrømmen. Temperatur fra instrumentdypet SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

58 Boks-plot av strømstyrke. Den svarte boksen viser spennet i strømstyrke mellom 25-prosentil og 75-prosentil, dvs. at denne boksen inkluderer 50 % av alle målingene. Den røde linja viser medianen. De svarte horisontale linjene viser 5-prosentil og 95-prosentil, dvs. at 90 % av alle målingene ligger i dette intervallet. Statistisk tabell Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

59 Riggskjema SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS Rapport

60

61

62 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁ NNI Birasgáhttenossodat Utslippstillatelse etter forurensningsloven for lakseslakteriet til Mainstream Norway AS i Rypefjord Tillatelsen endres i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 18, 1. ledd nr. 3, jf. 11 og 16. Tillatelsen gis på grunnlag av opplysninger i søknad samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra dags dato på de vilkår følger nedenfor. Tillatelsen erstatter den gamle tillatelsen av Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen om eventuelle endringer som kan ha miljømessig betydning ut over de opplysningene som ble gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen to år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal Fylkesmannen ha en redegjørelse for virksomhetens omfang. Så kan Fylkesmannen vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift (ansvarlig enhet) Mainstream Norway AS avd. slakteri Rypefjord Eies av Mainstream Norway AS (org.nr ) Beliggenhet/gateadresse Polarbase industriområde Postadresse Havneveien 36, Rypefjord Kommune Hammerfest Organisasjonsnummer Gårds- og bruksnummer Gnr. 15 Bnr. 166 NACE-kode og bransje Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr NOSE-kode(r) Fylkesmannens referanser: Saksnummer Anleggsnummer Tillatelsesnummer Risikoklasse / T 4 Tillatelse gitt: Stig Moen Vigdis Johnsen seksjonssjef senioringeniør (Dette dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten underskrift) 1 Jamfør forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

63 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 2 av 10 1 Rammer for tillatelsen Tillatelsen gjelder forurensning fra slakting og foredling av laksefisk ved Mainstream Norway AS avdeling slakteri Rypefjord i Hammerfest kommune. Tillatelsen er basert på produksjon av inntil tonn i året. Ved vesentlige produksjons- eller prosessendringer må det søkes om å endre tillatelsen. 2. Generelle vilkår 2.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, omfattes av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Plikt til å overholde grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt Internkontroll Bedriften plikter å ha internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift. 2 Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Se oversikt over regelverk og veiledningsmateriell på Beste tilgjengelige teknikker (BAT) Bedriften plikter å bruke de beste tilgjengelige teknikker (BAT Best Available 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (internkontrollforskriften)

64 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 3 av 10 Techniques) som gjelder for sin bransje. 3 Dette omfatter bl.a. alle produksjonsprosesser og rensing av utslipp. Bedriften plikter å holde seg oppdatert gjennom referansedokumentene som gis for sin bransje. Som en del av internkontrollen må bedriften jevnlig vurdere sin egen status i forhold til gjeldende BAT. De beste tilgjengelige teknikker må implementeres dersom disse ikke er tilfredsstillende. Dersom dette vil medføre urimelige kostnader for virksomheten, skal Fylkesmannen orienteres fortløpende. 3. Utslipp til vann 3.1 Utslippskrav Med prosessavløpsvann menes spylevann, blodvann, slaktevann, transportvann, rengjøringsvann, eller vann som har vært i direkte kontakt med råstoff, produkt, biprodukter eller avfall, eller som er tilført forurensende komponenter fra andre kilder. Det gjelder også rengjøringsvann fra eventuelt ensilasjeanlegg. Prosessavløpsvann skal renses i tråd med beste tilgjengelige teknikker (BAT) for sin bransje, jf. pkt Ikke-forurenset avløpsvann (kjølevann, drensvann) bør ikke ledes inn i renseenheten, men slippes direkte ut i sjø. Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses i oljeutskiller eller tilsvarende renseenhet, jf forurensningsforskriften kap. 15. Følgende utslippsbegrensninger gjelder: Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrense (konsentrasjon) Midlingstid Fett Prosessavløpsvann 100 mg/l uke Klor fra desinfisering av Prosessavløpsvann 10 mg/l og 600 g/time prosessavløpsvannet Olje Eventuelt avløp fra verksted, garasje o.l. 50 mg/l uke ph i prosessavløpsvannet skal ligge mellom 6 og 9, Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. Utstyr og rutiner skal innrettes slik at avløpsvann i minst mulig grad oppstår. Dette innebærer eksempelvis at spyleslanger må ha selvlukkende kraner. Overvann som ikke er forurenset skal ikke ledes inn på renseanlegg, men slippes ut separat. Produktspill gjennom avløp skal søkes redusert ved tiltak som utblåsing og utsuging, og ved å forlenge avrenningstiden. Sluk skal være utstyrt med rister, siler o.l. Ved rengjøring av maskiner, gulv o.l. skal det tas sikte på å fjerne mest mulig av fast materiale ved feiing, skraping osv. uten bruk av vann. 3.4 Utslippssted for prosessavløp Prosessavløpsvannet skal føres i lukket utslippsledning til strømførende sjø minst 20 meter under laveste lavvann. 3.5 Utslipp av sanitæravløpsvann Sanitæravløpsvann skal føres til kommunalt nett i samsvar med kommunens anvisning. 3 EU lager bransjevise dokument for å angi hva som er BAT for de enkelte bransjene, såkalt BAT-referanse dokument (også kalt BREF-dokument). Det blir vist til hvilke teknikker som er i samsvar med direktivet sine krav om BAT. Se

65 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 4 av Overflatevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. 3.7 Avløpsmålinger For å kunne dokumentere utslippsmengder fra prosessavløpsvannet skal bedriften ta prøver av avløpsvannet. Det må installeres målekum eller lignende på utslippsledning for prosessavløpsvann, slik at det kan utføres reelle avløpsmålinger. Prøvetakingen skal foretas på det tidspunkt det tilføres mest organisk materiale til avløp. Det skal gjennomføres mengdeproporsjonale blandprøver over minimum tre dager. Prøvetaking skal gjennomføres minst fire ganger per år. Prøveresultatene skal rapporteres i årsrapporten. Fylkesmannen kan ved en senere anledning gi krav til ytterligere målinger av prosessavløpet. Bedriften må likevel til enhver tid kunne dokumentere at gjeldene krav til utslippet blir overholdt. 3.8 Mudring Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften. 4. Utslipp til luft Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. 5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven. 6. Testing og substitusjon av kjemikalier og råstoffer Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler. 6.1 Testing Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon. Bare laboratorier som er godkjent i henhold til Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert i henhold til NS-EN/IEC 17025:1999, kan benyttes til uttesting Substitusjon Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Så vel skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å

66 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 5 av 10 benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 4 Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket Støy Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi (døgnmiddel) ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h Søn-/helligdager (kl ) L paeq16h Natt (kl ) L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 50 db(a) 60 db(a) Støygrenser for all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Lp AekvT : det gjennomsnittlige ekvivalente støynivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. L A1 : er et statistisk maksimalnivå, uttrykt som det støynivået som kan overskrides i 1 % av tida. 8. Energi 8.1. Energistyringssystem Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon. Energistyringssystemet skal inngå i bedriftens styringssystemer, jf pkt Energistyringssystemet skal være etablert senest innen Energistyringssystemet bør bl.a. beskrive: Energibalanser for enkeltanlegg/prosesser Plan for jevnlige energirevisjoner eller energigjennomganger System for overvåking av energiforbruket på overordnet nivå og utstyrsnivå, oppfølging av nøkkelvariable som temperatur, trykk, luftoverskudd m.v Oversikt over parametre som har innvirkning på energiforbruket Rutiner for rapportering til ledelsen, driftsavdelinger og til Fylkesmannen Mål for energieffektivitet (totalt energiforbruk og spesifikt energiforbruk) Plan for hvordan energiforbruk kan reduseres Sammenligning med seg selv over tid, basert på rapporteringsdata for hvert år Deltakelse i benchmarking (bransjenettverk etc.) Vurdering av alternative energibærere 4 Jf. produktkontrolloven av nr. 79 3a 5 Jf. produktkontrolloven av nr. 79 3a

67 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 6 av Utnyttelse av overskuddsenergi Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig Spesifikt energiforbruk Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt Avfall Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften. 6 Det gjelder også avfall fra fettutskiller, sil, rister og lignende. Avfall skal samles opp og håndteres i henhold til gjeldende lovverk slik at det ikke medfører forurensningsmessige ulemper. Alt avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller søkes utnyttet til energiproduksjon (gjelder brennbart avfall). Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. Avfall skal ikke dumpes i sjø, graves ned eller brennes. 10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing 10.1 Miljørisikovurdering Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikovurderingen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre Forebyggende tiltak På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. Herunder skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert (jf. Internkontrollforskriften 5 punkt 7) Etablering av beredskap På bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, skal bedriften om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. 6 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930.

68 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 7 av Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift. 7. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller Rapportering i forhold til krav om beredskap Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som årlig vil sendes ut. Rapportering skal skje i henhold til Klima- og forurensningsdirektoratets (tidligere SFTs) veileder til bedriftenes egenrapportering, se Fylkesmannen forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen. 11. Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen 11.1 Måling og beregning av utslipp Bedriften skal gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Målinger omfatter prøvetaking, analyse og/eller beregning. Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal omfatte komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Klima- og forurensningsdirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering. Veilederen er lagt ut på Dette gjelder for eksempel innhold av organisk materiale målt som KOF ev. BOF 5, fett, oljer, totalt nitrogen og totalt fosfor. Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammet skal være oppdatert innen IPPC-direktivet krever rapportering ved årlige utslipp av total organisk karbon > 50 tonn, totalnitrogen > 50 tonn og totalfosfor > 5 tonn. Analyser av disse parametrene må derfor innarbeides i virksomhetens måleprogram som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Resultatene skal rapporteres årlig jf. vilkår Måleprogrammet skal beskrive både prøvetaking, analyse og/eller beregning, herunder: prøvetakings- og analysemetode valg av måleperioder beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes beregning av usikkerhet i målingene for de parametrene som er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke utslippsgrenser (Usikkerhetsberegningene skal følge standard og bør første gang utarbeides av uavhengig konsulent). Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret bl.a. ved å utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Klima- og forurensningsdirektoratet kan etter søknad akseptere at annen metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenelig. bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne kvalitetssikre egne analyser ved å delta i ringtester kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere usikkerheten ved målingene mest mulig 7 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av , nr. 1269

69 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 8 av Rapportering til Fylkesmannen Bedriften skal rapportere innen 1. mars året etter utslippsåret via Rapportering skal skje i henhold til Klifs veileder til bedriftenes egenrapportering, se Bedriften skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata til Klima- og forurensningsdirektoratet angi og kommentere: usikkerhet i datamaterialet resultater fra ringtester resultater fra tredjeparts verifikasjon av egne målinger Overvåking av resipient Fylkesmannen kan pålegge bedriften å bekoste eller delta i undersøkelser som er nødvendig for f.eks. å kartlegge forurensningen i Rypefjord. Bedriften kan pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved en felles resipientundersøkelse av Rypefjorden. 13. Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker skal brukes med sikte på å motvirke forurensning. 14. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet. 15. Nedleggelse og driftsstans Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 16. Tilsyn og journalføring 16.1 Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

70 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 9 av Journalføring Bedriften skal journalføre mottak og leveranser av råstoff, produkt, og avfall (dato, mottaker/leverandør, type, kvantum, etc.). Bedriften skal med dette kunne dokumentere at mengdebegrensingen og vilkår i foreliggende tillatelse blir overholdt. Journalene må oppbevares på anlegget i minst 3 år, og være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene ved kontroll.

71 Utslippstillatelse 14. februar 2012 side 10 av 10 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte stoffer, jf. vilkår 2.1. Utslipp av disse komponentene er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i denne tillatelsen, eller hvis utslippet er så lite at de må anses å være uten miljømessig betydning. 8 Metaller og metallforbindelser: Forkortelser Arsen og arsenforbindelser As og As-forbindelser Bly og blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser Krom og kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Vanlige forkortels er Bromerte flammehemmere : Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-bde Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-bde Heksabromcyclododekan HBCDD Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan EDC Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF Heksaklorbenzen HCB Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13) SCCP Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17) MCCP Klorerte alkylbenzener KAB Pentaklorfenol PCF, PCP Polyklorerte bifenyler PCB Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC Dimetyldioktadekylammoniumklorid DSDMAC Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DHTMAC Triklorbenzen TCB Tetrakloreten PER Trikloreten TRI Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelser : Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte forbindelser Perfluoroktansyre (PFOA) Tinnorganiske forbindel ser: Tributyltinn TBT Trifenyltinn TFT, TPT Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH Dietylheksylftalat (bis(2 -etylheksyl)ftalat) DEHP Bisfenol A BPA Dekametylsyklopentasiloksan D5 8 Listen over hva som betegnes som prioriterte stoffer fremgår av Europaparlaments- og rådsvedtak 2455/2001//EF av 20. november 2001 om liste over prioriterte stoffer under rammedirektivet for vann, eller tilsvarende fremtidig oppdaterte liste.