Skadefellingstillatelse på enslig bjørn i Reinbeitedistrikt 14 A kalvingsområde i Porsanger kommune 2-11 juni

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Porsanger kommune Rådhuset 9712 Lakselv Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2015/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Geir Østereng Skadefellingstillatelse på enslig bjørn i Reinbeitedistrikt 14 A kalvingsområde i Porsanger kommune 2-11 juni Vi viser til søknad om skadefelling av en bjørn fra Reinbeitedistrikt 14A 2. juni Forøvrig viser vi til telefonsamtale mellom Fylkesmannen i Finnmark og leder i distriktet Per John Anti, og reineier Kjell Magne Eira den 2. juni. Viser også til samtaler med skadefellingsleder for Porsanger kommune Kurt Roger Pedersen. Tillatelsen ble gitt per sms på kvelden 2. juni Vedtak-- Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jamfør forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 9 gir Fylkesmannen i Finnmark fellingstillatelse på 1 enslig bjørn, med følgende avgrensning: Sted: Innenfor Reinbeitedistrikt 14A Fellingsforsøk skal prioriteres til områder med rein eller sau, og hvor det er skadepotensiale av bjørn innen Reinbeitedistrikt 14A. Tidsrom: Fra og med kvelden 2. juni til og med torsdag 11.juni Følgende vilkår er knyttet til tillatelsen: 1. Følgende personer inngår i fellingslaget: Kurt Roger Pedersen er fellingsleder for fellingslaget, og ansvarlig for at alle medlemmene på fellingslaget er gjort kjent med avgrensningene og vilkårene for fellingstillatelsen. Dersom fellingslaget skal utvides med flere medlemmer enn de ramset opp under, må navn på disse personene meldes inn til Fylkesmannen på telefon eller per e-post til postmottak@fmfi.no merket med saksnummer 2015/2451. Fylkesmannen har mottatt liste på jegere på det kommunale skadefellingslaget. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

2 Side 2 av 6 2. Bjørnebinne inkludert unger som opptrer sammen er unntatt fra fellingstillatelsen. Jeger må forsikre seg om at evt. binne ikke felles fra unger. 3. Fellingsforsøket kan gjennomføres hele døgnet når det er nok lys. 4. Jamfør 23 i viltloven er det ikke lov til å benytte løs, på drevet halsende hund. Dersom løs hund skal benyttes må dette avklares med Reinbeitedistriktet/ saueeiere og unntak fra båndtvang innhentes av kommunen. 5. Ved felling skal det brukes våpen og ammunisjon som er godkjent for storviltjakt, jamfør forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, fastsatt av direktoratet den 22. mars 2002, jamfør 15 og Fylkesmannen skal holdes jevnlig oppdatert under fellingsforsøket, og skal rådføres ved viktige avgjørelser. 7. Felling eller forsøk på felling skal umiddelbart meldes til Fylkesmannen ( eller ) og Statens naturoppsyn (SNO) på telefon / /eller Fellingsstedet skal påvises dersom Fylkesmannen, SNO eller politiet ber om det. 8. Dersom bjørn påskytes, men ikke gjenfinnes umiddelbart som dødt, skal fellingslaget gjennomføre skuddplassundersøkelse og innledende ettersøk. Fylkesmannen ( ) og nærmeste politimyndighet skal varsles om påskytningen omgående. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. Rutinevis vil Fylkesmannen be SNO bidra ved ettersøk av skadet bjørn. 9. De som har deltatt i forsøket på felling skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. 10. Felt dyr tilhører Viltfondet. Felt dyr skal ivaretas og håndteres på en slik måte at skrotten ikke ødelegges eller forringes unødig (se vedlegg). Felt dyr skal så raskt som mulig etter avtale bringes til nærmeste SNO-kontor. Nyre, lunger, hjerte, milt og lever skal alltid følge skrotten og oppbevares kjølig. Mattilsynet kontrollerer slaktet inkludert involler Utgifter på inntil ,- kroner utenom lønn vil bli dekket av Fylkesmannen i forbindelse med fellingsforsøket / felling Anmodning om utbetaling med dokumentasjon på utgiftene sendes Fylkesmannen. Bruk av kjøretøy dekkes etter statens kilometersatser. Det forutsettes at det sendes inn dokumentasjon på dette, dvs. start- og stoppested, tidspunkt og antall kilometer. Dette kan lettest gjøres ved å bruke statens reiseregningsskjema (vedlagt). Kost / matpenger, tapt arbeidsfortjeneste eller betaling / godtgjørelse for oppdraget dekkes ikke. 12. Skadefellingstillatelse gis til kommunalt skadefellingslag i Porsanger kommune. Den økonomiske rammen for skadefellingen er: kr (antall jegere: 6 x 1 400,- kroner i 10 døgn + 12 % feriepenger). Vi viser til vårt brev av 22. februar 2012 til kommunen hvordan vi ser for oss at regelverket praktiseres. Angående differensiering av godtgjøring etter innsats i lagene mener Fylkesmannen dette bør praktiseres likt i fylket, og vi har vurdert det til at innsats tilsvarende 7.5 timer bør utløse full sats på 1 400,- kroner. Tilsvarende ved innsats under 7.5 timer (1 400,- /

3 Side 3 av = ,- kroner per time inntil 7.5 timer). Dette sikrer at deltakere lønnes likt og etter innsats i lagene. Vurderingen av nytt døgn knyttes til kalenderdato. For øvrig viser vi til brevet om mulighet for differensiert godtgjøring av fellingsleder. Fylkesmannen betaler ut feriepenger samtidig med godtgjøringen til kommunen, det er opp til kommunen å vurdere om feriepenger utbetales jegeren samme år eller påfølgende år. 13. For utbetaling av utgifter i forbindelse med skadefellingen, skal et samlet krav om utbetaling sendes inn fra kommunen etter oppsummert liste fra skadefellingsleder innen 3 uker etter endt fellingsperiode (1 juli). Det skal også sendes inn en kort rapport fra skadefellingsforsøket innen samme frist. Fylkesmannen utbetaler utgiftene i en sum til kommunen, som utbetaler godtgjørelse til den enkelte jeger. 14. Fylkesmannen vurderer bestandssituasjonen og skadesituasjonen fortløpende, og kan på eget initiativ oppheve denne tillatelsen. 15. Fellingslede skal informere Fylkesmannen om funn og observasjoner og ved observasjon av flere bjørner i området må dette meldes inn til Fylkesmannen umiddelbart. 16. Kommunale jegere som deltar og skal ha godtgjørelse, må som vanlig ha løst lisens for lisensjakt i jaktåret 2015/ Fylkesmannen stiller ikke som krav at jegerne må ha tatt storviltprøven i jaktåret 2015/2016, men i 2014/2015. Våpen må være prøveskutt siden sist sesong før de tas ut på skadefelling for sjekk av treffpunkt. Hjemmelsgrunnlag for vedtaket Tillatelsen er gitt med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. Fylkesmannen i Finnmark er gitt myndighet til å innvilge søknader om skadefelling, eller iverksette betinget skadefelling på bjørn etter eget initiativ, jamfør rovviltforskriften 9 i perioden 1. juni oktober Miljødirektoratet delegerte myndighet til Fylkesmennene i brev datert 1. juni 2015 til å innvilge skadefellingstillatelser på bjørn i perioden. Det er gitt en felles kvote på 4 bjørn i regionene 5 (Hedmark), 6 (Midt-Norge), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark). Restkvoten er nå på 4 bjørner. Prinsipper for offentlig beslutningstaking i henhold til naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 1 og 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid veies opp i mot andre viktige samfunnsinteresser jamfør 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet og ta, jamfør prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Vurdering av naturmangfoldlovens 8 og 10 Kunnskapen om bjørnebestanden er god, i det aktuelle området kan det være flere bjørner som ikke er registrert med DNA, da det er lite ferdsel her. Miljødirektoratet har gjort en vurdering av bestanden og gitt fylkesmennene myndighet til å tillate felling av individer som gjør skade eller utgjør skadepotensiale hvor terskelen er laver utenfor forvaltningsområdene for bjørn.

4 Side 4 av 6 Fylkesmannen viser til at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om bjørnens bestandssituasjon i fylket, slik den er beskrevet i det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt, og til beskrivelsen av dette programmet i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føringer til forvaltningen av rovvilt fra Rovviltnemnda og Klima og Miljødepartementet Jamfør rovviltforliket punkt skal soneinndelinga forvaltes tydelig. Det følger av forvaltningsplanen i region 8, føringer i brev fra LMD og KLD (da MD) datert 28. juli 2006, rovviltforliket av 2011 punkt og brev fra KLD datert 28. april Klima og miljøvernministeren har ( , KLD) gitt føringer på at forvaltningssoner skal forvaltes tydelig, og anmoder forvaltningsmyndighetene om å ha høy beredskap og tett oppfølging slik at vi så langt det er mulig sikrer uttak av rovvilt gjennomføres i prioriterte beiteområder for å redusere konfliktnivået. Videre oppfølging om tydelig soneforvaltning og høy beredskap ( , KLD). Det skal være lav terskel for tillatelse til uttak av rovdyr som har gjort eller forventes å gjøre skade i prioriterte beiteområder. Det innebærer også at vi skal arbeide for å lykkes bedre med gjennomføringen av felling når tillatelse til uttak er gitt. Kalvingsområdene for tamrein er imidlertid i en spesiell situasjon, da kalvingstida er en særlig sårbar periode for rovdyrskader. Det er derfor viktig både med langsiktig arbeid og planlegging, men også en høy beredskap med mål om rask avklaring av akutte skadesituasjoner. Dette innebærer at det for å forebygge rovdyrskader skal være en lavere terskel for å ta ut rovdyr i kalvingstida også i prioriterte yngleområder enn det ellers ville ha vært i slike områder. Når et akutt tapstilfelle av rein oppstår ved stor uro, skadde eller drept dyr bør siidaandelshaver kontakte Fylkesmannen for utredning av løsninger som kan virke forebyggende (jf. erstatningsforskriften for rein 4. mai, 2001, 4a). Bjørnens bestandssituasjon i fylket Bjørn er fredet etter lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og naturmangfoldloven. Samtidig er det slik at brunbjørn volder skade på husdyr og tamrein. For blant annet å hindre skade på husdyr og tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b). Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, jamfør rovviltforskriften 9 og 13, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling, jamfør rovviltforskriften 10, 11 og 13. I 2014 ble det beregnet født 2,3 kull i Troms og Finnmark og I 2014 er antall ynglinger av brunbjørn beregnet til 2,3 i Troms og Finnmark. Estimatet er litt lavere enn i 2013.I 2014 ble det funnet DNA fra 34 bjørner hvorav 18 hanner og 16 binner i Finnmark, mens i 2013 ble det funnet dna av 50 bjørner; 27 hanner og 23 binner. Gjenfunnsprosenten i forhold til tidligere år var 62 %.I 2014 ble 175 ekskrementprøver, 50 hårprøver og 2 vevsprøver levert inn. I 2013 ble det innlevert 255 ekskrementprøver og 78 hårprøver. Antall innsamlede møkk og hårprøver gikk noe ned fra 2013 til 2014.Totalt ble 136 bjørner identifisert i Norge i 2014 og 148 i Flest ble registrert i Hedmark i Førøvrig viser vil til redegjørelsen for bestandssituasjonen i Miljødirektoratets brev til Fylkesmennene om kvote for betinget skadefellingstillatelse. Søknad fra Reinbeitedistrikt 14A Vi søker om skadefelling av 1 bjørn i reinbeitedistrikt 14 A. Skadefelling vil også omfatte nordlig randsone av fellesbeitedistrikt 17, Karasjok-Øst. Det grenser opp mot

5 Side 5 av 6 kalvingslandet i reinbeitedistrikt 14 A. Vi ønsker at SNO står for skadefellingen, fordi de sannsynligvis er mest effektive akkurat på denne tiden av året med dårlig framkommelighet og flomstore elver som Luostojohka og Vansjohka. Begrunnelse: Det har i år oppstått akutt situasjon når en stor bjørn går inn i kalvings flokken, og spiser seg mett på reinkalver. Bjørn i kalving områder er en enorm skadevolder. Vi kan ikke akseptere at en allerede rovdyr belastet distrikt får enda større utfordringer å hanskes med. A-sonen for bjørn er syd for Karasjohka i vårt område, dvs. om lag 100 km lenger sør. Bjørnebestanden har i 10 år fått etablere seg i B-området for nord for Karasjohka, og i høstbeiteområdet for distriktet. En slik forvaltning fra Miljødirektoratets side og Fylkesmannen bærer preg av tilfeldig forvaltning, hvor hensynet til beitenæringen nonsjaleres. I Sør-Norge hvor man har «buffersoner» i nord, mot de rovdyrfrie områdene Hardangervidda nasjonalpark, Sørlandet og Vestlandet, er regimet mye strengere og mer systematisk. Tamreinlagene er i «buffersonen» har nærmest ingen rovdyrtap. Effektiv skadefelling i området er umåtelig viktig av hensyn til reinkalvingen og av hensyn til saueholdet i nær området som slipper sine saue- og lamme-flokker ut om 14 dager. Vi har et håp om en hverdag uten daglig frykt og uforutsigbarhet. Ting som er selvfølgeligheter i normal arbeidsliv. Fylkesmannens vurdering av søknaden I tilfeller hvor det iverksettes fellingstillatelse skal forsøk på felling være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall. Det kan også knyttes nærmere vilkår til en fellingstillatelse. Skadefellingsforsøk er et virkemiddel for å løse en akutt skadesituasjon i et område forårsaket av bestemte individer. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jamfør rovviltforskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert rovviltforvaltning. Ved vurdering av fellingstillatelse skal det særlig tas hensyn til: a) Områdets betydning som beitemark b) Skadenes omfang og utvikling c) Potensialet for framtidige skader d) Mulighetene for å gjennomføre forebyggende tiltak Områdets betydning som beitemark Området ligger i forvaltningsområdet B for bjørn, hvor beitenæringen har prioritet og hvor det ikke er mål om forekomst av bjørn. Området er viktig som beitemark for Reinbeitedistrikt 14A og særlig kalvingsområdene er sårbare. I nabodalene går det sau sommerstid på beite, og disse slippes i løpet av en ukes tid. Skadepotensialet vil da øke med høyere dyretetthet i områdene. Skadenes omfang og utvikling Søker har funnet flere skit av bjørn med reinhår og eller knokler i. Ved et tilfelle ble et kadaver funnet ved siden av bjørneskit med knokler og hår i. Kadaverets tilstand tilsier usikker dødsårsak. Miljødirektoratet innvilget skadefellingstillatelse til SNO da bjørnen ble observert på tur til kalvings flokken. Reinbeitedistriktets folk og Rovviltkontakt Tore Kåven startet dit for å dokumentere sporene. De fant spor etter bjørnen inne i flokken og den hadde så startet rett sørover og gått ut av flokken. De fulgte sporene mot Lustejok dalen hvor de også fikk sett bjørnen. Bjørnen ble forsøkt felt fra helikopter i regi av SNO, men sporene gikk ut av kalvingslandet til skogsområder med dårlige sporforhold og forsøk ble avsluttet.

6 Side 6 av 6 Fylkesmannen vurderer potensialet for fremtidige skader for stort ettersom at kalvingen for reindriften fortsatt pågår ved områdene bjørnen ble observert og da sau skal slippes på utmarksbeite. Forskning i Nord- Sverige viser at bjørn som oppholder seg i områder med rein tar rein, og i varierende omfang. I kalvingsperioden er reinen utsatt for jaging da kalv kan miste mora ved mye uro. Det er observert at rein har blitt jagd i området, og via skitprøver kan man se at rein har blitt spist. Om reinen som har blitt spist har dødd av andre årsaker eller er tatt av bjørn er usikkert. Det er innvilget kroner i forebyggende tiltaksmidler til distriktet til ekstra tilsyn i kalvingsområdet, slik at folk kan være i kalveområdet mer intensivt fremover. Det antas at observasjonene som da gjøres kan bidra til å felle en eventuell bjørn og avverge tap av rein. Distriktet har søkt om at SNO gjennomfører fellingen fra helikopter. Etter 1. juni overtok Fylkesmannen myndigheten til å gi skadefellingstillatelser og Miljødirektoratet har gitt Fylkesmennen føringer som sier at Fylkesmannen ikke kan innvilge bruk av helikopter til felling av store rovdyr som virkemiddel. SNO kan kun benytte helikopter i tilfeller skadefellingsoppdraget er gitt av Miljødirektoratet. SNO kan midlertid vurdere å bistå et fellingsforsøk på bakken jamfør vilkårene gitt i skadefellingstillatelsen av Fylkesmannen. Dersom utviklingen tilsier at fellingslaget ønsker dette, kan en henvendelse rettes til SNOs fellingsleder Oddleif Nordsletta eller Par Nilsen. Hund som kan spore bjørn er ofte et nyttig virkemiddel ved felling av bjørn, og SNO disponerer dette. Ved mangel på egnet hund kan dette tas opp med Fylkesmannen. Klagerett Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via Fylkesmannen i Finnmark, jamfør forvaltningsloven 32. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Stig Moen fungerende fylkesmiljøvernsjef Geir Østereng seksjonsleder Vedlegg: 1. Instruks for ivaretakelse av døde rovdyr Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Miljødirektoratet v/ SNO Lakselv Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Reinbeitedistrikt 14 A v/per John A Anti Bieskangeaidnu KARASJOK Reinbeitedistrikt 14 Postboks KARASJOK Reinbeitedistrikt 14 A Bieskkangeaidnu KARASJOK Fylkesmannen i Troms v/ Rovviltnemnda Postboks Tromsø Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Finnmarkseiendommen Post@FEFO.NO