Menighetsbladet. Nr 2 / 2010 Ringebu prestegjeld 66. årgang. Ringebu Fåvang Venabygd

Transkript

1 Menighetsbladet Nr 2 / 2010 prestegjeld 66. årgang Fåvang Venabygd

2 2 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Påskehilsen fra Hamar biskop Solveig Fiske, Hamar biskop Foto side 1: Den stille uke og påska er tett på både liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv. Under visitasen i i februar ble jeg sittende å se på det uttrykksfulle krusifikset i Fåvang kirke, og det slo meg, for en sterk påminnelse et slikt krusifiks er om at kirkens oppgave også er å gjenkjenne smertens ansikt i vår verden. Jesus, Guds Sønn, var menneske. Han var tørst og redd, han kjente smerte. Jesus, Guds Sønn, var Gud. Sjøl om Han var Gud flyktet Han ikke fra det menneskelige. Han kunne ha gått ned av korset, og blitt tiljublet av menneskene. I stedet var han tørst, forpint og hjelpeløs. Jesus var ikke slik at han fjernet seg fra verdens lidelse eller enkeltmenneskets smerte. Vi kan se for oss Jesus der han gikk omkring og møtte mennesker. Han brydde seg ikke om folks status eller stilling. Han stoppet ofte opp ved de små, de upopulære, de sørgende og de syke. Jesus så menneskene. Han forsto hva de lengtet etter. Både de rikes og de fattiges lengsel kunne han møte. Menneskene ble sett og ble invitert til gudstro og et annerledes liv. Jesus stilte seg på det lille menneskets side i kampen mot ondskap, lidelse og død. Han utfordrer oss til det samme. Påskebudskapet om at Jesus stod opp fra graven, utfordrer oss til møte med den Oppstandne. Fortellingen om den tomme grav, har litt ulik valør og forskjellige detaljer i de fire evangeliene. Bildet av oppstandelsen er sammensatt og vektlagt forskjellig i fremstillingen. Men felles for evangeliene er at det er helt tydelig hvorfor graven er tom: Det umulige har skjedd. Han som var død, Jesus, som døde på korset på Golgata og som ble gravlagt er der ikke lenger. Graven er tom! Her er det erfaring i grenseland mellom tid og evighet. Livet og døden og håpet fikk en ny farge i seg, en ny klang, noe som handlet om noe uforståelig, men som likevel var sant Han lever! Denne erfaringen av tid og evighet, av oppstandelsens håp, bærer bud om noe radikalt nytt. Døden er ikke den samme som før, heller ikke livet. De som var i Jesus sitt følge, opplevde dette. De stod ovenfor sammenbruddet, korsdøden og graven og fikk høre at Kristus er oppstanden! Han lever! Jeg tror de opplevde det omtrent slik som Olav H Hauge skriver i diktet sitt: Det er den draumen Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje at det må skje - at tidi skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ei morgon stund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Det umulige ble mulig gjennom kjærligheten som var sterkere enn døden. Min salme «Gabrielas sång» Denne gangen er det Line Tvete, som har valgt «Gabrielas Sång» Det är nu som livet är mitt Jag har fått en stund här på jorden Och min längtan har ført mig hit Det jag saknat och det jag fått Det är endå vägen jag valt I førtrøstan långt bortom orden Som har visat en liten bit Av den himmel jag aldrig nått Jag vill känna at jag lever all den tid jag har Ska jag leva som jag vill Jag vill känna at jag lever, veta att jag räker till Jag har aldrig glømt vem jag var. Jag har bara låtit det sova. Kanske hadde jag inget val Bara viljan att finnas kvar. Jag vil leva lyclig før att jag är jag Kunne vara stark och fri Se hur natten går mot dag Jag är här, och mitt liv är bara mitt Och den himmel jag trodde fanns ska jag hitta där nånstans Jag vill känna att jag levt mitt liv.

3 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 3 Årsrapport fra Søre Fåvang Sanitetsforening 2009 har vært vårt ansvarsår for fellesaktiviteter i foreningene i Fåvang. Vi har hatt 44 betalende medlemmer, 5 styremøter og 8 medlemsmøter. Vi var ansvarlig for juletrefesten på Aldersheimen, og eldrefesten, som vi hadde i Grendehuset i Sør Fåvang. Og vi pyntet kirken til fastlavnsmessa. Vi arrangerte en meget vellykket busstur til Gjendesheim, med båt over Gjende, og nydelig middag på Gjendesheim, alt i strålende vær. Vi har kjøpt juleblomster til RAS og Hageskogen. Vi solgte fastelavnsris, som ga oss en inntekt på kroner, som i sin helhet ble gitt til Kløverhotellet på Gjøvik. Vi har også solgt skrapelodd som ga oss en inntekt på 4650 kroner. Astrid og Laila deltok på Sanitetsforeningens kretsmøte på Gjøvik. Vi har også registrert oss som mottager til grarotandelen, og dette har gitt oss 3000 kroner til tross for at vi registrerte oss litt sent på året. Takk til de som har valgt å gi grasrotandelen til oss. Utlodningen vi hadde på festen på Grendehuset gav oss 4000 kroner. Vi la til 6000 og ga pengene til Fåvang musikkforening, slik at det til sammen ble kroner. Da Hans Ringlund gikk bort De 10. Internasjonale sommerkonserter i stavkyrkje 2010 Programoversikt ( Søndag kl Åpningskonsert Sigvart Dagsland, med 2 korister og pianist Søndag kl Italiensk renessanse og barokkmusikk Ingeborg Christophersen, blokkfløyte. Leonardo Bartolotto, gambe. Alberto Busettini, cembalo. Søndag kl Orgel og fiolin konsert Hijoo Moon, orgel. Johannes G. Liebig, fiolin Søndag kl Folkemusikk og middelalderballader Tone Hulbækmo, sang, harpe, lyre og trøorgel. Hans Fredrik Jacobsen, fløyter, lutt, torader, gitar, kantele. Søndag kl Avslutningskonsert med Orgelmusikk -og sang Thiemo Janssen, orgel. Kari Hanne Rudrud, sang. ville pårørende at man skulle gi en gave til Søre Fåvang Sanitetsforening. Vi fikk til sammen kroner og takker alle givere for dette. Det var et ønske fra pårørende at disse pengene skulle brukes til noe i bygda, og det ble derfor kjøpt lysglobe til Fåvang kirke og 10 nye kaffekanner til Grendehuset i Sør Fåvang. Lysgloben var også Midt Strand Sanitetsforening med på. Også andre steder har vi bidratt med penger. For eksempel ambulansen i som fikk kr. Bidrag til bærbart ultralydapparat ved revmatismesykehuset i Lillehammer med 5000 kr, gave til Fåvang skole og Fåvang barnehage med til sammen 4000 kr for å nevne noe. Og selvfølgelig til Sanitetsforeningens fond sentralt med til sammen 5000 kr. Som det går fram er vi en aktiv forening, og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen til oss. Foreningen var også med på å hjelpe til under massevaksinasjonen på Tromsvang 16. og 17. desember. Styret har i 2009 bestått av: Leder: Astrid Tømterud Nestleder: Laila Kroken Kasserer: Grete F Brendhagen Sekretær: Inger Solbakken Styremedlem: Margit Torsgård. Varamedlem: Kjellaug Amrud. Fra 2010 ser styret slik ut: Leder: Laila Kroken Nestleder: Ingeborg Kristiansen Kasserer: Grete F Brendhagen Sekretær: Ingunn Stenumgård Styremedlem: Margit Torsgård Varamedlem: Kjellaug Amrud. Vi ser fram til et godt samarbeid i Lillehammer Sanitetsforening Postboks 639, 2604 Lillehammer Styret.

4 4 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Tekst og foto: Einar Høystad For styret i Stiftelsen Prestegard Vi takker alle som på en eller annen måte bidrar til å holde hjulene i Prestegarden i gang! Tar vi ikke vare på den, mister vi den! Gi en gave eller din grasrotandel til Prestegard Det er nå fire år siden Prestegard ble kjøpt hjem til bygda fra Opplysningsvesenets fond og således kom på bygdefolkets hender. Garden eies av Stiftelsen Prestegard, som i disse årene har stått for drifta og har det økonomiske ansvaret. Så langt har styret klart å drive så noenlunde i balanse og unngått konkurs. Det er nedlagt et stort dugnadsarbeid for å holde stedet ved like og det er dessuten gjort mye for å skape nye tilbud til de besøkende. Det er gjort et stort restaureringsarbeid i hagen, der de fleste av de gamle murene er tatt ned og satt opp att. Likeså er det etablert ei interessant stavkyrkjeutstilling i den gamle forpakterleiligheten i hovedbygningen. Stiftelsen har mottatt tilskudd fra stat, fylke og kommune til arbeidet. Fra kommune har Stiftelsen fått kroner i året som tilskudd til drifta, men for året 2010 ble denne posten strøket fra budsjettet, noe som har virket svært demotiverende på medlemmene i styret. Spørsmålet blir nå hvordan Stiftelsen klarer seg gjennom året På et eller annet vis må det skaffes midler fra andre kilder for å erstatte de som forsvant, noe som kanskje ikke blir lett. Vi tror at folk i setter pris på at Prestegard er i drift og at den kan nyttes til forskjellige typer arrangement året i gjennom. Vi vet også at folk i bygda er flinke til å bidra med midler av forskjellig slag, der det trengs. Likeså er det mange som vil være med på dugnad. På denne bakgrunn spør styret for Stiftelsen Prestegard leserne av Menighetsbladet om de kan vurdere å bidra med et eller annet tilskudd til Prestegardens underhold eller utvikling. Det finnes anledninger. Om ikke annet håper vi at mange kan tegne medlemskap i støtteforeningen Prestegardens Venner. For folk som tipper eller spiller gjennom Norsk Tipping går det også an å gi sin grasrotandel til Stiftelsen. Noen har allerede registrert seg slik at vi får litt midler fra denne kanalen. Stiftelsen Prestegard har org.nr og bankkontonr Årsmøte i eldresenters aktivitetslag Tekst: Hans Søreng Foto: Marit K. Listad eldresenters aktivitetslag avholdt sitt årsmøte den 28. februar Av årsmeldingen gjekk det fram at det har vært avholdt 14 hyggekvelder med forskjellig underholdning, som musikk, opplesning, sang og bingo. På tre av hyggekveldene var det dans. Trekkspillkameratene og Trekkspilltrioen har spilt. Dansekveldene er svært populære. Likeså bingokveldene. Aktivitetslaget har vært med på arrangere 2 gådager. En ved eldresentret og en ved alders- og sjukeheimen. Sammen med arbeidsstua har vi også arrangert vår egen gådag. Det har også vært arrangert en egen hyggekveld for frivillige. Dette var populært. Det var invitert ca 100 personer til denne hyggekvelden. Aktivitetslaget har således mange frivillige medhjelper. Det blir oppnevnt kaffekokere som kommer og steker vafler og koker kaffe på lørdag. Det trengs 75 personer bare til dette. Det blir arrangert dagsturer nesten hver uke. Om sommeren blir det litt lengre turer. Vi bruker vår egen buss og privatbiler Det er også flere damer som stiller opp for å følge beboere til tannlege, lege og sjukehus. Noen kommer også og serverer kaffe midt i uken. Det er således mange som stiller frivillig for å yte en innsats for beboerne ved eldresentret, omsorgsboligene og andre. Dette er svært verdifullt, noe som kommunen også har sagt seg enig i. Aktivitetslaget håper dette frivillige arbeidet vil fortsette. Det er også viktig at kjøkkenet ved eldresentret kommer til å bestå slik som det fungerer i dag. Det har mye å si for trivselen. Etter årsmøtet er styret sammensatt slik: Hans Søreng, leder, Arne Martinsen, nestleder, Even Hårstadhaugen, kasserer og Lauritz Kleven sekretær. Styremedlemmer er: Unni Blakarstugun, Helge Sikle, Gunvor Torgersen og Else Myhre. Pål Johnsen og Hallvard Myrsveen er varamedlemmer.

5 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 5 Barneside Påskespørsmål: 1. Hva heter hagen der Jesus ba? 2. Hvem forrådte Jesus? 3. Hva heter stedet der Jesus døde? 4. Hvordan døde Jesus? 5. Hva fikk Jesus når han sa at han var tørst? 6. Hva skjedde på 1. påskedag? 7. Hva fikk Jesus på hodet? 8. Hvem nektet for at han kjente Jesus? 9. Hvor mange ganger gol hanen? Løsning på oppgaven kan du sende inn til: Menighetsbladet, pb. 150, Blant de innsendte svarene vil vi trekke ut en vinner som får tilsendt en bokpremie. Husk å oppgi navn, adresse og alder. Fargelegg! Tegning: vera tataro Dette er en -aktivitet Vinn over det onde med det gode Jesus stiller

6 6 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Intervju med Line Tvete Intervjuet Tekst og foto: Anny Langrusten Wålen Line Tvete, denne flotte spreke syklisten, jenta fra Venabu, som syklet til India, er nå i dag kommet til fordøyelsesstadiet i sin reise, hun er utrolig god til å dele sine opplevelser med foredrag! Hvem er du Line og hvordan var din oppvekst? Det å drive et fjellhotell og bo tett på stedet, gjør at jobben blir en livsstil. En livsstil jeg trivdes med i mange år, men etter hvert ble det for mye for meg. Jeg følte jeg jobbet hele tiden, fordi jeg aldri klarte å slappe av. Alltid dårlig samvittighet for det som skulle vært gjort, og det er alltid noe å gjøre på et slikt sted. Etter som tiden gikk kjentes det som om at det jeg gjorde ikke var det jeg egentlig ville gjøre her i livet. Jeg hadde behov for å ta bedre vare på meg selv. Jo mer jeg jobbet, jo oftere hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke tok hensyn til meg selv! Så uansett hva jeg gjorde så hadde jeg en brennende dårlig samvittighet og en økende negativ innstilling til hva jeg holdt på med. Da jeg var ung hadde jeg hester som en aktiv hobby og bygget etter hvert opp stall og aktiviteter rundt den. Dette var min interesse og mitt ansvar. Men her følte jeg meg også låst, bundet på hender og føtter friheten har alltid vært viktig for meg. Jeg var i ubalanse både fysisk og psykisk. Jeg jobbet mer og mer og tok på meg enda mer arbeid og visste at dette ville stoppe seg selv en dag om jeg ikke foretok meg noe. Det kjentes som om jeg satt på en karusell som gikk fortere og fortere. Hvorfor og hvordan startet alle dine reiser? Lykkeligvis åpnet det seg muligheter for meg og bestemte meg for å reise bort, langt bort. Jeg var på en jorda rundt reise til Asia, Australia, New Zealand og Canada. Men tankene mine var fortsatt igjen på Venabu. Det nytter ikke å reise fra seg selv! Jeg hadde to 6 måneders reiser. Jeg reiste på de billigste og mest anstrengende måtene, bodde på de billigste stedene som da også ofte var både usedvanlig skitne og udelikate. Jeg satte meg i uvante og skremmende situasjoner. Jeg prøvde å tilpasse meg forholdene der jeg var. Dette var gode erfaringer som jeg hadde god nytte av da jeg startet på sykkelturen. Jeg hadde en gammel drøm om å bare dra av gårde uten mål og mening det ble virkelighet. Hva syns du var dine goder i oppveksten? Jeg lærte tidlig å ta vare på meg selv og var i oppveksten ganske selvstendig. Da jeg var barn bodde vi i Vingrom utenfor Lillehammer i mellomsesongen, altså vår og høst. Jeg skiftet skole to ganger i året, mellom Vingrom og Venabygda. Kanskje har dette gjort meg mer rotløs, men jeg opplever det som positivt fordi jeg er ikke redd for å forflytte meg. Kanskje har det gjort at jeg er ganske tilpasningsdyktig også. Jeg fikk etter hvert erfaringer med mennesker som jeg føler har gjort meg til en bedre menneskekjenner, noe som kom godt med på turen. Hvorfor India? Jeg hadde et sterkt ønske om å dra til India, det var nesten som et kall. Jeg snakket med flere da jeg var ute på reisene mine som sa det var tøft og vanskelig å reise i India. Av den grunn forberedte jeg meg bevisst eller ubevisst på dette gjennom å oppsøke det mest krevende da jeg var på min første reise. Da jeg kom hjem igjen på våren i 2006 hadde jeg ikke ro på meg til å bli hjemme. Jeg ville ut igjen og fikk sykkelideen. Jeg følte at jeg hadde et behov for å virkelig utfordre meg selv sette meg selv på prøve. Det var som jeg måtte igjennom noe jeg så for meg en tunnel med en liten lysning i andre enden da jeg dro. Jeg ville bli bedre kjent med meg selv på godt og vondt. Det er koselig at du fortel at sykkelen din er kjøpt hjå n Hans, hva slags forhold fikk du til den sykkelen? Sykkelen jeg brukte var en tursykkel som rullet bra på gode veier og fungerte brukbart på dårlige grusveier. Den fungerte utmerket hele veien til India. Jeg hadde noen små servicer underveis, og hadde bare 2 punkteringer mellom Norge og India, nesten 9000 km. Du må være god til å sykle nå da etter så lang en tur, kaller du deg en syklist? Jeg er ingen syklist. Har faktisk syklet veldig lite i mitt liv. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle bli å sitte på sykkelen time etter time, dag etter dag. Jeg var heller ikke i spesielt god form, hadde problemer med ryggen og mye støl, mye vondt i kroppen. Jeg håpet at kroppen min skulle tilpasse seg og bli bedre når jeg kom skikkelig i gang. Det kunne jo hende det ble verre, men den sjansen måtte jeg ta. Uansett, jeg var forberedt på å ta den tiden jeg trengte. Noen dager skulle jeg alltids klare, og ble det for vanskelig så kunne jeg jo bare snu, men jeg kunne ikke la det ligge uprøvd. Det var ikke noe mål for meg å komme fortest mulig fram. Dessuten ville jeg oppleve ting underveis. Jeg har en fordel av at jeg lett føler meg hjemme der jeg er, en seng og mat og sykkelen, det var hjemmet mitt uansett hvor jeg var. Vi fikk et spesielt forhold sykkelen og jeg. Føler du deg jevnt over tøff og uredd, eller ville du bli meir trygg og stødig? Jeg er på ingen måte fryktløs, og har hele livet mitt f.eks vært veldig mørkredd. Jeg visste at jeg på sykkelturen min helt sikkert måtte sykle i mørket en gang, og tanken på det skremte meg. Det skjedde da jeg var i Polen fordi jeg ikke fant et sted å overnatte. For meg handlet det om å tørre å stå ansikt til ansikt med det jeg var mest redd for, og på denne måten overvinne denne frykten i meg. Fordi jeg vet at det er bare tull det er kun tankene mine som spiller meg et puss. Etter hvert ble jeg mer nyssgjerrig på hvordan jeg reagerte både mentalt og kroppslig i ulike situasjoner. Det ble som et selvstudie. Dessuten hadde jeg en oppfatning om at det må nødvendigvis skje noe uforutsett og gjerne skummelt for at det skal bli en god historie! Med denne innstillingen møtte jeg utfordringene på en positiv måte. Opplevde du noe som du vil betegne som skummelt eller truende på turen? I Tyrkia hadde jeg en episode som virkelig skremte meg og som fikk meg kraftig ned igjen på jorda. Jeg var meget ovenpå og følte meg altfor trygg etter usedvanlig hyggelige møter med snille mennesker den første dagen i Tyrkia. En mørk ettermiddag jeg kom

7 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 7 syklende på en lite trafikkert vei stod det plutselig en fyr i et veikryss og ba meg stoppe. Trygg som jeg var hadde jeg ingen betenkeligheter med det. Men da han tok tak i sykkelstyret mitt da jeg ville fortsette, ble jeg kjemperedd fordi han virket truende. Jeg fikk revet meg løs og tråkket som en gal med han løpende etter. Hva han ville fant jeg aldri ut. Kanskje var han ikke så farlig som det virket, men jeg tok den ubehagelige opplevelsen som et varsel om at jeg måtte være mer forsiktig. Jeg fikk nok en godt utviklet intuisjon etter hvert. Og det var viktig for meg at jeg ikke lot denne episoden påvirke mitt forhold til menneskene som jeg møtte underveis. Jeg erfarte det jeg håpet at de fleste mennesker er snille og gjestfrie som bare ville meg godt. Godt å høyre at de fleste er snille og gjestfrie. Antagelig var det en fordel å reise alene med sykkel, det var sikkert fritt og fint, men du vart vel sliten? Det er en helt spesiell opplevelse å sykle. Alt kommer så tett på, og det kan være skremmende i seg selv når man er i et fremmed land. Men det er ofte tankene på hva som kan skje, og ikke det som faktisk skjer, som er mest skremmende. Når man er midt opp i det så er det ofte annerledes enn det man forestiller seg. Det var et slit mange ganger, spesielt om morgenen var jeg veldig treg. Jeg er heller ikke spesielt rask, men vet nå at jeg er utrolig utholdende når jeg først er i gang. Dessuten fant jeg en energi og et pågangsmot jeg ikke visste jeg hadde, når ting ble utfordrende. Men jeg satt ofte og telte tråkk når det gikk tungt. Et tråkk om gangen, tenkte jeg. Så lenge det går rundt så går det fremover. Du reiste langt og lenge, veldig lenge ble du borte fra alt ditt - Jeg viste ikke hvor lenge jeg ville bli borte, jeg antydet 1 år da jeg satte meg på sykkelen. Innerst inne sa jeg til meg selv at jeg ikke ville reise hjem igjen før hjemlengselen ble påtrengende. Det tok nesten 3 år. Men det var den tiden jeg trengte for å få alt på avstand og se tingene i et nytt perspektiv. Det er klart det har skjedd mye i meg i løpet av den tiden jeg har vært borte. Jeg har bevisst prøvd å endre på gamle mønstre, og opplever at jeg har en mye mer positiv holdning til alt jeg gjør. Så interessant og lærerikt at du har fått mer positiv holdning til det du gjør, er det noen eksempel, råd, du vil dele? Jeg var plaget med mange negative tanker og mange negative følelser før. Negativitet jeg ikke skjønte hvor kom fra. Meditasjon har hjulpet meg til å finne en indre ro, og jeg har fått en dypere forståelse for hvordan tidligere opplevelser kan påvirke tanker og følelser. Allerede som barn fikk jeg et visst forhold til yoga og meditasjon. Moren min drev med det allerede på 60-tallet. Jeg begynte så smått å meditere i ungdomstiden, men det var først da jeg begynte å reise at jeg tok meg tid til det. Jeg hadde en drøm om at meditasjonen en gang skulle bli en del av livet mitt. Så det var også en grunn til at jeg var så motivert for å dra til India yogaens hjemland. Er det noen erfaring du spesielt ønsker å bli benyttet til? Jeg har et ønske om at jeg kan utvikle meg selv i en retning så jeg kan være til nytte og hjelp for andre i det jeg har erfart. Hva det blir vil tiden vise. Hvordan lever du i dag? Det var viktig for meg å komme tilbake til det livet jeg reiste fra. Tilbake til den samme atmosfæren -for å finne ut hva som egentlig har skjedd med meg. Da jeg kom tilbake til jobben opplevde jeg at kroppen min husket det gamle stresset. Det skjedde ting i meg som jeg ikke hadde kontroll over. I dag prøver jeg å jobbe mer bevisst med reaksjonene mine, for å få mer forståelse. Samtidig er jeg blitt flinkere til å uttrykke mine egne behov og ønsker både over for meg selv og andre -slik at jeg kan ta bedre vare på meg selv. Var det noe, eller noen du spesielt savnet på reisen? Det er utrolig hvordan man kan tilpasse seg til omgivelsene bare viljen er tilstede. Da jeg syklet gikk jo tankene mine til familie, venner, fjellet og senga mi innimellom, men behovet mitt for å finne igjen meg sjæl var så sterkt at alt annet måtte bare ligge. Hva drømmer du om for fremtiden? Drømmer? Det er viktig å ha drømmer. Da har man noe å strekke seg etter, og det gir mening med livet. Jeg har nok flere visjoner, men det mest fremtredene for øyeblikket er nok at jeg håper jeg kan bruke det jeg har lært og erfart på en positiv måte. Jeg holder foredrag om sykkelturen min og om opplevelsene jeg hadde underveis. Dette har hjulpet meg til å komme over skrekken jeg alltid har hatt ved å stå frem og snakke for en forsamling. Jeg håper at jeg etter hvert vil få en dypere forståelse for hva som egentlig har skjedd med meg i løpet av denne tiden, og at jeg får anledning til å dele det på en produktiv måte. Nåtidens store folkesykdom ensomhet, var du noen gang ensom på din reise, og hva gjorde du i så fall med det? Jo da, jeg følte på ensomheten også. Jeg følte mye på alle de negative følelsene mine hver dag. Hadde jo mye tid til å fundere over ting når jeg satt der og tråkket. Jeg tror det hele handler om å trives i eget selskap, være fornøyd med seg selv. Vi har lett for å ty til andre mennesker for å dekke det tomrommet vi føler i oss. Det var mange mennesker langs veien min til India. Mennesker jeg ikke kjente, men de gav med likevel en trygghet. Jeg visste at jeg alltids kunne ta kontakt med noen. Jeg hadde jo også et godt nettverk hjemme som jeg kunne bruke. Jeg hadde en blog på nettet som jeg skrev på når jeg hadde anledning. Det var viktig for meg å kunne dele underveis, og jeg fikk mange hyggelige meldinger på den. Det var godt å vite at folk hjemme fulgte meg. Det gav meg en styrke til å fortsette. Når du nå har levd så lenge alene på tur, føler du at er det er blitt vanskeligere å forholde seg til andre mennesker og dagligdagse rutiner / tradisjoner? Det å ha anledning til å bare tenke på seg selv oppfattes ofte som egoistisk. Men jeg tror vi trenger å være skikkelig egoister av og til. Det er bare oss selv som kan ta vare på oss selv. Og det er bare vi selv som vet hva som er riktig for oss selv. Jeg føler ikke at dette vanskeliggjør forholdet til andre mennesker, snarer tvert i mot. Line Tvete, hva nå, fremover, er og blir du Venabydsjente eller hva? Fjellet betyr mye for meg, mer enn jeg var klar over. Jeg blir nok hjemme en periode, og vil forsøke å finne en balanse i det å jobbe på Venabu samtidig som jeg tar vare på meg selv og mine verdier. Jeg er ikke så opptatt av å forsøke å ha kontroll over det som skal skje i fremtiden. Faktisk synes jeg det er spennende og ikke vite, men la mulighetene stå åpne. Din meddelelse er spesielt fengende fordi du er så ærlig og åpen, du virker som et flott og fornuftig menneske, mange takk Line! Takk skal du ha. Med spørsmålene dine har jeg fått satt ord på ting jeg ikke har tenkt så mye over tidligere.

8 8 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Kirken i med rike tradisjoner mot nye muligheter Takk til alle som deltok i forbindelse med gjennomføringen av bispevisitasen, enten som vertskap, deltaker eller aktør. Sammen gjorde dere at visitasen ble meget vellykket. Tusen takk! Soknerådene i Bispevisitas i februar Biskop Solveig Fiske gjennomførte bispevisitas i fra februar. I denne perioden var det satt opp et variert og omfattende program, som bl.a. omfattet besøk på skole, asylmottak, aldershjem og bedrifter, og møter med de kirkelige ansatte og rådene, kommunen, reiselivsnæringen, lærere og frivillige lag og organisasjoner i kommunen. Det var en interessert og engasjert biskop som besøkte, levende opptatt av lokale forhold i kommunen. Fredag den 12. februar var det kulturkveld i Fåvang kirke der lokale krefter sto for underholdningen. En fullsatt kirke fulgte programmet som ble ledet av Anne Reidun Amrud. Visitasgudstjenesten i stavkirke søndag den 14. februar ble en fin og verdig gudstjeneste, der også sangkor, Fåvang Oktetten og Fåvang-konfirmantene bidro med ulike innslag. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Kaupanger, der biskopen holdt sitt visitasforedrag med overskriften Kirken i med rike tradisjoner mot nye muligheter I foredraget oppsummerte biskopen visitasdagene på følgende måte: Dere har vist oss at det går fint an å skape nye muligheter med utgangspunkt i de verdiene som allerede finnes her. Her skapes nye verdier med utgangspunkt i kultur, natur og tradisjon, og ikke minst gjennom troen på mennesket som vårt mål og vår største ressurs. Slik det blant annet formidles gjennom komm u n e n s m o t t o for sam- Fellesrådets leder Pål Wålen overrekker biskopen gaven fra menighetene i, et skinn av villsau med påtrykt hilsen. funnsdelen av kommunens plandokument: det er lov å lykkes! I sitt visitasforedrag tok biskopen også opp en del utfordringer å arbeide videre med: 1. Gjøre helligstedene i de ulike bygdene enda mer tilgjengelige for menneskene som bor her eller reiser hit. 2. Styrke gudstjenesteliv og gudstjenestesøkning gjennom arbeidet med den nye gudstjenestereformen. 3. Bedre arbeidsforholdene for den som skal ringe i kirke. 4. Styrke og videreutvikle samarbeidet med de frivillige lag og foreninger. 5. Lage en helhetlig og systematisk trosopplæringsplan, som bygger på lokal kultur og tradisjon. 6. Avholde møter mellom skole og kirke som tydeliggjør hva en vil samarbeide om, og å nedfelle dette i en samarbeidsavtale. 7. Styrke og utvikle planmessig samarbeid mellom kirke og kommune omkring kirkens økonomi og investeringer. Finne en snarlig løsning på utvidelsen av kirkegården ved stavkirke i samarbeid med kommunen. Utvikle pilegrimsvandringen som tiltak både i gudstjenestelivet, i trosopplæringen og i samarbeid skole-kirke. 10. Vurdere menighetens planer og tiltak, for å se om det er noe som kan styrkes med de ressurser dere allerede har. Biskopen avsluttet sitt visitasforedrag med følgende ord: Jeg har fått erfare en stolthet over det dere har, og jeg tror at denne kjærlighet dere viser til alt som finnes her vil være noe å bygge videre på for kommende generasjoner. Jeg har tro på kirken i med rike tradisjoner mot nye muligheter. Gud velsigne menighetene i, soknene Venabygd, og Fåvang og alle som bor i kommune!

9 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 9 Bispevisitasgudsteneste i stavkyrkje Det er fastelavns-sundag, eg er på tur til kyrkja, står ved vegen og ventar på skyss. Da ringer kyrkjeklokkene til gudsteneste. Høyr kor kyrkjeklokka lokkar med ein høg og heilag klang, ein blir stemt til høgtid. Og høgtid var det å få vera med i ei slik gudsteneste, nattverd med intinksjon, ofring til Menighetsarbeidet, song, musikk og salmesong. Det var prosesjon med Fåvangkonfirmantene som bar Krossen, songkoret, soknerådsmedlemmer Randi Odlo og Pål Wålen, sokneprest Tor Holm, prost Per Halstein Nielsen og biskop Solveig Fiske, musikk med Fåvang-oktetten med leder Sverre Stubrud. Biskop Solveig Fiske held ei god og tankevekkande preike der ho minna oss om skaparverket, om naturen omkring oss, om fellesskap og omtanke for kvarandre. Ho inkluderte alle i preika, uansett hudfarge og legning, vi er alle skapt i Guds bilde. Biskopen hadde stor utstråling, og ho hadde Ordet i si makt. Etter gudstenesta var alle invitert til kyrkjekaffe i Kaupanger. Pål Wålen leia samveret. Ordførar Arnhild Baukhol takka Biskopen for dei fine samvera, ho følte at det var som ho hadde kjendt Biskopen alltid. Ho overrakte Biskopen eit stort skjold med logoen for kommune. Frå menighetene i overrakte Pål Wålen eit skinn i svart ull med inskripsjon på innsida: Bispevisitas i februar Edith Haarseth som er sjukmeldt song vakkert og gripande. Takk Edith! Biskopens visitasforedrag, Med forankring mot nye utfordringer hadde 10 punkt for arbeidet i menighetene retta til sokneråda, m.a. Trusopplæring til born og unge til 18 år. Når midlane kjem så er sokneråda pålagt og setja igong Trusopplæring. Vonar at det arbeidet vil lukkas. Det var givende og godt å få vera med i visitasgudstenesta, med kaffeservering og hyggeleg samver etterpå i Kaupanger. Takk til biskop Solveig Fiske, prost Per Halstein Nielsen, sokneprest Tor Holm og alle som gjorde visitasgudstenesta så verdig og høytidleg! Tekst: Kari Gilleberg Gudstjenester i påsken 28. mars, palmesøndag: kl. 1100: stavkirke, prostiprest Øystein Lied kl. 1100: Eldresenter, sokneprest Tor Holm 1. april, skjærtorsdag: kl. 1100: Venabygd kirke, sokneprest Tor Holm kl. 1900: stavkirke, prostiprest Øystein Lied 2. april, langfredag: kl. 1100: Fåvang kirke, prostiprest Øystein Lied kl. 1600: Venabygd Fjellkapell, sokneprest Tor Holm 3. april, påskeaften: kl. 2300: Sør-Fron kirke, felles påskenattgudstjeneste 4. april, 1. påskedag: kl. 1100: Fåvang kirke, sokneprest Tor Holm kl. 1100: stavkirke, prostiprest Øystein Lied kl. 1600: Venabygd Fjellkapell, sokneprest Tor Holm 5. april, 2. påskedag: kl. 1100: Venabygd kirke, prostiprest Øystein Lied kl. 1100: Alders- og sjukeheim, sokneprest Tor Holm Gudstjenester i Fåvangfjellets Sportskapell, påsken 2010: Skjærtorsdag kl. 1830: Prost Knut Hope. Nattverd, sang og musikk ved Ragnar Løsnesløkken m. flere. Kirkekaffe. Biskop Solveig Fiske og fellesrådets leder Pål Wålen i munter samtale. Foto: Knut Olafsen. Langfredag kl : Prost Knut Hope. Sang av Kristin og Anna Vorpvik. Kirkekaffe. Hjertelig velkommen!

10 10 10 RINGEBU MENIGHETSBLAD R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 10 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D VI STØTTER MENIGHETSBLADET! vi vi støtter STøTTer støtter menighetsbladet menighetsbladet menighetsbladet det Rbu 2008 men.blad I:Men.bladet 08:52 Side :52 Side RINGEBU MENIGHETSBLAD Har din bedrift 10 RINGEBU MENIGHETSBLAD lyst til å støtte menighetsbladet R I N G og E B samtidig U M E N I G få H E profilering T S B L A D på denne siden, har vi Har din bedrift lyst til støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi Prosjektering innen bygg og anlegg VI STØTTER fortsatt noe ledig fortsatt noe ledig MENIGHETSBLADET! annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: annonseplass. VI STØTTER Ta så fall MENIGHETSBLADET! kontakt med redaksjonen på telefon: 2630 Tlf adet :52 Side 10 ide Fåvang Tlf RINGEBU MENIGHETSBLAD MENIGHETSBLAD Prosjektering innen bygg og anlegg Prosjektering Lokalavisa innen bygg for døl og anlegg og dal ENIGHETSBLADET! VI STØTTER MENIGHETSBLADET! 2630 Tlf Fåvang Tlf. Tlf Tlf: Fåvang Tlf Tlf E29 -post: 46 jarles.blomster@interflora 00 Tlf no ide 10 gg 0 00 MENIGHETSBLAD Lokalavisa for døl og dal Tlf: Fåvang Tlf. Tlf HORTEN E -post: jarles.blomster@interflora no Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: Prosjektering innen bygg og anlegg ENIGHETSBLADET! vi STøTTer støtter menighetsbladet menighetsbladet 2630 Tlf E -post: jarles.blomster@interflora Tlf no 41 Lokalavisa for døl og dal ELEKTRISKE AS 2630 Tlf Tlf: Tlf. Tlf E -post: jarles.blomster@interflora Tlf. - tlf E -post: jarles.blomster@interflora Rbu no men.blad I:Men.bladet Tlf no Tlf :52 Side 10 HORTEN 10 HORTEN Støtt RINGEBU MENIGHE Lokalavisa for døl og dal ELEKTRISKE AS ELEKTRISKE AS menighetsbaldet! g egg dal Tlf: Fåvang Tlf Tlf. Tlf tlf Tlf. - tlf E-post:rinnkj@online.no Tlf. - Tlf n.no Tlf E -post: jarles.blomster@interflora Tlf Rbu no 41men.blad I:Men.bladet :52 Side 10 Støtt HORTEN HORTEN 10 ELEKTRISKE AS menighetsbaldet! g dal ELEKTRISKE AS Tlf tlf Tlf Tlf * Tlf E-post:rinnkj@online.no Tlf. - Tlf n.no Rbu 00 men.blad I:Men.bladet Tlf tlf Tlf. 08: Side VI STØTTER MENIGH RINGEBU MENIGHE Planleggere og rådgivende ingeniører Prosjektering Tlf innen 70 bygg - FÅVANG og anlegg E-post:rinnkj@online.no Fåvang Tlf Tlf VI STØTTER MENIGH 10 HORTEN ELEKTRISKE AS Støtt Menighetsbladet! RINGEBU MENIGHETSBLAD Tlf: Tlf Tlf VI STØTTER * Tlf MENIGHETSBLADET! E-post:rinnkj@online.no Tlf Tlf Tlf. * 61 Tlf Rbu 00 men.blad I:Men.bladet - tlf E-post:rinnkj@online.no Tlf. 08:52 - Tlf Side Tlf FÅVANG Støtt VARETAXI Støtt Menighetsbladet! menighetsbladet! TELEFON Planleggere og rådgivende ingeniører Prosjektering Tlf 61 Lokalavisa innen 70 bygg for - FÅVANG døl og anlegg og dal Tlf: Fåvang Tlf tor et! tor nter et! 10Frya Bil & Traktor Støtt Menighetsbladet! RINGEBU MENIGHETSBLAD Eldrid Rønningen Parfymeri Polmar Skar Tlf: Tlf Tlf. * Tlf E-post:rinnkj@online.no Jernbaneg Tlf Fåvang Tlf Tlf Fåvang Tlf Frya Støtt Støtt Menighetsbladet! Bil Trafikksenter & Traktor Støtt Lotus Garn Trafikksenter og Kosmetikk Tlf Prosjektering innen bygg og anlegg VI STØTTER MENIGHETSBLADET! 2630 Tlf Eldrid Rønningen Parfymeri Eldrid Rønningen Parfymeri menighetsbladet! menighetsbladet! Jon ELEKTRISKE Forr Toverud AS Jostein Rudi Lunde på Fåvang menighetsbladet! menighetsbladet! Lokalavisa for døl og dal FÅVANG Sør-Fron Tlf. 61 TLF. Fåvang Tlf Jernbaneg Tlf Jernbaneg Tlf Tlf Tlf KIWI 28 Tlf Tlf TLF KIWI Tlf. - tlf Tlf Tlf Tlf: * Tlf Tlf etikk nter Lotus Støtt Marits Menighetsbladet! Garn fotterapi og Kosmetikk Støtt Menighetsbladet! Støtt Støtt Menighetsbladet! Støtt Tannlege Shell Menighetsbladet! Støtt Fåvang Støtt Støtt Menighetsbladet! HORTEN Støtt Tannlege Støtt Menighetsbladet! Tannlege Verhelst timotei data Venabygd Dagligvarehandel Lokalavisa for TELEFON døl og dal Tlf: 2630 Tlf KIWI E -post: jarles.blomster@interflora no Støtt timotei Støtt data timotei data Håndarbeidskroken Eldrid Støtt Menighetsbladet! Rønningen Parfymeri Jostein Rudi menighetsbaldet! menighetsbladet! Jon Forr Toverud Jon Forr Toverud Støtt Jostein Menighetsbladet! Rudi ELEKTRISKE AS Fåvang Sør-Fron Venabygd - Tlf Sør-Fron Tlf E-post:rinnkj@online.no Fåvang Tlf. Tlf Tlf no Tlf Tlf TLF. Tlf Tlf tlf Jernbaneg Tlf KIWI * Tlf. Tlf etikk et! Støtt Menighetsbladet! Støtt Marits Tannlege Shell Menighetsbladet! Støtt Menighetsbladet! fotterapi Fåvang Jon Forr Toverud Støtt Menighetsbladet! Vi selger ved! Bjørk og blandingsved. Tannlege Verhelst Venabygd Jon Shell timotei Forr Dagligvarehandel Fåvang Toverud data Jostein Rudi Støtt Menighetsbladet! HORTEN Verhelst timotei data Venabygd Frya Håndarbeidskroken Bil Dagligvarehandel & Traktor Jostein Rudi Polmar Skar FÅVANG Støtt VARETAXI Støtt Menighetsbladet! menighetsbladet! Støtt Håndarbeidskroken Menighetsbladet! Eldr H E Eldrid Rønningen Parfymeri Eldrid Rønningen Parfymeri menighetsbladet! Polmar Skar menighetsbaldet! menighetsbladet! menighetsbaldet! menighetsbladet! Prosjektering Lokalavisa innen bygg for døl og anlegg og dal FÅVANG Tlf. Tlf TLF Jernbaneg Tlf KIWI Jernbaneg Tlf Tlf: Tlf Tlf Tlf Fåvang Tlf Fåvang Tlf Tlf KIWI E -post: jarles.blomster@interflora Tlf no 41 www. www. H E

11 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 11 Heim og kyrkje Det skjer Døpte Kasper Volla Viljar Hagen Kvernflaten Fåvang Paula Hagen Joakim Ringlund Sebastian Gilleberg Aarnes Ane Thulien Braastad Vigde Christina Isachsen Werner og Martin Osnes Wallin Gravferder Olga Andersen f Arne Ulset f Magnhild Hage f Ingrid Sperre f Arne Onshus f Fåvang Ruth Pedersen f Magne Rudrud f Josefine Karoline Fauchald f TAKK Menighetsbladet vil rette en stor takk for pengegaver som har kommet inn den siste tiden: Fra Brekkom Sanitetsforening kr. 500 Fra Søre Fåvang Sanitetsforening kr Fra Midt-Strand Sanitetsforening kr Fra 50-års konfirmantfest i Fåvang høsten 2009 kr Mammografitur Sanitetsforeningene i og Fåvang har mammografitur til Hamar lørdag 24. april. Bentetthetsmåling og gynekologisk undersøkelse. Buss fra Skysstasjon kl , fra Kvitfjelltunet kl Påmelding senest 15. april til Else Nordberg, tlf eller Marit Syverud, tlf Påskeverksted Lillehammer Sanitetsforening Postboks 639, 2604 Lillehammer Lørdag 27. mars blir det påskeverksted i Ungdomssenter fra kl til Små og store inviteres til å være med og lage påskepynt. Det blir også kaffe, saft og kaker. Alle er velkommen! Arr: Menighet Rakedager våren 2010 kirkegård: Mandag 3. mai fra kl Kaffeservering. Fåvang kirkegård: Mandag 3. mai fra kl Kaffeservering, ta med rive. Venabygd kirkegård: Torsdag 6. mai fra kl Kaffeservering. Det vil også i år bli plantedager på kirkegårdene, tidspunkt vil bli kunngjort i neste nummer av Menighetsbladet. Det som allerede er bestemt er at det blir plantedag på kirkegård tirsdag 25. mai.

12 12 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Klokkene kaller til messe Mars Palmesøndag stavkirke. Lied/Moen Ofr. Menighetsarbeidet eldresenter. Holm April Skjærtorsdag Venabygd kirke. Holm/Moen stavkirke. Lied/Moen Ofr. Institutt for sjelesorg (Modum Bad) Langfredag Fåvang kirke. Lied/Moen Ofr. Ingen Venabygd fjellkapell. Holm Felles Påskenattsgudstjeneste Sør-Fron kirke påskedag Fåvang kirke. Holm/Moen Ofr. Kirkens familievern stavkirke. Lied/Moen Ofr.: Kirkens Nødhjelp Venabygd fjellkapell. Holm påskedag Venabygd kirke. Lied/Moen Alders- og sjukeheim. Holm s. etter påske stavkirke. Holm/Moen Ofr. Menighetsbladet s. etter påske Fåvang kirke 2. kl bøker. Lied/Moen Ofr. Dronning Mauds Minne Grendemesse, Fjelltun, Brekkom. Holm s. etter påske stavkirke. 2. kl bøker. Lied/Moen Ofr. Søndagsskoleforbundet, Hedmark/Oppland Neste nummer av Menighetsbladet kommer ut i midten av mai Frist for innlevering av stoff: 23. april. Mai s. etter påske Venabygd kirke. 2. kl. bøker. Lied/Moen Fåvang barnehage. Holm s. etter påske Fåvang kirke. Holm/Moen Ofr. Bibelselskapet Kristi Himmelfartsdag stavkirke. Kveldsmesse. Holm/Moen. Ofr. KFUM/KFUK s. etter påske stavkirke. Lied/Moen Ofr. Amnesty International mai Fåvang kirke. Ofr. Menighetsarbeidet stavkirke. Holm/Moen Ofr. Redd Barna Venabygd kirke. Lied/Moen pinsedag Fåvang kirke Ofr. De 4 diakoni-institusjonene stavkirke. Holm Ofr. Menighetsarbeidet pinsedag Venabygd kirke Alders- og sjukeheim. Holm etter pinse stavkirke. Konfirmasjonsgudstjeneste. Holm/Moen Ofr. Strømmestiftelsen stavkirke. Konfirmasjonsgudstjeneste. Holm/Moen Ofr. Strømmestiftelsen Med forbehold om feil eller endringer. Se annonsering i GD. Gateadresse Postadresse E-post Internett DEN NORSKE KIRKE prestegjeld ungdomssenter Postboks 150, 2631 postmaster@stavechurch.no Kirkekontoret Mandag fredag kl Telefaks Kirkeverge Lars Smestadmoen E-post: kirkeverge@stavechurch.no Kontorsekretær Unni L. Tagestad E-post: sekreter@stavechurch.no Prestene tirsdag fredag kl Sokneprest Tor Holm Sokneprest Edith Haarseth Prostiprest Øystein Lied Privattelefoner Sokneprest Tor Holm Skalykkja 10, 2630 Sokneprest Edith Haarseth Sirabu, 2634 Fåvang Kirkeverge Lars Smestadmoen Kirkene kirketjenere stavkirke Fåvang kirke Venabygd kirke Fellesrådet Pål Wålen, leder / Soknerådene : Pål Wålen, leder Fåvang: Aksel Askeland, leder Venabygd: Sissel Kvalvik Ruud, leder Menighetsbladet Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør E-post: grebre@online.no Anny Langrusten Wålen, E-post: anny.langrusten@c2i.net Postadresse: Postboks 150, 2631 Bankkonto for bladpenger: Design & Trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri, Tlf: ,