KOMPLEKS 1624 BYGDØ KONGSGÅRD

Transkript

1 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Oslo 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Kongsgård Nåværende funksjon: Kongsgård/Offentlig område Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg: 64 Situasjonskart. Opphavsrett: Statsbygg. Side 1

2 Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr Bod søppel/sagflis 2001 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Bod, skolehagen Verneklasse 1, fredning Eksteriør / BOLIGBLOKK I Verneklasse 1, fredning Eksteriør / BOLIGBLOKK II 1895 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Carport, Hengsåsen 1993 Verneklasse 1, fredning Eksteriør 1/ DRIFTSBYGNING 1977 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Dukkestue Villa Gjøa Verneklasse 1, fredning Eksteriør 1/ Enebolig, Hengsåsen Verneklasse 1, fredning Eksteriør / FORVALTERBOLIG Verneklasse 1, fredning Eksteriør / FRUKTLAGER Verneklasse 1, fredning Eksteriør / FUNKSJONÆRBOLIG I 1972 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / FUNKSJONÆRBOLIG II 1972 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Fyrhus, Gartneriet Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Fôrlager 1977 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Garasje 1986 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Garasje funk.bolig I & II 1993 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Garasje Hengsengen 1960 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Garasje sidebygn.ii Hengsengen Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Garasje, Gartneriet 1950 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Garasje, Hengsåsen 1999 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Garasjer Verneklasse 1, fredning Eksteriør / GARTNERBOLIG 1850 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Gårdsfullmektigbolig 1913 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / HOVEDBYGNING - HENGSENGEN Verneklasse 1, fredning Eksteriør / HOVEDBYGNING - STRØMSBORG Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Hønsehus 1992 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Kafebyging m/bolig, Rohdeløkken 1874 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Kalvefjøs 1978 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Kiosk Villa Gjøa Verneklasse 1, fredning Eksteriør 1/ Musikkpaviljong, Sæterhytten Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Paviljong, Rohdeløkken Verneklasse 1, fredning Eksteriør 1/ Pensjonistbolig I, Strømsborg 1954 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Pensjonistbolig II, Strømsborg 1954 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Redskapsbod, Hengsengen 1950 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / REDSKAPSHUS I 1978 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Sidebygning I, Hengsengen Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Sidebygning II, Hengsengen Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Skogvokterhytta 1853 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Skur/uthus (mellom boligblokk I & II) Verneklasse 1, fredning Eksteriør / STABBUR Verneklasse 1, fredning Eksteriør / STABBUR - HENGSENGEN Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Stall Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Sæterhytten 1862 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør / Tømmerbolig Thulstrup Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Utedo, Hengsengen 1884 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus 3 (tidl. hønsehus), Hengsengen Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus II, Hengsengen 1950 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus Hengsengen Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus, Gartneriet 1950 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus, Hengsåsen 1993 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus, Rohdeløkken 1914 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus, Rohdeløkken (tidl. toalettbygg) 1914 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus, Skogvokterhytta 1993 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus, Strømsborg 1977 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus, Thulstrup Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus/garasje Villa Gjøa 1919 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Uthus/Sæterhytten 1890 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Vedbod/uthus/Sæterhytten 1950 Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Vedskjul Verneklasse 1, fredning Eksteriør / Villa Gjøa Verneklasse 1, fredning Eksteriør /1 Side 2

3 Vern kompleks Formål: Formålet er å videreføre eksisterende kulturmiljøfredning. Kulturmiljøfredningens formål er "å sikre et unikt kulturmiljø på Bygdøy til kunnskap, opplevelse og bruk for allmennheten i dag og i framtida gjennom å ta vare på de kulturminnene, landskapstrekkene og naturverdiene som særpreger miljøet og vitner om områdets historie. Kulturminneverdiene i området er historisk knyttet til funksjonene kongelig sommerresidens, kongsgård med landbruksarealer, folkepark, friluftsområde til lands og til vanns, og museum." Begrunnelse: Omfang: Sitert fra forskrift nr. 168 om fredning av Bygdøy kulturmiljø, Oslo Komplekset med bygninger ligger innenfor området omfattet av kulturmiljøfredningen på Bygdøy vedtatt som kongelig resolusjon i henhold til kulturminneloven 20. Alle bygninger med eksteriør og hele landarealet innenfor fredningsområdet. Beskrivelse kulturmiljø Bygdø Kongsgård ligger i Oslo. Eiendommen er på ca mål, omfatter nesten 2/3 av Bygdøy og består av dyrket mark, skog og naturområder og en variert og mangfoldig bygningsmasse. Siden reformasjonen har eiendommen vekslet mellom å være i statlig, kongelig eie og privat, kongelig eie. I 1837 kjøpte kong Karl Johan et større område på Bygdøy for å etablere en folkepark etter europeiske forbilder med severdigheter som lysthus, utsiktsplasser, bevertningssteder, badeanlegg og monumenter. I årene som fulgte ble ytterligere områder kjøpt opp. Hele området unntatt de bygningene på kongsgården som er i bruk av Det kongelig hoff (hovedbygning, tjenerbygning og Oscarshall) ble fredet i kulturmiljøfredningen på Bygdøy av Kulturmiljøfredningens juridiske virkemåte er at alle bygninger i området eksteriørfredes. Bygningene er derfor ikke gitt individuell fredningsbestemmelse i motsetning til fredningsforslagene for øvrige bygninger i landsverneplanen. For å skaffe oversikt over kulturmiljøfredningens bygningsmessige omfang, var det i landsverneplanprosessen tjenlig å utarbeide en bygningsoversikt, som presenteres under dette komplekset. Som følge av at interiører ikke er behandlet i kulturmiljøfredningen, er interiører i samtlige bygninger vurdert i landsverneplanprosessen. I henhold til kulturmiljøfredningens formål er to bygninger vurdert å ha fredningsverdige interiører: Sæterhytten på Dronningberget og hovedbygningen på Strømsborg. Bygdø Kongsgård omfatter flere, til dels avgrensbare bygnings- og kulturmiljøer: DRONNINGBERGET/SÆTERHYTTEN Dronningberget ligger på en høyde nord på Bygdøy. Allerede på 1600-tallet anla stattholderen spaserstier, som ble videreutviklet på 1800-tallet. Bygningsmiljøet på Dronningberget består av Sæterhytten, musikkpaviljong, vedbod og uthus. ROHDELØKKEN Rohdeløkken var en tidligere løkkeeiendom og ligger på nordøstsiden av Bygdøy innerst i Frognerkilen. Rohdeløkken ble en del av kongsgården i 1837, og kort tid etter ble det startet servering her. Bygningsmiljøet består av kafé/bolig fra 1847, musikkpaviljong og uthus. THULSTRUPLØKKEN OG GARTNERIET Thulstrup var en tidligere løkkeeiendom og ligger nordøst på Bygdøy nær gartneriet og Oscarshall. Kongen kjøpte Thulstrupløkken i På området ligger en tømmerstue gitt i gave til kongen 1927, et uthus og en urne på en granittsokkel. Gartneriet ligger i skogen sørøst på Bygdøy nær Oscarshall. Da Bygdøy skulle utvikles til folkepark, var det behov for et gartneri med drivhus hvor planter kunne overvintre. Arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, som assisterte under oppføringen av Oscarshall, tegnet drivhusene, eller orangeriene, og gartnerboligen som sto ferdig i Gartneriområdet var sentralt i folkeparken. Nye drivhus kom til på 1900-tallet, men ble revet tidlig på 2000-tallet. Bygningsmiljøet består i dag av gartnerboligen, fyrhus og uthus. GÅRDSBRUKET Gårdstunet ligger nord på Bygdøy på østsiden av hovedveien. Tunet med driftsbygningene lå opprinnelig i sammenheng med kongsgårdens hovedbygning, men i dag skiller bilveien de to områdene. Bygningsmiljøet på gårdstunet består av boliger og driftsbygninger, hvor boligene ligger på en rekke noe høyere i terrenget, med driftsbygningene nedenfor. Av bygningene er fruktlageret og stabburet de eldste (fra siste halvdel av 1800-tallet). STRØMSBORG Strømsborg var et løkkeanlegg fra 1775 og ligger på et mindre høydedrag et godt stykke sørvest for gårdsbruket. Kong Oscar II kjøpte Strømsborg i 1876 for utvidelse av folkeparken. Etter 2. verdenskrig ble det oppført to pensjonistboliger her. KONGESKOGEN, VILLA GJØA OG SKOGVOKTERBOLIGEN Kongeskogen ligger vest på Bygdøy mot fjorden. Skogen var en viktig ressurs og ble drevet intensivt frem til midten av 1800-tallet. Ved etablering av folkeparken ble skogsdriften avviklet og skogen forvaltet som et vesentlig opplevelsesaspekt ved folkeparken. En skogvokterbolig ble oppført i Fra 1876 ble det oppført seks losjihus for utleie i skogen ned mot Paradisbukta. Andre kilder sier at villaene skulle brukes til innlosjering av kongens familie. Villa Gjøa er den eneste gjenværende. HENGSÅSEN Hengsåsen ligger nord på Bygdøy mot Bestumkilen. Her står en tjenestebolig med tilknytning til kongsgården oppført på midten av 1800-tallet. HENGSENGEN Hengsengen var et løkkeanlegg fra 1775 og ligger nordvest på Bygdøy. Kong Oscar II kjøpte eiendommen som tilleggsjord til kongsgården i På området er det fire bolighus med uthus, som var oppført da kongen kjøpte eiendommen. Kilder: Kongelig resolusjon om fredning av Bygdøy kulturmiljø i Oslo kommune Multiconsult: Bygdø Kongsgård - boliger og driftsbygninger. Historisk og teknisk undersøkelse for Statsbygg 2004 Side 3

4 Eiendomshistorikk Området har vært kongelig eiendom nesten uten avbrudd siden kong Håkon V Magnusson ga Bygdøy i gave til sin unge dronning Eufemia i Bygdøy representerer en 700 år lang historie knyttet til kongehuset, først det norske, så det dansk-norske, deretter det svensk-norske og til sist det norske kongehuset etter Gjennom middelalderen var området vekselvis eid av kongehuset og cistercienserklosteret på Hovedøya. Den dansk-norske staten overtok klosterets eiendommer i forbindelse med reformasjonen. Eiendommen på Bygdøy fungerte deretter som ladegård for Akershus slott og ble disponert av stattholderen, som var kongens stedfortreder i Norge. I 1733 fikk stattholder Christian Rantzau oppført hovedbygningen på Bygdø Kongsgård som sommerbolig, noe den fremdeles er i dag. Kong Christian Frederik bodde her i den korte perioden han var konge sommeren I tiårene omkring 1800 begynte den dansk-norske staten å selge løkkeeiendommer på den sørlige delen av halvøya til hovedstadens borgere, mens den nordlige delen forble nokså uendret inn på 1800-tallet. Etter at den franske generalen Jean Baptiste Bernadotte ble svensk-norsk konge i 1818, besøkte han, under navnet kong Karl Johan, den norske hovedstaden sammen med dronning Desideria i Kongeparet besøkte Bygdøy, hvor kongen allerede hadde kjøpt opp et par løkkeeiendommer. Det heter seg at dronningen ble svært begeistret for området. Dette var trolig avgjørende for at Karl Johan kjøpte hele eiendommen Bygdø Kongsgård da staten solgte i Året etter, i 1837, kunngjorde kongen at hensikten med kjøpet var å skaffe hovedstaden en offentlig Spadsergang. Under kong Karl Johan og hans etterfølgere Oscar I, Karl XV og Oscar II ble store deler av kongsgårdens eiendom lagt ut til folkepark for Christianias befolkning: Det ble anlagt et omfattende nett av kjøre- og spaserveier i skogsområdene med tilknytning til kaianlegg i Frognerkilen og ved Bygdø Sjøbad. Wedelmonumentet ble plassert på Dronningberget i Sæterhytten som ble oppført i 1862 på Dronningberget, fikk sin musikkpaviljong i 1866 og ble utvidet til serveringssted i Et badeanlegg for publikum åpnet i 1880 som Bygdø Søbad og fikk også en restaurant. Fra 1881 lot Oscar II sin bygningssamling fra norsk middelalder (kong Oscar IIs Samling, som senere ble innlemmet i Norsk Folkemuseum) plassere innenfor folkeparken, på en kolle i utkanten av eiendommen Bygdø Kongsgård. Eiendommer med bygningsanlegg som Bernadotte-kongene overtok eller kjøpte på 1800-tallet, er gårdsbruket Hengsenga, løkkeeiendommene Strømsborg og Thulstrup og husmannsplassene Hengsåsen og Rohdeløkken. I 1860 begynte regjeringen å undersøke muligheten for å kjøpe tilbake Kongsgården med Oscarshall som statseiendom. Staten kjøpte eiendommen tilbake i 1863, men Kongsgården ble fortsatt stilt til kongens disposisjon. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Bygdø Kongsgård fast sommerbolig for den nye kongefamilien og fungerte som det så lenge kong Olav V levde frem til Fra 2004 ble driften av gårdsbruket på Bygdø Kongsgård og bruksretten til bygningene som har med gårdsbruket å gjøre, samt noen av boligene overført fra HM Kongen til Norsk folkemuseum. Det kongelige hoff disponerer fortsatt Kongsgårdens hovedbygning og tjenerbygning samt Oscarshall. Hageanlegget rundt Kongsgården er hoffets eiendom. Statsbygg forvalter i dag (2012) kyststripen mot vest fra bebyggelsen ved Huk, forbi Paradisbukta og inn til Bestumkilen. Statsbygg har også ansvar for vedlikehold av den totale bygningsmassen, som utgjør mer enn 60 bygninger i stort og smått. Kilder: Kongelig resolusjon om fredning av Bygdøy kulturmiljø i Oslo kommune, Multiconsult: Bygdø Kongsgård - boliger og driftsbygninger. Historisk og teknisk undersøkelse for Statsbygg Berg, Arno: Bygdø Kongsgård Haakon V-Haakon VII, Oslo 1952 Side 4

5 Verneverdige bygg Byggnr: 3680 GAB nr: Navn: DRIFTSBYGNING Oppført: 1977 Byggnr: 3681 GAB nr: Navn: REDSKAPSHUS I Oppført: 1978 Byggnr: 3682 GAB nr: Navn: Garasje Oppført: 1986 Byggnr: 3683 GAB nr: Navn: FORVALTERBOLIG Oppført: Byggnr: 3684 GAB nr: Navn: Garasjer Oppført: Byggnr: 3685 GAB nr: Navn: BOLIGBLOKK I Oppført: Byggnr: 3686 GAB nr: Navn: BOLIGBLOKK II Oppført: 1895 Byggnr: 3687 GAB nr: Navn: FUNKSJONÆRBOLIG I Oppført: 1972 Byggnr: 3688 GAB nr: Navn: FUNKSJONÆRBOLIG II Oppført: 1972 Byggnr: 3689 GAB nr: Navn: STABBUR Oppført: Side 5

6 Byggnr: 3690 GAB nr: Navn: FRUKTLAGER Oppført: Byggnr: 3691 GAB nr: Navn: Gårdsfullmektigbolig Oppført: 1913 Byggnr: 3692 GAB nr: Navn: Vedskjul Oppført: Byggnr: 3693 GAB nr: Navn: Skur/uthus (mellom boligblokk I & II) Oppført: Byggnr: 3694 GAB nr: Navn: Tømmerbolig Thulstrup Oppført: Byggnr: 3695 GAB nr: Navn: GARTNERBOLIG Oppført: 1850 Byggnr: 3696 GAB nr: Navn: Fôrlager Oppført: 1977 Byggnr: 3697 GAB nr: Navn: Kalvefjøs Oppført: 1978 Byggnr: 3698 GAB nr: Navn: Stall Oppført: Byggnr: 3699 GAB nr: Navn: HOVEDBYGNING - STRØMSBORG Oppført: Side 6

7 Byggnr: 3700 GAB nr: Navn: Pensjonistbolig I, Strømsborg Oppført: 1954 Byggnr: 3701 GAB nr: Navn: Pensjonistbolig II, Strømsborg Oppført: 1954 Byggnr: 3702 GAB nr: Navn: Uthus, Strømsborg Oppført: 1977 Byggnr: 3703 GAB nr: Navn: Kafebyging m/bolig, Rohdeløkken Oppført: 1874 Byggnr: 3705 GAB nr: Navn: HOVEDBYGNING - HENGSENGEN Oppført: Byggnr: 3706 GAB nr: Navn: Sidebygning I, Hengsengen Oppført: Byggnr: 3707 GAB nr: Navn: Sidebygning II, Hengsengen Oppført: Byggnr: 3708 GAB nr: Navn: Utedo, Hengsengen Oppført: 1884 Byggnr: 3709 GAB nr: Navn: Enebolig, Hengsåsen Oppført: Byggnr: 3710 GAB nr: Navn: Sæterhytten Oppført: 1862 Side 7

8 Byggnr: 3711 GAB nr: Navn: Uthus/Sæterhytten Oppført: 1890 Byggnr: GAB nr: Navn: Musikkpaviljong, Sæterhytten Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus/garasje Villa Gjøa Oppført: 1919 Byggnr: GAB nr: Navn: Villa Gjøa Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Skogvokterhytta Oppført: 1853 Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus, Skogvokterhytta Oppført: 1993 Byggnr: GAB nr: Navn: Paviljong, Rohdeløkken Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Vedbod/uthus/Sæterhytten Oppført: 1950 Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus, Hengsåsen Oppført: 1993 Byggnr: GAB nr: Navn: Garasje, Hengsåsen Oppført: 1999 Side 8

9 Byggnr: GAB nr: Navn: Redskapsbod, Hengsengen Oppført: 1950 Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus II, Hengsengen Oppført: 1950 Byggnr: GAB nr: Navn: Carport, Hengsåsen Oppført: 1993 Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus, Thulstrup Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus, Rohdeløkken Oppført: 1914 Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus, Gartneriet Oppført: 1950 Byggnr: GAB nr: Navn: Garasje, Gartneriet Oppført: 1950 Byggnr: GAB nr: Navn: Garasje funk.bolig I & II Oppført: 1993 Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus Hengsengen Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Garasje Hengsengen Oppført: 1960 Side 9

10 Byggnr: GAB nr: Navn: Garasje sidebygn.ii Hengsengen Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus, Rohdeløkken (tidl. toalettbygg) Oppført: 1914 Byggnr: GAB nr: Navn: Kiosk Villa Gjøa Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Dukkestue Villa Gjøa Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Hønsehus Oppført: 1992 Byggnr: GAB nr: Navn: Bod søppel/sagflis Oppført: 2001 Byggnr: GAB nr: Navn: Fyrhus, Gartneriet Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Uthus 3 (tidl. hønsehus), Hengsengen Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: Bod, skolehagen Oppført: Byggnr: GAB nr: Navn: STABBUR - HENGSENGEN Oppført: Side 10

11 Situasjonsplan med områdeinndeling. Foto: Utarbeidet av Multiconsult. Opphavsrett: Statsbygg. Hovedbygningen på kongsgården fra Denne og de andre bygningene som fortsatt disponeres av kongen er ikke omfattet av kulturmiljøfredningen. Foto: Jiri Havran. Opphavsrett: Jiri Havran. Gartnerbolig og uthus sett fra garasje (sett fra nord). Opphavsrett: Statsbygg. Bolighuset på Thulstrup. Opphavsrett: Statsbygg. Rhodeløkken kafé og bolig. Foto: Anne Sofie Galåen Opphavsrett: Statsbygg. Seterhytten på Dronningberget. Her med utsikt mot vest, inn mot Oslo. Opphavsrett: Statsbygg. Side 11

12 KOMPLEKS 1624 BYGDØ KONGSGÅRD Villa Gjøa med utsikt mot fjorden i vest. Opphavsrett: Statsbygg. Hengsåsen ligger nord på Bygdøy med utsikt mot Bestumkilen. Bolighus fra rundt midten av 1800-tallet. Opphavsrett: Statsbygg. Skogvokterhytta. Opphavsrett: Statsbygg. Den tidligere løkkeeiendommen Strømsborg med hovedbygningen midt i bildet og pensjonistbolig i forgrunnen. Opphavsrett: Statsbygg. Boligmiljøet på den tidligere løkkeeiendommen Hengsengen midt i bildet. Opphavsrett: Statsbygg. Noen av driftsbygningene på gårdstunet. Opphavsrett: Statsbygg. Side 12