F1skermanntallet pr Sysselsetting 1 foredlingsleddet Sysselsett1ng i oppdrettsnær1ngen Avledet v1rksomhet (antall årsverk)

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kort om Øksnes. 1.~ RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1. Kontoret 1.2. Personalet 1.3. Korrespondanse 1.4. Møtev1rksomhet/v1ktige prosjekt 1.5. Deltagelse 1 utvalg, nemnder, rad og komiteer 1.6. Tjenestereiser utenom kommunen 1.7. F1skerinemnda 1.8. Møtevirksomhet 1.9. V1kt1ge fiskerinemndssaker Erfaringer med tjenesten 1 beretn1ngsaret 2. SYSSELSETTING F1skermanntallet pr Sysselsetting 1 foredlingsleddet Sysselsett1ng i oppdrettsnær1ngen Avledet v1rksomhet (antall årsverk) 3. FISKEFLATEN 3. l Merkereg1sterdata KonsesJoner i fisket 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1. F1skebedriftene fordelt kretsvis 4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutv1kling Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr i kommunen for 1984,1985,1986 og FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR Oppdrettsdata 6. LAN OG FINANSIERINGSKILDER 6.1. Statens F1skarbank 7. TILTAK 1

3 KORT OM ØKSNES Øksnes kommune omfatter den nordl1ge del av Langøya, Skogsøya og øygruppa Vestbygda mot Bø kommune. - De største tettsteder er MyreJ Alsvåg og Stø. kommunesenteret Myre bor tilsammen ca personer. Innbyggertall: Areal: 317 m::;,: Fiskere: 437 liste B 1 f1skermanntallet Fiskebedr1fter: 11 stk. hvorav 4 er f1letbedr1fter Fiskefartøyer: 216 stk.hvorav 59 fartøyer over 10 meter Største f1skev. :Myre og Stø Totalt oppfisket kvantum: tonn (rund vekt> Q.J l:j c :::J (/) "O c o -... l... o U) ~ HINNOYA

4 1. RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON KONTORET Fisker1kontoret l1gger 1 Øksnes Rådhus 2. etasje. Det ligger nær opp t1l kontorene for kommunens formannskap og ordfører. Standarden på lokalene er gode, men størrelsen er på langt nær tilfredstillende. Rettledningstjenesten disponerer to kontorer med en samlet gulvflate på ca. 30 m 2. Henvendelse om økt areale er gjort til kommunen, men 1ngen avgjørelse er tatt i denne forbindelse. En har "registrert" forståelse for dette "kontorproblemet" hos ledelsen i kommunen, og er "lovet" større kontorer når Sparebanken er flyttet ut av rådhuset og 1nn 1 eget bygg PERSONALET Ved kontoret er det følgende bemanning: Fisker1rettleder Ole Vangen l.kontorfullm. May-Britt Larsen, perm. fra til I hennes still1ng v1karierte Rigmor Knudsen. Ole Vangen ble ansatt som fiskerisekretær Da denne st1llingen senere ble omgjort til fiskerirettleder overtok han denne. May-Brltt Larsen ble ansatt av kommunen i st1ll1ngen ble senere overført t1l staten. Denne l. :3 KORRESPONDANSE Utgående brevjournal for Inngående brevjournal for J-meldlnger fra F1sker1direktøren blir 1kke JOUrnalført. l. 4. MØTEVIRKSOMHET/VIKTIGE PROSJEKT - Støproblemat1kken. - Servicebygget - Skogsøya - TrålkonsesJon - Stø - Fiskeriserv1ceplaner for Myre - Øksnes Nærings -og sysselsett1ngsstyre - Øksnes F1skarlag - Øksnes Velferdsklubb -Møter med den kommunale ledelse <admlnistrative- pol1t1ske.) l. 5. DELTAGELSER I UTVALG, NEMNDER,RAD OG KOMITEER. - Medlem 1 Øksnes Nærings- og sysselsett1ngsstyre - Styremedlem 1 Øksnes velferdsklubb for fiskere - Styremedlem 1 A/L Sloforedl1ng 4

5 Deltar i alle møter i Fiskarlaget Medlem i kommunestyret -Medlem 1 styret for Skogs0y Servicebygg for fiskeflåten A/S 1.6. TJENESTEREISER UTENOM KOMMUNEN. - Møte i Fiskeridirektoratet - Bergen - Konferanse i Harstad - Arsmøte i Nord!. Fylkes Fiskarlag - Møte hos fiskerirettlederen i Vestvågøy - Personalmøte 1 Bodø 1.7. FISKERINEMNDA Medlemmer: Ottar Heimly Alvin Martinsen Age Elvhe1m Bodil Kristoffersen Johan Stenersen Varamedlemmer: Torbjørn Nilsen Andreas N1elsen Finn Knudsen Gunda Nilsen Olav W. Holm 1.8. MØTEVIRKSOMHET Myre Myre Stø Myre Sandset Myre Stø Myre Myre Alsvåg Det var avholdt 7 møter og det ble behandlet 46 saker. 13 timer. Møtetid 1.9. VIKTIGE FISKERINEMNDSAKER. - Søknader om lån i Statens Fiskarbank - Søknader om torsketrålt1llatelser - Prior1ter1ng av torsketraltillatelser - Søknader om kondemneringstilskudd - Søknader om arbeidsm1ljøtilskudd - Søknader om ervervst1llatelse - Minstelottsaker - Merkereg1steret - Strukturtilktak Vestbygda - Forbedring av servicet1lbudet for fiskeflåten ERFARING MED TJENESTEN I BERETNINGSARET. ArbeldssituasJonen ved kontoret er som tidliger år. Til t1der er arbe1dsmengden så stor at saker blir l1ggende lengre enn de bør. Likevel har 1kke Vl ved kontoret reg1strert klager fra publikum. I 1986, som t1dliger ar, har Vl hatt et meget godt samarbeid med 5

6 Fiskarlaget og kommunen. Dette ansees som svært viktig. Skal rettledningstjenesten fungere må dette samarbeidet være godt. Besekshypplgheten ved kontoret er det vanskelig å tallfeste, men ca personer pr. dag. Besekshyppigheten er sterst i høstmånedene, og det er også da at arbeid utover kontortid skjer. Møtevirksomhet tilknyttet rettledningstjenesten avholdes på rettlederkontoret. Dette er helt uholdbart og er en av hovedgrunnene til at sterre kontorareale trengs. 6

7 2. SYSSELSETTING 2. l. FISKERMANNTALLET PR Sted Blad A Blad B Myre 35 (37) Alsvåg 6 ( 6) Sta lo ( 12) Vestbygda 14 ( 16) Steinlandsfjord l ( 2) 66 (75) (261) ( 56) ( 53) 44) 9) (423) <Tallene 1 parantes er for 1966) Gjennomsnittsalder på liste B er: Gjennomsnittsalder på liste A er: Kommentarer: 39.5 år 66,3 år (39,9 år) <62,6 år) Økning av antall fiskere fra 1966 t1l 1967 var 13 stykker. Fra 1965 t1l 1966 var det en reduksjon på 24 fiskere. Ser en på tallene fra 1983 og fram til nå er d1sse som felger: Dette v1ser at antall fiskere holder seg så noenlunde stabilt. Som tidligere år, registrerer en Inn og utmeldinger 1 alle årsgrupper. Dette v1ser at deler av de registrerte fiskere skifter yrker. Tendensen viser ikke noen endring i spesiell retning på dette området SYSSELSETTING I FOREDLINGSLEDDET. Antall sysselsatte i fiskeindustrien var 446. Innen industrien har det vært registrert en del utskiftninger av personell. Dette er forhold som kan være svært skiftende fra år til år og også gjennom året. Arbeidskraft har som tidligere år også vært hentet fra andre deler av landet. Problemene i forbindelse med dette er boligsituasjonen i kommunen. Sysselsetting har vært jevn ved bedriftene. Det har vært en bevist politikk fra bedriftenes side for å unngå permiteringer. Til tross for knapphet på tilganger av råstoff og tildels UJevn fordeling over året har det fra bedriftenes sine 1 det vesentlige lykkest å holde målsettingen om full sysselsetting. 2.3 SYSSELSETTING I OPPDRETTSNÆRINGEN. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen bestod av 25 7

8 årsverk. I tillegg kommer forprodusenten Biomar som ved årsskiftet hadde 18 ansatte. De virksomheter som ved årsskiftet var i drift var: Alsvåg F1skeforedling A/S A/S Skogsay Fiskeoppdrett Arctic Seafood A/S Sta Fiskeoppdrett A/S Nyksund Smolt A/S Elvenesstrand Smolt A/S Myre Havbruk beretn1ngsåret er følgende av disse v1rksomheter kommet i drift og fått igang produksjon: Sta Fiskeoppdrett A/S Elvenesstrand Smolt A/S Myre Havbruk Biomar hadd~ sin offis1elle åpning i Oppdrettsnæringen har i løpet av kort tid gitt Øksnes et betydel1g t1lskudd når det gjelder arbeidsplasser AVLEDET VIRKSOMHET. Antall årsverk Arct1c Mar1n A/S, 8438 Sta Øksnes Slip & Mek. Verksted A/S Samhold Sl1p & Mek. Verksted A/S Barkestad plastindustr1 G.W. N1lsen A/S Myre Sveise og Mek. Verksted A/S A/S Myre Elektronikkserv1ce A/S Myre Redskapssentral L1neegn1ng Redskapsarbeide (garn- line m.v.) Regnskapsarbe1de for fiskere Velferdstjeneste Div. annet b Kommentarer: Samlet antall årsverk i avledet virksomhet er 103 stk.,det samme tallet hadde en også foregående år. Antall årsverk 1 mek./tekn1sk serv1ce akte mens en i lineegning hadde en reduksjon. Beregn1ngen av antall årsverk i lineegning tar utgangspunkt i vatnede angler samt antall egnet line pr. årsverk. For den konvensjonelle flåte kan den mek./tekniske serv1ce dekkes på verksteder lokalt. Trålerne får dekket en del lokalt, men benytter ogsa verksteder utenfor kommunen, spes1elt 1 forb1ndelse med større arbeider. 8.

9 For den stedlige flåte er det av avgjørende betydn1ng at de under drift har lokale tilbud m.h.t. reperasjoner og vedlikehold. Dette er av stor økonomisk betydning for rederiene. De tilbud en har i kommunen på denne sektor må betraktes som gode. 9

10 3. FISKEFLATEN 3.1. MERKEREGISTERDATA. Følgende tabell viser utviklingen for fiskeflåten i Øksnes kommune: Lengde i m gj.sn.byggeår. 0,0-9, ,0-14, ,0-19, ,0-29, Over 30 m **************************************************************** Inn- og utmeldte far t øye r i. l : 0,0 9,9 m ,9m ,9m ,9m. Over 30m Utmeldte: 48 2 o o o Innmeldte: l l 0 o 3 **************************************************************** Følgende tabell viser byggeårene for fartøyer som var i pr kommunen Lengde i m. før ett.79 0,0-9,9 0 l ,0-14, l ,0-19, ,0-29,9 l 4 l l Over 30 rn. l 4 l 2 10

11 3.1. KOMMENTARER I 1987 gjennomgikk nemnda merkeregisteret med s1kte på å få ut fartøyer som 1kke fylte betingelsene for å stå 1 reg1steret. Dette resulterte i at 48 båter 1 størrelsen under 10 m. ble slettet. Av innmeldte fartøyer hadde en ett fartøy i hver størrelsesgruppe opp til 20 m. Dessuten hadde en innmeldt 3 fartøyer over 30m. Disse fartøyer var: "Prestf.Jord" "Myrefisk I" "Isfjord" Prestfjord og Myrefisk I var utskiftn1nger. Den t1dl1gere Prestfjord ble solgt t1l Arne Bye & Co. KIS som 1gjen solgte sitt fartøy Breistrand ut av kommunen. Den t1dl1gere"myref1sk I" ble solgt til Svein Pedersen, Myre. Dette fartøyet ble først reg1strert 1 Ibestad, men i 1987 overført til Øksnes. Som vi ser av statistikken har aktiviteten vært beskjeden når det gjelder kjøp og salg 1 kystflåten. Derimot 1nnen trålflåten har det skjedd mye. Første fabrikktråleren i Nordland ble våren 1987 overlevert til P/R. Holmøy, Myre. Dette fartøyet ble bygget av Kleven Mek. Verksted i Ulste1nsvik. I t1llegg til dette fartøyet ble tråleren Myrefisk I overlevert. Dette skjedde i Januar måned. Dette fartøyet ble bygget av Sigbjørn Iversen i Flekkefjord. I 1987 ble det fremmet søknader om utsk1ftninger av 2 andre trålere, men p.g.a. berammet stans 1 utsk1ftninger av denne fartøytype ble disse sakene ikke behandlet. 11

12 TABELL 3, KONSESJONER I FISKE. KVAL FANGST REKE- TORSKE- LODDE- RING- INDU- SEI-BRIS- SEL TRAL TRAL TRAL NOT STRITR. NOT LING FANG SEL FANGST BRIS LING SEI NOT INDU STRITR. RING NOT LODDE TRAL REKE TRAL TORSKE TRAL KVAL FANGST Drivgarn etter laks: 7 stk Kommentarer til konsesjoner i f1sket. Ut fra foranstående tabell ser en at en i Øksnes kommune hadde 6 rene torsketråltillatelser, 2 reketrålkonsesjoner kombinert med loddetråltillatelse og l reketråltillatelse. I 1987 ble det fremmet flere konsesjonssøknader. Bl.a. ble det fremmet 7 søknader i forbindelse med utdelingen av de 10 småtrålkonsesjonene Fiskeridepartementet kunngjorde. Fra kommunen ble det arbeidet intens for å få en av disse konsesjonene uten at det lykkest. I 1987 ble også søknadene om å få torskekonsesjon for eksisterende fartøyer (14 kunngjort) avgjort. her hadde en inne 3 søknader fra Øksnes. Ingen fra Øksnes ble tildelt sådan konsesjon. 12

13 4. FOREDLING 4.1. FISKEBEDRIFTENE FORDELT KRETSVIS. FISKEVÆR FRYSERI KONV.BRUK TRANDAMP. LINEEGNESENTR. Myre Ste Alsvåg Vest bygda Kommentarer: Mottaksleddet i Øksnes består av 11 eierenheter. det et anlegg som ikke mottok fisk. Av disse var Badriftsstrukturen har gjennom en 20-årsperlode gjennomgått stor endring. Det har skjedd en reduksjon 1 antall bedrifter. Endringen 1 produksjonsspekteret med sikte på større utnyttelse av råstoffet, samt rasjonalisering og effektivisering, har vært sentrale målsettinger hos ledelsen 1 fiskeindustrien. Industrien har i relativ sterk grad engasjert seg i rederivirksomhet for dermed å skaffe seg råstoff. Dette gjelder spes1elt på trålersiden, men også for konvensjonelle fartøyer har bedriftene vært med å skaffe egenkapital. Råstoffsituasjonen for bedr1ftene er varierende og for enkelte bedrifter d1rekte problematisk. En tilpassingsprosess synes Imidlertid å ha foregått. Kommunens hovedbedrift ØLF har i stor grad engasjert seg 1 VIdereutdanning 1 produktmønster og marked. Resultatet av dette har bl1tt større utnyttelse av råstoffet. Pr. d.d. er ikke råstoffsituas.jonen t1lfredst1llende totalt sett for kommunen. En v1dereutv1kling av lands1den er avhengig av større leveranser. slik at de derigjennom kan få en økonomi som kan tillate dette. Kontinuerlig sysselsetting med attraktive arbeidsplasser og t1lfredst1llende ekonom1 er hovedessensen 1 f1ske1ndustriens mål som 1 øvr1g v1rksomhet. ~or konvensjonelle mottak er sysselsettingen ofte sesongbetont. Dette vanskellggjør det ofte å skaffe personell. Det er å anta at sysselsett1ngen 1nnen fiskeldustrien fremover vil holde seg så noenlunde stabil. En eventuell økning 1 råstofftilgangen og større bearbeiding vil neppe på lengre sikt,skape flere arbe1dsplasser. Effektivisering og rasjonalisering vil sannsynligvis kompensere det behov denne utviklingen forårsaker. 13

14 l l T ' 4.2. RJ.STOFF, PROVUKSJONø KVANTWASUTVIKLING. ~ Tabell landb4akt kvantum bunn~~k i kommunen 6o4 1984, 1985,.1986 og FISKESLAG ANVENDELSE ToMk su Hy~e Lange.- bjr..0.6me Anne-t Totalt femk FlLIJ-6 SaU Heng -.c: F 1 S K E R E V S K A P E R SKALLDYR / Gala.n Line Juk-6a Not TJLå.l Sn. vad Annet Vvr.cLi Kvan-ta VeJLdi ' o ' : Kilde.: f i.-6 kvli.dijr.e.ll.tojl4tet

15 KOMMENTARER Ilandført kvantum for 1987 ble tonn. Dette er 4832 tonn høyere enn 1986 og er det høyeste ilandførte kvantum en har hatt i kommunen. Trålerne brakte i land 70,5 % av det 1landfert kvantum i Gjennomsn1ttet for de 4 foregående år var 63,9% Anvendelse for året var som felger: Fersk: 3,7 % Frys: 88,4 % Salt: 12,3 % Heng: 2,2 % For perioden var den prosentvise fordelingen: Fersk: 6,0 % Frys: 77,8 % Salt: 13,4 % Heng: 1,0 % Som for 1986 ble det 1ngen akt1v1tet for seinotbåtene. Resultatet for garnbåtene ble dårligere enn året før, mens linefisket ga bedre resultat. Juksafiske ble som året før svært dårl1g. Samenligner en med 1983 var kvantumet for det aret nesten 3 ganger så stort. Snurrevadkvantumet var ca. 400 tonn lavere enn året før. Trålerne hadde et godt år. Ilandført kvantum var tonn, høyere enn året før. 15

16 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR. Ant.matfiskanl. konsesjonsv. ant.settefiskanlegg konsesjonsv. ant.skjellanlegg Et av anleggene har utstyr 1 sjøen. Produksjon tonn rund vekt. Laks Ørret Annet Skjell o o Skogsøy Fiskeoppdrett A/S og Alsvåg Fiskeforedling A/S fikk sine konsesjoner henholdsvis 1982 og Begge anleggene kom igang i Første året det ble solgt f1sk var Et kvantum på 25 tonn. I 1986 ble det solgt 75 tonn og i 1987 ble det solgt 123 tonn. De øvrige anleggene kom igang i henholdsvis 1986 og Skjellkonsesjoner har det vært en viss 1nteresse for. Ved årsskiftet lå det 1nne 2 søknader. Kun en av innvilgede konsesjoner er 1 bruk. Myre Havbruk er nå i gang med s1tt forskningsprosjekt. Dette prosjektet er meget interessant og vil sannsynligvis få meget stor betydning for oppdretterne. 16

17 6. LAN OG FINANSIERINGSKILDER 6.1. STATENS FISKARBANK LAN I STATENS FISKARBANK OMS ØKT INNVILGET Kjøp av brukt fartøy Rep. av motor/skrog etc. Ny motor Utstyr Div.: , Redskapslån: , ,- Tilvirkningslån: , ,- Kjøp av nytt fartøy: ,- ø,- Investeringstilskudd: ,- 0,- Arbeidsmiljetilskudd: ,- 0,- SOM kr , ,- Sekt rentestøtte av (3 personer) samlet beløp: kr ,- Sekt kondemnering av 3 personer.<disse søknader blir overfart til 1988) Kommentarer: Omsekte lån 1 Statens Fiskarbank var kr ,- d.v.s ,- lavere enn året far som igjen var , lavere enn Den store reduksjon skyldes at en i sakte om.f1nans1ering for utskjiftning av "Myref1sk I" og "PrestfJord". Saknad om lån t1l nybygg omfattet søknader om finansiering på 3 prosjekter. Disse prosjekter bestod av 1 50-foting, 1 40-foting og 1 SJark på 27 fot. Forøvrig bestod saknaden av opprustning av eksisterende flåte. Her kan nevnes, kjøp av motor, utstyr, ombygging m.v. Innvilgesesprosenten var lav, lavere enn noe år tidligere. En vesentlig årsak til dette må sannsynligvis t1lskr1ves Fiskarbankens låneramme. 17

18 Over fiskeriavtalen var det 1kke avsatt midler til arbeidsmiljø. Det var overfor fiskerikontoret rettet flere forespørsler om sådann støtte KOMMUNALE LAN/TILSKUDD. Oversikt over kommunale bev1lgn1nger til nær1ng~livet. Utlån av næringsfond: kr ,- Bedriftsutv1kl1ngsfondet: kr ,- Markedsføringstilskudd: kr ,- Etableringstilskudd: kr ,- Planleggingstilskudd: kr ,- Div.: kr ,- Ved årets slutt var det disponibelt kr ,- på næringsfondet. På bedriftsutviklingsfondet var det ved årets slutt disponibelt kr ,-. Øksnes kommune fikk av staten kr ,- t1l bruk i næringsarbeidet. Dette er grunnlaget for bedriftsutvlklingsfondet. Beløpene som her er nevnt refererer seg t1l prosjekter i rekke nær1ngsforetak. Dette året 1 det vesentlige utenom fiskeriene. en lb

19 7. TILTAK 7.1. HAVNEUTBYGGING Øksnes kommune har gjennom de senere år fått lest en rekke havneprosjekt. Av disse kan nevnes: Ste Breistrand Klo Alsvåg Av øvrige arbeider som har vært foretatt litt lengre tilbake er mudring i Myrevågen. Andre havneforetak som er viktig å få realisert: Myre: 1. Bygging av fiskeriservicekai <Holmen) 2. Bygging av fiskeriservicekai <Indre havn, Sommareysida) 3. Dypvannskai. 4. Innfartsvei for tungtransport - Myre havn. 7.2.ØVRIGE PROSJEKTER I 1988 OG FREMOVER: - Strukturtiltak for fiskeindustrien i kommunen. - Utbygging for utnytting av konsesjonsvolumet for oppdrettsanleggene. - Myre Havbruk - Kystsoneplanlegging -Oppstart div. skjellanl. - Torskeoppdrett. - Slakteri og pakkeanlegg for edelfisk. Kommentarer. Som nevnt under pkt. 7.1., er det flere prosjekter i tilknytning til Myre havn som er viktig å få realisert. Fra kommunalt hold prioriteres dette, og det har vært arbeidet intenst i forbindelse med finansieringen. Med den utviklingen en har hatt på både flåtesiden og landsiden er nevnte tiltak nødvendig for å utnytte de muligheter en har i tilknytning til aktiviteten rundt Myre havn. Slik situasjonen er nå, kan en av trålerne av sikkerhetsmessige årsaker ikke anløpe havna p.g.a. dybdeforholdene. Utvikling av stadig dypere fartøyer har resultert i at en må utenfor havna for å bygge dyupvannskai. Dette kaiprosjektet ber leses hurtigst mulig for dermed å unngå at havneforholdene blir en "hemsko" i det videre utviklingsmønster for Myre. 19

20 Utbyggingen av transportvei må sees i sammenheng med det stadig akende behov for landverts transport fra virksomheter på Myre. Ikke minst den nye forfabrikken har bidratt til å aktualisere prosjektet. Fiskeriserviceanleggene er finansielt kommet lengst. Første byggetrinn <Holmenområder) håper en å komme i gang med innen realtiv kort t1d. Når det gjelder prosjekter som kommunen ikke er innblandet i, er som det fremgår av pkt noe på gang. En kan imidlert1d slå fast at på investeringssektoren vises varsomhet. Dette som en følge av usikkerheten innen fiskeriene, både når det gjelder resurssituasjonen og markedssituasjonen. I denne sammenheng kan nevnes at en reder fikk finansiert et prosjekt i 10.mill. klassen, men g1kk 1fra det. Som i rapporten for 1986 avsluttes beretn1ngen med fiskerivedtaket fra kommunestyret: " Fisker1ene vil også i den nye planper1oden være den viktigste næringsve1 i kommunen. Øksnes kommune må derfor fortsatt arbeide for å opprettholde det tidligere 1landferte kvantum og om mulig medvirke til økning av dette. Med bakgrunn i de siste års utvikl1ng og miljømessige krav til fartøyene, ønsker Øksnes kommune å st1mulere til en modern1ser1ng av fiskeflåten. Øksnes kommune v1l aktivt stette opp om arbeidet med å motivere ungdom til fiskeriyrket. I dette vil arbe1det med videregående skoletilbud innenfor fiskerifag stå sentralt, men også nåværende ordn1ng med valgfagt1lbud i grunnskolen Vll bli opprettholdt. Kommunen vil gi økonomisk stette eller næringslån til ungdom som ønsker å skaffe seg egne fartøyer. Det er en hovedmålsetting å medvirke til en større bearbe1d1ngsgrad av råstoffet innenfor kommunen fer dette sendes ut. Enkelte deler av kommunen har hatt svak råstofftilgang. Med bakgrunn 1 dette vil Øksnes kommune sette i gang tiltak for å bedre råstofftilgangen for fiskeværa Ste. Kommunen ser det som en høyt prioritert oppgave å bedre tilgangen på råstoff og derigjennom eke antall sysselsatte 1nnenfor fiskeindustrien". 20