menighetsblad Nr GOD PÅSKE et romersk spill s. 3 En annerledes ferietur s. 10 Årets konfirmanter s. 15 Arendals tredje fyrtårn s.

Transkript

1 menighetsblad Nr GOD PÅSKE et romersk spill s. 3 En annerledes ferietur s. 10 Årets konfirmanter s. 15 Arendals tredje fyrtårn s. 15

2 I H J Ø R N ET Det var tomt! Den store steinen var rullet vekk! Inne i graven var det ingenting, bare tomhet. Akkurat slik Maria Magdalena følte det inni seg. Helt siden fredag, da Jesus ble hengt på korset, hadde hun grått. Nå var det snart tomt for både tårer og krefter. Hver gang hun lukket øynene, så hun for seg Jesus på korset. Hun hørte de groteske ropene i smerte og fortvilelse fra Jesus mens de lattermilde soldatene spottet ham. Det var ufattelig og uvirkelig. Maria Magdalenas sorg var bunnløs. Alt ble så mye sterkere for henne, hun som de siste årene for første gang hadde følt seg som et lykkelig menneske. Et menneske som opplevde at noen så henne, respekterte henne og brydde seg. Det hadde ikke skjedd før. Jesus hadde gitt henne livet og troen tilbake. Troen på seg selv og på Gud. Nå var alt bare tomt. Hun kikket inn i graven igjen, forvirret og sjokkert. Noen må ha hentet Jesu kropp! Hva slags onde mennesker ville gjøre noe slikt? Det var ennå mørkt ute, morgenduggen lå som et teppe på gresset. Hun stirret igjen inn i den tomme graven. Så slo det inn i henne som lyn fra klar himmel! Hun kunne høre Jesu stemme som om han stod ved siden av henne. Han hadde sagt det mange ganger den siste tiden han levde; jeg skal dø, og etter tre dager skal jeg stå opp igjen! Maria bråsnudde og satte på sprang mot byen. Andpusten og våt av svette kom hun fram til huset der et par av disiplene var. Hun banket på døren. Peter åpnet. Øynene hans var røde og tunge av sorg og lite søvn. Maria? sa han spørrende. Maria svelget et par ganger, prøvde å få pusten til å gå roligere. De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. Tatt? Er graven tom? Maria nikket og kjente at klumpen i halsen gjorde det vondt å svelge. Hvem ville gjøre noe slikt? Sammen med Maria gikk Peter inn i det halvmørke rommet. Hun fikk en kopp vann og satte seg på gulvet. Men før hun hadde rukket å drikke koppen med vann, var Peter og Johannes på vei ut døren. De skulle se med egne øyne De løp sammen, men Johannes løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. Han bøyde seg inn, og forundret så han linklærne ligge pent brettet sammen inne i graven. Linklærne hadde vært omhyggelig surret rundt Jesu kropp sammen med en mengde salve. Hvorfor i all verden skulle noen jobbe livet av seg for å ta av dette, for så å legge det pent sammen? Peter gikk inn i graven, Johannes kom etter. De satte seg begge på huk, kjente på klærne og så på hverandre. I løpet av de neste sekundene kunne Johannes se Peters øyne forvandle seg fra tunge sorgfulle øyne, til øyne fylt av håp og glede. Med lav og intens stemme gjentok Peter ordene Jesus hadde sagt til dem mange ganger, etter tre dager skal jeg stå opp. Nå skjønte Peter hva Jesus mente. Det var ordene som betød alt. Det var sannheten, det hadde skjedd! Jesus var stått opp, og Peter trodde det av hele sitt hjerte. Peter satset livet på dette budskapet. Han ble drept for troen sin, de fleste av disiplene gjorde det. Men de fikk budskapet ut, og millioner av mennesker tror i dag på at Jesus stod opp og at han er Guds sønn. Jeg er en av dem. Jeg har mange ganger tenkt det ville være greit med noen skikkelige bevis på at dette har skjedd, for da ville det være lettere å tro. Jeg er vel ikke den eneste som tenker det. Mange konfirmanter har sagt det til meg: Dette handler kun om tro, ikke bevis. Vel, for meg er disiplenes skjebne sterke bevis. Hvem hadde valgt å gå i døden for noe som var sprøyt og tull? Ville det ikke vært mye mer sannsynlig at Peter, som hadde sett den tomme graven, ga opp sin tro og trakk seg stille tilbake? Hvorfor i all verden skulle han jobbe livet av seg for å fortelle om Jesus og bli drept for det? Disiplene har ikke fortalt eventyr. De har fått muligheten til å møte verdens viktigste mann og trodd på det de har sett. Takk for at du trodde, Peter, det hjelper meg å tro (ps - Les de siste kapitlene i alle fire evangeliene, så får du høre fortellingene deres). Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred! Lars Peder Holm Prest i Barbu Menighet Side 2 I Barbu menighetsblad Foto: Brit E. Bugge Mjåvatn Foto for- og bakside: Thorunn Larsen Nærdal

3 MITT DIKT Et romersk spill Terningene ligger i hånden. Innsatsene høynes. En kjortel flekket av blod. Fem sjeler for en dåp. Tre år i ødemarken for en lederstol. Det grå råd samles ved treets fot. Yppersteprester og statsmenn med kvessede klør. I treet henger en gud - og dør. Hånden ristes. Innsatsen høynes atter en gang. Et par sandaler, velbrukt, nærmest utslitt. En skjærsild for dem. Jeg håner rådet for dets blindhet. Men ved treet slår jeg blikket ned. Dikt og tegning: Per Olav Eksund Jeg utfordrer Ståle Almenning til å finne et dikt til neste menighetsblad. Voksne med litt tid til overs ønskes! Her i Barbu menighet er vi heldigvis godt i gang med masse spennende trosopplærings tiltak for barn og unge. Noen ting skjer ukentlig og andre ting en dag eller tre. Det som er felles for alle aktivitetene er at det er ting som skal rigges og ryddes og kanskje litt mat som skal ordnes og oppvask som må tas etterpå. Per i dag er jeg den eneste ansatte (50 %) og jeg ser at jeg bruker utrolig mye tid på slike praktiske ting. Tid jeg så gjerne skulle hatt til å sette i gang enda flere tiltak. Nå drømmer jeg om å kunne knytte til meg en gjeng med mennesker som har tid og lyst til å ta i et tak for dette viktige arbeidet. Du bestemmer selvfølgelig helt selv om du vil være med en gang i året eller om du f eks kunne tenke deg å rydde og vaske opp etter babysang onsdag formiddag. Jo flere som blir med i denne ressursgruppen jo flere å fordele oppgavene på. Hvis du er litt nysgjerrig på om dette er noe for deg så blir jeg VELDIG GLAD om du tar kontakt med meg. Jeg nås på tlf / eller på epost: vibeke.tobiassen@agderkirken.no Spent hilsen fra Vibeke Marie, trosopplæringskoordinator Barbu menighet har fått egen facebookside Velkommen til facebook-siden til Barbu menighet! Den ble opprettet 14. februar i år. Her vil vi legge ut relevant informasjon om arrangementer og hendelser i vår flotte menighet. Lik siden selv og inviter dine venner til å like den! Dette er nok en måte å spre informasjon om Barbu menighet på. Nr I Side 3

4 Bli bedre kjent med Menighetsse Eller rettere sagt står han oppført som "klokker/menighet Hva er mannen egentlig? Vi drar på besøk for å finne ut me Aller først må du oppklare denne merkelige dobbel-tittelen din. Har du byttet yrke? "Jeg ble ansatt som klokker i Barbu i Etter en tid ble stillingstittelen utvidet til klokker/menighetssekretær. Den gang betydde 'menighetssekretær' at jeg drev en del utadrettet virksomhet, særlig i barne- og ungdomsarbeid." For å spole helt tilbake: Du er ikke Barbugutt opprinnelig? "Jeg vokste opp i Høyveien og på Songe. Jeg hadde det godt, men jeg mistet faren min som 15-åring, og det kom til å prege oss som var igjen i familien. Vi ble et team, kan du si. Jeg er døpt og konfirmert i Trefoldighetskirken, og i ungdommen ble jeg med i Ungdomsklubben, Ten-Sing og annet ungdomsarbeid der og fikk min tro." I dette miljøet traff han også sin Brit, som han har vært kjæreste med i 40 år nå og gift flesteparten av disse årene. Bryllupet sto også i Trefoldighetskirken, da den tid kom, men bryllupsfesten var på Barbu menighetshus. Sammen har de fire barn. Åse døde 1 ½ år gammel, mens de tre andre er voksne og har forlatt redet." Hva med skole og utdanning? "Nei, det hadde jeg aldri veldig lyst på. Etter to års arbeid i Nyli barnehage lurte jeg på å bli diakon, men hørte at historiekarakteren talte med, så da fikk det være! Så fikk jeg vite at det gikk an å ta menighetsseminar på ett år, og det syntes jeg jeg måtte kunne holde ut. Dermed ble det et år i Sandefjord, og så flyttet vi til Notodden, der Brit tok sin utdanning. Imens jobbet jeg på et glassmesterverksted." Det var jo noe annet. Du lurte ikke på å fortsette den veien? "Nei, selv om det var en artig erfaring. Og det er jo greit å kunne skifte et vindu når det trengs." Men så trakk nok Sørlandet i de to, gjetter vi, for da det ble ledig jobb i Barbu menighet, søkte han, fikk jobben, og der har han altså blitt siden. "Det var flott å komme dit. Olav Alvsåker var sokneprest, og jeg følte meg veldig velkommen, enda jeg stilte med skjegg og langt hår litt annerledes enn klokkerne før meg. Jeg fikk en blå konfirmantkappe å bruke under klokkertjenesten, og det gikk nok rykter om at det var for å skjule olabuksene, for jeg fikk enkelte hint om påkledningen min. Men stort sett ble jeg svært godt mottatt og akseptert." Så ble det mange år med ansvar for Gutteklubben, Ungdomsklubben og Appell Ten-Sing, noe som ble en livsstil for hele familien, forteller han. Side 4 I Barbu menighetsblad Foto: Brit E. Bugge Mjåvatn

5 kretær Jan Egil Hagli ssekretær" bl.a. i menighetsbladet. r. Ungdomsarbeid har vært tingen for deg? "Det har vel nærmest vært livsoppgaven min. Jeg tror jeg har evner til å snakke med ungdom. Og det er så flott å se dem vokse og trives og finne tro og fellesskap," sier Jan Egil. "Og en får jammen strukket seg litt selv også. " Så forteller han ivrig om hvordan det er å delta på gudstjenesten hver 2. juledag, der Ungdomsklubben og Appell Ten-Sing samlet sine gamle medlemmer, og han treffer flere generasjoner ungdommer hvis en kan si det sånn. De eldste runder jo 50 år nå! "Senere har det altså kommet andre oppgaver til i jobben min. Nå holder jeg mye på med personaloppgaver vikarer og ferier, også for andre menigheter enn Barbu, kirkegårdsdriften og annet. Uansett har vi det veldig trivelig sammen, vi som jobber i staben nå." Du har hatt en lang karriere i menigheten Så lang, tror Jan Egil, at det nok blir der han kommer til å stå løpet ut hva jobb angår. Men vi kan jo utfordre ham litt likevel: Hva hvis han, den gangen for snart mange år siden, skulle valgt noe helt annet? Han tenker seg om i to sekunder, og så kommer det ganske bestemt: "Fjelloppsynsmann. Jeg er en sosial einstøing, og selv om jeg er svært glad i å arbeide med mennesker, kan jeg også trives med å være alene i naturen. Fjellturer liker jeg særlig godt. Tenk for eksempel på fjellene på Vestlandet både å gå i dem og å kjøre mellom dem. Noe så flott!" Og interesser? "Jeg liker å holde meg i form og jogger en del, i tillegg til å delta i lokale orienteringsløp. Om vinteren trives jeg på ski, men sørger også for å få en god dose med TV-sport, særlig vinteridrett, og kan uten problemer sitte meg gjennom en hel søndag med langrenn og skiskyting." Når han ikke er i kirken, bør vi vel si. Plutselig spretter han opp med et smil og spør om vi vil se den hemmelige samlingen hans. Vi nevner forsiktig at den vel neppe vil fortsette å være hemmelig hvis vi skriver om den i menighetsbladet, men nå er han ikke til å stoppe. Og øverst fra et skap henter han ned noe vi aldri har sett før: "Jeg samler på fredag den 13.! Jeg har en nesten komplett samling fra 1971 og fram til i dag. Foto: Thorunn Larsen Nærdal Foto: Bjørg Øygarden En veldig eksklusiv samling og en usedvanlig lite krevende hobby. Det skulle vært artig å komme i kontakt med noen som har samme interesse." Ja, du kan jo håpe Det er for øvrig ikke den eneste samlingen Jan Egil og Brit kan vise for seg. Det er mange morsomme ting i huset så mange at vi må stille intervjuobjektet foran ei dør for å få en noenlunde ensfarget bakgrunn til portrettbildet. Mye av det er Brits, forteller Jan Egil, men han har sterkt del i diverse jakkemerker og annet, som er hengt opp nederst i trappa. Det er ikke tilfeldig. For vi har vel støtt på ham når TV-aksjonen skal organiseres, blant annet. "Jeg er opptatt av å holde på idealisme og dugnadsånd. Både TV-aksjon, Canal street, miljøengasjement og andre ting. Jeg er også veldig glad for at Barbu nå har blitt grønn menighet." Det kan han også snakke seg varm om hvis vi slipper ham løs, aner vi, idet vi finner veien ut. Takk for en hyggelig prat, Jan Egil! Bjørg Øygarden Foto: Bjørg Øygarden Foto: Bjørg Øygarden Foto: Bjørg Øygarden Nr I Side 5

6 TID FOR HÅR Det er bare å innrømme: Jeg farger håret. Hva Vårherre ellers måtte ha velsignet meg med, har han ikke gitt meg en frisk kombinasjon av svart og rødoransje. Det har derimot frisøren min, og denne praksisen har pågått i noen år. Nok nå Men så var det en dag, en ganske trist høstdag, da jeg sto foran speilet og tenkte at det kanskje var nok nå. For en stund siden hadde jeg lest en ung manns uttalelse om sånne hårfarger som enkelte damer på 52 år kunne få seg til å bruke, og som ingen andre syntes noe om. Ja, han sa faktisk akkurat 52, og uten at jeg skal røpe min egen alder for denne spaltens lesere, traff dette meg. Tiden inne? Denne høstdagen var økonomien dessuten temmelig stram, og livet føltes stusslig på mange måter. Og så sa jeg til datteren min at jeg lurte på å slutte med den der hårfargingen, som jo langt Bjørgs betraktninger fra er gratis. Kanskje dette er tiden til å bli grå, sa jeg. Men da svarte hun ganske bestemt: Kanskje det heller er tiden til ikke å bli grå. Kanskje det var nå jeg virkelig trengte litt farge, mente hun. Og det hadde hun selvfølgelig rett i. I sol Jeg skal bli grå, jeg også. Men jeg tror jeg skal bli det i sommersol og godt vær, og med en triumferende avstand til 52-tallet. For enn så lenge går det i svart og rødoransje her i gården. Tekst og foto: Bjørg Øygarden tradisjon, Barbu kirke og 2. juledag Er du blant dem som går i Barbu kirke 2. juledag? Da har du sikkert opplevd at mange av de som en gang har vært med i Appell Ten Sing, og som er hjemme på juleferie, setter hverandre stevne i Barbu kirke. Det har de gjort, i hvert fall gjennom de siste årene. Ettersom koret ble startet på slutten av 1960-tallet, er det ikke så få eksmedlemmer å ta av. Alle disse ungdommene danner et kjempekor, som synger to av de julesangene som alltid har vært på Ten Sings julerepertoar. Stolte foreldre og besteforeldre sitter ganske så rørte nede i kirkebenkene når gudstjenesten avsluttes. 2. juledag 2012 sto ikke tilbake for alle de tidligere årene. Det var mange i kirken, både i felleskoret og til nattverden. Det var vel ikke for ingenting at vår tidligere sogneprest Olav Alvsåker etter gudstjenesten uttrykte at dette ble et av de store øyeblikkene for ham i jula. Ungdommene pleier aldri å gå rett hjem etter gudstjenesten. Som foregående år var det kirkekaffe/brus for de gamle tensingerne på menighetshuset. Men som vanlig var ikke foreldre og besteforeldre velkomne der. De fikk heller ikke kirkekaffe den dagen, men vi tror dette i høyeste grad ble kompensert med at de visste at de unge hadde det hyggelig og fikk oppleve en stor gjensynsglede på menighetshuset. Vi kan være stolte av en slik tradisjon i Barbu kirke. Tekst og foto: Thom Eilert Thorstensen En del av det store "reunion"-koret. Side 6 I Barbu menighetsblad Foto: Thorunn Larsen Nærdal

7 Nytt, større og enda bedre ungdomsarrangement! Velkommen til Froland menighetssenter 16. mai. Aktiviteter både ute og inne: Beachvolley, og sandfotball, kenguruboksing og annet gøy. Veivesenet kommer med Veltepetter og Bråstopp - prøv å gå rundt med bil eller krasje i gangfart. Seinere blir det sceneprogram med musikk, 1 underholdning og konkurranser, ikke minst uoffisielt verdensmesterskap i luftgitar! Still gjerne med et helt luftband.. Kafe under hele arrangementet! Gratis inngang! Kontaktpersoner: Joh Hæhre, Lær dem å lede: joh.haehre@agderkirken.no, tlf Øystein Vaaje oystein.vaaje@agderkirken.no, tlf Arr: Froland unge kristne, KRIK og Lær dem å lede 5 på TenSing TenSing øver hver onsdag på menighetshuset, og her traff redaksjonen skjønne blide ungdommer en onsdag i januar. Hva er det som er så bra med å være med i Ten Sing? Hva tenker du om at det er et kristent kor? Linn Merethe Aasland Larssen Det er gøy å synge, vi synger fine sanger og har det kjempegøy sammen. Vi drar på mange gøye turer, og alle har et godt forhold til hverandre. Ledere er gode, og det er et pluss at det er et kristent kor. May Linn Arnesen Det er kjempegøy å være med i et kor. Vi er en stor gjeng, alle sammen, ingen er utenfor, det er veldig sosialt. Det er greit at det er et kristent kor. Thomas Rosseland Jeg liker å synge, og i Ten Sing har jeg bygget opp mye av vennskapet mitt fra 8. klasse, da jeg skiftet miljø. Jeg lærer mye om grunnlaget for den kristne troen i koret, jeg har fått ledertrening, og jeg er med i ungdomsrådet i bispedømmet. Selv om Ten Sing er et kristent kor, synes jeg det er fint og viktig at koret er åpent for de som ikke er kristne, også. 3 Håkon Jøssang Jeg begynte i Ten Sing fordi jeg hørte det var så bra miljø, og så er jeg blitt glad i å synge etter hvert. Jeg synes det er flott at det er et kristent kor, vi synger gøye sanger, vi blir tatt godt vare på av lederne, og vi tar godt vare på hverandre. Foto: Thorunn Larsen Nærdal Hilde Hermansen Jeg begynte å synge i Ten Sing da jeg var 14 år. Det var en flott opplevelse og veldig viktig for min egen ungdomstid. Siden har Ten Sing vært mitt hjertebarn. Jeg har dirigert koret fra år 2000, med små avbrekk. Jeg liker godt sang og musikk, og det er flott å arbeide med fantastiske ungdommer og se hvor mye de utvikler seg fra 13 til 19-årsalderen. Det er en viktig drivkraft at det er et kristent ungdomsarbeid jeg er med i. Tekst og bilder: Thorunn Larsen Nærdal Nr I Side 7

8 Et kjent ansikt - også utenfor Barbu menighet Karen Junker er et kjent ansikt i Barbu kirke. Ikke bare i egen person, men også fordi hun er gift med Torstein Gundersen, som har vært leder for Menighetsrådet i snart 8 år. For noen vil hun kanskje være mest kjent som utdanningsdirektør for Aust-Agder, noe hun har vært siden 1992, med kontor sammen med fylkesmannen på Fløyheia i Arendal. Men hun er også utdannet prest, en utdannelse hun tok ved Menighetsfakultetet, i fritiden, i perioden Vi har derfor også møtt henne som prest i Barbu kirke, ofte sammen med mannen Torstein. Hun er i de siste årene også blitt styreleder for Menighetsfakultetet og nestleder i Bispedømmerådet vårt. Familienavnet Karen tar imot Menighetsbladets utsendte med en god kopp kaffe i hjemmet deres på St.Hansheia. Hun forteller at hun er vokst opp i Landvik, nær den gamle grensen til Fjære, og at Junker navnet kommer fra Kiel-området i Tyskland. 7 brødre Junker kom til Norge på midten av 1800-tallet og slo seg ned i forskjellige kystbyer, bla i Arendal. Hennes Junker-slekt flyttet senere til Grimstad og Landvik. Morsslekten til Karen kommer fra Froland. Utdannings- og yrkesbakgrunn Karen vokste som sagt opp i Landvik, men hun tok eksamen artium i Arendal. Interessen for økonomi, som startet på gymnaset, ble utviklet videre med studier i Sosialøkonomi på ADH i Kristiansand. Hun dro videre til Florida i USA, der hun tok sin doktorgrad (PhD) i det samme faget i Farens sykdom og bortgang dette året gjorde at hun da vendte tilbake til Norge. Karen fikk først en midlertidig stilling som amanuensis i økonomi ved Agder Distriktshøyskole (ADH) og senere en fast ansatt som førsteamanuensis ved Agder Ingeniørhøyskole (AID) i Grimstad. Hun underviste i økonomiske fag, var avdelingsleder og til slutt valgt rektor i en periode. Karen har en politisk fortid som kommune- og fylkespolitiker. Utdanningsdirektør i Aust- Agder Karen ble ansatt som utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Aust-Agder i Der har hun et lederansvar for barnehage, skole, familiesaker, justis- og byggesaker, vergemål samt tros- og livssynssamfunn. Arbeidsoppgavene er varierte og utfordrende. Teologi Karen har en interessant kirkelig bakgrunn. Hun var først medlem av Landvik menighet. Senere var hun med i Den Frie Evangeliske Forsamling i Grimstad, og under USA oppholdet var det Baptistkirken som ble det åndelige hjemmet. En forandring i livet på begynnelsen av 1990-tallet resulterte i ny Gudstro og Gudsliv i den norske kirke. Hun ønsket å grave dypere i teologien, noe som resulterte at hun begynte å studere teologi ved MF i 1994, i fritiden. Hun forteller at forelesninger som var tatt opp på kassett av medstudenter, ble avspilt i bilen hennes på vei til og fra jobben. Praktikum tok hun i Nestleder i Agder og Telemark Bispedømmerådet Med bakgrunnen hennes som utdanningsdirektør, PhD i sosialøkonomi og utdannet prest, ble hun et naturlig forslag da det skulle være valg til Bispedømmerådet for Agder og Telemark i Karen ble først valgt inn for en 2 års periode og deretter for en 4 års periode. Hun sitter nå som nestleder for bispedømmerådet. Rådets oppgaver er bl.a. å tilsette menighetsprester og utøve de øvrige oppgavene som hører med til arbeidsgiveransvaret. Bispedømmerådet fordeler også statlige tilskudd til diakoni og undervisning. Rådets oppgaver er noe Karen brenner for. Hun forteller ivrig, og hennes nærmere beskrivelse av bispedømmerådets oppgaver er gjengitt på side 9. Leder av Menighetsfakultetets styre Sikkert pga. hennes arbeids- og utdanningsbakgrunn og også sin studietid ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF), ble Karen valgt som leder for styret i MF, som ligger i Oslo og ble opprettet i 1908, er i dag landets største teologiske utdanningsinstitusjon, med ca. 90 ansatte og 1152 studenter på bachelor-, master- og cand. theol-programmene og ca. 60 på doktorgradsprogrammet (PhD). MF er en akkreditert vitenskaplig høgskole som baserer sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse. Styrets er institusjonens ansvarlige organ med ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med lover, forskrifter og regler som gjelder. Økonomien er en stadig utfordring for driften. Side 8 I Barbu menighetsblad

9 Foto: Brit E. Bugge Mjåvatn Selv om staten bidrar med midler til driften av MF, er man helt avhengig av en frivillig givertjeneste. Karens admini-strative og økonomiske bakgrunn må utvilsomt være en styrke i en slik lederoppgave. På hjemmefronten Karen har 2 sønner, og i tillegg er hun bonusmamma for de 4 barna til Torstein. Mange vil vite om sønnen hennes David som har Downs syndrom, og som vi ofte ser som medhjelper i Barbu kirke. Samværet med David fremkaller selvfølgelig til tider en sorg over ting som kunne ha vært annerledes, men mest har det gitt Karen en fantastisk mulighet til å se gleden sammen med ham, og at de mest naturlige ting i livet ikke er en selvfølge for alle. Davids tro på og tillit til Jesus er et forbilde. I en samtale med Karen Junker kommer man ikke utenom å spørre om hun har noen skjulte talenter. Arbeidsnarkoman kommer det kjapt, men det er kanskje ikke noe skjult talent, når en ser på alt det hun holder på med. På veien ut av stua er det umulig ikke å legge merke til veggen som er full av ikoner. Hun forteller at dette med å samle på ikoner er blitt en felles interesse for henne og Torstein. De er begge interessert i å reise og fra hvert land de besøker, tar de ofte med seg et ikon som minne. Ikoner gir Karen en spesiell billedlig fremstilling av Frelseren og frelseshistorien. Barbu menighetsblad ønsker Karen lykke til med alle hennes oppgaver. Tekst og foto: Thom Eilert Thorstensen Hva gjør vi i Bispedømmerådet Agder og Telemark bispedømmeråd består av ti medlemmer; biskopen, syv leke medlemmer, en prest og en lek kirkelig ansatt. Av de faste medlemmer er det i inneværende periode tre kvinner og to representanter under 30 år. Rådet velges for en periode på fire år. Rådets visjon Agder og Telemark bispedømmeråd har som visjon: Nær troens kilder nær dagens mennesker. Visjonen understreker og oppfordrer til nærhet til Gud og Bibelens budskap, samtidig som den vektlegger nærhet til enkeltmennesker. Bispedømmerådet har som lovpålagt oppgave å fokusere på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene, og det skal fremme samarbeidet mellom de enkelte menighetsråd og andre lokale arbeidsgrupper innen bispedømmet. Denne oppgaven utøves i praksis i hovedsak av de ansatte ved bispedømmekontoret, men etter planer vedtatt av rådet. Bispedømmerådet selv har imidlertid også som mål å komme mer direkte i kontakt med menighetene. Enkeltmedlemmer deltar derfor ofte og gjerne på kurs, mottakelse av nye prester og andre arrangementer som menigheten inviterer til. Vi er avhengige av nær kontakt med menighetene om vi skal utføre vår oppgave på en god måte. Arbeidsgiveransvar Bispedømmerådet tilsetter menighetsprester og utøver de øvrige oppgaver som hører med til arbeidsgiveransvaret. I en tid med relativt stor utskiftning av prester og en gledelig stor søkning til ledige prestestillinger i bispedømmet, er dette både en stor og viktig oppgave. I inneværende periode har en svært viktig del av arbeidet vært bispedømmerådets medvirkning i prosessen med å tilsette ny biskop. Bispedømmerådet fordeler også statlig tilskudd til særskilte stillinger innen diakoni og undervisning, samt til prosjekter. Det er viktig å informere menighetene godt om mulighetene og betingelsene for slikt tilskudd, og det er viktig for menighetene å holde seg informert. Kirkemøtet Medlemmer av bispedømmerådet møter også som medlemmer av Kirkemøtet. Kirkemøtet har mange viktige oppgaver, slik som å fastsette liturgi for gudstjenestene, dåp og nattverd, fastsette retningsgivende planer og programmer for den kirkelige undervisning, diakoni og kirkemusikk. Temaer som misjon, samisk kirkeliv samt fremtidig kirkeordning skal også nevnes. Kirkemøtet møtes en gang i året, og de neste fire år vil møtet finne sted i Kristiansand. Årets møte avholdes i april. Avslutningsvis vil jeg gjerne invitere til et fortsatt godt samarbeid og be om Guds rike velsignelse over arbeidet i menighetene. Karen Junker 2013 er også et valgår i Barbu Barbu menighet er blant 132 menigheter her i landet som har en valgordning for menighetsråd der vi velger halve rådet annet hvert år. Det betyr at vi skal holde valg samtidig med Stortingsvalget 9. september Menighetsrådet er i gang med forberedelsene, bl.a. med å finne kandidater til en valgliste. Det er også anledning for andre til å lage valgliste, og fristen for innlevering av denne er 1. mai Det vil bli mer informasjon om valget i neste nummer av menighetsbladet og på våre hjemmesider. Nr I Side 9

10 En annerledes ferietur Vi var så heldige å bli med i et team som besøkte grenseområdene mellom Thailand og Burma i oktober/november i fjor i regi av Hvite Lilje. At dette ikke ville bli noen vanlig ferietur, var vi forberedt på, og de sterke opplevelsene har gjort inntrykk. De stedene vi besøkte, er barnehjemmene i Tham Hin, Sanklanaburi og Mae Sot, som alle ligger i grenseområdet. (Alle i Thailand) Inne i Burma, like ved grensa, besøkte vi to små fattige landsbyer der det bor internt fordrevne flyktninger. Der vil Hvite Lilje nå satse på å gi mer hjelp. Tham Hin Etter en kjøretur på 3-4 timer fra Bangkok ankom vi hotellet vårt Felix River Kwai. Vi skulle besøke flyktningleiren Tham Hin, som ble opprettet Thaisoldatene som var grensevakter, ble ekstra blide da de fikk tre spekepølser laget i Flekkefjord. Teamet hadde fått tillatelse til å være i leiren til kl.16, men denne dagen ble besøkstiden utvidet til kl. 20! I Tham Hin bor i dag flyktninger, men leiren er bare laget for halvparten. 90 % av flykningene er kristne. Hyttene er små og trange og bygget av bambus, og i april 2012 brant 500 hytter ned på grunn av matlaging over åpen ild. Ikke glemt av Norge Karenfolket hadde forberedt et stort program til vårt besøk. I sine fargerike nasjonaldrakter fremførte barna folkedans, sang og musikk. I teamet vårt var tidlige stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland, og han holdt en tale der han bl.a. sa dere er ikke glemt av Norge. Takket være sponsorer i Norge ble alle som bor i leiren, invitert til fest. Utdelingen av ris, kjøtt og grønnsaker var utrolig godt organisert. Dagliglivet Vi fikk anledning til å vandre rundt i leiren og se litt av dagliglivet. Noen mennesker har bodd i denne leiren i store deler av sitt liv. De har et svært enkelt sykehus, og det er små butikker, en brannstasjon og skole. Krisesenter Leiren har også et kriseenter for kvinner og barn. Dette har kommet i stand ved et samarbeid mellom Hvite Lilje og en kvinneorganisasjon i leiren. Krisesenteret er plassert ved siden av Karenfolkets vakthus. Dette er en beskyttelse for de som søker tilflukt der. En del menn sliter psykisk etter å ha vært årevis i leiren, og dette gjør dem ofte voldelige. Barnehjem Noen barn blir da vandrende alene eller rømmer. For noen av disse barna har Hvite Lilje opprettet et barnehjem inne i leiren, og det består av to hus og nyoppussede dusjer og toaletter. Det bor nå 53 barn og unge her. Kjærkomne gaver Vi hadde med oss ris og toalettartikler i tillegg til gaver og godterier. Det ble det fest av: Kjell Elvis Bjørnestad, som også var med på turen, hadde skaffet bibler på karenspråket, og disse ble delt ut. Kirketjeneren vår, Arnfinn Fidje, bærer ris til barnehjemmet i Tham Hin. Stor var gleden over å få Bibelen på sitt eget språk. Ikke strøm I flyktningleiren fikk beboerne å se film for første gang. Storskjerm, projektor og filmer var brakt med fra Norge, og et strømaggregat ble rigget til. Det fungerte. Elektrisk strøm er det ikke i leiren, og mennesker med lommelykter strømmet til i tusenvis. En av gatene i leiren. Mange har samlet seg utenfor skolebygningen. Side 10 I Barbu menighetsblad BARBU menig-

11 Hva gjorde mest inntrykk? Mens vi så film i stummende mørke, kom noen gutter for å prate, De var ferdige med den skolegangen de kunne få i leiren. De snakket godt engelsk og fortalte om sine drømmer om mer utdannelse utenfor leiren, men slik situasjonen er nå, har de ingen mulighet til å forlate leiren. Men vi så også at det nytter å hjelpe. Hvite Lilje, som er en liten organisasjon, hjelper mange barn til et bedre liv. Vi møtte smilende, syngende barn som vi tror vil ha en framtid, forhåpentlig i sitt hjemland, et fredelig Burma. Tekst og foto: Ingebjørg og Stein Torgersen Kjell "Elvis" Bjørnstad hadde skaffet bibler til ungdommen. LANGS GRENSEN TIL BURMA Karenfolket Karenfolket utgjør ca.7 % av Burmas (Myanmars) befolkning på 50 millioner og er den tredje største folkegruppen i Burma. Vi velger å bruke navnet Burma, slik karenfolket gjør. De har sitt eget språk og kultur og er stort sett bosatt i de sørøstlige grenseområdene mot Thailand. Karenfolket har kjempet for sin uavhengighet siden Den væpnede konflikten mellom burmesiske myndigheter og karenske frihetskjempere har pågått fram til en fredsavtale ble undertegnet i januar Tusenvis har flyktet, landsbyer er brent ned, og i dag er det seks store flyktningeleirer i Thailand langs grensen mot Burma, der det bor over mennesker. Hvite Lilje Hvite Lilje ble stiftet høsten 2008 av ekteparet Omdal fra Kvinesdal. Formålet er å bygge trygge barnehjem for etterlatte barn fra Burma. Noen av dem har flyktet over grensen, andre er funnet inne i jungelen etter soldaters brenning av landsbyer. De fleste barna tilhører karenfolket. Organisasjonen prøver å skaffe faddere til disse barna. Hvite Lilje har ansvaret for ca. 980 barn, som får skolegang, mat og et godt sted å bo, omgitt av trygge voksne. Ekteparet Omdal ble i 2004 fosterforeldre til to gutter som kom som flyktninger til Norge fra flyktningleiren Tham Hin. Khosar og Maehteh Heh, som snakker karenspråket, er sammen med oss på denne turen og gjør en kjempejobb med å tolke. Les mer på: Nytt fra menighetsrådet NYE REPRESENTANTER TIL HUSSTYRET Etter mange års innsats har følgende personer takket for seg i styret for menighetshuset fra nyttår: Jan Lindland, Ellen Køhn, Inger Elise Hansen, Brit Tørå og Halvor Sannæs. Menighetsrådet sier takk for innsatsen. Nye representanter har allerede sagt seg villige til å fortsette arbeidet. ENGASJEMENT I BARBU- UTBYGGINGEN På møtet den ble det vedtatt at menighetsrådet ikke skulle gi noen uttalelse i denne saken. GAVER Prestegårdens husring har gitt oss en gave på kr ,- til menighetshuset. KIRKENS BYMISJON I ARENDAL Et godt interimsstyre er nedsatt med Foto: Audun Bjørknes representanter fra Barbu. VALG AV AU Medlemmene av menighetsrådets arbeidsutvalg (AU) for 2013 er: Torstein Gundersen leder Solveig Lyngtveit Lindland nestleder Torun Sødal BETALINGSTERMINAL Behovet for en kortautomat til bruk bl.a. ved ofringer i kirka har vært diskutert i menighetsrådet ved flere anledninger. Det er nå vedtatt at vi skal anskaffe en betalingsautomat, og AU er bedt om å jobbe videre med denne saken. DIAKON ELLEN HAUGLAND Ellen gikk ut i 50 % AFP fra Fra da av vil hun vil jobbe annenhver uke. TROSOPPLÆRING Det blir fra mai 2013 bevilget trosopplæringsmidler til Arendal prosti. Før tildelingen skal prostiet drøfte fordelingen av disse midlene og høre hvordan den enkelte menighet tenker å bruke sine midler, før den endelige fordelingen blir vedtatt i bispedømmerådet. MENIGHETENS ÅRSMØTE Dato for årsmøtet er satt til onsdag kl på menighetshuset. Tema vil være trosopplæring STORMØNSTRING I BARBU Er det mulig for oss i Barbu menighet å lage en stormønstring, der målet er å pre- sentere virksomheten og skaffe inntekter til driften? Kunne vi hatt en Barbu-dag i Birkenlundhallen? Hva skulle til for at vi kunne få dette til? Har vi det som trengs? Vil vi/noen satse? KIRKEBØKER Departementet har bestemt at fra 2013 blir det kun elektronisk førte kirkebøker. Thom Eilert Thorstensen Program Arendal KFUK-KFUM Søndag 14.04: kl.18 på Barbu menighetshus Andakt ved Per Inge Eide Offer til KFUK-KFUM GLOBAL Søndag 26.05: Kirkegang/tur BARBU menig- Nr I Side 11 11

12 Hvem er hvem i menigheten «Kanonførerne» Å være «kanonfører» er en forholdvis ny frivillig tjeneste i menigheten. Den kom i stand da vi startet med papirløse gudstjenester. Alle sangtekster og liturgiske ledd vises på vegen via en prosjektor eller videokanon. Arve Alsvik er en av dem som har påtatt seg denne tjenesten. En oppgave for alle Vi møtes på menighetens fest for frivillige på menighetshuset og tar en prat i matpausen. Jeg lurer på om man må ha god kunnskap om data for å påta seg en slik oppgave. -Nei, smiler han, -Det er absolutt ikke nødvendig. Alt ligger til rette når jeg kommer, så det er bare å følge med i gudstjenesten og trykke på neste bilde når neste post på programmet kommer. Databakgrunn - Men, føyer han til, - det er nå slik at jeg faktisk har IT-bakgrunn. Jeg blir nysgjerrig, og han forteller at han jobber med IT til daglig hos Fylkesmannen i Aust-Agder og drifter deres IT-nett. Oppstår det noen problemer, kan de henvende seg til meg. Heldigvis skjer det ikke store feil så ofte, ler han. Innflytter til Arendal Jeg hører at Arve ikke har Arendalsdialekt. - Jeg kommer opprinnelig fra Hedmark, nærmere bestemt fra Helgøya midt i Mjøsa. Det var først i 1997 jeg flyttet til Arendal sammen med min kone Bjørg Øygarden. Godt å kunne gjøre en tjeneste - Jeg har fått et godt forhold til Barbu menighet ikke minst etter at de to jentene våre var konfirmanter her. Da deltok vi blant annet i arbeidet for konfirmantforeldre. Det var hyggelig å bli spurt om å være «kanonfører», som noen liker å kalle det. Jeg liker godt å kunne gjøre en slik tjeneste for menigheten. Skjulte talenter? Når jeg spør om det er noe han liker godt å holde på med utenom jobben, kommer det kjapt: - Jeg liker å lage mat. På hjemmefronten er det for det meste jeg som gjør det. Det morsomste er å lage god, tradisjonell norsk middagsmat. Det blir mindre baking. Det overlater jeg til døtrene våre, sier han lunt. Foto: Bjørg Øygarden Leveregel Ja, litt fordeling av oppgavene hjemme bør det vel være, tenker jeg. Pausen i medarbeiderfesten nærmer seg slutten, og vi må snart tilbake i salen for å få med oss resten av underholdningen. Før vi går inn, spør jeg Arve om han har et sitat eller en formulering som gir uttrykk for noe viktig i livet hans. Etter en liten tenkepause, sier han: - Grip dagen! Det er dagen i dag du kan gjøre noe med. Takk til deg, Arve, for at du lot oss bli litt bedre kjent med deg, og for at du deltar i det frivillige arbeidet i menigheten vår. Tekst: Brit E Bugge Mjåvatn Velkommen til dugnad på Menighetshuset! Foto: Vibeke Tobiassen 29. april kl Vi slår oss sammen med barnehagen og starter med å spise pizza. Ute skal vi feie, rake, kutte kvist og rydde i bed. Inne skal vi vaske kjøkkenet og vinduene, rense stolene m.m. Vi har litt redskaper og utstyr, men ta gjerne med litt ekstra. Det blir mulighet for en kopp kaffe også! Vennlig hilsen Husstyret 12 Side 12 I Barbu menighetsblad BARBU menig-

13 Fasteaksjon med fokus på forbilder Martha Gezahegn (28) solgte kroppen sin til fremmede menn. Nå er hun gift, mamma og lærer for andre tidligere sexarbeidere i Etiopia. Hun er ett av forbildene som utfører norske menigheters internasjonale diakoniarbeid. Vi har sett det før, i de nattemørke gatene hjemme i Oslo og i byer over hele verden: En kvinne som forhandler med en fremmed mann om prisen på det mest sårbare hun eier. En jente som gir bort en liten bit av seg selv i bytte mot en bunke skitne sedler, natt etter natt, til det ikke er mer igjen å gi. Eller til hun møter en engel som ikke vil ha noe fra henne, men som tilbyr henne håp. Et nytt liv. Gir håp En natt kom det noen mennesker bort til meg på gaten, og en av dem ga meg en liten papirlapp. Det var en invitasjon til lunsj på et senter som het Nytt liv. Det hadde aldri falt meg inn at det kunne finnes noe nytt liv for meg. De fortalte meg at Gud fremdeles elsket meg, men jeg trodde ikke det kunne finnes en slik kjærlighet, forteller Martha Gezahegn. Martha fikk virkelig et nytt liv gjennom senteret som drives av Mekane Yesus, den evangeliske kirken i Etiopia. Kirkens diakonale organisasjon er en av Kirkens Nødhjelps lokale partnere. Hvert år tas 60 nye jenter inn i et toårig program som gir dem et underholdsbidrag, yrkesopplæring, helsehjelp og terapi. Takker norske menigheter Buro Durje er aktiv i den lokale menigheten i Kazanchis-bydelen i Addis Abeba og som frivillig på Nytt liv-senteret. Han ser på menighetene i Norge og Etiopia som jevnbyrdige partnere i arbeidet: Gjennom den diakonale tjenesten utfordres vi til å synliggjøre Guds kjærlighet der den virker mest fraværende. Det er en stor inspirasjon å vite at menigheter i Norge er med oss i dette arbeidet på sin måte. Gjennom Kirkens Nødhjelp opplever vi en sterk forbindelse med våre brødre og søstre i Norge. Jeg vil gjerne få takke alle som deltar i prosjektet vårt gjennom å arrangere Kirkens Nødhjelps fasteaksjon! Sammen forandre Gjennom årets fasteaksjon vil Kirkens Nødhjelp sette fokus på mennesker som forandrer verden. Vi vil fortelle historiene om noen av dem som i våre prosjekter er med på å gjennomføre norske menigheters internasjonale diakonale arbeid i praksis. Gjennom film, historier og bilder vil vi se hvordan både nødhjelpsoperasjoner, langsiktige utviklingsprosjekter og det beslutningspåvirkende arbeidet er forankret i lokale behov og løsninger, og i den verdensvide kirkes diakonale oppdrag. Kirkens Nødhjelp har en naturlig plass i den verdensvide kirke, og det handler om mye mer enn bare identitet, sier generalsekretær Anne-Marie Helland. Hun utdyper: Det er vårt nettverk av kirker og trosbaserte organisasjoner i Norge og verden over som gjør oss unike, som gjør at vi sammen kan skape så stor forandring. Overalt hvor det lever mennesker, finnes det en kirke eller en moské, en synagoge eller et tempel. Det gir oss innpass der få andre har tilgang. Det gir oss mulighet til å utfordre religiøse ledere om tradisjonelle praksiser som kvinnelig omskjæring. Sammen med lokale partnere kan vi skape virkelig og varig forandring. Og sammen med nesten konfirmanter og en mengde frivillige i 2000 norske menigheter gjør vi fasteaksjonen til en av våre største nasjonale dugnader. Det gjør oss utrolig stolte og veldig ydmyke! Fra fornedret til forbilde Etter at Marthas to år i Nytt liv-programmet var omme, ble hun spurt om å fortsette på senteret som lærer. Hun møtte Esubaleu i kirken, giftet seg og ble mor til Nathnael. For henne ble familien et håndfast bevis på den kjærligheten som er så vanskelig å forstå. Jobben min er å lære jentene opp i et praktisk kunsthåndverk som kan sikre dem et levebrød. Men den viktigste lærdommen jeg kan gi dem, er at de er elsket av Gud. Jeg har delt deres fornedrelse, og nå er jeg et forbilde som kan vise hvor sterk kjærlighetens makt er. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Vi møter hverdagshelter i Kirkens Nødhjelps prosjekter over hele verden. Dette er mennesker som er født på feil side av urettferdigheten. Men de vil forandre verden, og de vet hvordan. De er forbilder. Med årets fasteaksjon vil Kirkens Nødhjelp fortelle historiene til noen av disse forbildene. Vårt arbeid bygger på deres kunnskap og engasjement. De sikrer bærekraftige løsninger som er forankret i lokalsamfunnet. De får det til! Støtten fra norske menigheter gir forbildene mulighet til å skape virkelig og varig forandring. For seg selv, for andre og for hverandre. Pengene som samles inn, går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Støtt aksjonen direkte ved å: Tidligere sexarbeider Martha - benytte kontonummer Gezahegn (28)og sønnen Nathnael. - sende GAVE på sms til 2468 (200 kr) Han får være med mamma på jobb på - ringe givertelefon (200 kr) BARBU Nytt liv-senteret. Barbu menighet avslutter aksjonen Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens menig- palmesøndag 24. mars Nr. 1 ved å samle I Side Nødhjelp inn fastebøssene.

14 En aldri så liten sensasjon Så skjedde det altså at den første gangen kirken selv skulle utnevne en biskop, ble det i vårt bispedømme. Søndag 27. januar ble Stein Reinertsen vigslet til biskop i Agder og Telemark bispedømme. Stor oppmerksomhet Utnevnelsen, som skjedde etter vedtak i Kirkerådet 7. desember i fjor, har fått stor oppmerksomhet i media. En del av hans synspunkter har blitt slått opp med store overskrifter. Menighetsbladet har ønsket å få bedre innsikt i hva vår nye biskop står for som forkynner og leder av bispedømmet vårt. I tillegg til å lese hva han selv har sagt om sin rolle som biskop, ville vi møte ham. Første stoppested i Arendal Vår nye biskop er en travel mann. I starten av sitt virke har han prioritert å besøke menighetene i de største byene i bispedømmet. Første besøk var i Trefoldighetskirken i Arendal 3. februar, bare en uke etter innsettelsen. Imøtekommende Vi møter et vennlig smil når biskopen presenterer seg og sammen med sogneprest Åsta Ledaal ønsker alle velkommen til gudstjenesten ved inngangsdøren. Mange har kommet til kirken for å få et første møte med ham. Det er familiemesse, og biskop Stein, som han blir kalt, skal holde prekenen denne dagen. Jesus er den sterkeste Prekenteksten handlet om disiplene som fikk se Jesu herlighet (Lukas 9, 28-30). Biskop Stein snakket til både barn og voksne når han understreket at Jesus, som både Gud og menneske, vet hvordan det er å være menneske. Disiplene ble redde på fjellet da det skjedde ting de ikke hadde kontroll på. Det blir mennesker i dag også. Da er det godt å vite at Jesus er den sterkeste. Jesus er midt i blant oss, og vi kan alltid være trygge. Prekenen ble avsluttet ved at menigheten sang Davids salme 121: Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. I møte med alle Etter gudstjenesten samlet menigheten seg til kirkekaffe. Det var mange som ville ha en prat med biskopen og ikke minst ønske ham lykke til i tjenesten. For å få et ytterligere bilde av biskopen vår, har vi sakset litt fra hans selvpresentasjon som kandidat til biskop i Agder og Telemark: "Biskopens rolle som åndelig leder For å være en god leder må man være nærværende. Jeg vil være synlig og møte ansatte og menigheter lokalt. Åndelig lederskap vil jeg utøve gjennom forkynnelse, undervisning, sjelesorg og veiledning. For å være en god åndelig leder vil jeg derfor sette av tid til å holde meg oppdatert teologisk og til forbønn. Jeg er også avhengig av å om gi meg med gode rådgivere og å innhente ytterligere teologisk kompetanse når det er nødvendig. Nestekjærlighet Jeg ønsker meg en kirke som er preget av tre ting. For det første at den er diakonal og derfor gjennomsyret av nestekjærlighet. Mennesker må bli sett og tatt imot når de kommer til kirken. Vi kan bli enda flinkere til å inkludere, blant annet alle de kristne flyktningene og asylsøkere som er kommet til landet vårt. De er våre brødre og søstre. For å få en enda tydeligere diakonal profil trenger vi flere diakoner. Biskopen i samtale med Karl Johan Emanuelsen og Arild Hansen. Glad forkynnelse For det andre ønsker jeg meg en glad forkynnelse av den treenige Gud, og Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus Kristus. Den som kommer til gudstjenesten, må få noe som man kan leve på og for. Det må være et stort rom for spørsmål, undring og tvil, men uten gudsdimensjonen som det sentrale, har vi ingen levende kirke. Vi bør jobbe enda mer med selve innholdssiden i det vi formidler og hvordan vi formidler budskapet. Misjon For det tredje må kirken alltid være misjonerende. Det vi har fått, skal vi gi videre til nye mennesker og generasjoner. Vi må aldri bli oss selv nok. Det er en utfordring å være rik. Vi er kalt til å forvalte alt Gud har gitt oss til beste for våre medmennesker både penger, tid, evner og tro. «Forsake, dele, gi og tjene sin neste» bør være ord som beskriver kirken og dens medlemmer. Felles oppdrag Jeg har også en bønn og et håp om at vi på tross av uenighet og store variasjoner i kirken må klare å stå sammen for å nå vårt felles oppdrag." Tekst og foto: Brit E Bugge Mjåvatn Sprell levende søndagsskole i Barbu! Barbu søndagsskole har endelig blitt en fast aktivitet igjen. På enkelte gudstjenester fylles Glassrommet bak i kirken med barn i alle aldre. Barbu søndagsskole har endelig blitt en fast aktivitet igjen. Vi fyller Glassrommet bak i kirken med barn i alle aldre. Når vi jobber med bibelteksten, bruker vi animasjonsfilmer, flotte bilder, hørespill, teater eller flanellograf. I tillegg leker vi, synger, tegner, gjør prikk-til-prikk, sender rundt gripekorset og avslutter med skattejakt. Lederne for søndagsskolen, Rita Andreassen og Vibeke Marie Tobiassen, er veldig glade for at det kommer så mange barn hver gang, men vi ønsker gjerne flere barn velkommen! Når det er søndagsskole går barna samlet bak i Glassrommet etter ca. 10 min. Foreldrene kan delta videre på gudstjenesten i ro og mak. Når det er nattverd kommer vi inn igjen i kirken slik at de som vil, kan gå til nattverd sammen med foreldrene. I vår er det søndagsskole 24. mars, 14. og 28. april, 12. og 26. mai. Sjekk ellers menighetens nettside og annonser i Agderposten. Velkommen til Søndagsskolen! Side 14 I Barbu menighetsblad BARBU menighetsblad

15 Konfirmanter i Barbu Lørdag 4. mai Albretsen, Helene Marie Arnesen, May Linn Brattekås, Vilde Espeland Brekke, Torjus Brekke, Jens Kløcker Bryn, Helena Christin Engebretsen Brørvik, Bjørn Cantero, Tor William Hammervoll Gundersen, Semona Kristin Gundersen, Maria Karolina Halvorsen, Lisa Marie Hamre, Fredrik Abusland Heimdal, Alexander Hermansen, Simen Hoel, June Liltved Holm, Johan Våtevik Holst-Pedersen, Michal Fersnes Johansen, Marie Vågen Johansen, Emily Martine Johnsen, Nathalie Ommundsen Johnsen, Lise Knudsen, Anna Lund Knutsen, Susanne Ulriksen Knutsen, Viktoria Bie Kristiansen, Malin Homme Kvien, Oda Terjesen Lange, Camilla Diane de Laneland, Stian Tallaksen Larsen, Stine Larsen, Løkeland Benjamin Larssen, Linn Merethe Aasland Loven, Kirsten Mathiesen, Vetle Mortensen, Rikke Steller Nielsen, Kristian Landbø Nilsen, Simen Stiansen Olsen, Ceilinn Bidong Ahnger Røynås, Ane Marie Sandås, Even Andreas Baardsen Steine, Simon Strædet Svenningsen, Sander Pettersson Thorbjørnsen, Aslak Jentoft Tollefsen, Nina Helgøy Woods, Anna Hilda Christoffersen Aanonsen, Tor Magnus Søndag 5. mai Andersen, Malin Emilie Hagane, Lars Mathiesen Hagane, Even Mathiesen Hagane, Mathias Mathiesen Hegland, Nina Maria Hvidsten, Even Kruse Johnsen, Jonas Bror Jøssang, Håkon Larsen, Cathrine Sofie Dalen Lundberg, Steffen Løschbrandt, Carl Didrik Mosvald, Maria Rose, Amanda Rosseland, Victor Emil Killingrød Sagemoen, Malene Simonsen, Rikke BARBU menighetsblad Menighetsbladet har ingen planer om å dra i gang en egen "Barbudebatt", men tar inn et friskt pust og noen nye tanker om kirken vår. Det er nemlig ikke bare det indre som teller! Redaksjonen INNSENDT BIDRAG: Arendals tredje fyrtårn! Arendal er med rette kjent som byen med de to fyrtårn, to ruvende, hvite veivisere dag og natt siden 1844, for den som seiler mot byens trygge havn. Hva med landemerkene lenger inne? Trefoldighetskirken, som er landets nest høyeste, synes å ligge litt baklengs og på siden opp mot Høyveien, lite synlig for den som kommer inn leia. Og vår egen Barbu kirke? Står du på kirketrappa, er jo utsikten formidabel, en indikasjon på at kirken der den står, vil kunne være det landemerket for seilere på så vel det fysiske som det åndelige lokale farvannet. På gamle bilder Jeg har et par gamle bilder av kirken med omgivelser, tatt for noe over hundre år siden. Den kneiser i det landskapet den står i, et landskap som den gangen i betydelig grad var bebygd, men i liten grad bevokst. I dag ligger kirken delvis skjult av et par kjempemessige almetrær og ei gigantisk, skrantende bjørk. Slik har det vært lenge, alt for lenge. Ulike landemerker Nils Johannes Nilsen sa i Fylkesutvalget forleden at det han husket som landemerket i Barbu, var Nygårdsbakken. Der var jo målet å komme langt og raskt ned. Det ligger mye symbolikk i å ville ha sin kirke som et landemerke og en veiviser til å komme seg opp. Kommer du sjøveien til en kystby, har de jo sine viktige fyr ute i leia, men i bybildet kneiser den hvitmalte kirke også i dag som det sentrale fyrtårnet og landemerket menigheten ønsker kirken Barbu kirke ca skal være for seilere på livets hav, og som så mange av oss i nyvunnet kirkelig selvstendighet arbeider for å realisere og vitalisere. En grå kirke Men Barbu kirke er grå. Murpussen fra ca 1890 holder seg utrolig bra. Samme puss ble brukt på monumentalbygget Barbu skole på neste hei, ferdig i Ved rehabiliteringen i 1985 ble denne, min mangeårige arbeidsplass, malt rosa, og det er ingen kamuflasjefarge. Å få kirken tilbake som et markant landemerke, et byens tredje fyrtårn, er riktig, viktig og faktisk overkommelig, uansett hva som ellers skjer i Barbu: Ned med de høye trærne Mal kirken hvit La flomlyset spille på og fra det tredje, hvite fyrtårn Osmund Fiskaa GOD PÅSKE: 6. Golgata 7. Lam 8. Kaifas Chile BARBU: 1. Langsæ 2. Tromøy prestegjeld 3. Moltemyr skole (1. januar) 5. Erik Munch fra Karl Johan» Svar på «Ti Nr I Side 15

16 Ti fra Karl Johan BARBU: 1. Fra hvilket vann renner Barbu-elven ut? 2. Hvilket prestegjeld var Barbu en del av frem til 1877? 3. Da Barbu skole ble nedlagt i 1980, hvor ble da elever og lærere flyttet? 4. I hvilket år ble Barbu herred slått sammen med Arendal? 5. Hva het lensherren som i 1574 anla Barbu Jernverk? GOD PÅSKE: 6. Hva het stedet i Jerusalem hvor Jesus ble korsfestet? 7. Hvilket dyr skal etter jødisk tradison slaktes og helstekes kvelden før påskefesten? 8. Hva het ypperstepresten som ledet prosessen mot Jesus? 9. Hvor mange dager er det mellom påske og pinse? 10. Hvilket land har herredømme over Påskeøya? Karl Johan Emanuelsen, journalist Svarene finner du på side 15 Hjertekake Løsning på Sudoku i blad var 825. De heldige vinnerne av sjokolade fra Heimdal er: Kotchakon Kaewampai, Wenche Nilsen og Karl Johan Emanuelsen. Send de tre løsningstallene i femte linje til menighetsbladet på e-post: barbu.menighetsblad@gmail.com eller til menighets-kontoret innen 15. april. Vi må vite ditt navn, adresse og et telefonnummer vi kan nå deg på. Vi trekker tre nye vinnere, som får en smakfull overraskelse! Denne kaken er min favoritt når jeg trenger en kake i en fei: 2 egg 2 dl sukker 100 g smør eller margarin 1 dl hvetemel 100 g mørk kokesjokolade ½ ts bakepulver Pisk eggedosis av egg og sukker. Mel og bakepulver tilsettes. Smelt sjokoladen i smøret og bland i. Røra helles i hjerteform og stekes på 200 grader i 25 minutter. Sommervarianten pynter jeg med pisket krem og friske bær. På bildet er det vintervarianten, som jeg pynter med sjokoladesmørkrem laget av 180 g margarin, 100 g melis, 2 ss kakao og 1 egg. Pynt med for eksempel romtopper eller røde geléhjerter (Valentinsdagstips?) Tekst og foto: Solveig Oddan Holt Foto: Thorunn Larsen Nærdal Side 16 I Barbu menighetsblad

17 DETTE Dette kan KAN du DU være VÆRE med MED på: PÅ: ARBEID FOR BARN OG UNGE Babysang 10 samlinger i semesteret (annonseres), onsdager kl. 11 på menighetshuset, 0-1-år Småbarnssang Annenhver torsdag på menighetshuset kl. 11, 1-6 år Familieklubben Hver 1. torsdag i måneden kl. 17 på menighetshuset. Barn og voksne sammen. Søndagsskole På en del gudstjenester i Barbu kirke kl. 11 KM-Kluzz Klubb hver 2. og 4. torsdag i måneden på menighetshuset kl. 17 (middag 16.30) år Barbu kirkes Barnekor Hver onsdag i Barbu kirke kl , klasse Kor- og ministrantskolen Fra 5. klasse. Hver onsdag kl 18:30-20 i Barbu kirke KFUK-KFUM Speidere Hver torsdag i speiderkjelleren på menighetshuset kl. 17, klasse Tween Sing (Kor) Hver torsdag på menighetshuset kl. 18, 5.-7.klasse Appell Ten Sing Hver onsdag på menighetshuset kl. 19. Fra 8. klasse Åpen Fredag (Klubb/kafe) Annenhver fredag på menighetshuset kl. 20. Fra 8. klasse ARBEID FOR VOKSNE Cantabile (Kor) Hver torsdag på menighetshuset / Barbu kirke kl Barbu Kantori Hver tirsdag i Barbu kirke kl. 19. Arendal KFUK-KFUM Ca. en søndag i mnd på menighetshuset kl. 18. Y s Men Club Ca. en mandag i mnd på menighetshuset kl Formiddagstreff 1. onsdag i mnd på menighetshuset kl Morgensang Hver torsdag i Barbu kirke kl. 09. Gudstjeneste Hver søndag i Barbu kirke kl. 11. For flere opplysninger, se Hvilken dag er det i dag? Mange har vel lært at palmesøndag har navnet sitt fra palmegreinene som ble brukt da Jesus red inn i Jerusalem, at skjærtorsdag har å gjøre med vaskingen av disiplenes føtter, og at langfredag rett og slett henspiller på hvor lang og tung denne dagen var for Jesus. Men hva slags navn finner vi på andre språk? Vi har gjort et lite streiftog innom Wikipedia og Store norske. Onsdag På dansk og svensk dukker det opp noen navn vi kjenner mindre godt. På svensk har vi betegnelsen dymmelonsdag om dagen før skjærtorsdag, mens en på dansk kaller dagene fra onsdag til lørdag for dimmeldagene. Ordene henger sammen med at en i disse dagene byttet ut kolvene i kirkeklokkene med trekolver dimler for å få en dumpere klang. Det var jo den stille uke. Den samme onsdagen kalles på engelsk iblant Spy Wednesday (spion-onsdagen), med tanke på at det kanskje var denne dagen Judas Iskariot sammensverget seg med det høye råd. Dette er en dag som mange steder har blitt regnet som en ulykkesdag, og på tysk kan en finne ord som krummer eller schiefer Mittwoch (krokete onsdag), også fordi det pga. denne "overflødige" dagen ble 41 dager i fasten og ikke 40, som jo ville vært et ryddigere tall. Påskeuka På tysk kalles påskeuka Karwoche (klage- eller lidelsesuka), og de fleste dagene har Kar- foran navnet. På spansk snakker en om Semana santa (den hellige uka), og dagene har santo etter navnet, noe en finner på tilsvarende måte bl.a. på fransk og italiensk. På flere østeuropeiske språk, som tsjekkisk, polsk og ungarsk, finner en varianter som betyr stor torsdag etc. Torsdag Også på engelsk kan en finne f.eks. betegnelsen Holy Thursday om skjærtorsdag, men vel så vanlig er Maundy Thursday. Ordet "maundy" kommer Foto: sannsynligvis Thorunn Larsen av Nærdal det latinske "mandatum", som vi har i "mandat", og henspiller på det budet eller mandatet Jesus gav disiplene denne dagen: at de skulle elske hverandre. Og så en tur hjemom: Vårt eget ord skjærtorsdag ble sagt å ha sammenheng med at Jesus vasket disiplenes føtter under påskemåltidet. Men i gammel tid var dette dagen da de som var satt i bann, ble tatt opp igjen i kirkens samfunn og dermed ble skjære (rene), så navnet kan også komme av det. Fortsettes side 20 BARBU menig- Nr I Side 17 17

18 Slekters gang DØPTE: Gutter: August Aanesland Ettestøl Brian Jensen Didrik Bai Stabell Haakon Fredrik Kleppe Andersen Noa Aleksander Johannesen David Sulebakk Baug Jenter: Sarah Elise Solsvik (Akershus) Selma Kvifte Sjölander Cecilie Kristina Salvesen Aurora Andersen VIET: Margrethe Martine Valvik Leif Olaf Sonesen Side 18 I Barbu menighetsblad DØDE: Menn: Ole Helmer Tellefsen Martin Olaves Gundersen Ragnvald Leonard Olsen Stein Kjetil Fredriksen Gunnar Bernhard Bay Reidar Aasbø Arne Erik Rødssæteren Rolf Georg Gundersen Kvinner: Solveig Rener-Larsen Aud Synnøve Nilsen Sofie Amalie Arnstad Margit Alexandersen Hjørdis Nilsen Marion Othilie Fosse Ragna Sofie Johansson Louise Christensen Margrethe Marcussen Margrethe Brevik Tårnagentene løste mysterier i Barbu kirke! Første helgen i februar løste menighetens tårnagenter mysterier og oppdrag i kirken. Det var en fantastisk gjeng med 3. klassinger som inntok kirken og gav lederne en uforglemmelig helg! Mange oppdrag I løpet av helgen fikk tårnagentene ulike oppdrag som skulle løses. Vi var på jakt etter symboler og prøvde å finne ut hva de kunne bety. Vi fikk også mange ulike oppdrag som skulle løses i forkant av gudstjenesten. Høyt oppe Et av høydepunktene for tårnagentene var da de fikk komme helt opp i kirketårnet. For lederne var kanskje et av høydepunktene den utrolige stillheten rundt lysgloben når alle fikk tenne sitt eget lys i Kristuslyset. Aktiv deltakelse Søndag feiret vi tårnagentgudstjeneste sammen med hele menigheten. Tårnagentene deltok aktivt i alle deler av gudstjenesten, og det ble en sterk og flott opplevelse for små og store. Tårnagenthelg er en av våre nye satsinger på trosopplæring, og den finner sted de fleste steder i Norge. Fem flotte ungdommer som går på Lær dem å lede, var med som ledere denne helgen og gjorde en kjempegod jobb! Jeg gleder seg allerede til ny tårnagenthelg neste år! Vibeke Marie Tobiassen Barbu menighet Barbu menighetskontor: Menighetshuset, Nyli Terrasse 2 Kirkekontoret i rådhuset: Serviceboks 650, 4809 Arendal Tlf Kontortid: Mandag fredag kl Menighetens nettside: Sokneprest Rannveig Aas Olsbu rannveig.aas.olsbu@agderkirken.no Tlf: / Kapellan Lars Peder Holm lars.peder.holm@agderkirken.no Tlf: / Organist Thor Henning Isachsen thi@agderkirken.no Tlf: / Soknediakon Ellen Haugland ellen.haugland@agderkirken.no Tlf: / Diakon Trygve Bergland trygve.bergland@agderkirken.no Tlf: Trosopplæringskoordinator Vibeke Marie Tobiassen vibeke.tobiassen@agderkirken.no Tlf: / Menighetssekretær Jan Egil Hagli jan.egil.hagli@agderkirken.no Tlf: / Kirketjener Arnfinn Fidje ar-fidje@online.no Tlf: Ungdomsarbeider Åshild Milje ashild.milje@agderkirken.no Tlf: / Styrer Kirsten Løschbrandt Nyli barnehage Nyli Terasse 2, 4844 Arendal Tlf: / Menighetsrådets leder Thorstein Gundersen Tlf: / Redaksjon menighetsbladet: Thom Eilert Thorstensen, Thorunn Larsen Nærdal, Bjørg Øygarden, Åse Bjørndal, Brit E Bugge Mjåvatn Redaksjonsansvar: Barbu menighetsråd Gaver til menigheten For å drifte menighetsblad og menighetshus, lønne ansatte og holde aktiviteter igang, trenger vi gaveinntekter. Du må gjerne merke gaven. Bankkonto Alle bidrag mottas med takk! Frist for innsendelse av stoff til nr er 8. mai. Stoff sendes: Barbu menighetsblad, Nyli terasse 2, 4844 Arendal E-post: barbu.menighetsblad@gmail.com menig- BARBU

19 Apotek 1 Svanen, Arendal i Amfi Arena Tlf Fax ÅPNINGSTIDER: (1800) Trenger du elektriker? Tlf Mob Kystveien 13, 4841 Arendal - E-post: post@dinelektriker.com Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd R Begravelsesbyrå Olaf Slaattene AS Kystvn. 151, 4842 Arendal Telefon hele døgnet: KRØGENES Tromøyveien 1, 4841 Arendal Tlf Fax INNEHAVER ELIN OG ASBJØRN SVENSEN Nygårdsv. 51, 4844 Arendal. Tlf Velg en bank det er lett å bli kjent med! His Galleri AS Kirkeveien 182, 4817 His Tlf Fax Utstillinger og salg av samtidskunst Alt i innramming Kvalitet og hurtig levering Stort utvalg kunstmateriell info@hisgalleri.no Postboks 70, 4801 Arendal - IKKE BARE GRAVSTEIN! - PEISER - PLATER UNDER/FORAN OVN - KJØKKENBENKPLATER - STEINPLEIEMIDLER - GRAVLYKTER OG LYS - M.M. Tlf fevik.stein@online.no NYLI Conradi Begravelsesbyrå AS Tonje Margrete og Trond Magne Teistedal Tlf Vakttelefon: (hele døgnet) Vi besørger alle byråtjenester. Nedre Tyholmsvei 1, 4836 Arendal Tfl / Et naturlig valg når det gjelder trykksaker! Telefon Arendal: Tlf / Tvedestrand: Tlf / Risør: Tlf / Annonsepriser: Kr pr. år (en spalte), kr ,- pr. år (to spalter) BARBU menig- 19 Nr I Side 19

20 menighetskalender MARS Barbu kirke Gudstjeneste med dåp Dåpsskole, Familiekor Barbu kirke Gudstjeneste med dåp og nattverd Barbu kirke Barbu kirke Pasjonsgudstjeneste Barbu kirke Gudstjeneste med dåp og nattverd APRIL Ikke gudstjeneste Barbu kirke Gudstjeneste med nattverd Barnekor/Ministrantskole Barbu kirke Gudstjeneste med dåp Kantoriet Menighetshuset Konforeldre samling Barbu kirke Konsert fri inngang Appell Ten Sing Barbu kirke Samtalegudstjeneste med nattverd Ten Sing Barbu kirke Gudstjeneste med dåp Tween Sing MAI /12.30/14 Barbu kirke Konfirmasjonsgudstjenester Barbu kirke Konfirmasjonsgudstjeneste Uglebo Utegudstjeneste med nattverd Misjonsutvalget Barbu kirke Gudstjeneste med dåp Barbu kirke Gudstjeneste med dåp og nattverd Ikke gudstjeneste Barbu kirke Gudstjeneste med nattverd Cantabile deltar Barbu kirke Konsert «Sanger fra haven» Barbu kantori JUNI Barbu kirke Gudstjeneste med dåp Barbu kirke Gudstjeneste med nattverd Barnekor/Ministrantskole Haslatangen Turgudstjeneste Parken Parkgudstjeneste Margarethe Stiftelse - parken Det tas forbehold om endringer. Følg med på annonsering i avisene og på menighetens nettside Hvilken dag er det i dag? - forts. fra s. 17 I Tyskland finner en betegnelsen Gründonnerstag (grønntorsdag) om skjærtorsdagen. De lærde strides om grunnen til dette, men det kan se ut til at også dette henger sammen med at dette var dagen da kirkestraff opphørte, og en igjen ble å regne som en "grønn grein". På nederlandsk har vi derimot en annen farge: Witte Donderstag (hvittorsdag), på grunn av at krusifikser og bilder dekkes med hvitt tøy. Fredag Mens vår påskefredag altså har det dystre navnet langfredag, kalles den samme dagen Good Friday på engelsk. Men her finner en også Black Friday, som må sies å være vel så mørkt som det norske. Ellers er det mindre fantasifulle navn å finne på denne dagen enn de foregående, om en kan si det slik, noe som kanskje avspeiler dagens alvor. Lørdag Også for påskeaften er det varianter av "stor" og "hellig" som går igjen, men her finner vi en kuriøs liten sak: På nederlandsk heter dagen Stille Zaterdag (stille lørdag), mens en på portugisisk slår til med betegnelsen Sábado de Aleluia (hallelujalørdag). En viss kontrast! Søndag Så er vi framme ved påskedagen, som gjerne heter nettopp det: Easter Sunday, Ostersonntag etc. Eller oppstandelsesdagen Resurrection Day m.m. Og dermed er vi vel rundt. Tekst og foto Bjørg Øygarden OPPLAG 4200 AVDELING AVDELING BOKHANDEL VESKEHUSET Tlf Tlf Østregt./Torvgaten Arendal Stoaveien 5, 4848 Arendal Tlf Side 20 I Barbu menighetsblad BARBU menig-