Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 og pålegg om oppfølging for Statoil ASA, Snorrefeltet.

Transkript

1 Statoil ASA Forusbeen Stavanger Att: Frøydis Sætrevik Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Dato: Vår ref.: 2007/ Deres ref.: AU-EPN OWE SN Saksbehandler: Rune Andersen, telefon: Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 og pålegg om oppfølging for Statoil ASA, Snorrefeltet. Klima- og forurensningsdirektoratet kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp. Vi har gjennomgått den innsendte rapporten og finner å kunne legge til grunn innrapporterte utslippstall når kvoteplikten skal gjøres opp 30. april Statoil ASA, Snorrefeltet har i 2009 hatt et kvotepliktig utslipp på tonn CO 2. Virksomheten skal sende Klima- og forurensningsdirektoratet nærmere informasjon innen fastsatte tidsfrister. Klima- og forurensningsdirektoratet varsler at vi vil vurdere tvangsmulkt dersom frist til 1. juni 2010 om innsendelse av usikkerhetsbudsjett for brenngasskildestrømmer, ikke overholdes. Statoil gis frist til 1. mai på å kommentere varselet. Vedtaket om godkjennelse av rapport og fastsettelse av gebyrsats, kan påklages til Miljøverndepartementet. 1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport datert 1. mars 2010 og til e-post datert 15. mars med korrigerte opplysninger om dieselforbruk. Kvotepliktige virksomheter skal rapportere sine utslipp av CO 2 innen 1. mars året etter at utslippene fant sted. Dette følger av lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 11 med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) 16 første ledd og tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser av 28. mars Nærmere regler om rapporteringen, herunder regler om hva som skal rapporteres og hvordan utslippene skal beregnes eller måles, er gitt i forskrift 23. desember 2004 nr om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) kapittel 2 med vedlegg. Klima- og forurensningsdirektoratet kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, i henhold til klimakvoteloven Klima- og forurensningsdirektoratets vurdering Overholdelse av fristen for innlevering av utslippsrapport Statoil ASA sendte inn utslippsrapport for kvotepliktige utslipp av CO 2 den 1. mars 2010, som er innen fristen. Vurdering av kvotepliktige CO 2 -utslipp Kvoteplikt Kvoteplikten for Snorrefeltet er knyttet til energiproduksjon der innfyrt effekt overskrider 20 MW, jfr. klimakvoteforskriften 1-1 bokstav a. For en nærmere presisering av kvotepliktens omfang vises det til bedriftens tillatelse til kvotepliktige utslipp datert 14. mars 2008, sist endret 29. januar Kilder til kvotepliktige utslipp Bedriften har i 2009 hatt kvotepliktige utslipp fra følgende kildestrømmer: Kildestrømnr Kildestrøm Kommentar 1 Brenngass SNA 2 Fakkelgass HP-fakkel SNA 3 Fakkelgass LP-fakkel SNA 4 Diesel SNA 5 Brenngass SNB 6 Fakkelgass SNB 7 Diesel SNB For utslippene av CO 2 fra kildestrøm 4 (diesel) på Snorre A er det ikke stilt krav til metode for beregning av utslippene, såfremt utslippene fra denne kildestrømmen til sammen er mindre enn to prosent av det totale årlige utslippet, maksimalt tonn. I 2009 var utslippene fra denne kildestrømmen tonn eller 1,2 % av de totale kvotepliktige CO 2 -utslippene fra Snorrefeltet og tilfredsstilte således disse kravene. Statoil har for Snorrefeltet ikke rapportert om kvotepliktige utslipp som ikke er omfattet av tillatelsen.

3 Side 3 av 11 Vurdering av aktivitetsdata Statoil har rapportert aktivitetsdata og usikkerhet i beregning av aktivitetsdata for alle kildestrømmene. De rapporterte dataene fremgår i tabellen nedenfor. Der fremgår også kravet til usikkerhet i beregning av aktivitetsdata som er stilt i tillatelsen. Kildestrøm nr. Kildestrøm Aktivitetsdata Usikkerhetskrav Rapportert usikkerhet 1 Brenngass Sm 3 1,50 % 1,50 % 2 Fakkelgass Sm 3 7,50 % 5,48 % 3 Fakkelgass Sm 3 7,50 % 5,48 % 5 Brenngass Sm 3 1,50 % 0,83 % 6 Fakkelgass Sm 3 7,50 % 6,78 % 7 Diesel tonn 2,50 % 1,00 % Måling av aktivitetsdata for brenngass (kildestrøm 1 og 5) Statoil benytter på Snorrefeltet blendemåler for måling av aktivitetsdata for begge de to brenngass kildestrømmene. Målestasjonen på Snorre A består av to måleblender, hvorav den ene ifølge informasjonen gitt i rapporten, er levert med to blendeplater med forskjellig diameter på åpningen. Det opplyses imidlertid ikke hvilke av de to blendeplatene som er installert. Ingen av de to målerne er utstyrt med tetthetsmåler. På Snorre B er det installert en måleblende med online tetthetsmåler. I forbindelse med godkjenning av rapportering av kvotepliktige utslipp i Klima- og forurensningsdirektoratets vedtak datert 31. mars 2009, ble Statoil pålagt å legge frem et nytt fullstendig usikkerhetsbudsjett basert på 2008-data for aktivitetsdata for brenngass og fakkelgass. Utarbeidelsen av usikkerhetsbudsjettet for brenngass skulle gjennomføres av en uavhengig tredjepart. Virksomheten hadde opprinnelig frist til 1. september 2009 med å sende inn usikkerhetsbudsjettet, men vedtaket ble påklaget og i nytt vedtak datert 13. november 2009 ble fristen for å sende inn ny usikkerhetsberegning, endret til 20. november Statoil engasjerte CMR til å gjennomføre oppdaterte vurderinger av usikkerhet i aktivitetsdata for brenngass og fakkelgass på 2008-data, jf. CMR-rapport datert 18. desember 2009 og revidert rapport datert 26. februar Usikkerhetsberegningene som ble gjennomført av CMR viste at Snorrefeltet oppfylte klimakvoteforskriftens krav til maksimal usikkerhet i aktivitetsdata for brenngass (dvs. 1,5 %) i 2008 på både Snorre A og Snorre B. Vi er imidlertid usikre på de forutsetninger som er lagt til grunn i beregningene for Snorre A. I 2008 ble det kun tatt to halvårsverdier på gasskomposisjon for 2008 og det er disse som er lagt til grunn i de usikkerhetsbergninger som CMR utførte på 2008-dataene. Usikkerheten på aktivitetsdata ble i henhold til dette beregnet til 1,37 % på volumbasis på de to måleblendene. I kvoterapporten for 2009 er det oppgitt en usikkerhet i aktivitetsdata på 1,5 % med henvisning til CMR rapporten med usikkerhetsberegninger for 2008 data. Det er ikke beregnet noen usikkerhet basert på 2009 data.

4 Side 4 av 11 Heller ikke for Snorre B er det gjennomført noen usikkerhetsanalyse på 2009 data. Også her vises det til CMR rapporten der usikkerhetsberegningene er utført på 2008 data. Denne målestasjonen er imidlertid utstyrt med online tetthetsmåler, noe som er positivt med hensyn til usikkerhet i resultatene. I henhold til klimakvoteforskriften skal det beregnes usikkerhet på årlig mengde aktivitetsdata for hver kildestrøm. Klima- og forurensningsdirektoratet finner det svært kritikkverdig at Statoil ikke har beregnet usikkerhet på aktivitetsdata for 2009, og dette er et avvik fra klimakvoteforskriftens 2-5 d). Henvisningen til CMR rapporten for 2008 data er ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at usikkerhetskravet overholdes. Klima- og forurensningsdirektoratet anser tallene fra CMR rapporten som for øvrig lite representative i forhold til aktivitetsdataene både for 2008 og for Vi er blant annet tvilende til at gassammensetningsanalyse to ganger på år er tilstrekkelig grunnlag for å benyttes som inngangsverdier på en måleblende uten tetthetsmåler, som tilfelle er for måleblendene på Snorre A. Det er også uklart for oss hvordan informasjon om gasskomposisjon/tetthet oppdateres i målecomputeren for disse måleblendene. Klima- og forurensningsdirektoratet pålegger Statoil å sende inn en usikkerhetsberegning for både for Snorre A (kildestrøm 1) og Snorre B (kildestrøm 5) innen 1. juni Usikkerhetsberegningen skal gjennomføres på 2009 data og være utført av en uavhengig 3. part. Det skal også redegjøres for hvordan gassammensetningen er bestemt og i hvilken grad manglende øyeblikksinformasjon om gasskomposisjon/tetthet påvirker usikkerhetsanalysen på Snorre A. Det skal også fremgå hvordan informasjon om gasskomposisjon/tetthet er behandlet i målecomputeren for målestasjonene på Snorre A. Klima- og forurensningsdirektoratet finner det svært alvorlig og kritikkverdig at Statoil ikke har gjennomført usikkerhetsberegninger på aktivitetsdata for de to kildestrømmene for Vi varsler derfor, i henhold til forvaltningsloven 16, om at vi vil vurdere å fatte vedtak om tvangsmulkt dersom nye usikkerhetsbergninger, der ovennevnte forhold tas hensyn til, ikke foreligger innen fastsatt dato (1. juni 2010). Et eventuelt vedtak om tvangsmulkt vil bli fattet med hjemmel i klimakvoteloven 20, og være i størrelsesorden kr ,-. Kommentarer til varselet kan sendes til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 1. mai. Måleblende Når det gjelder måleblender viser vi for øvrig til den faglige uenigheten knyttet til usikkerhet i tetthet og til det planlagte møtet mellom Statoil og Klima- og forurensningsdirektoratet 22. april 2010, jf. vårt brev av 1. februar Måling av aktivitetsdata for fakkelgass (kildestrøm 2, 3 og 6) For bestemmelse av aktivitetsdata for fakkelgass på Snorrefeltet benytter Statoil ultralydmålere. Statoil har for kildestrøm 2, 3 og 6 ikke gjennomført usikkerhetsberegninger basert på 2009-data. For dokumentasjon av usikkerhet viser Statoil til usikkerhetsberegningene utført av CMR, jf. rapport av 18. desember 2009, senere revidert 26. februar Oppgitt usikkerhet i aktivitetsdata for fakkelgass kildestrømmene fremgår i tabellen under.

5 Side 5 av 11 Kildestrømnr. Innretning Måleutstyr Usikkerhet 2 SNA HP-fakkel Ultralydmåler 5,48 % 3 SNA LP-fakkel Ultralydmåler 5,48 % 4 SNB Ultralydmåler 6,78 % CMR har beregnet usikkerheten i fakkelgass-kildestrømmene på Snorrefeltet til å ligge innenfor kravet i kvotetillatelsen. CMRs beregninger er basert på faste inngangsverdier på alt utstyr/instrumenter som inngår i bergningene, dvs. for volumetrisk måling, linjetrykk, linjetemperatur og kompressibilitet. I tillegg er det for den enkelte installasjon tatt hensyn til eventuelle installasjonseffekter. Uten installasjonseffekter er usikkerheten beregnet til 5,48 % som er minimum usikkerhet i henhold til denne beregningsmetoden. CMR har vurdert installasjonen av fakkelmålerne på Snorre A til å tilfredsstille krave i NORSOK I-104 standarden og således operere innfor en makismal usikkerhet på 5,48 %. For fakkelen på Snorre B har CMR funnet at den ikke tilfredsstiller NORSOK I-104 standarden. Det er således i følge CMR tatt med en tilleggsusikkerhet på 4 % knyttet til installasjonen, noe som CMR anser som et konservativt estimat. En forutsetning for at Klima- og forurensningsdirektoratet kan akseptere usikkerhetsbergninger basert på denne tilnærmingen er at virksomheten kan godtgjøre at måleutstyret ikke har hatt avvik som har påvirket måleverdiene i nevneverdig grad i løpet av rapporteringsåret. Med avvik menes her for eksempel gjennomstrømning utenfor måleutstyrets oppgitte måleområde (Qmin Qmax), utfall av instrumenter og andre hendelser som vil kunne ha en signifikant påvirkning på den årlige usikkerheten i aktivitetsdata. Usikkerhetsbidraget fra slike hendelser skal da inkluderes i den rapporterte usikkerheten. Virksomheten må ha et opplegg for å følge opp målesystemet over året, og som fanger opp alle forhold som kan påvirke målingene. I forbindelse med årsrapporteringen må en kompetent person med lokal kjennskap til aktuell installasjon, gjøre en kvalifisert vurdering av om det om det har vært avvik/hendelser i løpet av året som vil kunne ha et signifikant bidrag til måleusikkerhet. Innrapportert usikkerhet i aktivitetsdata for de ulike årene vil imidlertid kunne være den samme, dersom det konkluderes med at det i løpet av året ikke har vært avvik med signifikant bidrag til måleusikkerheten. Dette må i så fall særskilt presiseres i årsrapporten. Siden Statoil i kvoterapporten for 2009 har vist til usikkerhetsberegningene utført av CMR, legger Klima- og forurensningsdirektoratet til grunn at det ikke har vært hendelser og avvik i 2009 som gir signifikant bidrag til usikkerheten. Vi ønsker imidlertid en spesifikk bekreftelse fra Statoil på dette. Bekreftelsen skal sendes Klima- og forurensningsdirektoratet innen 1. mai Dette forholdet vil også bli fulgt opp på kvotetilsyn.

6 Side 6 av 11 Måling av aktivitetsdata for diesel (kildestrøm 7) Statoil opplyste i årsrapporten at det i beregningene for aktivitetsdata for kildestrøm 7 var lagt til grunn mengde diesel som var losset på plattformen i 2009 og at endringer i lagerbeholdningen over året ikke var inkludert. Statoil opplyste at dette ble gjort for at tallene skulle harmonere med det som er rapportert til OD. Beregningen for usikkerhet i aktivitetsdata inkluderte imidlertid også endringene i lagerbeholding, og Klima- og forurensningsdirektoratet valgte i forbindelse med godkjenning av klimakvoteregnskapet å legge dette tallet til grunn. Dette er i samsvar med klimakvoteforskriftens vedlegg 1B der det fremgår at også endringer i lagerbeholdingen skal inkluderes i beregningene. Statoil har senere i e-post datert 15.mars sent inn korrigerte tall som også inkluderer endringer i lagerbeholdning og det er dette som nå er lagt til grunn i kvoteoppgjøret. Statoil har beregnet total usikkerhet til aktivitetsdata for diesel er til 1,0 %, hvilket er innenfor kravet i tillatelsen. Beregningene er foretatt med utgangspunkt i usikkerhet knyttet til måleinstrumenter om bord på båtene, usikkerhet knyttet til variasjon i tetthet og usikkerhet knyttet til målinger av endring i lagerbeholdning over året. Det er imidlertid lagt inn visse forutsetninger i bruk av denne metoden som Statoil er bedt om å redegjøre nærmere for innen 1.juni Den mengde diesel som blir levert fra landanlegg til forsyningsskipene blir målt med måleinstrument som er underlagt årlig kontroll av justervesenet. Måleinstrumentene på forsyningsbåtene benyttes for å måle den mengde diesel som losses til plattformen. Disse måleinstrumentene er ikke underlagt regelmessig kalibrering. Statoil opplyser at arbeidet for å verifisere forsyningsskipenes målere mot landanleggets måleinstrument fortsatt pågår. I forbindelse med fjorårets rapportering ble det opplyst at foreløpig resultat etter test av ca 50 % av målerne viste at de fleste har et avvik mot måleren på land som er under 0,5 %. Det største avviket som da var funnet var på 1,6 %. I de beregningene som Statoil har foretatt på usikkerhet for 2009 knyttet til dieselforbruket er det lagt til grunn en usikkerhet på 1 % for alle de målingene som er gjort i forbindelse med bunkring. Dette er altså samme tilnærming som ble gjort for 2008 rapporteringen. Siden det normalt er forskjellige fartøy som benyttes, er det lagt til grunn at usikkerheten ved hver lasting er ukorrelert til usikkerheten ved de øvrige lastingene. Klima- og forurensningsdirektoratet setter spørsmålstegn ved Statoils forutsetning om fullstendig uavhengige målinger av leveransene. Det innebærer i så fall at alle leveranser er med ulike fartøy. Vi er også usikre på om Statoils bruk av fast faktor på 1 prosent i fartøyenes måleutstyr er tilstrekkelig konservativ. Statoil-opererte felt skal imidlertid sende Klima- og forurensningsdirektoratet dokumentasjon på de ulike fartøyenes måleutstyr innen 1. juni 2010, og etter en gjennomgang av dokumentasjonen kan vi ta stilling til om verdien på 1 prosent er tilstrekkelig konservativ til å kunne benyttes. Med hensyn til variasjon i tetthet er det lagt til grunn at tettheten på oljen normalt ligger på 846 kg/m 3 med en variasjon på ± 4 kg/m 3. Basert på dette er det i beregningene lagt til

7 Side 7 av 11 grunn en usikkerhet på 0,5 % for variasjon i tettheten. Statoil er bedt om å verifisere og dokumentere at dette fortsatt er gyldig. Klima- og forurensningsdirektoratet legger til grunn at Statoil har dokumentasjon for tetthetsverdien som er valgt samt for tilhørende usikkerhet i denne verdien. Til tross for ovennevnte innvendinger til usikkerhetsberegningene, godtar Klima- og forurensningsdirektoratet rapporterte utslipp fra diesel og innsendt usikkerhetsrapport for rapportering av 2009-data. Til neste års rapportering krever vi imidlertid at det i beregning av usikkerhet synliggjøres hvilke fartøy som har levert diesel ved de ulike leveransene. Dette for å kunne dokumentere hvorvidt det er riktig å beregne korrelert eller ukorrelert usikkerhet i leveransene. Videre skal lagerbeholdning for diesel dokumenteres ved årets begynnelse og slutt. Hvorvidt verdien på 1 prosent er tilstrekkelig konservativ vil Statoil få tilbakemelding om etter at vi har gått gjennom innsendt dokumentasjon om fartøyenes målesystem. Vurdering av faktorer Brenngass For kildestrøm 5 er det i tillatelsen gitt midlertidig tillatelse til å benytte en egenutviklet beregningsmodell for bestemmelse av bedriftsspesifikk utslippsfaktor. Klima- og forurensningsdirektoratet har senest i brev datert 29.januar 2010 gitt Statoil beskjed om at beregningsmodellen ikke er i samsvar med klimakvoteforskriftens krav til beregning av utslippsspesifikk faktor. Til tross for dette har direktoratet inntil videre akseptert bruk av denne modellen. Statoil er i brevet gitt frist til 1. juni 2010 med å sende inn en redegjørelse for hvordan de kan bestemme utslippsfaktor for kildestrøm 5 på en måte som er i samsvar med klimakvoteforskriftens krav. Statoil har i tråd med dette beregnet en bedriftsspesifikk utslippfaktor ved bruk av denne modellen. For 2009 er faktoren beregnet til 0, tonn CO 2 /Sm 3 gass. For faktoren oppgir Statoil en usikkerhet på mindre enn 0,5 %. Dette anslaget er basert på en rapport fra Metropartner datert 15.september 2009 og som ble oversendt Klima- og forurensningsdirektoratet den 18. september Anslaget for usikkerhet bygger imidlertid på flere forutsetninger som etter vår vurdering ikke er tilstrekkelig dokumentert gjennom det som er oversendt i forbindelse med rapporteringen. Vi tar imidlertid den oppgitte usikkerheten i faktoren til etterretning, og aksepterer denne faktoren for årets rapportering. For kildestrøm 1 fikk Statoil i brev datert 29. januar 2010 tillatelse til å benytte fast utslippsfaktor på 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3 gass fram til og med Bruk av fast faktor er ikke i henhold til klimakvoteforskriftens bestemmelser, jf. klimakvoteforskriftens vedlegg 2A. Statoil er i brevet gitt frist til 1. juni 2010 med å sende inn en redegjørelse om hvordan de senest fra kan bestemme utslippsfaktor for kildestrøm 1 på en måte som er i samsvar med klimakvoteforskriftens krav. Fakkelgass For kildestrøm 6 har bedriften, i tråd med tillatelsen, benyttet en egen beregningsmodell utarbeidet av Christian Michelsen Research (CMR). Modellen er lik for alle fakkelgass-

8 Side 8 av 11 kildestrømmer, men tilpasses hver enkelt kildestrøm med hensyn til verdier for tung og lett gass (herunder innhold av nitrogen, CO 2 og H 2 O). Modellen benytter akkumulert masse og akkumulert standard volum fra kildestrømmens ultralydmåler som inngangsverdier, og gir som resultat en strømningsveid utslippsfaktor. Klima- og forurensningsdirektoratet ga i brev datert 27. januar 2010 tillatelse til at Statoil kunne benytte denne bergningsmodellen for utslippene for Ved bruk av simuleringsmodell stilles det ikke samme krav til usikkerhet som ved bruk av standard metode for utslippbergning i henhold til kravene i klimakvoteforskriften. Usikkerheten skal imidlertid estimeres og oppgis i rapporteringen. Følgende resultater er oppnådd ved bruk av simuleringsmodellen på fakkelgass kildestrømmen på Snorre B for 2009: Kildestrømnr. Innretning Beregnet faktor Usikkerhet 6 SNB 0, tonn CO 2 /Sm 3 gass 2,1 % For kildestrøm 2 og 3, henholdsvis høytrykks- og lavtrykksfakkel Snorre A har Statoil i henhold til tillatelsen benyttet standard utslippsfaktor på 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3 gass. Diesel For kildestrømmen 7 har bedriften, i tråd med tillatelsen, benyttet standard utslippsfaktor på 3,17 tonn CO 2 /tonn brensel ved beregningen av det kvotepliktige utslippet. Kvotepliktig utslipp Klima- og forurensningsdirektoratet finner å kunne legge bedriftens rapporterte aktivitetsdata og faktorer til grunn ved beregning av bedriftens kvotepliktige klimagassutslipp. Dette gir følgende kvotepliktige utslipp i 2009: Kildestrøm Nr. Kildestrøm Aktivitetsdata Utslippsfaktor Kvotepliktig utslipp 1 Brenngass Sm 3 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3 gass tonn 2 Fakkelgass Sm 3 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3 gass tonn 3 Fakkelgass Sm 3 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3 gass tonn 4 Diesel tonn 5 Brenngass Sm 3 0, tonn CO 2 /Sm 3 gass tonn 6 Fakkelgass Sm 3 0, tonn CO 2 /Sm 3 gass tonn 7 Diesel tonn 3,17 tonn CO 2 /tonn brensel tonn Totale kvotepliktige utslipp tonn

9 Side 9 av 11 Klima- og forurensningsdirektoratet påpeker at dersom virksomheten ved rapporteringen har gitt feilaktig opplysninger om forhold som kan påvirke utslippstallet, vil dette kunne føre til brudd på oppgjørsplikten etter klimakvoteloven 13. Dette vil igjen kunne gi grunnlag for ileggelse av overtredelsesgebyr tilsvarende 100 euro for hvert tonn rapporteringspliktig utslipp som det ikke leveres inn kvoter for, jf klimakvoteloven 21. Oppsummering Klima- og forurensningsdirektoratet godkjenner Statoils rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Snorrefeltet. Vedtaket er hjemlet i klimakvoteloven 17 første ledd. Statoil har hatt avvik fra rapporteringskravene i klimakvoteforskriften. Klima- og forurensningsdirektoratet varsler tvangsmulkt dersom ikke nye usikkerhetsbergninger på aktivitetsdata for kildestrøm 1 og 5 foreligger innen 1. juni 2010 Klima- og forurensningsdirektoratet fastsetter følgende tidsfrister for ytterligere opplysninger: Innen 1.mai 2009: bekreftelse fra Statoil på at det ikke har vært hendelser og avvik i 2009 som gir signifikant bidrag til usikkerheten for aktivitetsdata på fakkelgass. Innen 1.juni 2010: gjennomføre usikkerhetsberegning for Snorre A (kildestrøm 1) og Snorre B (kildestrøm 5) for 2009-rapprteringen. Usikkerhetsberegningen skal gjennomføres på 2009 data og være utført av en uavhengig 3. part. Det skal også redegjøres for hvordan gassammensetningen er bestemt og i hvilken grad manglende øyeblikksinformasjon om gasskomposisjon/tetthet påvirker usikkerhetsanalysen på Snorre A. Det skal også fremgå hvordan informasjon om gasskomposisjon/tetthet er behandlet i målecomputeren for målestasjonene på Snorre A. Vi viser for øvrig til vårt brev datert 29. januar 2010 med krav om redegjørelser for bestemmelse av utslippfaktorer innen 1. juni Vedtak om godkjennelse av kvotepliktige utslipp Klima- og forurensningsdirektoratet har gjennomgått den innsendte rapporten og finner å kunne legge til grunn innrapporterte utslippstall når kvoteplikten skal gjøres opp 30. april Bedriften har hatt et kvotepliktig utslipp på tonn CO 2 i Vedtaket om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp er hjemlet i klimakvoteloven 17 første ledd. Statoil skal sende Klima- og forurensningsdirektoratet nærmere informasjon innen fastsatte frister. Pålegg om redegjørelser er hjemlet i forurensningsloven 51.

10 Side 10 av Oppgjør av kvoteplikten Innen 30. april 2010 må alle kvotepliktige virksomheter overføre det antall kvoter som svarer til virksomhetens verifiserte, kvotepliktige utslipp i 2009 til Statens oppgjørskonto i kvoteregisteret, jf. 13 i klimakvoteloven. For Statoil ASA, Snorrefeltet innebærer dette at kvoter skal overføres fra bedriftens driftskonto i kvoteregisteret til Statens oppgjørskonto. Vi har registrert bedriftens verifiserte, kvotepliktige utslippstall i kvoteregisteret. Se punkt i kvoteregisterets brukermanual for mer informasjon. Brukermanualen kan lastes ned fra kvoteregister.no. Vi gjør oppmerksom på at manglende overholdelse av fristen 30. april vil føre til at virksomheten ilegges et overtredelsesgebyr på 100 euro pr kvote som ikke er innlevert. Vi gjør også oppmerksom på at det i år ikke er mulig å innlevere kvoter til oppgjør før 19. april. Dette skyldes begrensninger fra EUs registersystem. 5. Gebyr Klima- og forurensningsdirektoratets behandling og godkjennelse av utslippsrapporten er omfattet av en gebyrordning, jf. 5-5 i klimakvoteforskriften. Basert på vår ressursbruk i forbindelse med behandling og godkjennelse av rapporten er det fastsatt en gebyrsats etter høy gebyrklasse. Bedriften skal derfor betale et gebyr på kr ,-. Faktura vil bli ettersendt. 6. Klage Vedtaket om godkjennelse av rapport, herunder også fastsettelse av gebyrsats, kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Klima- og forurensningsdirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at godkjennelsen av den kvotepliktige utslippsrapporten ikke skal legges tilgrunn ved oppgjør av kvoteplikten 30. april Opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil vi kunne gi på forespørsel. Med hilsen Erling Espolin Johnson prosjektleder Rune Andersen sjefingeniør

11 Side 11 av 11 Kopi: Oljedirektoratet v/steinar Vervik, Postboks 600, 4003 Stavanger Petroleumstilsynet, Postboks 599, 4003 Stavanger