Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Transkript

1 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: 0801 Vest Telemark Versjon

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA PLAN Prosjekt/kontrakt: Driftskontrakt 0801 Vest Telemark Utarbeidet av: Ingrid S. Moen Dato: Godkjent av: Trond Øygarden Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Trond Øygarden Kåre Bjørn Odden Hans Sandland Firma/kontor/seksjon mv SVV, Vegseksjonen Telemark SVV, Vegseksjonen Telemark SVV, Vegseksjonen Telemark Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 2 av 30

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region sør Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region sør Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Sideentreprenør <navn> Organisasjonskart Informasjon om HMS bestemmelser og informasjonsflyt Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids, fremdrifts og aktivitetsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl. funksjonskontrakt) Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet Riggplan Rigg ved bevegelige arbeider Arbeidstidsordninger Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Varslingsplan Avviksbehandling Avvik fra SHA planen Entreprenørens plikter Byggherres plikter SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 3 av 30

4 7.2 HMS avvik Dokumentasjon Begreper/definisjoner Vedlegg SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 4 av 30

5 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1 verdi (Fraværsskadefrekvens): H2 verdi (Personskadefrekvens): F verdi (Fraværsfrekvens): N verdi (Nestenulykkefrekvens): H1 = antall personskader med fravær utover skadedag x utførte timeverk H2 = antall personskader med og uten fravær x utførte timeverk F = antall fraværsdager som følge av personskader x utførte timeverk N = antall nestenulykker/farlige forhold x utførte timeverk Begrunnelse dersom H eller F verdi settes forskjellig fra 0: Andre prosjektmål: SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 5 av 30

6 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Driftskontrakt Entrepriseform: Totalentreprise Kort informasjon om kontrakten: Drift og vedlikehold av vegnettet som inngår i 0801 Vest Telemark 2.2 Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region sør Prosjekteier: Kjell Solheim Prosjektleder: Trond Øygarden HMS koordinator: Kåre Bjørn Odden Byggeleder: Kåre Bjørn Odden Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Fylke: Telemark Fylke: (inkl henvisning til avtale med fylkeskommunen) SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 6 av 30

7 2.2.3 Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region sør Prosjekteier: Kjell Solheim Prosjektleder: Trond Øygarden HMS koordinator: Kåre Bjørn Odden Byggeleder: Kåre Bjørn odden I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 7 av 30

8 5. 6. Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): 2.4 Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 8 av 30

9 2.5 Organisasjonskart Entrepriseform: BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Kjell Solheim Prosjektleder Trond Øygarden HMS-koordinator Kåre B. Odden XXXXX <NAVN> Byggeleder Kåre B. Odden XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Ev. sideentreprenører Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 9 av 30

10 3. Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren gir ved oppstart av kontrakten, informasjon om innholdet i SHA planen til alle entreprenører og enmannsbedrifter som er kjent på oppstartstidspunktet. For entreprenører og enmannsbedrifter som kommer inn på et senere tidspunkt, blir det gitt tilsvarende informasjon før arbeidet deres startes opp. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne. Endringer i SHA planen blir informert om på tilsvarende måte. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 10 av 30

11 4. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 4.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for 0801 Vest Telemark. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Risikovurderingene for 0801 Vest Telemark er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risiko vurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. 4.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker jobb analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 11 av 30

12 SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 12 av 30

13 SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 13 av 30

14 SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 14 av 30

15 SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 15 av 30

16 5. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten 5.2 Byggherrens tidsplan For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan: Prosjektstart: Kontraktsperiode: Entreprenørens fremdriftsplan Det er ikke krav til felles framdriftsplan, men arbeidet framgår av kontraktens aktivitetsplaner beskrevet i kap.c3 pkt Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl. funksjonskontrakt) For funksjonskontrakter er aktivitetsplan gitt i flere separate planer i henhold til kapittel C3 pkt. 8.3 Aktivitetsplaner. For noen av disse planene kan det fastsettes tid for når arbeidet skal skje i forkant. Kontrakten har følgende planer. Plan for gjennomføring av inspeksjoner og kontroll Plan for renhold av vegbane og vegområde Øvrige aktiviteter Gjeldende fremdriftsplan ligger i siste byggemøtereferat. Beredskapsplan Vinterplan, møter og kurs o o o Vinterplanmøte Vintermøte Kurs i brøyting, strøing og friksjonsmåling Plan for håndtering av ras og flom Plan for drift og vedlikehold av grøntanlegg og vegetasjonskontroll SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 16 av 30

17 6. Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet 6.1 Riggplan Rigg ved bevegelige arbeider 6.2 Arbeidstidsordninger Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om de arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart. 6.3 Ulykkesberedskap Målet med ulykkesberedskapsplanen er at alle som arbeider på stedet skal være best mulig forberedt til å møte en alvorlig uønsket hendelse. Beredskapsplanen skal beskrive forebyggende tiltak med den hensikt å begrense skadevirkningene når en uønsket hendelse oppstår. Beredskapsplan skal forefinnes ved alle arbeidssteder, og skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere. Følgende momenter skal inngå (jf. spesielle kontraktsbestemmelser i HB 066) Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Entreprenør skal utarbeide beredskapsplan ihht kapittel C2 pkt Plan for håndtering av uønskede hendelser. For denne kontrakten kan beredskapsplan etter driftskontraktens C slås sammen med en ulykkesberedskapsplan til en og samme plan slik at det blir enklest mulig for entreprenørens ansatte å følge planen Beredskapsøvelser Det skal avholdes beredskapsøvelse ihht kapittel C2 pkt Plan for håndtering av uønskede hendelser Debrifing Gjøres ihht. C2 pkt. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Varslingsplan Tallene 1 4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 17 av 30

18 VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg/riks og fylkesveg Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 1 Brann: 110 Politi: 112 Entreprenør 2 Entreprenørens representant: 4 Arbeidstilsynet Tlf : Direktoratet for Sikkerhet og beredskap (v/spregningsulykker) Byggherre Arvid Løver Tlf: HMS rådgiver 3 Kåre Bjørn Odden Tlf: (Byggeleder) Fylkesmannens miljøvernavdeling <tlf> Egen organisasjon Tlf: Hans Sandland Tlf Prosjektleder (Vegtrafikksentralen VTS) Lars Erik Hauer Tlf : Dir. veg og transp.avd.vd <navn tlf> <navn tlf> Kjell Solheim Tlf: Prosjekteier Eirik Øvstedal Tlf: Avd.dir byggherre Vd Kjell Inge Davik Tlf: Regionvegsjef Terje Moe Gustavsen Tlf: Vegdirektør SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 18 av 30

19 Heltrukket rød linje: Heltrukket blå linje: Grovstiplet blå linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 19 av 30

20 7. Avviksbehandling 7.1 Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: - endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, - endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene - forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket /ene Byggherres plikter Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA planen. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 20 av 30

21 7.2 HMS-avvik HMS avvik (både ulykker, nestenulykker og farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehand lingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 21 av 30

22 8. Dokumentasjon Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres undervegs i arbeidet med prosjektet. Følgende dokumenter skal gjøres tilgjengelig for byggherren (kopi eller innsyn): HMS erklæring ved underentrepriser > Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m. Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid Sprengningsplan Dokumentasjon på gjennomgått SJA Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått Oppdatert forhåndsmelding Oversiktslister Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling Referat fra vernerunder Avfallsplan Deklarasjon for farlig avfall Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er) HMS datablad og informasjonsark for denne kontrakten Opplæring og kompetanse Overtidslister Sykefraværsoversikter Skiftplaner og arbeidstidsavtaler Sertifikater og kontrollbøker Journal over spesielle hendelser Meldinger om avvik fra SHA plan SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 22 av 30

23 For denne kontrakten er HMS dokumentasjon arkivert på følgende sted: Byggherrens representant og entreprenørens hovedlokale i kontraktsområdet. Elrapp Oversiktslister skal brukes for føring av oversiktslister i alle kontrakter hvor Statens vegvesen er byggherre eller byggherrens representant. Elrapp Oversiktslister har i tillegg muligheter til å opprette en mappestruktur hvor HMS dokumenter for kontrakten skal lagres elektronisk. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 23 av 30

24 9. Begreper/definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten Brann/eksplosjon/el skade: Uønsket hendelse som er forårsaket av brann, eksplosjon eller elektrisk strøm, hvor hendelsen har medført personskade, materiellskade eller miljøskade F verdi: Fraværsfrekvens antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Fraværsfrekvens Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i alternativt arbeid H1 verdi: Fraværsskadefrekvens antall personskadeulykker med fravær utover ulykkesdagen per million arbeidstimer H2 verdi: Personskadefrekvens totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK HMS avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N verdi: Nestenulykkesfrekvens antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 24 av 30

25 Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SJA (Sikker jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 25 av 30

26 10. Vedlegg Vedlegg 1 Skjema for melding av avvik fra SHA planen Vedlegg 2 Lover, forskrifter og håndbøker SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 26 av 30

27 Skjema for melding av avvik fra SHA planen Vedlegg 1 Statens vegvesen Region <xxx> Prosjekt/kontraktnr: PROFnr: Arkivref.: MELDING OM AVVIK FRA SHA PLANEN Løpenummer: Dok. dato: Rev. dato: Dok.ansv.: Prosjekt: Kontrakt: Entreprenør: Byggherre: Avviket gjelder: Beskrivelse av avvik: (fylles ut av byggherren eller entreprenøren) Konsekvenser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: Levert av byggherre/entreprenør Akseptert av entreprenør/byggherre Dato Signatur Dato Signatur SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 27 av 30

28 Informasjon om bruk av skjemaet: 1. Skjemaet skal benyttes til å melde avvik fra SHA planen som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jf. byggherreforskriftens 8, bokstav d. 2. Et avvik skal meldes av den som først blir oppmerksom på det enten entreprenør eller byggherre. 3. Begge parter har ansvar for å melde avvik. 4. Byggherren skal behandle avviket og innarbeide det i SHA planen. 5. Byggherren beholder originaldokumentet, kopi kan beholdes av entreprenøren. SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 28 av 30

29 Lover, forskrifter og håndbøker Vedlegg 2 Denne oversikten er veiledende og den enkelte må selv vurdere hvilke lover, forskrifter og håndbøker/veiledninger som er aktuelle for denne HMS planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. Lover, forskrifter og håndbøker BEST.NR. *) Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskrift om graving og avstiving av grøfter 151 Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid (Bergarbeidsforskriften) 547 Forskrift om vernetjenesten og arbeidsmiljøutvalg 321 Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema 369 e Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. 500 Forskrift om dykking 511 Forskrift om verne og helsepersonale av 21. april Forskift om maskiner 522 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 524 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 529 Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) av 6. desember Forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften) av Vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 566 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge eller anleggsplasser (byggherreforskriften) trådte i kraft 1. januar SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 29 av 30

30 Veiledning om førstehjelpsutstyr Håndbok 051 Arbeidsvarsling med tillegg Håndbok 151 Styring av utbyggings, drifts og vedlikeholdsprosjekter Håndbok 211 Avfallshåndtering Håndbok 213 Helse, miljø og sikkerhet ved arbeid i trafikkerte vegtunneler Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet Sett inn eventuelle andre aktuelle forskrifter/lover *) Best. nr. gjelder arbeidstilsynets publikasjoner Opplistingen er ikke uttømmende. I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for grøftearbeid for eksempel. Det henvises også til eller andre oppdaterte kilder på nettet for eksempel under adressen SHA-plan: 0801 Vest Telemark Side 30 av 30

31 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn: 0801-D2-I00-Innholdsliste Driftskontrakt D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Side 1 av

32 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Innholdsliste: D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-IC0842a Automatisk oppsamling Automatisk oppsamling av Kap. C3, pkt vinterdriftsdata i ELRAPP (fellesdokument) D2-IC0843a Hærverk Instruks for melding om skade Kap. C3, pkt som følge av hærverk D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Tilstandsbeskrivelse grusdekker (fellesdokument) Kap. D1, prosess 61.8 D2-ID7480a Prinsippskisse vegens frie rom og vekstsone Prinsippskisser for rydding av vegens frie rom og vekstsone (fellesdokument) Kap. D1, prosess 74.8 D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Bruk av kjemiske plantevernmidler Kap. D1, prosess 74.8 og 79.3 D2-ID7480c Registrering av forekomster Registrering av forekomster av Kap. D1, prosess av uønskede arter uønskede arter 74.8 D2-ID7480d Bekjempelse av Bekjempelse av kjempebjørnekjeks Kap. D1, prosess kjempebjørnekjeks og tromsøpalme 74.8 D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Bekjempelse av slirekne (park-, kjempe- og hybrid-) Kap. D1, prosess 74.8 D2-ID7820a Ulovlig reklame Behandling av ulovlig skilt og reklame Kap. D1, prosess 78.2 D2-ID7820b Oppsetting og nedtaking av Oppsetting og nedtaking av Kap. D1, prosess kampanjeskilt kampanjeskilt 78.2 D2-ID7820c Tildekking og avdekking av Tildekking og avdekking av skilt Kap. D1, prosess skilt 78.2 D2-ID7930a Behandling av døde og Behandling av døde og skadde dyr Kap. D1, prosess skadde dyr D2-ID9100a Ploger og vinterdriftsutstyr Spesielle krav til plogbredder og merking av ploger Spesielle krav til bredder og merking av annet vinterdriftsutstyr Spesielle vektbegrensninger eller andre begrensninger relatert til spesifikke veger Vegliste for utsteding av dispensasjoner for bruk av brøyteploger/vinterdriftsutstyr D2-ID9300a Bruk av salt D2-ID9300c Strøing med fastsand D2-ID9300d Friksjon D2-ID9400a Skred Bruk av salt metode, utførelse og materialkrav (fellesdokument) Strøing med fastsand (fellesdokument) Instruks for dokumentasjon av friksjonsnivå vinterdrift (fellesdokument) Arbeid i skred/skredfarlige områder og stengingsprosedyrer 79.3 Kap. D1, prosess 95 Kap. D1, prosess 95 Kap. D1, prosess 95 Kap. C3, pkt Kap. D1, prosess 73.4 og 73.6 Driftskontrakt D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Side 2 av

33 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Filnavn: D2-IC0842a-AutomatiskOppsamling Henvisning: Kap. C3, pkt , Elektronisk rapportering Dato: Innhold 1 DAU-formatet 2 Rapportering av mengdeinformasjon 3 Tekniske krav 4 Begrensninger 5 Eksempel på DAU-fil Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 1 av 6

34 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP 1 DAU-formatet DAU-formatet er en spesifikasjon/standard utviklet av en tysk arbeidsgruppe med spesialister innen mobile dataoppsamlingssystemer. Standarden definerer en tekstbasert protokoll der tekstfil blir overført fra entreprenør til byggherre med forhåndsdefinerte datafelt. Protokollen er bygget opp av følgende tre nivåer av informasjon: Data felt, definert som DACODE Data oppføring, definert som DRCODE Beskjeder eller grupper med oppføringer, definert som DGRCODE Alle koder er definert med et nummer mellom 0 til , dette gjelder alle tre grupper av informasjon. DAU-formatet dekker eller har reservert koder i intervallet 0 til , og alle koder i intervallet er ledige til å definere brukerspesifikke data. En mer detaljert beskrivelse av DAU versjon 1.40 spesifikasjonen finnes på URL: 2 Rapportering av mengdeinformasjon Entreprenørene skal rapportere inn forbrukte/utførte mengder. Innrapportering av vinterdriftsmengdedata (sand, salt, kjemikalier og brøytekilometer) kan skje på to måter: - Gjennom manuell innlegging i skjema R12. - Gjennom bruk av system for automatisk dataoppsamling. I konkurransegrunnlaget er det klargjort på hvilke veger/strekninger i vedkommende kontrakt det evt. stilles krav til bruk av automatisk dataoppsamling. Data fra øvrige strekninger i kontraktsområdet legges inn manuelt, i den grad entreprenøren ikke på eget initiativ bruker automatisk dataoppsamling også på disse strekningene. Det er entreprenørens ansvar å anskaffe og idriftsette løsning for automatisk dataoppsamling iht. krav i konkurransegrunnlaget. Det finnes en rekke standard systemer for dette i markedet. Statens vegvesen har definert et grensesnitt for elektronisk innrapportering av mengdeinformasjon. Dette er basert på DAUformatet, som bl.a. også benyttes i Danmark. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 2 av 6

35 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Data fra veger/strekninger med automatisk dataoppsamling skal oversendes byggherren på DAU-formatet minimum ukentlig, dersom ikke annen frekvens er beskrevet i kontrakten. Der automatisk dataoppsamling benyttes, skal følgende felter ha en verdi som et minimum (se for øvrig DAU-standarden for ytterligere informasjon): Enhet, bil- eller maskinnr (1250) GPS posisjon (2022 og 2023) Start/stopp på strekning 1 (931000) Km kjørt (1080) Hastighet (2105) Vegreferanse ( Remarks ) Ved spredning med tørrstoff eller våtstoff skal i tillegg følgende felter ha en verdi som et minimum: Er spreder på ( eller ) Km med spreder på ( eller ) Spredebredde (2074 eller ) Forbruk tørrstoff/våtstoff (2077 eller ) Materialtype (1300) Ved brøyting skal i tillegg følgende felt ha en verdi som et minimum: Er plog nede (931005) For intensjonsbasert brøyting skal altså feltet «Er plog nede» (931005) ha en verdi. Dersom aktiviteten ikke inkluderer brøyting, skal dette feltet ikke ha noen verdi. Tilsvarende, dersom aktiviteten ikke inkluderer strøing, skal ikke feltene for spredning ha noen verdi. 1 En strekning er en sammenhengende kjørt strekning innenfor vegnettet definert i kontrakten. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 3 av 6

36 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tallene i parentes angir feltkode (DACODE) i DAU-standarden. Materialtype (1300) angis med en tosifret kode i henhold til de strømidler som er definert i kontrakten i ELRAPP. De aktuelle kodene vil man finne under kontraktsinformasjon for kontrakten. Ved materialtype som innbefatter både salt og sand, rapporteres totalmengden av både sand og salt i felt ELRAPP vil benytte en fast faktor for å beregne saltmengden. Mengder skal ellers rapporteres i henhold til DAU spesifikasjonen og de materialer som er definert i kontrakten. Vegreferanse (931055) oppgis i feltet Remarks, som er et leverandørspesifikt tekstfelt på maksimalt 40 tegn. Vegreferansen skal være i følgende format ( - benyttes som skilletegn): Fylkesnummer-Vegkategori og status-vegnummer-hp-meter. Eksempel: Felt Verdi Fylkesnummer 01 Vegkategori F Vegstatus V Vegnummer 123 HP 3 Meter 1020 Gir verdien 01-FV for vegreferanse i felt i DAU-filen. For ytterligere detaljer vedrørende dataformatet og informasjon om importen av filer, se "Systemdokumentasjon ELRAPP Vinterimport". Finnes på URL: 3 Tekniske krav Kommunikasjon mellom det utstyret entreprenøren benytter med støtte for automatisk dataoppsamling og ELRAPP foregår på følgende måte: - Et leverandørspesifikt program hos entreprenør tar hånd om kommunikasjon mellom utstyret og en datamaskin hos entreprenøren. - Dette programmet må være i stand til å eksportere tekstbaserte filer i henhold til DAU versjon 1.40 spesifikasjonen. DAU versjon 1.40 kan håndtere toveis kommunikasjon mellom entreprenør og utstyret, men det er kun kommunikasjon fra utstyret til entreprenør som er nødvendig for ELRAPP. DAU-filene må lages med Windows tegnsett for å støtte de norske bokstavene æ, ø og å. - Hvordan kommunikasjonen mellom utstyret og entreprenør foregår, er irrelevant for ELRAPP, så lenge programvaren hos entreprenøren kan eksportere datafiler i DAU format. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 4 av 6

37 Statens vegvesen Drift og vedlikehold - Filer i DAU format skal lagres med filnavn på følgende format: xxxxxxxxx_ txt, hvor xxxxxxxxx brukes til å identifisere entreprenør (bruk helst 9-sifret org.nr.), og er et stigende løpenummer. Dette løpenummeret skal være unikt for hver kontrakt og entreprenør. Filnavnet skal ikke inneholde mellomrom (space) eller spesialtegn (kun bokstaver, tall og underscore), og skal maksimalt bestå av 20 tegn. De eksporterte DAU-filene lastes opp på et avtalt filområde på en FTP-server for deretter å bli automatisk importert i ELRAPP. - Nødvendig informasjon om FTP-oppkobling finnes som del av kontraktsinformasjonen i ELRAPP. - Hver fil skal starte med DAU;002, etterfulgt av en record for start på melding (DRCODE 0001), og skal avsluttes med en record for slutt på melding (DRCODE 0002). - Alle data records (data for hver strekning) i DAU-filene skal registreres på format DRCODE (931105;VINTERMAN data, large). I tillegg skal hver strekning ha en header på format DRCODE Hver strekning skal starte med en Begin i første datarad (felt ), og avsluttes med en End i siste datarad (felt ). Felt skal være blankt i alle datarader mellom Begin og End. - Dersom man kjører ut av vegnettet som inngår i mengdeoppgjøret i kontrakten, for eksempel inn på en veg som ikke inngår i kontrakten, eller inn på et areal som ikke inngår i mengdeoppgjøret, skal strekningen avsluttes (med End). Dersom man kjører inn på det vegnettet som inngår i mengdeoppgjøret i kontrakten igjen, skal en ny strekning opprettes (med Begin). Data fra kjøring og tiltak på arealer som ikke inngår i mengdeoppgjøret eller som ikke inngår i kontrakten skal ikke være med. - Hver fil skal kun ha data fra ett kjøretøy, dvs samme header-rad (931100) på alle strekninger. - Det skal ikke forekomme data fra samme kjøretøy i samme tidsrom i to forskjellige filer. - Alle data skal ligge kronologisk sortert på tid. - Parallelle tiltak (både brøyting og strøing) skal rapporteres på samme datarad, ikke på to forskjellige eller i forskjellige filer. - Materialtype skal kun angis dersom det faktisk pågår strøing, og må samsvare med en kode angitt i ELRAPP. Kun én materialtype skal angis for hver datarad. - Forbruk skal rapporteres siden start på hver strekning, og skal følgelig øke kontinuerlig dersom strøing pågår. Forbruk i første datarad (Begin) skal da alltid være 0. Forbruk i siste datarad på strekningen vil da gi totalforbruk for den aktuelle strekningen. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 5 av 6

38 Statens vegvesen Drift og vedlikehold - Km kjørt skal rapporteres siden start på hver strekning, og skal følgelig øke kontinuerlig. Km kjørt i første datarad (Begin) skal da alltid være 0. Km kjørt i siste datarad på strekningen vil da gi totallengde for den aktuelle strekningen. - Felter som ikke innrapporteres skal ikke ha noen vilkårlig verdi, men være tomme. Dette gjelder for eksempel temperatur. - For alle data i DAU-filene skal det lagres GPS koordinater. Koordinatene skal registreres som latitude og longitude i radianer (ikke i grader). - Punktum skal benyttes som desimalskilletegn. - Utstyret skal settes opp til å registrere data om aktuell aktivitet (strøing/brøyting) minimum for hver 100. meter. For ytterligere detaljer vedrørende krav og feilmeldinger ved import, se "Systemdokumentasjon ELRAPP Vinterimport". Finnes på URL: 4 Begrensninger For å kunne bruke automatisk dataoppsamling er det en forutsetning at de veger det skal samles inn data for er definert i NVDB. Pr i dag mangler det data for mange gang- og sykkelveger i NVDB. Automatisk dataoppsamling kan derfor ofte ikke benyttes på gang- og sykkelveger. Forbruk/tiltak på gang- og sykkelveger må foreløpig rapporteres manuelt i skjema R12. Tilsvarende begrensning, med tilhørende manuell rapportering i skjema R12, gjelder for fortau og sideanlegg som ikke inngår i mengdeoppgjøret i kontrakten. 5 Eksempel på DAU-fil Dette er et eksempel på en korrekt DAU-fil fra et kjøretøy som har brøytet på en fylkesveg, tatt en avstikker til veg utenfor kontrakten, og brøytet og saltet på samme fylkesveg igjen (dataene er fiktive): DAU; ;931200; ;012058;Nido;; ; ;012058;2;;; ; ;011002;Begin; ; ;0;40.8;;;;;;;;1;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011012;; ; ;0.1;40.6;;;;;;;;1;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011022;; ; ;0.2;39.6;;;;;;;;1;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011032;; ; ;0.3;40.1;;;;;;;;0;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011042;; ; ;0.4;40.7;;;;;;;;0;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011052;End; ; ;0.5;40.6;;;;;;;;0;;;;;;;;;;;;;;;;;;;02-FV ; ; ;012058;2;;; ; ;011455;Begin; ; ;0;40.6;0;300;;;0;;1;0;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011504;; ; ;0.1;40.7;0.1;300;;;3;;1;0;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011515;; ; ;0.2;40.1;0.2;300;;;8;;1;1;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011523;; ; ;0.3;39.6;0.3;300;;;13;;1;1;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011537;; ; ;0.4;40.6;0.4;300;;;16;;1;1;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; ; ;011552;End; ; ;0.5;40.8;0.5;300;;;21;;1;1;;;;;;;;;;04;;;;;;;;;02-FV ; 0002; Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i ELRAPP Fellesdokument Side 6 av 6

39 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-IC0843a Hærverk Filnavn: 0801-D2-IC0843a-Haerverk Henvisning: kap. C3, pkt Melding og rapportering av hendelser. Innhold Instruks for melding om skade som følge av hærverk Generelle krav Spesielle krav Driftskontrakt D2-IC0843a Hærverk Side 1 av

40 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Instruks for melding om skade som følge av hærverk GENERELLE KRAV Entreprenøren skal varsle byggherren om hærverk. Rapporten fra entreprenøren til byggherren skal foreligge skriftlig og inneholde: - Angivelse av skadeomfang/type, skadested, mulig skadetidspunkt samt redegjørelse for hvorledes skaden vurderes å ha oppstått - Digitale fotografier, med datoangivelse, fra skadestedet. - Grovt prisoverslag for hva det vil koste å utbedre skaden Rapporten sendes byggherren snarest, og senest innen en uke etter at hærverket er oppdaget. På bakgrunn av tilsendt rapport vil byggherren vurdere om hærverket skal anmeldes til politiet. I tilfelle politianmeldelse vil byggherren kunne kontakte entreprenøren for å få utarbeidet et mer detaljert prisoverslag inneholdende: - Arbeids- og materialkostnader knyttet til eventuell utbedring av skaden og anskaffelses- og monteringskostnader for eventuelle nye objekter for de skader entreprenøren måtte bli bedt om å utbedre og reparere. - Kostnader knyttet til dokumentasjonsarbeidet - MVA Prisoverslaget skal sendes byggherren senest innen en måned etter forespørsel. SPESIELLE KRAV: Må utarbeides lokalt, eventuelt: Ingen. Driftskontrakt D2-IC0843a Hærverk Side 2 av

41 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Filnavn: D2-ID6180a-TilstandsbeskrivelseGrusdekker Henvisning: Kap. D1, prosess 61.8 Dato: Innhold 1. Tilstandsregistrering 2. Tilstandsparametre og tilstandsgrader 3. Rapportering 4. Referanser Innholdet i dette dokumentet er hentet fra vedlegg 1 i foreløpig utgave av HB111 datert 22. juni Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 1 av 14

42 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 1 Tilstandsregistrering Fastlegging av tilstand på grusdekke skal foretas på parseller med lengde 1000 m, basert på registreringer utført på delparseller med lengde 100 m. For hver parsell foretas systematiske tilstandsregistreringer basert på objektive målinger eller visuelle observasjoner for følgende tilstandsparametre: Tverrfall Vegkanthøyde Hull Vaskebrett Løs grus Støv Tilstanden for grusdekket angis ved tilstandsgrader for hver parameter. Tilstandsgraden baseres på en vurdering av ett eller flere enkeltstående symptomer, eller på en samlet vurdering av et sett av symptomer. Det benyttes 4 tilstandsgrader med følgende hovedbetydning: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (inkluderer også sammenbrudd/funksjonssvikt) 1000 m-parsellen vurderes som en samlet enhet og gis tilstandsgrad ut fra den tilstand som er dominerende eller typisk for parsellen. 1 Beskrivelse av symptomene for tilstandsgradene er gitt i kap. 2 for hver tilstandsparameter. 1 Tilstandsregistreringen kan videreutvikles ved å inkludere en vurdering av omfanget av ulike tilstandsgrader innen 1000 m-parsellen. Dette vil kreve mer ressurser ved tilstandsregistrering. Aktuelle tiltak på grusdekker tilsier at en vurdering av 1000 m-parseller er tilstrekkelig for planlegging og gjennomføring av grusvegvedlikeholdet. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 2 av 14

43 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2 Tilstandsparametre og tilstandsgrader 2.1 Tverrfall Tilstandsgrad for Tverrfall bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor. Tverrfall registreres med rettholt m/vater og meterstokk, eventuelt med digital tverrfallsmåler (Figur 1). Figur 1 Digital tverrfallsmåler Måleomfanget tilpasses tilstanden på parsellen, store variasjoner i tverrfall innen parsellen krever flere målinger for å fastlegge tilstrandsgrad med tilstrekkelig nøyaktighet. Det skal ikke måles i overgangskurver (mellom tverrfall og takfall). Tilstandsgrad 0 God standard, tilsvarende standardnivå like etter utført tiltak Takfall minimum 4 % Tverrfall i kurve minimum 5,5 % Tilstandsgrad 1 Vegbanen har for det meste tilstrekkelig tverrfall. Takfall 3-3,9 % Tverrfall i kurve 3-5,4 % Tilstandsgrad 2 Vegbanen har dårlig tverrfall. Takfall 2-3 % Tverrfall i kurve 2,5-3 % Tilstandsgrad 3 Vegbanen har veldig dårlig tverrfall. Betydelige deformasjoner i tverretning. Takfall mindre enn 2 % Tverrfall i kurve mindre enn 2,5 % Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 3 av 14

44 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.2 Vegkanthøyde Tilstandsgrad for Vegkanthøyde bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor. Vegkanthøyde bestemmes som vist i Figur 2. Rettholt 2m Figur 2 Måling av vegkanthøyde Måleomfanget tilpasses tilstanden på parsellen, store variasjoner i vegkanthøyde innen parsellen krever flere målinger for å fastlegge tilstrandsgrad med tilstrekkelig nøyaktighet. Tilstandsgrad 0 God standard, tilsvarende standardnivå like etter utført tiltak. Vannansamlinger forekommer ikke på grusdekket. Ingen høyde på vegkant Tilstandsgrad 1 Vegkanter forårsaker ingen store vannansamlinger. Vegkanthøyde 0-2 cm Tilstandsgrad 2 Vegkanter hindrer fri avrenning av vann til grøft på deler av parsellen. Vegkanthøyde 2-5 cm Tilstandsgrad 3 Høye vegkanter hindrer vannet i å renne ut av vegen på store deler av parsellen. Vegkanthøyde større enn 5 cm Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 4 av 14

45 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.3 Hull Tilstandsgrad for Hull bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor basert på sammenholding med viste bilder. Tilstandsgrad 0 Vegbanen er jevn og fast. Enkelte slaghull kan forekomme. Tilstandsgrad 1 Vegbanen er for det meste jevn og fast. Slaghull kan forekomme på noen steder, men kjørehastigheten påvirkes ikke. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 5 av 14

46 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tilstandsgrad 2 En god del ujevnheter som slaghull finnes langs parsellen. Føreren må tilpasse kjøringen til disse og senke kjørehastigheten enkelte steder. Tilstandsgrad 3 Store deler av vegbanen er ujevn pga slaghull. Føreren må hele tiden være oppmerksom og endre og tilpasse kjørehastigheten etter forholdene. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 6 av 14

47 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.4 Vaskebrett Tilstandsgrad for Vaskebrett bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor basert på sammenholding med viste bilder. Tilstandsgrad 0 Vegbanen er jevn og fast. Ingen vaskebrett. Tilstandsgrad 1 Vegbanen er for det meste jevn og fast. Vaskebrett kan forekomme på noen steder, men kjørehastigheten påvirkes ikke. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 7 av 14

48 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tilstandsgrad 2 En god del ujevnheter som vaskebrett finnes langs vegen. Føreren må tilpasse kjøringen til disse og senke kjørehastigheten enkelte steder. Tilstandsgrad 3 Store deler av vegbanen er ujevn vaskebrett. Føreren må hele tiden være oppmerksom og endre og tilpasse kjørehastigheten etter forholdene. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 8 av 14

49 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.5 Løs grus Tilstandsgrad for Løs grus bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor basert på sammenholding med viste bilder. Tilstandsgrad 0 Løs grus forekommer ikke eller i svært liten grad på og langs vegbanen. Tilstandsgrad 1 Løs grus kan forekomme på og langs vegbanen, men kjørekomfort og sikkerhet påvirkes ikke i nevneverdig grad. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 9 av 14

50 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tilstandsgrad 2 Løs grus forekommer på vegbanen og i strenger langs vegkantene, innvirker på kjørekomfort og sikkerhet i merkbar grad. Tilstandsgrad 3 Løs grus over hele vegbanen og i strenger og ansamlinger langs vegkantene, innvirker på kjørekomfort og sikkerhet i stor grad. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 10 av 14

51 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.6 Støv Tilstandsgrad for Støv bestemmes ut fra kriterier som angitt nedenfor basert på sammenholding med viste bilder. Tilstandsgrad 0 Trafikken virvler ikke opp støv fra vegbanen. Omgivelsene langs vegen er ikke utsatt for støv. Tilstandsgrad 1 Trafikken kan virvle opp litt støv fra vegbanen. Ingen reduksjon av sikt på grunn av støv. Omgivelsene langs vegen er ikke utsatt for nevneverdig plage. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 11 av 14

52 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Tilstandsgrad 2 Støv reduserer sikten langs vegen, men forankjørende eller møtende kjøretøy kan fortsatt sees. Omgivelsene langs vegen utsettes for støvplage i vesentlig grad. Tilstandsgrad 3 Støvskyer opptrer langs store deler av vegen. Sikten er kraftig redusert. Omgivelsene er plaget i veldig stor grad. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 12 av 14

53 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 3 Rapportering Tilstandsregistrering for grusdekker skal rapporteres for hver 100 m-delparsell på skjema som vist nedenfor. Grusdekker: Tilstandsregistrering Veg nr Fra HP: KM: Sted: Til HP: KM: Sted: Parsellengde Dato Utført av Værforhold: Tilstandsparameter Tilstandsgrad Merknad Tverrfall Vegkanthøyde Hull Vaskebrett Løs grus Støv Generelle merknader: Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 13 av 14

54 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 4 Referanser 1 Bedömning av grusväglag Vägverket, Sverige. Publikation 2005:60 2 Tilstandsanalyse for byggverk NS utgave desember 1995 Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Fellesdokument Side 14 av 14

55 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID7480a Prinsippskisse Vegens frie rom og vekstsone Filnavn: D2-ID7480a-PrinsippskisseVegensFrieRomOgVekstsone Henvisning: Kap. D1, prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Dato: Innhold Prinsippskisser for rydding av vegens frie rom og vekstsone Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID7480a Prinsippskisse Vegens frie rom og vekstsone Fellesdokument Side 1 av 2

56 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID7480a Prinsippskisse Vegens frie rom og vekstsone Fellesdokument Side 2 av 2

57 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Filnavn: 0801-D2-ID7480b-BrukAvKjemiskeSproytemiddel Henvisning: Kap. D1, prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Innhald Bruk av kjemiske plantevernmidler Generelt Bruksområder Driftskontrakt D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Side 1 av

58 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Bruk av kjemiske plantevernmidler Generelt Kjemiske plantevernmidler skal taes i bruk på strekninger/områder kun etter avtale med byggherren. Entreprenør må dokumentere at han/hun har autorisasjon fra Kommunens landbruksforvaltning eller Fylkesmannens landbruksavdeling. Entreprenør er ansvarlig for oppbevaring av sprøytejournal. Landbruksdepartementet har delegert godkjenningsmyndigheten av plantevernmidler til Mattilsynet. Mattilsynets reviderte forskrift om plantevernmidler fra 26.juli 2004, er gjeldende. Behandling av alvorlig skadedyr/soppangrep eller sykdom på vegetasjon er ikke tatt med her. Bruksområder Flerårig rotugras i bed og rabatter, samt mot rotugras ved nyetablering De fleste flerårige rotugras er vanskelig å bekjempe uten sprøyting. Det er derfor anledning til å sprøyte mot rotugras i etableringsfasen. Brakking av jordmassene året før utplanting kan være en fordel. Spesielle ugrassorter langs dyrket mark Sprøyting langs dyrket mark vurderes i samråd med lokale landbruksmyndigheter. På arealer med utvikling av skadelig og spredningsutsatt vegetasjon som tistel, høymol, hundekjeks og lignende, skal det iverksettes bekjempelse før den skadelige vegetasjonen er frømoden. Eventuelle tiltak med kjemiske ugressmidler skal utføres med selektive midler tilpasset den uønskede vegetasjonstypen etter samråd med byggherre. Sprøytingen må foretas i siste del av mai/første del av juni. Ugras, busk og kratt under rekkverk og på vegskuldre Plantevernmidler kan benyttes under rekkverk og på vegskulder. Spesielt aggresive arter som truer det biologiske mangfoldet langs vegkanter og har særdeles sterk gjenvekst, kan punktsprøytes etter samråd med byggherre, for eksempel kjempebjørnekjeks/tromsøpalme og slirekne. Stubbeskudd etter rydding Stubbebehandling brukes spesielt mot osp, bjørk, rogn, gråor, svartor og selje. En bør unngå behandling i sevjeperioden. Vegetasjon i fjellskjæringer Der annet utstyr ikke kan brukes, tillates sprøyting. Det skal ikke sprøytes på vegetasjon med totalhøyde over 1 meter. Ugras på vegarealer For å bekjempe ugras på steinsatte arealer i midtfelt, i trafikkøyer, inntil kantstein og murer der annet utstyr ikke kan brukes, tillates sprøyting. Sprøyting foretas før nyspirt vegetasjon er cm, eventuelt på ny tilvekst etter manuell rydding / slått. Driftskontrakt D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Side 2 av

59 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Tidspunkt Sprøyting begrenses generelt til tidsrommet august. Behov for sprøyting mot rotugras i beplantninger og selektiv sprøyting mot skadelig og spredningsutsatt vegetasjon nær kulturmark foretas i tidsrommet 15. mai 10. juni. Stubbebehandling må skje umiddelbart etter hogging. Kjemisk middel Utvalget av preparater på markedet er i stadig forandring. Det skal etterstrebes å bruke det middel som til enhver tid ansees som det mest miljøvennlige preparatet. Valg av kjemisk middel må godkjennes av byggherre. HMS-datablad for det aktuelle plantevernmiddelet skal medbringes under sprøytearbeidet, samt finnes lett tilgjengelig på lagerplass/kontor. Dokumentasjon Det er krav til føring av sprøytejournal som oppbevares i 3 år. Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes, samt skadegjører, preparat, dosering, tidspunkt og værforhold for sprøyting. Referanser Mattilsynets forskrift: FOR nr. 1138: Forskrift om plantevernmidler Driftskontrakt D2-ID7480b Bruk av kjemiske sprøytemiddel Side 3 av

60 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Filnavn: 0801-D2-ID7480c-RegistreringAvUonskedeArter Henvisning: Kap. D1 prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Innhold Registrering av forekomster av uønskede arter - Kjempebjørnekjeks - Slirekne-arter - Registreringsskjema (benyttes både ved registrering av nye forekomster og oppfølging av eksisterende) Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 1 av

61 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark KJEMPEBJØRNEKJEKS Kjempebjørnekjeks blir 1,5-5 m høy. Planten er to- eller flerårig og spres med frø, noe hver plante produserer store mengder av. Plantesaften er giftig. Stengelen er opptil 10 cm tykk. Bladene er meterlange med mange spisse fliker. Blomstene som er hvite, sitter sammen i skjermer og er som oftest mellom 30 og 50 cm i diameter. Blomstrer midtsommer til sensommer. Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 2 av

62 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark SLIREKNE-ARTER Parkslirekne kan danne 2 meter høye bestander, mens kjempeslirekne kan bli noe høyere. Begge artene er flerårige, og både jordstengler og stengelbiter kan gi opphav til nye planter. Plantene setter sjelden frø i Norge. Parkslirekne har opprette, grenete, stive stengler og blader ca. 10 cm lange med tydelig utdratt spiss. Kjempeslirekne har stengler som minner om bambus. Bladene er hjerteformet og kan bli cm lange. Begge artene har små hvite blomster som er mange samlet og de blomstrer sensommer og høst. Hybridslirekne er en mellomting mellom de to overnevnte. Den har blader på cm som har kort utdratt spiss og grunn hjerteform. Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 3 av

63 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark REGISTRERING AV FOREKOMSTER AV UØNSKEDE ARTER INKL. RAPPORTERING AV STATUS ETTER GJENNOMFØRTE TILTAK Art Veg nr Hp Km Side (h/v) Lokalitet Kommunenavn/nr Tetthet Siste tiltak (dato) Status etter tiltak Merknad FORKLARINGER TIL TABELLEN: Side: Side av vegen høyre/venstre med retning stigende kilometrering. Lokalitet: Beskrivelse av stedet. For eksempel: bak støyskjerm, nær stikkrenne. Tetthet: få eller mange planter. Siste tiltak: Hvis det har blitt gjort tiltak, når ble det gjort sist og hva slags tiltak ble gjort. For eksempel: Sprøyting med glyfosat, Rotkutting Status etter tiltak: Angi det umiddelbare resultat av tiltaket eller mengde planter som står igjen. For eksempel ingen planter igjen, alle planter luket, alle planter påført glyfosat. Merknad: Andre ting som kan være nyttig. For eksempel naturbeskrivelse (skog, eng, landbruksareal, nær hager). Driftskontrakt D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Side 4 av

64 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks Filnavn: 0801-D2-ID7480d-BekjempelseavKjempebjornekjeks Henvisning: Kap. D1 prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Innhold BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Målsetting Orientering Bekjempelsesstrategier Deponering og levering av frøstander og plantematerialer Renhold av utstyr Rapportering Forsiktighetsregler Spesielle bestemmelser ved massehåndtering og graving Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks Side 1 av

65 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Målsetting Bekjempe arten og hindre spredning. Orientering Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum Kjempebjørnekjeks blir 1,5-5 m høy. Hvite blomster i skjerm på opp til 0,5 m i diameter og gir et massivt inntrykk. Stengelen har ofte purpurfargede flekker nederst eller er helt purpurfarget. Bladene er meterlange, flere ganger kobla eller finna og med spisse fliker. Blomstrer i juli-september. Planten er to- eller flerårig og spres med frø. Hver plante produserer gjennomsnittlig rundt frø. Frøene antas å være spiredyktige i minst fem år. Planten blomstrer først i tredje femte leveår. Vanligvis dør planten etter blomstring og frøsetting. Frøene spres sjelden lengre enn 4 m i luften, men kan nå store avstander ved hjelp av f.eks. vann, dyr, mennesker, maskiner og flytting av jord. Kjempebjørnekjeks finnes i Sør-Norge. Naturalisert i skogkanter og eng, i vegkanter og annen skrotemark. Kjente forekomster innen kontraktsområdet er vist i kap. D2-S34. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks Side 2 av

66 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Bekjempelsesstrategier Det er ulike måter for gjennomføring av bekjempelsen, men formålet er at ingen planter skal rekke å utvikle spiredyktige frø. Den vanligste bekjempelsesmetoden er sprøyting. Tiltak må starte tidlig i sesongen og gjentas hvert år helt til frøbanken er tom og røttene er døde. I samband med bekjempelse av en forekomst skal det søkes etter spredning av forekomsten langs vegen, 50 m i begge retninger. Eventuelle nye forekomster skal rapporteres og bekjempes. Sprøyting Statens vegvesen tillater bruk av kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Arbeid i mai: Forekomstene oppsøkes tidlig i sesongen, før de er cm høye. Individene sprøytes med glyfosat. Sterkeste tillatte dose skal benyttes. Plantevernmiddelet skal påføres plantens blader så direkte som mulig Arbeid i juni, juli, og august: Forekomstene oppsøkes på nytt i juni, juli og august for å sjekke utvikling på sprøytingen fra mai. Nye individer skal sprøytes. Blomsterstander som er i knopp eller er i ferd med å blomstre må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg kuttes stengler av og deles opp slik at næringen ikke går tilbake til rota. Rotkutting Arbeid i mai og juni: Alle bestander behandles første gang innen uke 25 (midten av juni). De mest solrike lokalitetene bør behandles først. Planten graves opp og roten kuttes med spade el.l. under vekstpunktet, ca cm under bakken. Den avkuttede planten etterlates slik at roten ikke har kontakt med jord. Ingen deler av planten skal ha kontakt med rennende vann. Planten visner da som regel i løpet av et par uker. I tette bestander bør man først og fremst ta de store plantene slik at de mellomstore plantene som ikke skal blomstre kan utkonkurrere flest mulige av de små. Arbeid i juli: Bestandene oppsøkes andre gang i første halvdel av juli for å ta evt. planter som ikke ble kuttet ordentlig første gang og evt. planter som er i ferd med å blomstre. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør stengelen deles opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frø, må de fraktes i sekk og Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks Side 3 av

67 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark leveres til forbrenning. Tiltakene i juli er vesentlig mindre omfattende enn i mai og juni. Arbeid i august Etterkontroll i august på lokalitetene for å sjekke om rotkuttingen er vellykket. Stein eller annet hardt underlag kan f.eks. bidra til at kuttingen ikke blir tilstrekkelig. Klipp Det tar flere år før plantene dør ved klipp, så dette tiltaket skal bare brukes unntaksvis og på steder der det er tette forekomster og lokaliteter som ikke er mulig å grave opp for rotkutting. Forekomster som er rotkuttet tidligere skal ikke klippes. Plantene klippes så nær bakken som mulig. Klippingen må begynne tidlig (slutten av mai eller begynnelsen av juni), og gjentas hver 3. uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene rekker å danne blomster og frukt. Grastrimmer er sannsynligvis det best egnede verktøyet til klipping, men grasklipper kan være aktuelt i tilknytning til grasmark og grasplen Deponering og levering av frøstander og plantematerialer Individer som har, eller er i ferd med å utvikle frøstand, eller er avblomstret skal fjernes uansett bekjempelsesmetode. Frømaterialet skal pakkes i tette sekker og leveres til forbrenning eller deponering. Frømaterialet skal ikke fraktes i kjøretøy uten tett innpakning. Renhold av utstyr Maskiner, utstyr og personlig utrustning skal vaskes før bruk på andre lokaliteter. Dette for å hindre at frø spres videre. Rapportering Utvidelser av eksisterende forekomster skal rapporteres til byggherren på skjema i kap. D2-ID7480c. Dette leveres til byggherren fortløpende. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet, med dato for tiltak, rapporteres på skjema i kap. D2-ID7480c. Forsiktighetsregler Kjempebjørnekjeks har plantesaft som er fototoxisk, dvs at man kan få skader på hud der den er eksponert for plantesaft og sol. Erfaringsmessig kan skadene opptre forskjellig: Solforbrenningsliknende skader, rød og irritert hud. Behandling: Unngå soleksponering av hudområdet i noen dager. Huden behandles som ved solforbrenningsskader. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks Side 4 av

68 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Blemmer, ser ut som andre grads forbrenning av hud, små væskefylte blemmer, til større områder med væskefylte større blemmer. Behandling: Som 2. grads forbrenning. Når blemmene sprekker er huden eksponert for infeksjon. Kontakt evt. lege for resept på lindrende og infeksjonshindrende salve. Varige pigmentforandring i huden. Oppstår erfaringsmessig i etterkant av store blemmer. Pigmentforandringen kan leges over tid, men det er observert pigmentforandringer også etter to år. Kontakt hudlege. Ved rapportering av skader iht. andre og tredje punkt over, skal skaderapporten inneholde presis informasjon om geografisk skadested. Mannskap som arbeider med planten skal følge punktene under: Heldekkende og tykke arbeidsklær/regnklær, gummistøvler, gummihansker og vernebriller Unngå at plantedeler eller plantesaft kommer i ansiktet Skyll rikelig med vann dersom plantesaft eller plantedeler kommer i kontakt med bar hud Dusj etter endt arbeidsøkt og vask tøyet Spesielle bestemmelser ved massehåndtering og graving Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er kjempebjørnekjeks skal disse massene deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen. Massene skal under ingen omstendigheter benyttes som tilslag i annen jordproduksjon. Driftskontrakt D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks Side 5 av

69 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Filnavn: 0801-D2-ID7480f-BekjempelseavSlirekne Henvisning: Kap. D1 prosess 74.8 Grøntarealer og skråninger Innhold BEKJEMPELSE AV SLIREKNE (park-, kjempe- og hybridslirekne) Målsetting Orientering Bekjempelsesstrategi Rapportering Forsiktighetsregler Spesielle bestemmelser Driftskontrakt D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Side 1 av

70 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark BEKJEMPELSE AV PARK-, KJEMPE- OG HYBRIDSLIREKNE Målsetting Bekjempe forekomstene og hindre spredning. Orientering Parkslirekne (Fallopia japonica) Parkslirekne har opprette, grenete, stive stengler og blader ca 10 cm lange med tydelig utdratt spiss. De overjordiske plantedelene dør ned om høsten og planten skyter nye stengler om våren (mai-juni). Parkslirekne kan danne 2 meter høye bestander. Både jordstengler og stengelbiter kan gi opphav til nye planter. Blomstene er hvite og små, mange samlet. Blomstrer sensommer og høst. Plantene formeres og spres hovedsakelig vegetativt her i landet, og trolig ikke med frø. Rotsystemet er kraftig og dypt, kan gå 3 meter dypt og inntil 7 meter ut fra morplanten. Vanligste spredningsmåte er gjennom menneskelig aktivitet som vegkantklipp og flytting av masser som inneholder levedyktige plantedeler og planteavfall. Maskiner og utstyr kan også bidra til spredning. Parkslirekne har slektninger, kjempeslirekne (F. sachalinensis) og hybridslirekne (F. x bohemica). Disse skal bekjempes og behandles på samme måte som parkslirekne. Kjente forekomster innen kontraktsområdet er vist i kap. D2-S34. Bekjempelsesstrategi Uansett bekjempelsesstrategi må alle lokaliteter følges opp til forekomsten er utryddet. Mekanisk bekjempelse forventes å ta lengre tid enn sprøyting. En kombinasjon av tiltak kan være aktuelt. I samband med bekjempelse av en forekomst skal det søkes etter spredning av forekomsten langs vegen, 50 m i begge retninger. Eventuelle nye forekomster skal rapporteres og bekjempes. Driftskontrakt D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Side 2 av

71 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Sprøyting Statens vegvesen tillater bruk av kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av slirekne-arter. Arbeider i mai Forekomstene oppsøkes i mai og individene sprøytes med glyfosat. Det skal benyttes sterkeste tillatte dose. Sprøytemiddelet påføres bladene mest mulig direkte. Plantene må være i god vekst og ha kommet så langt i veksten at det er nok bladverk å sprøyte på. Sprøyting må gjennomføres flere ganger i sesongen dersom sprøyting gjennomføres som eneste tiltak. Kombinasjon av klipp tidlig i sesongen og sprøyting er et alternativ. Klipp tidlig i sesongen for å stimulere til mer skuddskyting og deretter sprøyting senere i sesongen, en har da større bladareal å sprøyte på. Alternative metoder Det finnes alternative bekjempelsesmetoder som kan være aktuelle ved vannforekomster eller lokaliteter der sprøyting ikke er ønskelig av andre årsaker. En kombinasjon av metodene kan være aktuelt. Oppgraving Forekomster med få (1-50 skudd eller 20 m mellom hver plante) planter kan graves opp. Plantematerialet må ikke bli liggende i kontakt med jord eller i kontakt med rennende vann slik at det på nytt kan slå rot. Det kan enten tørkes på en presenning eller lignende før transport til godkjent deponi eller forbrenningsanlegg, eller brennes på stedet. Obs! Meget dyptgående rotsystem Nedkapping Nedkapping egner seg i store bestander som samtidig er spesielt tette. Det kan vurderes å benytte tiltaket noen få steder der det er tette forekomster og lokaliteter som ikke kan sprøytes av miljøhensyn. Plantene bør klippes så nær bakken som mulig. Klippingen må begynne tidlig (midten av mai til slutten av mai), og gjentas hver 3-4 uke til begynnelsen av september. Grastrimmer/ryddesag er sannsynligvis den best egnede maskinen. Men grasklipper kan være aktuelt i tilknytning til grasmark og grasplen. Plantene må samles opp i tette poser og leveres til forbrenning eller godkjent deponi, dette er viktig for å begrense videre spredning. Alt utstyr skal rengjøres før det brukes på andre arealer. Rapportering Utvidelser av eksisterende forekomster skal rapporteres til byggherren på skjema i kap. D2-ID7480c. Dette leveres til byggherren fortløpende. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet, med dato for tiltak, rapporteres på skjema i kap. D2-ID7480c Driftskontrakt D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Side 3 av

72 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Forsiktighetsregler Slirekne-artene har ingen helsemessige virkninger. Spesielle bestemmelser Massehåndtering og graving Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er slirekne skal disse massene deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasplen. Dette gjelder arealer opptil 7 meter fra morplanten, samt ned til 3 meters dyp. Massene skal ikke benyttes i annen jordproduksjon. Driftskontrakt D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Side 4 av

73 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID7820a Ulovlig reklame Filnavn: 0801-D2-ID7820a-UlovligReklame Henvisning: kap. D1 prosess 78.2 Skilt Innhold Behandling av ulovlig skilt og reklame Generelt Behandling av ulovlig skilt og reklame Ulovlig skilt og reklame på vegområde Ulovlig skilt og reklame utenfor vegområdet Driftskontrakt D2-ID7820a Ulovlig reklame Side 1 av

74 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Behandling av ulovlig skilt og reklame Generelt Entreprenører som behandler ulovlig skilt og reklame skal følge de regler og retningslinjer som gjelder. Denne instruksen presiserer en del ansvarsforhold som gjelder for entreprenøren. Generelt skal entreprenøren opptre høflig og korrekt overfor den ansvarlige for ulovlig reklame. Behandling av ulovlig skilt og reklame Ved behandling av ulovlig skilt og reklame må en skille mellom skilt og reklame på offentlig grunn og privat grunn. Byggherren skal gi oversikt over de tillatelser som er gitt og de som har fått avslag innen kontraktsområdet. Entreprenøren skal varsle byggherren om all reklame langs vegnettet som anses som ulovlig, også hensatte kjøretøy hvor funksjonen som reklame er åpenbar. Ulovlig skilt og reklame på vegområde All ulovlig reklame og skilt (ikke kjøretøy) på vegens grunn som det ikke er gitt tillatelse til kan fjernes umiddelbart. Entreprenøren på vegmyndighetenes vegne reagerer da som eier av grunnen og ikke forvaltningsorgan, og er dermed ikke bundet av forvaltningslovens saksbehandlingsregler. For fjerning av reklame på vegområdet gjelder følgende: 1. Når entreprenøren registrerer ulovlig skilt og reklame skal eieren varsles og gis anledning til å fjerne det selv. Er det vanskelig å finne eieren kan det ulovlige materialet fjernes straks. Dersom det kan oppstå tvist om eiendomsforhold anbefales at det tas bilder. 2. Ved direkte henvendelse fra byggherre/forvaltning, trafikanter, publikum, naboer m.v. om ulovlig skilt og reklame fjernes dette innen 2 døgn slik tidligere beskrevet. 3. Der hvor entreprenøren gjentatte ganger må fjerne ulovlig skilt og reklame skal dette rapporteres til byggherren som vil foreta den videre saksbehandlingen mot eier. 4. Ulovlig skilt og reklame som er trafikkfarlig skal fjernes straks. All ulovlig skilt og reklame montert på vegutstyr som veglys, trafikklys, skilt inkl. stolper mv. skal fjernes straks 5. Fjerning av ulovlige skilt skal loggføres og melding skal gis til skilteier hvis denne er kjent. I meldingen oppgis hvor materiellet oppbevares og det gis en frist på 3 uker for henting. Reklamemateriell som antas å ha en viss verdi skal oppbevares forsvarlig av entreprenøren i minst 3 måneder. Etter at fristen er utgått skal reklamemateriell kasseres eller makuleres. Ulovlig skilt og reklame utenfor vegområdet Ved behandling av reklame utenfor vegområdet pålegges entreprenøren følgende ansvar: Driftskontrakt D2-ID7820a Ulovlig reklame Side 2 av

75 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Skilt og reklame som er rettet mot vegen eller som er synlig for vegfarende skal varsles til byggherren innen 2 døgn med nødvendige data for å behandle saken (bilder og avstand fra veg m.v.). 2. Skilt og reklame som er trafikkfarlig varsles til byggherren umiddelbart, som tar en avgjørelse på om den kan fjernes. Etter pålegg fra byggherren fjerner entreprenøren straks slike skilt og reklame. Byggherren/forvaltning kontakter eier. 3. Skilt og reklame som ifølge vedtak er ulovlig fjernes av entreprenøren innen 2 døgn etter at beskjed er gitt skriftlig. 4. Alle skilt og reklame som fjernes meldes skriftlig til byggherre innen tidligere gitte frister. Driftskontrakt D2-ID7820a Ulovlig reklame Side 3 av

76 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID 7820b- Periodisk/ sesongvis oppsetting, nedtaking og lagring av skilt Filnavn: 0801-D2-ID7820b-OppsettingNedtakingSkilt Henvisning: Kap. D1 prosess 78.2 Skilt Innhold Periodisk/ sesongvis oppsetting, nedtaking og lagring av skilt Driftskontrakt 0801-D2-ID7820b- OppsettingNedtakingSkilt Side 1 av 2

77 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Periodisk/sesongvis oppsetting, nedtaking og lagring av skilt Dato for oppsetting og nedtaking avtales i samråd med byggherre. Veg nr Hp Km Side Skilt Skilt nr. Rv ,552 h Kampanjeskilt 560 Driftskontrakt 0801-D2-ID7820b- OppsettingNedtakingSkilt Side 2 av 2

78 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID 7820c Periodisk/sesongvis tildekking og avdekking av skilt Filnavn: 0801-D2-ID7820c-TildekkingAvdekking av skilt Henvisning: Kap. D1 prosess 78.2 Skilt Innhold Tildekking/avdekking av skilt Driftskontrakt 0801-D2-ID7820c- TildekkingAvdekkingSkilt Side 1 av 2

79 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Periodisk/ sesongvis tildekking og avdekking av skilt Dato for oppsetting /nedtaking og tildekking, avtales nærmere i samråd med byggherre. Gjelder fra 1.september På Rv 41 i Nissedal og på Fv 514 (Fjone) er det oppsatt skilt som indikerer ferjetrafikk over Nisser. Disse skiltene skal tildekkes i den perioden (vinterstid) som fergetrafikken ikke er aktuell. Entreprenøren tar/holder kontakt med fergeansvarlig Åsild Sollid (tlf ) så skiltene åpnes/tildekkes/lukkes etter avtale med henne. Dette er avhengig av hvordan snø og isforholdene er, noe som kan variere fra år til år. På Rv 41 ved Steane rasteplass er det skiltet fra begge sider at det er toalett. Disse skiltene skal tildekkes i den perioden som toalettet er stengt (vinter). På Fv. 355 (Våmyr) er det etablert kjettinglommer fra nord og syd. Kjettinglommene er skiltet. Skiltene skal åpnes/tildekkes/lukkes høst og vår. Tillegg fra 1.september 2016 Veg nr Hp Km Side Skilt Skilt nr. Fv ,540 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,760 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,014 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,106 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,215 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,386 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,512 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,547 H Fartsgrense Fv ,547 H Fartsgrense slutt Fv ,547 H Fartsgrense/tid 806 Fv ,547 V Fartsgrense Fv ,547 V Fartsgrense slutt Fv ,547 V Fartsgrense/tid 806 Fv ,141 H Fartsgrense Fv ,141 H Fartsgrense slutt Fv ,141 H Fartsgrense/tid 806 Fv ,141 V Fartsgrense Fv ,141 V Fartsgrense slutt Fv ,141 V Fartsgrense/tid 806 Fv ,429 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,800 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,843 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,403 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,775 H Parkering/underskilt 552/821 Fv ,368 H Parkering/underskilt 552/821 Fartsgrenseskiltene på fv. 358 i denne instruksen skal være oppsatt bare i vintersesongen når aktiviteten langs vegen er størst. Dato for oppsetting/nedtaking og tildekking, avtales nærmere i samråd med byggherre. Driftskontrakt 0801-D2-ID7820c- TildekkingAvdekkingSkilt Side 2 av 2

80 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID7930a Behandling av døde og skadde dyr Filnavn: 0801-D2-ID7930a-BehandlingAvDodeSkaddeDyr Henvisning: Kap. D1 Prosess 79.3 Renhold Innhold Behandling av døde og skadde dyr Formål Orientering om skade på dyr Skade på dyr behandling av døde dyr Driftskontrakt D2-ID7930a Behandling av døde og skadde dyr Side 1 av

81 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Behandling av døde og skadde dyr Formål Instruksen omhandler konkretisering av oppgaven som er omhandlet i kravspesifikasjonen under kap. D1, prosess Orientering om skade på dyr Entreprenøren skal orientere byggherren om skade på dyr. Orientering kan som hovedregel skje på byggemøtene. Dersom omfanget av hendelsen kan føre til ulemper for trafikantene eller omtale i media, skal entreprenøren varsle byggherren så snart som mulig. Skade på dyr behandling av døde dyr Entreprenøren skal gjøre seg kjent med dyrevelferdsloven og vegtrafikklovens bestemmelser som angir hvordan en skal opptre i forhold til dyr som er skadet eller døde. Videre skal entreprenøren ha oversikt over hvem som skal kontaktes og kan yte bistand når dette er aktuelt. Dette omfatter også lokal viltnemnd og veterinær. I dyrevelferdslovens 4 står det innledningsvis: Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid. I vegtrafikklovens 12 står det innledningsvis om hjelpelikt: Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede. Levering av døde dyr Dersom ikke annet blir avtalt med eier eller politiet, skal entreprenøren frakte skrotten til godkjent leveringssted for døde dyr. Dette gjelder ikke for småvilt, dersom dette kan håndteres på annen hensiktsmessig måte. Driftskontrakt D2-ID7930a Behandling av døde og skadde dyr Side 2 av

82 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark D2-ID9100a Ploger/vinterdriftsutstyr Filnavn: 0801-D2-ID9100a-Ploger/vinterdriftsutstyr Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Innhold Spesielle krav til plogbredder og merking av ploger Vegliste for utsteding av dispensasjoner for bruk av brøyteploger Driftskontrakt D2-ID9100a Ploger/Vinterdriftsutstyr Side 1 av

83 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Spesielle krav til plogbredder og merking av ploger. Plogbredde Det kreves dispensasjon for kjøretøy ved bruk av brøyteploger med større bredde enn 2,55 m. Entreprenøren har ansvar for at nødvendige dispensasjoner er i orden under kjøring. For utsteding av dispensasjoner for denne kontrakten gjelder de begrensninger som er gitt i vedlagte oversikt. For ploger hvor bruksbredden kan varieres under arbeidsutførelsen og det gis dispensasjon ut over 3,5 m, skal bruksbredden under transport ikke overstige 3,5 m. Dispensasjonen gjelder bruksbredden som defineres som den største bredde målt vinkelrett på kjøretøyets lengderetning. Se figur nedenfor. Fast utstikk på venstre side skal ikke overstige 30 cm for diagonalploger eller 50 cm for spissplog. All kjøring med redskap som har utstikk ut over motorvognens bredde skal foretas med ekstra stor aktsomhet. Merking av ploger Den siden av plogbladet som er synlig for møtende trafikk skal ha gul RAL 1006/1007 eller annen gul kontrastfarge. Baksiden av plogen som er synlig for føreren skal være matt svart. Plogbladet skal foran og bak ha i ytterkant et fluoriserende rødt felt på 25 cm i minst 50 cm høyde. Det er krav om markeringslykt som markerer ytterkant av alle utstikk som går ut over 15 cm fra motorvognen. Markeringslyktene skal ha en lysåpning på minst 30 cm 2 og gi hvitt lys framover og rødt lys bakover. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 meter. Merking og lykter skal være plassert ytterst på utstikket og slik at de er godt synlig forfra og bakfra. Om mulig må overkant av merking og lykter ikke være høyere enn 2 meter over vegbanen. Driftskontrakt D2-ID9100a Ploger/Vinterdriftsutstyr Side 2 av

84 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark Vegliste for utsteding av dispensasjoner for bruk av brøyteploger Det vil ikke bli gitt dispensasjoner for bruksbredder utover de begrensninger som er gitt i denne oversikten. For ploger hvor bruksbredden kan varieres under arbeidsutførelsen og det gis dispensasjon ut over 3,5 m, skal bruksbredden under transport ikke overstige 3,5 m. Det kan gis dispensasjon inntil 4,5 m for ploger hvor bruksbredden kan varieres under arbeidsutførelsen (for eksempel sideplog) for følgende veger: Veg Hp Fra Hp Til Lengde Spesielle forhold Det kan gis dispensasjon inntil 3,5 m bruksbredde for følgende veger: Veg Hp Fra Hp Til Lengde Spesielle forhold Rv , ,289 71,391 Ryddebredde 3,0 Rv , ,682 0,682 Ryddebredde 3,0 Rv , ,072 0,072 Ryddebredde 3,0 Det kan gis dispensasjon inntil 3,25 m bruksbredde for følgende veger: Veg Hp Fra Hp Til Lengde Spesielle forhold FV , ,780 27,309 Ryddebredde 2,85 Fv , ,356 28,141 Ryddebredde 2,85 Fv , ,033 0,030 Ryddebredde 2,85 Fv , ,635 67,390 Ryddebredde 2,85 Fv , ,182 11,944 Ryddebredde 2,85 Det kan gis dispensasjon inntil 3,0 m bruksbredde for følgende veger: RV , ,606 0,606 Ryddebredde 2,65 FV , ,522 6,312 Ryddebredde 2,65 FV , ,927 17,532 Ryddebredde 2,65 Fv , ,900 27,069 Ryddebredde 2,65 FV , ,266 16,261 Ryddebredde 2,65 Fv , ,430 26,369 Ryddebredde 2,65 Fv , ,040 16,040 Ryddebredde 2,65 Fv , ,695 12,695 Ryddebredde 2,65 Fv , ,810 14,810 Ryddebredde 2,65 Fv , ,333 19,310 Ryddebredde 2,65 Fv , ,548 18,548 Ryddebredde 2,65 Fv , ,138 9,135 Ryddebredde 2,65 Fv , ,790 2,787 Ryddebredde 2,65 Fv , ,084 26,756 Ryddebredde 2,65 Fv , ,263 0,259 Ryddebredde 2,65 For følgende veger gis det ikke dispensasjon Veg Hp Fra Hp Til Lengde Spesielle forhold For følgende veger gjelder spesielle krav: Veg Hp Fra Hp Til Lengde Spesielle forhold G/S veg Rv41 2 5, , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv41 3 0, , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv41 3 0, , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv41 3 0, , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv41 3 0, , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv41 3 1, , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m Driftskontrakt D2-ID9100a Ploger/Vinterdriftsutstyr Side 3 av

85 Statens vegvesen Region sør 0801 Vest Telemark G/S veg Rv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv , ,808 6 G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Rv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Fv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m Fv , , G/S veg Fv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m G/S veg Fv , , G/S vegen har en bredde fra 2,5 3,0 m Fortaua i kontraktsområde har en bredde Fortau fra 1,0-1,5m Driftskontrakt D2-ID9100a Ploger/Vinterdriftsutstyr Side 4 av

86 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2-ID9300a-Bruk_av_salt Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse og materialkrav Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 1 av 16

87 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Bruk av salt Metode, utførelse og materialkrav Innhold Generelt om bruk av salt... 3 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 Spredemetoder for salt... 4 Ulike hensikter med bruk av salt... 5 Anti-ising... 5 Anti-kompaktering... 5 De-ising... 6 Bruk av salt for frostsikring av strøsand... 6 Bruk av salttabeller... 7 DkA... 7 Salttabell for anti-ising DkA... 8 Salttabell for anti-kompaktering DkA... 9 Salttabell for de-ising DkA... 9 DkB Salttabell for anti-ising DkB Salttabell for anti-kompaktering DkB Salttabell for de-ising DkB DkC Salttabell for anti-ising DkC Salttabell for de-ising DkC DkD og DkE Salttabell for anti-ising DkD og DkE Salttabell for de-ising DkD og DkE GsA Salttabell for anti-ising GsA Salttabell for anti-kompaktering GsA Salttabell for de-ising GsA Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 2 av 16

88 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Generelt om bruk av salt Den overordnede hensikten med bruk av salt i vinterdriften er å opprettholde eller gjenopprette bar veg. Snø, slaps og is på ferdselsareal skal i hovedsak fjernes med mekaniske metoder. Det skal etterstrebes et lavt saltforbruk med lave saltdoseringer og muligheter for hyppig å kunne gjenta brøyte- og salttiltak etter behov. I tillegg til saltbruk som er beskrevet under den enkelte vinterdriftsklasse, kan salt generelt brukes ifm. tunnelvask og ved fjerning av lokale isforekomster. For vinterdriftsklassene DkD, DkE og GsB, og på sideanlegg, skal salt kun benyttes unntaksvis, kun iht beskrivelse i dette dokumentet, og dessuten begrenset til situasjoner der byggherren lokalt har godkjent bruk av salt. Dette vil kunne gjelde i overgangsperioder, på strekninger uten spesielle miljøutfordringer, og når ett eller få salttiltak kan erstatte flere sandtiltak. For GsB og sideanlegg gjelder i tillegg at salt generelt kan benyttes som anti-ising og de-ising på ferdselsareal med indikatorer, der kontrakten stiller krav om at slike areal skal være bare. På GsB og sideanlegg skjer dosering etter skjønn. Krav til natriumklorid (NaCl) Natriumklorid (omtalt som «salt» i dette dokumentet) kan leveres som steinsalt, vakuumsalt og sjøsalt. Kvalitetskrav Innhold av vann-uoppløselige stoffer, % av tørrvekt Maks. 1,0 % Totalt innhold av andre vann-oppløselige stoffer enn NaCl (for eksempel SO4, Ca, Mg), % av tørrvekt Maks. 1.0 % Vanninnhold sjøsalt, % av tørrvekt Maks. 4,0 % Vanninnhold steinsalt, % av tørrvekt Maks. 1,0 % Vanninnhold vakuumsalt, % av tørrvekt Maks. 3,0 % Antiklumpemiddel, innhold av ferrocyanidkompleks Maks. 100 mg/kg For natriumklorid som legges på veg som tørt salt eller blir benyttet til befuktet salt gjelder følgende krav til kornstørrelse: Siktstørrelse (mm) Gjennomslipp vektprosent 6, , Korngradering skal dokumenteres iht. NS EN Gjenbruk av salt fra industriell virksomhet mv. eller bruk av andre midler med samme formål skal godkjennes av byggherren før bruk. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 3 av 16

89 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Spredemetoder for salt Det er definert fire ulike spredemetoder for salt: Tørt salt Befuktet salt o Normalt 30 vekt-% befuktningsvæske, minimum 25 vekt-%. Ved andel befuktningsvæske over 30 % skal befuktningsvæsken være saltløsning Befuktet finkornet salt 1 o Alt utspredd salt skal kunne passere et standard 4 mm sikt og minst 50 % av saltet skal kunne passere et standard 1 mm sikt. For øvrig gjelder krav som til befuktet salt. Saltløsning o Saltløsningen bør ha høyeste mulig saltkonsentrasjon og skal ha en løsningskonsentrasjon på minimum 20 vektprosent salt. 1 Denne metoden omfatter også metoden omtalt som saltslurry Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 4 av 16

90 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Ulike hensikter med bruk av salt Salt kan brukes i vinterdriften ut fra følgende hensikter: 1. Anti-ising 2. Anti-kompaktering 3. De-ising I tillegg kan salt brukes for å frostsikre strøsand. De ulike hensikter er beskrevet nedenfor. Anti-ising Salting på snø- og isfritt ferdselsareal (tørt, fuktig eller vått) for å unngå glatt veg på grunn av tilfrysing eller rimfrost. Vær- og føreforhold Typiske vær- og føreforhold som utløser behov for salttiltak som anti-ising er: Våt eller fuktig veg og synkende temperatur til under frysepunktet Fare for rimfrost (utfelling av dugg ved kuldegrader) på tørr veg Før underkjølt regn eller før regn på kald veg (under 0 C) Smeltevann på kald veg/iskjøving Vann fra tunnelvask ol. på kald veg Utførelse Ved bruk av salt som anti-ising skal det brukes så lave doseringer som mulig. Dette krever et godt driftsopplegg med tilstrekkelig kapasitet. Salttiltak skal utføres så tett opp til værhendelsen som mulig og eventuelt gjentas hyppig etter behov. Ved salting på våt veg (sprut fra kjøretøy) vil det være stort salttap fra vegen og dermed kort varighet på salttiltaket. Det er da særlig viktig med tiltak tett opp til værhendelsen og hyppig gjentakelse ved behov. Økning av dosering vil ikke kunne hjelpe i en slik situasjon da store saltmengder også tapes fort fra vegen. For å unngå stort salttap ved utstrøing skal ikke farten ved spredning være for høy. Anbefalt fart ved utstrøing er avhengig av spredemetode og utstyr. Farten ved utstrøing skal ikke være høyere enn anbefalt fra utstyrsleverandør. Anti-kompaktering Salting før, under og etter snøfall for å hindre kompaktering av snø og for å gjøre snøen lettere å fjerne mekanisk. Det er viktig å presisere at det ikke skal saltes for å smelte snø, men at salt i forbindelse med anti-kompaktering kun er et hjelpemiddel for å gjøre snøen lettere å fjerne mekanisk. Ved bruk av salt i forbindelse med snøvær er det svært viktig å tilstrebe hurtigst mulig opptørking av vegen for å unngå problemer med tilfrysing etter endt snøvær. Med hurtig opptørking reduseres behov for salting på et senere tidspunkt. Vær- og føreforhold Typiske vær- og føreforhold som utløser tiltak som anti-kompaktering er: I forkant av snø, våt, fuktig eller tørr veg Under snøvær Etter snøvær Ved drivsnø Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 5 av 16

91 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Utførelse Ved bruk av salt som anti-kompaktering skal det brukes så små doseringer som mulig. Dette for å hindre mye slaps og våt veg under og etter snøværet, samt sikre hurtigst mulig opptørking av vegen etter snøvær. Den viktigste forutsetningen for å kunne bruke små saltdoseringer ved anti-kompaktering er hyppige brøytetiltak med god kvalitet (lite restsnø etter brøytetiltak). Salttiltak skal utføres tett før snøværet for å redusere behovet for salting under selve snøværet. Ved snø og slaps på vegen skal det brøytes før det saltes. For å unngå stort salttap ved utstrøing skal ikke fart ved spredning være for høy. Anbefalt fart ved utstrøing er avhengig av spredemetode og utstyr. Farten ved utstrøing skal ikke være høyere enn anbefalt fra utstyrsleverandør. Ved snøvær med lite nedbør som ikke kompakteres og danner snø-/issåle bør det vurderes ikke å spre salt. De-ising Salting på snø- eller issåle for raskt å gjenopprette bar veg. Ved tykk is- eller snøsåle saltes det ikke for fullstendig å smelte denne, men saltet hjelper til å bryte opp sålen slik at den lettere kan fjernes mekanisk ved brøyting og/eller høvling. Vær- og føreforhold Typiske vær- og føreforhold som utløser behov for salttiltak som de-ising er: Tynne ishinner på grunn av gjenfrysning / rimfrost Tykke ishinner på grunn av gjenfrysning, underkjølt regn eller regn på frossen veg Snøsåle (kompaktert snø) Is på grunn av smeltevann, tunnelvask ol. Utførelse Tykk snø- eller issåle (mer enn 2 cm) skal fjernes mekanisk før de-ising med salt iverksettes. Løs snø eller slaps som følge av de-ising skal fjernes mekanisk. For å unngå stort salttap ved utstrøing skal ikke farten ved spredning være for høy. Anbefalt fart ved utstrøing er avhengig av spredemetode og utstyr. Farten ved utstrøing skal ikke være høyere enn anbefalt fra utstyrsleverandør. Bruk av salt for frostsikring av strøsand Salt kan blandes i strøsand for å hindre tilfrysing på lager, i strøsandkasser og i sprederen. Typiske mengder salt er kg pr m 3 sand vurdert ut fra finstoffinnholdet i sanden, fuktighet og temperaturforhold. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 6 av 16

92 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Bruk av salttabeller Tallene gitt i tabellene er veiledende og gitt ut fra en normalsituasjon. Doseringen må vurderes ut fra mengden snø, is eller vann på vegen, temperaturen, restsalt, tap ved utspreding, trafikkpåvirkning mv. Det er gitt salttabeller med anbefalte doseringer for hver vinterdriftsklasse og for hver enkelt hensikt (anti-ising, anti-kompaktering, de-ising). For saltløsning er det angitt dosering i g/m 2. For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml. Faktoren baseres på en saltløsning med en konsentrasjon på 20 % ved 0 C. For befuktet salt angir doseringen total spredemengde per m 2, dvs tørt stoff + væske. Tall i parentes betyr at spredemetoden ikke er anbefalt eller at salt normalt ikke vil være aktuelt under de gitte forhold. Celler uten tallverdi betyr at spredemetoden ikke er godkjent under vedkommende forhold. Alle temperaturer gitt i tabeller og tekst gjelder vegdekketemperaturer. DkA På veger med DkA skal salt brukes i henhold til tabellen under: Hensikt Temperaturgrenser Anti-ising Salt skal benyttes til anti-ising. Normalt temperaturområde for bruk av salt er ned til -12 C. Salt skal også benyttes under -12 C, men da i samråd med byggherre. Antikompaktering Salt skal benyttes til anti-kompaktering. Normalt temperaturområde for bruk av salt er ned til -12 C. Salt skal også benyttes under -12 C, men da i samråd med byggherre. De-ising Salt skal benyttes til de-ising. Normalt temperaturområde for bruk av salt er ned til -12 C. Salt skal også benyttes under -12 C, men da i samråd med byggherre. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 7 av 16

93 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Salttabell for anti-ising DkA Salting på bar vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt vegbane på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Salting skal utføres tett opp til meldt værhendelse og ikke tidligere enn syklustiden + 1 time. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Værprognoser Vegbanetemperatur under duggpunktet Vegbaneforhold Tørr veg Synkende temperatur Fuktig vegbane (ikke sprut fra kjøretøy) Synkende temperatur Våt vegbane (sprut fra kjøretøy) (1) Yr/regn/ underkjølt regn (< 1 mm/t) (små mengder) Frossen vegbane (2) Regn/ underkjølt regn (> 1 mm/t) Frossen vegbane (2) Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (3) over -3 C (60) -3 C - -6 C (40) 40 (60) -6 C C (60) 40 (60) under -12 C (4) (40) (60) (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C (15) C C (20) under -12 C (4) (20) (30) (40) (1) Vær oppmerksom på stort tap av salt fra vegen på våt vegbane. Viktig med tiltak tett opp til værhendelse og hyppig gjentakelse ved behov. Normalt vil det ikke forekomme våt vegbane ved lave temperaturer. Derimot kan dette oppstå på grunn av dårlig brøyting kombinert med mye salt. (2) Underkjølt regn eller regn på frossen vegbane er sjeldne værhendelser som vil ha usikre prognoser, men som har potensiale for å skape svært vanskelige kjøreforhold. Dette tilsier at spredemengder bør være høye og det er her ikke hensiktsmessig å skille videre på temperatur på vegbanen. (3) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml (4) Kun i samråd med byggherre. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 8 av 16

94 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Salttabell for anti-kompaktering DkA Salting før, under og etter snøvær for å hindre kompaktering av snø. Hyppige og effektive brøytetiltak skal gjennomføres for å fjerne snø og slaps på vegbanen. Før snøvær Før snøvær Vegbaneforhold Tørr eller Våt fuktig Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) 40 Befuktet salt/slurry g/m 2 (15) 20 Snøvær Etter snøvær Tørt salt 5 10 (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Salttabell for de-ising DkA Salting for å smelte snø og is som ikke lar seg fjerne mekanisk. Mekaniske tiltak skal gjennomføres for å fjerne slaps helt til bar veg er oppnådd. Vegbaneforhold Tynne isdekker og rimfrost Tykke snø- og isdekker Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C C - -6 C C C. 60 under -12 C (2) (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C C C under -12 C (2) (30) (40) Tørt salt g/m 2 over -3 C. (5) (10) -3 C - -6 C. (10) (20) -6 C C. (20) (40) under -12 C (2) (30) (40) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml (2) Kun i samråd med byggherre. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 9 av 16

95 Statens vegvesen Drift og vedlikehold DkB På veger med DkB skal salt brukes i henhold til tabellen under: Hensikt Temperaturgrenser Anti-ising Anti- Kompaktering De-ising Salt skal benyttes til anti-ising ved temperaturer over - 10 C. Salt kan i sjeldne tilfeller benyttes under - 10 C hvis perioden med lav temperatur har kort varighet (6-8 timer, eksempelvis nattestid). Salt skal benyttes til anti-kompaktering ved temperaturer over - 6 C og ved kortere perioder under - 6 C, men forventes lengre perioder under - 6 C skal ikke salt benyttes i forbindelse med snøvær. Salt skal benyttes til de-ising ved temperaturer over - 10 C. Det skal normalt ikke forekomme is- eller snøsåle på veger i DkB. Hvis dette likevel har oppstått, brukes salt for å smelte eller for å lette den mekaniske fjerningen av snø og is. Salttabell for anti-ising DkB Salting på bar vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt vegbane på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Salting skal utføres tett opp til meldt værhendelse og ikke tidligere enn syklustiden + 1 time. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Værprognoser Vegbanetemperatur under duggpunktet Vegbaneforhold Tørr veg Synkende temperatur Fuktig vegbane (ikke sprut fra kj.tøy) Synkende temperatur Våt vegbane (sprut fra kjøretøy) (1) Yr/regn/ underkjølt regn (<1 mm/t) (små mengder) Frossen vegbane (2) Regn/ underkjølt regn (> 1 mm/t) Frossen vegbane (2) Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (3) over -3 C (60) -3 C - -6 C (40) 40 (60) -6 C C (60) 40 (60) under -10 C (4) (40) (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C (15) C C (20) under -10 C (4) (20) (30) (1) Vær oppmerksom på stort tap av salt fra vegen på våt vegbane. Viktig med tiltak tett opp til værhendelse og hyppig gjentakelse ved behov. Normalt vil det ikke forekomme våt vegbane ved lave temperaturer. Derimot kan dette oppstå på grunn av dårlig brøyting kombinert med mye salt. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 10 av 16

96 Statens vegvesen Drift og vedlikehold (2) Underkjølt regn eller regn på frossen vegbane er sjeldne værhendelser som vil ha usikre prognoser, men som har potensiale for å skape svært vanskelige kjøreforhold. Dette tilsier at spredemengder bør være høye og det er her ikke hensiktsmessig å skille videre på temperatur på vegbanen. (3) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml (4) Kun i samråd med byggherre. Salttabell for anti-kompaktering DkB Salting før, under og etter snøvær for å hindre kompaktering av snø. Hyppige og effektive brøytetiltak skal gjennomføres for å fjerne snø og slaps på vegbanen. Før snøvær Før snøvær Vegbaneforhold Tørr eller Våt fuktig Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) 40 Befuktet salt/slurry g/m 2 (15) 20 Snøvær Etter snøvær Tørt salt 5 5 (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Salttabell for de-ising DkB Salting for å smelte snø og is som ikke lar seg fjerne mekanisk. Mekaniske tiltak skal gjennomføres for å fjerne slaps helt til bart i spor og bar kjørebane er oppnådd iht. tidskrav. Vegbaneforhold Tynne isdekker og rimfrost Tykke snø- og isdekker Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C C - -6 C C C. 60 Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C C C Tørt salt g/m 2 over -3 C. (5) (10) -3 C - -6 C. (10) (20) -6 C C. (20) (40) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 11 av 16

97 Statens vegvesen Drift og vedlikehold DkC På veger med DkC skal salt brukes i henhold til tabellen under: Hensikt Temperaturgrenser Anti-ising Salt skal benyttes til anti-ising ved temperaturer over - 6 C. De-ising Salt skal ikke benyttes til anti-kompaktering. Salt skal benyttes for de-ising på tynn is og rim ved temperaturer over - 6 C. Det skal ikke saltes på øvrig snø-/isdekke så lenge dette dekker hele vegbanen. Ved snø-/isdekke på deler av vegbanen, skal salt benyttes til de-ising når temperaturen er over - 3 C, ellers skal det brukes sand som strømiddel. Salttabell for anti-ising DkC Salting på bar vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt vegbane på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Salting skal utføres tett opp til meldt værhendelse og ikke tidligere enn syklustiden + 1 time. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Tilfrysing Værprognoser Antikompaktering Vegbanetemperatur under duggpunktet Vegbaneforhold Tørr veg Synkende temperatur Fuktig vegbane (ikke sprut fra kjøretøy) Synkende temperatur Våt vegbane (sprut fra kjøretøy) (1) Regn/ underkjølt regn (< 1 mm/t) (små mengder) Frossen vegbane (2) Regn/ underkjølt regn (> 1 mm/t) Frossen vegbane (2) Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (3) over -3 C (60) -3 C - -6 C (40) 40 (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C (15) (1) Vær oppmerksom på stort tap av salt fra vegen på våt vegbane. Viktig med tiltak tett opp til værhendelse og hyppig gjentakelse ved behov. Normalt vil det ikke forekomme våt vegbane ved lave temperaturer. (2) Underkjølt regn eller regn på frossen vegbane er sjeldne værhendelser som vil ha usikre prognoser, men som har potensiale for å skape svært vanskelige kjøreforhold. Dette tilsier at spredemengder bør være høye og det er her ikke hensiktsmessig å skille videre på temperatur på vegbanen. (3) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 12 av 16

98 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Salttabell for de-ising DkC Salting for å smelte tynn is og rim ved temperaturer over -6 C eller et snø- og isdekke på deler av vegbanen ved temperaturer over - 3 C. Vegbaneforhold Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) Tynne isdekker og rimfrost Snø- og isdekke på deler av vegbanen over -3 C C - -6 C. 40 Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C. 10 Tørt salt g/m 2 over -3 C. (5) (10) -3 C - -6 C. (10) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 13 av 16

99 Statens vegvesen Drift og vedlikehold DkD og DkE På veger med DkD og DkE kan salt brukes i henhold til tabellen under: Hensikt Temperaturgrenser De-ising Salt kan benyttes til anti-ising ved temperaturer over - 3 C i overgangsperioder Salt skal ikke nyttes til anti-kompaktering Salt kan benyttes for de-ising på tynn is og rim ved temperaturer over - 3 C i overgangsperioder. Salttabell for anti-ising DkD og DkE Salting på bar vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt vegbane på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Salting skal utføres tett opp til meldt værhendelse og ikke tidligere enn syklustiden + 1 time. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Værprognoser Anti-ising Antikompaktering Vegbanetemperatur under duggpunktet Synkende temperatur Vegbaneforhold Tørr veg Fuktig vegbane (ikke sprut fra kjøretøy) Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (2) Synkende temperatur Våt vegbane (sprut fra kjøretøy) (1) over -3 C Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C 15 (1) Vær oppmerksom på stort tap av salt fra vegen på våt vegbane. Viktig med tiltak tett opp til værhendelse og hyppig gjentakelse ved behov. (2) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Salttabell for de-ising DkD og DkE Salting for å smelte snø og is ved vegbanetemperaturer over -3 C. Vegbaneforhold Tynne snø- og isdekker Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C 20 Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C. 5 Tørt salt g/m 2 over -3 C. (5) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 14 av 16

100 Statens vegvesen Drift og vedlikehold GsA Hensikt Anti-ising De-ising Temperaturgrense Salt skal benyttes til anti-ising ved temperaturer over - 10 C. Salt kan i sjeldne tilfeller benyttes under - 10 C hvis perioden med lav temperatur har kort varighet. Salt skal benyttes til anti-kompaktering ved temperaturer over - 6 C og ved kortere perioder under - 6 C, men forventes lengre perioder under - 6 C skal ikke salt benyttes i forbindelse med snøvær. Salt skal benyttes til de-ising ved temperaturer over - 10 C. Det skal normalt ikke forekomme is- eller snøsåle på veger i GsA. Hvis dette likevel har oppstått, brukes salt for å smelte eller for å lette den mekaniske fjerningen av snø og is. Ved bruk av salt på g/s-areal får man minimal effekt av trafikk til nedbrytning av snø- eller issåle, opptørking eller omfordeling av salt. Salting på GsA krever derfor ekstra god mekanisk fjerning av snø og slaps med plog/fres og i tillegg evt. kost eller tilsvarende. Salttabell for anti-ising GsA Salting på bar overflate (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt overflate på grunn av gjenfrysning eller rimfrost. Fare for Rimfrost Tilfrysing Tilfrysing Antikompaktering Værprognoser Overflatetemperatur under duggpunktet Overflateforhold Tørr veg Synkende temperatur Fuktig overflate Synkende temperatur Våt overflate Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C C - -6 C (40) -6 C C (60 ) under -10 C (2) (40) (60) Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C 10-3 C - -6 C (15) -6 C C (20) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml (2) Kun i samråd med byggherre. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 15 av 16

101 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Salttabell for anti-kompaktering GsA Salting før, under og etter snøvær for å hindre kompaktering av snø. Hyppig og effektiv mekanisk fjerning skal hindre oppbygging av snøsåle. Før Snøvær Etter snøvær snøvær Overflateforhold Tørr, fuktig eller våt Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) 40 Befuktet salt/slurry g/m 2 20 Tørt salt (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Salttabell for de-ising GsA Salting for å smelte snø og is som ikke lar seg fjerne mekanisk. Mekaniske tiltak skal gjennomføres for å fjerne slaps helt til bar veg er oppnådd. Overflateforhold Tynne isdekker og rimfrost Tykke snø- og isdekker Saltløsning - utlagt væske g/m 2 (1) over -3 C C - -6 C C C. 60 Befuktet salt/slurry g/m 2 over -3 C C - -6 C C C Tørt salt g/m 2 over -3 C. (10) (10) -3 C - -6 C. (15) (20) -6 C C. (20) (40) (1) For omregning mellom g/m 2 og ml/m 2 saltløsning brukes en omregningsfaktor på 1,169 g/ml Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300a Bruk av salt Fellesdokument Side 16 av 16

102 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID9300c Strøing med fastsand Filnavn: D2-ID9300c-Stroing_med_fastsand Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m Dato: Innhold Generelt om fastsandmetoden Spredemetode ved bruk av fastsand Krav til sand Bruksområde for fastsand Generelt om fastsandmetoden Fastsand er en strømetode hvor varmt vann tilsettes sanden ved utstrøing på veg. Ved minusgrader i vegkroppen vil denne sanden feste seg til vegoverflaten og skape en høyere friksjon sammenlignet med strøing med tørr eller saltblandet sand. Varigheten av et fastsandtiltak vil normalt være betraktelig lengre enn ved strøing med tørr eller saltblandet sand. Spredemetode ved bruk av fastsand Ved bruk av fastsand skal det ved utstrøing av sand tilsettes vann i henhold til tabellen under. Vannet skal holde en temperatur på ca. 95 o C. Det skal normalt strøs med g/m 2 tørrstoff, med et utstyr som er utviklet for denne metoden. Strøbredde skal ikke overstige 3 meter, og optimal hastighet ved utstrøing er 25 km/t. Mengde tørr sand [g/m 2 ] Mengde vann [g/m 2 ] , , , , , Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300c Strøing med fastsand Fellesdokument Side 1 av 2

103 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Krav til sand Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 6 mm, og sanda skal ha minst 10 % finstoff (andel mindre enn 0,063 mm), Sanden skal være tørr eller ha en temperatur over 0 o C. Sanden skal ikke være tilsatt salt. Strøsand bør kjøres inn på lager i god tid før frostperiodene, og lagres frostfritt. Sikt [mm] 0,063 0,125 0,25 0, , Materialer bør ligge så nært opptil den anbefalte siktekurven som mulig for best mulig effekt. Korngradering skal dokumenteres iht NS-EN Bruksområde for fastsand Fastsand har et bredt anvendelsesområde og vil normalt gi et bedre resultat enn strøing med tørr eller saltblandet sand. Selv om det beste resultatet oppnås på et hardt snø- og isdekke så kan også metoden med fordel brukes på tynne ishinner. Fastsand benyttes preventivt når det forventes friksjonsverdier under kravene. Videre benyttes metoden for å holde friksjonskravene under stabile perioder med kaldt vintervær med isete veger. Metoden benyttes på fast snø eller is ved vegbanetemperatur under -1 o C, men ikke ved nedbør over 0,5 mm/t. Det er gunstig å legge ut fastsand i perioder med lav trafikk. Sanden får da mulighet for å fryse godt fast. For veger som normalt skal holdes bare ved bruk av salt, kan fastsand benyttes som friksjonsforbedrende tiltak ved lave temperaturer når det ikke er mulig å bruke salt. For g/s-veger, fortau og sideanlegg kan det benyttes fastsand dersom forholdene er egnet. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300c Strøing med fastsand Fellesdokument Side 2 av 2

104 Statens vegvesen Drift og vedlikehold D2-ID9300d Friksjon Filnavn: D2-ID9300d-Friksjon Henvisning: Kap C3, pkt Dokumentasjon av friksjonsnivå Dato: Innhold Instruks for dokumentasjon av friksjonsnivå Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300d Friksjon Fellesdokument Side 1 av 4

105 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Instruks for dokumentasjon av friksjonsnivå i forhold til krav i hovedprosess 9 Vinterdrift Utstyr som er godkjent Kalibrerte retardasjonsmålere av typen Coralba µ, ViaTrip µ og ELTRIP (Typer: 45 nk, 45 nkl) er godkjent for friksjonsmålinger. De kontinuerlige friksjonsmålerne TWO, ViaFriction, RoAR5 og OSCAR er godkjent. Friksjonsmålere skal kalibreres minst en gang pr. vintersesong så tidlig som mulig i sesongen. Statens vegvesen skal stå for denne kalibreringen. Kalibrering foregår normalt mot de kontinuerlige målerne RoAR5 eller OSCAR. 1 Retardasjonsmålere 1.1 Krav til retardasjonsmålere Måleutstyret som entreprenøren benytter skal være godkjent av Statens vegvesen og vise stabile måleverdier som er sammenlignbare med utstyr som byggherren benytter. Det er viktig at bilen som benyttes til målingene har bremser og vinterdekk som er i god stand. Dekktrykk skal være sjekket før kalibrering av friksjon og avstand. Coralba µ og ELTRIP skal være kalibrert på avstand. Avviket skal ikke være mer enn +/- 2 meter på 1000 meter etter at kalibrering er utført. Ved dekkskifte skal man gjennomføre en ny kalibrering av måleren både når det gjelder avstand og friksjon. 1.2 Prosedyre for målinger med retardasjonsmålere Bremseprosedyre Bremseprosedyren beskrives av disse 5 trinnene: 1. Før målingen utføres skal hastigheten ligge på 50 km/t ved jevn kjøring. 2. Når en nærmer seg målestedet, tråkkes clutchpedalen inn på biler med manuelt gir. Bilen ruller så fritt i minst 10 meter. 3. Brems med maksimal kraft i 1-2 sekunder med et kraftig og kontant trykk på bremsepedalen. 4. La kjøretøyet rulle fritt til måleverdien kommer frem i displayet (Normalt etter ca 10 meter). 5. Fortsett deretter med normal kjøring. Foreta en ny måling når bilen er kommet opp i en utgangshastighet på 50 km/t Gjennomføring av friksjonsmåling på veg Kontroller at friksjonsmålingen kan utføres på en trafikksikker måte. Bremsingen må ikke medføre fare for andre trafikanter på eller ved siden av vegen. Kjøretøyet skal bruke godkjent arbeidsvarsling, basert på SikkerJobbAnalyse. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300d Friksjon Fellesdokument Side 2 av 4

106 Statens vegvesen Drift og vedlikehold Målingene bør utføres på en forholdsvis flat, rett strekning. Det bør måles i begge kjøreretninger, i alle kjørefelt. Målinger utføres normalt i hjulspor, men er det mistanke om at det er glattere mellom sporene taes det målinger der. 1.3 Dokumentasjon Følgende data og måleverdier skal dokumenteres fra friksjonsmålingene. Det kan skje ved hjelp av skjema i kap. D2-R7 eller tilsvarende som gir samme opplysninger: Hvilken målebil som benyttes og hvem som utfører målingene. Dato, tid og sted (vegnummer, hovedparsell, kilometer, retning, kjørefelt) Friksjonskoeffisient Værforhold, temperatur og føre på vegen. 2 Kontinuerlige målere 2.1 Krav til kontinuerlige målere TWO og ViaFriction skal kalibreres mot en referansemåler som Statens vegvesen godkjenner. Pr. i dag er OSCAR og RoAR5 godkjent som referansemålere. Målerne skal være kalibrert på avstand. Avviket skal ikke være mer enn +/- 2 meter på 1000 meter etter at kalibrering er utført. Det skal benyttes målehjul som Statens vegvesen har godkjent. Per i dag er Trelleborg T520 godkjent. Kun datamaskin som er benyttet under kalibrering skal benyttes ved målinger senere i sesongen. 2.2 Gjennomføring av friksjonsmåling på veg Det skal måles med fast slipp. Dersom det er mulig å sette slipprosenten skal 20 % velges. Målehastighet bør være ca. 60 km/t. Dersom man må velge en lavere hastighet som følge av fartsgrenser eller generelle kjøreforhold kan dette godtas, men måling med hastigheter under 20 km/t forkastes. Maksimal hastighet ved måling skal ikke overstige 75 km/t. Det måles normalt i indre hjulspor, men er det mistanke om at det er glattere mellom sporene taes det målinger der. Det skal beregnes en gjennomsnittlig friksjonsverdi for hver 1000 meter. Dersom en strekning med forsterket eller spesielt krav til friksjon er kortere enn 1000 meter, skal det beregnes gjennomsnittsverdi for vedkommende strekning. Det skal også beregnes gjennomsnittsverdier for hver 20. meter. Dersom gjennomsnittet over en strekning på 20 meter ligger under gjeldende friksjonskrav må det gjøres tiltak. Bruer og andre kjente problempunkter med kortere utstrekning enn 20 meter vurderes særskilt. Her kan det være behov for tiltak selv om gjennomsnittsverdien for vedkommende 20-metersstrekning(er) er over kravet. Løs snø/slaps Kontinuerlig måleutstyr kan gi meget lave verdier ved kjøring på løs snø eller slaps pga at målehjulet flyter. Det bør utvises forsiktighet i forhold til vurdering av slike verdier, og evt. målinger under slike forhold skal merkes særskilt i målefila. Retardasjonsmålere kan brukes under slike forhold. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300d Friksjon Fellesdokument Side 3 av 4

107 Statens vegvesen Drift og vedlikehold 2.3 Dokumentasjon Følgende data og måleverdier skal dokumenteres fra friksjonsmålingene: Friksjonsfil med vegnettsdata inkludert dato og klokkeslett for start og slutt måling, og grafisk fremstilling for eksempel i et presentasjonsprogram evt. i Excel. Gjennomsnittsverdier over 20-meterstrekninger kan presenteres slik som i figuren under. Har måleren mulighet til å ta bilder, skal disse inngå i dokumentasjonen. Det skal også framkomme hvilken bil som er benyttet og hvem som har utført målingene. Eksempel på målinger over en strekning hvor hvert punkt på grafen representerer gjennomsnittlig friksjon over 20 meter. Driftskontrakt med oppstart 2013 D2-ID9300d Friksjon Fellesdokument Side 4 av 4