Vedtak av Regional plan for areal- og transport på Haugalandet

Transkript

1 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Hans-Christian Engum Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Vedtak av Regional plan for areal- og transport på Haugalandet Samandrag Fylkesutvalet i Hordaland vedtok 29.januar 2015 å sende planen på høyring og offentleg ettersyn. Høyringsperioden var 1. februar til 20. mars Planforslaget har vore på høyring, og det har kome fråsegn frå kommunar, statlege aktørar, næringsorganisasjonar og private. Fråsegnene er samanstilt og kommentert, og det er foreslått nokre endringar i planen som oppfølging av høyringa. Mange høyringsinnspel uttrykker ei positiv grunnhaldning til planforslaget, men høyringa har også leia til at det er tilrådd endringar på nokre punkt. For utfyllande informasjon om alle endringar sjå rapport og vedlagt forslag til endeleg plan. Det er viktig å få fatta ein felles plan for heile Haugalandet som sikrar likebehandling av alle kommunane i regionen. Det er likevel gjort eit skilje mellom dei areal- og transporttema som er tett integrert i regionen, og tiltak som er direkte retta mot landbruksdrift. For Hordaland tilrår fylkesrådmannen at retningsliner for landbruksdrift vert haldt utanfor. Dette skal ikkje kome i vegen for å få ein felles fungerande areal- og transportplan for Haugalandet. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

2 Side 2/9 Forslag til innstilling 1. Fylkestinget i Hordaland vedtek «Regional plan for areal og transport på Haugalandet», datert med følgjande endring: a) Retningsliner om landbrukseffektiv drift gjeld ikkje for kommunene Etne og Sveio. b) I unntak frå regional føresegn for handel i punkt 5a på side 32, kan arealgrensa bli auka frå 1000m 2 til 2000m Vedtaket føreset eit vedtak i fylkeskommune som samsvarar med Hordaland fylkesting sitt vedtak. 3. Fylkestinget delegerer til Fylkesutvalet å gi samtykke til tiltak som kjem inn under regional føresegn for handel. Samtykke skal givast i samråd med fylkesmannen i Hordaland og kommunar saka gjeld. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.

3 Side 3/9 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Regional plan for areal og transport på Haugalandet er ein revisjon av Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet frå Planområdet dekker dei ni kommunane Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Planen skal bli vedteken både i og Hordaland fylkesting. Fylkesutvalet i Hordaland vedtok 29.januar 2015 å sende planen på høyring og offentleg ettersyn. Høyringsperioden var 1. februar til 20. mars I samarbeid med kommunane, statlege etatar og representantar for regionalt næringsliv er det utarbeida eit planforslag, basert på planprogrammet som vart vedteken i 2011 og på hovudstrategien «By og tettsted» frå konseptutgreiinga. Planforslaget har vore på høyring, og det har kome fråsegn frå kommunar, statlege aktørar, næringsorganisasjonar og private. Fråsegnene er samanstilt og kommentert, og det er foreslått nokre endringar i planen som oppfølging av høyringa. Etter høyringa er det arrangert fellesmøte i prosjekt- og styringsgruppene, der ein kunne kommentere handsaminga av fråsegnene og løfte fram moment i forkant av den politiske handsaminga i fylkeskommunane. Revidert planforslag, høringsrapport, og kommentarar frå styrings- og prosjektgruppene er lagt ved saken. Planen vil erstatte «Fylkesdelplan for areal- og transport på Haugalandet», i tillegg til føresegner for handel i «Regional plan for attraktive senter i Hordaland» for kommunane Etne og Sveio. For utfyllande informasjon om planforslaget som blei sendt på høyring sjå sak til fylkesutvalsmøtet 29.januar 2015 (sak 22/2015). Denne saka er koordinert med fylkeskommune som er sekretariat i planarbeidet. Siste møter i styrings- og prosjektgruppa vart arrangert for seint til at saka kunne bli handsama i fagutvala i Hordaland fylkeskommune.

4 Side 4/9 2. Generelt om høyringa Planforslaget blei i høyringa sendt til: Alle kommunar i planområdet Regionale statlege organ ar og handelsverksemder Interesseorganisasjonar Høyringa har i tillegg vore kunngjort i Haugesunds avis. Det blei invitert til eit ope høyringsmøtet 4. februar Det er i høyringsperioden motteke 25 høringsinnspel med 238 enkeltmoment. I vedlegg 2 er alle enkelt sortert og kommentert. I vedlegg 2a er innspela sortert etter tema i planen, slik at alle innspel om same tema står fortløpande. I vedlegg 2b er innspel frå kvar høyringspart samla for seg. Fråsegnene er gitt i sin heilheit som vedlegg 5 i saka. I innspela kjem det fram at det er semje om måla i planen, og i all hovudsak tilslutning til hovudgrepet som planen representerer. Samtidig er det ein del kommunar og næringsaktørar som meiner at graden av styring og detaljar i planen er for høgt, og som frykter at dette vil avgrense den enkelte kommune eller næringsdrivande sine mogelegheiter til lokal tilpassing og utvikling. Vidare er det ønskjer om fleire senter på høgare nivå i senterstrukturen, mogelegheiter for meir handel utanfor sentera, mindre styring med rekkjefølgje i utviklinga av bustadareal, lågare normer for tettleik, mindre føringar for bukvalitet, større fleksibilitet for næringsetablering, og/eller mindre styring med forvalting av LNF-områder. På den annen side er det ønskjer om større ambisjonar i tilrettelegging for sykling, i utvikling av kollektivtransporten, og i utbetring av vegnettet. Kommentarar til alle høyringsinnspela, grunngjevingar for kvifor innspel eventuelt ikkje er imøtekome, og skildring av dei endringar som er foreslått, er gitt i vedlegg 2. Kommentarar frå medlemmene i styrings- og prosjektgruppene på handsaminga av høringsinnspela er gitt i referat frå felles styrings- og prosjektgruppemøte 30. april (vedlegg 4). 3. Innspel til planforslaget og tilrådde endringar Planforslaget er endra etter høyringa, og det er foreslått endringar i retningsliner, kart og tekst i plandokumentet. Styrings- og prosjektgruppene ble orientert om dei tilrådde endringane 30. april. De viktigaste endringsforslag er: Graden av styring i planen er noe redusert. Ca 20 «skal-formuleringar er erstatta med «bør», formulert om eller fjerna. Den skildrande teksten i plandokumentet er endra på ein del punkter (s. 11, 14, 31, 40, 45, 55, 58, 59, 73, 75). Tre mindre sentre i Haugesund (knutepunkt i bystrukturen) er teken ut. Større eller mindre endringar i retningslinjer om etablering av sentre, handelsomland, dimensjonering av handel, fortetting, uteopphaldsareal, næringslokalisering, arealregnskap, parkering, og tiltak i LNF-områder). Nytt punkt om planlegging for oppfølging av Norheim/Raglamyr. Fleire fylkesveier og båtruter i Sunnhordland er vist i kart.

5 Side 5/9 Matjord er spesifikt nemnt i mål og strategi for landbruk. På felles styrings- og prosjektgruppemøte 30. april ga medlemmene kommentarar til handsaminga av høyringsinnspela og kva dei særleg ville peike på til fylkestinga. I etterkant er det tatt ein ny gjennomgang og foreslått endringar på ytterlegare punkter: I retningsliner om senterfunksjoner blir det lagt til om eit punkt om publikumsretta funksjoner og at besøks- eller arbeidsplassintensive funksjoner er omfatta av retningslina. Bussrute Sveio-Haugesund blir definert som forstadsrute I tekst om differensiering av riksvegnettet (s. 58) vert det presisert det at E134 er riksveg helt fram til hamn og flyplass. I tekst om vegnettet (s. 59) blir det presisert at ressursar til samferdsle i Sveio og Etne blir prioritert gjennom regionale transportplan for Hordaland. Alle endringane er innarbeida i plandokument datert 11. mai (vedlegg 1) og i vedlegg 2 om høyringsinnspel og kommentarar til desse. I tillegg er retningslinene vist som eige vedlegg 3, og med samanstilling av versjonar før og etter høyring. Uavklarte innspel og diskusjonspunkt Det er framleis knytt diskusjon til følgjande punkt: Nokre av kommunane og næringsaktørar oppfattar at planen framleis er for sterkt styrande. Frå nokre av kommunane er det ønskjer om fleire tettstadssentre eller høgare status for sine sentre. Etne og Sveio tar til orde for at det skal kunne bli etablert handel inntil m 2 også utanfor senterområder. Kommunane i dei bynære områda (inkludert Sveio) ønskjer større fleksibilitet i forhold til inndeling av ledige bustadområde i utbyggingsfasar og vurdering av behov for relokalisering. Karmøy ønskjer lågare normer for tettleik for bustadområde og mindre fokus på bukvalitet. Sveio kommune meiner at utvikling av FV 47 må bli tydeleggjort betre i planen. Etne og Sveio ønskjer ikkje at landbruksdelen skal bli gjort gjeldande for dei. Vindafjord menier derimot at landbruk må være ein integrert del av planen (Vindafjord) og at planen må være felles i og Hordaland. Ved høyringa av hovudstrategi-valet vinteren 2014, var det i stor grad tilslutning til «By og tettsted» som hovudgrep for planarbeidet. Ut frå høyringsinnspela som no har kome, ser det fortsatt ut til å være brei oppslutning til hovudstrategien, og ein felles oppfatning om at planen er i samsvar med denne. Dette betyr ikkje at det er full semje om alle moment i planen, men at det likevel er ein felles erkjenning i regionen om behovet for ein regional plan, og at planforslaget peiker ut ein viktig hovudretning for utviklinga i regionen. «By og tettsted» gir mogelegheiter for regional utvikling og handterer forventa vekst Planforslaget blir vurdert til å leggje godt til rette for vekst og utvikling på Haugalandet. Regionen har store arealreserver, der bustadareala er vurdert å kunne vare år i den einskilde kommune, og næringsareala mange steder kunne vare endå lenger. Planens strategiar om prioritering og rekkjefølgje i bustadutbygginga og differensiert lokalisering av næringsverksemder er ikkje forventa å gi mangel på utviklingsareal. Hovudutfordringa blir snarare vurdert til å ha vere det motsette at god arealtilgang har bidrege til ein ekstensiv arealutvikling, som før T- forbindelsen vart etablert, ga høgare grad av «vekstsmerter» enn naudsynt. Med ein meir sentrumsretta utvikling og sterkare satsing på miljøvennlig transport, vil slike utfordringar bli redusert, og regionen sine mogelegheiter til å handtere vekst bli styrka. Samtidig vil store næringsareal langs hovudvegnettet fortsatt gi

6 Side 6/9 mogelegheiter for å ta i mot næringsetableringar med stort transportbehov og lågare grad av besøks- og arbeidsplassintensitet. Planen er vurdert til ikkje å gi sterkare styring enn naudsynt dersom utviklinga skal bli dreia mot strategien «By og tettsted» I valet mellom alternative hovudstrategiar for framtidig utvikling, bestemte styringsgruppa seg for å legge "By og tettsted" til grunn, og vidareføring av dagens planer (0-alternativet) var blant alternativa som ble lagt vekk. Valet inneber ein endring i forhold til godkjente fylkesdelplaner og kommuneplaner, med sterkare satsing på sentrumsutvikling, lokaliseringsstyring og miljøvennlig transport. Samanlikna med ambisjonsnivået i det konstruerte konseptet "By/tettsted", vurderer fylkesrådmannen i verkemidlane i den regionale planen å være relativt svake. Det er berre den regionale planføresegna som gir direkte styring overfor etableringar. Samtidig er det allereie godkjent mange planar og utbyggingsområde som ikkje byggjer opp under "By og tettsted", og som ikkje blir ramma av føresegna. Skulle ein realisert «By og tettsted» fullt ut, ville det sannsynligvis vært behov for regionale føresegn på fleire område slik som lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive verksemder, bustadbygging, og jordvern. Styrings- og prosjektgruppene har gitt signaler om at kommunane ikkje vil være med på å ta i bruk slike verkemiddel. Den regionale planen nyttar i staden retningsliner for kommunal planlegging, med rom for detaljering på lokalt nivå. I praksis vil det difor vere svært mykje opp til den kommunale planlegginga kor långt regionen kjem i å realisere målsettingane i planen. En felles plan er grunnlaget for regionalt areal- og transportsamarbeid Planforslaget består av ulike element som til saman dannar ein heilskapleg strategi - der bustadbygging, lokalisering av handel og næringsverksemd, transportutvikling skal trekke i same retning. Dersom enkelte kommunar skal kunne reservere seg frå ulike deler av planen, vurderer fylkesrådmannen at det vil svekke både den geografiske og tematiske heilskapen og omsynet til likebehandling. Fylkesrådmannen anbefaler difor ikkje at det vert opna for ulike retningsliner i forskjellige kommunar innanfor det som er sentrale areal- og transporttema i planen. Ein slik differensiering vert oppfatta å svekke planens legitimitet og gjøre det svært vanskeleg å ha ein felles oppfølging i form av eit regionalt ATPsamarbeid, eventuelt også felles bypakke/bymiljøavtale. Alternativa til å vedta ein plan som er felles på sentrale planområder, er difor at det ikkje blir vedteken nokon plan, eller at det regionale areal- og transportsamarbeidet blir definert til berre å omfatte deler av regionen. Dette vil i så fall vere uheldig for Haugalandet som region. Forventningar til planen sine verknader Strategiane og verkemidla i planen er retta inn mot å bidra til sterkare by-, tettsteds- og grendesentre på Haugalandet, kortare avstandar og auka gange, sykling og kollektivtransport. Planen skal først virke gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner, samtidig som det allereie er godkjent mye areal som ikkje bygger opp under «By og tettsted», og det er usikkerhet rundt andre utviklingstrekk. Det er forventa at det vil ta noko tid før det kan komme større endringar og måloppnåing. Oppfølginga av planen må ha et langsiktig perspektiv. Vidare setter planen tydelegare krav enn før til strategisk planlegging, og dette vil auke behovet for plan- og utviklingskompetanse, rettleiing og erfaringsutveksling i kommunane. Lokalisering av bustader, arbeidsplassar og senterfunksjoner i by- og tettstadssentera kan også komme til å gi noe høgare utbyggingskostnader samanlikna med utbygging på heilt nytt areal. Samla sett er det likevel forventa at den auka måloppnåinga vil overstige dei utfordringane som kan oppstå. Forventningar om fleire senter i senterstrukturen Fleire kommunar har i høyringa ytra ønskje om å få inn fleire sentre på kartet. Det har vore ein lang prosess knytt til å definere senterstrukturen på Haugalandet og fylkesrådmannen finn det riktig å ikkje opne opp for fleire sentre no. Dersom til dømes Ekrene i Sveio skulle bli tatt inn, ville dette fort ha skapt krav om det

7 Side 7/9 same frå fleire andre kommunar. For å ivareta heilskapen i planen og målsettinga om å leggje til rette for ein kompakt utvikling av regionen, er det ikkje tilrådd å auke talet på senter. Ønska fokus på ulike vegsamband Samferdselsdelen av planen gir overordna føringar for korleis transportnettet og arealutviklinga skal bli samordna, men inneheld ingen enkelttiltak. Vidare oppfølging og konkretisering skal gjerast gjennom nasjonale og regionale samferdselsplaner med tilhøyrande handlingsprogram. Den regionale planføresegna er vurdert til å vere i tråd med «By og tettsted» og ein regionalisering av nasjonal politikk Etne og Sveio tar til orde for at det skal bli opna for handel inntil m 2 utanfor senterområder, og næringsforeninga har spilt inn at dei meiner planforslagets grense på m 2 handel utanfor sentre er ein innskjerping av nasjonal politikk. Det den rikspolitiske føresegna fastset, er kort og godt at regionale planer skal bli lagt til grunn for lokalisering av handel. Regionaliseringa av den nasjonale politikken gjennom regionale planer skal ta utgangspunkt i føremålet med RPB anvendt på lokale forhold. Formuleringa i 3 om grense for handel utanfor sentrumsområder på m 2, er ei grense som gjeld i områder utan regional plan for senterstruktur og handel, noko som per i dag berre omfattar Hedmark utanom Hamar. RPB fastset ikkje kor mykje handel regionale planar skal tillate utanfor sentrumsområde her må politikken som nemnt tilpassast lokale forhold. Haugalandet er ikkje ein veldig stor region, og mange handelsetableringar er relativt små eller middels store. Blant handelsetableringar som har kome på Haugalandet det siste tiåret, kan det sjå ut til at nærare to tredeler er under m 2. Eit eventuelt unntak om at handel opp til m 2 tillatast utanfor senterområder, er forventa å gi store ringverknader og gi rom for at hovudtyngda av nye handelsetableringar kan bli lokalisert utanfor sentera. Ein slik utvikling blir vurdert til å ikkje å vere i tråd med føremålet i RPB eller med hovudstrategien "By og tettsted" Forslag til regional planføresegn og unntak er vurdert til å ha fungert godt i ein større region enn Haugalandet (Jæren), og det blir ikkje vurdert å vere grunnlag for ein meir liberal handtering på Haugalandet på bakgrunn av kunnskap om dagens utviklingstrekk vurderer fylkesrådmannen at det snarare er tvert i mot. For dei fleste senterområda gjeld det ikkje ein fast grense for kor mye handel som skal kunne bli etablert, men handelen skal bli tilpassa sentera sitt handelsomland og nivå i senterstrukturen (unntak for knutepunkta i bystrukturen i Haugesund som har fast grense). I tillegg vil det være mogelegheiter for nærhandel inntil m 2 i bustadområde utanfor senterområde. Med ein så finmaska senterstruktur som det er lagt opp til i planforslaget, blir det vurdert slik at sentera i regionen gir gode mogelegheiter for ein vidare handelsutvikling på Haugalandet. Rekkjefølgje og tettleik i bustadbygginga I godkjente kommuneplaner, har kommunane på Haugalandet gjennomgåande bustadarealreserver for år, og alt kan ikkje bli bygga ut på ein gang. Planen legg difor opp til at område som gir høg måloppnåiing bør ha høgast prioritet og bli bygga ut før andre område, og prinsippet om utbygging «innenfra og ut» er lagt til grunn i både små og store sentre. I bynære områder er det gjort ein meir konkret «fase-inndeling» av ledige bustadområde ut frå ein vurdering av områdenes nærleik til by- og tettstadssentera, betyding for å styrke desse sentera, potensialet for miljøvenleg transport, og opplysningar frå kommunane. Det er samtidig rom for at rekkjefølgja kan bli detaljert gjennom kommuneplanane og tilhøyrande bustadbyggjeprogram. Ut frå storleiken på arealreserver og mogelegheiter for fortetting, kombinert med mogelegheiter for lokal detaljering, vurderer fylkesrådmannen at det vil være rom for tilstrekkeleg grad av lokale tilpassingar.

8 Side 8/9 Dersom fleire menneske skal oppnå korte avstandar, gå og sykle og ha nærleik til eit breiare funksjonstilbod, vurderer fylkesrådmannen det vidare som sentralt at sentrumsnære og bynære bustadområde blir utnytta godt, slik det er lagt opp til gjennom ein viss auke av i normene for tettleik. At aukande behov for bustader er retta mot eldre og mindre hushald, gjer også at det kan ligge til rette for noko høgare tettleik. Også på dette området gir planen rom for lokale tilpassingar gjennom kommunale strategiar for fortetting. Ein klar strategi for Norheim og Raglamyr er nødvendig for at ikkje Haugesund sentrum skal bli svekka ytterligare Forholdet mellom Haugesund sentrum og Norheim/Raglamyr har vore eit av dei mest sentrale spørsmåla i planarbeidet, og er via mykje merksemd. For å styrke måloppnåiing i planen har det vore semje om å prioritere utvikling av handel, senterfunksjoner og besøks-/arbeidsplassintensive verksemder i Haugesund sentrum. Ang. ønskjer om differensiering av landbruksdelen i planen Når det gjeld landbruksdelen av planen, inneheld den to strategiar som begge skal bidra til langsiktig landbruksdrift og ta i vare samanhengande landbruksmiljø og matjord: Kapittel Sikre samanhengande jordbruksmiljø og vern av matjord (retningslinene og 35-36). Kapittel Avgrense tiltak og aktiviteter som forstyrrar landbrukseffektiv drift (retningslinjene 29-34) Av disse to, er særleg om kjerneområde/langsiktig grense og vern av matjord å være ein tett integrert del av den andre arealforvaltninga omkring by og tettsteder i regionen. Ein eventuell differensiering av planen -Hordaland på disse punkta, blir vurdert til å innebere ein klår svekking av det felles arealog transportgrepet i planen. Retningslinjer for tiltak som forstyrrar landbrukseffektiv drift vurderast også som viktige for å tydeliggjøre prinsipp i landbruksforvaltninga, og bidra til langsiktige rammer for matproduksjon. Av omsyn til heilskap og likebehandling, vil det det være ein klar fordel med felles regional forvaltning også på dette området. Det blir likevel vurdert som mogeleg å oppretthalde eit regionalt samarbeid på andre areal- og transporttema, sjølv om det eventuelt skulle oppstå regionale ulikheter på dette området. 4. Oppsummering Fylkesrådmannen si samla vurdering Planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet og i samsvar med krav i plan- og bygningslova for utarbeiding av regional plan. Fylkesrådmannen har vurdert planforslaget i lys av innspela ein har fått i høyringsperioden og foreslår nokre endringar av planen før endeleg vedtak. Fylkesrådmannen finn det svært positivt at dei fleste høyringsinnspela sluttar seg til hovudgrepa i planen. Dette legg eit godt grunnlag for vidare oppfølging av ein svært viktig plan for utviklinga av Haugalandet som region. Fordi planen inneber ei tydeleg endring i strategi, er det svært viktig med likebehandling for alle kommunane, og ein bør generelt unngå å differensiere retningsliner og føresegner i planen for ulike kommunar, slik mellom anna Hordalandskommunane har bede om. Det er likevel eit viktig skilje mellom deler av planen som råkar det funksjonelle bu- og arbeidsmarknaden og felles areal- og transportproblemstillingar på den eine sidan, og meir interne retningsliner for effektiv landbruksdrift. Med bakgrunn i at planstrategien for Hordaland stadfestar at det skal bli utarbeidd ein eigen plan for LNF-områda i Hordaland, finn fylkesrådmannen det naturleg at denne omfattar heile fylket og lagar felles føringar. Fylkesrådmannen finn det difor riktig å trekke ut retningslinene om

9 Side 9/9 landbruksdrift, men samtidig behalde retningslinene 27-28, og som peiker på behovet for at kommunane trekk langsiktige grenser mot jordbruksareal. Føresegnene for handel i «Regional plan for areal- og transport på Haugalandet» vil erstatte føresegnene i «Regional plan for attraktive senter» for kommunane Etne og Sveio. Fylkesrådmannen finn at det er gjort gode vurderingar av lokale høve som ligg til grunn for føresegnene i planforslaget. Fylkesrådmannen vil difor etter ein heilskapleg vurdering tilrå at den nye føresegna for handel blir vedteken felles for heile planområdet. Fylkesrådmannen har merka seg sterke innvendingar frå kommunane i Hordaland om at ein bør sjå føresegn for handel i lys av «Regional plan for attraktive senter» som har føresegner som gjeld heile fylket. Fylkesrådmannen ser at det kan vere tenleg å opne for eit kompromiss med noko høgare grenser for unntak.

10 VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA. Tema i planen Side Retn.l Sammendrag av hørings 1 Det utsendte planforslaget gir god oversikt over mål og 15/ Sauda kommune Kommune Generelt utfordringer i regionen. 2 Arbeidet med "Regional plan for areal og transport på Haugalandet" har vært en viktig prosess og viktig 15/ Tysvær kommune Kommune Generelt planarbeid for å se nå-situasjon, utfordringer og framtidsmuligheter på Haugalandet i en regional sammenheng. Tysvær kommune slutter seg i hovedsak til innholdet i planforslaget / NHO 15/ Fylkesmannen i Hordaland Generelt Generelt Generelt Generelt 15/ Kystverket Generelt 15/ Karmøy kommune Kommune Generelt 15/139-8 Haugesund kommune Kommune Hovedgrep 15/ Tysvær kommune Kommune Hovedgrep 15/ Bondelag Hovedgrep 15/ Statens vegvesen Hovedgrep 15/ Fylkesmannen i Hordaland 15/ Haugesundregionens næringsforening Differensiering by-land Differensiering by-land 15/ Etne kommune Kommune Detaljering og styring 15/139-7 Sveio kommune Kommune Detaljering og styring 15/ Vindafjord kommune Kommune Detaljering og styring NHO mener planen vil være et viktig og nyttig dokument for utviklingen på Haugalandet, som vil kunne bidra til å sikre regionen forutsigbarhet og konkurransekraft. Fylkesmannen støtter grepet om å utarbeide ein regionalplan som et overordnet dokument som gir grunnlag for samarbeid og samordning om felles mål på areal- og transportutfordringene på Haugalandet. Det er samlet sett gjennomført en god prosess og et godt arbeid med regionalplan for areal og transport på Haugalandet. Planforslaget inneholder alle de viktige temaene som kan gi et godt felles verktøy for å nå de samla målene for Haugalandet. Formålet med planen er godt i samsvar med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kystverket er positiv til at det er utarbeidet forslag til regionalplan for Haugalandet. Viktig at regionen gjennom en samlet areal- og transportplan gjør seg klar til å møte utfordringer som følge av infrastruktur og endrede rammebetingelser. Haugesund kommune anser regionalplanen som et hensiktsmessig rammeverk som samsvarer med kommunens målsetting om byutvikling. Tysvær kommune stiller seg bak hovedstrategien om å satse på "by og tettsted". Et sterkt regionsenter er viktig for at kommunene, tettstedene og bygdene rundt skal fungere og være attraktive for bosetting og næringsutvikling. Samtidig er regionbyen avhengig at et sterkt og attraktivt omland for å opprettholde sine funksjoner. Satsing på "by og tettsted" virker som en fornuftig tilnærming, også ut fra matproduksjon- og jordvernperspektiv. Planen følger opp konsept 2 "By og tettsted" på en god måte. Samlet inneholder planen menge gode virkemidler for å få til en ønsket utvikling i sentrumsvekst, bolig- og næringsbygging, transport og arealforvaltning. Utfordringer med, og potensielle miljøgevinster av en ATPplanlegging varierer svært fra de mest urbane områdene til de mer rurale strøkene (bl.a. indre del av Haugalandet). Det kunne derfor ha vært ønskelig med en mer differensiert tilnærming til denne problemstillingen i planen. Retningslinjene tar for lite opp i seg de geografiske ulikhetene i regionen. Planen er for detaljert. Føringene går utover det en regional plan bør legge opp til av hensyn til kommunalt ansvar og selvstyre. Planen er for sterkt styrende og må endres til å være mer rettledende med anbefalinger. Dette vil ansvarliggjøre kommunene i forhold til å oppfylle planen gjennom egne kommuneplanprosesser. Planen er for detaljert. Føringene går utover det en regional plan bør legge opp til av hensyn til kommunalt ansvar og selvstyre. Planen er for sterkt styrende og må endres til å være mer rettledende med anbefalinger. Dette vil ansvarliggjøre kommunene i forhold til å oppfylle planen gjennom egne kommuneplanprosesser. Flere av retningslinjene er for detaljerte, særlig retningslinjene for boligbygging og landbruksområder. Kommentar Behovet for attraktive sentre med god funksjonsdekning, korte avstander, møteplasser, mulighet for gange/sykling og tilrettelegging for bokvalitet og folkehelse er allment og gjelder både bygd og by. De generelle prinsippene er derfor aktuelle i alle deler av regionen. Planen er mer konkret i de bynære områdene der veksten er størst, enn i øvrige deler av regionen. For øvrig gir planen rom for lokale detaljering gjennom kommuneplanleggingen. I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette. i planen Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai

11 VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA / Karmøy kommune Kommune Detaljering og styring 15/ Haugesundregionens næringsforening 15/ NHO 15/ Fikse - Etne/Vindafjord Næringsutvikling 15/ NHO 15/ Haugesundregionens næringsforening Planen må endres fra å være sterkt styrende til å være mer veiledende. Generelt bør det brukes "bør"- formuleringer i stedet for "skal". Vi mener ordbruken i retningslinjene er for strenge. Det er gjennomgående brukt ordet «skal». Det medfører at kommunenes rom for å bruke skjønn tas bort. Restriksjonene og detaljeringsgraden i høringsutkastet vil i praksis flytte avgjørelser fra lokalt til regionalt nivå. Dette kan være til hinder for lokal fleksibilitet. Næringslivet trenger forutsigbare langsiktige rammer, men også fleksibilitet. Planen må ikke ha strengere regler enn Staten har krav om i lover og forskrifter. Planen må endres fra å være sterkt styrende, til å være veiledende. Dette vil gjøre kommunene mer ansvarlege for å oppfylle intensjonene i planen gjennom egne kommunalprosessar. Tema i planen Side Retn.l Sammendrag av hørings Detaljering og styring Detaljering og styring Detaljering og styring Detaljering og styring Detaljering og styring Prosess 15/ Kystverket Prosess 15/ Haugesundregionens næringsforening Prosess 15/ Etne kommune Kommune -Hordaland 15/139-7 Sveio kommune Kommune -Hordaland Retningslinjene er til dels detaljerte i forhold til å legge krav til dokumentasjon og/eller tiltak på kommunene. Fylkesmannen mener at det bare er retningslinjer som gir uttrykk for hovedgrepene i planen som kan ha ordlyden «skal», og dermed utgjøre grunnlag for innsigelse. Fylkesmannen mener ordlyden i en del retningslinjer må vurderes på nytt - sett opp mot hovedgrepene i planen og rammene i plan- og bygningsloven, og flere steder må ordlyden endres. Fylkesmannen viser konkret til retningslinjene 2d om lokalisering av publikumsrettede fellesfunksjoner i Ølen, 2e om utvalg av funksjoner i områdesentre, 4 om retningslinjer for utforming av bebyggelse, 10 a om prioritering og rekkefølge i utbygging, 10b om boligbyggeprogram, 10c om utbyggingspotensiale, 18 om arealregnskap og arealutnyttelse for næringsområder, og 24b om mobilitetsplaner NHO vil fremheve viktigheten av fleksibilitet og omstillingsevne i planen. Planen ikke må bli til hinder for utvikling, men snarere en vekstkatalysator. Hvis en legger opp til en rigid tolkning av planen, vil den kunne bli et hinder for regionen og næringslivet. Veksten vi har opplevd i vår region har oversteget de forventningene man hadde for år siden. Det blir derfor viktig at planen får tilstrekkelig fleksibilitet. For å styrke Haugalandets posisjon framover, bør kommunene stå sammen om den overordnede areal- og transportplanleggingen. Utgangspunktet for planen har derfor vært bra. Høringsuttalelsene ser imidlertid ut til å sprike i alle retninger, og vi frykter at planen vil virke splittende og ikke samlende for kommunene i regionen. Med så stor avstand i sluttfasen av planarbeidet, kan en fornemme en prosess preget av at mange av aktørene føler seg lite lyttet til underveis. Det er beklagelig at samferdselskapittelet er utarbeidet så sent at det ikke har blitt gjenstand for drøfting og bearbeiding i prosjektgruppen. I 2012 ble det laget og sendt på høring en situasjonsbeskrivelse med den hensikt å ha en omforent forståelse av status. Etter høringen ble situasjonsbeskrivelsen aldri revidert. Vi etterlyser en revidert situasjonsbeskrivelse og mener denne burde inngått som en del av planen. Hordaland fylkeskommune bes ta stilling til virkninger og oppfølging av planen - sett i forhold til andre regionale planer i fylket. Det må vurderes om planen er i strid med andre regionale planer i Hordaland. Hordaland fylkeskommune bes ta stilling til virkninger og oppfølging av planen - sett i forhold til andre regionale planer i fylket. Det må vurderes om planen er i strid med andre regionale planer i Hordaland. Kommentar Bruk av "skal" i retningslinjene signaliserer et høyere ambisjonsnivå enn "bør". Men også ved "skal-formuleringer", må det i den konkrete plansaken vurderes hvor mye en kommunal plan eventuelt avviker fra det som er retningslinjens innhold, før det eventuelt kan fremmes innsigelse. Blant de retningslinjene som fylkesmannen nevner konkret, vurderes særlig 10a å utgjøre et av hovedgrepene i planen, og der det ikke er ønskelig å signalisere redusert ambisjonsnivå (boligbygging skal bygge opp om sentrene, rekkefølge skal skje innenfra og utover). I denne retningslinjer vurderes det derfor nødvendig å opprettholde formuleringen "skal". I de øvrige retningslinjene, og også enkelte andre, foreslås det å erstatte med "bør". Det vises til generelle vurderinger over om detaljering og styring i planen. For øvrig har Haugalandet svært store reserver med godkjente bolig- og næringsarealer. Uten å øke tettheten, er boligarealene vurdert å være tilstrekkelig for år i den enkelte kommune, og næringsarealene mange steder enda mer. Det vurderes derfor å være god fleksibilitet for utvikling i regionen, og at hovedutfordringen har vært det motsatte - nemlig å oppnå et utbyggingsmønster som bygger opp om vedtatte mål. Kommunene virker å være enige om mange av de viktigste prinsippene for den langsiktige areal- og transportutviklingen, og som støtter opp om "By og tettstedstrategien". Ulikheter kommunene i mellom ang. etablering av handel utenfor sentrene, er nærmere omtalt under kap Samferdselskapitlet var det siste som ble utarbeidet, og det har dermed vært mindre tid til å diskutere og bearbeide dette i gruppene. Likevel er det relativt få innvendinger til hovedstrategiene i kapitlet. Innspill om bedre kart, mer kolelktivtransport, arbeidsreiser eller større detaljering i planen, er kommentert enkeltvis nedenfor. En bearbeidet situasjonsbeskrivelse og vurdering av framtidig situasjon inngikk i rapporten om alternative hovedstrategier ("konsept-rapporten") i februar 2014, og sentrale elementer er også med i kap. 3 i plandokumentet om "utviklingstrekk og utfordringer". Til grunn lå en betydelig kunnskapsinnhenting og analysearbeid. Det oppfattes at kunnskapsgrunnlaget har vært tilstrekkelig til at planforslaget kunne ferdigstilles. i planen Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den Det foreslås å endre bruken av "skal" i en regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene. planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen. Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for detaljering på lokalt nivå. Haugalandsplanen skiller seg fra en del regionale planer i Hordaland ved at den er spesielt tilpasset en avgrenset region, og ikke skal dekke et helt fylke. I planarbeidet er det også gjort et større analyse-arbeid enn i mange andre planer, og som har avdekket en del utfordringer. For å møte disse utfordringene, har regionen blitt enig om å høyne amisjonsnivået i forhold til tidligere planer, jf. hovedstrategien "By og tettsted". Dette har Det foreslås å endre bruken av "skal" i en del retningslinjene med "bør", deriblant de som nevnes i et, (ikke 10a), og ellers forenkle og korte ned en del av retningslinjene. Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai

12 VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA / Fikse - Etne/Vindafjord Næringsutvikling Tema i planen Side Retn.l Sammendrag av hørings -Hordaland 15/ Etne kommune Kommune -Hordaland 15/ Etne kommune Kommune -Hordaland 15/ Haugesundregionens næringsforening 15/ Kystverket 15/ Kystverket 1.3. By og tettsted 2. Nasjonale forventninger 2. Nasjonale forventninger 15/ Statens vegvesen 3. Utviklingstrekk 14 15/ Haugesundregionens næringsforening 3. Utviklingstrekk Det kan se ut til at planen legger opp til en strengere og mer detaljert arealforvaltning, enn f.eks. i regional plan for areal og transport i Bergensregionen (jfr. planprogram og fagrapport landbruk). Et resultat der Sveio og Etne har et mer detaljert regime enn pressområdene i Bergensregionen er unaturlig og uheldig. Det må være samsvar i forvaltning og detaljeringsgrad mellom Hordaland og. Etne ser ingen problemer i at planen kan bli ulik i de to fylkene. I Hordaland må planen sees i forhold til andre regionale planer. Beskrivelse og retningslinjer i samferdselsdelen må oppdateres i tråd med "Regional transportplan for Hordaland". Planen peker videre på viktigheten av at folk bor, handler og jobber kortreist. Selv om boområder, arbeidsplasser, handel og offentlige tjenestetilbud ligger konsentrert, betyr det ikke at alle bor, jobber og handler i nabolaget. Dette var nok mer tilfelle i gamle industristeder. Det er en statlig målsetting at en større andel av godstransporten skal gå på sjø, jfr. Nasjonal transportplan, og regjeringen vil satse på styrking av stamnetthavnregimet. I kapittel 2 under «Nasjonal transportplan» bør det tilføyes: Det er en statlig målsetting at en større andel av godstransporten skal gå sjøveien. Det forventes at nasjonale føringer følges opp i regionale planer. I kapittel 2 under «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» bør det tilføyes: Fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for skipstrafikken Beskrivelsen av regionale konjunkturer og regionforstørring er rett, men det er ikke beskrevet utvikling av riksvegnettet nordover og lite om E134 østover. Vi foreslår at følgende tas med: "I arbeidet med NTP har Statens vegvesen foreslått E134 som én av to hovedtraséer øst-vest, samtidig som E39 skal utvikles som ferjefri kyststamveg. E134 er anbefalt som firefelts veg fra Helganeskrysset og til Aksdal (inkludert eventuelt kollektivfelt), men E39 er anbefalt bygd ut med fire felt og 110 km/t hele vegen fra sør til nord. I tillegg er det nå startet opp en statlig kommunedelplan for strekningen Bokn-Stord som vil legge premisser for Bokn og Tysvær." Fram til 2050 vil Rogfast, ferjefri kyststamveg E39 og vintersikker E134 over Haukelifjell bli bygget. T- forbindelsen er allerede bygget og har gitt kortere reisetider mellom store arbeidsplasskonsentrasjoner og muliggjort næringsparken på Gismarvik. Næringsforeningen er opptatt av hvordan vi kan nyttiggjøre oss de betydelige investeringene på infrastrukturen. Vi mener det er uheldig at prosjektene, og mulighetene de gir, ikke er omtalt i planen. vært avgjørende for at planforslaget har fått en større konkretisering og detaljering. Det vises til kommentarer om detaljering og styring i pkt for utdyping av dette. Dersom flere regionale planer dekker samme forhold og geografiske område, og er i strid med hverandre, er det den sist vedtatte planen som skal gjelde. Dette kan presiseres i vedtak til planen. Planområdet dekker en avgrenset region med et felles bo- og arbeidsmarked. Planforslaget består av ulike elementer som til sammen danner en helhetlig strategi - der strategier for boligbygging, lokalisering av handel og næringsvirksomhet, transportutvikling og annen arealforvaltning skal trekke i samme retning. Dersom enkelte kommuner skal kunne reservere seg fra ulike deler av planen, ville det svekke både den geografiske og tematiske helheten og hensynet til likebehandling mellom kommunene. Det vurderes derfor ikke som aktuelt å operere med ulike retningslinjer i ulike kommuner innenfor det som er sentrale areal- og transporttema i planen. En felles plan på slike sentrale områder legger grunnlaget også for felles oppfølging i regionen, herunder ATPsamarbeid mv. Alternativet til å vedta en plansom er felles på slike sentrale områder, vurderes derfor å være at det ikke vedtas noen plan, eller at den bare vedtas i ett av fylkene. Regional transportplan for Hordaland omfatter hele Hordaland og har en annen inndeling enn Haugalandsplanen - blant annet mindre fokus på gange, sykling og parkering. Strategiene i Haugalandsplanen vurderes likevel ikke å være i strid med Hordaland sine planer. Økt mobilitet gir mulighet for å ta del i et større bo- og arbeidsmarked, og planen legger til rette for at det fortsatt skal være pendling og interaksjon på tvers av kommunegrensene på Haugalandet. Likevel er det gjennom reisevaneundersøkelsen dokumentert klare sammenhenger mellom hvor nær tettstedssentrum folk bor og konsekvenser for reiseavstander, gange/sykling og klimautslipp. Boligbygging i/nær tettstedssentre gir sterkere sentrumsutvikling, kortere avstander til mange daglige behov, mindre bilavhengighet og lavere kostnader til offentlig infrastruktur. i planen På side 11 i plandokumentet er det gitt et selektivt utvalg av formuleringer fra nasjonale mål og styringsdokumenter - rettet mot de mest sentrale temaene i planen. Mange av de Forslag til nytt punkt på s. 11: mest sentrale virkemidlene for å øke godstransport på sjø ligger utenfor planens område, Fylkeskommunene og kommunene i og dette momentet er derfor ikke tatt med i oversikten. Den regionale areal- og samarbeid med statlige fagmyndigheter transportutviklingen har likevel betydning for vegtilkomst til havn/godsterminaler. Det bidrar til at godsterminaler og havner foreslås derfor at dette punktet tas med på s. 11, men at øvrige punkt om godstransport utvikles som effektive logistikknutepunkt" på sjø og farleder for skipstrafikken utelates. Forslag til ny setning i siste avsnitt på s. 14: "Det er planlagt betydelige investeringer på hovedvegene på og omkring Haugalandet de kommende tiårene. Dette inkluderer ferjefri Avsnitt om "Regionforstørring" på s. 14 har hatt hovedfokus på konsekvenser som kyststamveg E 39 med Rogfast mot regionforstørring kan forventes å ha for arealutviklingen. Det er imidlertid rom også for å Stavanger, Hordfast mot Bergen og beskrive hvilke vegprosjekter som er de mest sentrale. Konkrete, framtidige standardvalg standardheving over Haugalandet. I tillegg på prosjektene vurderes ikke å være en del av regionale utviklingstrekk. er E 134 foreslått som én av to hovedtraséer øst-vest, og der en har kommet lengst i planleggingen i Vindafjord/Etne. Av disse prosjektene er det Rogfast...". Når det ble gjort et så omfattende arbeid med å belyse alternative hovedstrategier for planen, hadde det nettopp sammenheng med at det kunne være alternative måter å møte den framtidige utviklingen på, og der transportutviklingen er en sentral del. I arbeidet framkom det at regionen har godt med areal for å ta i mot en ønsket utvikling, Det foreslås å nevne de mest sentrale men at en vegbasert utvikling ville gi dårlig oppnåelse på en rekke nasjonale, regionale prosjektene i forbindelse med og kommunale mål. En har derfor forsøkt å utarbeide en regional strategi for hvordan "utviklingstrekk og utfordringer", og med tilgjengelige arealer skal utnyttes for å styrke regionen og samtidig håndtere framtidig utgangspunkt i fra Statens vekst på en best mulig måte. Som resultatet av dette, ble hovedstrategien "By og vegvesen. tettsted" valgt. Det foreslås for øvrig å nevne de mest sentrale, framtidige vegprosjektene i forbindelse med "utviklingstrekk og utfordringer", og med utgangspunkt i fra Statens vegvesen. Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai

13 VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA / Fylkesmannen i Hordaland 15/ Fylkesmannen i Hordaland Tema i planen Side Retn.l Sammendrag av hørings 3. Utviklingstrekk Utviklingstrekk 15/ Statens vegvesen 3. Utviklingstrekk 19 15/ Tysvær kommune Kommune ATP-samarbeid Det er lagt til grunn høy vekstrate for befolkningsvekst, og som er basert på fortsatt relativt høy arbeidsinnvandring til regionen. Vi savner en nærmere begrunnelse, samt vurdering av hvordan man skal håndtere usikkerheten knyttet til dette. Det burde også vært sett nærmere på hvilke bostedspreferanser/boligstandard denne gruppen har, og om den avviker fra resten av befolkningen. Fylkesmannen støtter analysen mht. drivkreftene bak regionens utfordringer med by-/tettstedsspredning, arealekstensiv planlegging og høy andel bilreiser. De grep som lanseres om samhandling, funksjonslokalisering og struktur på handel, vil kunne snu denne utviklingen i riktig retning. Det er vanskelig å tak på meningsinnholdet i kap. 3.4 om at "Barn og unge i spredtbygde områder har gjerne lengre reiseavstander til skole og aktiviteter enn i tettbygd strøk, men tilretteleggingen for gående og syklende er ikke like god alle steder". Dette bør skrives om. Tysvær kommune er positiv til etablering av et forpliktende ATP-samarbeid for å sikre gode samferdselstilbud, som kan gi større regional påvirkningskraft, og som kan være en arena for samarbeid og erfaringsutveksling mellom planmiljøene i regionen. Organisering og mandat for et slikt arbeid bør være en del av planoppfølgingen. Befolkningsprognosen er basert på at arbeidsinnvandring skal fortsette omtrent på samme nivå som det siste tiåret. Beslutningen om å legge en slik prognose til grunn, ble tatt ganske tidlig i prosessen - og der mange ønsket en mye høyere prognose. Selve planforslaget vurderes likevel å være robust overfor en eventuelt lavere vekst ved at prinsippene om "innenfra og ut" og ABC-lokalisering legger opp til utviklingen skal skje i "rett rekkefølge", uavhengig av vekst-takt. Setningen er tungt formulert og foreslås endret. i planen Forslag til nytt avsnitt: "I spredtbygde områder, og over lengre avstander, kan det være en særlig utfordring å oppnå god tilrettelegging for gående og syklende. Fokus på å bedre trafikksikkerheten i boligområder og omkring lokale samlingspunkt er likevel viktig for trygghet og mulighet til aktivitet" ATP-samarbeid 23 15/ Statens vegvesen ATP-samarbeid 15/ Tysvær kommune Kommune Senterstruktur 15/ NHO Fylkesmannen er enig i at det er behov for et felles ansvar for gjennomføring av målene på areal- og transportområdet, og at det blir opprettet et ATPsamarbeid. Statens vegvesen støtter forslaget om et ATP-samarbeid i regionen og mener det er en god idé for å øke samordningen mellom aktørene og øke sannsynligheten for en god måloppnåelse. Statens vegvesen bidrar gjerne som samarbeidspart. Tysvær kommune er positiv til at senterstrukturen deler inn i regionsenter, regiondelsenter, områdesenter og grendesenter Senterstruktur Prinsippet om kategorisering i senterstrukturen er bra Senterstruktur 2 15/ Statens vegvesen Senterstruktur 15/139-8 Haugesund kommune Kommune Senterstruktur 25 2a 15/ Karmøy kommune Kommune Senterstruktur 2a Fylkesmannen støtter grepet om å dele inn i 5 senterkategorier, og er langt på veg enig i inndelingen av sentre. Planen har en ryddig omtale av senterstruktur. Inndelingen er en fin måte å strukturere sentrene på. Føringer for ulike sentertyper virker som en ryddig måte å oppnå struktur og tilrettelegging for ønsket utvikling. Knutepunktene i bystrukturen i Haugesund bør være Hemmingstad/Meieriet, Gard, Fagerheim, Bleikemyr og Skåredalen, slik det foreslås i kommuneplanen. Storasund og Stava bør ha status som tettsteds- /grendesentre. Inndelingen er ny i forhold til gjeldende fylkesdelplan, og hensikten har vært å kunne vurdere sentrenes rolle i forholdet til omlandet - også der dette kan gå på tvers av kommunegrenser. Omfang av "knutepunkter i bystrukturen" har vært løpende diskutert i planarbeidet. Det kan være hensiktsmessig at antallet reduseres noe. Områder som ikke er Kvala, Solvang og Austmannavegen tas "knutepunkter", kan ha nærbutikk og nærservice inntil m2. Kommunen legger ut som "knutepunkt i bystrukturen". opp til å håndtere den øvrige utviklingen gjennom områdeplaner. Planen differensierer mellom de bynære områdene som har en sterkere vekst, og regionen for øvrig. I vekstområdene stilles det andre krav til styring av veksten til senterområder som kan gi grunnlag for korte avstander og miljøvennlig transport. Dette har gjort at en på Karmøy har lagt opp til færre småsentre enn for eksempel i indre deler av regionen - sett i forhold til befolkningsmengden. Etablering av ytterligere sentre på Karmøy vurderes å svekke muligheten for et mer arealeffektiv utbyggingsmønster og at større andel av transportbehovet skal kunne dekkes med gange, sykling og kollektivtransport. En videre utvikling av Storasund og Stava vil for øvrig lett komme i konflikt med landbruksinteresser og andre arealbruksinteresser. Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai