Rådet for funksjonshemma

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Rådet for funksjonshemma Innkalling til møte i Rådet for funksjonshemma Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Referatsak: Saksnr Innhald Lukka RS 3/2016 Møteprotokoll frå møte i rådet for likestilling av funksjonshemma Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 4/2016 PA 5/2016 PA 6/2016 PA 7/2016 PA 8/2016 PA 9/2016 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Årsmelding Rådet for funksjonshemma Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring Melding om offentleg ettersyn - Reguleringsendring Tresfjord sentrum e2 Melding om offentleg ettersyn - reguleringsplan Vestnes sentrum Side2

3 PA4/2016Godkjenningavinnkalling PA5/2016Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 Møteprotokoll Utval: Rådet for likestilling av funksjonshemma Møtestad: Scandic Seilet Dato: Tid: 09:00 Protokoll nr: 1/16 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Monica Molvær Leiar H Leif Elde Nestleiar NHF Bjarne Kvalsvik Medlem UVS Per Vidar Klee Kjølmoen Medlem AP Cine Finstad Austnes Medlem FRP Asbjørn Gausdal Medlem FFO Kari Wiik Medlem FFO Sidsel Rykhus Medlem KS Erik Husby Medlem NAV Varamedlemer som møtte som observatør: Namn Elisabeth Jørgenvåg Representerer NML Frå administrasjonen møtte: Namn Paula Næss Skår Stilling Rådgivar Sekretariat: Namn Mia Smørdal Stilling Konsulent Side4

5 2 Rådet for likestilling av funksjonshemma sitt møte tok til kl på Scandic Seilet i Molde under leiing av Monica Molvær. Møtet blei sett med 9 medlemer. Innkallinga blei godkjent utan merknader. Saklista blei godkjent utan merknadar. Orienteringar Monica Molvær orienterte kort om framdrifta for saken om tilgjenge til fly frå alle flyplassane i Møre og Romsdal. Første dato for møte er sett til 10.mars Leif Elde og Cine Finstad Austnes orienterte om si deltaking på Fornebudagane Leif Elde sender over lenke til administrasjonen med presentasjonane frå konferansen. Denne blir sendt ut til alle rådsmedlemene. Paula Næss Skår orienterte om landskonferanse og regionale samlingar for Saksnr Innhald Uoff FF 1/16 Årsmelding 2015 FF 2/16 Revidering av handlingsprogram FF 3/16 Ny ferjestandard for Møre og Romsdal RS 1/16 Møteprotokoll frå møte i fylkeseldrerådet RS 2/16 Utskrift av møtebok - Plannemnd for byggjeprosjekt RS 3/16 Kopi: Vurdering av brukermedvirkning RS 4/16 Kopi: Forvaltningsmessig og lovmessig vurdering av arbeidet i Norddal eldreråd og råd for likestilling av funksjonshemma i Norddal kommune RS 5/16 Rundskriv: Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) RS 6/16 Ny handlingsplan for universell utforming RS 7/16 Nyhetsbrev januar 2016: Idrett for funksjonshemmede RS 8/16 Dialogkonferansene 2016 Godkjenning av protokoll FF 1/16 Årsmelding 2015 Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma godkjenner årsmelding 2015 og ber om at meldinga blir lagt fram for fylkestinget til orientering Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Monica Molvær fremma forslag om endring under punktet «Frå kommunane, oppnemnt av KS Møre og Romsdal»: Monica Molvær (to første åra i perioden), Sidsel Rykhus (2 siste åra i perioden) Kari Wiik fremma følgjande forslag til endring under «Sluttord»: Side5

6 «Universell utforming vil difor ha høg prioritet, særleg innan kollektivtransport og spesielt ferjene, tilgjenge til kulturarrangement, offentlege bygg/arenaer.» 3 Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma godkjenner årsmelding 2015 med endringane nemnt under behandling og ber om at meldinga blir lagt fram for fylkestinget til orientering. FF 2/16 Revidering av handlingsprogram Forslag til vedtak: Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtar sikt handlingsprogram : Visjon: «Mulegheiter for alle» Rådet skal ha fokus på følgjande tema og ha slik arbeidsform: Rådet skal arbeide for å sikre at fylkeskommunen og kommunane følgjer opp Stortinget sine intensjonar om kva rolle råda skal ha, herunder spesielt som rådgivande uttaleorgans for saker som gjeld likestilling av funksjonshemma. Vere pådrivar for saker som ligg til rådet sitt mandat Uttale seg i aktuelle saker Vere høyringsinstans Sørgje for å vere oppdatert gjennom orienteringar/diskusjonar om aktuelle tema/planar Delta i aktuelle konferansar/seminar og møte Arrangere konferanse for dei kommunale råda ved behov 4 ordinære møter i året, to av møta er lagt til utvalde kommunar, og kor nabokommunar blir inviterte Delta på/arrangere regionkonferanse og delta på landskonferanse Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Per Vidar Kjølmoen fremma følgjande forslag: leiar i rådet får mandat til å opprette ei Facebook-gruppe for råd for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal. Monica Molvær fremma følgjande forslag til endring i punkt 2: Være pådrivar og setje på dagsorden saker som ligg i rådet sitt mandat. Votering: Forslag frå Per Vidar Kjølmoen vart samrøystes vedteke. Forslag frå Monica Molvær vart samrøystes vedteke. Handlingsprogram for med ovannemnde endringar vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Leiar får mandat til å lage ei Facebook-side for råd for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal. Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtar slikt handlingsprogram : Visjon: «Moglegheiter for alle» Rådet skal ha fokus på følgjande tema og ha slik arbeidsform: Rådet skal arbeide for å sikre at fylkeskommunen og kommunane følgjer opp Stortinget sine intensjonar om kva rolle råda skal ha, herunder spesielt som rådgivande uttaleorgans for saker som gjeld likestilling av funksjonshemma. Side6

7 Vere pådrivar og setje på dagsorden saker som ligg til rådet sitt mandat Uttale seg i aktuelle saker Vere høyringsinstans Sørgje for å vere oppdatert gjennom orienteringar/diskusjonar om aktuelle tema/planar Delta i aktuelle konferansar/seminar og møte Arrangere konferanse for dei kommunale råda ved behov 4 ordinære møter i året, to av møta er lagt til utvalde kommunar, og kor nabokommunar blir invitert Delta på/arrangere regionkonferanse og delta på landskonferanse 4 FF 3/16 Ny ferjestandard for Møre og Romsdal Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Monica Molvær fremma følgjande forslag til vedtak: «Rådet for likestilling av funksjonshemma viser til innspilla fra SAFO, FFO og understreker kor viktig det er at ferjestandard tilfredsstiller krav til universell utforming. Rådet vil også understreke kor viktig det er at fylkeskommunen tar ansvar og følger opp anbudsavtaler og krav om universell utforming på alle ferjene i Møre og Romsdal. Rådet ber også om at ny ferjestandard synliggjør hvilke konsekvenser eventuelle brudd på avtalene gir for ferjeselskapene.» Cine Finstad Austnes fremma følgjande forslag til vedtak: «Råd for likestilling av funksjonshemma ber om å få en orientering av Statens Vegvesen og samferdselsavdelingen om status på ferjer som har fått avvik i forhold til universell utforming.» Cine Finstad Austnes trakk sitt forslag til vedtak. Votering: Forslag frå Monica Molvær vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma viser til innspilla fra SAFO, FFO og understreker kor viktig det er at ferjestandard tilfredsstiller krav til universell utforming. Rådet vil også understreke kor viktig det er at fylkeskommunen tar ansvar og følger opp anbudsavtaler og krav om universell utforming på alle ferjene i Møre og Romsdal. Rådet ber også om at ny ferjestandard synliggjør hvilke konsekvenser eventuelle brudd på avtalene gir for ferjeselskapene. RS 1/16 Møteprotokoll frå møte i fylkeseldrerådet Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Referatsaka blei løfta opp som sak FF 4-16 Arbeidsutval for rådet for likestilling av funksjonshemma og satt på sakskartet. FF 4/16 Arbeidsutval for rådet for likestilling av funksjonshemma Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemma Monica Molvær fremma følgjande forslag til vedtak: Side7

8 «Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtek at det blir oppretta eit arbeidsutval for perioden Arbeidsutvalet skal bestå av leiar og nestleiar i tillegg til administrasjonen.» 5 Votering: Forslag frå Monica Molvær vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtek at det blir oppretta eit arbeidsutval for perioden Arbeidsutvalet skal bestå av leiar og nestleiar i tillegg til administrasjonen. RS 2/16 Utskrift av møtebok - Plannemnd for byggjeprosjekt Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 3/16 Kopi: Vurdering av brukermedvirkning Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 4/16 Kopi: Forvaltningsmessig og lovmessig vurdering av arbeidet i Norddal eldreråd og råd for likestilling av funksjonshemma i Norddal kommune Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 5/16 Rundskriv: Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 6/16 Ny handlingsplan for universell utforming Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 7/16 Nyhetsbrev januar 2016: Idrett for funksjonshemmede Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. RS 8/16 Dialogkonferansene 2016 Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma tek referatsaka til orientering. Side8

9 Eventuelt 6 Rådet for likestilling av funksjonshemma ber om å få en orientering av Statens Vegvesen og samferdselsavdelingen om status på ferjer som har fått avvik i forhold til universell utforming. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Rådet for likestilling av funksjonshemma Rådet for likestilling av funksjonshemma gjekk gjennom protokollen i møte og den blei samrøystes vedteke. Møtet slutt kl Side9

10 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2016/111 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: Årsmelding Rådet for funksjonshemma Utval Møtedato Utvalssak Rådet for funksjonshemma /2016 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling SAKSUTGREIING: Rådet skal ifølgje Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 7 kvart år legge fram ei melding om verksemda si. Vedlagt er årsmeldinga for 2015 frå Rådet for funksjonhemma. Vedteken årsmelding blir lagt fram som referatsak for Vestnes kommunestyre. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Årsmelding Rådet for funksjonshemma Side10

11 Vestnes kommune Årsmelding 2015 Rådet for funksjoshemma. Rådet gjennomfører ei lovpålagt kommuneoppgåve heimla i Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsemne. Saman med det nye lovpålegget følgde rundskriv (A-28/2007) frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vedtak om kommunevedtekter og rådsoppretting: Vestnes kommunestyre gjorde rådsopprettingsvedtak i sak 105/07. Det første rådet vart deretter formelt oppretta i kommunestyresak 26/2008 Vedtektene for rådet er seinare justert seinast i kommunestyresak 81/2011 Rådet har i 2015 vore samansett slik: Frå : Geir Kåre Sandnes (Uah) som leiar av rådet og Aud Sissel Suoranta (Ap) som politisk vald varamedlem. Lokale og regionale organisasjonar har oppnemnt rådsmedlem Per Gisle Enge (nestleiar), med varamedlem Per Ottar Bjørdalsbakke, og vidare Synnøve Lange og Silje Gimmestad Smith som medlemmer. Frå har rådet hatt slik samansetting: I kommunestyresak 95/2015 vart det vald slik råd: Leiar : Julie Slenes Leine (Sp) Personleg vara: Øyvind Granberg (Ap) Lokale og regionale organisasjonar har oppnemnt: Medlem Per Enge (nestleiar) med varamedlem Kjell Magne Nakken. Medlem Heidi Landbakk med varamedlem Nina Kvernmo Arbeidsåret 2015: I perioden fram til nytt val av råd vart det ikkje halde møte i Rådet for funksjonshemma. Frå og ut året vart det halde to møter Rådet har sjølv initiert saker å arbeide med, men har og fått saksinnspel frå offentleg hald. Rådet ønskjer seg fleire kommunale plansaker og prinsipielle saker til behandling for rådgiving i ein tidleg fase. Side11

12 Viktige presiseringar for rådsarbeidet Rådet fungerer godt med få medlemmer. I reglementet for rådet står det at ein skal ha 3-5 medlemmer. Dette er eit ønskje om at ein skal ha 5 medlemmer, og det er noko rådet vil arbeide med å få til i løpet av Saker ein har hatt opp i 2015 er: Parkeringsplassar for forflytningshemma på sørsida av kommunehuset. Investering- og driftsbudsjett for 2016 Drøfting om korleis rådet skal arbeide vidare. Side12

13 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2016/111 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring Utval Møtedato Utvalssak Rådet for funksjonshemma /2016 Administrasjonssjefen si innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt eit høyringsnotat om Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse med høyringsfrist 20. mai Sjå vedlegg 1 og 2. I Vestnes kommune har kommunestyret vald 1 politiske representant med vara til Rådet for funksjonshemma i kommunen. Lag og organisasjonar har blitt oppfordra til å kome med forslag til kandidatar. Rådet har sjølv fått peika ut nestleiar. Dette ofte av praktiske omsyn, då det gjerne ikkje er kome inn forslag til kandidatar frå lag og organisasjonar når saka har vore oppe til politisk behandling. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne tredde ikraft 10.september Vurdering: Departementet foreslår i høyringsnotatet å oppheve eldrerådslova og lova om råd for menneske med nedsett funksjonsevne og erstatte dei med ei ny generell føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing, i tillegg til forskrifter med utfyllande reglar for desse to ordningane. Side13

14 Om innhaldet i ny forskrift om råd for personar med Funksjonsnedsetjing: Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med rådet er å leggje til rette for at personar med funksjonsnedsetjing blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra deira. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis råd for personar med funksjonsnedsetjing skal etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for rådet. Det vil bli foreslått at kommunane eller fylkeskommunane sjølve kan avgjere kva geografisk område rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal organiserast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at rådet for personar med funksjonsnedsetjing får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret eller fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Det skal vidare stå at rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal få uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget set ned eit sekretariat, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for rådet. Val og samansetnad Det skal stå at kommunestyret eller fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal ha. Rådet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Det skal gå fram at organisasjonar for menneske med funksjonsnedsetjing har rett til å fremje forslag om medlemmer til rådet. Også politikarar og administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen skal ha forslagsrett. Fleirtalet av medlemmene bør vere personar med funksjonsnedsetjing. Oppgåver Det skal stå at rådet for personar med funksjonsnedsetjing er eit rådgjevande organ for kommunane og fylkeskommunane, og at dei har rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Rådet bør også involverast i utgreiingsfasen. Rådet kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingar og fråsegner frå rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek den endelege avgjerda i saka. Rådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. Felles råd Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget kan velje å opprette felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Ein ber Rådet for funksjonshemma om å vurdere om dei vil vedta ein høyringsuttale eller ta høyringsnotatet til orientering. Side14

15 Det blir og lagt fram eiga sak til Eldrerådet og Ungdomsrådet. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring 2 HØYRINGSNOTAT OM RÅD I KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR FOR UNGD (L)(303224) Side15

16 I følge liste Deres ref Vår ref Dato Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, ut et høringsnotat med forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. I høringsnotatet foreslår Kommunal- moderniseringsdepartmentet at eldre og personer med funksjonsnedsettelse fortsatt skal ha en lovpålagt rett til medvirkning, mens en tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig for kommunene og fylkeskommunene. Dersom en kommune eller en fylkeskommune ønsker å ha et ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning, må den etter forslaget følge det regelverket som er laget for ungdomsmedvirkning. Liste over høringsinstanser ligger vedlagt, men alle kan avgi høringssuttalelse. Vi ber høringsinstansene vurdere om andre berørte instanser bør få tilsendt dette høringsbrevet. Det er særlig viktig at kommuner og fylkeskommuner sørger for at ungdomsrådene og lignende medvirkningsorganer for ungdom får anledning til å avgi en separat høringsuttalelse. Høringsuttalelser skal gis digitalt på Høringsfristen er 20. mai Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Nina Britt Berge Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Nina Britt Berge NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no Side16

17 seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Departementa Barneombodet Brønnøysundregistra Datatilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Finanstilsynet Forbrukarombodet Forbrukarrådet Foreldreutvalet for grunnopplæringa Fylkesmennene Helsedirektoratet Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) Konkurransetilsynet Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombodet Medietilsynet Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) Noregs Bank Noregs forskingsråd Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettar (NORDEM) Riksarkivet Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemma Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå (SSB) Sysselmannen på Svalbard Tillitsmannsordninga i forsvaret (TMO) Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Valdirektoratet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Side 2 Side17

18 (NTNU) Rokkansenteret Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Ombodsmannen for forsvaret Riksrevisjonen Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utval (SUPU) Sivilombodsmannen Fylkeskommunane Kommunane Longyearbyen lokalstyre Den norske kyrkja Likestillingssenteret Norsk rikskringkasting (NRK) Posten AS Aftenposten Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Dagbladet Dagens Næringsliv Delta Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Den norske Helsingforskomité Den norske Revisorforening Elevorganisasjonen EVRY Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Side 3 Side18

19 Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforsking (ISF) KS Kommunesektorens organisasjon Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) Mediebedriftenes Landsforening MiRA-Senteret Nasjonalforeningen for folkehelsen Norges Blindeforbund Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforbund Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Forening for Bolig- og Byplanlegging Norsk institutt for byog regionforsking (NIBR) Norsk Journalistlag Norsk Pasientforening Norsk Presseforbund Norsk Redaktørforening Norsk Rådmannsforum Norsk studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Norsk Telegrambyrå (NTB) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Pensjonistforbundet Seniorsaken Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Sparebankforeningen TV2 Unio Utdanningsforbundet Valgforum Verdens Gang (VG) Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) Arbeidarpartiet Demokratane Det Liberale Folkepartiet Framstegspartiet Side 4 Side19

20 Høgre Kristeleg Folkeparti Kystpartiet Miljøpartiet dei Grøne Noregs Kommunistiske Parti Partiet Dei Kristne Pensjonistpartiet Piratpartiet Rødt Samfunnspartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Tverrpolitisk Folkevalde Venstre Side 5 Side20

21 HØYRINGSNOTAT OM RÅD I KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR FOR UNGDOM, ELDRE OG PERSONAR MED FUNKSJONSNEDSETJING Side21

22 Innhald 1 Forslaget Bakgrunn Generelt om status for medverknadsordningar og -organ og plassen deira i det lokale folkestyret Innhenting av kunnskapsgrunnlag Eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne Medverknadstiltak for barn og unge Høyringsnotatet i 2013 om ei medverknadsordning for ungdom Gjeldande rett Innleiing Eldreråd Råd for personar med nedsett funksjonsevne Ulike frivillige ordningar med ungdomsmedverknad Internasjonal rett Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre og tilleggsprotokollen om innbyggjardeltaking FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne FN-konvensjonen om barnerettane Vurderingar og forslag frå departementet Sentrale føresegner i kommunelova Anna regelverk Om innhaldet i ny forskrift om eldreråd Om innhaldet i ny forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing Om innhaldet i ny forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom Økonomiske og administrative konsekvensar Lovforslag Merknader til lovforslaget Side 1 av 24 Side22

23 1 Forslaget Regjeringa meiner det er viktig med medverknad frå ulike grupper av innbyggjarar som er særleg avhengige av tenestene frå kommunane og fylkeskommunane. Ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing er ofte underrepresenterte i folkevalde organ. Regjeringa ønskjer derfor at desse gruppene skal høyrast i saker som gjeld levevilkåra deira. For å sikre like reglar, og for å gjere det enklare for kommunane og fylkeskommunane å forvalte medverknadsorgana, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at kommunelova får ei ny generell føresegn om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Forslaget er utarbeidd i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Eit arbeid med å revidere kommunelova er i gang. Kommunelovutvalet blei oppnemnt 21. juni 2013, og skal gå igjennom kommunelova. Målet er å styrke det kommunale sjølvstyret. Utvalet har fått utvida frist til 10. mars 2016 for å levere utgreiinga. Ifølgje pkt. 4.5 Medvirkningsordninger i mandatet skal ikkje utvalet sjå nærare på kommunale medverknadsordningar (eldreråd, ungdomsråd mv.). Bakgrunnen er at lovprosjektet med medverknadsordningar i kommunar og fylkeskommunar har vore eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre departementa. Det inneber at forslaget til ny føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing blir fremja i eit eige løp, uavhengig av arbeidet med ny kommunelov. Eldre og personar med funksjonsnedsetjing har i dag ein lovfesta rett til medverknad, jf. lov 8. november 1991 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, som blir forvalta av ASD, og lov 17. juni 2005 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., som blir forvalta av BLD. Det har vore opp til kommunane sjølve om dei vil ha medverknadsordningar for andre grupper, og korleis dei i så fall skal organiserast. Det mest vanlege har vore ulike ordningar for medverknad frå ungdom gjennom ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller liknande ordningar. Det har vore mykje usikkerheit rundt, og til dels ulik praktisering av, ordningane med ungdomsmedverknad. Det tilseier at det bør vere eit eins regelverk også for desse medverknadsordningane. Regjeringa vil derfor foreslå ei løysing der det er frivillig for kommunane og fylkeskommunane å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for ungdomsmedverknad, men dersom dei vel å ha ei slik ordning, må dei følgje systemet i lova. For departementet er det viktig at kommunar og fylkeskommunar kan velje den ordninga som passar best for dei ut frå lokale forhold, og det er ønskjeleg å føre vidare den fleksibiliteten dei har i dag. Det er føremålstenleg å samle reglar om kommunal organisering i kommunelova i staden for å ha ulike medverknadsordningar som blir regulerte i særskilde lover og administrerte av ulike departement. Dei grunnleggjande reglane for organisering av medverknadsorgan bør vere like, men slik at kvar ordning er tilpassa dei ulike gruppene. Utfyllande reglar for dei einskilde ordningane blir fastsette i forskrift. Departementet foreslår at eldre og personar med funksjonsnedsetjing framleis skal ha ein lovpålagd rett til medverknad, medan ei tilsvarande lovfesta ordning for ungdom skal vere frivillig for kommunane og fylkeskommunane. Dersom ein kommune eller ein fylkeskommune ønskjer å ha eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknad frå ungdom, må dei etter forslaget følgje det regelverket som er laga for ungdomsmedverknad. Side 2 av 24 Side23

24 Departementet foreslår i høyringsnotatet å oppheve eldrerådslova og lova om råd for menneske med nedsett funksjonsevne og erstatte dei med ei ny generell føresegn i kommunelova om råd i kommunane og fylkeskommunane for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing, i tillegg til forskrifter med utfyllande reglar for desse to ordningane. 2 Bakgrunn Spørsmålet om korleis innbyggjarane gjennom særlege ordningar for medverknad skal trekkjast med i kommunale og fylkeskommunale avgjerdsprosessar, har vore diskutert ved fleire høve etter tusenårsskiftet. Mellom anna har det vore ein del av diskusjonen om kor langt statlege styresmakter skal gå i å regulere kommunal organisering. Det har vore diskutert om kommunen skal gje særskilde grupper formelle ordningar for å kunne påverke prioriteringar og avgjerder i kommunen, og om det er noko staten skal ha meiningar om og eventuelt regulere. I dag er det eldre og menneske med funksjonsnedsetjing som har lovfesta rett til representasjonsordningar i kommunane. Samtidig har kommunane vedteke ei rekkje ordningar som sikrar at særlege grupper og aktørar har arenaer der dei kan ta vare på interessene sine. Pensjonistforbundet og LO gjekk inn for å lovfeste kommunale og fylkeskommunale eldreråd allereie i I 1987 tilrådde sosialministeren at det blei oppretta eldreråd i alle kommunane, og at retningslinjer frå Statens eldreråd blei lagde til grunn for arbeidet i råda. Det blei understreka at desse retningslinjene ikkje var rettsleg bindande. Eit forslag om å lovfeste kommunale eldreråd blei fremja for Stortinget i 1991, jf. Ot.prp. nr. 68 ( ). I forslaget drøfta Sosialdepartementet om lovfestinga av eldreråd skulle vere heimla i kommunelova eller i ei eiga lov om eldreråd. Dei foreslo at rådet blei regulert i ei eiga lov. Lova som påla kommunane og fylkeskommunane å opprette eldreråd, blei vedteken 24. oktober 1991 og tredde i kraft 1. januar I 2005 vedtok Stortinget lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., jf. Innst. O. nr. 114 og Ot.prp. nr. 87 ( ), etter at Stortinget i samband med behandlinga av St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer hadde bedt regjeringa om å fremje eit slikt forslag. Lova påla kommunane og fylkeskommunane å opprette eit slikt råd. Lova tredde i kraft 10. september Lokaldemokratikommisjonen foreslo i si andre utgreiing, NOU 2006: 7 Det lokale folkestyret i endring?, at det skulle vere opp til kommunane sjølve å bestemme om dei ville opprette slike råd, og viste til at både eldreråd og representasjonsordningar for menneske med nedsett funksjonsevne var lovfesta ordningar. I oppfølginga av utgreiinga frå Lokaldemokratikommisjonen i St.meld. nr. 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati vurderte departementet rolla til eldreråda og peikte mellom anna på at lovfesting av eldreråd kunne føre til at dei eldre i mindre grad engasjerte seg i partia og arbeidet for å bli representerte i folkevalde organ som kommunestyre og fylkesting. Regjeringa konkluderte likevel med at lovfestinga av eldreråda skulle førast vidare, mellom anna med bakgrunn i at eldre var underrepresenterte i kommunestyre og fylkesting. Det har også vore ein debatt om lovfesting av ungdomsråd. Lokaldemokratikommisjonen var imot lovfesta representasjonsordningar på prinsipielt grunnlag, men meinte samtidig at dersom kommunane først valde å ta i bruk ordninga med ungdomsråd, burde det formaliserast. Side 3 av 24 Side24

25 Kommisjonen gjekk inn for at deltakinga skulle avgrensast til ungdom under 18 år, dvs. stemmerettsalderen. Dessutan burde kommunane sørgje for at det følgde med ressursar til bruk i ungdomsrådet. "Her handlar det om å ta ungdommen sitt engasjement på alvor", skreiv kommisjonen. Spørsmålet om lovfesting av ungdomsråd blei også behandla av eit utval som greidde ut makt og medverknad frå ungdom i NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning. Utvalet var delt i oppfatninga av om ungdomsråd burde lovfestast i kommunane. Eit fleirtal ville ikkje ha lovfesting, medan eit mindretal gjekk inn for det. Utvalet samla seg om å tilrå at det blei utarbeidd lovfastsette nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. Utvalet føreslo også statlege tilskot til kommunar med ungdomsråd som følgjer dei nasjonale retningslinjene. 2.1 Generelt om status for medverknadsordningar og -organ og plassen deira i det lokale folkestyret Lokaldemokratiet i Noreg er bygd opp rundt ei representativ ordning. Innbyggjarane vel sine lokale leiarar, representantar eller folkevalde som får fullmakt til å ta på seg ansvaret for dei kommunale oppgåvene. Det inneber at representantane for innbyggjarane tek stilling til korleis dei kommunale oppgåvene skal prioriterast, og korleis tenestetilbodet skal utviklast, og set rammer for korleis lokalsamfunnet skal utviklast. Ein viktig del av arbeidet dei folkevalde gjer, skjer i eit samspel med innbyggjarane. At innbyggjarane medverkar i kommunale avgjerdsprosessar, er ein viktig del av eit levande lokaldemokrati. Kommunane har ulike måtar å organisere dette samspelet på. I einskildsaker kan medverknaden skje ved at det blir arrangert folkemøte eller høyringar, gjennomførtinnbyggjarundersøkingar eller møte med dei saka kjem ved, eller ved at det blir halde folkeavrøystingar. Innslaget av slike ordningar går fram av tabell 2.1. Det er svært utbreidd å ha folkemøte, befolkningsundersøkingar, idédugnader og møte med næringslivet. Mindre utbreidd, men ikkje uvanleg, er brukarmøte, ordningar for direkte kontakt mellom innbyggjarane og lokalpolitikarar og at innbyggjarane får høve til å framføre saka si for kommunestyret, til dømes i form av ein "spørjetime" i kommunestyret, i utval eller i kommunale komitear. Tabell 2.1 Kommunale tiltak for å skaffe informasjon om folkemeininga på andre måtar enn gjennom kommunevala Prosent (tal i parentes). 2004: Total N = 307,336; 2008: N = 288,311; 2012: N = 329, Side 4 av 24 Side25

26 Folkemøte, høyringar eller liknande i samband med kommunalplanlegging etter plan- og bygningslova (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan) Folkemøte, høyringar eller liknande i samband med andre typar saker (altså ikkje plansaker) Ordførarbenk, politikardag e.l. der ordføraren eller andre sentrale politikarar annonserer at dei er tilgjengelege for at folk skal kunne ta direkte og umeld kontakt Spørjetime for innbyggjarane / open post i kommunestyre, utval eller komitear Befolkningsundersøkingar, til dømes om politisk deltaking, haldning til kommunen (altså ikkje om spesifikke tenester) Brukarundersøkingar, her forstått som undersøking av tenesteproduksjonen i kommunen 47,7 (156) 28,2 (91) 75,5 (235) 78,7 (262) 47,8 (153) 57,2 (171) 56,5 (188) 18,8 (63) 20,2 (62) 19,9 (66) 34,8 (117) 32,3 (99) 32,5 (109) 6,7 (22) 8,3 (25) 23,8 (79) 48,3 (161) 58,2 (117) 64,6 (215) Brukarmøte for diskusjon av tenestetilbodet i kommunen 23,6 (96) 32,6 (98) 41,3 (136) Idédugnad der innbyggjarar og/eller organisasjonar var 35,1 (112) 49,1 (149) 51,4 (169) inviterte Møte med representantar for næringslivet og/eller 58,8 (190) 79,8 (244) 86,8 (290) organisasjonane deira ( frukostmøte, temamøte med meir) Møte med representantar for andre lokale interessegrupper 38,7 (122) 78,1 (232) 77,3 (156) og/eller organisasjonar Tiltak for å styrkje lokalpolitisk deltaking frå einskildgrupper (til dømes eldre, unge innvandrarar, kvinner) 16,8 (54) 34,7 (102) 36,3 (120) Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering. Henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR -rapport 2012:12 Kommunane har også meir permanente strukturar for å sikre dialog med og synspunkt frå særskilde grupper. Tabellane 2.2 og 2.3 viser ulike representasjonsordningar utanom eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne i kommunane og fylkeskommunane. I tabellane er det ikkje lagt inn tal for eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne. Det er fordi departementet ved utforminga av denne kartlegginga gjekk ut frå at kommunane og fylkeskommunane oppfylte krava i lova om å etablere desse ordningane. I undersøkinga om eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne, som blei gjennomført i 2013 av NIBR (Winsvold mfl. 2014), og som det er gjort greie for under, svarer tre kommunar og éin bydel at dei ikkje har etablert "noe råd i det hele tatt", dvs. 1,5 prosent av kommunane. Som det går fram av tabellane, er det mest utbreidd med ei representasjonsordning for ungdom i kommunane. I 2012 hadde 74 prosent av kommunane barne- og/eller ungdomsråd, og 24 prosent hadde barn og unges kommunestyre. I underkant av 90 prosent av kommunane hadde ei representasjonsordning for unge, noko som inneber at det var kommunar som hadde både barneog ungdomsråd og barn og unges kommunestyre. Det er også innslag av representasjonsordningar for innvandrarar, og fleirtalet av kommunane har formalisert samarbeidsordningar med næringslivet og med frivillige organisasjonar. Side 5 av 24 Side26

27 Tabell 2.2 Formelle kommunale organ for deltaking frå befolkninga. 1 Prosent (absolutte tal i parentes). 2000: N = 324,362; 2004: N = 304,322; 2008: N = 289,302; 2012: N = 329, Barn og unges kommunestyre 25,7 (88) 28,7 (94) 27,3 (79) 24,1 (80) Barne- og/eller ungdomsråd 34,7 (120) 69,8 (202) 68,9 (208) 73,6 (245) Kontaktutval/råd for innvandrarar 10,9 (33) 11,9 (35) 15,1 (50) Kontaktutval for frivillige organisasjonar (til dømes 70,5 (244) 68,0 (215) 66,1 (197) 64,5 (213) idrett/kultur) Samarbeids-/kontaktforum for næringslivet (til dømes 65,6 (208) 65,1 (194) 69,1 (230) næringsråd) Faste kanalar/tiltak for innbyggjardeltaking i 2,0 (7) 8,5 (47) 8,4 (25) 8,2 (27) budsjettprosessen Fast(e) brukar-/borgarpanel som regelmessig blir 9,1 (30) 5,0 (16) 6,8 (20) 4,5 (15) konsultert(e), til dømes i einskildsaker, planar og strategispørsmål (kan vere elektronisk) Deltakande budsjettering, der kommunen har eigne 4,5 (15) budsjettprosessar der alle eller grupper av innbyggjarar kan delta i prioriteringa av ressursbruken innanfor eitt eller fleire budsjettområde Tiltak som gjer det mogleg for personar som oppheld seg i kommunen utan å vere folkeregistrerte der, til dømes hyttebuarar, å delta 10,3 (34) Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering. Henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR-rapport 2012:12 Når det gjeld fylkeskommunane, er det innslag av både barn og unges fylkesting (47 prosent av fylkeskommunane) og barne- og/eller ungdomsråd (65 prosent). Også i fylkeskommunane er det innslag av andre ordningar for dialog og deltaking i det fylkeskommunale systemet ordningar retta mot frivillig sektor, innvandrarar og næringsliv. Tabell 2.3 Formelle fylkeskommunale organ for deltaking frå befolkninga. Prosent (absolutte tal i parentes). 2000, 2004, 2008 og Sidan kommunane er pålagde å ha eit eldreråd og eit råd for personar med nedsett funksjonsevne, er det i 2008 og 2012 ikkje stilt spørsmål om desse råda. Side 6 av 24 Side27

28 Barn og unges fylkesting 41,2 (7/17) 46,7 (7/15) 52,9 (9/17) 47,1 (8/17) Barne- og/eller ungdomsråd 18,8 (3/16) 28,6 (4/14) 37,5 (6/16) 64,7 (11/17) Kontaktutval/råd for innvandrarar 21,4 (3/14) 47,1 (8/17) 41,2 (7/17) Kontaktutval for frivillige organisasjonar (til dømes 33,3 (5/15) 69,2 (9/13) 68,8 35,3 (6/17) idrett/kultur) (11/16) Samarbeids-/kontaktforum for næringslivet (til dømes næringsråd) 54,5 (6/11) 70,6 (12/17) 62,5 (10/17) Faste kanalar / tiltak for innbyggjardeltaking i 0,0 (0/16) 7,7 (1/13) 23,5 (4/17) 18,8 (3/17) budsjettprosessen Fast(e) brukar-/borgarpanel som regelmessig blir 0,0 (0/16) 7,7 (1/13) 0,0 (0/17) 6,3 (1/16) konsultert(e), til dømes i einskildsaker, planar og strategispørsmål (kan vere elektronisk) Deltakande budsjettering, der fylkeskommunen har 6,3 (1/16) eigne budsjettprosessar der alle eller grupper av innbyggjarar kan delta i prioriteringa av ressursbruken innanfor eitt eller fleire budsjettområde Tiltak som gjer det mogleg for personar som oppheld seg i kommunen utan å vere folkeregistrerte der, til dømes hyttebuarar, å delta 0,0 (0/16) Kjelde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin database for kommunal organisering, henta frå: Blåka, Sara, Trond Tjerbo og Hilde Zeiner: Kommunal organisering 2012 NIBR-rapport 2012: Innhenting av kunnskapsgrunnlag Eldreråd og representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne Då arbeidet med å innlemme ordninga med kommunale og fylkeskommunale eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne, i tillegg til regelfesting av ungdomsråd, blei sett i gang, blei det bestemt at departementet skulle innhente eit meir systematisk kunnskapsgrunnlag om korleis eldreråd og representasjonsordninga for menneske med nedsett funksjonsevne verkar i kommunane og fylkeskommunane. Ungdomsråda blei ikkje inkluderte i denne kartlegginga. Så seint som i 2009 var det gjort ei tilsvarande kartlegging i ungdomsråda (sjå avsnitt2.2.2). Norsk institutt for by- og regionforsking fekk i oppdrag å kartleggje desse representasjonsordningane og leverte rapporten Råd, regler og representasjon Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, som var utarbeidd av Marte Winsvold, Siri Nørve, Sigrid Stokstad og Guri-Mette Vestby (NIBR-rapport 2014:14). Undersøkinga blei gjennomført som ei webbasert spørjeskjemaundersøking til alle kommunane og fylkeskommunane i landet og som case-studiar i fire kommunar og to fylkeskommunar. I avsnitta vidare i dette punktet presenterer vi hovudfunna i rapporten. Rådsmodellar Lovverka som ligg til grunn for dei to rådsordningane, gjev høve til å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Materialet som er samla inn, tyder på at 11 til 13 prosent av kommunane har felles råd. 2 Av dei som har felles råd, er det ei overvekt av små kommunar. Berre 2 Grunnen til at det er ulike tal, er at det er fleire av kommunane som har svart på enqueten om representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne som seier at dei har felles råd, enn av kommunane som har svart på eldrerådsundersøkinga. For eldrerådsordninga var det Side 7 av 24 Side28

29 éin kommune hadde inngått samarbeid med ein annan kommune om interkommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Éin fylkeskommune har ikkje råd for menneske med nedsett funksjonsevne, men har etablert ei anna ordning for denne gruppa. Samansetnad og oppnemning Den vanlege er at råda har 5 medlemmer. Når det gjeld eldreråda, er dei fleste rådsmedlemmene mellom 60 og 80 år. Dei aller eldste dei over 85 år utgjer 5 prosent av medlemmene. Personar under 60 år utgjer mellom 10 og 15 prosent av den totale medlemsmassen. Aldersgruppa mellom 67 og 75 år har på landsbasis noko under halvparten av medlemsmassen i eldreråda. Det er grunn til å leggje merke til den sterke underrepresentasjonen av unge under 25 år i råda for menneske med nedsett funksjonsevne. Dei utgjer ikkje meir enn 1 prosent av medlemsmassen. Gruppa mellom 40 og 60 år og gruppa over 60 år har ca. 40 prosent kvar av medlemmene. I eldreråda kan 75 prosent seiast å representere dei eldre, 31 prosent er politikarar, og tilsette utgjer 4 prosent. I råda for menneske med nedsett funksjonsevne er det 65 prosent som representerer gruppa med nedsett funksjonsevne, 35 prosent politikarar og 9 prosent tilsette. I fellesråda er det 43 prosent som representerer dei eldre, 28 prosent som representerer menneske med nedsett funksjonsevne, 26 prosent politikarar og 10 prosent tilsette. Både i eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne, er det vanleg at organisasjonane foreslår representantar. Det gjeld 81 prosent av eldreråda og 76 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne. For ca. 50 prosent av råda foreslår politikarar i kommunen kven som skal sitje der. Også administrasjonen foreslår representantar, men det er mindre vanleg. I fylkeskommunen er det vanlegaste at eldreråda har 7 medlemmer. I råda for menneske med nedsett funksjonsevne er det vanlegast med 9 medlemmer. Eldreråda i fylka har totalt sett eit fleirtal av eldre, men mange er politikarar. Det same gjeld råd for menneske med nedsett funksjonsevne, men her er det noko fleire politikarar. Ressursar For at råda skal fungere godt, må dei ha både sekretariatshjelp, økonomiske ressursar og tilgang til nødvendig kompetanse. Kompetanse kan vere både opplæring av rådsmedlemmene og erfaringar medlemmene har med seg. Det er nesten ingen av råda som svarer at dei ikkje har tilgang på sekretærhjelp. Sekretariatsfunksjonen tilsvarer for fleirtalet av råda mindre enn 20 prosent av eit årsverk. Mange seier at omfanget er 5 prosent eller mindre av eit årsverk. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne ser i gjennomsnitt ut til å få noko meir sekretærhjelp enn eldreråda. Då NIBR gjennomførte kartlegginga i 2013, var det gjennomsnittlege budsjettet for råd for menneske med nedsett funksjonsevne på kroner. For eldreråda var det på kroner. I fylkeskommunane har råda for menneske med nedsett funksjonsevne eit gjennomsnittleg budsjett på kroner, medan eldreråda har kroner. Når det gjeld opplæring av rådsmedlemmene, er det i underkant av halvparten av råda som svarer at dei får opplæring av kommunen. Ein viktig arena for opplæring er tilbodet frå organisasjonane. 336 av 443 kommunar/bydelar som svarte på undersøkinga. Av fylkeskommunane var det 17 av 18. For den andre ordninga var det 277 av 443 som svarte, og av fylkeskommunane 17 av 18. Side 8 av 24 Side29

30 Sjølvskolering er også viktig. Om lag 10 prosent fortel at dei ikkje har fått opplæring. I fylka er det om lag 70 prosent av fylkeskommunane som gjev opplæring. Både bestemte former for yrkeserfaring og erfaring frå politiske verv i kommunen kan ha betydning for kor godt medlemmene skjøttar vervet i råda. Særleg medlemmene i eldreråda kan vise til tidlegare erfaring frå kommunale verv, men også fleirtalet av medlemmene i råda for menneske med nedsett funksjonsevne har slik erfaring. Relevant yrkeserfaring frå kommunen gjeld i størst grad for medlemmer av eldrerådet (44 prosent). 38 prosent av representantane i råd for menneske med nedsett funksjonsevne har slik erfaring. På fylkeskommunalt plan blir det i gjennomsnitt sett av eit halvt årsverk til sekretærhjelp. Retningslinjer eller mandat I lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne 6 er det bestemt at kommunestyret skal vedta mandat for rådet. Eldrerådslova har ikkje ei tilsvarande føresegn. I undersøkinga til NIBR svarer 75 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne og 72 prosent av eldreråda at det er utarbeidd mandat eller retningslinjer for rådet. Av kommunane med under innbyggjarar har 57 prosent utarbeidd retningslinjer. I fylkeskommunane har alle, bortsett frå éin, svart at dei har retningslinjer når det gjeld råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Alle fylkeskommunane som svarte, har retningslinjer for eldreråda. Oppgåver og saker I gjennomsnitt behandlar eldreråda 27 saker per år. Råda for menneske med nedsett funksjonsevne behandlar 24 saker i året. NIBR-rapport 2014:14 tyder på at sekretariatet er den instansen som i størst grad bestemmer kva saker som skal takast opp i råda. Andre viktige aktørar er rådmannen og administrasjonen elles. Dei politiske organa er ikkje så viktige. På fylkesplan ligg saksmengda på same nivå. I sakstypar skil eldreråda og råda for menneske med nedsett funksjonsevne seg frå kvarandre. Eldreråda arbeider mest med saker som har med tenester retta mot eldre å gjere, medan råda for menneske med nedsett funksjonsevne oftast arbeider med saker som gjeld universell utforming og fysisk utforming av bygningar og uteområde både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I kommunane arbeider begge utvala mykje med helse- og sosialsaker. På fylkesnivå er det eldrerådet som arbeider mest med helse- og sosialsaker. Fleirtalet av både eldreråda og råda for menneske med nedsett funksjonsevne arbeider med både konkrete saker og meir overordna saker (som kommuneplan, regional planstrategi (fylkeskommunane) økonomiplan og årsbudsjett), med størst vekt på dei konkrete og spesifikke sakene. Har råda legitimitet og påverknadskraft? Legitimiteten til råda blir for ein stor del avgjort av i kor stor grad dei greier å påverke og oppnå resultat på vegner av gruppa dei representerer. Materialet som er samla inn til rapporten frå NIBR 2014:14, viser at dei viktigaste aktivitetane i råda er å gje fråsegner til kommunen. Nesten like viktig er den direkte kontakten mellom råda og kommuneadministrasjonen. Når representantar for administrasjonen på ulike fagområde møter i råda, kan dei utveksle meiningar og oppklare misforståingar, og råda får høve til å kome med innspel i aktuelle saker. Det varierer i kor stor grad råda kjem med innspel når kommunen ber om det, men eit fleirtal svarer at dei alltid gjev tilbakemelding. Det er også dei som i størst grad opplever å ha påverknadskraft. Side 9 av 24 Side30

31 Av eldreråda er det 28 prosent som har myndigheit til å avgjere korleis eit visst pengebeløp skal fordelast. 13 prosent av råda for menneske med nedsett funksjonsevne har slik myndigheit. Det er ein sterk tendens til at råda kjem seint inn i saksbehandlingsingsprosessen. Råda får først uttale seg etter at det er gjeve innstilling i saker. Eit lite mindretal er med og førebur sakene. På fylkesnivå er det noko meir vanleg at råda kjem med tidleg i prosessen. Når det gjeld kva som kan gjerast for å auke påverknaden til råda, seier rapporten: "Visse faktorer knyttet til representasjon og saksbehandlerpraksis synes å bidra til å styrke rådenes muligheter for innflytelse. Det ene dreier seg om innflytelsesmuligheter ved at rådene har politikere som medlemmer; de kan målbære, formidle og være talspersoner for rådets forslag og framstøt inn i sine partigrupper og de politiske organene i kommunen. Det andre dreier seg om etablering av rutiner for saksgang; som at rådene har møter rett før de politiske fagutvalgene og at rådenes uttalelser og innspill inngår i saksdokumentene, enten det er knyttet til saker fagutvalgene skal behandle eller det er selvstendige innspill fra rådene." Sjølv om det er eit fleirtal som svarer at dei har ganske stor eller stor påverknad, opplever ein fjerdedel av begge typar råd at dei har litt eller ingen påverknad. Særleg i kommunar som har felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, er det mange av råda, 41 prosent, som opplever at dei har litt eller ingen påverknad Medverknadstiltak for barn og unge Når det gjeld innslag av medverknadstiltak for barn og unge og korleis dei fungerer, blei den siste større studien publisert i 2009 i rapporten De unge stemmene, som er utarbeidd av Lillian Knudtzon og Trond Tjerbo (NIBR-rapport 2009:34). I tillegg har departementet fått samla inn data om innslaget av representasjonsordningar for barn og unge til KMDs kommunale organisasjonsdatabase. Representasjonsmodellar I 2012 hadde ca. 74 prosent av kommunane ei ordning med ungdomsråd, ca. 24 prosent hadde barn og unges kommunestyre, og om lag 90 prosent hadde éi av desse ordningane eller begge. Knudtzon og Tjerbo viser at av kommunar med under innbyggjarar var det i prosent som hadde ei representasjonsordning for unge. Ifølgje KMDs kommunale organisasjonsdatabase hadde dette talet stige til 83 prosent i Av kommunane med mellom og innbyggjarar var det i prosent som hadde ei ordning for ungdom, og i kommunar med mellom og innbyggjarar var det 97 prosent. Alle kommunar med meir enn innbyggjarar hadde ei medverknadsordning for unge både i 2009 og i Knudtzon og Tjerbo (2009) peiker likevel på at nokre av dei kommunane som ikkje har etablert ei meir permanent representasjonsordning, legg til rette for å involvere barn og unge, til dømes gjennom høyringar. I nokre kommunar er ungdom også representerte i eit ordinært kommunalt utval eller ved at dei får leggje fram saker i kommunestyret. Samansetnad Ungdomsråda er stort sett sette saman av ungdom mellom 13 og 19 år, med ein gjennomsnittsalder på yngste deltakar på 14 år og ein gjennomsnittsalder på eldste medlem på 18 år. Men det er også eit visst innslag av råd med medlemmer under 12 år og råd med medlemmer over 19 år. Barn og unges kommunestyre har ein noko yngre profil, med ein gjennomsnittsalder på yngste deltakar på 12 år og ein gjennomsnittsalder på eldste deltakar på 17 år (Knudtzon og Tjerbo, 2009). Side 10 av 24 Side31

32 I gjennomsnitt har ungdomsråda 9 medlemmer og barn og unges kommunestyre 26 medlemmer. Men talet varierer, og det kan vere så få som 4 medlemmer i råda og så mange som 80 medlemmer i barn og unges kommunestyre. Både jenter og gutar er godt representerte i råda, med ein kjønnsbalanse noko i favør av jentene. Oppnemning Når det gjeld val til representasjonsorgana, er det mest vanlege direkte val i skulen. Det er også vanleg at elevråd er representerte, og at fritidsklubbar vel representantar. Ein mindre del kommunar spør ungdom direkte om dei vil sitje der. I tillegg er det innslag av val på opne møte i kommunen. Ressursar I studien til Knudtzon og Tjerbo (2009) får vi to indikatorar på ressurssituasjonen for ungdomsråda. Den eine er knytt til godtgjering. I 54 prosent av kommunane får ungdomsråda møtegodtgjering, medan dei i 44 prosent av kommunane ikkje får det. Når det gjeld barn og unges kommunestyre, er det eit stort fleirtal av kommunane som ikkje gjev godtgjering. Den andre indikatoren er om råda og kommunestyra får disponere midlar til fordeling. Dei aller fleste har midlar til fordeling. 91 prosent av barn og unges kommunestyre fordelte i 2009 i gjennomsnitt kroner, og 82 prosent av ungdomsråda fordelte i gjennomsnitt kroner. Oppgåver, saker og møte Dei viktigaste aktivitetane i ungdomsråda og barn og unges kommunestyre ser ut til å vere diskusjonsforum for tema som angår barn og unge, og å stå som initiativtakar/forslagsstillar til kommunen for tiltak for barn og unge. Særleg ungdomsråda er viktige som formell høyringsinstans. Fleirtalet av kommunane, både når det gjeld ungdomsråda og barn og unges kommunestyre, ser det som ei viktig oppgåve å vere informantar eller gje råd til kommunane i saker dei har fått tilsendt. Møtefrekvensen i ungdomsråda varierer frå eitt til 20 møte i året. I gjennomsnitt er det 7,6 møte i året. I barn og unges kommunestyre er det mest vanlege å ha eitt møte i året (i underkant av 30 prosent av kommunane. Men i dei fleste av kommunane med denne representasjonsforma er det meir enn eitt møte (frå 2 til 6 møte), og i gjennomsnitt er det 3,8 møte i året. Påverknad Det ser ut til å vere ei utbreidd oppfatning i kommunane at barn i alderen 8 til 12 år i liten grad får høve til å påverke gjennom medverknadsordningar. Når det gjeld ungdom mellom 13 og 18 år, er oppfatninga meir positiv, kommunane meiner at dei får vere med og påverke når det gjeld utforming av kulturtiltak og fritidsklubbar. På andre saksområde, som helsetiltak for unge, skule og utdanning og stadutvikling, og der det kunne vore naturleg at unge fekk høve til å påverke, er påverknaden vurdert som svak. Knudtzon og Tjerbo (2009) skriv: "Resultatene indikerer at det er et betydelig potensiale for å ta i bruk virkemidler for mer medvirkning i kommunene hvis det er vilje. Kommunene selv mener de i relativt liten grad sørger for å hente inn informasjon fra barn og unge og trekker dem med i utforming av tilbud." 2.3 Høyringsnotatet i 2013 om ei medverknadsordning for ungdom Behovet for meir kunnskap om korleis kommunane meiner at dei ulike ordningane med ungdomsmedverknad har fungert, var bakgrunnen for at dåverande Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet 20. august 2013 sende ut eit høyringsbrev om lovfesting av ei medverknadsordning for ungdom. Departementa Side 11 av 24 Side32

33 ønskte tilbakemeldingar om korleis ei eventuell lovfesting om medverknad for ungdom burde utformast. Oppsummering av høyringa om lovfesting av medverknadsordning for ungdom Høyringsfristen var 25. november 2013, men blei utvida til 31. desember Det kom inn 132 høyringssvar. 9 fylkeskommunar, 41 kommunar og ei rekkje organisasjonar deltok i høyringa. I høyringsnotatet blei kommunane og fylkeskommunane bedt om å gjere greie for kva erfaringar dei hadde med ungdomsmedverknad, og kva dei meinte ei lovfesta medverknadsordning for ungdom burde innehalde. Departementa foreslo ingen lovføresegner, men skisserte nokre problemstillingar dei ønskte å få innspel på. I over 80 prosent av høyringssvara var det eit ønske at ungdomsmedverknad skulle lovfestast. Dei tre største kommunane i landet var positive til ei slik lovfesting, medan KS var imot å ha ei lovpålagd ordning om ungdomsmedverknad. Av kommunane som var for lovfesting, meinte eit fleirtal at kommunelova skulle ha ei generell føresegn om medverknadsordningar i staden for ei ny, eiga lov. KS meinte også at ei eventuell lovfesting burde kome i kommunelova. Det var stor variasjon i høyringssvara når det gjaldt spørsmål om korleis valet av ungdomsrepresentantar skulle gå føre seg, nedre og øvre aldersgrense, valbarheit og valperiode, kva slags myndigheit ungdommane skulle ha, etc. Fleire høyringsinstansar gav uttrykk for at ordninga måtte vere fleksibel og gje kommunane handlingsrom til å finne gode, lokale løysingar. 3 Gjeldande rett 3.1 Innleiing Det er berre to grupper, eldre og menneske med funksjonsnedsetjing, som gjennom lovfesting har eigne representasjonsordningar i kommunar og fylkeskommunar. Dei fleste kommunane har likevel vedteke ei rekkje ordningar som sikrar andre særlege grupper og aktørar arenaer der dei kan ta vare på sine interesser. Mest utbreidd er ulike former for medverknadsordningar for barn og unge. Les meir om dette i kapittel Eldreråd Kommunane og fylkeskommunane har plikt til å opprette eldreråd for kvar valperiode, jf. lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 1 og 5. Føremålet med eldreråda er å sikre at dei eldre kan vere med og påverke i saker som gjeld levekår for eldre. Det at eldrerådet opptrer tverrpolitisk og uavhengig, er med på å sikre at synet deira på saker som angår eldre, blir ein del av grunnlaget for avgjerdene som blir tekne i lokalpolitikken. Eldrerådet er eit rådgjevande utval som har mandat til å kome med fråsegner, oppmodingar og råd til sitt eige kommunestyre/fylkesting, jf. eldrerådslova 3 og 7. Eldreråda har ikkje avgjerdsmyndigheit, men dei kan ta opp saker på eiga hand og be kommunestyret/fylkestinget om å setje aktuelle saker på dagsordenen. Hovudoppgåva til eldreråda er å uttale seg om alle saker som gjeld levekåra for eldre, jf. 3 og 7. Dersom det er tvil om saka gjeld eldre, følgjer det av forarbeida at saka bør leggjast fram for eldreråda. Det er kommunestyret/fylkestinget som avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha, og som nemner opp medlemmene, jf. 2 og 6. Pensjonistforeiningar har rett til å kome med forslag til medlemmer. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Side 12 av 24 Side33

34 Kommunestyret kan vedta å opprette eit felles råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne, jf. 4 a. Råda bør ikkje vere for store. Ifølgje rundskriv frå Arbeids- og sosialdepartementet om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (A-32/2007) har dei fleste eldreråda frå fem til sju medlemmer. Arbeids- og sosialdepartementet tilrår i det same rundskrivet at både eldrerådet og pensjonistforeiningane får uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastset kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det også skal veljast varamedlemmer til rådet. 3.3 Råd for personar med nedsett funksjonsevne Alle kommunar og fylkeskommunar skal ha eit råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne, jf. lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. 1og 2. Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for dei. Det gjeld mellom anna arbeid mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne, tilgjengelegheit og likeverdige tenester for menneske med nedsett funksjonsevne. Medverknad skal i hovudsak skje gjennom rådgjeving og fråsegner. Intensjonen med råda er mellom anna å medverke til at menneske med nedsett funksjonsevne får tilgang til dei kommunale og fylkeskommunale tenestene som er nødvendige for at dei skal kunne fungere best mogleg. Det kan gjelde både lovpålagde og ikkje-lovpålagde tenester. Rådet skal medverke til å synleggjere behova som ulike grupper med nedsett funksjonsevne har, og kva som er gode løysingar for dei. Kommunestyret bestemmer kor mange medlemmer rådet skal ha. Etter lova er det ulike alternativ for organisering å velje mellom: Eeit eige råd for menneske med nedsett funksjonsevne ( 2) Iinterkommunale representasjonsordningar/råd ( 3) Eeit felles råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ( 4) Aandre representasjonsordningar ( 2). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har understreka at det er viktig at organisasjonar for personar med nedsett funksjonsevne er med i prosessen med val av ordning, og at det bør leggjast avgjerande vekt på kva dei meiner. 3.4 Ulike frivillige ordningar med ungdomsmedverknad Barn og unge har tradisjonelt vore mindre aktive i lokalpolitikken enn resten av innbyggjarane. Mange kommunar og fylkeskommunar har derfor sett i verk tiltak for å få denne gruppa meir politisk engasjert. Ei medverknadsordning for ungdom kan vere i form av ungdomsråd, barn og unges kommunestyre og ungdommens fylkesting. Ei ordning med ungdomsråd er mest brukt, men det er ulike typar av organisering, og kva slags myndigheit desse råda har, varierer. Ungdomsråda tek opp saker på eige initiativ og uttaler seg om relevante kommunestyre- og fylkestingssaker. Rekrutteringa Side 13 av 24 Side34

35 skjer med utgangspunkt i skulane, som oftast med hjelp frå elevråda. Nokre kommunar har gjeve ungdomsråda delegert avgjerdsmyndigheit over ein tildelt sum i budsjettprosessen. Ungdomsråda manglar eit klart mandat og ei sterk formalisering. Det har derfor i stor grad vore opp til kvar kommune og fylkeskommune korleis råda skal organiserast, og kor stor innverknad dei skal få. Les meir om det i kapittel Internasjonal rett Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre og tilleggsprotokollen om innbyggjardeltaking Noreg ratifiserte 1. september 1989 Det europeiske charteret om lokalt sjølvstyre. Charteret inneheld føresegner om lokalt sjølvstyre og om forholdet mellom nasjonale og lokale styresmakter med sikte på å sikre lokalt sjølvstyre. Noreg reserverte seg ikkje mot nokon av artiklane i charteret og er folkerettsleg forplikta av alle føresegnene. Charteret er ikkje inkorporert som ein del av norsk rett. Det inneber at norsk rett kjem først dersom det skulle vere motstrid mellom charteret og norsk rett. Charteret kan likevel ha ein viss påverknad på norsk rett som eit tolkingsmoment der norsk rett er uklar. Noreg ratifiserte 16. desember 2009 også ein tilleggsprotokoll om innbyggjardeltaking til charteret om lokalt sjølvstyre. Charteret omfattar forholdet mellom staten og lokale styresmakter. Tilleggsprotokollen utvidar verkeområdet for charteret til å omfatte forholdet mellom dei lokale styresmaktene og innbyggjarane. Protokollen inneheld føresegner om medlemsstatane sitt ansvar for å leggje til rette for innbyggjardeltaking lokalt ikkje berre i val, men også mellom val. Medlemsstatane skal gjennom ulike tiltak realisere retten til innbyggjardeltaking. Det kan mellom anna skje gjennom informasjonstiltak, etablering av prosedyrar for involvering av innbyggjarane, ordningar for dokumentinnsyn hos lokale styresmakter og mekanismar for handtering av klagar. Frå norsk side vurderte ein det slik at det regelverket vi har i kommunelova, forvaltningslova og offentleglova, til saman oppfyller krava i tilleggsprotokollen FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne frå 2006 skal sikre lik tilgang til menneskerettane for personar med nedsett funksjonsevne. I fortalen heiter det at menneskerettane er allmenne og udelelege, og at det er nødvendig å sikre at menneske med nedsett funksjonsevne kan nyte rettane dei har, fullt ut, utan forskjellsbehandling. Konvensjonen inneheld ei rekkje føresegner som tolkar korleis menneskerettane er å forstå når det gjeld menneske med nedsett funksjonsevne. Konvensjonen byggjer på ei erkjenning av at dei andre FNkonvensjonane ikkje har vore effektive når det gjeld å hindre barrierar som først og fremst rammar personar med nedsett funksjonsevne. Konvensjonspartane har plikt til å setje i verk alle nødvendige tiltak, også gjennom lova, for å realisere dei rettane som er nedfelte i konvensjonen, og kjempe mot diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne, jf. artikkel 4. Statane skal respektere retten til ikkje å bli diskriminert, verne personar med nedsett funksjonsevne mot diskriminering frå andre og setje i verk tiltak for å fremje likestilling. Konvensjonen omfattar både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Noreg ratifiserte konvensjonen i Konvensjonen er ikkje inkorporert i norsk lov. Side 14 av 24 Side35

36 3.5.3 FN-konvensjonen om barnerettane At barn og unge har rett til å seie kva dei meiner, og å bli høyrde, er heimla i FN-konvensjonen om barnerettane, artikkel 12. Det følgjer av artikkel 12 at barn skal ha rett til å gje uttrykk for synspunkta sine i saker som vedkjem dei, og at synspunkta skal tilleggjast vekt i samsvar med alderen og utviklinga deira. Denne retten gjeld òg i rettssaker og forvaltningssaker. Føresegna gjev uttrykk for eit generelt prinsipp, og det er opp til statane å presisere og konkretisere føresegna på dei ulike saksområda. Barnekonvensjonen har vore gjeldande som norsk lov sidan FNs barnekomité har rådd norske styresmakter til å gjere det enklare for barn og unge å delta og i tillegg sikre at det blir lagt vekt på synspunkta deira. 4 Vurderingar og forslag frå departementet Den representative styringsmodellen er kjernen i det formelle lokalpolitiske styringssystemet. Innbyggjarane gjev ved val kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer myndigheit til å ta avgjerder på sinevegner. Dei vel politiske representantar som skal sørgje for det felles beste for innbyggjarane og sjå på interesser under eitt når det skal takast avgjerder. Medlemmene i kommunale og fylkeskommunale organ har i kraft av vervet tale- og forslagsrett i saker som organet behandlar. Forslagsretten følgjer ikkje direkte av lov, men av møte- og stemmeretten til dei folkevalde, jf. kommunelova 30. Det er medlemmene i organet som har ordinær tale-, forslags- og stemmerett i formelle møte i eit kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Det å gje andre enn dei valde representantane til eit organ dei same rettane reiser nokre grunnleggjande demokratiske spørsmål. Medlemmer i ulike medverknadsordningar får då dei same rettane som ordinære kommunestyre- og fylkestingsmedlemmer, og dei vil kunne tvinge fram avrøystingar som dei som forslagsstillarar ikkje kan delta i eller bere ansvaret for. Etter gjeldande rett er eit medverknadsorgan eit rådgjevande organ for interessene til ei særleg gruppe overfor kommunen. For å sikre ein open, brei og tilgjengeleg medverknad kan eit kommunestyre eller eit fylkesting gje representantar for desse medverknadsorgana taletid under handsaminga av ei sak. Det kan i nokre tilfelle vere ein god måte å kaste lys over ei sak på. Gjennom brukarmedverknad frå unge, eldre og personar med funksjonsnedsetjing får desse gruppene ein sjanse til å påverke avgjerdene til politikarane lokalt. Særleg viktig er det at ungdom som ikkje kan stemme ved val, får høve til å engasjere seg politisk. Gjennom ungdomsråd og andre former for medverknad har dei ei plattform der dei kan ta opp saker på eige initiativ og uttale seg om relevante saker i kommunestyret og fylkestinget. I dag har vi lovfesta ordningar for høvesvis eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Fordi desse ordningane er heimla i særlover, gjeld føresegnene i kommunelova og andre lover berre så lenge dei ikkje strir mot føresegnene i desse to lovene. Departementet meiner prinsipielt at det skal vere opp til den einskilde kommunen og fylkeskommunen korleis dei involverer viktige brukargrupper i lokalpolitikken, og ønskjer å vere restriktive med å påleggje kommunar og fylkeskommunar fleire faste organ og nye oppgåver. Departementet meiner at ordningane med eldreråd og råd for personar med funksjonsnedsetjing er godt innarbeidde, og foreslår derfor å føre dei vidare. Side 15 av 24 Side36

37 For å få samla reglane om kommunal organisering i kommunelova foreslår departementet at eldrerådslova og lova om råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne blir oppheva og erstatta av ei ny, generell føresegn i kommunelova om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Når det gjeld ungdomsråd, foreslår ikkje departementet å innføre ei obligatorisk ordning, men ønskjer å føre dagens frivillige organisering av ungdomsråd og andre former for ungdomsmedverknad vidare. For departementet er det viktig å gje kommunane og fylkeskommunane fridom til å organisere dette på den måten dei synest er best innanfor dei rammene lova set. I NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning var det ikkje fleirtal for å lovfeste ei ordning med ungdomsråd. Utvalet samla seg om å tilrå at det skulle utarbeidast lovfesta nasjonale retningslinjer for ungdomsråd. Departementet ser ikkje noko behov for å føre vidare høvet til å bruke ei anna representasjonsordning enn råd for personar med funksjonsnedsetjing. Situasjonen er annleis når det gjeld ungdom. Mangfaldet er stort i kommunane og fylkeskommunane, og regelverket må ikkje vere til hinder for å velje andre modellar enn ungdomsråd. Nemninga "ungdomsråd" i forslaget til ny lovføresegn er meint å fange opp ulike typar faste, formaliserte medverknadsordningar for ungdom. Dette står det meir om i merknadene til lovforslaget i kapittel 11 og i omtalen av ny forskrift om ungdomsråd i kapittel 9. Med heimel i denne føresegna vil departementet seinare fremje forslag om forskrifter for kvar einskild medverknadsordning (forskrift om ungdomsråd eller anna form for ungdomsmedverknad, forskrift om eldreråd og forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing). Det betyr at dei andre føresegnene i kommunelova vil supplere dette regelverket, i tillegg til føresegnene i forvaltningslova og offentleglova. Kommunestrukturen i Noreg er samansett. Dei fleste kommunar og fylkeskommunar har ungdomsråd eller medverknadsordningar, men ikkje alle. Dei kommunane og fylkeskommunane som ikkje har ungdomsråd eller andre former for medverknadsordningar, kan ha utfordringar med rekrutteringa. Ein vanleg situasjon er at åringane går på vidaregåande skule utanfor heimkommunen sin. Departementet har tillit til at dersom ungdommen sjølv og/eller "dei vaksne" i ein kommune eller eit fylke ser behov for å formalisere ei eller anna form for ungdomsmedverknad, vil det kome på plass. Det viser seg i at det er vanleg å ha ulike ordningar for ungdomsmedverknad utan at det er lovpålagt. Departementet meiner at denne tilnærminga gjev gode rammer for medverknad, samtidig som det sikrar eit handlingsrom for lokaldemokratiet. Sjølv om departementet ikkje ønskjer å foreslå ei obligatorisk ordning med ungdomsråd, er det viktig å ha reglar for korleis ei slik ordning skal organiserast, dersom ein kommune innfører eller fører vidare denne ordninga. Dei ulike typane medverknadsordningar for ungdom har til no ikkje vore forankra i eit regelverk. Dei har fungert svært ulikt i kommunane, og i ein del tilfelle har medverknadsordninga blitt organisert i strid med kommunelova. For departementet er det derfor å viktig å få eit regelverk på plass også for denne gruppa. Etter forslaget skal eldrerådet og rådet for personar med funksjonsnedsetjing framleis ha rett til å uttale seg om saker som gjeld levevilkåra deira. For at dei reelt skal få høve til å påverke, må dei få sakene i god tid før dei skal behandlast i eit politisk organ. Fråsegnene deira skal som før berre vere rådgjevande. Ei ny, frivillig ordning med ungdomsråd eller ei anna form for medverknad skal ha same status. Ved å samle medverknadsordningane i éi felles lovføresegn med forskrifter som er tilpassa kvar einskild ordning, og med berre eitt ansvarleg departement, blir det, slik departementet vurderer det, Side 16 av 24 Side37

38 enklare for kommunane og fylkeskommunane å administrere desse ordningane. Rettane som eldre og personar med nedsett funksjonsevne har etter dei lovene vi har i dag, blir førte vidare, og ingen av desse gruppene kjem dårlegare ut. 5 Sentrale føresegner i kommunelova Saksbehandlingsreglane i kapittel 6 i kommunelova har føresegner om mellom anna behandling av saker i møte, openheit, avrøystingar og val av medlemmer til folkevalde organ. Det står i 29 at desse reglane gjeld for "folkevalgte organer". Folkevalde organ er her ikkje berre dei direkte valde kommunale sjølvstyreorgana, som kommunestyret og fylkestinget omgrepet omfattar også i utgangspunktet alle kollegiale organ som er sette ned i medhald av kommunelova, sjølv om desse organa er indirekte valde. Råd for eldre, personar med nedsett funksjonsevne og ungdom, der medlemmene blir valde av eit kommunestyre eller eit fylkesting, er derfor å rekne som folkevalde organ. Nedanfor er ei kort oversikt over sentrale saksbehandlingsreglar for folkevalde organ. Rett til å krevje seg friteken frå val til andre folkevalde organ enn kommunestyret er regulert i kommunelova 14 nr. 1 bokstav c. Etter denne føresegna kan for det første den som har vore medlem av vedkommande organ dei siste fire åra, krevje seg friteken frå valet. I tillegg kan medlemmer av politiske parti krevje fritak frå å stå på listeforslag som ikkje er sette fram av dette partiet. Kommunelova 36, 37 og 38 a har reglar om at begge kjønn skal vere representerte når det skal veljast medlemmer til folkevalde organ. Etter kommunelova 40 nr. 1 har den som er vald som medlem av eit kommunalt eller fylkeskommunalt organ, plikt til å delta i møta i organet, med mindre han eller ho har gyldig forfall, til dømes på grunn av sjukdom eller vektige velferdsgrunnar. I tillegg til gyldig forfall fører inhabilitet til at ein medlem må fråtre under behandlinga av ei sak, jf. 40 nr. 3. Oppnemninga av medlemmer skal gjelde for valperioden. Ein medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute, når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Fritaksgrunnar kan vere helseproblem, arbeidsforhold og andre velferdsgrunnar som gjer det ekstra vanskeleg å stå i vervet. Møta i eldreråda, råda for menneske med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene er i tillegg til ungdomsråda opne for alle, med mindre ein særskild heimel, eit spesielt vedtak og grunngjeving gjev grunn til å lukke møtet, jf. kommunelova 31 om møteoffentlegheit. Møta må kunngjerast slik at alle som kan ha interesse av å vere til stades på eit møte, får kjennskap til tid, stad og dagsorden i samsvar med kommunelova 32 nr. 3. Det skal etter kommunelova 30 nr. 3 førast møtebok over saker som er behandla av råda. Kvart kommunestyre/fylkesting bestemmer sjølv korleis møtebøkene skal førast. Det følgjer av kommunelova 39 nr. 1 at kvart kommunestyre og fylkesting skal lage eit reglement for råda. Der blir det presisert nærare korleis desse gruppene kan arbeide for å påverke dei kommunale og fylkeskommunale avgjerdsprosessane, og kva sakstypar dei skal gje råd i. Kommunar og fylkeskommunar har eit særlig ansvar for å lage eit reglement for ungdomsmedverknad som er tilpassa denne gruppa, slik at det er lett å forstå kva som krevst ifølgje lov og forskrifter. Ei god sekretariatsordning er viktig for å nå dette målet. Side 17 av 24 Side38

39 6 Anna regelverk Forvaltningslova Eldreråd, ungdomsråd, råd for personar med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene er forvaltningsorgan etter forvaltningslova 1 andre punktum. Reglane i forvaltningslova kjem dermed til bruk. Råda skal ikkje behandle saker som kan munne ut i einskildvedtak etter definisjonen i forvaltningslova 2 a jf. b. Forvaltningslova kapittel IV til VI vil dermed ikkje gjelde for saksbehandlinga i råda, derimot gjeld reglane i kapittel II og III i forvaltningslova. Det er særleg føresegnene i kapittel II om inhabilitet, saman med særreglane som følgjer av 40 nr. 3 i kommunelova, som vil vere aktuelle for rådsmedlemmene ved behandling av saker. Offentleglova Eldreråd, ungdomsråd, råd for personar med funksjonsnedsetjing og felles råd for desse gruppene må rette seg etter offentleglova, der retten til innsyn i saksdokument, journalar og liknande register er regulert, jf. 1 og 2. Eit innsynskrav etter offentleglova gjeld etter 3 journalane og saksdokumenta til eit organ, altså dei dokumenta som gjeld ansvarsområdet eller arbeidsområdet til organet. Det følgjer av offentleglova 29 første ledd andre punktum at eit innsynskrav skal behandlast «utan ugrunna opphald». Etter praksis frå mellom anna Sivilombodsmannen og lovavdelinga i Justisdepartementet er det så fort som mogleg og seinast innan tre arbeidsdagar når det handlar om vanlege innsynskrav, altså krav som gjeld vanlege brev, notat osv. Plan- og bygningslova (pbl.) Føremålsføresegna i plan- og bygningslova framhevar openheit og medverknad generelt som eit verkemiddel for å fremje berekraftig utvikling til beste for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Prinsippet om universell utforming skal leggjast til grunn i all plan- og byggjeverksemd, og omsynet til interesser og oppvekstvilkår for barn og unge skal få særleg merksemd, jf. pbl. 5-1, andre avsnitt. Det skal også sikrast at grupper som ikkje er i stand til å delta direkte, får høve til å medverke på annan måte. Medverknad og open deltaking i planprosessen gjeld uavhengig av om planforslagsstillaren er offentleg eller privat, men planmyndigheita har ansvar for å sikre at medverknad i planlegginga er utført, jf. pbl. 5-1, første ledd, andre setning. Planmyndigheita skal i framstillinga av planforslaget formidle korleis innspela frå dei ulike interessene er tekne vare på. Etter pbl. 3-2 har alle offentlege organ rett og plikt til å delta i planlegginga når planlegginga verkar inn på saksfeltet eller planane og vedtaka deira, og gje planmyndigheitene informasjon som har betydning for planlegginga. Diskriminerings- og tilgjengelova Føremålet med diskriminerings- og tilgjengelova lov av 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er å fremje likestilling uavhengig av funksjonsevne. Lova forbyr diskriminering og stiller krav om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivt arbeid for likestilling. Lova inneheld også reglar om korleis lova skal handhevast, og kva rettslege reaksjonar som finst dersom lova blir broten. Diskriminerings- og tilgjengelova av 2013 erstattar den tidlegare loven av 20. juni 2008 med same namn og er ei gjennomføring på nasjonalt nivå av den grunnleggjande menneskeretten det er ikkje å bli diskriminert på grunn av nedsett funksjonsevne. Side 18 av 24 Side39

40 7 Om innhaldet i ny forskrift om eldreråd Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om eldreråd. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med rådet er å leggje til rette for at eldre blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra til dei eldre. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis eldreråd skal etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for eldre. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for rådet. Det vil bli foreslått at kommunestyret eller fylkestinget sjølv kan avgjere kva geografisk område eldrerådet skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis eldreråda skal organiserast. Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at eldrerådet får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret eller fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Det skal vidare stå at eldrerådet skal uttale seg før kommunestyret og fylkestinget set ned eit sekretariat, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for rådet. Val og samansetnad Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer eldrerådet skal ha. Det skal gå fram at pensjonistforeiningar har rett til å fremje forslag om medlemmer til eldrerådet. Også folkevalde og kommune- eller fylkesadministrasjonen skal ha forslagsrett. I merknaden til lovforslaget går det fram at medlemmene skal vere fylt 60 år. Det bør veljast personar med eit vidt aldersspenn for å sikre kunnskap om ulike livsfasar. Rådet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Oppgåver Det skal stå at eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen og fylkeskommunen, og at rådet har rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Rådet bør også involverast i utgreiingsfasen. Rådet kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingane og fråsegnene frå eldrerådet skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek den endelege avgjerda i saka. Side 19 av 24 Side40

41 Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. Felles råd Det skal stå at kommunestyret eller fylkestinget kan velje å opprette felles råd for eldre og personar med nedsett funksjonsevne. 8 Om innhaldet i ny forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om råd for personar med funksjonsnedsetjing. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med rådet er å leggje til rette for at personar med funksjonsnedsetjing blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra deira. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis råd for personar med funksjonsnedsetjing skal etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for rådet. Det vil bli foreslått at kommunane eller fylkeskommunane sjølve kan avgjere kva geografisk område rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal organiserast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at rådet for personar med funksjonsnedsetjing får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret eller fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Det skal vidare stå at rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal få uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget set ned eit sekretariat, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for rådet. Val og samansetnad Det skal stå at kommunestyret eller fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal ha. Rådet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Det skal gå fram at organisasjonar for menneske med funksjonsnedsetjing har rett til å fremje forslag om medlemmer til rådet. Også politikarar og administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen skal ha forslagsrett. Fleirtalet av medlemmene bør vere personar med funksjonsnedsetjing. Side 20 av 24 Side41

42 Oppgåver Det skal stå at rådet for personar med funksjonsnedsetjing er eit rådgjevande organ for kommunane og fylkeskommunane, og at dei har rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Rådet bør også involverast i utgreiingsfasen. Rådet kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingar og fråsegner frå rådet for personar med funksjonsnedsetjing skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek den endelege avgjerda i saka. Rådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. Felles råd Det skal stå at kommunestyret og fylkestinget kan velje å opprette felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. 9 Om innhaldet i ny forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom Som omtalt i kapitla 1 og 4 vil departementet utforme forskrifter til føresegnene om råd i kommunelova. Vidare gjer vi greie for kva reglar som vil inngå i forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom. Føremål Det skal vere ein føremålsparagraf der det skal stå at føremålet med medverknadsordninga er å leggje til rette for at unge menneske blir sikra ein brei, open og tilgjengeleg brukarmedverknad i saker som betyr særleg mykje for levevilkåra til ungdommen. Oppretting Det skal vere ei føresegn om korleis eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknadsordning for ungdom kan etablerast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for å opprette eit råd for ungdom eller ei anna form for medverknadsordning, til dømes barn og ungdoms kommunestyre eller fylkesting. Dersom det skal opprettast eit ungdomsråd, skal det vere ei fast og formalisert ordning. Ekspertgruppemøte med ungdom, høyringar ved særskilde høve, etc. skal ikkje omfattast av regelverket for ungdomsråd. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, samansetnad av og funksjonsperiode for ungdomsrådet eller ei anna medverknadsordning for ungdom. Det vil bli foreslått at kommunane eller fylkeskommunane sjølve kan avgjere kva som skal vere det geografiske området ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom skal etablerast for. Organisering Det skal vere ei føresegn om korleis eit ungdomsråd eller ei anna form for medverknadsordning for ungdom skal organiserast. Det skal stå at kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at dei administrative funksjonane, mellom anna sekretariatshjelp, blir tekne vare på. Det skal stå at kommunane eller fylkeskommunane skal etablere gode rutinar lokalt som bidreg til at ungdomsrådet eller ei medverknadsordning for ungdom får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret, fylkestinget eller eit anna folkevalt organ skal gjere vedtak i saka. Side 21 av 24 Side42

43 Det skal vidare stå at ungdomsrådet eller ei anna medverknadsordning for ungdom skal få uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget set ned eit sekretariat og bestemmer plasseringa, før det blir fastsett saksbehandlingsreglar, og før det blir vedteke budsjett for organet. Val og samansetnad Det skal stå i forskrifta at kommunestyret og fylkestinget vedtek kor mange medlemmer og varamedlemmer eit ungdomsråd eller ei medverknadsordning for ungdom skal ha. Organet utnemner sjølv leiar og nestleiar. Det skal gå fram at det sitjande ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom, fritidsklubbar, elevråd og lokale ungdomsorganisasjonar har rett til å fremje forslag om medlemmer til eit nytt ungdomsråd eller ei ny medverknadsordning for ungdom. Også folkevalde og kommuneog fylkesadministrasjonen skal ha forslagsrett. Oppgåver Det skal stå i forskrifta at ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom er eit rådgjevande organ for kommunen og fylkeskommunen, og at dei skal ha rett til å uttale seg om alle saker som vedkjem dei. Dei bør også involverast i utgreiingsfasen. Eit ungdomsråd eller ei medverknadsordning for ungdom kan ta opp saker på eiga hand. Tilrådingane og fråsegnene frå ungdomsrådet eller medverknadsordninga skal følgje saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tek endeleg avgjerd i saka. Ungdomsrådet eller medverknadsordninga for ungdom skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggjast fram for kommunestyret eller fylkestinget. 10 Økonomiske og administrative konsekvensar For kommunane og fylkeskommunane Forslaget om eit nytt regelverk for ungdomsråd inneber at dei kommunane og fylkeskommunane som ønskjer å ha ei slik ordning, må følgje dette regelverket. Det vil kunne krevje økonomiske ressursar til sekretariatshjelp etc. og også føre til ein del administrativt meirarbeid. Sidan dei fleste kommunar og fylkeskommunar allereie har ei form for medverknadsordning for ungdom, vil det neppe bli så stor forskjell, sjølv om ordninga har vore praktisert ulikt. Når det gjeld eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne, foreslår departementet i det alt vesentlege å føre vidare gjeldande regelverk. Sett frå kommunane og fylkeskommunane blir det derfor ikkje nemneverdig administrativt meirarbeid. Éi felles føresegn i kommunelova om råd for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne, med tilhøyrande forskrifter som nesten er identiske, er med på å forenkle og klargjere administreringa av desse råda for kommunane og fylkeskommunane. Samla sett meiner departementet derfor at forslaget ikkje fører til behov for auka overføringar til kommunane og fylkeskommunane. For staten Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal behandle spørsmål om korleis ein skal forstå den nye føresegna i kommunelova med tilhøyrande forskrifter om råd for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne. Det vil også vere nødvendig å ha utstrekt kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). BLD vil framleis ha ansvaret for politikken som har med levevilkåra for ungdommen og personar med funksjonsnedsetjing å gjere, og HOD er ansvarleg for eldrepolitikken. Departementet må også rekne Side 22 av 24 Side43

44 med at kontakt med brukarorganisasjonane innanfor saksområda til desse råda vil ta ein del tid. For departementet blir dette ei ny oppgåve som vil krevje at det blir sett av administrative ressursar innanfor eksisterande rammer. 11 Lovforslag I kommunelova (lov 25. september 1992 nr. 107) skal ny 10 b lyde: 10 b Råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om det skal etableres et ungdomsråd med en valgperiode på inntil to år. Rådene er rådgivende organer for kommunen og fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Departementet gir forskrifter om oppgaver, organisering og saksbehandling for råda Merknader til lovforslaget Kommunelova får ei ny føresegn i kapittel 2 som dreier seg om kommunale og fylkeskommunale organ: 10 b om råd for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Føresegna erstattar dei to særlovene om eldreråd og råd eller anna representasjonsordning for personar med nedsett funksjonsevne, som begge blir oppheva. I første ledd står det at kvart kommunestyre og fylkesting skal etablere eit eldreråd og eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget kan ikkje delegere myndigheit. I motsetning til tidlegare blir det ikkje opna for val av ei anna medverknadsordning enn "råd" for personar med funksjonsnedsetjing. Det blir for det første grunngjeve med at det tidlegare ikkje har vore ein tilsvarande valfridom for eldre, og ein går ut frå at rådsmodellen gjev arbeidet større legitimitet og dermed også større gjennomslagskraft. Vidare står det i første ledd at kommunestyret og fylkestinget også skal velje medlemmer til desse råda. Ifølgje fjerde ledd ligg det til departementet å lage forskrifter om korleis kommunane og fylkeskommunane skal velje medlemmene, kor mange medlemmer det skal vere, korleis råda skal organiserast, kva for oppgåver råda skal ha, etc. Det følgjer av andre ledd at det er opp til det einskilde kommunestyret eller fylkestinget å bestemme om dei vil ha eit tilsvarande råd for ungdom. Dette er ei frivillig ordning, i motsetning til råda for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Det står at valperioden for ungdomsråd er på inntil to år. Grunnen er at ungdom er i ein livsfase der det er upraktisk å binde seg til den ordinære valperioden på fire år. At nemninga "ungdomsråd" er brukt, er ikkje til hinder for at kommunestyret eller fylkestinget kan velje ei form for medverknad som ut frå lokale forhold er betre eigna, som barn og unges kommunestyre, etc. Dersom eit kommunestyre eller fylkesting innfører ei fast og formalisert ordning med ungdomsråd eller ei anna medverknadsordning for unge, må ordninga følgje det regelverket som er laga for denne ordninga. Det følgjer av fjerde ledd i paragrafen. Side 23 av 24 Side44

45 "Eldre" er i denne samanhengen menneske som har fylt 60 år. Dette er ei endring i forhold til gjeldande rett. I eldrerådslova 2 andre ledd står det at fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar. I rundskrivet til lova er "alderspensjonist" definert som ein som tek imot alderspensjon. Det er ikkje eit krav at dei tek imot pensjon frå folketrygda, dvs. at dei også kan vere under 62 år. Personar som ikkje tek imot alderspensjon, blir uansett rekna for å vere alderspensjonistar når dei har fylt 67 år. Departementet meiner det er ei forenkling å operere med ei aldersgrense for eldre på 60 pluss. Det er mange yrke som utløyser ein alderspensjon i tidleg alder, utan at personane det gjeld, blir rekna som "eldre" i vanleg språkbruk. Det kan også vere føremålstenleg at personar som er i sluttfasen av yrkeslivet, kan veljast inn i eit eldreråd og dele erfaringane sine om overgangen frå arbeidsliv til pensjonisttilvære. "Personar med funksjonsnedsetjing" omfattar personar med tap av eller skade på ein kroppsdel eller kroppsfunksjon. Både fysiske, psykiske og kognitive funksjonar er rekna med. "Ungdom" har her ei øvre aldersgrense på 18 år. Ein ungdom som fyller 19 eller 20 år i løpet av valperioden, kan likevel halde fram i vervet ut perioden. Ifølgje norsk lov og FNs barnekonvensjon er alle under 18 år å rekne som "barn". Etter det departementet kjenner til, er det ikkje mange medverknadsordningar der representantane er under 12 år. Vi meiner at slike organ må kunne setjast saman etter ei totalvurdering i den einskilde kommunen og fylkeskommunen, og ønskjer ikkje å gje dei folkevalde mindre handlingsrom enn dei har i dag. I tredje ledd står det at råda for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne kan gje kommunestyret eller fylkestinget råd i saker som er viktige for desse tre gruppene. Retten til å uttale seg i saker som er viktige, inneber at tilrådingane deira skal formidlast til kommunestyret eller fylkestinget før dei gjer vedtak. Medlemmer av desse råda har ikkje rett til å delta i møta med mindre dei er inviterte av kommunestyret eller fylkestinget for å gjere greie for synspunkta sine i ei konkret sak. Dei kan likevel vere til stades på opne møte i kommunen, på same måte som allmenta elles, i tråd med reglane om møteoffentlegheit. Råda for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing skal kunne uttale seg i saker på eige initiativ og i sakene dei får tilsendt. Saksfeltet vil til dømes vere tenester (som helse-, skule-, kulturog transporttilbod) som er retta mot desse gruppene, og meir overordna saker i form av planarbeid (kommune- og økonomiplan), i tillegg til budsjett. Side 24 av 24 Side45

46 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2016/111 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: Melding om offentleg ettersyn - Reguleringsendring Tresfjord sentrum e2 Utval Møtedato Utvalssak Rådet for funksjonshemma /2016 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Gjeldande reguleringsplan for Tresfjord sentrum vart først utarbeidd og godkjend i Seinare vart deler av denne endra og m.a. eit stort område for offentleg tenesteyting vart innarbeidd. Det er dette området, i tillegg til B3 og FR2 som no er omfatta av ny detaljregulering. Årsaka til at kommunen no vel å omregulere desse områda igjen er at behovet for dette arealet til offentleg tenesteyting ikkje lengre er til stades. Ein ser heller eit behov for attraktive bustadtomter i dette området. Såleis er denne reguleringsendringa ei oppfølging av kommuneplana sin arealdel der tilrettelegging av attraktive områder for næringsliv og busetting er sentrale tema. Planutvalet godkjente oppstart av denne omreguleringa i møte Med bakgrunn i dette har Planutvalet i Vestnes vedteke å legge plana ut til offentleg ettersyn med høyringsfrist Vurdering: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen. Side46

47 Saksframlegget med planutvalet sitt vedtak og reguleringskart er lagt ved innkallinga. Då her er mange store dokumentfiler så ber ein dykk gå til Vestnes kommune sine heimesider, eller bruke denne lenka for å få fullstendig dokumentoversikt: ategory.id=592 Særutskrift til: Vedlegg: 1 Særutskrift - Reguleringsendring Tresfjord sentrum e2 2 Plankart Side47

48 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L13 Arkivsaksnr.: 2015/1502 Saksbehandlar: Stine Misund Fiksdal Dato: Reguleringsendring Tresfjord sentrum e2 Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2016 Saksprotokoll i Planutvalet Vedtak: I medhald av Plan- og bygningslova vedtek planutvalet at forslag til reguleringsendring for Tresfjord sentrum e2, med plankart og tilhøyrande dokumenter datert , vert lagt ut til offentleg ettersyn. Behandling: Administrasjonssjefen la fram eit justert plankart som skal erstatte plankart datert Framlegg til vedtak frå Skafti Ingi Helgason (SV); Vestnes planutval vil ikkje arbeide for bruk av dyrkamark. Jordvern er noko vi arbeider sterkt for i Vestnes kommune. Avrøysting: Framlegg til vedtak frå Skafti Ingi Helgason fekk 3 røyster, Bjørn Inge Olsen (Sp), Skafti Ingi Helgason (SV) og Gry Kristin Ødegård (Sp). Innstillinga frå administrasjonssjefen fekk 3 røyster, Knut Magne Flølo (Frp), Robert Vik (H) og Aud Sissel Løvoll Suoranta (Ap). Administrasjonssjefen si innstilling vert vedteke grunna planutvalsleiaren si dobbeltstemme. Side48

49 Administrasjonssjefen si innstilling I medhald av Plan- og bygningslova vedtek planutvalet at forslag til reguleringsendring for Tresfjord sentrum e2, med plankart og tilhøyrande dokumenter datert , vert lagt ut til offentleg ettersyn. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Gjeldande reguleringsplan for Tresfjord sentrum vart først utarbeidd og godkjend i Seinare vart deler av denne endra og m.a. eit stort område for offentleg tenesteyting vart innarbeidd. Det er dette området, i tillegg til B3 og FR2 som no er omfatta av ny detaljregulering. Årsaka til at kommunen no vel å omregulere desse områda igjen er at behovet for dette arealet til offentleg tenesteyting ikkje lengre er til stades. Ein ser heller eit behov for attraktive bustadtomter i dette området. Såleis er denne reguleringsendringa ei oppfølging av kommuneplana sin arealdel der tilrettelegging av attraktive områder for næringsliv og busetting er sentrale tema. Planutvalet godkjente oppstart av denne omreguleringa i møte Vurdering: Reguleringsendringa opnar for attraktive og sentrale bustadtomter i nærleik av skule, barnehage, offentleg kommunikasjon og butikk i Tresfjord. Vestnes kommune ser dette som eit viktig moment for at folk skal fortsette å etablere seg i Tresfjord og at bygda skal ha ei positiv utvikling. Planendringa legg opp til 9 nye bustadtomter i varierande storleik. Dette for å behalde ein fleksibilitet for eventuelle utbyggarar. Det skal vere rom for både frittliggande einebustader og meir konsentrerte bustader som 4 - mannsbustader og rekkehus. Det er planlagd ein ny felles køyreveg som skal betene tomt 1,2,4 og 6. Det er eit bevisst val at dei andre tomtene har tilkomst frå eksisterande kommunal veg, dette for å spreie trafikken utover og slik at det bl.a. blir mindre biltrafikk på vegen og snuplassen inne ved leikeplassen. I tillegg er det lagt inn ny leikeplass i feltet, med krav til opparbeiding før første bueining kan takast i bruk. Innkomne innspel etter varsel om oppstart av planarbeid Planarbeidet vart varsla til grunneigarar og aktuelle offentlege instansar via brev og i lokalavisa i slutten av november, med frist for innspel satt til 10.januar. Det kom inn 3 merknader til planarbeidet. Børge Sylte, gnr 20, bnr 11, 17 og 47. Grunneigar på denne eigedommen skriv i brev til kommunen at han er positiv til fleire bustader nær skule og butikkar i Tresfjord. Han påpeikar uansett viktigheita av å ta vare på god dyrkamark og at eit gardsbruk består ikkje berre av markar og dyr, men også mykje skog og maskiner/utstyr som er plasskrevjande. Han skriv óg at ein bør sjå vidare enn det som er gjort i gjeldande regulering for Tresfjord sentrum 0049e1 om ein vil ha ny industri/forretningar i Tresfjord. Med bakgrunn i brevet vil han at dyrkamarka på gnr 20, bnr 11 blir endra til LNFR område. Adm.sjefen er einig i viktigheita av god dyrkamark, men at det òg er viktig med attraktive bustadtomter om ei bygd skal fortsette å vere attraktiv i framtida. Planområdet omfattar del av gnr 20 bnr 11, som grunneigar meiner bør bevarast som dyrkamark. Dette er no ivaretatt i Side49

50 planforslaget ved å omregulere det aktuelle arealet frå bustad/offentleg føremål og friområde, til LNFR føremål med spesifisert føremål jordbruk. Statens vegvesen: Innspel frå SVV opplyser om at dei ikkje har merknader til planarbeidet ved oppstart. Fylkesmannen i Møre og Romsdal: FMMR vil at Vestnes kommune legg fram eit arealrekneskap der ein viser at ein har nok areal satt av til offentlege føremål. Omdisponering av landbruksjord til offentleg føremål vil ofte ha ein lågare terskel enn bustader i sentrumsområde. Høg utnytting av arealet er vesentleg. Barn og unge sine interesser må ivaretakast etter PBL 5-1. Vekt på dette tema må ivaretakast i den vidare planlegginga, spesielt når det gjeld leikeplassar. Det vert også påpeika at det må utførast ROS-analyse for planområdet. Adm.sjefen sin kommentar til arealrekneskap står under kap.4 i planomtalen. Landbruksansvarleg i kommunen har vurdert det landbruks- og miljøfaglege i planforslaget. Det er òg lagt opp til høgare utnytting i nokre av områda ved definisjon av utnyttingsgrad og varierande storleik på tomtene. Barn og unge sine interesser anser adm.sjefen som ivareteke. Barnerepresentanten i kommunen har vore involvert i utarbeiding av planløysing. Her er lagt inn ein romsleg, skjerma leikeplass med krav til opparbeiding og ferdigstilling i føresegnene. Det er òg sikra ein gang- og sykkelveg frå leikeplassen mot B2 slik at dette bustadfeltet og busetnaden vestover skal ha god tilkomst til leikeplassen. ROS-analyse er utført i forbindelse med planarbeidet og er inkludert i planomtalen. Møre og Romsdal fylkeskommune: Ved omdisponering av arealbruk må det gjerast ei ny vurdering av jordvernomsyn, der bustadføremål generelt stiller seg noko annleis enn offentlege bygningar i spørsmålet om nedbygging av fulldyrka jord. Dei stiller ikkje krav om ny arkeologisk vurdering utover registreringa som vart gjort i 1999, utan funn. Det må settast av eigna uteopphaldsareal med krav til leikeområde. Tilrettelegging av nye trasear for barn/unge og gåande/syklande er òg viktig. Landbruksansvarleg i kommunen har kommentert temaet om jordvernomsyn i kap. 4 i planomtalen, under avsnitt arealbrukskonfliktar. Når det gjeld uteopphaldsareal er det regulert inn ein stor leikeplass med rekkefølgebestemmelsar. Plassen er anlagt midt i feltet for at det skal vere minst muleg trafikk rundt den og kort veg frå dei fleste tomtene. Samla sett vurdera adm. sjefen at ei slik omregulering frå offentlege føremål og til i hovudsak bustader ikkje vil føre til store og konfliktfylte verknader verken overfor naboar eller natur og miljø i området. Tvert imot ser ein på reguleringsforslaget som ein positiv faktor for utviklinga i bygda ved å kunne tilby sentrumsnære tomter like ved skule og barnehage. Særutskrift til: Etter adresseliste Side50

51 Vedlegg: 1 Planomtale med tilhøyrande dokumenter 2 Plankart Føresegner Reguleringsendring Tresfjord sentrum - uttale frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal 5 Reguleringsendring for Tresfjord sentrum - fråsegn Møre og Romsdal fylkeskommune 6 Reguleringsendring Tresfjord sentrum - uttale frå Børge Sylte 7 Gjeldande reguleringsplan 8 Gjeldande føresegner Side51

52 Y Y Y Y Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL NR.1) Boligbebyggelse Forretninger Renovasjonsanlegg Lekeplass Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL Veg Kjøreveg Gang/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg Reguleringsplan- Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (PBL2 Jordbruk Reguleringsplan-Hensynsoner (PBL ) Sikringsone - Frisikt X X Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Sikringsonegrense Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert kant kjørebane Avkjørsel Påskrift areal Abc Påskrift bredde Abc Regulerings- og bebyggelsesplan - påskrift Abc X X Målestokk: 1:1000 N A3 Reguleringsendring Tresfjord sentrum Plan-ID: 0049e2 Dato: Plan-Dato: Sign: SMF Sakshandsaming iflg. Pbl 2008 Saksnr. Dato Godkjent av kommunestyret X X gongs behandling i Planutvalet 1.gongs offentleg ettersyn i tidsrommet 1. gongs behandling i Planutvalet Kunngjering om oppstart av planarbeid 0 Y Y Koord.sys.: UT M sone 32 basert på EUREF 89 Side 52 Y m Y VESTNES KOMMUNE

53 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2016/111 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: Melding om offentleg ettersyn - reguleringsplan Vestnes sentrum Utval Møtedato Utvalssak Rådet for funksjonshemma /2016 Innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Etter mandat gitt av kommunestyret har sentrumsnemnda arbeidd med ny reguleringsplan for kommunesenteret. Tidlegare plan er i hovudsak frå 90-talet og består av fleire mindre bitar, medan det nye forslaget omfattar heile sentrumsområdet. Overordna mål med ny plan er å legge til rette for vidare utvikling av kommunesenteret med fokus på sjøfronten: Legg til rette utviklingsmulegheiter for forretningar og annan næring, grøntareal og park, offentlege byrom med utvendige opphaldsområde, bustader, offentlege funksjonar, trafikkområder for kjøretøy, kollektivtrafikk, fotgjengarar og syklistar samt gode samband til Idrettsparken og dei attraktive friluftsområda langs Flatevågen på vestsida av E39. Med bakgrunn i dette har Planutvalet i Vestnes vedteke å legge plana ut til 2.gongs offentleg ettersyn med høyringsfrist Vurdering: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen. Saksframlegget med planutvalet sitt vedtak og reguleringskart er lagt ved innkallinga. Side53

54 Då her er mange store dokumentfiler så ber ein dykk gå til Vestnes kommune sine heimesider, eller bruke denne lenka for å få fullstendig dokumentoversikt: ategory.id=592 Særutskrift til: Vedlegg: 1 Saksframlegg og vedtak i Planutvalet sak 21/ Plankart 3 Illustrasjonsplan Side54

55 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2014/316 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Reguleringsplan Helland sentrum - 2.gongs behandling Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2016 Saksprotokoll i Planutvalet Vedtak: 1. I medhald av PBL vedtek planutvalet å legge forslag til ny reguleringsplan for Helland sentrum (revisjonsdato 22 og ) ut til 2. gongs offentleg ettersyn. 2. Planutvalet ber samtidig om at Statens vegvesen, Fylkesmannen og fylkeskommunen formelt trekker motsegnene frå 1. gongs offentleg ettersyn. Avrøysting: Innstillinga til administrasjonssjefen vart samrøysta vedteken. Administrasjonssjefen si innstilling 1. I medhald av PBL vedtek planutvalet å legge forslag til ny reguleringsplan for Helland sentrum (revisjonsdato 22 og ) ut til 2. gongs offentleg ettersyn. 2. Planutvalet ber samtidig om at Statens vegvesen, Fylkesmannen og fylkeskommunen formelt trekker motsegnene frå 1. gongs offentleg ettersyn. Side55

56 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Etter mandat gitt av kommunestyret har sentrumsnemnda arbeidd med ny reguleringsplan for kommunesenteret. Tidlegare plan er i hovudsak frå 90-talet og består av fleire mindre bitar, medan det nye forslaget omfattar heile sentrumsområdet. Overordna mål med ny plan er å legge til rette for vidare utvikling av kommunesenteret med fokus på sjøfronten: Legg til rette utviklingsmulegheiter for forretningar og annan næring, grøntareal og park, offentlege byrom med utvendige opphaldsområde, bustader, offentlege funksjonar, trafikkområder for kjøretøy, kollektivtrafikk, fotgjengarar og syklistar samt gode samband til Idrettsparken og dei attraktive friluftsområda langs Flatevågen på vestsida av E39. Agraff Arkitekter AS og Haugen/Zohar Arkitekter AS har i samarbeid utarbeidd planforslaget, etter at dei vann plan- og designkonkurransen Helland i Vestnes om 5 minutt, som sentrumsnemnda arrangerte i Premien var oppdraga med å utarbeide ny sentrumsplan for Vestnes samt prosjektere løysing for konkret utvikling av sjøfronten. Reguleringsarbeidet tek utgangspunkt i vidareføring av hovudmoment frå vinnarforslaget i plan- og designkonkurransen. Arkitektane sine overordna tankar og prinsipp for sentrumsplanlegginga tek utgangspunkt i Vestnes sin plass i regionen med fortrinn og særpreg: Mellom 2 byar stort omland for handel nærleik til fjord, fjell og Flatevågen = flott stad - verftstradisjonar - omstilling etter institusjon. Dei fleste møter Vestnes sentrum langs landevegen, nordfrå over bakken ved kyrkja eller sørfrå via miljøtunnelane og treng ein invitasjon for å svinge innom. Dei 3 viktigaste utviklingsområda er Sjøfronten Tilgang til Idrettsparken og friområda ved Flatevågen Sentrumsgatene. I samsvar med PBL 12-8 er det varsla oppstart av arbeid med reguleringsplan for Vestnes sentrum, Helland. Reguleringsplanen er utarbeidd som områderegulering ifølge PBL Varsel om oppstart blei kunngjort ved brev datert , og ved annonse i avisene. Det kom inn 9 innspel til kunngjeringa av reguleringsarbeidet. Alle er referert i planomtalen og er ein del av bakgrunnsmaterialet for planforslaget. Som ein del av prosessen blei det også gjennomført medverknadsmøter med fleire aktørar i sentrum 4. og 5. juni Innspela i disse møta inngår også i bakgrunnsmaterialet for planen. Kort fortalt inneheld planforslaget 10 hovudgrep: 1. Legge til rette for fleksible utviklingsområder for forretningar, tenesteytande verksemd og bustader i Vestnes sentrum 2. Etablering av trygge nettverk for gåande og syklande, ein samanhengande sjøpromenade frå Livneset i sør til bruene i nord og til friområda langs Flatevågen 3. Definering av sentrum i sentrum og anlegge torget i torgaksen 4. Forsterke eksisterande aksar som knyter Helland til sjøen (Kaigata, torgaksen, Hammeraasgata) 5. Oppgradere og forsterke gatenettet med tydelige og urbane gatetverrsnitt, eit samanhengande grønt preg, fleksibel parkering og definerte fortau. 6. Etablering av eit kompakt sentrum med fokus på funksjonsblanding og nye bustader 7. Legge til rette for å utvikle Kataholmen som ein grøn park for leik og rekreasjon ein grøn akse til Idrettsanlegget 8. Betre tilkomst og parkering til Idrettsparken, det regionale friluftsområdet og rasteplass ved Flatevågen (stoppeffekt), ved etablering av 4.arm i rundkjøringa på E Opne for å utvide småbåthamna med ekstra molo og gjestebrygge 10. Legge til rette for å utvikle bustader på Livneset og Hellandsneset Planutvalet vedtok å legge planforslaget ut til offentleg ettersyn 1. gong den 9. juni Side56

57 Det er mottatt 17 innspel til planforslaget, mellom anna 8 motsegner: 2 frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal, 4 frå Statens vegvesen og 2 frå Møre og Romsdal Fylkeskommune. Alle innspela og motsegnene er referert og kommentert nedanfor. Vurdering: NTNU Vitenskapsmuseet ber om det ikkje blir gjort vedtak i plansaka før dei har gitt endeleg uttale på bakgrunn av marinarkeologisk synfaring av aktuelle sjøområde innafor plangrensa. Adm.sjefen viser til at endeleg uttale frå NTNU no ligg føre i brev datert NTNU påviste ingen kulturminner under vatn i tiltaksområdet og har såleis ikkje merknader til planen. Kystverket viser til at tiltak i sjø krev eigen godkjenning etter Havne- og Farvannsloven, men har ikkje avgjerande merknader til planforslaget. Kommunen kan eigengodkjenne planen. Adm.sjefen har ingen kommentar til dette. Hammeråsparken AS meiner planforslaget er i strid med avtale dei har med kommunen om prosjektet med næringsbygg og bustader på nabotomtene (FKB13), der parken er ein sentral del av konseptet. Dei aksepterer derfor ikkje at parken/monumentet blir flytta. Adm.sjefen viser til at planforslaget no er revidert slik at parken og båtbyggarmonumentet blir verande på sin opphavlege plass. Innspelet er dermed tatt omsyn til. Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK) synes konsulentane har arbeidd grundig med planforslag og dokumentasjon, som gir eit godt utgangspunkt for utvikling av Vestnes sentrum. Dei har likevel motsegner av omsyn til konflikt med freda kulturminne på områda SR og FKB1. Vidare ønsker MRFK fleire omsynssoner m.a. for kulturmiljøet på Knipå, Hammeråsparken, gamleskulen, allèen langs postvegen og Vestnes-bruene. MRFK gir også faglege råd til det vidare planarbeidet, m.a. at det blir sett av nok areal til handel i sentrumskjernen og at også biblioteket får plass der. Det bør også lokaliserast ytterlegare 1 leikeplass i sentrum. Adm.sjefen er glad for det gode samarbeidet med MRFK og viser til at nytt planforslag er justert på dei fleste av punkta MRFK omtalar: Kulturminnet ved FKB1 har no fått eige formål og bandleggingssone. Grunnlaget for motsegn på dette punktet er såleis borte. Adm.sjefen legg likevel til grunn at kulturminnet etter søknad kan frigjevast av Riksantikvaren, slik at heile arealet kan nyttast til næringsformål på dei vilkår Riksantikvaren finn tenleg. På området SR vart det ikkje påvist kulturminner, men MRFK har likevel motsegn fordi dei synes at ein rasteplass delvis på fylling er eit skjemmande inngrep. Dei ber om at heile området vest for bruene og nord for turstien blir regulert til omsynssone for bevaring av kulturmiljø og at rasteplassen blir plassert på motsett side av turstien. Adm.sjefen viser til at planforslaget er justert slik at turstien ligg nærast sjøen og rasteplassen på motsett side, slik MRFK bad om. Fylling er med dette ikkje nødvendig. Det er lagt inn omsynssone i sjøområdet, i samsvar med nyleg godkjent kommuneplan. Med dette er heller ikkje grunnlaget for motsegn mot SR til stades. Omsynssone for kulturmiljøet på Knipå er lagt inn i revidert planforslag. Likeins omsynssone for Hammeråsparken, allèen langs FKB1 og ved Gamlebrua. I samsvar med kommuneplanens arealdel er det ikkje lagt inn omsynssone rundt dei andre 2 bruene. Gamleskulen ligg utanfor planområdet. Adm.sjefen legg til grunn at både bibliotek og ekstra leikeareal kan plasserast innafor området FKTB, men har ikkje funne det formålstenleg å vise dette i plankartet. Desse formåla er derimot nemnd i planomtale og føresegner. Side57

58 Bodil Molver meiner det blir dramatisk dårlegare buforhold i leilegheitene, dersom det blir gitt høve til oppføring av bustadblokk på parkeringsplassen vest for Kjøpmannsgata 8, slik illustrasjonsplanen viste. Adm.sjefen forstår dette synspunktet og viser til at den omtalte bustadblokka er fjerna i justert illustrasjonsplan. Det er etter adm.sjefen si vurdering ikkje aktuelt i overskodeleg framtid med bygningar på p-plassen. Malme AS gjentar sine 8 innspel frå tidlegare i planprosessen, som i kortversjon er slik: 1. Viktig å halde på det unike utgangspunktet med kompakt og klart definert sentrum 2. Sentrumsutvikling utanfor byane er utfordrande og krev fleksibilitet, kreativitet, dugnad. Sentrum må innehalde både handel, kulturaktivitetar, bustader, kontor og anna næring. 3. Drivaren for aktivitet i sentrum er handelsnæringa 4. Parkering er ein svært viktig konkurransefaktor for Vestnes. Kundane brukar privatbilar 5. Viktig at parkering ikkje blir opplevd som vanskeleg. Treng derfor romslege p-plassar med skråparkering. Skeptisk til smale p-plassar og innbygging med rabattar. 6. Må behalde gjestebrygge med tilgang frå Sjøgata, eit godt og aktivitetsskapande tilbod 7. Grøne tiltak må følgjast opp med driftsrutiner, elles fører det til gjengroing og mistrivsel 8. Det må leggast til rette for hurtigladar for el-bilar I tillegg har Malme AS 12 nye merknader til planforslaget. Hovudinnvendinga er at planforslaget gjer for mange inngrep i innarbeidde løysingar som fungerer. Dei ønsker at planarbeidet i større grad fokuserer på areal som gjenstår å opparbeide eller fornye; til dømes Sjøfronten. Dei nye merknadane er nummerert frå A til K: A. Endringar i parkeringsforholda ved KIWI kan ikkje aksepterast B. Heller ikkje endringar som gjer varemottaket ved KIWI utilgjengeleg C. Løysingar som reduserer tilkomst til p-plassar og varemottak ved Vestnes Brygge (vest) kan ikkje aksepterast. Heller ikkje om tiltaket gjeld gangvegar. D. Formål og farge i reg.plan kan ikkje avvike frå Avtale om Postvegen i Kjøpmannsgata E. Den største p-plassen ved Vestnes Brygge (aust) kan ikkje reduserast eller gjerast mindre tilgjengeleg. Viser også til Avtale om grøntaksen F. Alle varemottak ved Vestnes Brygge må vere like tilgjengelege som før. G. Planen må ivareta topp tilgjengelegheit og tilkomst til og frå politigarasjane H. Kunde-(gjeste-)brygge ved Sjøgata må behaldast med landgang same stad (sørsida) I. Ønsker å behalde mest muleg p-plassar også på kommunalt areal på austsida av Sjøgata og meiner dette ikkje er ivaretatt i planforslaget. J. Ber Vestnes kommune verifisere at smia er bygd som mekanisk verkstad på 70-talet. Stiller seg uforståande til at bygget blir sett på som verneverdig kulturminne og kan ikkje sjå at dette har samanheng med båtbyggarhistoria. K. Meiner planforslaget gjer smie-eigedomen verdilaus, dersom storparten blir regulert til offentlege formål som torg, gangvegar osv. Kan ikkje akseptere slike endringar i arealformål/arealbruk og finn det i så fall naturleg å krevje innløysing Adm.sjefen er kort sagt einig i alle dei 8 første innspela frå Malme AS, med eit liten merknad til pkt. 5: Skråparkering tek meir areal enn 90-graders parkering og er derfor mindre arealeffektivt. Rabattar og gangvegar kan vere nødvendige både for å ivareta trivsel og tryggleik. I visse høve kan dette opplevast som stengsel for køyrande, men her må dei forskjellige omsyna vegast mot kvarandre. Løysingar fins via godt skjønn og i drøftingar og samarbeid med aktuell aktørar. Når det gjeld hovudinnvendinga frå Malme AS er adm.sjefen einig i at fokus må vere på opparbeiding av nye område og fornying av Sjøfronten, men ser også at det i framtida må leggast til rette for fornying i Smie-kvartalet. Planen legg stor vekt på dette. Adm.sjefen viser Side58

59 vidare til utviklingsområda på Livneset og Hellandsneset, tilrettelegging av 4.arma på rundkjøringa, fornying av Sjøfronten og Kataholmen. Til dei nye merknadane A-K, har adm.sjefen følgjande kommentarar: A. Einig. Plan er justert. Parkeringsforholda ved KIWI blir som før på vest og nordsida B. Einig. Plan er justert. Varemottaket er som før. C. Einig. Planen legg ikkje opp til løysingar som endrar p-plass eller gjer varemottak vanskelegare. Gangveg vist i plankartet er i hovudsak tenkt markert med nedsenka og overkjørbar gatestein. Dette bidreg til å markere grøntaksen og kanalisere kvar mjuke trafikantar skal gå mellom fylkesvegen og Kjøpmannsgata, samtidig som det ikkje hindrar parkering eller varetransport. D. Avtale om postvegen gjeld uavhengig av formål og farge i plankartet. E. Planen legg ikkje opp til å gjere Vestnes Brygge sitt parkeringsareal på austsida mindre eller meir vanskeleg for varetransporten. Illustrasjonsplanen viser èin måte å organisere parkeringa. Grunneigar står fritt til å gjere dette på annan måte, innafor føresegnene. F. Viser til pkt E G. Er ivaretatt H. Er ivaretatt I. Langsgåande parkering lang austsida av Sjøgata mot hamnebassenget er tatt med i prosjektet Sjøfronten, men det er ikkje muleg å oppretthalde alt areal til parkering som i dag, dersom prosjekt Sjøfronten skal realiserast. Etter adm.sjefen sitt syn representer prosjektet eit godt kompromiss mellom parkering og andre attraktive tiltak, som er til gunst for både Vestnes Brygge og resten av sentrumsområdet. Det er elles grunn til å understreke at med eit kompakt sentrum er alle parkeringsplassar i praksis felles. Dei korte avstandane gjer at kundane kan parkere 1 stad og handle forskjellige stader utan å flytte bilen. J. Smia er bygd som mekanisk verkstad på 70-talet, som erstatning for den gamle. Den gamle låg lenger vest og opp mot Kjøpmannsgata, som fram til 1955 var hovudvegen gjennom Helland. Sjølv om det er muleg å tenkje seg at smia kan brukast til andre formål i framtida, er bygget etter adm.sjefen si vurdering neppe verneverdig. I revidert planforslag er det såleis ingen føringar om å bevare bygget. K. Det er ikkje unaturleg at grunneigar tek opp spørsmålet om innløysing av eigedomen, dersom han ikkje finn det rekningssvarande å utnytte tomta. Adm.sjefen rår kommunen til å ta kontakt med Malme AS, som sentral aktør i utvikling av sentrumsområdet, med tanke på drøftingar om utnytting av eigedomen med utgangspunkt i revidert planforslag. Lars Paul Westnes viser til at reguleringsforslaget viser mesteparten av eigedomen gnr. 46 bnr. 40 til formålet torg. Han klager på dette, ettersom slik løysing avgrensar mulegheitene til drift, utvikling eller sal av eigedomen. Adm.sjefen forstår godt dette synspunktet, men viser til at definering av sentrum i sentrum og å anlegge torget i grøntaksen er eit av hovudgrepa i planen. Sidan dette er eit sentralt grep for å gjere sentrum enda meir attraktivt, rår adm.sjefen til å behalde torget i planen og meiner også at plasseringa er god i høve Kjøpmannsgata. Dersom planforslaget blir vedtatt, ser adm.sjefen det som ein naturleg følgje at Vestnes kommune innleier forhandlingar om å løyse inn denne eigedomen. Westnesbygget AS og Sollaug Larsen godtar ikkje gangveg over eigedomen, vist med rosa farge på planforslaget. Dei har behov for plassen for tilkomst, parkering og vareleveranse til eigedomane. Dei kan heller ikkje godta nytt forretningsbygg ved rundkjøringa, der mange leilegheiter har sine parkeringsplassar i dag. Det er ein fordel at sentrum er kompakt og har gratis parkering, meiner dei, men talet på parkeringsplassar må bli fleire og ikkje færre. Adm.sjefen viser til at planforslaget er ein områdereguleringsplan og ikkje detaljreguleringsplan. FKB-formåla skal derfor dekke både behovet for bygningar og parkering. Adm.sjefen er einig i at dette kan vere vanskeleg å forstå når ein ser plankartet. Som vedlegg til områdeplanen er Side59

60 det laga ein illustrasjonsplan, som viser korleis områda kan utnyttast. Illustrasjonsplanen er revidert slik at p-plassane både på FKB10, 11 og ved rundkjøringa er intakte. Når det gjeld gangvegen, er det meininga at både tilkomst, parkering og vareleveranse kan skje som før. Adm.sjefen viser til kommentaren til pkt C ovanfor og understrekar at gangvegen i hovudsak er tenkt markert med nedsenka og overkjørbar gatestein. Dette markerer og kanaliserer kvar mjuke trafikantar skal gå mellom fylkesvegen og Kjøpmannsgata, samtidig som det ikkje hindrar parkering eller varetransport. Adm.sjefen er elles einig i synspunkta om kompakt sentrum og gratis p-plassar. Grunneigarane på Knipa 2 og Knipa 4 protesterer på planlagt gangveg framfor eigedomane. Dei vil ikkje avstå meir areal til offentlege formål. Vidare etterlyser dei fartsdemparar og overgangsfelt i krysset ved Knipa og går imot fylling i sjø på Knipa 2. Adm.sjefen har målt avstanden mellom vegkant og mur og meiner det muleg å bygge fortau utan å rive muren eller hekken på dei aktuelle eigedomane. Fortauet er etter adm.sjefen si vurdering eit viktig ledd i gangvegsystemet. Fartshumpar og overgangsfelt er til vurdering men er ikkje ein del av denne områdereguleringsplanen. Når det gjeld muleg fylling i sjø på Knipa 2, er dette eit heilt marginalt inngrep, med tanke på å rette opp sjølina. Konsekvensen for Knipa 2 er ikkje annan enn at dei eventuelt kan bli eigarar av nokre få m 2 ekstra land. Interesseselskapet Vestnes Park viser til tap av utsikt, sol og vil ikkje ha ei ny bustadblokk plassert på område og protesterer sterkt på ei muleg bustadblokk på dagens p-plass på FKB11. Fleire etasjar på FKB12 vil hindre utsikta mot aust; småbåthamna, sjøen og Vikebukt. Dei konkluderer med at det er unødvendig og ikkje behov for fortetting med slik storbytenking. Generelt er dei likevel positiv til mange av grepa i planen, særleg mot sjøen, men meiner det manglar nok parkeringsplassar og grøntområde. Adm.sjefen forstår innspela og viser til at revidert illustrasjonsplan ikkje lenger viser bygning på p-plassen i vest. På FKB10 er det høve til ei bygning med 4 etasjar inkludert kjellar, dvs 2 etasjar meir enn i dag. FKB12 er i revidert plan vist med maks 2 etasjar på bakeritomta og 4 etasjar på Vestnes Brygge. Dette av omsyn til lys og solinnfall mot grøntaksen og torget. Adm.sjefen er glad for tilslutning til hovudgrepa i planen og er einig i at det er viktigare å utvikle bustadområde på Livneset og Hellandsneset enn fortetting med storbytenking, slik Vestnes Park beskriv. Vedkomande parkering, er det lagt opp til at dette skal løysast innafor FKBområda. Illustrasjonsplanen er justert slik at p-plassar er tydeleggjort ved rundkjøringa i sør, på FKB 7 og FKB11. Planen inneheld elles mange trivselsområde som Sjøfronten, torgområdet, 3 parkområde og legg vidare vekt på god tilgang til Idrettsparken og friluftsområda vest for E39. Ottar Sommerset ønsker ikkje vernesone for husa på Knipa og ser ikkje at husa kan vere verneverdige. Han meiner også at formålsgrensa på si bustadtomt ikkje er tenleg. Adm.sjefen viser til at det ikkje er dei enkelte husa på Knipa i seg sjølv som er verneverdige. Det er ikkje mykje igjen av gamle Helland sentrum, men dette særprega og tette gamle trehusmiljøet langs vegen mot Gamlebrua utgjer eit bevaringsverdig miljø som ein liten oase for seg sjølv. Husa er ikkje bevaringsverdig i den forstand at alt skal vere som før, men at endringar bør tilpassast dette miljøet. For å sikre desse verdiane er det derfor utarbeidd føresegner, som krev at fylkeskonservatoren skal ha nye byggesaker på høyring før tiltak blir sette i verk. Adm.sjefen håper både grunneigarar og andre ser og set pris på desse verdiane. Formålsgrensa ved bustadeigedomen til Sommerset er retta opp. Statens vegvesen (SVV) skriv at dei i liten grad har merknader til hovudgrepa i planforslaget og trur planen vil bli eit godt verkty for vekst og utvikling i sentrumsområdet. SVV baserer seg Side60

61 på nasjonale og regionale planer, retningsliner og strategiar og reiser likevel motsegn på 4 punkt og merknader til ei rekkje andre. Avslutningsvis inviterer SVV til dialog. 1. Motsegn til ny arm på E39 rundkjøringa: SVV forstår behovet for utviding av sentrum, men meiner det ikkje er fornuftig å bygge ned europavegen ved å tillate ny arm på rundkjøringa eller legge lokaltrafikk inn på europavegen. SVV viser til at E39 er prega av gjennomgangstrafikk frå ferja og at det på viktige vegar med gjennomgangstrafikk ikkje bør vere rundkjøringar, sidan farta då må ned og transporten såleis blir mindre effektiv. Vegvesenet argumenterer vidare med at rundkjøringar fungerer best når det er tilnærma same trafikk i alle armar. Store trafikkforskjellar eller høg fart på ein eller fleire av armane, kan redusere kapasiteten i ei rundkjøring. Lang ventetid pga. ferjetrafikk, kan føre til risikabel åtferd ved at nokon prøver å presse seg inn i for små tidsluker. SVV medgir at ei 4. arm vil redusere talet på konfliktpunkt i sentrum, men påpeiker at det kan bli fleire konfliktpunkt i rundkjøringa, særleg ved arrangement i Idrettsparken. For gangtrafikken meiner SVV at dagens undergang ved Stadionvegen og turvegen under Vestnesbrua er tilfredsstillande. Adm.sjefen har stor forståing for dei generelle krava om effektiv transport på europavegane, men meiner det både er nødvendig og rimeleg å ta omsyn til lokale behov, sidan E39 går gjennom kommunesenteret. Vestnes kommune hadde eit nært og godt samarbeid med SVV då ny E39 vart bygd gjennom Helland og rundkjøring vart vald som tilknyting til lokalområdet. Dette mykje av omsyn til nettopp å få ned farta og gjere kryssingspunktet meir trafikksikkert. Adm.sjefen både håpar og reknar med at vi også denne gongen finn akseptable løysingar i fellesskap, men presiserer samtidig at nettopp 4.arma i rundkjøringa er eit av dei viktigaste grepa i den nye reguleringsplanen for å få til funksjonelle forbindelsar melom sentrum og friområda vest for europavegen. Den 4. arma på rundkjøringa er ei naturleg løysing for tilkomsten til området vest for E39. Adm.sjefen presiserer at sentrumsfunksjonane ikkje skal utvidast til vestsida av E39, men at det er behova for tilkomst og parkering for Idrettsparken og det regionale friluftsområdet langs Flatevågen som gjer 4.arma aktuell. I tillegg ønsker Vestnes kommune å skape ein stoppeffekt, ved at turistar finn det interessant bruke planlagt rasteplass ved Flatevågen som innfallsport både til dei attraktive friluftsområdet og for å nytte seg av sentrumstilboda. Idrettsparken og friluftsområdet har svært dårlege forhold for tilkomst og parkering. Etter adm.sjefen si vurdering vil forbetring av desse forholda ved hjelp av 4.arma på rundkjøringa gi større gevinst enn teoretiske ulemper for gjennomgangstrafikken. Vi veit også at det ikkje er høg fart i rundkjøringa og generelt at ev. samanstøytar har små konsekvensar. Det er også eit faktum at E39, særleg mellom rundkjøringane på Helland og Furneskrysset, har funksjon både som lokalveg og riksveg med betydeleg innslag av lokaltrafikk. Ekstra stor trafikk i den 4.arma, slik vegvesenet er redd for ved arrangement i Idrettsparken, er i praksis same trafikken som elles ville brukt eksisterande arm på rundkjøringa mot aust/sentrum. Adm.sjefen meiner det faktisk er betre at ei slik arrangementskø står på Idrettspark-sida enn at den lagar kaos inn mot sentrum, der det er svært kort avstand til neste rundkjøring på fylkesvegen. Gangtrafikk mellom områda aust og vest for E39 er tenkt kanalisert via dei eksisterande undergangane som før. Her er adm.sjefen einig med SVV om at dette er tilfredsstillande. I sum rår såleis adm.sjefen til at 4.arma i rundkjøringa blir vidareført i planen, som eit vesentleg og positivt tiltak for lokalsamfunnet, der negative konsekvensar for europavegen mest er teori. 2. Motsegn mot manglande frisiktsoner: SVV krev at frisiktsoner for alle kryss og avkjørslar frå riks- og fylkesvegnettet blir vist i plankartet. Føresegnene må også ha bestemmelsar om frisiktsonene. Adm.sjefen viser til at revidert planforslag er supplert med frisiktsoner og føresegner. 3. Motsegn mot område FK1: SVV meiner det er uheldig med kryss nær rundkjøringa og brua, at FK1 er i strid med generelle reglar om byggegrense i veglova, at arealbruken er uheldig for opplevinga av Vestnes vegmiljø (samferdselshistoria dei 3 bruene utgjer). Side61

62 Utifrå ei totalvurdering fremmar SVV motsegn pga. trafikktryggleik, framkommelegheit og nedbygging av europavegen i kryssområdet. SVV tilrår arealet vidareført som friområde. Adm.sjefen viser til at revidert plan vidarefører forslaget om FK1 og presiserer at det er nødvendig for Vestnes kommune å nytte alle mulegheiter for å bevare eit kompakt sentrum og ikkje fragmentere sentrumsfunksjonane. På FK1 er det plass for ei mindre verksemd utan bustaddel. Adm.sjefen er einig i at tilkomsten ikkje er ideell, men ser samtidig at foreslått løysing er den minst dårlege av dei som er muleg å få til. Kommunevegen har lite trafikk på strekninga og trafikken til FK1 vil venteleg ikkje bli så stor at det vil påverke trafikktrygging eller framkommelegheit i nemneverdig grad. Vestnes kommune har elles også tidlegare gått i mot verneforslag for dei 3 bruene, nettopp av omsyn arealknappheit og behovet for å kunne bruke m.a. dette arealet, som er kalla Plommen, mellom E39 og kommunevegen. Samla sett vurderer adm.sjefen at SVV sine argument ikkje veg tungt nok til å forlate dette standpunktet. 4. Motsegn mot nye avkjørslar frå fylkesvegen: SVV krev at avkjørslar frå Fv160 blir teikna inn i plankartet (ikkje berre med pilsymbol), slik at krava til utforming og frisikt framgår. Dei krev også rekkefølgekrav i føresegnene om utbetring av avkjørslar før vidare utbygging i dei aktuelle områda. Adm.sjefen viser til at revidert planforslag er justert slik at avkjørslar er teikna inn og krav til utforming og frisikt går fram av føresegner/plankart 5. Merknad til områda I 1, 2, 4 og 5: Arealformåla på desse må endrast til grøntareal og ikkje idrettsområde, ettersom dei ligg alt for nær E39. Adm.sjefen viser til revidert planforslag, der desse formåla er fjerna eller flytta vekk frå E39 6. Merknad til formålet O_SVT1: SVV ønsker ikkje at det blir lagt opp til permanente p- plassar på vegvesenet sin grunn mellom vegane på nordsida av bruene (Løviknes). Dei ber om at p-området blir innlemma i arealformålet o_svg26. Dagens arealbruk (parkering) kan sikrast uavhengig av dette via langsiktig leieavtale. Adm.sjefen meiner dette har liten praktisk betydning og at vegvesenet har full styring som grunneigar av arealet. Planforslaget er ikkje endra på dette punktet. 7. Merknad til formålet annan veggrunn : SVV ber om at det langs Fv160 Misfjordvegen blir regulert ei sone til annan veggrunn. Adm.sjefen viser til at revidert planforslag har fått med seg sone for annan veggrunn. 8. Merknad til manglande byggegrenser mot veg: Etterlyser byggegrenser både i kryss og formålssoner. Dersom dette ikkje blir vist i plankaret, er det veglova sine generelle krav som gjeld, noko SVV frårår i tettbygd strøk. Adm.sjefen viser til at plankartet er supplert med byggegrenser og at formålsgrensa gjeld som byggegrense der den ikkje er vist spesielt. 9. Merknad til formålet SPA1 ved KIWI, til varelevering ved COOP og krysset ved REMA: Tilrår ikkje utvida kantparkering ved KIWI og meiner parkering kan leggast innafor formålet FKB6. SVV påpeiker lite trafikksikker løysing når varelevering pågår til COOP. Vidare påpeiker dei dårleg sikt i krysset ved REMA og rår kommunen til å legge vekt på trafikktryggleik også på det kommunale vegnettet. Adm.sjefen er i stor grad einig i vurderingane frå SVV og viser til revidert plankart, der SPA1 er vist i samsvar med dagens situasjon og ikkje utvida. Varelevering ved COOP og krysset ved REMA er ikkje ideelt, men også vanskeleg å gjere noko med. Kommunen har nettopp vedtatt Side62

63 sone med maks 30 km/t for Sjøgata og vurderer å følgje opp med fartshumpar, utan at desse tiltaka går fram av planforslaget. 10. Merknad til avkjørsler frå Fv160 til område FKB6: SVV viser til at det i plankartet er markert 2 avkjørslar til FKB6 frå Fv160. Det er ikkje behov for meir enn 1. Ideelt sett burde også den fjernast og tilkomst anleggast frå kommunal veg. Adm.sjefen viser til at revidert plankart berre viser 1 avkjørsel i samsvar med realitetane. 11. Merknad til torg mellom områda FKB10 og 11: Torg/Gangveg mellom FKB10 og FKB11 må skilje mellom kva som er for bilar og kva som er for mjuke trafikkantar. Avkjørselen frå Fv160 servar begge områda på ei utflytande asfaltflate, samtidig som det er hovudferdselsåre for mjuke trafikantar i retning aust-vest. Adm.sjefen viser til at det rosa arealet mellom FKB10 og FKB11 er justert og tenkt som kanalisering av gangtrafikken i grøntaksen mellom Fv160 og Kjøpmannsgata. Dette er tenkt ved nedsenka gatestein og eventuelt sebrastriper, slik at arealet er overkjørbart for kundeparkering, vareleveranser osv. 12. Merknad til fri høgde på gangvegen under E39-brua: SVV minner om at krav til fri høgde for gang-/sykkelvegar er 3,1 meter. Adm.sjefen viser til at gangvegen under brua er bygd i samarbeid med SVV og at det rett og slett ikkje er meir å gå på av omsyn til flomålet. Fri høgde er såleis ikkje god nok i høve krava for gang og sykkelveg. Vegen har likevel ein svært viktig funksjon som turveg og samband mellom sentrumsområdet og friluftsområdet og må oppretthaldast trass høgdeavgrensingane. 13. Merknad til kollektivhaldeplass: SVV hadde forventa at kollektivterminal i nedre del av Kaigata vart drøfta som ei alternativ plassering, ref. tidlegare innspel frå MRFK. Knutepunktet ved hurtigbåtkaia er ikkje tilfredsstillande med omsyn til universell utforming og fasilitetar for brukarane, slik som leskur. Adm.sjefen viser til at kollektivhaldeplass er drøfta med fylkets samferdselsavdeling og at ein har landa på å bruke arealet ved hurtigbåtkaia, slik det også tidlegare ver einigheit om før etablering av Timekspressen. Haldeplassen treng litt oppgradering med ventefasilitetar og tilgjengelegheit, noko adm.sjefen ventar vil skje gjennom eit samarbeid med fylkeskommunen. ÅRIM minner om at planen også bør innehalde ein renovasjonsteknisk plan, der det blir lagt til rette for felles returpunkt. Dei spør også etter anlegg for tømming av avløpstankar frå bubilar og fritidsbåtar. ÅRIM ønsker også vere med i løysingsval for gaterenovasjon. Adm.sjefen viser til at planforslaget er supplert med areal for renovasjon. Desse kan vere felles oppsamlingspunkt. Tømming for bubilar og båtar blir vurdert uavhengig av reguleringsplanen. Renovasjonsteknisk plan er vedlegg til reguleringsplanen. Vestnes Småbåtforening er i tvil om løysinga av molo og ny gjestehamn ved Livneset er god nok, med tanke på bølgjeinnslag med vind frå sør. Dei oppmodar om at flytebrygge ved Sjøgata blir forlenga nordover forbi kaia ved Sjøbua og med leider til denne. VSF trur plassering av dieselanlegg på land sør om vinsjbua kan vere ok. Adm.sjefen viser til at utfylling ved Livneset er justert for å unngå bølgjer frå sør til den nye småbåthamna. Plassering av dieselanlegg er gjort slik VSF trur er best. Det er naturleg at flytebrygga ved Sjøgata er tenkt med landgangar både mot sør og nord ved Sjøbukaia. Side63

64 Fylkesmannen i Møre og Romsdal (FM) krev at det blir gjort ei støyfagleg utgreiing om støy frå E39 og Fv160 og at nødvendige tiltak i nærliggande FKB-område blir innarbeidde i planen. Inntil dette er på plass har FM motsegn. For at område GP3 skal ha funksjon som eigna leikeareal, må nødvendige støytiltak innarbeidast i planen. GP1 og GP3 må i føresegner også få klare funksjons- og rekkefølgekrav, slik at krava til nærleikeplass blir innfridd. FM rår også til at det blir sett av areal til nærleikeplass ein eigna stad inne blant FKB-områda og konkluderer med motsegn også av omsyn til barn og unge fram til desse interessene er sikra. Adm.sjefen viser til at støyfagleg utgreiing no er utført og vedlagt planforslaget. Området GP3 er ikkje støybelasta. Føresegner er supplert med aktuelle krav til leikeplassar og krav om ekstra leikeplass ved torgområdet. Grunnlaget for motsegnene bør såleis vere borte. Total Elektro ASA etterlyser oppdatert grunnkart som underlag for sine vurderingar og synes det er uheldig med eit forelda grunnkart. Adm.sjefen beklagar at grunnkartet ikkje er av ny dato og såleis ikkje fullstendig oppdatert på utviklinga i Helland sentrum. Kartet er likevel det nyaste vi har og vi får ikkje nye grunnkart før endeleg behandling av sentrumsplanen. Adm.sjefen rår likevel til å fokusere på reguleringsplanen og mulegheitene for framtida, uavhengig av manglane i grunnkartet. NVE viser til at reell skredfare skal vere kjend på reguleringsnivå og ikkje utsettast til byggesak. NVE rår kommunen til å nytte rettleiaren for kvikkleireskred for gjennomgang av planområdet og sjekke ut faren for områdeskred. Adm.sjefen viser til grunnundersøkingar gjort av Norconsult og vurderer det ikkje som nødvendig med ytterlegare dokumentasjon. Vestnes Frivilligsentral er imot regulering av Hammeråsparken til forretnings- og bustadareal. Dei meiner parken og monumentet utgjer ein historisk verdi og inngår som ei heilheit i ein samanhengande grøntstruktur saman med den nyetablerte sansehagen ved gamleskulen. Adm.sjefen meiner at monumentet kan kome til sin rett både like bra og betre på andre plassar i sentrum, men viser likevel til at i revidert planforslag er Hammeråsparken bevart. Det er såleis gått bort frå tankane om forretnings-/bustadbygg på parkarealet. Oppsummering: Som følgje av innspel, motsegner og drøftingar med administrasjonen og sentrumsnemnda har arkitektane revidert planforslaget. Det er såleis den reviderte planen med revisjonsdato som no skal behandlast i forslaget om utlegging til 2.gongs offentleg ettersyn. Plankartet er endra m.a. på følgjande område: Nordre del av FKB1 ved steinalderfunnet er endra til grøntområde med hensynsone. Bustadtomta ved Gamlebrua er endra frå grøntområde til bustadområde B3 Formålsgrensa mellom FKB3 og B4 er endra Rasteplass RP er flytta og turveg lagt mellom RP og stranda, utan behov for fylling. Det er lagt inn omsynssone i sjøområda ved Straumen i samsvar med kommuneplanen Det er gjort mindre justeringar/tilpassingar i områda B6 og B7 Parkeringsplass SPA8 er vist ved søndre rundkjøring på Fv160 og FKB tatt bort Omsynssone for smie-bygninga er tatt bort Mindre justeringar i etasjetal på B4 og 5, FKB 12, 13, FK1 og TY, 3 og 4 Byggegrenser, siktliner og avkjørslar er oppdatert Side64

65 I tillegg er både planomtale og føresegner supplert og oppdatert. I sum gjer dette at planforslaget bør leggast ut til nytt offentleg ettersyn før endelege vedtak kan gjerast. Trass alle detaljerte endringar er hovudgrepa i planen intakt, med målsettinga om eit kompakt sentrum med utviklingsmulegheiter for forretningar, tenesteytande verksemder og bustader: FKTB og Torget som sentrum i sentrum Bustadområde på Livneset og Hellandsneset Utvikling av Sjøfronten med gode og samanhengande nettverk for mjuke trafikkantar. Betre tilkomst og parkering for Idrettsparken, det regionale friluftsområdet og rasteplass ved Flatevågen (stoppeffekt) via etablering av 4.arm i rundkjøringa på E39. Kataholmen som grøn park og rekreasjonsområde Nærast realisering er Sjøfronten sidan det alt er gitt løyvingar både frå Vestnes kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. For Kataholmen, kan realisering ligge litt lenger fram i tid. I mellomtida har Sentrumsnemnda opna for ei venteløysing, der ein med enklare midlar kan legge opp til noko grønt/leik og noko tilrettelagt oppstilling for bubilar. Dette er vurdert som betre enn å la området ligg heilt brakk som ruskeområde og trailerparkering. Tilrettelegging for fleire bustader er vurdert som nødvendig fordi det er attraktivt å bu sentralt, samtidig som dette er ein styrke for handelsnæringa. Desse bedriftene er samla sett svært viktige arbeidsplassar med eit i vår målestokk betydeleg tal sysselsette. Særleg Livneset er interessant for Vestnes kommune, som indirekte grunneigar via eigarskap i Vestnes Energi. Både Livneset og Torgområdet/FKTB er utviklingsområde der nærare drøftingar med aktuelle samarbeidspartar er nødvendig for områda finn si endelege form. Adm.sjefen tilrår med dette å legge revidert planforslag ut til 2.gongs offentleg ettersyn, trass i at alle motsegner ikkje er avklart. Dette gjeld 2 motsegner frå Statens vegvesen, vedkomande 4. arm på rundkjøringa og område FK1 ( Plommen ) mellom bruene. Etter adm.sjefen si vurdering er den 4.arma eit svært viktig element i planen for tilgjengelegheita til dei grøne lungene på vestsida av E39. FK1 er også viktig, ettersom eit kompakt sentrum best muleg bør utnytte det relativt knappe arealet som er disponibelt. Adm.sjefen både håper og trur Statens vegvesen kan kome oss i møte på desse punkta og rår til at planutvalet formelt ber om at motsegnene blir trekt. Særutskrift til: Etter adresseliste Vedlegg: 1 Oversikt plandokument 2 Plankart 3 Føresegner 4 Illustrasjonsplan 5 Planomtale 6 Vedlegg 1 - ROS-analyse 7 Vedlegg 2 - Notat om rundkjøring 8 Vedlegg 3 - Prinsipp for bygningar i gateliv 9 Vedlegg 4 - Snitt fyllingskant plastring 10 Vedlegg 5 - Snitt molo 11 Vedlegg 6 - Snitt p-plass og støyskjerm Side65

66 12 Vedlegg 7 - Solstudier torget 13 Vedlegg 8 - Figur gang-/sykkelveg 14 Vedlegg 9 - Illustrasjon utnyttinsgradvariasjon 15 Uttalelse etter marinarkeologisk befaring av sjøområder i Helland sentrum 16 Rapport grunnundersøkingar 17 Støyvurdering Helland sentrum 18 Reguleringsplan Helland sentrum - marinarkeologisk vurdering 19 Oversikt motsegner og merknader frå offentlege instansar 20 Reguleringsplan Helland sentrum - Høringsuttalelse 21 Reguleringsplan Helland sentrum - merknad til sal om Hammeråsparken 22 Reguleringsplan Helland sentrum - offentleg ettersyn - motsegn 23 Samanfatting av vedlegg 1 og 2 24 Reguleringsplan Helland sentrum - merknader 25 Reguleringsplan Helland sentrum - merknader 26 Plankart 27 Reguleringsplan Helland sentrum - merknader 28 Reguleringsplan Helland sentrum - merknader 29 Reguleringsplan Helland sentrum - merknader 30 Reguleringsplan Helland sentrum - merknader 31 Merkand til reguleringsplan Helland Sentrum 32 E39 og FV uttale - reguleringsplan for Helland sentrum - kopi av brev til Fylkesmannen i Møre og Romsdal 33 Fråsegn frå ÅRIM til melding om planarbeid - Ny reguleringsplan Vestnes sentrum 34 Renovasjonsteknisk plan 35 Utkast til retningslinjer for renovasjon mai Reguleringsplan Helland sentrum - grensesnitt mellom Sjøfronten og Vestnes småbåtforening - kommentarar etter møte Grensesnitt Sjøgata hamna 38 Reguleringsplan Helland sentrum - fråsegn til offentleg ettersyn - motsegn 39 Vedr. forslag til ny reguleringsplan Helland sentrum - feil i kartgrunnlag 40 Uttale til offentlig ettersyn av reguleringsplan Helland sentrum - NVE 41 Høringsuttalelse Hammeraasparken 42 Særutskrift - Reguleringsplan Helland sentrum 43 Reguleringsplan Helland sentrum - Møte med Møre og Romsdal fylkeskommue om kulturminne 44 Renovasjonsteknisk plan - vedlegg til reguleringsplan for Helland sentrum 45 Vedlegg 1-containeroversikt sentrum 46 Vedlegg 2-plassering av renovasjonsføremål 47 Vedlegg 3 - illustrasjon 50 m radius 48 Vedlegg 4 - forslag til køyrerute renovasjonsbil 49 Vedlegg 5 - føresegner for renovasjon Side66

67 GTD1 H730_1 By gg eg H570_1 re n se o_ S F 1 FKB1 %-BRA=100% o_ S V G 27 o_svg26 3 etasjer B1 %-BYA=50% 3 etasjer.0 5 H140_1 H140_ o_s F2 H140_ B2 %-BRA=130% 3 etasjer FKB2 %-BRA=90% 3 etasjer o_svt1 B yg ge gr en se S8 SG _ o 15.0 o_ S G S 7 o_svg25 V1 VFV4 B yg ge gr en se H570_2 VFV1 B6 %-BRA=145% etasjer B3 %-BYA=50% 3 etasjer o _S B5 %-BYA=50% KV4 GTD2 H140_9 S5 SG o_ 3.0 H14 0 H570_5 GTD6 o _ S V T 2 GTD7 VFV3 o_svg8 V8 SK _ o o _ S V T 4 o_svg4 5 o _S F re ns e eg Byg g 3 etasjer FKB6 %-BRA=230% B yg ge gr en se o_ S V G 10 H140_10 FK2 %-BRA=120% o _ S P A2 FKB8 %-BRA=220% B yg g e g re n se o_s P A 3 o_st2 B yg g e lin je GS 3 o_ S o_ S V G etasjer o_ S V G 15 FKB11 %-BRA=240% o _ S T 4 11-er- bane og løpeb ane Klubbhus/tribune o_sgs1 6.6 GTD10 5 etasjer 20.0 B yg g e g re n s e FKB12 %-BRA=225% S T 7 o_svg6 o_svg7 o_ty3 %-BRA=170% 4 etasjer 4 etasjer GTD TY Offentleg eller privat tenesteyting [1160] VFE Ferdsel [6100] BIA Idrettsanlegg [1400] VS Småbåthamn [6230] BRE Renovasjonsanlegg FKB Bustad/forretning/kontor [1802] BK Bolig/kontor [1804] FK Forretning/kontor [1810] V [1550] Friluftsområde i sjø og vassdrag [6710] VFV Forretning/kontor/tenesteyting [1813] 2PV\QVVRQHU H140 Frisikt [140] H570 Bevaring kulturmiljø [570] H730 Bandlegging etter lov om kulturminne [730] %HVWHPPHOVHRPUnGHU Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer [4] Køyreveg [2011] Linjesymbol ns e BRE7 6.0 H140_15 RE 8 g re n s e B Byg g e S KV7 SPA8 o_ S V G 17 V4 B yg g e g re n s e 3 etasjer VS1 SK6 SK7 Brygge på ny molo FKB13 %-BRA=150% SF Fortau [2012] ST Torg [2013] RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense SGS Gang-/sykkelveg [2015] SVT Annan veggrunn teknisk anlegg [2018] SVG Annan veggrunn - grøntareal [2019] RpRegulertHøyde [0] RpSikringGrense 5 etasjer 3 etasjer o _ S G S 2 RpAngittHensynGrense RpBåndleggingGrense Byggegrense [1211] Byggelinje [1212] Kai [2041] SK SKH Kollektivhaldeplass [2073] Bebyggelse som forutsettes fjernet [1215] Regulert senterlinje [1221] SPA Parkeringsplassar Frisiktlinje [1222] Ny gjestehavn VS2 o_svt9 [2080] Regulert kant kjørebane [1223] 4. 0 o_gp4 14 KV S o_ Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone [6001] Bustader [1110] SKV H140_16 e ns re g ge g y B 17 0_ 4 1 H 1U ± %UXN RJ YHUQ DYVM RJ YDVVGUDJ PHG WLOK \UDQGH VWUDQGVRQH B 1U ± 6DPIHUGVHOVDQOHJJ RJ teknisk infrastruktur o _ S P A o_ty4 %-BRA=170% %\JQLQJDU RJ DQOHJJ FKTB 4 etasjer 8.0 o_ SF 17 o_ SV G1 8 SR Rasteplass [2081] 1U ± *U QWVWUXNWXU H570_4 S K3 H140_19 SPA 11 H140_ ne ba er 7- BRE6 SKV13 g re Byg g e B yg ge o gr _S en V se G1 6 o_sk2 VFE1 o _ S KV6 B yg g e g re n se 1U PBL 2008 o_svg20 o_skv16 BIA2 ns e B yg ge gr en se o_gp3 o _ S V G gl T i e as lla ta s tt sj o S e ve T rb 6 yg n. #1 Reguleringsplan H570_3 2 etasjer B yg g e lin je V3 TY1 o_st1 o_st3 se en gr e gg By o_ S F 11 g re Byg g e BRE5 7 V1 SK o_gp2 1 etasje lin je Byg g e r 3 e ta s je eil Va nn sp Vestnes kommune o_gp1 o _ S V G 3 0 r 5 e ta s je je Byg g e lin V2 BRE3 o_spa6 FKTB %-BRA=270% r 6 e ta s je BRE9 B yg ge o gr _S en V se G1 3 o_ SV S F14 r 4 e ta s je B yg g e lin je S T 5 g re n s e lde pla sssvg 3 2 Bus sh o o_ o _ S F 1G931 o _ S KH o _ S F etasjer 4 etasjer 4. 0 B yg g e lin je o_s F1 10 o _ S VT EL-bil o_ S P A3 FKB10 %-BRA=270% Byg g e o_ty2 %-BRA=21 0% o _ S G S 4 21 o _ S VG H140_14 5 etasjer o _ S F1 0 je Byg g e lin H140_13 16 SF o_4. 0 o_skv3 re n s e Byg g e g S VG2 8 o_ S P A4 B o_ yg S ge V gr G e 12 ns e o_svg BRE2 S F 1 2 e lin je Byg g o_ S V G 11 o_svg5 BIA1 o _ S K V 5 4 etasjer H140_11 SKV12 4 etasjer GTD9 B S yg F g 6 e g re n se je Byg g e lin FKB9 %-BRA=160% Turveg/ grøntdrag B yg g e g re n se BRE1 H140_12 o_spa9 B yg g e g FKB7 re n %-BRA=230% se B yg g e g re n s e SKV11 GTD8 N y st ø ys kj e rm 3 etasjer 10 S KV 1 SPA B y o_ gg S eg V re G n 9 s e 3 etasjer SR o_sk1 4 etasjer T5 SV _ o T3 SV o_ o_spa10 VT8 5 0_ 4 1 H o_ S F o_svg3 Sitteplasser, grill o.l. o_s o_skv1 o_svg2 o_svg1 T7 SV o_svt Hurtigbåtkai _4 o_ 3 0_ 4 1 H H140_7 S F7 re n s e ge g Byg etasjer 3.0 F8 Godskai H140_6 GTD3 o_ S F 3 o_ S 3 etasjer 2.0 V9 SK FK1 %-BRA=70% GTD5 S F9 re ns e ge g Byg FKB3 %-BRA=180% etasjer 3 etasjer GTD4 V5 FKB5 %-BRA=165% H140_8 B4 %-BYA=50% S 3 etasjer 3 etasjer VFV2 S6 SG o_ FKB4 %-BRA=100% KV2 BIA3 23 VG S o_ S VG 29 o_s Bob il-c am pin g F 18 Punktsymboler Vegstenging / fysisk sperre [1231] Avkjørsel [1242] ) Park [3050] GP Bensinpumpe k n ta isn en B SK5 Kai småbåthavn SK4 g o k t n bå tna å m si rs en ge B la Kartopplysninger N Kilde for basiskart: o_skv15 4 etasjer 0 5. BK %-BRA=130% 4 etasjer.0 4 Ekvidistanse Dato for basiskart: B7 %-BRA=130% o_svg24 Regulert støyskjerm [1227] Turdrag [3030] GTD Ka i (e k s må b s is te å t re n de Regulert parkeringsfelt [1225] 11.4 B yg g e g re n s e Y.k. ø vr e b ø lg e ve rn T o p p u n k t fy lli n g Koordinatsystem: UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Høydegrunnlag: NN1954 1m Kartmålestokk: 1:1000 Reguleringsplan 2PUnGHUHJX OHULQ J IRU9HVWQHV VHQWUXP Vestnes Kommune Arealplan-ID: HG WLOK UHQGH UHJXOHULQJVEHVWHPPHOVHU Forslagstiller: Vestnes Kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Dato Revisjon Justert etasjetall JS Dato Revisjon Endringer etter høring JS Dato Revisjon Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gongs handsaming Offentleg ettersyn frå...til gongs handsaming Offentleg ettersyn frå...til gangs behandling Kunngjering av oppstart av planarbeid Oppstartsmøte... PLANEN ER UTARBEIDET AV: TEGNNR. DATO Det stadfestas at planen er i samsvar med kommunestyret sitt vedtak Side 67 Dato Plansjef SIGN. JS

68 Side68