NANNESTAD MENIGHETSBLAD

Transkript

1 NANNESTAD MENIGHETSBLAD Nr. 5 DESEMBER Årgang Menighetsbladet ønsker sine trofaste lesere en riktig god jul, og håper dere slutter opp om arrangementene som er lagt før, under og etter julehøytiden. Vi minner spesielt om avskjedsgudstjensten for Martin Ljønes i Bjørke kirke den 9. desember kl Hjemmeside: Randi Høvik

2 Leder: Det er ingen skam å gjenta seg selv, og jeg gjør det med glede. Igjen har dere overgått dere selv, jeg var imponert av givergleden til menighetsbladet i fjor, og er om mulig enda mer imponert i år! Det stimulerer til ytterligere innsats, for å produsere et enda bedre blad, og for å gi dere noe som dere øyensynlig setter pris på. Jeg lover at det i alle fall ikke skal stå på viljen! Skulle det lekevel være noen der ute som har glemt å gi sitt bidrag, så har ikke toget gått, jeg kan forsikre om at kontoen fortsatt er åpen for nye innskudd. Benytt: Bankkonto: Tusen takk! Prosten har lovet en snarlig utlysning av soknepreststillingen i Bjørke og Holter, og håpet er at vi har en ny sokneprest på plass når vikariatet til Steinar Tosterud utgår på sommeren, spennende skal det i alle fall bli, han har store sko Martin, og de skal ikke bli lette å fylle! Innspillene fra menighetsrådene i Holter og Bjørke er levert, og håpet er at utlysningen er ute før jul! Bjørn Lundberg, redaktør Avskjedsgudstjeneste for Martin Ljønes Søndag 9. desember blir det anledning til å ta avskjed med sokneprest Martin Ljønes (i alle fall for denne gang) for menighetene i Holter og Bjørke. Gudstjenesten holdes i Bjørke kirke kl Dagen byr også på lysmesse og besøk fra kulturskolen. Etter gudstjenesten er alle som ønsker det velkommen til Salen på kirkekontoret for kirkekaffe. Steinar vikarierer i Bjørke og Holter Steinar Tosterud, som har en ganske lang rekord i menighetslivet i Nannestad, trer fra årsskiftet inn som prestevikar i Bjørke og Holter. Steinar har hatt en kronglete vei fram til prestetittel, men vil fra 16. desember kunne kalle seg ordentlig prest (da ordineres han i Aurskog kirke). Han er født i 1948, således bør det borge for rikelig med erfaring og allsidig menneskekunnskap, bl.a. fra sitt tidligere virke her i bygda, både som kirkeverge og prestevikar. Han er kjent på de kronglete bygdeveiene og vil sikkert bli ønsket velkommen tilbake. Vi ser i alle fall fram til å kunne arbeide videre med Steinar i det halve året det tar før det etter planen skal være ny sokneprest på plass. BjL/red 2

3 DET KULTURELLE HJØRNET Torsdag 13. desember kl Nannestad kirke Julekonsert m/janitsjaren Søndag 16. desember kl Julekonsert i Holter kirke med Nannestad kammerkor Mandag 17 des. kl Adventskonsert v/convita i Nannestad kirke Torsdag 20. desember kl og Hjem til jul Kveldskonsert med julestemning, se detaljert annonse i bladet. Billetter fås kjøpt ved å ringe / eller på kirkekontoret 23. desember kl i Nannestad kirke Lille Julaftenkonsert med fiolinist Milutin Petrovic og kantor Svein Tormod Bekkhus Inngang: 150/100 Barn under 12 år: gratis Søndag 6. januar kl Juletrefest på Kringler Slattum skole Julenissen kommer med poser Bespisning; pølser og annet godt. Kaffe og brus. Loddsalg. Alle hjertelig velkommen. Arr.: Holter Menighetsråd og Overraskelse Akedag ved Bjørke kirke Rett etter gudstjenesten 3. februar blir det akedag ved Bjørke kirke, der det også denne dagen er utdeling av 6-årsboken. Velkommen til alle, ta med akebrett, passende klær og (minst) et par venner! Kirkekaffe og pølser! 3

4 Tilbud for store og små i bygdas menigheter Fra 10 år Hestegruppe og hobby/ matlagingsgruppe Vi møtes på Borhaug hos Irene og Steinar Melby annenhver tirsdag kl Kontaktperson Steinar Melby tlf Fra 14 år - KRIK. Er du glad i idrett? Har du lyst til å være med å spille fotball, bandy med mer. Trening onsdager kl (starter 5. september) (bortsett fra ferier) i gymsalen på Ungdomsskolen. En typisk KRIK-samling består av aktivitet + bibelord/samtale + sosialt fellesskap. Målet er å ha det trivelig sammen. Kontaktperson: Svein Arne Bergli tlf / , e-post: svein.arne.bergli@nannestad. kommune.no Voksne - Nannestad Kammerkor. Sangøvelser, sosialt, konserter og opptredener. Leder: Trond Dahl tlf Epost: trondda@gmail.com Vi trenger spesielt flere mannsstemmer: bass og tenor. Alle er hjertelig velkommen til å prøve en time. Vi har øvelse i Holter kirke hver torsdag kl og har en hyggelig pause underveis. Korets dirigent er: Linn Asak Andersen Kirkeringen Holter. Sosialt m.m. Hovedsakelig møter på sykehjemmet. Kontakt: Eva Østrem Eik, tlf Kirkeringen Bjørke. Vi synger - vi har gjerne en ekstern foredragsholder/kåsør - vi orienterer fra kirkelivet i bygda - bevertningen går på omgang - vi har det hyggelig sammen - vi har utlodning med fine gevinster som gir klingende mynt i kirkeutsmykkingskassa vår! Møtes på Betel andre onsdag hver måned, unntatt juli. Kontakt: Kari Sjølie tlf Kirkeringen Midtbygda Kontakt: Liv Elstad, tlf Familie - Norsk Luthersk misjonssamband. 2. søndag hver måned kl. 18 på Betel. Kontakt: Steinar Melby tlf Klippen Bedehus, Åsvegen 347 Klippen Normisjon: Ruth Lyshaug tlf Bibeltimene: Anny Krogh. Tlf Hyggetreffene: Ruth Nordby tlf Vestre Nannestad Misjonsforening NLM. Johan Arnt Nordby tlf Overraskelse Magne Lunde tlf Ord jeg er glad i. Hva ønsker jeg for deg? Ikke, at du skal bli det vakreste av alle trær på jorden. Ikke, at du år ut og år inn skal lyse av blomster på hver eneste av grenene dine. Men at det av og til, På en eller annen gren, skyter frem en blomst, At det av og til må lykkes at noe vakkert finner veien til et hjerte med ord om kjærlighet, Det ønsker jeg for deg. DISSE ORDENE ER HENTET FRA JØRG ZINKS BOK EN HILSEN TIL DEG. Solveig Petra Hansen som utfordrer Gry Fagerhaug Trenger du minirenseanlegg? WehoMini/Kongsted Minireneanlegg For deg som vil verne om naturen. Et rimelig biologisk minirenseanlegg nedgravd i bakken i et lukket system, bare lokkene er synlige. Tilfredsstiller dagens strenge krav til rensing med god margin. Unødvendig med fordyrende etterpolering. Kun 110 cm gravedybde! Forhandler: Rørleggermester. Alf Østrem Eik Eikvegen 30, 2034 Holter Epost: alfoes@online.no Mob:

5 Gi håp til jul! Kirkens nødhjelp er i Burma med nødhjelp til ofre for borgerkrigen. Organisasjonen har vært der i de tunge årene og svikter ikke nå. Støtte til arbeidet kommer i stor grad inn fra kirkegjengere på julaften. I Burma er håpet om en bedre framtid tent etter at regimet nå har åpnet opp og viser vilje til en styrt overgang til demokrati. Men i flere provinser er ikke uroen og krigen over. Fortsatt jages folk på flukt. Fortsatt er det ikke trygt å vende hjem. Gjennom kirkepartnere arbeider Kirkens nødhjelp (KN) både på grensen og inne i landet, og gjør seg klar til å følge flyktningene hjem og sloss for deres rettigheter. Her er Wah Day Nyar sin livssituasjon i høst: - Krigen har vært en del av livet mitt siden jeg var liten. Jeg opplevde at landsbyen vår ble angrepet og vi måtte flykte mange ganger, forteller Wah Day Nyar. Etter at hun ble gift, kidnappet soldatene mannen hennes flere ganger og tvang ham til å arbeide for dem. Til slutt drepte de ham. - Da var jeg gravid med vårt andre barn og falt helt sammen. Jeg ville bare dø for jeg trodde vi kom til å sulte i hjel. Men noen venner klarte å holde liv i oss. Familien kom etter hvert til en landsby for internt fordrevne i Burma der Kirkens nødhjelps partner arbeider. Trygt bare en kort stund - Her har jeg fått mulighet til å dyrke og selge sesamfrø, og sammen med andre i landsbyen har vi bygget opp igjen skolen så ungene kan få skolegang, fortsetter Nyar. - Akkurat nå er det trygt her vi bor. Men myndighetene har bestemt at de skal bygge en stor demning her og da vil våre jorder stå under vann. Jeg Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens nødhjelp. gruer meg til enda en gang å være på flukt. Drømmen er å komme hjem til min egen landsby med alt jeg har lært og bidra til å bygge den opp igjen. Verdens lengste borgerkrig Når nordmenn tenker på Burma, er det ofte Aung San Suu Kyi og demokratibevegelsen som dukker opp i tankenet. Men det gjelder å huske på at landet også er åsted for verdens lengste borgerkrig. Kirkens nødhjelp har jobbet for mennesker på flukt i Burma i snart 20 år: - Vi jobber med lokale organisasjoner som befinner seg der flyktninger og internt fordrevne er, og gir livsviktig nødhjelp. Vi har gjennom det kirkelige nettverket nådd inn i områder som ellers har vært stengt for nødvendig mat og helsehjelp. Dette nettverket er også en viktig brikke i sivilsamfunnet i landet, som trengs for å i vareta folks grunnleggende rettigheter og for å bidra til hele befolkningen får del i den nye åpenheten, forklarer Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens nødhjelp, og legger til: - Går du i kirken på julaften, er det stor sjanse for at du vil bli utfordret til å gi en gave til Kirkens Nødhjelps arbeid. Gjør det, for det hjelper oss å nå lenger! Nå er det for første gang på mange år håp for Burma, og vi skal ikke svikte dem! Sjekk for å se filmen med denne familien eller å kjøpe symbolske gaver som en jungeldoktor i Burmas skoger. Teksten er skrevet av Jorunn Strand Askeland i Kirkens nødhjelp. Kirkekalenderen 2013 Nå er kirkekalenderen for 2013 i salg. Dersom du ikke har truffet en av konfirmantene som selger den, kan du få kjøp den på kirkekontoret eller servicekontoret. Den koster kr 70, også i år. 5

6 Himmelen tar jorden i favn En julebetraktning julen 2012 Mennesket har så lenge vi har eksistert forsøkt å komme i kontakt med den makten som gjør at vi finnes. I kamp med naturens makt og ondskap, har menneskene gjennom ritualer i musikk, dans og malerier uttrykt sin lengsel etter opplevelser av det som er annerledes enn hverdagen, og som gir livet mening og beskytter mot alt det onde i tilværelsen. Denne drivkraften for å komme nærmere vår tilværelses urgrunn, er å søke etter det hellige. Det hellige som er annerledes enn oss, som gir livene våre mening, og som viser menneskets storhet i forhold til alle andre skapninger. Verdens eldste urbefolkning lever i Khalahari ørkenen i Botswana. Sanfolket uttrykte sin lengsel etter kontakt med det hellige i dans og hulemalerier. Noen hevder å ha sett spor etter disse ritualene, som er år gamle. I Botswanas høyeste fjell, Tsodilo Hills, finnes mer enn 4000 hulemalerier, som i alle fall er år gamle, og som uttrykker denne tilbedelsen av det hellige. De aller fleste kirkene har kirkegård med spir som uttrykker den samme lengselen etter det hellige. Spirene peker mot himmelen og uttrykker den samme, urmenneskelige streben etter kontakt med det hellige som Sanfolket uttrykte for år siden. I Betlehem for 2000 år siden begynner en ny historie. Himmelen tok jorden i favn. Det hellige kommer til oss som et menneske, født av en ung kvinne i en bestemt by i et kjent land. Og byen ligger der fortsatt som et synlig uttrykk for at det hellige slo seg ned blant menneskene. Det hellige ble den hellige. Det er julens ufattelige mysterium at den hellige, tilværelsens opphav og dypeste mening, kom til oss og delte våre liv. Vi slipper å streve og strebe mot himmelen. Himmelen kom til oss. Den hellige kommer til oss med ordene om kjærlighetens tilstedeværelse og kraft. Derfor får Maria og gjeterne høre de ordene som gir dem livsmot og livskraft: vær ikke redde! Den hellige er kjærlighet som overvinner ondskap og død, og som favner oss alle i et himmelsk favntak. Det er all grunn til å feire Jesu fødsel. Det er å feire at Gud, Den hellige tar oss i favn. Noen større grunn til å feire finnes ikke. Biskop Atle Sommerfeldt Sykehuspresttjenesten på Ahus. Noen å snakke med Å bli rammet av sykdom er for de fleste av oss en alvorlig og dyptgripende hendelse. Livets sårbarhet kommer med ett så tett på. Da kan det være godt å ha noen å dele sine tanker med, enten man da er på sykehuset som pasient eller som pårørende. Sykehuspresttjenesten på Ahus er et godt utbygd tilbud i så måte. Lokalisert nært sykehuskirken i den store glassgata er den lette å finne,. De fleste som benytter seg av dette tilbudet gjør det gjennom kontakt via personalet på de øvrige avdelinger. Noen å snakke med Samtalene mellom sykehusprest og pasient beveger seg i et stort spenn. Alt fra livets store spørsmål, til det å dele en kopp kaffe sammen for å gjøre dagen litt hyggeligere. Noen ønsker å snakke om tro, kanskje å bli bedt for eller få nattverd ved sykesengen. Andre har behov for å dele tanker rundt ulike ting i eget liv, som med ett har fått en ny aktualitet. Ved livets begynnelse og livets avslutning Sykehuspresten beveger mellom livets ytterpunkter. Det er den store gleden når et barn kommer til verden, og det er sorgen og savnet som kommer til uttrykk når et kjært menneske dør. Og mellom alt dette, alle de tanker og følelser det er hos et menneske når sykdom rammer. 24 timer i døgnet På Ahus er prestetjenesten tilgjengelig 24 timer i døgnet. Og vi er der for alle, uansett tro og livssynstilhørighet. Sykehusprestene ved Ahus, fra venstre Anne Løyning, Bjarte Lien Eie, Hilde Hallsteinli Unsvåg, Elin Græsli Storjord, Hilde Frøkedal, Erik Mathisen og Kristine Værnes. 6

7 Vi kontakter representanter for andre tros og livssynssamfunn, sier sykehusprest Erik Mathisen, som har sitt daglige virke på sykehuset. Mange sitter med fordommer knyttet til å snakke med oss, fortsetter han, både ved at noen ønsker ikke å møte oss fordi de ikke opplever seg kristne nok, eller at man med ett kobler et slikt besøk inn mot at nå nærmer jeg meg slutten. Tenker man slik kan man lett avskjære seg gode mulighet av fine samtaler, fremholder Mathisen som tegner et bilde av sykehuspresten som en slags los som skal være sammen en kort og krevende periode. Og ønsker ved det å gjøre terskelen for bruk av prestetjenesten så lav som mulig. Sykehuskirken og livssynsrommet Midt i glassgata ligger sykehuskirken som alltid er åpen. Her kan man få komme inn. Sette seg ned i fred og ro, tenne sitt lys, og be sin bønn. Hver torsdag kl 14 har vi gudstjeneste her, og på tirsdager samles vi til formiddagsbønn kl Vegg i vegg ligger sykehusets livssynsrom. Her finnes ulike religiøse skrifter, bønntepper og muligheter for rituell fotvask før man går inn i rommet for å be. Å bli brukt Prestetjenesten på Ahus er til for å bli brukt, og det er vårt håp at den kan være til hjelp i en sårbar og vanskelig situasjon, avslutter Mathisen. Akershus universitetssykehus At enkelte predikanter kan tale for lenge er en kjent sak. I dette tilfellet var det særdeles ille. Men predikanten unnskyldte seg etter at han var ferdig med å si: Beklager at jeg holdt på så lenge, men klokken min har dessverre stoppet, så jeg kunne ikke holde følge med tiden. Da kom det halvhøyt fra salen: Du har en kalender bak deg! Juleevangeliet Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem. Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv. 7

8 1.juledag får Holter besøk av tidl. generalsekretær i Misjonsalliansen, Nils Tore Andersen MISJONSMANN. Nils-Tore Andersen sluttet som generalsekretær i Misjonsalliansen i 2006, men noen måneder senere ble han valgt til leder i Kirkerådet. Nå er to perioder som profilert leder av Den norske kirkes høyeste organ over. Den tidligere redaktøren, forlagssjefen, informasjonssjefen, generalsekretæren og kirkerådslederen er pensjonist i teorien. I praksis har han mange oppdrag også for Misjonsalliansen: for, som han selv sier: - Jeg står med begge bena godt plantet både i kirken og i organisasjonslivet. - Jeg elsker Den norske kirke, og jeg bærer på en dyp kjærlighet til de kristne frivillige organisasjonene. Nils-Tore har hatt arbeidsplassen sin i Misjonsselskapet, Indremisjonsselskapet og i Misjonsalliansen. Også som leder av Kirkerådet har misjonsutfordringen vært viktig. Under Nils-Tore Andersens lederperiode var misjon hovedtema under et av de årlige kirkemøtene. - Jeg har flere ganger sagt i Kirkemøtet at det finnes ingen kirke ut en misjon. I 2005, da tema for møtet var En misjonerende kirke, trodde nok mange at det skulle bli en begrenset definisjon av misjon, at misjon skulle reduseres til religionsdialog. Det skjedde ikke. Vi fikk derimot et kraftfullt vedtak om misjonens plass i kirken. Da Nils-Tore Andersen ble generalsekretær i Misjonsalliansen i 1989, kom han fra stillingen som informasjonsleder i Den norske forleggerforening. - Misjonsalliansen er ikke givere, og de fattige er ikke mottakere. Vi er likeverdige. Misjonsalliansen har i alle år ønsket å løfte mennesker opp av fattigdom og til et liv i verdighet. Søstrene Lien Barkenæs i Holter kirke 1. juledag 1.juledag spiller søstrene Silje Marte og Tonje Lien Barkenæs i gudstjenesten i Holter kirke. Silje Marte og Tonje kommer fra Holter, og spiller begge fiolin. Reportuaret vil i hovedsak bestå av folkemusikk og salmetoner med en tilknytning til julehøytiden. For tiden studerer Silje Marte i Trondheim, mens Tonje arbeider i Oslo. Begge feirer jul i Nannestad i år, og ser frem til å delta gudstjenesten 1.juledag." 8

9 Litt julepåfyll, før feiringen starter.. Viktigere enn gavene I adventstiden er den liturgiske fargen fiolett, kirkeårets botsfarge. Derfor pynter vi med fiolette lys og duker. Fiolett er også fastens farge. Mange markerer adventstiden som fastetid. De ønsker å bruke denne tiden til å leve et enklere liv, og å være sammen med andre mennesker. Å gi hverandre tid, er viktig. Første søndag i adventstiden er kirkens «nyttårsdag». Da begynner et nytt kirkeår. Denne dagen er det den voksne Jesus som står i sentrum. Prekenteksten forteller oss at han er oppfyllelsen av Det gamle testamentets profetier om Messias. Det er han det handler om, når profeten Sakarja forteller om kongen som kommer ridende på et esel. Andre søndag i adventstiden handler om at det skal komme falske profeter som urettmessig kaller seg Messias. Men først når evangeliet er forkynt for alle folkeslag, skal enden komme, det vil si tiden da Jesus kommer synlig tilbake til jorda. Valborg Trøgstads minnefond Før i verden var utdeling av penger fra divere fond nærmest å likestilles med å vinne i Lotto. Nå er det dessverre blitt margere tider, mye på grunn av den lave renten og offentlige pålegg. Styret i Valborg Trøgstads Minnefond har behandlet de innkomne søknader for 2011 og 2012 samlet, og ønsker også å gå over til tildeling annet hvert år, siden avkastningen er såpass lav. Styret har fordelt midlene slik: Nannestad Menighetsråd kr. 3000,- Bjørke Menighetsråd kr. 3000,- Holter Menighetsråd kr. 3000,- Stensgård Menighetsråd kr. 2000,- Knutepunktet, Evangeliesenteret kr. 4000,- Nannestad, Bjørke, Holter og Stensgård Menigheter sine tildelte midler, brukes til kristelig barne- og ungdomsarbeid i hver enkelt menighet. De tildelte midler vil bli overført til mottakernes bankkonti Menighetsrådene avgir rapport i sin årsberetning for hvordan tildelte midler er blitt brukt.knutepunktet ved Evangeliesenteret vil bli bedt om å sende inn rapport til styret i Minnefondet om bruken av tildelte midler. Tredje søndag i adventstiden er vi tilbake til spørsmålet om den voksne Jesus fra Nasaret virkelig er den Messias som folk har ventet på. Jesus svarer med å peke på hva som hender der han er: Blinde ser og lamme går, spedalske renses og døve hører. Fjerde søndag i adventstiden lar kirken døperen Johannes komme til orde. Han sier noe om at han selv er uviktig, og at Jesus er den det hele dreier seg om. Han er så enestående, sier Johannes, at jeg er ikke engang er verdig til å løse sandalremmen hans. Heimskringla Åsvegen 733, 2030 Nannestad Tlf Åpningstider: Lørdag og søndag Kl Stengt januar og juli Skogbruk Utmark Velkommen på tur, sommer og vinter men vis hensyn til natur og eiendom. Våre skoger dekker en tredjedel av kommunens skogareal! Du er naturligvis også velkommen til våre samarbeidspartnere! Vollaugdalen Mølle, Skog og landbruksprodukter www://romeriks-almenningene.no 9

10 Martin drar hjem Det var litt sjokkartet å få den korte beskjeden om at Martin prest skulle slutte som prest i Holter og Bjørke. Derfor måtte vi finne litt mer ut om dette, om hva som kunne ligge bak en slik dramatisk avgjørelse, så jeg avtale et lite formiddagsmøte. Da Martin Ljønes hadde fått hengt fra seg frakken, og dro fram matpakka, så slo det oss at det kunne være litt hektisk i et småbarnshjem på morgenkvisten, det var ikke en typisk standard matpakke han dro frem, mer en weekendvariant. Her var det nok både frokost, lunch og middag i en pakke.. Det kom i alle fall raskt fram at det ikke var noen misnøye med soknebarna som gjorde at denne avgjørelsen ble tatt. Det var nok heller resultat av en modningsprosess, men vektinger som vi ikke kunne få gjort noe med. Martin røpet vel også at det var fru Idun som hadde merket seg at jobben i Gjerdrum var ledig, og som gjorde at prosessen ble satt i gang. Sokneprest Martin Ljønes Uten at dette kan kalles et opprør mot de arbeidsbetingelser som gjelder for prester med kone og mindreårige barn, så kan vi ane et ønske om at dette burde være et tema for å sikre rekruttering til prestestanden, og ikke minst beholde prestene i sitt prestekall. Det er betenkelig hvor mange presteutdannede som ikke jobber som praktiserende prester. Det er ingen tvil om at det er prest Martin helst ønsker å være, og at han også ser seg tilbake i dette virket etter at barna er loset vel inn i «voksenlivet». Det å velge Gjerdrum som base for barnas oppvekst og skolegang var veldig naturlig, det er der nettverket og tryggheten er, og da er det nok gjort et valg som varer et par 10-år. Martin er ganske bevisst på at han «produserer» på kontoret, og hjemme har han i hovedsak fri, selv om han i tråd med tidens krav alltid er tilgjengelig, både på mail og telefon. Foruten de perioder hvor han har vakt i prostiets vaktordning, kan han i praksis slå av telefonen etter kl. 16. Vaktordningen som 10

11 har eksistert i ca. 10 år gjør at den vakthavende må ta seg av dødsbudskaper over hele Øvre Romerike, da særlig ved de uventede og plutselige dødsfallene. Vi kom litt inn på det å håndtere disse alvorlige hendelsene hvor han «trenger inn» i familiens aller helligste innerste, og hvordan han takler dette. Det er ingen tvil om at Martin gir av selv selv, og kan bli ganske berørt av disse alvorlige hendelsene. Men han er stor nok til å stå for det, og innrømmer at han, i de alvorligste tilfellene er fornøyd hvis han kan gjennomføre de rituelle handlinger med verdighet, men samtidig kan gi de pårørende støtte og trøst i den vanskelige tiden. Han har også stor nytte og støtte av en pensjonert prest som han har som «åndelig veileder». Denne personen, som han har veldig stor tillit til, har han også benyttet i tankeprosessen rundt jobbskiftet. Som den engasjerte personen Martin er, så har han også engasjert seg i presteforeningen, der han bl.a. er med og forhandler om budsjetter og lønn for seg og sine. Han liker også å trekke fram samarbeidet med andre kolleger i prostiet, noe han Ikke helt standard matpakke setter stor pris på. Der har de også grupper som jevnlig møtes og diskuterer felles problemstillinger. Presteyrker er jo et ganske ensomt yrke. Martin har kanskje en ukjent karriere bak seg også, som leder av bedriften Samoservice, som driver transport og montasje av kontorer og designmøbler, han ledet bedriften 2-3 år før han viet seg helt og holdent til presteyrket. Martin gjør seg klar for nye ujtfordringer, som verge for kirkene i Gjerdrum. Vi vil i alle fall sitte igjen med bare gode minner etter Martins opphold i Nannestad, og kanskje han en dag vender tilbake, både til prestejobben og gamle trakter? Lykke til videre! BjL/red. Mange har nok lagt merke til at Martin er en sporty fyr, han freser rundt både med ski, rulleski og sykkel, og må innrømme at han av og til måler krefter med bl.a. kirkevergen i Nannestad, som har en noe mer merittert bakgrunn enn han selv på ski. I yngre år var det nok vekter og styrke som sto i høysete, i 20-årsalderen svingte det mere over mot kondisjonsidretter. Han møtte veggen, rent utviklingsmessig som 23-åring, da stagnerte det, ingen ytterligere framgang. Så løsnet det igjen for 2-3 år siden, etter 11 års «pause», da kom lysten og gløden tilbake, og han har vel aldri hatt det så bra som nå, litt pussig at han da skal flytte på seg tenker nå jeg. 11

12 Familieverksted på Eltonåsen skole Ute var det grått og regn, inne var det lunt og godt med varme på peisen Programmet for dagen var omfattende alt fra redesign til dypping av lys, og ville man lære å smi var det bare å snakke med Alf. På kjøkkenet foregikk det alt fra bakst av boller, horn og flatbrød som alt ble stekt på takke. Stasjonen for julegaver var godt besøkt. Her ble det produsert alt fra små båter, julepynt og fine kort klippe, lime og stifte var det som gjaldt. En flott og kreativ dag går mot slutten - men snart er det adventstid Holter Menighetsråd takker skolens ledelse for at vi fikk anledning til å gjennomføre dette Tekst/foto; Rig. Annonse i menighetsbladet? Ta kontakt med redaktøren på tlf, , eller mail: menighetsbladet@online.no så finner vi både størrelse og pris som passer! Høring om enklere valgordning i kirken BjL/red Kirkerådet drøftet 28. september nye valgordninger i kirken. Et forslag om forenkling av de kirkelige valg sendes nå på høring. Nye valgordninger foreslås på bakgrunn av erfaringene fra kirkevalgene 2009 og Da var det i Den norske kirke forsøk med direktevalg av medlemmer til bispedømmeråd/kirkemøte. Dette valget ble gjennomført som preferansevalg, noe som viste seg å skape problemer. Over 9 prosent av de avgitte stemmene ved bispedømmerådsvalget 2011 ble forkastet, - de fleste fordi stemmeseddelen ble levert urettet, noe valgordningen ikke tillot. I Kirkerådets forslag til ny valgordning er det særlig lagt vekt på å gjøre det enklere for velgeren. Det foreslås at valget til bispedømmeråd/kirkemøte gjennomføres som flertallsvalg med kandidatlister som er prioritert av nominasjonskomiteene i bispedømmene, og med samme opptellingsmåte som ble benyttet ved menighetsrådsvalget i På Kirkerådets møte denne uken ble det understreket at forslagene innebærer at kirkelige valg kan foregå både som flertallsvalg og forholdstallsvalg. Det vil i så fall innebære at det vil være mulig å etablere alternative lister også ved bispedømmerådsvalget. 12

13 Navnet minnelund Når man rusler rundt på kirkegårder, er det gledelig å se hvor fint folk steller gravene etter sine kjære. Det er ikke like kjekt å støte på ustelte graver. Men ofte er det gode grunner til at graven er overgrodd. Den døde kan være uten etterlatte. Eller så kan de pårørende være syke, eller bo på en annen kant av landet, slik at de ikke har mulighet til å stelle graven slik de ønsker. Da kan navnede minnelunder være et tilbud. Navnede minnelunder er fortsatt nytt i Norge og sikkert uvant for mange. Familiegudstjeneste med 4 dåpsbarn og høsttakkefest i Holter kirke. Søndag 14. oktober var det en fullsatt kirke som feiret høsttakkefest, 4 dåpsbarn og bok til alle 4 åringer. Eva og Grethe har pyntet kirken til høsttakkefest med markens grøde. 4-åringene var med i prosesjonen inn i kirken, Og så er høydepunktet for alle som skal ha 4-års boka samlet foran alteret etter at Martin og Svein Arne har ropt opp navnene. Det som skiller en grav på en navnet minnelund fra en ordinær grav, er at den ikke har en egen gravstein. I stedet ligger den avdøde på et eget felt på kirkegården der et større minnesmerke er felles for alle de som er gravlagt der. Det vanligste er at det er urnegraver (etter kremasjon) rundt slike felles minnesmerker, slik det er ordnet i Nannestad Kunst Historien med navnede minnelunder i Norge, startet for ti år siden i Trondheim. På grunn av etterspørsel etter et slikt tilbud der, ble en gravstein som ikke lenger var i bruk, pusset opp for å fungere som et felles minnesmerke. Nå er det navnede minneluner over hele landet. Minnesmerkene er vanligvis både store og flotte med høy kunstnerisk kvalitet. I stedet for å inngravere navn i selve minnesmerket, settes det som regel opp navneplater på minnesmerket over dem som ligger gravlagt i den navnede minnelunden. Ektepar kan sikre seg på forhånd, slik at de får navneplater ved siden av hverandre. God samvittighet Så er det tid for kirkekaffe - En flott og innholdsrik formiddag i Holter kirke er over og alle dro glade og fornøyde ut i høstdagen og hjem. Ella Marie likte bollene best /Rig Siden minnesmerket på en navnet minnelund er felles for mange mennesker, kan de pårørende ikke plante egne blomster her. Det er kirkegårdsadministrasjonen som sørger for passende stell og vedlikehold. Derimot kan de pårørende som regel legge ned kranser og blomsterbuketter med god samvittighet, vel vitende om at det daglige stellet rundt graven blir godt ivaretatt av kirkegårdens ansatte. Tekst: Kjetil S. Grønnestad Minnesmerke ved den navnede minnelunden på Nannestad kirgegård er klar til bruk, og vil bli et fint sted nå vegetasjonen tar seg litt opp. 13

14 Hilsen og takk fra Martin Nå nærmer tiden seg da jeg skal slutte som sokneprest i Holter og Bjørke. Jeg skal ikke legge skjul på at denne høsten har vært preget av vemod. Mye gjøres for siste gang og det er trist. Samtidig kjenner jeg meg takknemlig. Takknemlig for alle dere som har åpnet hjemmene og livene deres for meg både i dypeste sorg og i største glede. Takk for tilliten! Jeg har lært mye av dere og dere har vært med å prege meg både som prest og person. Jeg er også takknemlig til alle dere jeg har jobbet sammen med og som har engasjert dere i menigheten på forskjellige måter! Jeg har blitt kjent med mange av dere som rådsmedlemmer, kirkeverter, frivillige, eller i andre sammenhenger! Takk for alle fine opplevelser vi har hatt sammen og ikke minst takk for innsatsen dere her lagt ned for menigheten! Jeg har fått erfare hvor mye det har betydd. Jeg kommer til å savne dere! Staben og kontoret har jeg også mye å takke for! Jeg har spesielt lyst til å takke Arne Torkild som prestekollega. Som ny prest har det vært privilegert for meg å jobbe sammen med deg med den erfaringen og dyktigheten du har! Så vil jeg nevne resten av kontoret: Svein Arne, Liv Heidi, Øyvind og Per Egil, Svein Tormod og Polina, Bjørn, Halvard, Alf, Steinar og Ragnar, Anne Louise, Eileen, Turid og Idun (!), og alle dere andre som har hatt kortere eller lengre stillinger i min tid. Dere har alle vært med på å skape ett solid og hyggelig miljø både på kontoret og ute i felten! Jeg har hatt det veldig fint sammen med dere! Skulle andre kollegaer også være lesere, så går min takk også til dere for godt kollegafellesskap, både i veiledning og i andre sammenhenger. Jeg har trivdes godt sammen med dere og dere har vært med å inspirere meg som prest! Jeg vil til slutt ønske menighetene lykke til videre. Jeg er glad for at dere ikke er og aldri har vært «mine» menigheter, men Guds! Han har sørget for dere og skal fortsette med det i tiden som kommer. Det har han lovet! Martin Ljønes Bibeldagen 2013 Det er lang tradisjon i Nannestad for å feire felles kristen gudstjeneste på biledagen. I vår var vi på Betania i Bjørke, neste år blir det i Holter kirke 27. januar. Vi prøver å få til deltakelse fra alle de kristne menighetene som er representert i Nannestad. Hvert år inviteres vi til å støtte et prosjekt for bibelmisjonen. Denne gangen er formålet: Bibler til Kambodjsa & Vietnam Kambodsja og Vietnam har en fortid preget av krig, undertrykkelse og forfølgelse. Etter Vietnamkrigens slutt kom en vanskelig tid for de kristne, med stengte kirker og fengsling av mange ledere. I dag er veksten i kirkene i Vietnam meget stor og har mange likhetstrekk med det vi ser i Kina. I Kambodsja ble alle annerledestenkende grovt forfulgt under regimet til Pol Pot, han som gjorde seg skyldig i et grovt folkemord. Tradisjonelt har disse to landene vært buddhistiske land, men det er i dag stor åpenhet for formidling av kristen tro selv om mange fremdeles forbinder kristendom med USA og vestlig krigføring. Kristne kirker vokser både på landsbygda og i byene, og de trenger vår hjelp til å skaffe nok bibler. Prester og andre menighetsledere trenger bibler for å kunne gi nye troende og unge mennesker grundig opplæring i kristen tro. Bibelen er selve fundamentet for at kirkene skal vokse videre på en sunn måte. På Bibeldagen vil vi samle inn penger til: Alfabetisering - lær å lese med Bibelen Sett dem fri - bibler til fengsler Bibler til de fattigste av de fattige Oversettelse og bibelspredning blant minoriteter Bibler til ungdom og studenter Arne Torkild 14

15 Utdeling av bok til 6-åringer I februar er det 6 åringenes tur til å bli ekstra godt kjent med kirka si! Uken før de skal få bok under Gudstjenesten blir de invitert til Skattejakt rundt i kirka som de tilhører. Brev med informasjon kommer i posten til 6 åringene.( Får du ikke brev til din 6 åring i posten så ta kontakt med kirkekontoret på tlf: ) Utdeling av bok til 6 åringer skjer i følgende kirker: Bjørke kirke 3. februar kl Steinsgård kirke 3. februar kl Nannestad kirke 10. februar kl Holter kirke 10. februar kl Nannestad janitsjarkorps ble stiftet 18.sept med det formål å samle de ivrigste musikere fra de lokale korps under felles ledelse for å skape mulighet for videregående instruksjon og større oppgaver. Denne formålparagrafen har man valgt å beholde. Korpset har siden oppstarten i høst hatt Lars Österholm som dirigent. Korpset har fått et løft med flere nye medlemmer denne høsten. En kombinasjon av "pensjonerte" skolekorpsmusikanter og "gamle" medlemmer har funnet veien tilbake til korpset på torsdagskveldene - det er moro! Korpset har i tillegg fått med seg noen av de eldste skolekorpsmusikantene. Det holder de unge til sinns og gir ekstra spilleglede. Nannestad janitsjarkorps har de siste par årene deltatt på NM for janitsjarkorps i Trondheim. Dette er et stort arrangement der korps fra hele landet møtes. Det konkurreres på alle nivåer (7- divisjoner + Lotto) og det er korpsmusikanter over hele byen. Her treffer man mange med samme interesse og hobby. Nannestad janitsjarkorps ønsker også å delta i mars Målsettingen er å ha et korps på over 50 musikanter på scena i Trondheim. Dette blir kjempeartig både musikalsk og sosialt. 15

16 Trosopplæringstilbud i Nannestad Datoer for oppstart kommer, følg med på Hjemmesiden! Barneklubb forts. Sted: Salen i 2.etg. på Kirkekontoret Tid: Annenhver mandag kl Påmelding ikke nødvendig. Vi gleder oss til å se deg!! Turid Nordskag eller Eileen Winge Wahll BABYSANGKURS Babysang er rettet mot barn i første leveår. Babysangen inneholder vuggesanger, bevegelsessanger, rim og regler Sted: 2. etg på Nannestad kirkekontor Pris: 300,- pr. semester Tid: Fredager fra kl Neste semester starter i februar, velkommen! BETWEENSKLUBB For deg mellom 11 og 13 år! Vi har aktiviteter, spill, lek, Ord for kvelden, kiosk, musikk og samtale rundt bordene. Sted: Salen i 2. etg. på Kirkekontoret Kontaktperson: Anne Louise Bogetvedt Bjerke FAMILIEMIDDAG Vi starter med middag og fortsetter med familiesamling, en overraskelse, lek og hobbyaktiviteter for barna. Sted: Salen i 2. etg. på Kirkekontoret Tid: Torsdager Pris: 30,- pr voksen og 15,- pr barn Påmelding: ring eller send en melding med antall senest en dag før til : Idun Marie Ljønes Epost: idunmarie@hotmail.com BARNEKLUBB Hovedsakelig for deg mellom 4 og 7 år (litt eldre eller yngre er helt greit) Vi synger, leker, hører historier fra Bibelen og har forskjellige morsomme aktiviteter. OVERRASKELSE Overraskelseskvelder er for hele familien! Sted: Varierer fra gang til gang Tid: Søndag (en gang i mnd) Kontaktperson: Magne Lunde, og Svein Arne Bergli KRIK Nannestad For deg fra 14 år og oppover, Sted: Gymsalen på ungdomsskolen Tid: Onsdager Kontaktperson: Svein Arne Bergli, Morten Aalvik, Hjemmeside: 16

17 Konsert med Different Colour Onsdag var det stor stemning på Evangeliehuset på Åsgreina. Da arrangerte nemlig Betweensklubben gratiskonsert med rappegruppa Different Colour. Ca 100 fremmøtte fikk oppleve de 4 gutta, som rapper og synger kule låter om Jesus og livet! Etterpå var det kiosk og kafe i underetasjen. En kjempeflott kveld! Nannestad ungdomsklubb («Klubben») I løpet av sommeren har det blitt foretatt en grundig opprydding på klubben slik at alle nødutganger nå er fri. Det er tatt kontakt med brannvesenet vedrørende brannøvelse i samarbeid med kirkevergen. Nye møbler, musikkutstyr til DJ-bua, nytt kjøleskap og fryser er kjøpt inn. Samtalerom er ferdig innredet. Morten Grønvold ble 1.september ansatt i 20% stilling som klubbleder To ungdommer er denne høsten i praksis hos oss: Fanny Fystro og Henrik Smestad, som går på barne-og ungsomsarbeiderlinja på Nannestad videregående skole. Nytt ungdomsstyre ble valgt 20.september og består nå av Filip Eliassen, Guro Karlsen, Sandra Talgø og Jonatan Wingborg. Det har vært avholdt 1 styremøte i oktober. Fra klubben deltok Marianne Ø.N, Fanny og Henrik. Denne høsten har vi også hatt en konkurranse om beste klubbnavn og logo. Vinnere ble Kaileigh (klubbnavn: «Klubben») og Ida (logo: discokule). De fikk hvert sitt gavekort på 500 kr på Jessheim storsenter.. «Klubben «holder til i kjellern på gamle Eker skole og er åpen hver torsdag kl Her kan du være med på forskjellige aktiviteter, biljard, bordtennis, playstation, singstar osv. Handle varmmat, godteri og brus i kiosken, spille eller lytte til musikk, treffe annen ungdom eller slå av en prat med voksenlederne. Vi danser samba, babysamba.. Søndag kl. 11 danset mammaer og babyer inn til sambarytmer i Bjørke kirke. To andre små babyer ble døpt og ønsket velkommen til Bjørke menighet før det ble mer babysang med en smilende menighet som lot seg sjarmere.. Jeg løfter deg opp, se her. Vi ser på hverandre. Nå snurrer vi rundt som i dans, ja, nå tar vi en vals. Jeg holder deg nære inn til meg, jeg kjenner ditt hjerte slå mot meg. Min lille, fine baby, jeg elsker deg.. 17

18 Julestria Dette er hentet fra Knut Melbys nedskrevne minner, skrevet i 1997/98, og gjengitt med tillatelse fra han kone Bertha. Knut var i mange år pølsemaker og en profilert leder i det kirkelige liv i bygda Tiden før jul skulle all mat lages til som skulle oppbevares. Det var ingen frysebokser eller frysere eller kjøleskap. Dette var ikke funnet opp enda. Derfor var det beste tiden mens det var kaldt. Da skulle grisene slaktes, kaker bakes, huset skulle skures rent. Det var en interessant tid for oss unger. Det skjedde så mye rundt om alle steder. Alt helt kjøtt og flesk ble saltet ned i saltbaljer. Når dette ble ordentlig gjort, kunne varene holde seg hele året. Medisterdeig og kjøttdeig ble malt på håndsveivet kjøttkvern. Dette var ofte et problem. Varen skulle gjennom kverna to ganger, den siste gangen var ofte vanskelig. Slike kverner var ofte skjemme og vanskelige å slipe. Da var det å gå til naboen å låne ei kvern. Kanskje kunne den være noe bedre. Etter hvert som tiden gikk ble det mere alminnelig å reise til en pølsemaker og få kjørt råstoffet på hurtighakke. Disse hakkene i størrelse med litermål. Hakkene den gang var ofte 10 til 15 liter. De hadde tre kniver og en hastighet på 1450 omdreininger i minuttet. Nå er hakkene i størrelse 100 til 500 liter, med åtte kniver og omdreiningstall på ca En liten pekepinn på tiden før og nå. Kjøttkaker, ribbe og pølse og koteletter ble stekt og kokt og lagt ned i blikkbokser og loddet igjen og prøvekokt i 20 minutter. Kom det ingen bobler da var maten holdbar i kjelleren i mange måneder. Ved siden av at far drev landhandleri, var han elektriker. Han var derfor god til å lodde med tinn. Det var jo ikke elektrisk loddebolt, så bolten måtte holdes varm i kjøkkenkomfyren. Når man hadde kjele på ovnen med hermetikkbokser, så kunne temperaturen bli ganske høy. Når maten skulle vare hele året, måtte husmoren forvalte maten med omhu. Jeg hadde en lekekamerat fra jeg var ganske liten. Han het Trygve. Han hadde alltid en god replikk. En dag før jul lekte vi i nærheten av hjemmet hans. Slakteren hadde i Nannestad bo - og servicesenter på sykehjemmet. Telefon: Trenger du hjelp til praktisk arbeid eller sosial kontakt, så ring eller oppsøk oss! Åpent alle dager (mandag fredag) kl kommet. Om en stund hørte vi grisen skrike, og så smalt det. Det var godt, sa Trygve, nå skal det bli slutt på duppa! Gammel bilde av Berta og Knut Melby 18

19 Gullkonfirmanter i Nannestad oktober var det 50 år siden disse konfirmantene tok steget inn i de voksnes rekker, ledsaget av sokneprest Rostad. De møttes igjen i kirken til gudstjeneste, og dro videre til Trugstad gård hvor de spiste og pratet livlig sammen med gullkonfirmanten fra Holter. Første rekke fra venstre: Thea Ellen Sissel Elstad Isaksen (f. Elstad), Ella Grønvold, sokneprest Arne Torkild Aasen, Karin Synnøve Haraldsen Myhrer, Kari Homble, (f. Røtterud). Annen rekke fra venstre: Else Karin Trondrud, (f. Kjensbekk), Tove Margit Tvedt, (f. Ruud), Gunnar Noreng og Marianne Vøien. Bakerst: Melvin Henriksen, Tore Nygaard, Arne Johansen, Even Laurits Holter og Bjørn Kristoffer Trondrud. Økonomisk gjennomgang Nå er lokalbanken i Nannestad et rent rådgivningskontor. Ta kontakt med oss for en økonomisk gjennomgang. Ring til oss: 03000, mail til oss: nannestad@dnb.no eller se: 19

20 Julestemning og julegave Velkommen til kirkene våre i julehøytiden. For de som er ute etter julestemning, så er vi i kirken eksperter på det. Bare på julaften har vi 9 forenklede julegudstjenester i kirkene og på sykehjemmet. I tillegg har vi høytidsgudstjenester i alle kirkene på juledagene. På alle disse prøver vi å få til litt ekstra juleprogram. Så julestemning blir det i år også! Men vi har mer enn stemning å by på. Vi har både julenytt og julegaver og juleglede. Julegleden kirken vil formidle er ikke en overfladisk og kortvarig glede, men en dypfølt glede som skal bære oss gjennom alle sorger og mørketider. Hva slags glede er det, og hva kommer den av? Svaret er juleevangeliet. Det glade budskapet om den store julegaven. Det er ikke bare et budskap om noe som skjedde for 2000 år siden. Nyheten for oss, er at Gud kommer til oss også i dag. Julegudstjenestene er stedet hvor dette kan få demre litt i oss. Juleevangeliet er ikke bare et rykte som kommer inn i det ene øret og går ut av det andre. Julebudskapet handler om Guds aktive handling mot oss mennesker. Julegaven fra Gud er at Jesus kom til jorden, og at han kommer til oss i dag og vil være nær oss med sin Ånd. Han gir oss en åpen himmel over våre liv, som tar imot våre bønner, og han gir oss en himmel etter våre liv. Slik gir Gud oss en ekte julestemning av julenyheten om julegaven som gir sann juleglede. Eller som Elias Blix formulerer det for oss i Salmeboka nr 63: No koma Guds englar med helsing i sky Guds fred og velsigning dei bjoda. No stig ifrå jordi ein helgasong ny, Som skal gjennom himmelen ljoda: Guds fred og vel møtt, Du barn som er født! Vår fredsfyrste høgt vere lova! Arne Torkild Aasen Stensgård kirke rundet 110 år For 110 år siden (den 22.november) ble Stensgård kapell innviet, og dette ble market ved en hyggelig tilstelning i kirken. Det var bare bygdas kirkeringer som formelt var inviterte, for øvrig var det åpent hus. Torill Tærud ledet kvelden på vegne av menighetsrådet, og hun hadde alliert seg med gode medhjelpere i form av Svein Tormod Bekkus og Njål Terje Thorud som tok seg av det musikalske og Conny Dal, som på en fin måte vidreførte prologen sin fra 10 år tilbake. Hun utfylte den også med noen av sine sterke personlige minner, som kan Gode naboer flokket seg rundt et nydelig kakebord. relateres til kirken, som gjerne er midtpunktet ved store sorger og ditto gleder. Det historiske stod Bosse Tangen og Øyvind Sandholtf for, de tok seg både gammel og ny historie. Vi tror kanskje Bosse kunne fylt en hel kveld alene, han var tydelig på hjemlige trakter. Vi som var der fikk fylt på vår kunnskap både når det gjelder messehalger, lysestaker og andre kirkelige verdier. Conny Dal leste sin fine prolog Sokneprest Aasen avsluttet en fin kvelde, og tradisjonen tro måtte alle skrive seg i gjesteboken. 20

21 Fra høyre i første rekke Anne Lise Barkenes (Lien), Anne Lise Martinsen ((Slemdal), Reidun M. Klever (Halvorsen), sokneprest Martin Ljønes, Ranveig S. Olsen (Fevik) og Unn Alice Åsheim Kristiansen. Bak fra høyre bak: Jan Egil Døhlen, Øystein Andersen, Asbjørn Knutsen, Jan Erik Høibråten, Jan Erik Grønlien, Gunnar Edseth, Olav Kjensbekk, Åge Johan Langerud og Odd Roar Gulliksen Kirkeskyss til Bjørke kirke Gullkonfirmanter i Bjørke 2012 Menighetsrådet i Bjørke tilbyr fortsatt kirkeskyss til de som måtte ha behov for det. Rolf Ove Toftner tar imot telefoner, og fordeler etter beste skjønn. Rolf må ha et par dagers varsel, og kan treffes på (helst) eller Bjørke menighetsråd En liten, men eksklusiv gjeng var samlet i Bjørke kirke, og deretter til bespisning på Trugstad gård. De hadde mange gode minner fra konfirmasjonen i 1962! Fra venstre: Berit Ragnhild Breen Bærland, Else Gerd Nilsen, Else Granli, Anne Økern, Ruth Elisabeth Sollien, Ola Morud, Nora Benni Ørbæk og sokneprest Martin Ljø nes Gullkonfirmanter i Holter oktober var konfirmantene fra 1962 invitert til å feires som Gullkonfirmanter i Holter kirke Av et kull på 22 var det 14 stk. som møtte. Etter gudstjeneste og kirkekaffe bar det av sted til Trugstad Gård, hvor de feiret dagen sammen med kullet fra Nannestad. Rig./Arild Kolboholen 21

22 Den store samtalen om gudstjenesten i Den norske kirke 1. søndag i advent i fjor begynte arbeidet med ny, lokal gudstjenesteordning i alle Norges menigheter, inkludert Steinsgård, Holter, Bjørke og Nannestad. I nesten et år har vi nå prøvd ut og famla oss fram, satt oss ned når vi skulle ha stått og reist oss opp når vi skulle ha sittet, prøvd på nytt og forkasta eller blitt begeistra. Nå står alle de fire menighetene i Nannestad igjen med sin egen gudstjenesteordning, og det er ordninger vi er stolt av! Den nye ordningen har gitt muligheter for større bredde og variasjon i gudstjenesten. Det har vært viktig for alle de fire menighetene at bredden og variasjonen ikke skulle bli alt for stor, men å beholde trekk som gjør at vi kan kjenne oss igjen på gudstjenester i de andre kirkene i bygda. Noen har sukket og lurt på hvorfor i all verden vi må forandre på noe som i utgangspunktet fungerer, men vi har opplevd at gudstjenestene har blitt løftet til et nytt nivå. Selv om gudstjenesten i hovedtrekk inneholder de samme leddene som tidligere, har vi nullstilt systemet, begynt på nytt og fått en ny felles plattform. I alle menighetene har et gudstjenesteutvalg arbeidet med den lokale grunnordningen og lagt fram forslag som igjen har blitt behandlet i menighetsrådsmøtene gjennom året. Det har vært stort engasjement og mange meninger, og nå har vi kommet fram til et resultat som vi er både glad i og stolt av! Det har vært et åpent menighetsmøte i alle menighetene med presentasjon og diskusjon av den nye grunnordningen, og fristen for innsendelse er satt til 1. oktober. Vi har spurt prestene våre og lederne i de fire menighetsrådene om hva de sitter igjen med som hovedinntrykk etter å ha jobbet med gudstjenestereformen i et års tid. lettere forståelig enn før. Allikevel mener jeg at Gudstjenesten egentlig ikke er veldig endret. Jeg tror det vil oppleves som en større endring når vi i fremtiden endrer de musikalske leddene. Arne Torkild Aasen: Prosjektet så ut til å bli en tung ekstrabelastning i prestearbeidet, men viste seg raskt å blir til inspirasjon og glede. Medarbeiderne i gudstjenesteutvalg og menighetsråd har vist stor interesse, engasjement og villighet til å bidra. Et viktig mål er allerede nådd: flere medvirker i gudstjenestene. Målet er en holdningsendring hos alle som er tilstede på gudstjenestene, ofte eller sjeldent, at de blir deltakere i stedet for tilskuere. Bjørn Lundberg (Bjørke): I Bjørke synes vi denne gjennomgangen har vær nyttig, og synes vi har endt opp med et resultat vi kan være stolte av. Det har nok vært spesielt lærerikt for de som har engasjert seg i hele prosessen, og det skal bli godt å få satt malen ned på kartet, og igjen få en sikkerhet i gjennomføringen. Det har nok vært mange frustrerte medhjelpere som har vært svært usikre på når de skulle i ilden. Alt i alt tror vi resultatet har blitt bedre enn de fleste hadde forestilt seg, og vi er også glade for at forskjellene mellom soknene i bygda ikke er blitt større en de er blitt. I etterpåklokskapens ånd kan vi sikkert si at vi burde ha samarbeidet om opplegget alle 4 soknene, men det går jo flere tog, om resultatet skal evalueres innen rimelig tid. Torill Tærud (Stensgård): Vi har hatt et felles gudstjenesteutvalg som har jobbet veldig godt. Menighetsrådet har deretter gått grundig igjennom forslagene fra dette utvalget. Selv om vi har gjort valg som gjør at grunnordningen er litt forskjellig i menighetene våre, vil gudstjenesten være veldig gjenkjennelig fra kirke til kirke. Gjennom året som har gått, har vi prøvd ut forskjellige varianter. Noe har vi tatt videre, annet har vi funnet ut at vi ikke ønsker. Prosessen har vært engasjerende og artig, og presten har vært kjempeflink til å komme med forslag Martin Ljønes: Mitt hovedinntrykk etter arbeidet med reformen er at Gudstjenesten har forandret seg til det bedre. Flere mennesker har blitt involvert i Gudstjenestene, språket har blitt fornyet og er 22