Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-300, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 JU-300, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Kandidat 4903 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-300, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-300, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 JU-300, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 JU-300, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 JU-300, oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 JU-300, oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Emnekode JU-300 Vurderingsform JU-300 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :28 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 15 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 1 OPPGAVE JU-300, forside Emnekode: JU-300 Emnenavn: Arbeidsrett og arbeidsmiljø Dato: 9. desember Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover og ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter, herunder utskrift fra Lovdata. Merknader: Lykke til! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 2 av 15

3 2 OPPGAVE JU-300, oppgave 1 Hans Tastad har en deltidsstilling på 20 prosent i på Lillevik kommune. Han arbeider på et sykehjem i kommunen. Han har studert ved Universitetet i Storevik (UiS) siden 2012, og har tatt 170 studiepoeng. Han mangler 10 studiepoeng for å fullføre studiet. Han bestemmer seg derfor for å ta et enkeltemne ved UiS for å fullføre utdannelsen. I den forbindelse søker han kommunen om utdanningspermisjon i tre måneder. Han får avslag på søknaden i et udatert brev. Avslaget er begrunnet i hensynet til drift og behov for kontinuitet i arbeidet. Hans klager på avslaget og anfører at utdanningspermisjonen er viktig for ham som arbeidstaker og for samfunnet for øvrig. Han mener de 12 aktuelle dagene han må ha permisjon, bør kunne dekkes uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Lillevik kommune anfører i det vesentligste at Hans Tastad ikke har hatt stillingen i kommunen som sin hovedbeskjeftigelse, men derimot som en ekstrajobb i tillegg til studier. Kommunen hevder i tillegg at en innvilgelse av den omsøkte utdanningspermisjonen vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift- og personaldisponeringen. Spørsmål: Har Hans Tastad rett til på utdanningspermisjon? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Rett til permisjon reguleres i lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven - aml.) kapittel 15. Retten til utdanningspermisjon finner vi i aml Hensynet bak denne rettigheten er blant annet å oppmuntre arbeidstagere til å enten videreutvikle sine faglige kunnskaper, eller å muliggjøre det å endre utdannelse for å tilpasse seg en stadig skiftende etterspørsel i arbeidsmarkedet. For det første gjelder retten til utdanningspermisjon for "arbeidstager", jf. aml første ledd, og det er ikke tvil om at Hans er å anse som en som "utfører arbeid i annens tjeneste", jf. aml 1-8 første ledd. Videre gjelder retten til utdanningspermisjon for "yrkesrelatert" og "organiserte utdanningstilbud", jf. aml første ledd. Når det gjelder kravet om et organisert utdanningstilbud siktes det hovedsaklig til at utdannelsen tas ved en utdanningsinstitusjon og med en viss grad av struktur, og det er i forarbeidene blant annet vist til nettstudier som eksempel på et organisert utdanningstilbud. Det er her klart at enkeltemnet Hans ønsker å ta ved UiS er å anse som et organisert utdanningstilbud, og dette vilkåret er da oppfylt. Kravet om at utdanningen skal være yrkesrelatert skal forstås som at utdanningen skal ha en relevans for arbeidsmarkedet JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 3 av 15

4 generelt, ikke nødvendigvis den konkrete stillingen arbeidstageren innehar. Dette kommer mer eksplisitt til uttrykk i aml første ledd siste punktum. I oppgaveteksten nevnes det ikke hvilken utdanning Hans har fra UiS fra før eller hvilket enkeltemne han ønsker å ta, men ut fra drøftelsen min over samt det faktum at kommunen ikke har noen innsigelser mot utdanningens yrkesrelevans konkluderer jeg med at utdanningen er yrkesrelevant. Permisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Det kreves her sørkilte grunner, og mer generelle ulemper som alltid vil forekomme ved en arbeidstagers fravær vil ikke være tilstrekkelig. Videre er det et vilkår at arbeidstager har vært i arbeidslivet i minst tre år, og må ha vært ansatt hos arbeidsgiver de siste to år. Det fremkommer ikke informasjon i oppgaveteksten som muliggjør det svare på om dette vilkåret er oppfylt, men dersomm det stemmer at Hans har hatt stillingen som en ekstrajobb i tillegg til studier vil han som hovedregek falle utenfor bestemmelsen. Jeg konkluderer derofr med at Hans ikke har rett til utdanningspermisjon da han ikke er å anse som å ha vært i arbeidslivet i minst tre år. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 4 av 15

5 3 OPPGAVE JU-300, oppgave 2 Peder Ås ble ansatt som lærer i fast 100 % stilling i Lillevik kommune. Av ansettelsesavtalen fremgår det at Peder skal ha arbeidssted på Stortorvet skole. Peder er også politisk engasjert og sitter i kommunestyret for Lillevik Prp. Lillevik er en liten kommune med ca 1100 innbyggere. Allerede seks måneder senere ble Peder overflyttet til Sjøstjerna skole. En av årsakene til at Peder ble overflyttet var at Peder hadde samarbeidsproblemer med rektor ved Stortorvet skole. På dette tidspunktet var Peder verneombud ved Stortorvet skole. Peder skrev et leserinnlegg titulert «Rektor slurver med sannheten» hvor han blant annet hevdet at rektor mobbet Peder som verneombud. Peder signerte leserinnlegget som verneombud, Stortorvet skole. Konflikten mellom rektor og verneombudet ble også dekket av Lilleviksposten 16. februar. I samme avisoppslag gikk også elevrådsleder ved Stortorvet skole ut og ba om at de negative oppslagene om skolen måtte stoppe. Peder ble derfor, mot hans vilje, flyttet til Sjøstjerna skole. Spørsmål 1: Kan kommunen flytte Peder til en annen skole mot hans vilje? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmålet om kommunen kan flytte Peder til en annen skole er hovedsaklig et spørsmål om hva arbeidsgiver kan foreta seg innenfor den såkalte styringsretten. Jeg vil innledningsvis redegjøre for styringsretten som rettsgrunnlag, før jeg går konkret inn på forflyttningen av Peder. Styringsretten er et ulovfestet rettsgrunnlag som først og fremst har sitt utspring i det hierarkiske forholdet som eksisterer mellom en arbeidsgiver og en arbeidstager. Det vil i et slikt forhold være nødvendig for arbeidsgiver å ha mulighet til å blant annet instruere arbeidstageren for sikre en forsvarlig drift av virksomheten. Man skiller gjerne mellom såkalt virksomhetsledelse og arbeidsledelse. Virksomhetsledelse vil være at arbeidsgiver foretar seg endringer i virksomheten, som ikke etablerer rettigheter eller plikter til de ansatte, altså en form for heteronom kompetanse. Dette vil arbeidsgiver som regel ha anledning til. Arbeidsledelse, derimot, vil være endringer eller annet som endrer rettsstillingen til de ansatte, såkalt heteronom kompetanse, og det vil her i større grad være begrensninger i hva arbeidsgiver kan foreta seg. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 5 av 15

6 Styringsretten blir gjerne omtalt som en restkompetanse, da lover, tariffavtaler og arbeidsavtaler kan være med å legge begrensninger på hva arbeidsgiver kan foreta seg i kraft av styringsretten. Jeg tolker oppgaven slik at Peder vil få en lærerstilling ved Sjøstjerna skole som tilsvarer den han hadde ved Stortorvet skole, og velger derfor ikke å drøfte om forflyttiningen vil innebære en urettmessig endring av arbeidsoppgaver for Peder. Jeg fokuserer dermed utelukkende på om kommunen har anledning til å endre Peders arbeidssted. Det fremkommer av ansettelsesavtalen at Peder skal ha arbeidssted på Stortorvet skole, og som nevnt ovenfor kan arbeidsavtalen legge begrensninger på arbeidsgivers styringsrett. Dette vil allikevel ikke i seg selv medføre at arbeidsgiver her fraskriver seg styringsretten på dette området. I høyesterettsdommen "Nøkk" ble det uttalt at for at arbeidsgiver skal frasi seg styringsretten kreves det at dette kommer eksplisitt til uttrykk i avtalen. Videre har man en høyesterettsdom ("Kårstø") der retten fant det rettmessig at arbeidsgiver endret oppmøtested for de ansatte ved Statoils anlegg på Kårstø. Det er også en del likheter mellom denne saken og høyesterettsdommen "undervisningsinspektør". Det var også her samarbeidsproblemer mellom ansatte ved en skole som førte til at en skoleansatt ble flyttet til en annen skole. I denne saken fikk den ansatte blant annet delvis endrede arbeidsoppgaver samt en ikke vesentlig økning i reisetid til den nye skolen. Høysterett fant det likevel innenfor arbeidsgivers styringsrett å foreta en slik endring. Selv om det ikke fremkommer i oppgaveteksten hvordan denne endringen vil påvirke Peder Ås, vil det etter mitt skjønn være nærliggende å konkludere med at endringene i "undervisningsinspektør" var mer omfattende enn for Peders del. Det nevnes at Lillevik er en liten kommune, og det kan da vanskelig tenkes at det er tale om store avstander mellom dissse to skolene. Jeg konkluderer derfor med at kommunen kan flytte Peder til en annen skole. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 6 av 15

7 4 OPPGAVE JU-300, oppgave 2 Etter at Peder han ble overflyttet til Sjøstjerna skole, la han ut et innlegg 6. september 2013 på Lillevik Prp sine hjemmesider. Overskriften lød «Uryddig av kommuneadministrasjonen». Ifølge innlegget var sakens kjerne at administrasjonen hadde vært på studietur til Færøyene, og at administrasjonen hadde nektet Lillevik Prp innsyn i regnskapet fra studieturen. Av innlegget fremgår det videre at «Lillevik Prp er opptatt av hvordan offentlige midler blir forvaltet». Peder la ut et nytt innlegg på hjemmesidene til partiet 16. oktober 2013 med overskriften «Varaordfører fikk feriereise på kreditt». I innlegget ble varaordfører Kristian Kirkerud og hans kone Marte Kirkerud navngitt og det framgår av innlegget at administrasjonen skal ha lagt ut penger for ekteparet Kirkerud i forbindelse med turen til Færøyene. Peder var skeptisk til at dette kunne være lovlig. Det ble publisert et nytt innlegg på Lillevik Prp sin hjemmeside 3. juni 2014 med overskriften «Smøretur til Færøyene?». I innlegget skrev Peder blant annet at «Nå kan det vise seg at studieturen også var en smøretur.» Ytterligere et innlegg ble lagt ut på hjemmesiden 5. september 2014 med overskriften «Moderne heksebrenning i Lillevik». I innlegget skrev Peder at han blir beskyldt for å trakassere og drive med personforfølgelse av andre politikere. Peder skrev videre at dersom det å be om innsyn i offentlige dokumenter er å anse som trakassering og personforfølgelse, så vil han fortsette med dette også i fremtiden. 15. september 2014 sendte ekteparet Kirkerud brev til Sjøstjerna skole angående problematiske forhold ved Peder Ås. De anførte blant annet at Peder sitt virke som lokalpolitiker kom i åpenbar konflikt med hans virke som lærer, når han hadde valgt å legge seg på en linje som etter deres mening var både trakasserende og personforfølgende. På bakgrunn av brevet ble Peder innkalt til et møte hvor rektor og de tillitsvalgte deltok. Av protokollen fremgår det blant annet at «Når Peder Ås leser gjennom sitatene i foreldrebrevet skjønner han at de føler det problematisk. Han ber om skriftlig veiledning i forhold til utsagn mot foresatte på politisk nivå. Han ønsker å beholde jobben. Han har trodd at det var uproblematisk å ytre seg politisk mot politiske motstandere. Når man er lærer, er det barna som skal være i fokus.» Rektor ga uttrykk for at det var vanskelig å gi en skriftlig veiledning om hvordan man kunne kombinere rollene som lokalpolitiker og lærer. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 7 av 15

8 Den 29. oktober 2014 skrev avisa Lillevikposten om saken. Av artikkelen fremgår det at revisjonsrapporten viste at det aller meste som hadde skjedd i forbindelse med studieturen var i tråd med politiske vedtak, arbeidsreglement og praksis. Avslutningsvis i avisartikkelen ble Peder Ås spurt om han har vurdert fokuset på Marte Kirkerud i lys av at han er lærer for hennes barn. Peder besvarte dette med at «Det mener jeg er saken helt uvedkommende. Jeg må ha lov til å utøve vanlig politisk virksomhet selv om jeg er lærer for barna til noen av dem som sitter i kommunestyret, sier Peder Ås (PrP).» Peder Ås fortsatte med å publisere kritiske innlegg rettet mot kommuneadministrasjonen og Marte Kirkerud i november og desember januar 2015 skrev ekteparet Kirkerud et brev til Lillevik kommune hvor de tok opp spørsmålet om Lillevik kommune ivaretar deres barns psykososiale arbeidsmiljø når Peder Ås fortsatt får lov til å være lærer for barna deres. Lillevik kommune vurderte det slik at Peder Ås sine uttalelser påvirket barnas psykososiale miljø og at barna til ekteparet Kirkerud ikke skal ha Peder Ås som lærer, fordi de da ikke får «oppfylt retten til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ved Sjøstjerna skole, jf. opplæringsloven 9a-1». Ettersom skolen bare hadde to klasser og barna til ekteparet Kirkerud gikk i hver sin klasse, innebar dette i realiteten at Peder ikke lenger kunne arbeide ved skolen. Kommunen tilbudte derfor Peder andre arbeidsoppgaver fordelt på fire forskjellige stillinger. Jobben som Peder ble tilbudt innebar en 18 % stilling i voksenopplæringen, 21 % stilling i kulturskolen, 30 % medarbeider i ungdomsklubben og 31 % stilling med vikartimer i skolen til annet relevant arbeid er funnet. Peder svarte ikke på tilbudet innen fristen som ble gitt av kommunen. 2. mai 2015 sendte kommunen brev til Peder med varsel om oppsigelse på grunn av at Peder ikke hadde akseptert tilbudet. Øvrige formkrav ved oppsigelsen var oppfylt. Spørsmål 2: Hadde kommunen anledning til å si opp Peder Ås? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Opphør av arbeidsforhold reguleres i aml. kapittel 15. Jeg vil i det følgende drøfte om hvorvidt oppsigelsen er i tråd med saklighetskravet i aml samt de øvrige prosessuelle reglene i aml. Arbeidstager kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstagers forhold, jf. aml Det er her tale om arbeidstagers forhold. I saklighetskravet ligger det først og fremst et krav om at oppsigelsen skal bygge på et korrekt faktisk grunnlag, der det ikke er mulighet til å ta utenforliggende hensyn. En viktig del av dette er at de ulike saksbehandlingsreglene blir fulgt, nettopp JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 8 av 15

9 slik at arbeidsgiver kan få et godt informasjonsgrunnlag og arbeidstager kan delta i en kontradiktorisk saksbehandling. Det følger av aml at grunnlaget for oppsigelsen skal drøftes med arbeidstager før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse. Rektor inviterte riktignok til drøftelsesmøte i forbindelse med det første brevet fra ekteparet Kirkerud, men dette møtet oppfyller etter mitt syn ikke kravene til drøfting som oppstilles i aml. 15-1, da det ikke nevnes noe om at oppsigelse er noe arbeidsgiver her vurderer. Brudd på reglene om drøfting vil ikke i seg selv kunne gjøre en oppsigelse ugyldig, men det trekker klart i retning av at arbeidsgiver her ikke har hatt et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag. Lillevik kommune har her vurdert det slik at Peder sine uttalelser påvirket barnas psykososiale miljø, og at ikke skal kunne ha ekteparet Kirkerud sine barn som elever. Det er altså uttalelser Peder har kommet med i rollen som lokalpolitiker som blir anført som grunnlag for oppsigelse. I oppgaveteksten fremkommer det bare utdrag fra de ulike innleggene, og det blir da vanskelig å foreta en konkret vurdering av deres innhold. Det er allikevel klart at det Peder Ås i hovedsak gjør i disse innleggene er spille rollen som opposisjonspolitiker i et folkevalgt organ. En viktig del av denne rollen er å føre tilsyn med ordfører og formannskap, slik at man etterser at de forvalter lokalsamfunnets ressurser på en riktig måte. Jeg registrerer at Peder til tider bruker et noe "fargerikt" språk, men jeg anser ikke dette som å gå utenfor hva som er normalt i den offentlige politiske debatten. Videre har man i en høyesterettsdom (Oslo Sporveier) en lignende situasjon, der to ansatte uttrykte sterke ytterliggående politiske meninger i et intervju, og ble deretter avskjediget. Høysterett uttalte da at politisk ståsted ikker er saklig grunn for oppsigelse/avskjed, uavhengig av om det er til høyre eller venstre på den politiske aksen. I denne saken var det allikevel andre momenter som gjorde at arbeidsgivers beslutning ble opprettholdt. Man har også et forbud mot diskriminering på grunn av politisk syn i aml første ledd, jf. også Grunnloven 101. Det at Peder Ås har en politisk overbevisning som skiller seg fra kommunens ledelse eller elevenes foreldre, vil dermed ikke i seg selv være en saklig grunn for oppsigelse. Det vil samtidig være to viktige momenter hva gjelder oppsigelse grunnet arbeidstagers forhold. For det første kreves det at forholdet kan føres tilbake til arbiedstager som person, det vil for eksempel som regel være usaklig dersom en arbeidstager blir oppsagt grunnet en ektefelles forhold. Videre er det nødvendig at forholdet er egnet til å påføre virksomheten skade, tap eller ulempe, og det er her tilstrekkelig at arbiedsgiver kan påvise en viss sannsynlighet for at dette kan forekomme. Det er her klart at Peders uttalelser påfører Lillevik kommune en ulempe først og fremst grunnet ekteparet Kirkeruds klager. Det vil også være forståelig at elevenes foreldre føler en viss usikkerhet knyttet til Peder sine to roller. Det er også mulighet for å ta hensyn til hvor rimelig oppsigelsen oppfattes av arbeidstager, jf. Høyesterettsdommen "Flykaptein." Det vil her blant annet være mulig å vurdere arbeidstagers mulighet for å finne annet arbeid. Det at kommunen tilbyr Peder arbeidsoppgaver fordelt på fire ulike deltidsstillinger, kan tyde på at det ikke er mye annet ledig arbeid for en lærer i Lillevik kommune. Etter mitt syn kan det vanskelig tenkes at Peder Ås sine uttalelser kan være med å påvirke barnas psykososiale miljø. Disse uttalelsene er som tidligere nevnt, en viktig del av det å bedrive opposisjonsvirksomhet i et kommunalt folkevalgt organ. Peder viser også etter min mening en god forståelse JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 9 av 15

10 for behovet for å holde rollen som lokalpolitiker adskilt fra rollen som lærer, og det fremkommer etter mitt syn ingenting i oppgaveteksten som tilsier at disse rollene på noen måte påvirker hverandre. Jeg konkluderer derfor med at kommunen ikke har anledning til å si opp Peder Ås da oppsigelsen ikke er saklig begrunnet. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 10 av 15

11 5 OPPGAVE JU-300, oppgave 3 Stein Storm begynte som sjåfør i Lillevik Ruter i oktober Stein og Lillevik Ruter inngikk i den forbindelse en arbeidsavtale 25. oktober 2012 (heretter «Hovedarbeidsavtalen»). Hovedarbeidsavtalen regulerer i liten grad Steins arbeidstid. I punktet «Lønn og betingelser» heter det at «dine lønns- og arbeidsvilkår vil til enhver tid bli regulert av tariffavtalens bestemmelser, herunder også bestemmelser om arbeidstid». Utover denne setningen er arbeidstid ikke omhandlet. Under overskriften «Stillingens ansvar- og arbeidsområde» heter det i første avsnitt at Lillevik Ruter «tar forbehold om, innenfor tariffavtalens grenser, å endre stillingen når dette er nødvendig av hensyn til at organisasjonen til enhver tid skal være tilpasset de krav markedet stiller». I februar 2013 sa Stein opp stillingen for å begynne som sjåfør i Tide AS. Kort tid før oppsigelsesperioden utløp tok daværende regiondirektør i Lillevik Ruter, Marte Kirkerud, kontakt med Stein for å få ham til å fortsette i selskapet. Kontakten førte til at Stein og Lillevik Ruter inngikk en avtale 25. mars 2013 (heretter «Arbeidstidsavtalen»): Arbeidstidsavtale for Stein Storm Som et ledd i at begge parter ønsker at Stein Storm skal stå lengre i jobb hos Lillevik Ruter ønsker vi å imøtekomme han med 5 dagers uke. Han skal jobbe 35,5 t, og han lønnes etter 37,5 t uke. Han skal ha fri lørdag og søndag + røde dager, slik han ønsker. Det er en forutsetning at Stein trekker sin oppsigelse av jobben i Lillevik Ruter. Avtalen har en oppsigelsestid på 14 dager.» Avtalen ble utformet av daværende daglig leder i Lillevik Ruter Hans Tastad, på oppdrag fra Marte Kirkerud. Frem til juni 2015 praktiserte Lillevik Ruter seks ukers skiftplaner. Stein avspaserte vanligvis én dag hver sjette uke for at timetallet skulle bli i henhold til Arbeidstidsavtalen. I juni 2015 forandret Lillevik Ruter skiftplanen slik at det ble flere ukentlige arbeidstimer. Den nye skiftplanen medførte at Stein måtte avspasere flere dager i skiftperioden for at timeantallet skulle bli som avtalt. Stein tok dette opp med skiftansvarlig, og fikk til svar at Arbeidstidsavtalen ville bli sagt opp. Lillevik Ruter sa 3. september 2015 opp Arbeidstidsavtalen med virkning fra 17. september Regiondirektør Marte Kirkerud i Lillevik Ruter forklarte at bakgrunnen for oppsigelsen var ønsket om å spare penger, samt å unngå at enkelte av sjåførene hadde gunstige særordninger. Marte understreket at Lillevik Ruter er svært fornøyd med Stein som sjåfør og at oppsigelsen ikke skyldes forhold ved Stein arbeidsutførelse. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 11 av 15

12 Stein bestred oppsigelsen av arbeidstidsavtalen i brev 11. september Partene forsøkte i møte 2. november 2015 å finne en minnelig løsning, men kom ikke til enighet. Stein anførte at Arbeidstidsavtalen er en avtale om endring i arbeidsforholdet til Hovedarbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven 14-8, jf Den kan følgelig ikke sies opp separat, i følge Stein. Oppsigelsestiden på 14 dager kunne heller ikke gjøres gjeldende, da den etter Steins oppfatning var i strid med den lovbestemt oppsigelsesfristen. I følge Stein betydde økningen i arbeidstid til 37,5 timer per uke med arbeid i helger og helligdager at arbeidsvilkårene var forandret i en slik grad at Stein reelt sett var i en ny stilling. Det var tale om såpass omfattende endringer at de lå utenfor arbeidsgivers styringsrett. Stein viste til så vel tilblivelsen som innholdet i Arbeidstidsavtalen. Stein mente at poenget med siste avsnitt i Arbeidstidsavtalen var at han ensidig kunne si opp avtalen, dersom han får nytt stasjoneringssted, men at Lillevik Ruter ikke kan si den opp. Daværende daglig leder Hans Tastad, som utformet avtalen på oppdrag fra Marte Kirkerud, forklarte at han ikke kunne huske hva som var meningen med det siste avsnittet. Stein mente derfor at oppsigelsen er en endringsoppsigelse. Videre hevdet Stein at dersom oppsigelsesfristen kun gjaldt for Arbeidstidsavtalen, kunne Lillevik Ruter sagt den opp umiddelbart etter inngåelsen i mars 2013, noe som ville ha vært illojalt overfor ham. Dette tilsier at oppsigelsesfristen var ment å gjelde arbeidsforholdet som sådan. Lillevik Ruter hevdet imidlertid at Arbeidstidsavtalen er en individuell særavtale som er oppsigelig uavhengig av arbeidsforholdet. De anførte at det fulgte av siste avsnitt i avtalen at partene var enige om at den kan sies opp uavhengig av arbeidsforholdet. Videre hevdet arbeidsgiver at praksis i arbeidslivet er at denne type særordninger er oppsigelige uavhengig av aml. 15-3, og uten at formkravene i 15-4 får anvendelse. Fagorganisasjoner hadde ikke forsøkt å underkjenne slike avtaler som stridende mot aml Lillevik Ruter viste bl.a. til regulering av individuell fjernarbeidsavtale i Statens personalhåndbok. Av personalhåndboken fremgår det for eksempel at avtaler om fjernarbeid kan sies opp med en måneds varsel uavhengig av arbeidsforholdet. Spørsmål: Kan Lillevik Ruter si opp Arbeidstidsavtalen med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett? Skriv ditt svar her... BESVARELSE JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 12 av 15

13 Jeg viser først til min redegjørelse av styringsretten i oppgave 2 spørsmål 1. Den rettslige problemstillingen er her om Lillevik Ruter kan, i kraft av styringsretten, endre arbeidstiden til Stein. Det fremkommer av aml at endringer i arbeidsforholdet som nevnt i 14-6, herunder arbeidstid, skal tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest en måned etter at endringene trådte i kraft. Det er da klart at arbeidstidsavtalen skulle ha vært inkorporert i "Hovedarbeidsavtalen". De materielle endringene Stein opplever som følge av at Lillevik Ruter sier opp Arbeidstidsavtalen er en økning i fra 35,5 t til 37,5 t i uken, samt at han må jobbe helger og helligdager. Stein anfører at arbeidsvilkårene er forandret i en slik grad at han reelt sett er i en ny stilling. I en dom fra Høyesterett ("Senvakt"), var spørsmålet om en kommune kunne pålegge to sykepleiere å jobbe dagvakter, selv om det stod i arbeidsavtalen at de skulle jobbe senvakter. Det ble her uttalt at et slikt moment i arbeidsavtalen ville ikke i seg selv føre til at arbeidsgiver fratas styringsretten. I Høyesterettsdommen "Nøkk" fikk ansatte på en brannbåt, endret sine arbeidsoppgaver til å delta i den ordinære brannstyrken ved hovedsentralen i Stavanger som hadde en mye høyere andel uttrykninger og som dermed representerte en stor endring i arbeidsoppgavene til de ansatte. Videre har man i "Kårstø" en endring av oppmøtested for de ansatte som medførte lengre reisteid, jf. også "Undervisningsinspektør". Disse høysterettsdommene viser etter mitt syn et sterkt argument for at arbeidsgiver i utgangspunktet har nokså vide muligheter til å endre arbeidstageres arbeidsoppgaver og mest relevant her, arbeidstid. Samtidig er styringsretten som nevnt en restkompetanse, men de nye arbeidstidene til Stein er, ifølge den tilgjengelige informasjonen i oppgaveteksten, i henhold til reglene om alminnelig arbeidstid i aml samt arbeid på søn- og helgedager i aml Jeg konkluderer med at Lillevik Ruter kan endre arbeidsordningen til Stein. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 13 av 15

14 6 OPPGAVE JU-300, oppgave 4 Stine Sørensen er ansatt som barnepleier/spesialhjelpepleier i 50 % stilling ved Storevik sykehus. I perioden 28. april til 17. august 2014 hadde hun i tillegg et avtalefestet vikariat på 25 prosent. 9. januar 2015 fremsatte Stine et krav om utvidet stilling til 75,22 prosent på grunnlag av utført merarbeid de siste 12 måneder, jf. arbeidsmiljøloven 14-4 a. Stine hevdet at merarbeidet er utført jevnlig i samsvar med lovens krav, og arbeidsgiver har ikke godtgjort at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Også overtidsarbeid må regnes som merarbeid i relasjon til bestemmelsen, og må således inngå i beregningsgrunnlaget. Hun mente derfor at hun har krav på en stillingsutvidelse til 75,22 prosent. Sykehuset avslo kravet 19. februar Avslaget var begrunnet med at merarbeidet ikke er utført jevnlig i den aktuelle perioden. Det ble vist til at det i beregningsperioden er flere lengre opphold uten merarbeid. Flere ganger har det gått fire uker, og en gang hele seks uker, mellom tilfellene av merarbeid. Overtidstimer skal i følge sykehuset, ikke tas med i beregningen av merarbeid etter aml a. Marte anførte imidlertid at hun hadde avviklet fire ukers sommerferie i den perioden hvor det hadde gått seks uker uten at hun hadde arbeidet utover ordinær arbeidstid. Sykehuset hevdet videre at deler av behovet for merarbeid ikke lenger foreligger. En stor del av det utførte merarbeidet er utført som følge av behov for arbeidskraft ved andre ansattes sykefravær. Flere av disse er nå tilbake i arbeid, og det er planer om å utlyse nye stillinger i nær framtid for en stor del av det resterende. Stine har arbeidet 434,15 timer utover avtalt arbeidstid i perioden 9. januar 2014 til 8. januar Full stilling utgjør 1846 timer per år. Spørsmål: Har Stine krav på utvidet stilling? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Rett til utvidet stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid reguleres i aml a. Vilkåret er at den deltidsansatte har arbeidet jevnlig utover avtalt arbeidstid de siste 12 måneder. Det må altså da arbeides mer enn den avtalte arbeidstiden, noe Stine har gjort 434,15 timer i 12 månedersperioden fra hun fremmet sitt krav, jf. aml a første ledd siste punktum. Videre vil overtidsarbeid inngå i beregningen av merarbeidet. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 14 av 15

15 Det rettslige spørsmålet blir da om Stine har utført merarbeidet jevnlig. Dette må bero på en konkret skjønnsmessig vurdering. Det vil for det første kreve en viss hyppighet i merarbeidet, som vil si at mange og store opphold i merarbeidet taler for at det ikke er et varig behov for en økt grunnbemanning hos virksomheten. Sykehuset anfører her at det flere ganger har gått fire uker mellom tilfellene av merarbeid, og en gang seks. Dette trekker i retning av at det vil være urimelig overfor sykehuset å kreve å utvide stillingen til Stine. Samtidig vil det ikke tale mot arbeidstager dersom opphold skyldes lovlig fravær som sykdom eller ferieavvikling. Stine mener at ved oppholdet på seks uker hadde hun avviklet ferie. Stine har også arbeidet 434 timer utover avtalt arbeidstid som etter min mening er å anse som såpass mye at det klart peker på at sykehuset har hatt et varig behov for merarbeid. Det kan også her nevnes den såkalte Statfjord-læren, jf. Rt ("Statfjord") som sier at en virksomhet ikke kan fylle et varig behov for arbeidskraft ved utstrakt bruk av deltidsansatte i form av vikarer, men heller ksal øke grunnbemanningen. Den deltidsansatte har allikevel ikke krav på utvidet stilling dersom arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger, jf. aml a første ledd. Sykehuset anfører at behovet for merarbeidet i hovedsak skyldes sykefravær. Det virker etter mitt syn noe rart at man forventer at et sykefravær som har vært høyt i ett år, plutselig skal bli redusert, og jeg anser det som mer sannsynlig at dette vil holde seg mer stabilt i fremtiden. Mht. evnen til å håndtere sykefravær vil selvsagt størrelsen på virksomheten være et vurderingsmoment, jf. Rt ("Statfjord"). Kommunen hevder videre at det er planer om å utlyse nye stillinger i nær fremtid for de fortsatt sykemeldte. Stine vil da ha fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at sykehuset foretar disse nye ansettelsene, jf. aml første ledd, såfremt hun oppfyller kvalifikasjonskravet, og det ikke medfører vesetlige ulemper for virksomheten, jf. aml andre ledd Jeg konkluderer med at Stine har krav på utvidet stilling. JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø Page 15 av 15