TveitFrikirke. Misjonær i Japan. Med Livets Herre, der livet leves. Nr årgang. Pastor bygda rundt. Populær julemesse Side 7

Transkript

1 Nr årgang TveitFrikirke Med Livets Herre, der livet leves Misjonær i Japan Populær julemesse Side 7 Side 8-9 Pastor bygda rundt Side 5

2 TVEIT FRIKIRKE Med Livets Herre, der livet leves Menighetsbladet I redaksjonen: Ingunn Peters tlf Lars Jøran Sundsdal tlf Asbjørn Andås tlf Øyvind Brennsæter tlf Layout: Lars Jøran Sundsdal Trykk: Bjorvand & Skarpodde - en miljøfyrtårnbedrift. Menighetsbladets kontonr.: Tveit Frikirke Postboks 69, 4699 Tveit Besøksadresse: Topdalsveien E-post adresse: tveit@frikirken.no Tveit frikirke er også på Facebook. Pastor: Kjell Audun Herje Kontortid: tirsdag og torsdag kl Tlf. kontor: Barne og ungdomsarbeider: Ellen Raen tlf Eldste: Tormod Jacobsen tlf Diakoner: Ragnhild Kristensen tlf Jan Erik Broen tlf Morten Ryen tlf Kristin Ryen tlf Menighetens kontonummer: Møtekalender Søndagsskole søndag kl Bønnemøte søndag kl Gudstjeneste søndag kl Barnekoret FriKids tirsdag kl Møte onsdag kl Tweens fredag kl Senkveld (u-skolenivå), annenhver fredag kl Kvinneforening, første mandag i hver måned kl Se også annonse i Fædrelandsvennen og på vår hjemmeside. Ingen stein er for tung a sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs D mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere. (Mark ) I disse versene leser vi om noen kvinner på vei til Jesu grav. Det var tidlig om morgenen og solen var i ferd med å stå opp. De gikk og pratet sammen, men de hadde ett problem. Foran graven var det en stor stein. Hvem skulle rulle steinen bort fra graven for dem? Men da de så opp var det en som hadde rullet steinen bort. Nå kunne de uten problem gå inn i den tomme graven. De ble fortalt at Jesus hadde oppstått og at de hadde en levende Frelser. D erfor kan alle som leser dette gå inn i den tomme graven. Vi på kalenderen ARRANGEMENTER I JULEN: Julaften, tirsdag 24. desember kl Familiegudstjeneste. Andakt ved pastor Kjell Audun Herje. Sang ved barnekoret FriKids. 1. juledag, onsdag 25. desember kl Høytidsgudstjeneste. Tale ved pastor Kjell Audun Herje. Ingen byrde, ingen stein er for tung for HAM. Hver dag kan vi komme til Jesus. har også en levende Frelser. Mange ganger er det mange steiner foran oss. Noen små og noen veldig tunge. Vi greier ikke å rulle de bort alene. Da er det godt å vite at det er en som ruller steinene bort. Vi har en levende Frelser å gå til. En som kjenner våre problemer. Han sa «Kom til meg alle som strever og har tungt å bære, så vil jeg gi deg hvile». I ngen byrde, ingen stein er for tung for HAM. Hver dag kan vi komme til Jesus. Han har lovet å være med helt fram til målet. Trygve Bjerkrem sier det så fint i en sang: H an fører deg frelst over fjorden. Helt frem til den himmelske strand. Når døden sin brottsjø du møter, vil Jesus dra båten i land. an hjelper i brattaste bakkar, og H stør deg når vegen vert smal. Han signar dei sollyse sletter og lyser i døds - skuggens dal. ANDAKT AGNAR KRISTENSEN Lørdag 28. desember kl Juletrefest for hele familien. - Gang rund juletreet - Andakt v/ellen Raen - Leker - Bevertning - Overraskelse til barna Forsidefoto: Morten Ryen Tveit Frikirke nr side 2

3 Hjem til jul F ulen nærmer seg med stormskritt. På radioen spilles det julesanger, og by og bygd er pyntet til jul. J or mange er nok julen og julekvelden årets høydepunkt der det å komme hjem og feire julen sammen med familien er noe man ser frem til og gleder seg til i lang tid. Mens for andre er det helt annerledes. Konflikter i familier kan være så dype at man velger å ikke feire jul sammen. Atter andre har ingen familie å feire jul sammen med. Sykdom for egen del eller hos ens nærmeste kan formørke ens tanker og sinnsstemning, slik at selv en høytid som julen ikke lenger ses på med glede. K jære leser, jeg vet ikke hvilken situasjon du er i, men husk at julens budskap gjelder for alle. I Lukasevangeliet kap. 2 og vers kan vi lese hva engelen sa til hyrdene på Betlehemsmarkene. en engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for alt fol- M ket. I O D dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren i Davids stad. g dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. ette er julens budskap. At Guds frelsesplan nå tok et langt skritt fremover ved at Jesus ble født i en stall i Betlehem. Den neste store kristne høytiden er påske. I påsken sonet Jesus for våre synder ved å dø på korset langfredag. Den tredje dag, stod Jesus opp fra graven og viste dermed at døden nå var overvunnet. Jul og påske hører derfor sammen. Begge høytidene er avgjørende for Guds frelsesplan for oss mennesker. D et å komme hjem, forståes gjerne som en reise, kort eller lang. Hjem til den bygd eller by der man føler seg hjemme. Men begrepet kan også brukes i åndelig betydning. Kanskje du som leser dette gikk på søndagskolen som barn. Eller hadde foreldre eller besteforeldre som fortalte deg om Jesus. Og at du som barn derfor fant det helt naturlig å tro på Jesus mens du nå som voksen har kommet bort fra troen. Dessverre er det mange som har opplevd dette, og som føler på tristhet og vemod over en tro som er gått tapt. en husk da at Jesus kaller på deg. Som faren M Kjære leser, jeg vet ikke hvilken situasjon du er i, men husk at julens budskap gjelder oss alle. som sto og speidet etter sønnen sin, i lignelsen om den fortapte sønn, står Jesus og speider etter deg. Og som faren tok i mot sønnen da han endelig kom hjem, ikke med bebreidelse, men med åpne armer, slik vil Jesus ta imot deg. S om nevnt spilles det julesanger for tiden. En av mine favoritter er Mitt hjerte alltid vanker, skrevet i 1732, av den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson. Vers 7 og 8 lyder slik: A D kk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn! et er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt; så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. eg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø. For J deg, for deg alene jeg leve vil og dø. Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født herinne i hjertets dype grunn! I J ngen hjemkomst er bedre enn å komme til Jesus. eg ønsker dere alle en velsignet jule høytid LEDER TORMOD JACOBSEN siden sist HALLO- VENN Tveit Frikirke arrangerte HalloVenn 31. oktober og det ble en flott kveld for store og små. Over 60 stykker møtte opp. Tveit Frikirke nr side 3

4 Senkveld døgnet rundt i kirka ungdomsarbeid tekst: INGUNN PETERS foto: ØYVIND BRENNSÆTER Fredag 15. november var kirka igjen stappfull av barn og unge. Senkveld er blitt et populært tilbud til de over 13 år. Annenhver fredag samles de unge, først til Tweens, deretter til Senkveld. Ca 40 stk var påmeldt til denne kvelden og godt over halvparten av disse skulle bli igjen og overnatte i kirka. Kvelden startet med Tweens der det var samling i kirkesalen og salg av kioskvarer. Etter at Tweens var ferdig kl ni arrangerte Senkveldungdommene selv underholdning i kirkesalen til stor glede for alle involverte. Det var både konkurranser og kåring av kveldens tøffeste. Det ble dekket til langbord i baksalen med levende lys og stor stemning. Pizza fra pizzabakeren falt i god jord hos sultne ungdommer med masse energi. Til dessert var det iskaker og chips. Det ble også litt tid til ro og ettertanke med en samling i kjellerstua hvor en av lederne hadde et ord for kvelden. Kvelden ble avsluttet med film i kjelleren og tilhørende snop. Selv om roen ikke senket seg i leiren før ut i de små timer, så var det en fornøyd gjeng som inntok frokostbordet lørdag morgen. For oss ledere er et slikt arrangement som dette utrolig viktig. Det styrker samholdet blant ungdommene, og lek og alvor kan utfolde seg i trygge omgivelser. Vi ser at de unge trives. Det er veldig fint å se hvordan de tar ansvar selv og hjelper til med både matlaging og program for kvelden. De er en gjeng med utrolig flotte ungdommer. Så selv om de fleste kanskje sovnet på sofaen dagen etter, så er nok konklusjonen at dette var kjempegøy og må gjentas Fornøyde ledere, hhv. Audun (bilde til venstre) og Trond Egil (i midten i høyre bilde) Tveit Frikirke nr side 4

5 Pastoren på turnè i Tveit Pastor Kjell Audun Herje har en travel førjulstid og gjøremålene står i kø. Et av gjøremålene er av det virkelig trivelige slaget. seniorbesøk Tekst/foto: LARS JØRAN SUNDSDAL I mange år har det nemlig vært en tradisjon at Frikirken besøker alle de godt voksne medlemmene sine hjemme. Slikt er tidkrevende, men pastoren har ikke tenkt å slutte med den tradisjonen, for det er en positiv opplevelse både for den som besøker og den som får besøk. Besøker de over 80 -Vi går rundt til de i menigheten som er over 80 år, med en julehilsen. Ofte er det blomster som kvinneforeningen har kjøpt inn som vi tar med som en oppmerksomhet. Og ofte er vi inne på besøk hos og slår av en prat, sier Kjell Audun Herje. Han har også med seg bibelen under armen. Jeg har ofte med en hilsen fra bibelen, tilpasset juletiden, og gjerne tilpasset de jeg møter, sier han. På forhånd har han forberedt seg ved å be for de han skal til og det møtet de skal ha. I løpet av denne forberedelsen pleier det alltid å bli tydelig for pastoren hva han skal samtale om. Pastoren går en del av besøkene alene, men mange ganger er også diakon Ragnhild Kristensen med. Også andre som har gjort innsats Til sammen kan det dreie seg om omlag 10 besøk rundt i bygda. Kjell Audun forteller videre at det ikke nødvendigvis er bare de over 80 som får besøk. Det kan også være andre som kan trenge et besøk. Det kan bare være at det er lenge siden jeg har besøkt vedkommede, eller at noen har gjort en spesiell innsats, sier han og understreker hvor stor pris han setter på slike visitter. Noe av det triveligste Å komme rundt i bygda på denne måten er nok noe av det kjekkeste jeg gjør. Jeg blir kjent med menneskene på en helt annen måte og vi har god tid til å prate og drikke kaffe. Det er kjempeviktig. Jeg kan merke at de syns det er veldig kjekt å få besøk og at de setter stor pris på det, sier Kjell Audun. Pastoren benytter til slutt anledningen til å ønske alle lesere av menighetsbladet en god jul og å ønske alle velkommen til frikirka i jula Tveit Frikirke nr side 5

6 Glimt fra TET-gruppa TET-gruppa ble dannet i 1984 da man begynte med egne samlinger for de eldste barna fra barneforeningen Yngstes de som var ti, elleve og tolv år. Herav navnet TET. Sentrale personer i det tidlige arbeidet med TET-gruppa var Magnhild Vestøl, Alf Andersen, Mathilde Nygård, Karin Broen, Aud Buestad, Inger Røynås, Torunn Ottosen, Anne Britt Broen og mange flere. Menighetsbladet har for tiden en egen serie der vi mimrer litt og ser tilbake. Tveit Frikirke er en av de eldste frikirkene i landet. Menigheten ble stiftet i 1901 og kirkebygget reist i En rik og spennende historie ligger bak, og vi vil gi leserne noen glimt av denne. Har du bilder, historiske referat, minner og annet knyttet til menighetens historie som du kunne tenke deg å dele med oss her i bladet, setter vi stor pris på om du tar kontakt og gir oss del i det. Denne gang et gladbilde fra TET-gruppa hentet fra menighetsbladet Menighetsbladet intervjuet i 2004 hovedlederne i TET-gruppa som den gang var Helge Stomnås og Øyvind Buestad. Begge var den gang på vei ut av TET-arbeidet; Øyvind skulle i siviltjeneste og Helge skulle gifte seg med sin kjære Ragnhild og flytte til Vestfold. De hadde begge lenge vært med som flotte trofaste ledere og uttrykte bekymring for ledersituasjonen videre. Vi siterer fra bladet: Det er kjempeviktig at det kommer nye ledere. Hvis ikke er det fare for at vi kommer til å miste det grunnlaget som er bygd opp gjennom mange år Begge mener at det viktigste for en TET-leder er å være til stede, bry seg og være en de unge kan prate med. Etter dette gikk det ikke lange tiden før arbeidet med TET-gruppa ble lagt ned. Den gang pastor Asbjørn Andås fortsat historie tekst: ASBJØRN ANDÅS te arbeidet en periode sammen med Christian Mortensen og Heidi Tveit. Menighetens ungdomsarbeidere Benedicte Frøystad og Jan Egil Brevik ble også involvert, men et par år senere ble arbeidet avrundet. I dag er det gledelig å se at flere av deltakerne fra TET-gruppa er aktive i menigheter i Tveit og andre steder. Øyvind har bosatt seg på Justvik og Helge på Birkeland. Vi sender en hilsen til dem begge i denne anledning og gleder oss samtidig over å se at et nytt rikt ungdomsarbeid har blomstret de senere år gjennom Tweens og senkveld Tveit Frikirke nr side 6

7 Fullt hus på julemessa julemesse tekst: INGUNN PETERS foto: LARS J SUNDSDAL Årets julemesse gikk av stabelen lørdag 7. desember. Det var mange som hadde tatt turen til Tveit Frikirke denne flotte lørdagen. Tradisjonen tro ble det servert både ertesuppe og risgrøt, samt masse kaker og rundstykker. Hele dagen koste unge og eldre seg med lotteri og hyggelig prat. Nytt i år var popcornmaskinen som poppet hele dagen i kjelleren, og mange tok turen ned dit for litt ekstra snacks. Barnekoret FriKids var med og sang på familiemøtet. Salen var smekkfull, og det var utrolig gøy å høre på de flotte ungene! Det var også gøy å høre Stine, Vibecke og Reidun Kornbrekke holde andakt. Det kom inn ca kr ,- netto. Deler av pengene som kom inn blir sendt til Frikirkens misjonsarbeid, mens resten blir brukt i menighetens arbeid her i Tveit. Julemessekomiteen vil takke alle som har deltatt med gjennomføringen av årets julemesse, og vi håper å se dere neste år også Tveit Frikirke nr side 6

8 VENNINNER: International night i Matsusaka. Marianne og ei japansk venninne,yuko. Marianne - misjonær i Japan Høsten 2013 flyttet Marianne Jacobsen til Japan på ubestemt tid for å jobbe som misjonær for Frikirken. De to første årene skal hun fokusere på å lære japansk og bli kjent med kulturen. Her følger en hilsen fra hverdagslivet som språkstudent og misjonær. misjon tekst/foto: MARIANNE JACOBSEN Tusen takk for forbønn. Jeg er utrolig takknemlig for alle som ber for meg og misjonsarbeidet som Frikirken driver. Vi er avhengig av forbønn! Tiden har gått fort Nå har jeg vært i Japan i over 2 ½ måned. Tiden har gått utrolig fort. Jeg begynner å venne meg til det japanske livet, men fremdeles er det mye nytt. Siden jeg ikke kan så mye japansk enda tar alt lengre tid enn jeg er vant med. F.eks å handle mat eller sende en pakke krever litt mer tankevirksomhet enn i Norge. Lærer Japansk språk Hovedfokuset mitt nå i 2 år er å lære japansk og bli kjent med land og kultur. Går på skole 4 dager i uka. Det er bare meg i klassen, så da må jeg være fokusert hele tiden. Foreløpig syns jeg det er en veldig god løsning. Har 4 flinke lærere og jeg lærer mer og mer for hver uke som går. Foreløpig er det vanskelig å bruke det jeg har lært i det virkelige Tveit Frikirke nr side 8

9 liv, men det kommer etter hvert. I tillegg til å lære språket, skal jeg bli kjent med Kinki-kirken hvor jeg skal bli arbeider når jeg er ferdig med språkstudiene. Har besøkt noen menigheter og har talt et par ganger. Men det er lenge til jeg kan tale uten tolk. Jeg prøver å være med på en del av det som skjer i de kirkene hvor de andre frikirkemisjonærene er. Gudstjeneste i Kawage og International night i Matsuzaka. Les bloggen til Marianne Hvis du klikker deg inn på marianneijapan.com/ Så kan du følge med Marianne i sitt liv og virke i det fjerne østen. Høstfarger og flott natur Jeg har fått muligheten til å se noe av Japan de første månedene jeg har vært her. Nå i november har høstfargene begynt å komme for fullt. Er takknemlig for masse flott natur! JAPANSKE STUDIER: Vanskelig og spennende! Nå nærmer det seg jul med stormskritt. Jula er virkelig en høytid hvor en har store muligheter til å fortelle om Jesus til Japanere. De fleste feirer en form for jul, men få vet hva jula egentlig handler om. Det er mye som skjer i kirka og jeg gleder meg til å ferie jul her i Japan. Men det er selvfølgelig rart og ikke skulle være hjemme i Norge sammen med familie og venner. Ønsker dere alle en velsignet adventstid og juletid! Med vennlig hilsen Marianne ASKE: Marianne dro til Aske i Japan i slutten av november, et sted med masse flotte høstfarger. Tveit Frikirke nr side 9

10 Den fjerde vismannen Den fjerde vismannen julefortelling Den fjerde vismannen - en fortelling fra Etiopia Du har hørt om de tre vismennene som hadde fulgt Betlehemsstjernen fram til stallen der Jesus ble født. De hadde med gull, røkelse og myrra til ham, og da de fant ham, knelte de ned foran ham og tilba ham. Men er vi så sikre på at det var tre vismenn? I Matteus-evangeliet i Det nye testamente står det ikke noe om hvor mange de var. Etioperne forteller at de var fire. Vi vet jo at vismennene kom fra øst. Men den fjerde vismannen kom fra sør, sier etioperne. Han var fra Etiopia, og her skal du få høre historien slik etioperne forteller den. Så etter den nye stjernen De fire vismennene hadde truffet hverandre for mange år siden. De hadde alle sammen hørt at nå nærmet tiden seg da det skulle bli født en stor konge, den største av alle konger. Akkurat på den tiden da han skulle bli født, ville Gud tenne en ny stor stjerne på himmelen. Vismennene hadde avtalt å dra av gårde så snart de hadde sett stjernen for å møtes i ørkenen og sammen forsøke å finne den nye kongen. Hver kveld var vismennene ute for å se etter den nye stjernen. En ny stjerne på himmelen kan man se hvor i verden man er. Og en natt skjedde det. En stjerne de aldri hadde sett før sto stor og skinnende på himmelen. Alle fire skyndte seg av gårde. Men hva var det som skjedde? Stjernen sto ikke stille, den beveget seg, og det var akkurat som den sa: Følg meg, så skal jeg vise dere veien. Og vismennene fulgte etter stjernen. Dag og natt var de på vandring, og tilslutt kom de til ørkenen der de hadde avtalt å møtes mange år i forveien. Først kom den første, litt etter den andre og tilslutt kom den tredje. Men hvor er vår venn den fjerde vismannen, sa de til hverandre. La oss slå leir her og vente på ham, vi har jo lovet hverandre at vi skal gå sammen. Og de ventet i dager og netter, men den fjerde vismannen kom ikke. Bedrøvet bestemte de seg til sist for å gå for å finne den store kongen uten den fjerde vismannen. Og vi vet at de kom fram til barnet i krybben der de knelte ned og ga ham gavene sine. Siden dro de hjem en annen vei enn de hadde kommet for at ikke den onde kong Herodes skulle finne Jesusbarnet og drepe ham. Ble overfalt av røvere Men hva hadde hendt med den fjerde vismannen? Liksom de andre tre hadde han dratt av gårde glad og spent med stjernen som veiviser. Men da han nærmet seg stedet i ørkenen der de hadde avtalt å møtes, ble han overfalt av røvere. De sparket og slo ham og tok fra ham gavene som han hadde med til den nye kongen. Han ble liggende syk og forslått før han langt om lenge bestemte seg for å dra tilbake til hjemlandet sitt. Han hadde jo ingen gaver med seg lenger. Men den fjerde vismannen kunne aldri glemme at han en gang hadde vært på vei til den nye kongen.. Mange år senere tenk-te han: Nå må vel denne store kongen være voksen, kanskje jeg skulle prøve å finne ham nå? Den fjerde hadde ingenting med Og på nytt ga han seg i vei. Han så ingen stjerne, men han hadde gransket de hellige skriftene som folket i hans land hadde fått fra jødene, og derfor visste han at han ville finne kongen i jødenes land, Israel. Langt om lenge nådde han fram, og en dag sto han virkelig foran den store kongen som jo slett ikke lignet noen konge med krone og fine klær. Han så ut som en vanlig mann. Han var til og med fattig så det ut som. Men det var som en stråleglans av godhet og kjærlighet om ham, så vismannen var helt sikker; dette var den store kongen som han hadde forsøkt å finne for mange år siden. Han knelte ned foran Jesus og var lykkelig. Men så kom han til å tenke på gavene som kongen skulle fått. Han hadde jo ingenting å gi ham. Herre konge, sa han, en gang for lenge siden var jeg på vei til deg med kostelige gaver som jeg skulle gi deg. Men de ble røvet fra meg, og her står jeg med to tomme hender. Min venn, sa den store kongen. jeg har mye å gjøre for menneskene her i denne verden. Jeg trenger noen til å hjelpe meg. Det er dine hender jeg trenger, dine tomme hender. Tveit Frikirke nr side 10

11 hvor i tveit? foto: ØYVIND BRENNSÆTER an du se hvor menighetsbladets fotograf har vært og knipset dette bildet? Vet du svaret, sender du det, samt ditt K navn og adresse til oss i redaksjonen. Bruk enten SMS/tlf til , e-post: lars-sundsdal@hotmail.com. Svarfrist: 1. februar En heldig vinner får premie i posten! Løsningen i nr var Dynjane på Dønnestad. Karen Buestad vant premietrekningen. Vi gratulerer! God jul! Hilsen redaksjonen i menighetsbladet Telefon: på Ryen Tlf: LEDIG ANNONSEPLASS! Ring hvis du vil kjøpe denne plassen! LEDIG ANNONSEPLASS! Ring hvis du vil kjøpe denne plassen! BETONG OG JERNBETONGARBEIDER GRAVING FJELLSPRENGNING Barstølveien Kristiansand Tlf Fax.: ts@kaspar-stromme.no Sørlandets SINKPRODUKTER Salong Maxim dame og herrefrisør HAMRESANDEN Mandag-fredag: Lørdag: Telefon Rasmussen Auto AS Birkeland sentrum 4760 Birkeland Tlf: Fax: HAMRESANDEN Åpningstider: man-lør / søndag Ole Ottosen & Sønner AS 4658 Tveit Aut. Påbyggerverksted Kristian IV g Tlf Tveit Frikirke nr side 11

12 Bråk! Returadresse: Tveit Frikirke Postboks Tveit «Mamma»!! Jeg hører niåringen hyle, fulgt av hissige føtter på vei opp trappa. I neste sekund kommer det et brøl fra den eldste som følger like etter søsteren. Da den tredje setter IPoden på full styrke med det som visstnok skal være musikk, føles fresingen fra stekepanna og vifta over ovnen som den søteste vuggesang. Når gemyttene er roet og IPoden trygt plassert på eierens rom, trekker til og med katta et lettelses sukk. Alle mulige slags lyder og til dels bråk, er blitt en svært vanlig del av vår hverdag. Men jeg spør meg selv; hvor ofte sitter jeg i våken tilstand i fullstendig stillhet? Det er ikke ofte for min del. Jeg merker at det skal ikke mange minuttene til uten lyd før jeg blir rastløs. Men jeg merker også at hvis jeg tar 10 minutter sittende i sofaen med lukkede øyne og bare lar tankene fly, så kjennes det utrolig deilig ut etterpå. Mange baller i lufta Jeg har som regel mange baller i lufta på en gang. Jeg leser bøker, strikker, lager mat, gjør husarbeid, hører på lydbok, spiller på mobilen, snakker i telefonen, surfer på nettet, snakker med ungene, megler i søskenkrangler, handler inn mat, sender sms er. you name it! Og dette er bare det som skjer når jeg IKKE er på jobb. Midt opp i alt dette så lurer jeg ofte på hvorfor jeg så sjelden hører Guds stemme? Eh kanskje fordi jeg konstant omgir meg med lyder og ulike typer «støy»? Når i all verden skal Gud kunne få sagt meg noe som helst? (Og jeg er en av de personene som ikke ser på TV. Hvordan er det da for alle de som ser på TV et par timer hver kveld?) Omgir oss med for mye bråk Jeg tror at vi omgir oss med alt for mye bråk. Det kan nesten føles ubehagelig når det er helt stille. Men vi trenger stillhet. Blodtrykket vårt trenger det, tankene våre, sinnet vårt og kroppen vår trenger det. Og ikke bare når vi sover. Vi består både av ånd, sjel og kropp. Skal vi kunne ha kontakt med Gud, må ånden vår kunne lytte. Noen kaller det for meditasjon. Jeg kaller det for pauser. Jeg leste om en dame som hver dag tok flere små pauser hvor hun satt fullstendig stille i 5 minutter. Uansett hvor hun befant seg. I lunsjpausen på jobb, på bussen, på en benk i parken, på en kafe på handlesenteret eller hjemme i stua. Da stengte hun ut alle tingene rundt seg og bare pustet rolig og lot tankene sveve fritt. Det var litt vanskelig i begynnelsen og hun følte seg litt dum. Men etter hvert skjønte hun at folk egentlig ikke tok så mye notis av henne. Og det gikk ikke lenge før disse pausene ble svært verdifulle for henne. Hun fikk mer energi fra de enn fra maten hun spiste. Ta pauser Jeg vil oppfordre alle til å ta slike pauser HVER DAG! Det er gull verd for kropp og sjel. Djevelen oppmuntrer oss til å omgi oss med lyd hele døgnet for da kan vi ikke høre Guds stemme. Slike jevnlige pauser i stillhet gir oss mulighet til å høre hva Gud vil si til oss. Hans Hellige Ånd får sjansen til å hviske sannheter i vårt indre og styrke vår sjel. Jeg tror ikke på slikt sprøyt, tenker du kanskje? Vel, da vil jeg oppmuntre deg til å gjøre det for kroppens skyld. Det er stressforebyggende. Og så tror jeg du vil oppleve at Gud snakker til deg enten du vil eller ei. Og det er jo ikke noe å være redd for hvis du tror at han ikke finnes. Gud tåler en utfordring Dessuten tåler Gud en utfordring. Si til Gud at du ikke tror og at han må vise seg for deg når du sitter i stillhet. Hva har du å tape egentlig? Alle trenger stunder med ro, så det er ikke bortkastet tid heller. 5 minutter sittende helt stille to ganger hver dag...tar du utfordringen? tema av Ingunn Peters