Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:"

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Onsdag Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby Ordfører

2 Saksliste UTVALGS- SAKSNR PS 14/13 RS 7/13 RS 8/13 RS 9/13 RS 10/13 PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 INNHOLD REFERATER PROTOKOLL KOMMUNESTYRET -ny MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSAVTALE OM SKADEFELLING AV BJØRN PLANSTRATEGI FOR TYDAL KOMMUNE OG PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN TRØNDERENERGI: KONVERTERING AV EGENKAPITAL TIL LÅN, VEDTEKTSENDRINGER MM UNNTATT OFFENTLIGHET ARKIV- SAKSNR 2013/ / / / / /8 2013/156 PS 18/13 ***** ***** ***** ***** ***** ***** X 2009/603

3 PS14/13Referater

4 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-20:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Ketil Nilsen Medlem V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Ingjald Græsli Medlem V/SP Kari Slungård Medlem V/SP Anne-Lise Galtung Risan Medlem V/SP John Olav Dyrhaug Medlem V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV Henning Braaten Medlem A/SV Erik Kulseth Kirkvold Medlem A/SV Jo Vegard Hilmo Medlem A/SV Kari Bjørgård Aune Medlem A/SV Inge Svelmo Medlem TL John Inge Sørensen Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven Asbjørn Rotvold Medlem Medlem TL V/SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari Haarstad John Helge Kåsen Edel Kleiven (sak 13/13) Sverre Horven Asbjørn Rotvold Jo Vegard Hilmo TL V/SP A/SV

5 Fra administrasjonen møtte: Navn Gunnbjørn Berggård Marthe R. Græsli Stilling Rådmann Økonomisjef Interpellasjon fra Henning Braaten ble behandlet på slutten av møtet. John Paulsby Ordfører Marthe R. Græsli Økonomisjef

6 Interpellasjon fra Henning Braaten ble behandlet på slutten av møtet: Interpellasjon til kommunestyremøtet 14. februar 2013 Bassenget oppvarmet til 34 grader Tydal kommune har et nytt og veldig fint basseng på Kløfta. Det er til vanlig oppvarmet til 29.5 grader. Bassenget brukes av både skolen og barnehagen på dagtid og er ellers åpent for alle på fredags kveldene og så langt veldig godt besøkt. I tillegg benyttes bassenget til aktivitet med to ulike grupper som ledes av kommunens fysioterapeut. Men for mange med kroniske sykdommer er det i dag for kaldt i vannet til at de kan benytte seg av tilbudet. Det ønskes derfor at badetemperaturen økes til 34 grader. Det er i tillegg et ønske om å kunne starte opp med babysvømming i bygda, men også for å realisere dette tilbudet må temperaturen økes til 34 grader. Etter min mening vil tiltaket være både helsefremmende og bidra til økt bolyst i kommunen. Jeg ber derfor om at ordføreren og kommunestyret blir med på legge til rette for disse tilbudene ved at temperaturen i bassenget økes til 34 grader én dag pr uke i skoleåret. De ekstra driftsutgiftene for 2013 foreslås finansiert fra disposisjonsfondet. Forslag til vedtak: Tydal kommune legger til rette for at temperaturen i bassenget økes til 34 grader én dag pr uke i skoleåret slik at bassenget denne dagen kan benyttes til terapibad samt babysvømming De ekstra driftsutgiftene for 2013 dekkes fra disposisjonsfondet. mvh Henning Braaten Felleslista AP/SV Tydal 7/ Svar på interpellasjon Under henvisning til kommuneloven 34 beslutter møteleder at det ikke treffes vedtak som foreslått i interpellasjon fra Henning Braaten. Spørsmålet som Henning tar opp i sin interpellasjon er allerede tatt opp i folkehelsegruppa i kommunen og vil i flg. Helse- og sosialsjefen bli tatt opp og behandlet administrativt med det første. Spørsmålet om ekstra oppvarming av bassenget for visse grupper vil da bli vurdert. I det ligger kartlegging av behov og omfang samt en økonomisk beregning av et utvidet bassengtilbud. Da vil også den økonomiske siden bli gjennomgått grundigere og det kan vurderes om et utvidet tilbud kan finansieres innenfor budsjettrammene for Jeg synes ikke det er riktig økonomiforvaltning å angripe disposisjonsfondet knapt to måneder etter behandlingen av økonomiplanen og en og en halv måned inn i budsjettåret. For øvrig er ordføreren enig med interpellanten om at en må prøve å legge til rette for alle brukergrupper slik at flest mulig får anledning til å bruke det nye svømmebassenget. John Paulsby Ordfører Vedlegg: (kommuneloven) 34. Endring av sakliste. Forespørsler.

7 1. Folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. 2. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten.

8 Saksliste PS 8/13 RS 4/13 RS 5/13 RS 6/13 PS 9/13 Innhold REFERATER MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALG SÆRUTSKRIFT - STYRESAMMENSETNING OG MANDAT FOR KAROLINERSPELET Saker til behandling VALG AV TAKSTNEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATTESAKER. GODKJENNING AV TAKSTVEDTEKTER. Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2013/ / / /755 PS 10/13 ÅRSMELDING 2012 FOR KONTROLLUTVALGET 2013/63 PS 11/13 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON /315 PS 12/13 PS 13/13 ETABLERING AV FELLES PEDAGOGISK- PSYKOLOGISK TJENESTE I VÆRNESREGIONEN SØKNAD OM DISPENSASJON FRA VEDTAK OM BRUK AV BOKMÅL SOM ADMINSTRASJONSSPRÅK I TYDAL KOMMUNE 2012/ /870

9 PS 8/13 Referater Merknader i Kommunestyret Ingen merknader. RS 4/ Møteprotokoll kommunestyret RS 5/13 Møteprotokoll Kontrollutvalg RS 6/13 Særutskrift - Styresammensetning og mandat for Karolinerspelet PS 9/13 Valg av takstnemnd og klagenemnd for eiendomsskattesaker. Godkjenning av takstvedtekter. Behandling i Kommunestyret Forslag fra John Paulsby: 1. Til kommunens takstnemnd for eiendomsskatt velges følgende fra : Medlemmer Varamedlemmer Grete Sandvik Græsli, leder Erik Kulseth Kirkvold, nestleder Ørjan Hilmo Øverås Jon Helge Kåsen Margrett Ellertsdottir Asbjørn Rotvold 2. Til kommunal klagenemnd for eiendomsskatt velges følgende fra : Medlemmer Varamedlemmer Kirsten Olava Hofstad, leder Guri Flatberg Jens Arne Kvello, nestleder Gjermund Rolseth Jan Olav Aas Torhild Gullbrekken Aas Inge Svelmo Gunnar Svelmo Astrid Sprauten Jon Ingebrigt Haarstad Iver Johan Unsgård Solveig Græsli Forlaget enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Til kommunens takstnemnd for eiendomsskatt velges følgende fra : Medlemmer Varamedlemmer Grete Sandvik Græsli, leder Erik Kulseth Kirkvold, nestleder Ørjan Hilmo Øverås Jon Helge Kåsen Margrett Ellertsdottir Asbjørn Rotvold

10 2. Til kommunal klagenemnd for eiendomsskatt velges følgende fra : Medlemmer Varamedlemmer Kirsten Olava Hofstad, leder Guri Flatberg Jens Arne Kvello, nestleder Gjermund Rolseth Jan Olav Aas Torhild Gullbrekken Aas Inge Svelmo Gunnar Svelmo Astrid Sprauten Jon Ingebrigt Haarstad Iver Johan Unsgård Solveig Græsli 3. Vedlagte eiendomsskattetakstvedtekter for Tydal kommune vedtas. PS 10/13 Årsmelding 2012 for kontrollutvalget Behandling i Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2012 til orientering. PS 11/13 Plan for forvaltningsrevisjon Behandling i Kommunestyret Forslag fra John Paulsby: Tillegg til punkt 2: I plan for forvaltningsrevisjonen, 2 Prioriterte områder i planperioden: Prioritert prosjekt 1 Byggesaksbehandling tas ut av prioriteringslisten. Kontrollutvalgets innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta begrunnede endringer i prioriteringene blant prosjektene som er nevnt i planen. I plan for forvaltningsrevisjonen , 2. Prioriterte områder i planperioden: Prioritert prosjekt 1 Byggesaksbehandling tas ut av prioriteringslisten.

11 PS 12/13 ETABLERING AV FELLES PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE I VÆRNESREGIONEN Behandling i Kommunestyret Innstilling i formannskapet enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 24.oktober 2012 godkjennes og legges til grunn for etablering av samarbeidet. B. Tydal kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den felles politiske nemnda: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. C. Det forutsettes at de kommuner som har etterslep i ventelister, ordner opp i dette før fellestjenesten etableres (har maks 3 måneders venteliste ved oppstart). D. Kommunene vektlegger å etablere en felles PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med Meld. St. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ). Oppstart E. Det tilstrebes et tett fagsamarbeid mellom- og samlokalisering av Værnesregionen barneverntjeneste og PP-tjenesten i Værnesregionen. F. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen.

12 PS 13/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA VEDTAK OM BRUK AV BOKMÅL SOM ADMINSTRASJONSSPRÅK I TYDAL KOMMUNE Behandling i Kommunestyret Jo Vegard Hilmo stiller spørsmål om sin habilitet i saken. Edel Kleiven inntrer som vararepresentant. Jo Vegard Hilmo foreslått erklært inhabil. Enstemmig vedtatt. Innstilling i formannskapet enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Søknaden innvilges.

13 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby ORD V/SP Berit Øian Kåsen VARAORD V/SP Lars Græsli MEDL A/SV Mona Moan Lien MEDL A/SV John Inge Sørensen MEDL TL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gunnbjørn Berggård Rådmann Marthe R. Græsli Økonomisjef Eirik Einum Næring og kultursjef Jo Vegard Hilmo Kulturkonsulent (sak 2/13) Andre tilstede: Navn Stilling Børge Hanssen Leder av spelkomitéen - Karolinerspelet (sak 2/13) Marthe R. Græsli Økonomisjef

14 Saksliste PS 1/13 RS 1/13 Innhold REFERATER SVAR PÅ HØRING OM VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNREGION TRØNDELAG Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr 2009/2 RS 2/ MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 2012/678 RS 3/13 RS 4/13 RS 5/13 RS 6/13 BEREGNING AV ENDELIG KONSESJONSKRAFTPRIS FOR KONSESJONER GITT ETTER APRIL 1959 SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - UL VÅRFRYD SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - TYDAL TREKKSPILLKLUBB SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - TYDAL IL FOTBALLGRUPPA 2008/ / / /885 SAKER TIL BEHANDLING PS 2/13 PS 3/13 PS 4/13 PS 5/13 PS 6/13 UTVIKLING OG ORGANISERING AV KAROLINERSPELET SØKNAD OM DISPENSASJON FRA VEDTAK OM BRUK AV BOKMÅL SOM ADMINSTRASJONSSPRÅK I TYDAL KOMMUNE FOLKEHELSERAPPORT FOR TYDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI FOR TYDAL KOMMUNE OG PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN FORNYET SØKNAD OM STØTTE TIL Å IVARETA TYDALSHISTORIEN OG ØKE KULTURTILBUDET I TYDAL PS 7/13 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** PS 8/13 PS 9/13 PS 10/13 PS 11/13 TILSKUDD TIL ETABLERING AV TVERRFAGLIG OOPPLÆRINGSKONTOR I NEADALEN INNFØRING AV OFFESIELLE VEGADRESSER I TYDAL KOMMUNE OPPTAK AV STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING 2013 FORNYELSE AV SAMARBEIDSAVTALE (NEA RADIO) - SØKNAD OM TILSKUDD TIL KOMMUNAL INFORMASJON (SELBYGGEN) 2012/ / / /8 2012/360 X 2009/ / / / /2136

15 PS 1/13 Referater Merknader i Formannskapet Ingen merknader. RS 1/13 Svar på høring om vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Vannregion Trøndelag RS 2/ møteprotokoll formannskap RS 3/13 Beregning av endelig konsesjonskraftpris for Konsesjoner gitt etter april 1959 RS 4/13 Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - UL Vårfryd RS 5/13 Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - Tydal Trekkspillklubb RS 6/13 Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - Tydal IL Fotballgruppa PS 2/13 Utvikling og organisering av karolinerspelet Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Karolinerspelet fortsetter som et kommunalt arrangement fram mot Budsjettet for spelet skal settes opp i balanse. 3. Formannskapet velger et fagstyre bestående av 4-5 personer som vil fungere som det øverste organ for Karolinerspelet. Dagens spelkomite videreføres med mindre endringer som en ren produksjonskomite. Formannskapet utarbeider mandat for styrets arbeid. Forslag til styresammensetning og mandat fremmes i egen sak. 4. Kommunen stiller nødvendige ressurser til rådighet slik praksis har vært i tidligere år. Avdeling for næring og kultur prioriterer videreføring og utvikling av spelet, og stillingsressursen innenfor kultur gis en sentral rolle i organiseringa av dette arbeidet. 5. Styret forutsettes å føre en aktiv dialog med frivilligheten om de generelle målsettingene og ambisjonene for spelet, blant annet når det gjelder profesjonalisering, tidspunkt og antall oppsettinger fram mot PS 3/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA VEDTAK OM BRUK AV BOKMÅL SOM ADMINSTRASJONSSPRÅK I TYDAL KOMMUNE Behandling i Formannskapet Forslag fra Lars Græsli (A/SV): Søknaden innvilges.

16 Forslaget enstemmig vedtatt. Saken skal videre til kommunestyret. Innstilling i Formannskapet Søknaden innvilges. PS 4/13 Folkehelserapport for Tydal kommune Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for helse, oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Folkehelserapport for Tydal kommune godkjennes som framlagt. PS 5/13 PLANSTRATEGI FOR TYDAL KOMMUNE OG PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Utkast til planstrategi vedtas som grunnlag for kommunens videre planarbeid. 2. Utkast til planprogram for samfunnsdelen vedtas. 3. Forslag og innspill fra Sametinget og Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark vurderes i det videre arbeid med samfunnsdelen, kommunedelplaner og andre kommunale planer der det er aktuelt. 4. Innspill fra folkehelsekoordinator og Selbu kommune vurderes i det videre planarbeid. PS 6/13 Fornyet søknad om støtte til å ivareta Tydalshistorien og øke kulturtilbudet i Tydal Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

17 Vedtak i Formannskapet Sylane Eiendom AS innvilges et tilskudd på inntil kr til sin satsing på Tydalshistorien og kulturtilbudet i Tydal og som et viktig bidrag til videreutvikling av reiseliv og turistnæring. 2. Beløpet belastes næringsfondet. 3. Utbetaling mot dokumentasjon. PS 7/13 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** PS 8/13 TILSKUDD TIL ETABLERING AV TVERRFAGLIG OOPPLÆRINGSKONTOR I NEADALEN Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Tydal kommune yter et bidrag på kr til arbeidet med etablering av et tverrfaglig opplæringskontor. 2. Beløpet bevilges fra næringsfondet. PS 9/13 Innføring av offesielle vegadresser i Tydal kommune Behandling i Formannskapet Forslag fra Mona M. Lien (A/SV): Veg nr Brattkåsvegen: Adressen endres til Flatenvegen. Forslag fra formannskapet: Vegnavnkomiteens forslag til offisielle vegnavnadresser i Tydal vedtas i medhold av «Lov om Stadnamn» og «Lov om eigedomsregistrering (matrikkelova) 21 Fastsetjing av offisiell adresse», med følgende endringer: Nr 1028 erstattes av nr 1026 Østbyvegen, slik at de fleste i Østbygrenda får adresse Østbyvegen slik alle i Hillmogrenda har adresse Hillmovegen. «Vegen» fjernes i navnet på de etablerte boligfelt: Nr Åsgrinda, Nr Sponglia, Nr 1027 Åsheimgjardet, Nr 1034 Rønningsgjardet, nr 1037 Husvollia. Nr 1041 Berggarden, Nr 1043 Neabyen, Forslagene enstemmig vedtatt.

18 Innstilling i Formannskapet Vegnavnkomiteens forslag til offisielle vegnavnadresser i Tydal vedtas i medhold av «Lov om Stadnamn» og «Lov om eigedomsregistrering (matrikkelova) 21 Fastsetjing av offisiell adresse», med følgende endringer: Nr 1028 erstattes av nr 1026 Østbyvegen, slik at de fleste i Østbygrenda får adresse Østbyvegen slik alle i Hillmogrenda har adresse Hillmovegen. Nr Brattkåsvegen: Adressen endres til Flatenvegen. «Vegen» fjernes i navnet på de etablerte boligfelt: Nr Åsgrinda, Nr Sponglia, Nr 1027 Åsheimgjardet, Nr 1034 Rønningsgjardet, nr 1037 Husvollia. Nr 1041 Berggarden, Nr 1043 Neabyen, PS 10/13 Opptak av startlån for videre tildeling 2013 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Tydal kommune tar opp lån i Husbanken på kr 3 millioner, for videre utlån som startlån. Lånet tas opp som serielån med 15 års nedbetalingstid. Flytende rente. PS 11/13 Fornyelse av samarbeidsavtale (Nea Radio) - søknad om tilskudd til kommunal informasjon (Selbyggen) Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Forslaget til samarbeidsavtale med Nea Radio vedtas. Nea Radio bevilges ett tilskudd på kr ,- i Selbyggen bevilges ett tilskudd på kr ,- i 2013.

19 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV John Inge Sørensen Medlem TL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gunnbjørn Berggård Rådmann Marthe R. Græsli Økonomisjef Eirik Einum (sak 13/13) Næring og kultursjef Orientering fra Trønderenergi kl. 10. Marthe R. Græsli Økonomisjef

20 Saksliste PS 12/13 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 7/13 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP /36 RS 8/13 RS 9/13 PS 13/13 PS 14/13 PS 15/13 REFERAT FRA MØTE I PN BARNEVERN 5. SEPT 2012 ÅRSRAPPORT 2012: OVERVEKT OG FOLKEHELSE-KOPI AV BREV TIL REGIONALT SENTER FOR SYKELIG OVERVEKT VED ST.OLAVS HOSPITAL STYRESAMMENSETNING OG MANDAT FOR KAROLINERSPELET VALG AV TAKSTNEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATTESAKER. GODKJENNING AV TAKSTVEDTEKTER. ETABLERING AV FELLES PEDAGOGISK- PSYKOLOGISK TJENESTE I VÆRNESREGIONEN 2012/ / / / /767

21 PS 12/13 Referater Merknader i Formannskapet Ingen merknader. RS 7/13 Møteprotokoll formannskap RS 8/13 Referat fra møte i PN Barnevern 5. sept 2012 RS 9/13 Årsrapport 2012: overvekt og folkehelse-kopi av brev til Regionalt senter for sykelig overvekt ved St.Olavs Hospital PS 13/13 Styresammensetning og mandat for Karolinerspelet Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Som styre for Karolinerspelet velges: Leder: Arnt Frøseth Nestleder: Kirsten O. Hofstad Styremedlem: Karianne Alset Styremedlem: Jan Gunnar Uthus 2. Mandat for styrets arbeid: 1: Styret skal gjennomføre, utvikle og profesjonalisere Karolinerspelet med perspektiv fram mot : Vurderinger i saksframlegg samt vedtak i kommunestyret legges til grunn for styrets arbeid. 3. Styreleder tildeles et honorar på kr 30000,- årlig. 4. Styret velges for to år. PS 14/13 Valg av takstnemnd og klagenemnd for eiendomsskattesaker. Godkjenning av takstvedtekter. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

22 Innstilling i Formannskapet Til kommunens takstnemnd for eiendomsskatt velges følgende fra : 2. Til kommunal klagenemnd for eiendomsskatt velges følgende fra : 3. Vedlagte eiendomsskattetakstvedtekter for Tydal kommune vedtas. PS 15/13 ETABLERING AV FELLES PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE I VÆRNESREGIONEN Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for helse, oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 24.oktober 2012 godkjennes og legges til grunn for etablering av samarbeidet. B. Tydal kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den felles politiske nemnda: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. C. Det forutsettes at de kommuner som har etterslep i ventelister, ordner opp i dette før fellestjenesten etableres (har maks 3 måneders venteliste ved oppstart). D. Kommunene vektlegger å etablere en felles PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med Meld. St. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ).

23 Oppstart E. Det tilstrebes et tett fagsamarbeid mellom- og samlokalisering av Værnesregionen barneverntjeneste og PP-tjenesten i Værnesregionen. F. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen.

24 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV John Inge Sørensen Medlem TL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gunnbjørn Berggård Rådmann Marthe R. Græsli Økonomisjef Orientering på senter 705 i begynnelsen av møtet. Marthe R. Græsli Økonomisjef

25 Saksliste PS 16/13 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 10/13 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET /36 RS 11/13 RREFERAT AU-MØTE 21.JANUAR /1105 RS 12/13 RS 13/13 RS 14/13 RS 15/13 RS 16/13 RS 17/13 UTSETTELSE AV ARBEIDSFRIST PÅ PLANLEGGING AV AKTIV SETERDRIFT RAPPORT FOR BRUK AV STIMULERINGSTILSKUDD FOR 2012 TIL DAGLIG VETERINÆRTJENESTE I TYDAL SVAR PÅ SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE TIL GRÜNDERCAMP I TYDALSHALLEN 2013 SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL PRODUKSJON AV FISKEFILM I NEADALEN - FISKEDESTINASJON NEADALEN SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE TIL MARKEDSFØRING AV MESSE - TYDAL SNØSCOOTERKLUBB SERVERINGSBEVILLING SAKER TIL BEHANDLING 2010/ / / / / /886 PS 17/13 PS 18/13 BRUK AV BUNDET DRIFTSFOND- UNGDOM UNDER UTDANNING. BRUK AV BUNDET DRIFTSFOND-BARN OG UNGDOM MED FUNKSJONSHEMNING. 2008/ /1376 PS 19/13 ***** ***** ***** ***** X 2012/659

26 PS 16/13 Referater Merknader i Formannskapet Ingen merknader. PS 17/13 Bruk av bundet driftsfond- ungdom under utdanning. Rådmannens innstilling Midlene i bundet driftsfond Fond ungdom under utdanning overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til ekstra tiltak for skolens elever i tråd med vedtektene for fondet. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Midlene i bundet driftsfond Fond ungdom under utdanning overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til ekstra tiltak for skolens elever i tråd med vedtektene for fondet. Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for helse, oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Midlene i bundet driftsfond Fond ungdom under utdanning overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til ekstra tiltak for skolens elever i tråd med vedtektene for fondet. PS 18/13 Bruk av bundet driftsfond-barn og ungdom med funksjonshemning. Rådmannens innstilling Midlene i bundet driftsfond Fond Handicappede barn og ungdom overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til tiltak for barn og ungdom med spesielle behov. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

27 Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Midlene i bundet driftsfond Fond Handicappede barn og ungdom overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til tiltak for barn og ungdom med spesielle behov. Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for helse, oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Midlene i bundet driftsfond Fond Handicappede barn og ungdom overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til tiltak for barn og ungdom med spesielle behov. PS 19/13 ***** ***** ***** *****

28 TYDAL KOMMUNE Arkiv: K47 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 16/ Formannskapet 22/ Kommunestyret 15/ Interkommunal samarbeidsavtale om skadefelling av bjørn Vedlegg: Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn - Referat fra møte i arbeidsgruppa og styringsgruppa Saksopplysninger Høsten 2007 tok Fylkesmannen i Sør-Trøndelag initiativ til at kommunene burde organisere et bedre samarbeid for å effektivisere skadefellingen av bjørn. Bakgrunnen for dette var at til tross for gjentatte forsøk på skadefelling, ble ingen bjørner felt. Dette kombinert med stadig økte tapstall av sau, gjorde at Fylkesmannen mente at noe burde gjøres. Initiativet ble spilt inn til Holtålen kommune, som tok kontakt med 6 andre kommuner. Dette var Røros, Tydal, Selbu, Melhus, Midtre Gauldal og Rennebu. Samtlige kommuner sa seg interessert i å delta i et interkommunalt samarbeid omkring problemstillingen. Fylkesmannen stilte i skjønnsmidler til disposisjon, og kommunene bidro med hver i prosjektet pr år. I tillegg er det også år om annet bevilget midler fra andre poster hos Fylkesmannen, fortrinnsvis forbyggende og konfliktdempende midler. Senere i prosjektperioden har Klæbu kommune blitt tatt opp i prosjektet, slik at det i dag er 8 kommuner. Fylkesmannen har i prosjektperioden hatt prosjektlederansvaret for prosjektet, og Holtålen kommune har stått for det økonomisk/administrative. Prosjektet ble avviklet i 2011, men er i praktisk og på alle andre måter videreført i

29 Hovedfokus i starten av prosjektet var å bedre tilgangen på hunder som egnet seg for bjørnejakt. Etter en utvelgelsesprosess, ble det inngått avtale med 3 hundeiere/førere, en i Rennebu, en i Selbu og en Tydal. Disse hundene har vært igjennom en omfattende opplæringsprosess og fungere i dag meget tilfredsstillende. En av hundene har Skandinavias beste testresultat som sporhund. Videre har det vært arbeidet med å organisere en beredskap, ved at fellingsledere i hver kommune har hatt et vaktansvar. Dette har gjort det mulig å organisere skadefellingsforsøk raskt. Ut over i prosjektperioden har også opplæring av skadefellingsjaktlag i den enkelte kommune fått mer oppmerksomhet, bl.a. igjennom gjennomføring av kurs og skytetrening. I prosjektperioden er et felt 4 bjørner i de samarbeidende kommunene. 2 bjørner er felt på lisensjakt (1 i Selbu og en 1 i Røros), 1 bjørn er felt i på skadefellingstillatelse (Røros) og 1 bjørn er felt på vårsnø som et ledd i forebyggendestrategien til DN. I alle fellingene har kommunale skadefellingsjegere vært involvert. Vurdering Skadefelling av bjørn er ingen kommunal primæroppgave. Imidlertid skaper alltid skadebjørner stor oppmerksomhet, både blant småfeeiere og i offentlighetene. Å ha en god organisering på dette arbeidet fremstår derfor som en viktig kommunal oppgave. At dette arbeidet gjennomføres på en ryddigst og tryggest mulig måte er derfor viktig. Det er viktig at de jegerne som blir sendt ut for å utføre slike oppdrag, er best mulig forberedt på oppdraget, både praktisk og mentalt. Det kommunale ansvaret i forhold til forsikringer med mer må også være på plass. I motsetning til alle andre dyreslag som det jaktes på i Norge, er bjørn et stort rovdyr som har kapasitet til å «ta igjen». Å sammenligne bjørnejakt med for eksempel elgjakt, er en av de største feilene en kan gjøre, både jaktmessig og sikkerhetsmessig. Skadefellingsforsøk på bjørn foregår ikke alle år, og ikke i alle kommuner. Det å bygge opp en felles kompetanse og organisering er derfor fornuft. Når det gjelder sannsynligheten for hvordan dette vil utvikle seg, er nok den svenske bjørnebestanden den viktigste faktoren. I Jämtlands len har den som mål å redusere stammen til 650 i I dag er stammen sannsynligvis på mer enn 1000 dyr i Jämtland, og våren 2012 ble det felt 22 dyr på skadefelling. 7 av disse ble felt i grensetraktene mot Sør-Trøndelag. Selv om man nå tar sikte på å redusere den svenske bjørnestammen, vil selv en stamme på 650 dyr medføre press på norske områder. Omfanget av behovet for skadefelling antar en derfor vil være på dagens nivå. Som foran nevnt har prosjektet i perioden vært finansiert med statlige og kommunale midler. Aktiviteten har i perioden vært meget variabel, med år uten skadefellingsforsøk. Dette har medført at prosjektet pr har ca 1,5 mill stående på bok. Dette er en betydelig matpakke å ha med seg. Årlige budsjett i et normalår er anslått til ca I utkastet til samarbeidsavtale er det lagt opp til et kommunalt årlig tilskudd på Dette innebærer at en i gjennomsnitt vil bruke ca av pengene på bok pr år. I tillegg har en da også muligheter til å ta evt. uforutsette utgifter uten at kommunen skal belastes for dette.

30 Samarbeidsavtalen er laget som enkelt avtale som en vertskommuneavtale etter kommunelovens 28 b. Selv om en ikke snakker om særlig stor myndighetsoverføring, har en kommet til at en allikevel formaliserer opplegget slik, selv om et rent administrativt opplegg også kunne vært mulig. Valget av vertskommune er en videreføring av tidligere praksis, som man oppfatter alle kommunene å ha gitt sin tilslutning til. Rådmannens innstilling Tydal kommune gir sin tilslutning til et interkommunalt samarbeid om skadefelling av bjørn etter kommunelovens 28 b i henhold til utkast til avtale. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune gir sin tilslutning til et interkommunalt samarbeid om skadefelling av bjørn etter kommunelovens 28 b i henhold til utkast til avtale. Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for areal, miljø og teknikk enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Tydal kommune gir sin tilslutning til et interkommunalt samarbeid om skadefelling av bjørn etter kommunelovens 28 b i henhold til utkast til avtale.

31

32

33

34

35

36

37

38

39 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/8-32 Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 5/ Kommunestyret 16/ PLANSTRATEGI FOR TYDAL KOMMUNE OG PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN Vedlegg: 1. Formannskapet, sak 3/12: - Planstrategi og planprogram kommuneplanens samfunnsdel 2. Formannskapet, sak 74/12: - Innspill til planstrategi 3. Forslag til kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel 4. Høringsuttalelse fra Sametinget. 5. Høringsuttalelse fra folkehelsekoordinator. 6. Høringsuttalelse fra Reindriftsforvaltningen for Sør-Trøndelag og Hedmark 7. Høringsuttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. 8. Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen 9. Høringsuttalelse fra Selbu kommune 10. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.. Saksopplysninger Formannskapet vedtok i sak 74/12 å legge ut planstrategi og planprogram for samfunnsdelen til offentlig høring. Forslag til planstrategi og planprogram følger vedlagt, se vedlegg 3. Forslaget er utarbeidet på grunnlag av vedtak i formannskapet i sak 3/12. Innkomne uttalelser følger vedlagt. I tillegg er utkastet presentert for HOK og AMT, uten at disse utvalgene har avgitt noen uttalelse til utkastet.

40 Vurdering Gjennomgang av uttalelser: - Statens Vegvesen: Ingen kommentar. - Sør-Trøndelag fylkeskommune: Ingen innvendinger. Minner om de regionale planene. - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Påpeker at politisk ansvar ikke framgår av opplistingen i planstrategien. (Dette er imidlertid tatt opp i planprogrammet for samfunnsdelen.) Fylkesmannen savner fokus på reindrifta. Dette kommenteres nedenfor. - Selbu kommune: Kommenterer behovet for samordning av arealbruken i fjellområdene med fokus på reindrift. Videre mener Selbu kommune at det vil være nyttig å se på en interkommunal plan for satsing på reiseliv med utgangspunkt i FV 705. Videre bør utbedringer av FV 705 vurderes i samfunnsdelen. - Folkehelsekoordinator: Viktigheten av at folkehelserapporten vektlegges i arbeidet med samfunnsdelen understrekes. Folkehelsen skal ivaretas innen alle sektorer. - Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark: Her kommer mange innspill til forskjellige stadier i vår videre planlegging. Tema reindrift drøftes samlet nedenfor. - Sametinget: Her gjelder det samme som i uttalelsen fra reindriftsforvaltningen. Det fremmes en rekke innspill til planstrategi, planprogram og kommuneplanlegging generelt. Drøftes nedenfor. Samlet drøfting reindrift: Sametinget og reindriftsforvaltningen kommer med mange forslag og innspill til sluttbehandlingen av planstrategien og planprogrammet og til videre planlegging. Planstrategi og planprogram et lagt opp enkelt, for å angi tema og sentrale føringer for videre planarbeid. Det er viktig å skille klart mellom disse dokumentene og selve planarbeidet som nå skal følges opp videre. Enkeltnæringer er ikke nevnt under de forskjellige temaene. Dersom vi skulle velge å gjøre dette for én næring, bør vi også gjøre det for de øvrige. Det anses ikke hensiktsmessig på dette stadiet. Vi vil da få et mye mer omfattende dokument med en annen oppbygging. Vår planlegging bygger på at hensynet til de enkelte næringer integreres i samfunnsdelen og i sektorplanene. Jfr her bl.a. de planprosessene vi har lagt opp i arealplanleggingen tidligere, og som vi også vil bruke i f.eks. næringsplanen. Med dette utgangspunktet blir det ikke hensiktsmessig å ta inn forslagene fra Sametinget og reindriftsforvaltningen i de dokumentene som nå behandles. Innspillene fra Sametinget og reindriftsforvaltningen vil være innspill til det videre arbeidet med samfunnsdelen, kommunedelplanene og andre planer.

41 Oppsummering: Rådmannen finner ikke at høringsuttalelsene gir grunnlag for endringer i utkastene til planstrategi og planprogram for samfunnsdelen. Innspillene angående reindrift forutsettes vurdert i den videre planlegging, der alle næringer og interesser skal ivaretas på lik linje. Det samme gjelder innspill fra andre høringsinstanser. Rådmannens innstilling 1. Utkast til planstrategi vedtas som grunnlag for kommunens videre planarbeid. 2. Utkast til planprogram for samfunnsdelen vedtas. 3. Forslag og innspill fra Sametinget og Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark vurderes i det videre arbeid med samfunnsdelen, kommunedelplaner og andre kommunale planer der det er aktuelt. 4. Innspill fra folkehelsekoordinator og Selbu kommune vurderes i det videre planarbeid. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Utkast til planstrategi vedtas som grunnlag for kommunens videre planarbeid. 6. Utkast til planprogram for samfunnsdelen vedtas. 7. Forslag og innspill fra Sametinget og Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark vurderes i det videre arbeid med samfunnsdelen, kommunedelplaner og andre kommunale planer der det er aktuelt. 8. Innspill fra folkehelsekoordinator og Selbu kommune vurderes i det videre planarbeid.

42 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/8-1 Saksbehandler: Lene Markussen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 3/ PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Om utarbeiding av planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel: organisering av arbeidet. Vedlegg: Oversikt over det kommunale plansystemet Fremdriftsplan planstrategi og planprogram Saksopplysninger I ny plan- og bygningslov (2008) er utarbeiding av kommunal planstrategi innført som en ny kommunal oppgave. I henhold til 10-1 skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. En kommunal planstrategi skal gi en oversikt over kommunens utviklingstrekk og hovedutfordringer, og være et verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden. Planstrategien skal inneholde en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, og sektorenes virksomhet. En gjennomgang av plansituasjonen i kommunen vil være en kvalitetssikring av at en ikke lager for mange planer, men at alt planverktøy tilpasses den enkelte kommunes behov. Planstrategien skal også klargjøre hvordan kommunen ressursmessig skal utarbeide og utføre planarbeidet som vedtas gjennomført.

43 Beslutningsgrunnlag En kommunal planstrategi skal utarbeides på bakgrunn av informasjon om status og utfordringer for kommunesamfunnet. En del informasjon er allerede innhentet i tilknytning til andre planprosesser i Tydal kommune siste år. Ytterligere informasjon vil fremskaffes gjennom arbeidsprosessen som her skisseres. For å kunne vurdere plansituasjonen i kommunen er det vesentlig å innhente fullstendig informasjon om plansituasjonen hos alle sektorer. Videre må nasjonale og regionale føringer og forventninger til kommunal planlegging være en del av beslutningsgrunnlaget. Spesielt må det tas hensyn til nye reformer (samhandlingsreformen) og oppgaver som følger med ny lovgivning (eksempelvis folkehelseloven og naturmangfoldsloven). Fra planstrategi til planprogram Planstrategien er ikke en plan, men et strateginotat. Mål og tiltak vil komme frem i den enkelte plan. Når planstrategien har klargjort hvilke planer kommunen skal ha, skal det utarbeides et planprogram for den enkelte plan. Planprogrammet skal synliggjøre hvordan planarbeidet skal foregå i forhold til prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning og fremdriftsplan. Planstrategi Planprogram Utarbeidelse av plan Plan vedtas og iverksettes Sammenligner en denne prosessen med annet prosjektarbeid, kan planstrategien sees som et forstudie, planprogrammet et forprosjekt, mens utarbeidelsen av planen er selve prosjektet. Når prosjektet (planprosessen) avsluttes er det tid for iverksetting av tiltak. Se vedlegg for oversikt over det kommunale plansystemet. Planstrategien kan revideres i løpet av kommunestyreperioden etter behov. Kommuneplanen Kommunene er pålagt å ha en samlet kommuneplan med samfunnsdel, handlingsdel og arealdel. Gjennom vedtaket i kommunal planstrategi må kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres. Siste fullstendige kommuneplan for Tydal kommune gjaldt for perioden Ny arealplan vedtas i Handlingsdel rulleres årlig som økonomiplan. Tydal kommune har derimot pr. dato ingen gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen. Allerede før arbeidet med

44 planstrategi settes i gang er det derfor klart at utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel må prioriteres i kommunestyreperioden. Kommuneplanens samfunnsdel skal omhandle langsiktige utfordringer når det gjelder miljø, mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon, sektorene og utvalgte målgrupper. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for overordnede prioriteringer i arealdelen. Alle kommunedelplaner skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Før det kan utarbeides forslag til ny samfunnsdel av kommuneplanen må det foreligge et planprogram. Planprogrammet skal gi en oversikt over hvordan planarbeidet skal utføres, synliggjøre hvilke tema som skal drøftes og hvordan medvirkning skal foregå. Dette gjøres for å sikre at alle relevante parter blir orientert om planoppstart og får mulighet til å uttale seg på et tidlig tidspunkt i planarbeidet. Planprogrammet skal sendes på høring og legges til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret, men kan delegeres etter kommunelovens regler. Vurdering Samkjøring av planarbeidet Pbl 10-1 gir kommunene anledning til å utarbeide og behandle kommunal planstrategi som en del av oppstarten av arbeidet med kommuneplanen. Arbeidet med planstrategi og planprogram for kommuneplanen kan altså samkjøres. Det er finnes ulike måter å gjøre dette på. Arbeidet med planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel kan i praksis slås sammen til én prosess og étt dokument. Om de to arbeidene slås sammen kan det imidlertid være en fare for at kommunens øvrige planlegging (tema og sektor/fagplaner) som ikke er knyttet til samfunnsdelen får lite fokus i det sammenslåtte dokumentet eller prosessen. Dersom kommunens øvrige planer er et viktig tema i planstrategien, bør det derfor vurderes om planstrategien og planprogrammet for samfunnsdelen bør utarbeides som to adskilte dokumenter og prosesser. I Tydal kommune foregår det for tiden flere planprosesser som med fordel kan sees i sammenheng. Det foreslås derfor at planstrategi og planprogram for samfunnsdelen utarbeides parallelt og i samme arbeidsprosess, men for å gi en best mulig oversikt over plansituasjonen føres de to planoppgavene i to forskjellige dokument.

45 Organisering av arbeidet Kommunal planstrategi er i hovedsak en politisk strategi, og politikere bør være styringsgruppe for arbeidet. Formannskapet foreslås som styringsgruppe. Rådmannens ledergruppe foreslås som arbeidsgruppe. Siden prosessene samkjøres, vil den samme organiseringsformen gjelde for utarbeiding av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Tidsplan Det forslås å utarbeide planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel i løpet av våren Under arbeid med planstrategi og planprogram utover våren får en også mulighet til å fange opp informasjon og idéer fra andre pågående planprosesser, som arealplan, kulturplan og strategisk næringsplan. Forslag til planstrategi og planprogram vil etter tidsplanen legges frem i juni Planstrategien må vedtas før planprogrammet kan vedtas og iverksettes. Dette betyr at planarbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og eventuelt annet planarbeid etter vedtak i planstrategien kan starte opp tidligst sommeren/høsten Planressurs Egen planlegger er engasjert til styre arbeidsprosessen og utarbeide forslag til planstrategi, planprogram kommuneplanens samfunnsdel og ny strategisk næringsplan våren Medvirkning Politikere Det legges opp til en større diskusjon og engasjement rundt planstrategiarbeidet ved å arrangere en strategikonferanse for kommunestyret ved oppstart av arbeidet (oppstartsseminar). En slik konferanse vil berøre hovedutfordringer og ønsket samfunnsutvikling for Tydal kommune, og diskusjoner herfra vil være viktige innspill til arbeidet med planstrategien og hvilke tema som skal drøftes i kommuneplanens samfunnsdel. Ungdom En vil forsøke å nå ungdommen gjennom å få kommuneplanarbeidet som sak i rådet. Prosjektleder vil innlede til debatt og be om innspill til planstrategien og til hvilke fokusområder som bør drøftes i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunale sektorer Prosjektleder vil jobbe med alle kommunale sektorer for å kartlegge planstatus på deres arbeidsfelt. Tjenesteledere vil bli invitert til å gi innspill til planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Interkommunalt samarbeid Kommunen skal i arbeidet med planstrategien innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Arbeidet med planstrategien gir altså en mulighet til å samkjøre noen planprosesser med nabokommuner, og diskutere mulige interkommunale

46 problemstillinger. Administrativ og politisk ledelse vil gjennom eksisterende samarbeidsforum initiere til samarbeid i planstrategiprosessen med kommunene i Værnesregionen og eventuelt andre nabokommuner. Neste planstrategi Kommunal planstrategi kan utarbeides i tilknytning til valg og valgkamp eller den kan utarbeides etter konstituering av nytt kommunestyre. Kommunene prioriterer dette ulikt. Noen lar administrasjonen utarbeide et utfordringsdokument eller mal for planstrategien som partiene kan bruke som basis i valgkampen, slik at en får en diskusjon rundt videre samfunnsutvikling i kommunen allerede i valgkampen. Noen kommuner lar de nye kommunestyrepolitikerne starte med blanke ark og utforme planstrategi etter at det nye kommunestyret er konstituert. Erfaringene fra arbeidet med planstrategi i 2012 vil gi grunnlag for å vurdere hvordan utarbeiding av planstrategi bør foregå ved neste kommunestyreperiode. Planstrategidokumentet for 2012 vil gi noen anbefalinger til neste arbeidsprosess i 2015/2016. Rådmannens innstilling Arbeid med planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel startes opp i januar Forslag til planstrategi og planprogram ferdigstilles før utgangen av juni Arbeidsprosessene samkjøres, men planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel utarbeides i to ulike dokumenter. Rådmannens ledergruppe er arbeidsgruppe for arbeidet. Formannskapet er styringsgruppe. Kommunestyret involveres gjennom en strategikonferanse tidlig i arbeidet. Kommunale sektorer og ungdomsråd involveres direkte gjennom arbeid med prosjektleder. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Arbeid med planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel startes opp i januar Forslag til planstrategi og planprogram ferdigstilles før utgangen av juni Arbeidsprosessene samkjøres, men planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel utarbeides i to ulike dokumenter. Rådmannens ledergruppe er arbeidsgruppe for arbeidet. Formannskapet er styringsgruppe. Kommunestyret involveres gjennom en strategikonferanse tidlig i arbeidet. Kommunale sektorer og ungdomsråd involveres direkte gjennom arbeid med prosjektleder.

47 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/8-13 Saksbehandler: Lene Markussen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 74/ Kommunal planstrategi til høring Vedlegg: Forslag til kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Saksopplysninger Arbeidet med kommunal planstrategi i Tydal kommune i 2012 har vært slått sammen med oppstart av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Etter politiske og administrative prosesser og arbeidsmøter foreligger det nå et forslag til kommunal planstrategi samt planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Forslag til kommunal planstrategi skal i henhold til plan- og bygningslovens 10-1 gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel skal i henhold til pbl 4-1 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med varsling av planoppstart. Vurdering Da planstrategi og planprogram er slått sammen foreslås at hele dokumentet sendes på høring og legges til offentlig ettersyn i seks uker. Rådmannens innstilling Forslag til kommunal planstrategi med forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for Tydal kommune sendes til høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker.

48 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Forslag til kommunal planstrategi med forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for Tydal kommune sendes til høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker.

49 Høringsutkastseptember2012 Kommunal planstrategi med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - høringsutkast 1. Innledning I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen. Tydal kommune har ingen gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi er derfor slått sammen med oppstart av arbeidet med kommuneplanen,jfr. kap i 11 i plan- og bygningsloven.dette dokumentet innholder i tillegg til planstrategi for ogsåplanprogram for kommuneplanenssamfunnsdel. Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet administrativt med politisk medvirkning gjennom arbeidsmøter. Politiske innspill er arbeidet frem gjennom workshop om næringsutvikling for formannskap og næringsliv , strategikonferanse for kommunestyret Hvordan vil vi utvikle Tydal? , samt arbeidsmøter i HOK (komité for helse, oppvekst og kultur), AMT (komité for areal, miljø og teknikk) og formannskap i juni og august2012. Planstrategien for omhandler hvilke plan- og utredningsoppgaver som skal prioriteres i perioden. Planprogrammet foreslår hvilke strategiske satsingsområder kommuneplanenssamfunnsdelskal inneholde og hva som skal utredes spesielt. 2. Rammer for planarbeidet 2.1 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven legger de grunnleggende føringene for planoppgavenei kommunene. Viktige retningslinjer i loven er at planleggingenskal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser ses i sammenhenggjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsingmellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessigeforutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune1

50 Høringsutkastseptember Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ) peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at kommunen fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføringen av gjeldende nasjonal politikk. Forventningeneer knyttet til følgendetema: 1. Klima og energi 2. By- og tettstedsutvikling 3. Samferdselog infrastruktur 4. Verdiskaping og næringsutvikling 5. Natur, kultu rmiljø og landskap 6. Helse,livskvalitet og oppvekstmiljø Tydal kommune har i sin planstrategi fulgt opp nasjonaleforventninger i forhold til de tema som er relevant for vår kommune. 2.3 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom regional planstrategi for Sør-Trøndelag ( ) prioritert sine plan- og utredningsoppgaveri perioden innenfor disseområdene: 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi - produksjon og anvendelse 3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 6. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Tydal kommune vil slutte opp om regionale prioriteringer så langt det lar seg gjøre for vår kommune. 2.4 Overordna mål for Tydal kommune Føringenei overordna mål for Tydal kommune, vedtatt ,leggestil grunn for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel.kommuneplanenssamfunnsdel vil erstatte de overordna målenesom styringsdokument for samfunnsutviklingen i Tydal kommune. KOMMUNESTRUKTUROGINTERKOMMUNALTSAMARBEID a) Tydal kommunesønsker å beståsom egenkommune. b) Tydal kommune skal væreaktiv og målrettet i sitt interkommu nale samarbeid: - Mål og strategier for Værnesregionenskal følgesopp og forankres. - Deltakelsei interesseorganisasjonenelvkog USSskal prioriteres. c) Tydal kommune skal følgeopp diskusjonenerundt kommunestruktur aktivt og målrettet. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune2

51 Høringsutkastseptember2012 LOKALSAMFUNN a) Vi skal skapeet moderne lokalsamfunn med godetilbud til innbyggerei alle aldre og alle som besøkerkommunen. b) Folketallet i kommunen må stabiliseresog helst økes. c) Vi skal beholdeog utvikle godebasistjenesterinnen oppvekst og omsorg. d) Vi skal etablere godetilbud for bosetting. e) Infrastruktur som veg,bredbånd og kraftnett skal ha høy prioritet. NÆRINGSLIV a) Tydal kommune skal leggetil rette for økt aktivitet og utvikling i næringslivet. b) Vi skal lagegoderammebetingelsefor lokalt næringsliv og yte bistand gjennom kommunale virkemidler. TRYGGHETOGTRIVSEL Tydal kommune skal væreet trygt sted å bo og besøke.vi skal prioritere: a) Nødvendigeberedskapstiltak. b) Holdningsskapendeog helsefremmendetiltak. c) Risikoanalyser i nødvendigutstrekning. d) Kulturelle tiltak for alle deler av befolkningen. MILJØOGAREALFORVALTNING a) All bruk av natur og ressurser skal byggepå hensynettil en bærekraftig utvikling. b) Utmarksområdeneskal forvaltes ut fra forsvarlig balansemellom bevaring,aktivitet og næring. c) Vurdering av energi, miljø og klimatiltak skal være obligatorisk i alle planer og for alle større tiltak somgjennomføresi kommunen. 3. Problemstillinger til vurdering For vurdering av plan- og utredningsbehov i planperioden har det vært hensiktsmessig å ta stilling til følgendetema: Den kommunale virksomheten Vi opplever gjennom egenog ekstern vurdering at kvalitet og omfangpå kommunale tjenester er god. Kommunen og har godt kvalifiserte ansatte i stillingene og generell god økonomi. Vi har derimot et forbedringspotensial i forhold til å jobbe mer med utvikling og langsiktige strategier. Dette vil bli et tema for kommuneorganisasjoneni kommuneplanenssamfunnsdel. Interne planer Oppvekst: Skolens virksomhetsplan, Kulturskolens virksomhetsplan, Kompetanseutviklingsplanfor skolen, Handlingsplan for sosialeferdigheter, Tiltaksplan. mot mobbing,ikt-plan for skolen,aktivitetsplan for SFO. Barnehagensvirksomhetsplan. Helse,sosialog omsorg: Infeksjonsforebyggendeplan for Tydal sykehjem,(fosterhjemsplan utarbeidesi Værnesregionen). Næring og kultur : Virksomhetsplanfor Prosjekt Sylan, Markedsplanfor næring og kultur, Tiltaksplan for landbruket i Tydal. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune3

52 Høringsutkastseptember2012 Teknikk og miljø: Vedlikeholdsplanfor kommunale bygg, Skiltplan for kommunale bygg, diversedriftsplaner. Personal: Handlingsprogramfor helse,miljø og sikkerhet, Plan for kompetanseutvikling. Arkiv: Arkivplan. IKT: IKT-plan. Samfunnsutvikling 3.1 Befolkningsutvikling Tydal har pr. 1. januar innbyggere (SSB).Siden 1992 har folketallet sunket fra 1008 innbyggere til dagens870, men folketallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene med en svak oppgangsiden Befolkningsframskrivinger fra Statistisk Sentralbyrå viser at Tydal og de fleste distriktskommune r vil oppleve ytterligere nedgangi folketallet frem mot Tydal opplever på tross av fremskrivingene en trend med økt tilbakeflytting av ungdom og stor søkerpågang fra hele landet til ledige stillinger i kommunen. Det bør derfor være et godt grunnlag for å tro på økt bosetting i Tydal hvis man kan tilby boliger og jobb til de som ønsker å flytte hit. Tydal ønsker å bestå som egen kommune og vil jobbe for økt befolkningsutvikling. Arbeidsplasser, boligtilbud, kultur tilbud og gode kommunale tjenester vil være viktige innsatsfaktorer for å styre befolkningsutviklingen. Tydal har ca.1600 fritidsboliger, og i forslaget til ny arealplan foreslåsdet regulert over 200 nye hyttetomter. I perioder av året har Tydal langt flere hyttebeboere enn fastboende. Hytteturismen er positiv for lokalt næringsliv og Tydal kommune, og mulighetene rundt økt hytteturisme bør utnyttes bedre. Vurdering av planbehov: strategier for økt befolkningsutvikling og strategier for Tydal som hyttekommune drøftes i kommuneplanens samfunnsdel. Støttende planer: Næringsplan, kulturplan og boligplan. 3.2 Levekår og folkehelse Barn, unge og eldre En god oppvekst er viktig for trivsel og bolyst i bygda ogsåsenerei livet, det er derfor viktig at barn og unge får en god oppvekst i Tydal. En god skole er viktig, likeså sosiale møteplasser der barn og ungekan møtes. Sosialemøteplasser er viktig også for eldre. Vi ser også i Tydal en trend der eldre ønsker å bosette seg i sentrum, da de kan ha utfordringer i forhold å komme seg til og fra handel og fritidsaktiviteter. Godekommunale tjenester Godehelsetjenesterer viktig for godelevekår,likeså kulturtilbud. Bolig Muligheten til å ha en god bolig er også viktig for gode levekår. Tydal har som de fleste distriktsk ommuner en utfordring i forhold til å opprettholde et velfungerendeboligmarked. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune4

53 Høringsutkastseptember2012 Folkehelse Folkehelseundersøkelseni Tydal 2012 avdekket at i følge Tydals befolkning er de store utfordringene i forhold til folkehelse i Tydal inaktivitet og ensomhet. Arbeid for folkehelsa skal i følgefolkehelselovenog plan- og bygningslovenvære sektorovergripende i kommunen. I Tydal er det vedtatt at det skal utarbeides 4-årige folkehelserapporter. Rapporten skal munne ut i strategier for folkehelsei kommuneplanenssamfunnsdel. Stedsutvikling Godesosialemøteplasserer viktig for alle deler av befolkningen, og det er viktig å se den fysiske planleggingeni sammenhengmed sosialebruksområder. Steds- og sentrumsutvikling er derfor en viktig innsatsfaktor for trivsel og bolyst. Vurdering av planbehov: Steds- og sentrumsutvikling, folkehelse,oppvekst og levekår for eldre er viktige tema å drøfte i kommuneplanens samfunnsdel. Fortsatt gode kommunale tjenester innen oppvekst og helsevil ogsåværenaturlige målsettinger i kommuneplanenssamfunnsdel. Boligutfordringer tas opp i boligplanen. 3.3 Verdiskapning og næringsutvikling Både den kommunale virksomheten og næringslivet i Tydal oppleves å være gode på driftsoppgaver. Vi går derimot inn i en tid da det vil være behov for mer utvikling og nyskapning for å skape sysselsetting og økt befolkningsutvikling. Verdiskapning og næringsutvikling vil derfor være et fokusområdefremover. Reiseliv, landbruk og helsenæringer pekt ut som satsingsområderi ny strategisk næringsplan. Næringsplanenvil utrede strategier for disse satsingeneog hvordan Tydal kan utvikle et bedre grunnlag for all naturbasert næring. Mange av utfordringene i forhold til næringsutvikling kan ikke møtes av næringsplanen alene. Det vil være behov for kapasitetsbygging i nærings- og utviklingsarbeid hos både kommune, næringsliv og Tydalssamfunnet for øvrig. Vi må få på plass bedre samarbeid,rolleforståelse og jobbe med relasjonsbyggingog kompetanseheving.disse faktorene vil være naturlig å drøfte i kommuneplanenssamfunnsdel,i tillegg til næringsplanen. Stugudaler et område i Tydal som utmerker segi forhold til reiselivssatsing.det er behov for å samle idéer, bidragsytere, etc om en felles satsing for Stugudal.Det foreslås derfor å utarbeide en masterplan for Stugudal.Formålet med en masterplan er å utarbeide et helhetlig konsept, med langsiktige strategiske føringer for utvikling. En slik plan bør ha et perspektiv på 30 år eller lengre. Det vil her være aktuelt med innleide arkitekter for tegning av fellesløsninger og lignende. Arbeidet med en masterplan kan også være et nyttig verktøy for kapasitetsbyggingi utviklingsarbeid hos kommune og næringsliv. Med helhetlige planer og strategier for området vil det ogsåkunne være lettere for kommunen å samarbeide med eksterne og lokale interessenter om investeringer i området. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune5

54 Høringsutkastseptember2012 Vurdering av planbehov: Ny strategisk næringsplan er under utarbeiding i Hvordan skape gode forutsetninger for verdiskapning og næringsutvikling drøftes også i kommuneplanenssamfunnsdel. Det utarbeides en egenmasterplan for Stugudal. 3.4 Arbeid og kompetanse Tydal kommune har de siste år prioritert å fokusere på driftsoppgaver men har ikke prioritert utvikli ngsoppgaver i like stor grad. Kapasitetsbyggingved bruk av forsknin g og utvikling vil være nødvendigfor å møte samfunnsutviklingen på flere felt. Rekruttering av riktig kompetanse til kommunale stillinger har vært relativt uproblematisk de siste årene. Mens andre distriktskommuner sliter med rekruttering til fagstilli nger opplever Tydal god pågang av søkere. Det kan likevel være lurt å legge strategier for rekruttering av fagpersonale i fremtiden. Det kan også jobbes mer strategisk i forhold til å forberede lokal ungdom på fr emtidens kompetansebehovi Tydal, slik at de som ønsker jobb i Tydal i fremtida kan velgeutdanning i forhold til dette. Tydal opplever mangel på kompetanse og arbeidskraft innen enkelte etterspurte næringstjenester. Manglende grunderkompetanse og kompetanse innen bedriftsutvikling er i næringsplanprosessenidentifisert som et svakt punkt for næringsutviklingen i Tydal. Vurdering av planbehov: Det utarbeides tiltak for arbeidskraft og kompetanseheving i strategisk næringsplanog kommuneplanenssamfunnsdel 3.5 Miljø, klima og energi Et av de gjeldende overordnede mål for Tydal kommune er at all bruk av natur og ressurser skal bygge på hensynet til en bærekraftig utvikling. Et annet overordnet mål er at vurdering av energi, miljø og klimatiltak skal være obligatorisk i alle planer og større tiltak i kommunen. Dette bør utdypes nærmere i en klar miljø- og klimastrategi i kommuneplanens samfunnsdel slik at tiltak kan følgesopp av sektoreneog i annet relevant planverk. Tydal kommune utarbeidet en miljøutredning i Denne utredningen skulle være bakgrunnen for å utarbeide kommunensmiljøpolitikk og overordnede miljømål, med påfølgende handlingsplan for iverksetting av miljøtiltak. Det er naturlig at det ligger en oppdatert miljøutredning til grunn for utarbeiding av en overordnet miljøstrategi i ny samfunnsdel av kommuneplanen. En ny miljøutredning bør oppdateres med tilføyelser av aktuelle tema som klima, vilt/botanikk, vannområdeforvaltning med mer. Tema som dekkes av ny kulturplan og ROS-analysentas ut av utredningen. Det anses ikke behov for en egen energiutredning. Miljøutredningen og ROS-analysen vil omhandle hensynet til henholdsvis bærekraftige energiressurser og beredskapsmessig energiforsyning. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune6

55 Høringsutkastseptember2012 Kommunens avfallsplan bør revideres med bakgrunn i nasjonal avfallspolitikk (ny stortingsmelding 2012) og kommunensegenmiljøstrategi. Strategier og tiltak for forebyggingav miljøkriminalitet, håndtering av farlig avfall og tilrettelegging for riktig avfallshåndtering i forbindelse med byggeaktivitet, næring, boliger, hytter med mer bør være en del av planen. Det bør samtidig utredes om avfallshåndteringen samt oppgaver som kontroll og tilsyn etter forurensningsloven og plan- og bygningslovenkan håndteresinterkommunalt. Det behøvesogsåen oppdatert plan for kommunale avløpsanleggog større private anlegg der det utredes hvordan slammet fra offentlige og private anleggskal ivaretas. Vurdering av planbehov: Oppdatert miljøutredning vil ligge til grunn for utarbeiding av miljøog klimastrategi i kommuneplanenssamfunnsdel. Avfallsplan samt avløp- og slamplan revideres i henhold til kommunensmiljøstrategi. 3.6 Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen er pålagt å fremme samfunnssikkerhet for innbyggerne ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier. Vurderinger av aktuelle farer gjøres i risiko - og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) og tiltak følges opp i kommunens beredskapsplaner og annet planverk. ROS-analysen skal også ligge til grunn for prioriteringer i kommuneplanensarealdel. Vur dering av planbehov: ROS-analysenmå oppdateres og utbedres som et grunnlag for annet kommunalt planverk. Kommunens overordnede beredskapsplan oppdateres i henhold til ROS-analysen. Underordnede beredskapsplaner rulleres årlig med bakgrunn i kommunens overordnede beredskapsplan. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune7

56 Høringsutkastseptember2012 ROS- analyse+ Beredskapsplan Beredskapsplanfor Tydalkommune(overordnet) Planfor helsemessigogsosialberedskap Planfor krisegruppa Smittevernplan Beredskapsplanfor Tydalbarnehage Beredskapsplanfor Tydalbarne- ogungdomsskole Brannberedskapsplan Planmot akutt forurensning NY:Planfor energiforsyningsberedskap 3.7 Langsiktig arealbruk Tydal har store utmarksarealer med flere store verneområder. Bruk av verneområdene dekkes av statlige planer som forvaltningsplaner for Sylan, Skarvan og Roltdalen, Skardsfjella og Hyllingsdalen.Kommunenvil gåinn i lokal forvaltningsordning for disseområdene. Den nylig vedtatte kommuneplanens arealdel ( ) omhandler arealbruk i forhold til arealer for næring, boliger og fritidsbebyggelse.retningslinjenefor arealbruk i denne planen må samsvaremed strategier i kommuneplanenssamfunnsdel.det anbefalesderfor å vente med ny rullering av kommuneplanensarealdel til man har foretatt en helhetlig vurdering av langsiktig arealbruk i kommuneplanenssamfunnsdel. Ny naturmangfoldslov krever at kommunen tar hensyn til naturtyper og landskapsformer i sin vurdering av arealbruken. Nasjonalt lovverk og konvensjoner pålegger også kommunene å bevare kulturlandskap og kulturminner. Disse tema bør drøftes samlet i kommuneplanens samfunnsdel og deretter følgesopp i relevante planer. Kommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å ha et offentlig oppdatert kartgrunnlag. Kommunens geodataplanviser hvilke oppgaver kommunen har, på hvilken måte vi løser disse oppgavene,og hvordan vi ser for ossutviklingen i planperioden. Vurdering av planbehov: Vurdering av langsiktig arealbruk i forhold til stedsutvikling, sentrumsutvikling, boligarealer, næringsarealer,fritidsbebyggelse,naturtyper, landskapsformer, kulturlandskap, kulturminn er m.m.tas opp i kommuneplanenssamfunnsdel. Geodataplanrulleres i planperioden. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune8

57 Høringsutkastseptember Samferdsel, transport og infrastruktur Tydal kommune vil satse på å få fylkesveg 705 godkjent og promotert som nasjonal turistvei. Transport og samferdseler viktige innsatsområderfor å gi pendlerne til og fra Tydal godevilkår. Problemstillinger i forhold til transport og samferdsel innad i Tydal er også et viktig tema i forhold til utvikling en av kommunen. I forhold til opprettholdelse av god infrastruktur temaplaner innen vegog vannforsyning. er det behov for revidering av sentrale Vurdering av planbehov: Strategier for samferdsel,transport og annen infrastruktur i forhold til ønsketsamfunnsutvikling drøftes i kommuneplanenssamfunnsdel. Kommunal vegplan,trafikksikkerhetsplan og hovedplanfor vannforsyning revideres i perioden. 3.9 Regional samhandling Tydal kommune er med i et utstrakt interkommunalt samarbeid i Værnesregionen.Det vil være naturlig å prioritere felles samarbeidsordninger ogsåfremover. Hvilke strategier Tydal skal ha for langsiktig regional samhandlingdrøftes nærmere i kommuneplanenssamfunnsdel. Tydal er ogsåpart i Strategisknæringsplanfor Værnesregionen. Vurdering av planbehov: Tydal kommunes visjoner for regional samhandlingdrøftes nærmere i kommuneplanenssamfunnsdel. Strategisknæringsplanfor Værnesregionenfølgesopp i henhold til vedtak. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune9

58 Høringsutkastseptember2012 Vedlegg 1 PLANSTRATEGI : planer som skal utarbeides eller revideres/ rulleres i valgperioden Ressursbehov Kommuneplanens samfunnsdel NY NY Interne ressurser Strategisknæringsplan Revideres Interne ressurser Boligplan Revideres Interne ressurser ROS-analyse Rulleres Interne ressurser Beredskapsplanfor Tydal kommune Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Interne ressurser Handlingsplaner under Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Interne beredskapsplanen ressurser -Planfor helsemessigog sosialberedskap -Planfor krisegruppa -Smittevernplan -Beredskapsplanfor Tydal barnehage -Beredskapsplanfor Tydal barne- og ungdomsskole -Plan mot akutt forurensning -Brannberedskapsplan -Plan for energiforsyningsberedskap NY Miljøutredning Rulleres Rulleres Interne ressurser Avfallsplan Revideres Ekstern bistand Avløp- og slamplan Revideres Noe ekstern bistand Trafikksikkerhetsplan Revideres Ekstern bistand Kommunal vegplan Revideres Interne ressurser Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune10

59 Høringsutkastseptember Hovedplanfor vannforsyning Revideres Noe ekstern bistand Geodataplan Rulleres Interne ressurser Hovedplanfor skogsveier Rulleres Interne ressurser Masterplan for Stugudal NY NY Ekstern bistand Kommunedelplan for helse,sosialog omsorg Rulleres Interne ressurser Kompetanseløftet 2015 (Helse,sosialog omsorg) Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Interne ressurser Kommunal rusplan Rulleres Interne ressurser Plan for psykisk helsearbeid Rulleres Interne ressurser Plan for medisinsk rehabilitering Rulleres Interne ressurser Plan for svangerskapsomsorgen Rulleres Interne ressurser Gjeldende pl aner uten behov for revidering i valgperioden Vedtatt Gjelderfor perioden Kommuneplanensarealdel Kommunedelplanfor kultur Planer og utredninger som utgår som følge av ny planstrategi Lokal energiutredning (2005) Vil inngå i miljøutredning og ROS-analysen med egenhandlingsplanfor energiforsyning. Kommunedelplananleggidrett og friluftsliv Inngår som en del av kommunedelplan for kultur (Punkt 2.1 i kulturplanen). Tiltaksplan for skogbruket Vil inngå i ny strategisk næringsplan. Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune11

60 Høringsutkastseptember2012 Vedlegg 2 PLANPROGRAMFORKOMMUNEPLANENSSAMFUNNSDEL Det skal i utarbeides ny samfunnsdelav kommuneplanenfor Tydal kommune. Kommuneplanens samfunnsdel skal synliggjøre strategiske valg Tydal kommune vil ta for å møte utfordringene knyttet til samfunnsutviklingen. Planenskal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Planen skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens mål og strategier skal gjennomføresi den kommunale virksomheten. Tema Overordna mål for Tydal kommune (vedtatt 2010) skal tas opp til ny drøfting i kommuneplanprosessen. I tillegg er det naturlig å utrede følgendetema: Den kommunale virksomheten Organisasjonen Tydal kommune Kommunensrolle Kommunaletjenester Interkommunalt samarbeid Samfunnsutvikling Kapasitetsbygging i samfunns- og næringsutvikling hos kommune, næringsliv og sivilsamfunn Identitet og omdømme Holdningsskapendearbeid Stedsutvikling Godesosialemøteplasser Sentrumsutvikling (Ås og Stugudal) Helhetlig utvikling av Stugudal Hyttekommunen Tydal Vertskapsrollen Utvikling av hytteturismen Levekår Oppvekstvilkår for barn og unge Levekår for eldre/ seniorpolitik k Folkehelse Strategier for folkehelsearbeidet i kommune og lokalsamfunn Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune12

61 Høringsutkastseptember2012 Miljø, klima og energi Miljø-, klima- og energistrategi (hvordan redusere utslipp av klimagasser og sikre miljøvennlig ressursbruk). Miljøstrategi for kommuneorganisasjonen og alle kommunale tjenester (hvordan ta ansvarsom miljøkommune). Langsiktig arealbruk Boligarealer, næringsarealer, fritidsbebyggelse og forholdet til steds- og sentrumsutvikling. Arealbrukens forhold til naturtyper, landskapsformer, kulturlandskap og kulturminner. Samferdsel, transport og infrastrukt ur Strategier for veg,transport og nødvendiginfrastruktur. Arbeid og kompetanse Kunnskapsutvikling og kapasitetsbygginginnen kommunal tjenesteyting, samfunns- og næringsutvikling. Rekrutteringspolitikk, kartlegging og formidling av fremtidig kompetansebehov i Tydal. Planprosess og medvirkning Planprosessenvil ledes av administrative planressurser i Tydal kommune. Medvirkning fra sektorene i kommunen vil skje gjennom kommunenstjenestelederforum. Folkemøter vil bli arrangert i forhold til tema. Medvirkning fra barn og unge skal tillegges spesiell vekt, og krever i till egg til samarbeid med ungdomsråd, skole og ungdomslag at det leggestil rette for at skolependlendeungdom kan delta. Fremdriftsplan Kommuneplanens samfunnsdel Forarbeid Medvirkningsfase Utkast ferdig Høring Vedtak 2013 januar-juli X 2013 augustnovember X 2013 desember X 2014 januar X 2014 februar/mars X Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune13

62 Høringsutkastseptember2012 Vedlegg 3 Politisk ansvarsfordeling for plan er i Tydal kommune Formannskapet Kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan(kommuneplanenshandlingsdel) Strategisknæringsplan Boligplan ROS-analyse+beredskapsplan Masterplan for Stugudal HOK Kommunedelplanfor kultur (+ handlingsdel) Kommunedelplanfor helse,sosialog omsorg Kommunal rusplan Smittevernplan Planfor medisinsk rehabilitering Planfor psykisk helsearbeid Planfor svangerskapsomsorgen Planfor krisegruppa Planfor helsemessigog sosial beredskap AMT Kommuneplanensarealdel Kommunedelplanerunder arealdelen Reguleringsplaner Brannberedskapsplan Planmot akutt forurensning Planfor energiforsyningsberedskapny Hovedplanfor vannforsyning Planfor slam og avløp Trafikksikkerhetsplan Kommunal vegplan Avfallsplan Geodataplan Hovedplan for skogsveier Planstrategiog planprogramfor kommuneplanensamfunnsdeltydalkommune14

63 Tydal kommune Teknikk, landbruk og miljø 7590 TYDAL Ávjovárgeaidnu Kárášjohka/Karasjok Teelefovne Teelefaakse NO AAMHTSREERIJE /SAKSBEHANDLER DIJ VUESIEHT./DERES REF. MIJ VUESIEHT./VÅR REF. BIEJJIE /DATO I. Katharina Granmo, / Høringsuttalelse Planstrategi med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - Tydal kommune Vi viser til deres e-post av med høring av Kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for Tydal kommune. Generelle innspill Høringsutkastet har et oversiktelig og ryddig oppsett, og fyldige beskrivelser. Dokumentets kapittel 1-3 gir, et oversiktelig bilde av utviklingstrekk og utfordringer kommunen står ovenfor. Dette ser vi som styrker ved planstrategien. Vi gjør oppmerksom på at samer har hatt tilhold innenfor grensene til det som i dag er Tydal kommune i lang tid. Store deler av det som i dag oppfattes som tilnærmet uberørt natur og villmarkspregede områder, er og har vært samiske kulturlandskap. Vi gjør også oppmerksom på at hele kommunen er i bruk som reindriftsareal. Vi kan ikke se at samisk kultur, næringsutøvelse eller samfunnsliv er nevnt i planstrategien med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Dette synes vi er en svakhet ved dokumentet. Vi ber dere derfor om å supplere dokumentets kapittel 1-3 med en beskrivelse av de utviklingstrekk, utfordringer og muligheter dere ser i forhold til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i kommunen. Vi ber videre om at dere på bakgrunn av denne beskrivelsen vurderer behovet for å utarbeide planer som omhandler samiske interesser spesielt, eller planer som direkte retter seg mot samisk språk, kultur eller næringsutøvelse. Vi ber dere også om inkludere hensyn til og sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i kommuneplanens samfunnsdel, enten som eget tema, eller inkludert under de enkelte tema i kommuneplanens samfunnsdel.

64 I beskrivelsen av utviklingstrekk, utfordringer og muligheter vedrørende samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, anmoder vi Tydal kommune om: å vektlegge kunnskap om den tradisjonelle bruken av områder å legge like stor vekt på tradisjonell kunnskap, lokale kunnskaper og forståelser som på forskningsbasert kunnskap å undersøke om det finnes behov i befolkningen for tiltak som kan bidra til å ivareta og styrke den samiske identiteten Samiske kultursentre, museer og lignende i kommune eller region kan ha foretatt dokumentasjonsarbeid av tradisjonell kunnskap som vil kunne være relevant i denne sammenheng. Medvirkning og samarbeid fra slike institusjoner vil derfor kunne være nyttig. Sametingets planveileder, nasjonale forventninger og de regionale planer og føringer som omhandler samiske forhold er også relevante i denne sammenheng, jf beskrivelse i egne punkt nedenfor. Vi ber derfor om at disse dokumentene legges til grunn for planstrategien med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Ny plan- og bygningslov, Sametingets planveileder og Tydal kommunes planstrategi med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Det er ikke åpenbart at Sametingets planveileder er tatt i bruk ved utarbeidelse av dokumentet. Sametinget anmoder derfor Tydal kommune om å ta hjelp i Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel i fullføringen av kommunens planstrategi, ved utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel og i arbeidet med oppfølgende planer. Et viktig hensyn som skal ivaretas i planlegging etter den nye plan- og bygningslovens plandel er: å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv jf. Lov av 27. juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) 3-1. Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf, og er derfor også av betydning ved tolkning av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut i fra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Sametinget har også ansvar for å veilede kommuner, fylkeskommuner og andre som utarbeider planer etter plan- og bygningslovens plandel når planleggingen berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget har derfor laget en planveileder, jf. plan- og bygningslovens 3-2. I Sametingets planveileder framgår viktige hensyn som må ivaretas for å sikre samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Når det gjelder Tydal kommune, vil vi særlig vise til kapitlene: 4 Prinsipper i planleggingen, og da særskilt punktene om: o 4c - samlede effekter innen bruksområder o 4d tradisjonskunnskap o 4e reell medvirkning fra samiske interesser og lokalsamfunn, herunder samiske barn 5 Hensyn å ta i forhold til samisk kultur, og da særskilt punktene om: o 5.1 tilrettelegging for tiltak som opprettholder bosettingsmønster og lokalsamfunn som bidrar til å sikre samisk kultur i vid forstand o 5.2 hensynet til samiske barn o 5.3 hytter og hytteområder 2

65 o 5.5 samiske hellige steder og steder av særskilt kulturhistorisk betydning 6 Hensyn å ta i forhold til samisk næringsutøvelse og ressursbruk, særskilt punktene som om: o 6.4 tradisjonell utmarksbruk o 6.5 reindrifta Sametingets planveileder kan lastes ned fra vår internettside under overskriften Veiledere og retningslinjer. Planveilederen vil være førende for Sametingets deltakelse i planarbeid etter plan- og bygningsloven 3-2 tredje ledd, jf. plan- og bygningslovens 5-4 tredje ledd. Planveilederen er imidlertid ikke juridisk bindende, som statlige planretningslinjer jf. plan- og bygningslovens 6-2, og regionale planbestemmelser med retningslinjer for arealbruk er, jf. plan- og bygningslovens 8-5. Samiske kulturminner og planlegging i Tydal kommune Vi ber Tydal kommune ha følgende informasjon om samiske kulturminner i mente ved fullføringen av kommunens planstrategi. Sametinget ber også om at informasjonen legges til grunn i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og andre oppfølgende planer. Samer har hatt tilhold innenfor grensene til det som i dag er Tydal kommune i lang tid. Store deler av det som i dag oppfattes som tilnærmet uberørt natur og villmarkspregede områder, er og har vært samiske kulturlandskap. Den tradisjonelle samiske bruken av et område kan være vanskelig å spore ute i naturen, da man ofte har vært svært forsiktig i sin utnyttelse av naturressursene og landskapet. Mye har grodd til og forsvunnet allerede. Dette gjør at samiske kulturminner er særlig utsatt for ødeleggelse. Registreringene er fortsatt mangelfulle, noe som gjør at det i store områder ikke er gjort noen dokumentasjon av samiske kulturminner. Samiske stedsnavn kan være det eneste som vitner om en samisk tilstedeværelse i området. Vi gjør oppmerksom på at det er Sametinget som er ansvarlig kulturminnemyndighet i forhold til samiske kulturminner. Automatisk fredede samiske kulturminner Vi minner om at det er registrert flere automatisk fredede kulturminner i Tydal kommune. Dersom dere ønsker en orientering om samiske kulturminner i kommunen, kan vi bistå med dette. Vi gjør likevel oppmerksom på at de kjente kulturminnene sannsynligvis kun utgjør en liten brøkdel av den totale kulturminnebestanden. Vi anser potensialet for nye funn av hittil ukjente automatisk fredete samiske kulturminner i kommunen for stort. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge LOV nr 50: Lov om kulturminner (Kulturminneloven) 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver og gravplasser, hellige fjell og offerplasser eller steder det knytter seg sagn eller tradisjoner til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det må understrekes at dette ikke er en uttømmende oversikt, da den samiske kulturen er meget variert og mangfoldig. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. Kulturminneloven 3 og 6. Vi minner også om at samiske bygninger regnes som samiske kulturminner og at Sametinget også har det formelle ansvaret for disse. Tiltak som berører SEFRAK-registrerte bygninger eller andre bygninger eldre enn 100 år hvor man har informasjon om eller en rimelig grunn til å anta at bygningen har vært bebodd av eller bygd av samer skal sendes Sametinget til høring. 3

66 Forbud mot inngrep, tillatelse til inngrep og undersøkelsesplikt i forhold til samiske kulturminner Ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje uten at dette er godkjent av rette myndighet, jf Kulturminneloven 3, 8 og 9. Godkjenning av tiltak med hensyn til samiske kulturminner kan gjøres fra sak til sak, gjennom godkjent reguleringsplan, eller i kommuneplanens arealdel, jf Kulturminneloven 3, 8 og 9. I forbindelse med utarbeidelse av planer i henhold til Plan- og bygningsloven, vil vi presisere at forholdet til kulturminner ikke blir endelig avklart ved en oppfyllelse av utredningsplikten i henhold til FOR NR 855: Forskrift om konsekvensutredninger, jf. Plan- og bygningsloven 4-2 andre ledd. INNSPILL TIL PLANSTRATEGIENS ENKELTE PUNKT Våre innspill til enkeltpunkt hører inn under de følgende punktene i dokumentet: 2.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2.3 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag 3 Problemstillinger til vurdering, flere av underpunktene. Vedl 1 Planstrategi: planer som skal utarbeides eller revideres/ rulleres i valgperioden Vedl 2 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel 2.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Vi minner om at Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging også omhandler samiske forhold. Før kommunen vedtar sin planstrategi og fastsetter planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel, anmoder vi derfor Tydal kommune om å legge de nasjonale forventningene som omhandler samiske forhold til grunn, både for planstrategien, kommuneplanens samfunnsdel og andre oppfølgende planer. Noen av punktene som omhandler eller berører samiske interesser i Nasjonale forventinger er: For by- og tettstedsutvikling forventes det at kommunene tar hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i byog tettstedsutviklingen. For samferdsel og infrastruktur forventes det at planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres, og nye traseer bør der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. For verdiskapning og næringsutvikling forventes det at kommuner legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Forvaltningen av kultur- og naturverdiene er bærekraftig og ivaretar naturmangfold og kulturhistoriske verdier. Videre forventes det at reindriftens interesser og behov synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealplanleggingen. For å sikre reindriftsnæringens arealbehov på tvers av kommunegrenser er det nødvendig å se reindriftens arealbehov i et regionalt eller interkommunalt perspektiv. 4

67 For natur, kulturmiljø og landskap forventes det at kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene og Sametinget som regionale kulturminnemyndigheter bistår med veiledning. For natur, kulturmiljø og landskap forventes det også at kommunene i planleggingen medvirker til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. For helse, livskvalitet og oppvekstmiljø forventes det at kommunene gjennom planleggingen tar sikte på å fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø for den samiske befolkningen, og at hensynet til samiske barn vektlegges særskilt. Vi anmoder Tydal kommune om å gjøre det tydeligere hvilke av de nasjonale forventningene som omhandler samiske forhold man følger opp i planstrategien og planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel. De nasjonale forventningene er listet opp på et overordnet nivå i punkt 2.2 Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. Punktet avsluttes med: Tydal kommune har i sin planstrategi fulgt opp nasjonale forventninger i forhold til de tema som er relevant for vår kommune. Det er ikke sagt i klartekst hvilke av de Nasjonale forventninger som omhandler samiske forhold man ser som relevant for kommunen. Det er dermed vanskelig å se hvilke av de nasjonale forventninger som omhandler samiske forhold som følges opp. Vi hadde sett det som fordelaktig om det kom klarere fram av dokumentet. 2.3 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Sametinget anmoder Tydal kommune om å legge regionale planer og føringer som omhandler samiske hensyn til grunn både i arbeidet med planstrategien og i andre oppfølgende planer. I Regional planstrategi for Sør-Trøndelag fylkeskommune for perioden omtales Samiske hensyn flere steder, bl.a. Del I: 2.4 Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Del II: 1.3 Sørsamiske utviklingstrekk, Her kommer det fram at det sørsamiske språket og reindriften utgjør de viktigste innsatsområdene for den sørsamiske befolkningen. 1.7 Arealbruk, her omtales blant annet primærnæringene og reindrift i grensetraktene mellom Sør-Trøndelag og Hedmark. 2.5 Arealbruk, her omtales bl.a. reinbeite. I Del II, 1.3 Sørsamiske utviklingstrekk, kommer det fram at det sørsamiske språket og reindriften utgjør de viktigste innsatsområdene for den sørsamiske befolkningen. Videre heter det: Sør-samisk er fremdeles et sterkt truet språk og fortsatt innsats her er avgjørende. Reindriften anses som den mest sentrale bæreren av sørsamisk kultur og har i vårt område fortsatt det beste økonomiske resultatet på landsbasis. I Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde er det ca. 40 årsverk i primærleddet, og i tillegg kommer avledet virksomhet i slakteriene, salgsledd og administrasjon. Det er her tidlig tatt grep om å avpasse reintallet etter naturgrunnlaget og reindriften i området er slik ei bærekraftig næring. Utfordringene for 5

68 driften er at virksomheten er særlig sårbar overfor arealinngrep og rovvilt, men næringen har så langt klart å opprettholde sysselsettingen og takten i verdiskapingen. Vi gjør oppmerksom på at det også finnes annen samisk utmarksnæring enn reindrift der bl.a. småbruk, fiske, jakt, duodje og sanking ofte drives i kombinasjon med hverandre. Det fins også andre regionalpolitiske føringer og planer som omhandler samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, for eksempel Regionalpolitisk arealstrategi for felles fjellområder i Sør- Trøndelag og Hedmark. Vi anmoder Tydal kommune om å gjøre det tydeligere hvilke av de regionale prioriteringer som omhandler samiske forhold man vil slutte opp om i planstrategien og planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel. Dokumentets punkt 2.3 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag, avsluttes med: Tydal kommune vil slutte opp om regionale prioriteringer så langt det lar seg gjøre for vår kommune. Det er ikke åpenbart i hvilken grad Tydal kommune ser det mulig å slutte opp om de regionalpolitiske planer og føringer som omhandler samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, verken i planstrategien eller i planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Vi hadde sett det som fordelaktig om dette kom klarere fram. 3 Problemstillinger til vurdering. Under dette punktet savner vi en beskrivelse av de utviklingstrekk, utfordringer og muligheter dere ser i forhold til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i kommunen, enten spesifisert under de aktuelle punkt, eller som et eget overordnet punkt. Ut i fra vår vurdering er begge hovedpunktene viktige i denne sammenheng: Den kommunale virksomheten Samfunnsutvikling I forhold til samfunnsutviklingen, kan det være særlig viktig å konkretisere hensynet til samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i forhold til: 3.2 Folkehelse og levekår 3.3 Verdiskapning og næringsutvikling 3.4 Arbeid og kompetanse 3.5 Miljø, klima og energi 3.7 Langsiktig arealbruk 3.9 Regional samhandling 3.2 Folkehelse og levekår Følgende bes føyd til avsnittet Vurdering av planbehov : 6

69 I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel vil det være viktig å undersøke om det finnes behov i befolkningen for tiltak som kan bidra til å ivareta og styrke den samiske identiteten 3.3 Verdiskaping og næringsutvikling. Vi savner fokus på reindriftsnæringa og andre samiske utmarksnæringer, eventuelt også annen samisk næringsutøvelse under dette punktet. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at Sametinget har vedtatt Sametingsmelding om næringsutvikling. Denne finnes på våre nettsider under Dokumenter og overskriften Meldinger, dokumentet Sametingets næringsmelding. Vi gjør også oppmerksom på at Sametinget har virkemidler (tilskuddsmidler) innenfor næring, språk og kultursektoren. Sametinget er åpen for å ha en positiv dialog om næringsutvikling, inkludert finansiell deltagelse innen disse områdene. 3.5 Miljø, klima og energi Det ser ut til at reindriftsnæringa er en næring som vil kunne bli relativt sterkt påvirket av klimaendringene. Vi anmoder derfor om at det lages en beskrivelse av de utfordringer reindriftsnæringa kan komme til å stå ovenfor ved klimaendinger. Reindriftsnæringa er den mest arealkrevende i kommunen, og et bevisst forhold til dette, kan bidra bedre og mer framtidsrettede løsninger. Vi anmoder også om at det legges til rette for en tett og god dialog med reindriftsnæringa fra starten av en ny miljøutredning. Vi ber derfor om at andre avsnittet, nest siste setning endres til: En ny miljøutredning bør oppdateres med tilføyelser av aktuelle tema som klima, reindriftsnæringa og andre samiske utmarksnæringer, vilt/botanikk, vannområdeforvaltning med mer. 3.7 Langsiktig arealbruk Vi ber om at tredje avsnitt setning nr to endres til følgende: Nasjonalt lovverk og konvensjoner pålegger kommunene å bevare kulturlandskap og kulturminner, samt å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Vi ber om at første setning i avsnittet Vurdering av planbehov tilføyes: Vurdering av langsiktig arealbruk i forhold til reindriftsnæringa og andre samiske utmarksnæringer tas opp i kommuneplanens samfunnsdel. Innspill til vedlegg 1 Planstrategi: planer som skal utarbeides eller revideres/rulleres i valgperioden Planer med fokus på samiske interesser og hensyn Sametinget anmoder Selbu kommune om å vurdere behovet for å utarbeide planer som omhandler samiske interesser spesielt, eller planer som direkte retter seg mot samisk språk, kultur eller næringsutøvelse. 7

70 Det fremgår av at man ikke foreslår å utarbeide planer som omhandler samiske interesser spesielt, eller planer som direkte retter seg mot samisk språk, kultur eller næringsutøvelse. Dette mener Sametinget er en svakhet med planstrategien. Flere av planene vil selvfølgelig berøre samiske forhold, særlig med tanke på at det er reindrift i hele Tydal kommune, jf Vi anmoder derfor om at samiske hensyn inkluderer i de planer som berører samiske forhold. Kommuneplanens samfunnsdel Det kommer fram at man ønsker å rullere kommuneplanens samfunnsdel. Sametinget synes dette er positivt, da det vil gi en plan som er i tråd med gjeldende Plan- og bygningslov. I det kommende arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, vil vi allerede nå anmode om at utviklingstrekk, potensial og utfordringer for reindriften og andre samiske utmarksnæringer inkluderes på lik linje med andre næringer i kommunen, og at det undersøkes om det fins potensial for satsning på samisk kultur og samfunnsliv, og da spesielt kulturnæringer, utdanning og språk. I tillegg anmoder vi om tett og god dialog med reindriftsnæringa helt fra oppstarten av planarbeidet. Strategisk næringsplan Vi anmoder om at man i dette planarbeidet inkluderer reindrifta og andre samiske utmarksnæringer på lik linje med skogbruk og andre primærnæringer. Innspill til vedlegg 2 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel: Generelt Sametinget anmoder Tydal kommune om å inkludere hensyn til og sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i kommuneplanens samfunnsdel, enten som eget tema, eller inkludert under de enkelte tema i planen. I den sammenheng ber vi om at man tar i bruk tradisjonell kunnskap, lokale kunnskaper og forståelser og kunnskap om tradisjonell bruk av områder på lik linje med forskningsbasert kunnskap. Vi anmoder også om at sametingets planveileder, vår informasjon om samiske kulturminner, nasjonale forventninger og de regionale planer og føringer som omhandler samiske forhold og våre kommentarer til planstrategien legges til grunn for kommuneplanens samfunnsdel. Planprosess og medvirkning Når det gjelder planprosessen, minner vi om vår anmodning til å legge vekt på planveilederens kapittel 4 Prinsipper i planleggingen, og da særskilt punktene om samlede effekter innen bruksområder, tradisjonskunnskap og reell medvirkning fra samiske interesser og lokalsamfunn, herunder samiske barn. Når det gjelder medvirkning, anmoder vi Tydal kommune om å legge til rette for medvirkning også fra den samiske befolkningen som ikke alltid er bosatt i kommunen men som likevel har sine næringsarealer i kommunen. Det vil først og fremst være reindriftsutøvere og utøvere av andre samiske utmarksnæringer det her er snakk om. Vi anmoder også Tydal kommune om å undersøke om det finnes behov i befolkningen for tiltak som kan bidra til å ivareta og styrke den samiske identiteten 8

71 Levekår: Vi ser gjerne at punktet inkluderer en generell vurdering av status, muligheter og utfordringer i forhold til samisk språk og kultur i kommunen. Sametinget anmoder derfor Tydal kommune om å undersøke hvilket behov det er i befolkningen for tiltak som kan bidra til å ivareta og styrke den samiske identiteten, inkludert opplæring i samisk språk og kulturtiltak. Dersom undersøkelsen viser at det er behov i befolkningen for dette, anmoder Sametinget om at følgende kulepunkt tilføyes: Samisk språk, kultur og samfunnsliv Langsiktig arealbruk Vi hadde gjerne sett at også reindriften og andre samiske utmarksnæringer som kan finnes i Tydal kommune tas med i punktet Langsiktig arealbruk. Vi ber derfor om at følgende kulepunkt tas med: Sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, herunder hensynet til reindrift og annen samisk utmarksnæring. Heelsegh /Med hilsen Pål Nilsen fágajođiheaddji/fagleder I. Katharina Granmo ráđđeaddi/rådgiver Kopiija / Kopi til: Reindriftsforvaltningen sør-trøndelag og pb RØROS Hedmark Sør-Trøndelag & Hedmark saemien saervi C/O Aasta Joma Granefjell 7374 RØROS NSR Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling 7004 TRONDHEIM Aajege Saemien giele- jih maahtoejarnge Samisk språk- og kompetansesenter 7361 RØROS 9

72 Tydal kommune Kommunal planstrategi med planprogram for kommuneplanens samfunnsdelhøringsuttalelse fra folkehelsegruppen i Tydal kommune. Folkehelsegruppen har ingen innvendinger mot selve planen, men har noen betraktninger og påpekninger. Kommunal planstrategi er et viktig redskap kommunen har for å ha gode styringssystemer som gir bedre kvalitet og oversiktlighet. Det er denne planstrategien et veldig godt eksempel på. Gruppen synes videre at folkehelseperspektivet er godt i varetatt. I fortsettelsen av denne skal nye planer på plass, andre skal rulleres og revideres. Folkehelsegruppen skal være en høringsinstans i forhold til planer. Det er viktig at dette følges opp med rutiner som sikrer at gruppen får oversendt alle planer til gjennomsyn og eventuelle kommentarer. Folkehelsegruppen ber videre at kommuneplanens samfunnsdel vektlegger Folkehelserapporten for Tydal kommune Folkehelse er etter nye lover sektor overgripende dvs. at folkehelseperspektivet skal ivaretas på alle sektorer og nivåer. Dette skaper nye og spennende utfordringer i kommunene Folkehelsegruppen v/ Ingrid Haarstad

73 Åarjel-Trøndelagen/Hedemarken båatsoe-burriej reereme Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark MOTTATT Tydal kommune v/markussen Lene 7590 TYDAL 12 OKT Tydal kommune Deres ref. : Vår ref. 2012/2385 / 17298/2012/ SOS/ Dato: Tydal kommune - Planstrategi med planprogram til horing - Uttalelse Viser til deres brev datert vedrørende kommunal planstrategi for Tydal kommune. Reindriftsforvaltningen er statens spesifikke forvaltningsorgan i saker som angår reindriften og har også ansvar for kommunikasjon ut mot kommunene i saker som berører reindriften. En av reindriftsforvaltningens viktigste oppgaver er som sekretariat for områdestyret. Områdestyret er faglig rådgiver og premissgiver overfor offentlig forvaltning og i andre saker som angår reindriften. Gjennom ny plan og bygningslov er kommunestyret forpliktet til å utarbeide en planstrategi i løpet av det første året i hver valgperiode, jfr. lovens Formålet med en planstrategi er å kartlegge hvilke planoppgaver i kommunen det er behov for å starte opp/revidere eller videreføre i den inneværende valgperioden. Planstrategien er kun retningsgivende, og høringsparter har derfor ikke klageadgang eller anledning til å fremme innsigelse til denne. Utarbeidelsen av planstrategien kan virke som et verktøy for konflikthåndtering mellom reindriften og øvrige brukerinteresser til utmarka. Gjennom en drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi kan bla. reindrifts- og landbruksinteressene samordnes og gis den nødvendige forutsigbarhet. Dette innspillet er en administrativ uttalelse etter delegert myndighet i fra Områdestyret til Reindriftsforvaltningen ved reindriftsagronomen. Reindriften i T dal kommune Reindriftsnæringen er den fremste bæreren av samisk kultur, og er sentral for den sørsamiske kulturen. Grunnlovens 110 a) og internasjonale regler forplikter offentlige myndigheter å ivareta samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv generelt i samfunnsplanleggingen, og i arealplanleggingen spesielt. Adresse Telefon Telefaks Postboks Røros

74 2 I Tydal kommune er det Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) og Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt) som har rett til å drive reindrift. Reindriftsretten er hjemlet i Reindriftsloven av 15. juni 2007 nr.40. Gåebrien sijte består av 10 siidaandeler og reintallet er fastsatt til 4500 rein i vårflokk. Saanti sijte består av 9 siidaandeler og reintallet er også satt til 4500 rein i vårflokk. Se kartløsning i for reindriftens arealbruk i kommunen. Nas'onale forventnin er Tydal kommunes høringsutkast til kommunal planstrategi viser til dokumentet «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» vedtatt den av Miljøverndepartementet. Reindriftsforvaltningen vil minne kommunen på noen av regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging i forhold til reindriften: reindriftens interesser og behov synliggjores og ivaretas på en helhetlig måte i arealplanleggingen. For å sikre reindriftsnæringens arealbehov på tvers av kommunegrenser er det nodvendig å se reindriftens arealbehov i et regionalt eller interkommunalt perspektiv (s. 26). ftlkeskommunene og kommunene i planleggingen medvirker til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutovelse og samfunnsliv (s. 31). Kommunen erklærer at de i sin planstrategi har fulgt opp dette dokumentet i forhold til de tema som er relevant for kommunen. Sametin ets lanveileder Sametinget har utarbeidet planveilederen «Sametingets planveileder Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutovelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven (plandelen)». Veilederens formål er å legge til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger plan- og bygningslovens plandel sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Reindriftsforvaltningen anbefaler at kommunen benytter denne veilederen i arbeidet med planstrategien og videre arbeid med kommunale planer. Regionale planer Sør-Trøndelag fylkeskommune har igjennom «Regional planstrategi for Sor-Trondelag ( )» prioritert sine plan- og utredningsoppgaver i perioden. Tydal kommune viser til denne planen og bekjentgjør at kommunen vil slutte seg opp om de regionale prioriteringer så langt det lar seg gjøre. I kap.1.3, «Sør-samiske utviklingstrekk», omtales reindriften som den mest sentrale bæreren av sørsamisk kultur og har i vårt område fortsatt det beste økonomiske resultatet på landsbasis. Videre sier dokumentet at reindriften driver bærekraftig ved at de har tatt grep om å avpasse reintallet etter naturgrunnlaget, men at utfordringene for driften er at den er sårbar for arealinngrep. Av de prioriterte planoppgavene til Fylkeskommunen i 2012 er å utarbeide et regionalt strategidokument «Strategi for arealbruk» hvor reindrift inngår. I tillegg vil Reindriftsforvaltningen nevne «Regionalpolitisk arealstrategi for felles fjellområder i Sor-Trøndelag og Hedmark». Dette er et politisk styringsdokument som gir hovedprinsipper og retningslinjer for arealbruk og forvaltning i fjell- og f:jellnære områder i grensetraktene mellom de to fylkene. Dokumentet utgjør en sammenfatning av regionale føringer basert på vedtak i de

75 3 respektive fylkestingene. Videre vil dokumentet være et grunnlag for videre dialog og samråd om area1bruk og planlegging i felles grensetrakter. Noen av arealstrategiene som er relevant i forhold til reindrifta er: Bevare verdifulle fjellområder, kulturminner og kulturlandskap Næringsutvikling basert på lokale ressurser Interkommunale laner Dialogprosjektet «Felles politikk for fjellområdene bedre dialog mellom kommunene og reindriftsnceringen/-forvaltningen» konkluderte bl.a. med: «Det settes i gang arbeid med regional plan/ interkommunal plan for å sikre vilkår for reindrifisnceringa, samtidig som hensynet til utfordringer i landbruket ivaretas. I denne sammenheng vurderes samarbeid over ftlkesgrensene.» Hele Gåebrien sijte samt de1 av Saanti- og Fæmund sijte inngår i Tydal, Røros, Holtålen og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag. Den ble det avholdt møte mellom Fylkesmannen og disse kommunene. Det ble enighet om at et forslag til interkommunal plan, som ska1 «sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, nceringsutovelse og samfunnsliv», jfr. 3-1 c) i Pbl, legges frem for kommunestyrene i de respektive kommunene. De nasjonale forventningene og de regiona1e planene samt strategidokumentet «Strategi for arealbruk», nevnt ovenfor, vil være et natur1ig grunnlag for å få fastsatt juridisk bindende arealbruk gjennom interkommunal plan. I en interkommunal plan bør det også foreligge en helhetlig konsekvensutredning/arealanalyse i forhold til reindrifta i Saanti- og Gåebrien sijte, jfr. Forskrift om konsekmnsutredninger, vedlegg III, 4. ledd. En slik konsekvensutredning/arealanalyse er nødvendig for å få en oversikt over den totale inngrepssituasjonen og konsekvensene av fremtidige inngrep. Dette vil gi et bedre beslutningsgrunnlag og større forutsigbarhet i arealsaker som berører reindrifta. Det forutsettes at reindriftsforvaltningen og reindriftsnæringa deltar aktivt i arbeidet med den interkommunale planen. Kommunale laner Reindriftens driftsform gjør næringen svært arealavhengig, noe som har sin bakgrunn i marginale beiteområder og reinens behov for ulike sesongbeiter og flytteleier mellom dem. De meste sentrale bruksområdene for reindriften er de såkalte særverdiområdene. De består av flyttelei, brunstland, luftingsområder, kalvingsland, og merke-, skil1e- og slakteområder. For disse områdene må det i p1anarbeidet vises særskilt oppmerksomhet for å sikres. Dette kan gjøres ved f.eks i foim av hensynssoner etter Pb og I 11-7 i Pblhar arealformålet LNF blitt tilført en R for reindrift. Denne tilføyelsen har i seg selv ingen rettslig virkning, men gir et riktigere bilde av arealbruken der det utøves reindrift. I områder med reindrift skal dette synliggjøres i arealformålet LNFR. Reindriftens flytteleier har det klart sterkeste vernet i reindriftsloven. 22 andre ledd i reindriftsloven sier: «Reindriftens flytteleier må ikke stenges,». Lovkommentaren til denne paragrafen presiserer at en flyttelei angir en hovedretning og at en derfor må regne med at flyttingen skjer over et betydelig bredere felt enn angitt i arealbrukskartet. I en situasjon hvor reindriften ikke fritt og uhindret kan flytte med sin rein etter en tradisjonell flyttelei, anses flyttelien for å være stengt. Dette innebærer at ikke bare en ful1stendig blokkering av flytteleien omfattes, men også

76 4 innsnevringer av og bygging like ved leien, samt forstyrrelser som bygging av tiltaket medfører, kan omfattes av bestemmelsen. Flytteleiene har et særlig sterkt vern fordi de er av helt sentral betydning for en fortsatt bærekraftig reindrift. Det er derfor viktig at planer konkret vurderer virkningene i forhold til vernet av flytteleiene etter reindriftslovens 22. Mangelfulle vurderinger av dette i konsekvensutredninger vil kunne føre til innsigelse i fra Områdestyret. Tydal kommune etterkom Reindriftsforvaltningens krav til å vise særverdiområder som hensynssoner og de resterende reindriftsområdene som arealformålet LNFR i sin nylig vedtatte kommuneplanens arealdel ( ). Høringsutkastet konkluderer med at det ikke er behov for en ny rullering av kommuneplanen i den kommende 4 års perioden. Kommunen vil vente med ny rullering til det foreligger en helhetlig vurdering av langsiktig arealbruk i kommuneplanens samfunnsdel. Reindriftsforvaltningen tar dette til orientering og forventer at kommunens arealforvaltning ikke avviker i fra den vedtatte planen. Med hilsen elg en Reindriftsagronom c,<\4c.,y Sondre Sundmoen Førstekonsulent Kopi til: Gåebrien sijte v/leder Knut Tørresdal Postboks RØROS Saanti sijte v/leder Aslak Brandsfjell Postboks RØROS

77 Tydal kommune 7590 TYDAL Vår referanse Deres referanse Dato Planstrategi med planprogram til høring med frist Tydal kommune Vi har mottatt forslag til planstrategi med planprogram til høring. Fylkeskommune har ikke innvendinger til forslaget og temaene som tas opp synes å være i god samsvar med tematikken i den regionale planstrategien. I tillegg til felles tema med Nord-Trøndelag inngår følgende i Regional planstrategi for Sør- Trøndelag; Regional plan for arbeidskraft og kompetanse Utredning om regionale tyngdepunkt Ørland kampflybase konsekvenser, utfordringer og muligheter Regional plan for folkehelse Regional plan forvaltning av kulturminner Regional strategi for arealbruk Regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv. Fylkestinget har ellers lagt til grunn at klima/energi og folkehelse er to gjennomgripende tema som forutsettes vurdert i planlegging, forvaltning og utvikling. Vi ønsker lykke til videre med planarbeidet og imøteser fortsatt dialog i arbeidet. Med hilsen Stig Roald Amundsen fagsjef Tove Gaupset Seniorrådgiver Saksbehandler: Tove Gaupset, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Internett:

78 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Dokumentnr.: side 2 av 2

79 MOTTATT Statens vegvesen Tydai kcmtt;une Tydal kommune 7590 TYDAL Behandlende enhet: Region midt Saksbehandler/innvalgsnr: Tor -Erik Jule Lian Vår referanse: 2012/ Deres referanse: Vår dato: Tydal kommune - Forslag til kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel til høring Viser til deres henvendelse datert Statens vegvesen har ingen merknader til den kommunale planstrategien eller planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen rik J. ø sga d seksjonssjef R--9e Tor-Erik Jule Lian Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune - enhet for regional forvaltning Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

80 Selbu kommune Plan, bygg og landbruk Tydal Kommune Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2012/1270-5//OVEMOG Dok:14929/ Høring - Kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - Tydal Vedlagt følger sakspapirer med vedtak i saken. Med hilsen Ove Mogård tjenesteleder Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken E-post: Telefaks Org.nr

81 Saknr. 2012/ Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ove Mogård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 108/ Høring - Kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - Tydal Rådmannens innstilling Følgende merknader til høringsutkastet meddeles: Pkt. 3.7 Langsiktig arealbruk: Selbu kommune har sett et behov for å samordne arealbruken i våre felles fjellområder. Tydal kommune oppfordres til også å gjøre en vurdering på behovet for en interkommunal plan for arealbruken av ressursene i fjellområdene med tilgrensende kommuner der det foregår reindrift. Pkt. 3.8 Samferdsel, transport og infrastruktur: Tydal vil satse på å få fylkesveg 705 godkjent og promotert som nasjonal turistvei. Selbu kommune tror det vil være nyttig i så måte å se på mulighetene for en interkommunal plan for promotering av reiseliv- og turistmål langs 705. Behandling i Formannskapet Forslag fra formannskapet: Pkt. 3.8 Samferdsel, transport og infrastruktur Selbu kommune støtter satsingen på å få FV 705 godkjent som nasjonal turistveg. Erfaring fra andre slike prosjekter tilsier at dette mest sannsynlig ikke vil kunne bli en realitet de nærmeste årene. Selbu kommune mener derfor det er viktig at en utbedring av FV 705 også drøftes i kommuneplanens samfunnsdel uavhengig av dette. Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Side 2 av 4

82 Saknr. 2012/ Formannskapets forslag vedtas. Enst. Vedtak i Formannskapet Følgende merknader til høringsutkastet meddeles: Pkt. 3.7 Langsiktig arealbruk: Selbu kommune har sett et behov for å samordne arealbruken i våre felles fjellområder. Tydal kommune oppfordres til også å gjøre en vurdering på behovet for en interkommunal plan for arealbruken av ressursene i fjellområdene med tilgrensende kommuner der det foregår reindrift. Pkt. 3.8 Samferdsel, transport og infrastruktur: Tydal vil satse på å få fylkesveg 705 godkjent og promotert som nasjonal turistvei. Selbu kommune tror det vil være nyttig i så måte å se på mulighetene for en interkommunal plan for promotering av reiseliv- og turistmål langs 705. Pkt. 3.8 Samferdsel, transport og infrastruktur: Selbu kommune støtter satsingen på å få FV 705 godkjent som nasjonal turistveg. Erfaring fra andre slike prosjekter tilsier at dette mest sannsynlig ikke vil kunne bli en realitet de nærmeste årene. Selbu kommune mener derfor det er viktig at en utbedring av FV 705 også drøftes i kommuneplanens samfunnsdel uavhengig av dette. Side 3 av 4

83 Saknr. 2012/ Saksopplysninger Tydal kommune har sendt sitt forslag til kommunal planstrategi på høring. Planstrategien inneholder også planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Vurdering Strategidokumentet som er sendt ut på høring gir et godt og ryddig bilde av nabokommunens mål og strategier for inneværende valgperiode. Følgende bemerkninger kan vurderes: 3.7 Langsiktig arealbruk: Selbu kommune har sett et behov for å samordne arealbruken i våre felles fjellområder. Tydal kommune oppfordres til også å gjøre en vurdering på behovet for en interkommunal plan for arealbruken av ressursene i fjellområdene med tilgrensende kommuner der det foregår reindrift. 3.8 Samferdsel, transport og infrastruktur: Tydal vil satse på å få fylkesveg 705 godkjent og promotert som nasjonal turistvei. Selbu kommune tror det vil være nyttig i så måte å se på mulighetene for en interkommunal plan for promotering av reiseliv- og turistmål langs 705. Side 4 av 4

84 Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Grete Bakken Hoem / Enhet for kommunerettet samordning Deres dato Deres ref Tydal kommune 7590 TYDAL Uttalelse - kommunal planstrategi med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - Tydal kommune Fylkesmannen har mottatt planst rategi samt planprogram for kommuneplanens samfunnsdel til uttalelse. Planstrategi Kommunen peker på vesentlige utfordringer når det gjelder samfunnsutvikling og folkehelse/demografiske utfordringer. Kommuneplanens arealdel er fersk, og Fylkesmannen er enig i at det ikke er behov for revidering i valgperioden. Det skal imidlertid utarbeides ny samfunnsdel. Det er positiv t. Vi anbefaler dessuten at re visjon av strategisk næringsplan utar beides som kommunedelplan. Det følger en opplisting av planer som skal utarbeides eller rulleres i valgperioden. Eventuelt politisk ansvar for disse, framgår ikke. For at det politiske ansvaret for planleggingen skal bli tydeligere, anbefaler vi å se på eksempel på planstrategi for Meldal kommune. De har tydeliggjort ski llet mellom politiske styringsd okumenter og administrative arbeidsdokumenter på en god måte: http: //www.meldal.kommune.no/default.asp?uid=3555&cid=1 Planprogram for samfunnsdel Ba rn og unge Ingen merknad. Landbruk og bygdeutvikling Under hovedtemaet langsiktig arealbruk tar kommunen opp arealbruk i forhold til naturtyper, landskapsformer, kulturlandskap og kulturminner. Fylkesmannen savner imidlertid i den forbindelse et fokus på reindrifta. Tydal er en viktig reindriftskommune og dette bør synliggjøres i kommuneplanens samfunnsdel. Embetsledelse og Kommunal - og Oppvekst - og Sosial - og Landbruk og Miljøvern - administrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: Internett: Organisasjonsnummer:

85 2 Miljøvern Planprogrammet synliggjør på en grei måte de viktigste utfordringene innen miljø, klima og energi den neste planperioden. Som omtalt i planp rogrammet er det viktig at Tydal kommune tenker langsiktig i forhold til behov og lokalisering av ny fritidsbebyggelse. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Sosial og helse Ingen merknad. Fylkesmannen ønsker lykke til med plan arbeidet. Med hilsen Jørn Krog fylkesmann Alf- Petter Tenfjord direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør- Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

86 TYDAL KOMMUNE Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2013/156-3 Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 17/ TRØNDERENERGI: KONVERTERING AV EGENKAPITAL TIL LÅN, VEDTEKTSENDRINGER MM Vedlegg: Informasjonspakke knyttet til vedtektsendringene i TE utsendt 18. februar. Oversendelsesbrev ekstraordinær generalforsamling TrønderEnergi AS Oversendelsesbrev ekstraordinær generalforsamling TrønderEnergi AS Tydal kommune-tegningsblankett Vedlegg 2- ORIENTERING TIL AKSJONÆRER I TRØNDERENERGI AS (sendt aksjonærer) Vedlegg 3-Fullmakt Eiere i TE EOG Vedlegg 4-Konverterings- og tegningsbeløp pr eier Vedlegg 5-Utdrag fra styreprotokoll fra Vedlegg 6-Nye Vedtekter TrønderEnergi -( mark-up) Vedlegg 7-Nye vedtekter Vedlegg 8-Pres Eiermøte 2013 (møte 7-8 feb) Vedlegg 9-Vurderingsnotat fra SMN Markets Saksopplysninger Sakens bakgrunn er en prosess som styret i TrønderEnergi startet i 2010, med et klarere fokus på kjernevirksomhetene: Vann, vind og nett. I dette ligger en ambisjon om å satse på lønnsomme vindkraftprosjekter. Videre ser man for seg en vesentlig endring i nettstrukturen i Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal som også kan betinge investeringsbehov. Første fase i finansieringsplanene var et nedsalg i nettselskapet for frigjøring av kapital til bruk innenfor de øvrige kjerneaktivitetene. Dette ble løst i 2011 gjennom et salg av 15 % av aksjene i

87 nettselskapet og et låneopptak i morselskapet, totalt 750 mill. kr. KLP var partner i begge transaksjonene. Selskapet går nå inn i fase 2, der vedtektene skal tilpasses den nye situasjonen og legge til rette for kapitalanskaffelse når dette er påkrevet. I denne situasjonen foreslås en endring i utbyttepolitikken. Den skal gjøres mer forutsigbar for eiere og selskap. Det foreslås at 750 mill kr av egenkapitalen omdannes til et ansvarlig obligasjonslån med 99 års varighet. («Evigvarende»). Ved en anslått rent på 7,5 % vil dette utgjøre 56 mill kr. Dette betraktes da som et basis utbyttenivå. For å få dette til må alle aksjonærer delta med sin relative andel i obligasjonslånet. Fase 3 vil da være å skaffe kapital til eventuelle lønnsomme prosjekter (bl.a vindkraft). Videre foreslås å endre utbyttepolitikken slik at ordinært utbytte blir 50 % av årets driftsresultat. Vedtektene foreslås tilpasset for å sikre grunnlag for kapitaltilgang. Se vedlegg 2 for nærmere forklaring. Videre foreslås vedtektene tilpasset industrikonsesjonslovens bestemmelser om offentlig eierskap. (Industrikonsesjonslovens 2, som ble endret i forbindelse med den såkalte «hjemfallssaken»). I denne forbindelse foreslås å omgjøre alle b-aksjer til a-aksjer. Tydal kommune har b-aksjer. Vi har stemmerett også etter gjeldende vedtekter, men eiere med a-aksjer har visse rettigheter (vetorett) i tillegg, jfr vedl 6 og 7. Vurdering Tydal kommune er ny som eier i TrønderEnergi, og har da ikke deltatt i prosessene som leder fram til denne saken. Vi har en relativt beskjeden eierposisjon. På dette grunnlaget bør vi kanskje være tilbakeholdne med for kritiske vurderinger av en prosess som allerede er kommet langt. Rådmannen kan ikke se argumenter for å imøtegå tilretteleggingen for anskaffelse av ny kapital til framtidig prosjekter. Med dagens prisnivå er det vanskeligere å oppnå lønnsomhet i nye vindkraftprosjekter. Videre er det også andre rammebetingelser som vil påvirke dette. Dette er likevel ingen grunn til å imøtegå en tilrettelegging som gjør det mulig med slik satsing. Et dilemma for kommuner med større eierposisjoner vil være at det opplegget som skisseres kan føre til vesentlig redusert utbytte i forhold til uttak senere år. For oss som nye eiere med liten eierandel vil ikke dette temaet veie tungt. En annen sak er at utbyttet med dagens priser uansett må ned. Det må være prinsipielt riktig, sett både fra selskapet og eierne, at det etableres en forutsigbar utbyttepolitikk som tar hensyn til selskapets framtidige utfordringer. Grunnlaget for endring av vedtektene er todelt. For det første er det endringer som er nødvendige for framtidige finansieringsmuligheter. For det andre er det nødvendig med tilpasninger til lovverk. I denne sammenheng er det naturlig å ta bort de særrettigheter som i dag ligger på a-aksjene.

88 Vi må ta standpunkt til om vi ønsker å tegne en eller to obligasjoner. (Pålydende kr pr obligasjon) Se vedlegg 5 og 8. Hvis vi tegner en obligasjon får vi utbetalt kr Hvis vi tegner to må vi innbetale kr Det vil være best i samsvar med intensjonene i saken å tegne to obligasjoner. Lånet forutsettes også å gi en brukbar avkastning, beregnet til 7,5 8,5 % de første årene. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommunestyre godkjenner at 750 millioner kroner av TrønderEnergis kapital omdannes til et ansvarlig obligasjonslån med 99 års løpetid. 2. Tydal kommunestyre godkjenner forslaget til endret utbyttepolitikk, der rentebetaling på obligasjonslånet danner basis. Ordinært utbytte fastsettes til halvparten av årets driftsrelaterte resultat. 3. Tydal kommunestyre godkjenner vedtektsendringer som foreslått av styret. 4. Tydal kommunestyre tegner to obligasjoner, totalt kr Kr ,98 dekkes over disposisjonsfondet. 5. Tydal kommunestyre gir ordfører John Paulsby fullmakt til å: - Inngå og undertegne tegningsavtale med TrønderEnergi AS om tegning av to obligasjoner på totalt kr Møte for Tydal kommune i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 8. april 2013 og avgi stemme for kommunens aksjer i samsvar med kommunestyrets vedtak i denne sak.

89 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/57026_fix.html Side 1 av Fra: Hilde Dato: :27:02 Til: Eiere (postmottak) Tittel: Informasjonspakke knyttet til vedtektsendringene i TE utsendt 18. februar. Til Aksjonærer i TE Det vises til informasjonspakke knyttet til vedtektsendringene i TE utsendt 18. februar. Vi har erfart at det, ikke overraskende, har dukket flere spørsmål knyttet til prosessen. Undertegnede har allerede vært i dialog med flere kommuner. Samtidig vet vi at flere kommuner enda ikke har behandlet saken politisk og vi minner om at det er bare å ta kontakt med undertegnede ved behov for presiseringer eller forklaringer til materialet som er utsendt. Kontaktdetaljer: E-post: Mobil: For Olav Sem Austmo Hilde Brandtzæg administrasjonskonsulent Sekretariat- og dokumentsenter TrønderEnergi AS tronderenergi.no Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten VI HAR FLYTTET VÅRT HOVEDKONTOR TIL ENERGIBYGGET PÅ LERKENDAL. Nå finner du oss i Klæbuveien 118. Mer informasjon kan du lese på våre nettsider

90 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/56496_fix.html Side 1 av Fra: Hilde Dato: :01:46 Til: Paulsby John Lidvar; Berggård Gunnbjørn; Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Oversendelsesbrev ekstraordinær generalforsamling TrønderEnergi AS I styremøtet den 8. februar 2013 vedtok styret i TrønderEnergi AS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling i selskapet den 8. april 2013 med forslag om (i) utstedelse av ansvarlig obligasjonslån i TrønderEnergi AS, (ii) nedsettelse av egenkapitalen og (iii) endring i vedtektene i TrønderEnergi AS. Sakene som skal behandles på generalforsamlingen er omfattende og administrasjonen har av den grunn satt sammen en dokumentpakke som skal bidra til å gjennomføre en effektiv saksbehandling hos hver enkelt eier. I dette brevet listes de ulike vedleggene opp samt at de viktigste dokumentene beskrives nærmere. Vedlagt følger: Vedlegg: Brev til eiere Vedlegg 1: Tegningsblankett-termsheet Vedlegg 2: Orientering til aksjonærene Vedlegg 3: Fullmakt eiere i TE Vedlegg 4: Konverterings og tegningsbeløp pr. eier Vedlegg 5: Utdrag fra styreprotokoll Vedlegg 6: Nye vedtekter «markup» Vedlegg 7: Nye vedtekter Vedlegg 8: Presentasjon fra eiermøte 7. og 8. februar 2013 Vedlegg 9: Vurderingsnotat fra SMN Markets Eventuelle spørsmål kan rettes til: Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo Epost: Mobil: Hilde Brandtzæg administrasjonskonsulent Sekretariat- og dokumentsenter TrønderEnergi AS tronderenergi.no Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten VI HAR FLYTTET VÅRT HOVEDKONTOR TIL ENERGIBYGGET PÅ LERKENDAL. Nå finner du oss i Klæbuveien 118. Mer informasjon kan du lese på våre nettsider

91 LOGO TrønderEnergiseiere Sted: Dato Trondheim 18.februar2013 Vårref. Deresref. OSA Oversendelsesbrev ekstraordinær ge neralforsamling TrønderEnergi AS I styremøtetden8. februar2013vedtokstyreti TrønderEnergiASå innkalletil ekstraordinær generalforsamlingi selskapetden8. april 2013medforslagom (i) utstedelseavansvarlig obligasjonslåni TrønderEnergiAS,(ii) nedsettelseavegenkapitalenog(iii) endringi vedtektenei TrønderEnergiAS. Sakenesomskalbehandlespå generalforsamlingener omfattendeogadministrasjonenhar avden grunnsatt sammenen dokumentpakkesomskalbidra til å gjennomføreeneffektiv saksbehandling hoshverenkelteier.i dette brevetlistesde ulikevedleggeneopp samtat de viktigstedokumentene beskrivesnærmere. Styrevedtaksomdannergrunnlagfor invitasjontil generalforsamling Herer styretsvedtakfra møtet den8/2 i sinhelhetvedlagt.fraadministrasjonen sideønskervi å utdypefølgende: Styretsvedtakfra 8/2 13 er et prinsippvedtak.den21/3 13 vil endeligvedtakbasertpå en revisorbekreftetbalansebli behandletogderetter sendtut til aksjonærene. Forslageneutgjør en helhet knyttet til selskapetsframtidigekapitalstrukturog en normaliseringavstyringsstruktureni selskapet.forslagenevil derforbli behandletsamletpå generalforsamlingen. Flereavendringsforslageneberørerforhold somkrever100%tilslutningfra allea aksjonærer.deter hellerikketilstrekkeligat møtendea aksjonærerstemmerfor forslagene. Detbetyr at allea aksjonærermåmøtepågeneralforsamlingenogsamtidigstemmefor forslagenefor at de skalbli vedtatt. Deter lagetegetfullmaktsformularsomer vedlagtog somdet anbefalesat hverenkelt aksjonærfyller ut ogsendermeddenpersonensomfår tildelt fullmakt til å representereden enkelteaksjonærpå generalforsamlingen. Prosedyrefor tegningi det ansvarligelånet(fondsobligasjonslånet) Somfølgeavdendirekte sammenhengenmellomforslagetom nedsettelseavoverkursfondetog tegningeni det ansvarligelåneter det lageten egenprosedyrefor dette. Deviktigeforholdeneher for hverenkeltkommuneer: Allemå brukeogfylle ut denvedlagtetegningsblanketten.hermåhverenkeltaksjonæri tilleggta stillingtil valgetmellomå øketegningsbeløpeteller reduseretegningsbeløpetil nærmestehelemillion. Dette er tydeligbeskreveti tegningsblankettenfor hverenkelt aksjonær. Densamledekonsekvensenavkapitalomdanningener ogsåvedlagti egetdokument. TrønderEnergiAS Telefon: Telefaks: Postadresse: Postboks9480Sluppen Besøksadresse: Klæbuveien Trondheim 7031Trondheim Org.nr:NO MVA

92 Orienteringtil aksjonærenei TrønderEnergiAS Prosessensomnåhar ført fram til at styret inviterer generalforsamlingentil å endredelerav vedtektenesamtutstedeet ansvarligobligasjonslånpå NOK850millioner har pågåttover lengretid. Administrasjonenharderfori et egetnotat beskrevetbakgrunnenfor forslageneogoppsummert forslagenemedtilhørendebegrunnelser.sammenmeddenpresentasjonensomble gitt på eiermøte 7. februarmeneradministrasjonendette bør gi et godtgrunnlagfor deninterne saksbehandlingeni hverenkeltkommune. Nyevedtektsformuleringer Videreer forslagenetil nyevedtekterskrevetut i sinhelhetoglagt medi utsendelsen.degamle vedtektenemed korrigeringer(mark up versjon)er ogsålagt med. Notat utarbeidetavsmnmarkets Forslagenesomfremmesfor generalforsamlingeninnebærerat B aksjeneendrestil A aksjer, utvalgetavmuligekjøpereava aksjerøkesogdetetablereset børsnotertansvarligobligasjonslån. Densamledeomsetteligheten(likviditeten)avverdipapirene(aksjeneog obligasjonene)vil etter administrasjonensforbedres.dadette antaså væreet vesentligmomentfor mangeaksjonærerhar administrasjonenbeskrevetdette for SMNMarkets,somhar gjennomførtde flesteaksjeomsetninger i TrønderEnergiaksjende senereår, ogbedt om at de lageret notat sombeskriverderesoppfatning avforslagene.dettenotatet er vedlagti oversendelsen. Spørsmåltil innkallingogtil sakenekanrettestil undertegnede,entenpåeposteller telefon: tlfnr.: Med vennlighilsen TrønderEnergiAS OlavSemAustmo Økonomi og finansdirektør Vedlegg1: Tegningsblanketttermsheet Vedlegg2: Orienteringtil aksjonærene Vedlegg3: Fullmakteierei TE Vedlegg4: Konverteringsogtegningsbeløppr. eier Vedlegg5: Utdragfra styreprotokoll Vedlegg6: Nyevedtekter«markup» Vedlegg7: Nyevedtekter Vedlegg8: Presentasjonfra eiermøte7. og8. februar2013 Vedlegg9: Vurderingsnotatfra SMNMarkets 2

93

94

95 TERM SHEET [dd. mmm] 2013 TrønderEnergi AS ( TE ) fondsobligasjonslån ( Obligasjonene ) med innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO001 [ ] Utsteder: TrønderEnergi AS, org. nr Type lån: Åpent fondsobligasjon med flytende rente og innløsningsrett for Utsteder Låneramme Åpent lån: NOK [ ] 1. transje / Lånebeløp: NOK [ ] Pålydende andeler á: NOK Emisjonskurs: 100 % av Pålydende. Innbetalingsdato: [dato] 2013 Forfallsdato: Innfrielseskurs: Obligasjonsrente: Obligasjonsrente etter første Call: Referanserente: Margin: Rentereguleringsdato: Rentetermindato: Rentestartdato: [dato] 2112 (99 års løpetid) 100 % av Pålydende. [7,5/8,5] % p.a. frem til første Call (Tilsv. 10 års Bid swap + 400/500 bp) Referanserente + Margin 3M Nibor 400/500 bp Årlig på Rentetermindato. [Årlig i hht Innbetalingsdato] [Innbetalingsdato] Første renteutbetalingsdato: [ ] 2014

96 Rentekonvensjon frem til første Call: 30/360 Rentekonvensjon etter første Call: Bankdagkonvensjon: Innløsningsrett ("Call"): Formål: Status: Åpning / Lukking: Pliktig forbigåelse av rentebetaling: Faktiske/360 Modifisert påfølgende Bankdagkonvensjon Utsteder har rett til å innløse samtlige utestående Obligasjoner til 100 % av Pålydende, første gang [10 år etter emisjonsdato], og deretter i [5-års intervaller] ved hver [20.] Rentebetalingsdato. Obligasjonene er tatt opp for å styrke Utsteders balanse Ansvarlig lån. Ved en eventuell avvikling av Utstederen skal Obligasjonene stå tilbake for all annen gjeld Utstederen har, dog slik at Obligasjonene med renter skal ha prioritet likt med og være sidestilt med andre fondsobligasjonslån, preferanseaksjer eller tilsvarende ansvarlig kapital og skal dekkes foran Utstederens egenkapital Åpne lån vil åpnes på Innbetalingsdato og lukkes senest fem bankdager før Forfallsdato. Dersom Utsteders Rentedekningsgrad, målt på basis av Utsteders konsernregnskap i siste tilgjengelige, revisorgodkjente årsregnskap for Utsteder før Rentebetalingsdato, faller under 2,0 skal Obligasjonsrente ikke betales eller akkumuleres ( Forbigått Kupong ). Med Rentedekningsgrad menes summen av Kontantstrøm og Rentekostnad, dividert med Rentekostnad. Rentekostnad skal ikke inkludere renter på selskapets fondsobligasjonslån. Utsteder plikter å rapportere dette forholdstallet i Utsteders årsregnskap. Dersom Pliktig forbigåelse av rentebetaling inntreffer, har Utsteder plikt til ikke å gjennomføre handlinger som nevnt i a) og b) nedenfor i perioden mellom det tidspunkt det foreligger et revidert årsregnskap for Utsteder som viser at Rentedekningsgraden er lavere enn 2,0 og det tidspunkt Utsteder har publisert et revidert årsregnskap som viser at Rentedekningsgraden igjen er 2,0 eller høyere: a) Betaling av renter eller annen form for avkastning på eller tilbakebetaling (innfrielse) av andre fondsobligasjonslån eller liknende kapital

97 b) Gjennomføring av oppkjøp av egne fondsobligasjoner eller tilsvarende kapital. Utsatt rentebetaling Utstederen har rett til å foreta Utsatt Rentebetaling, forutsatt at det ikke er gjennomført handlinger som nevnt i (a) til (c) nedenfor de siste 6 måneder før den aktuelle Rentebetalingsdato. (a) betaling av utbytte eller annen form for avkastning til aksjonærene i Utstederen eller gjennomføring av nedsettelse av aksjekapitalen eller annen form for tilbakebetaling av egenkapital i Utstederen (b) betaling av renter eller annen form for avkastning på eller tilbakebetaling (innfrielse) av andre fondsobligasjonslån eller lignende kapital (c) gjennomføring av oppkjøp av Utstederens egne aksjer, egne fondsobligasjoner eller tilsvarende kapital. Utstederen har rett til å betale Utsatt Rente (helt men ikke delvis) når som helst, og skal betale Utsatt Rente (helt, men ikke delvis) dersom (i) Utstederen foretar handlinger som nevnt i pkt (a) (c) ovenfor, (ii) på Forfallsdato og (iii) dersom Utstederen går konkurs eller oppløses. Dersom Utsatt Rente ikke blir betalt innen 5 år fra den første Rentebetalingsdato hvor Utsatt Rentebetaling ble foretatt, skal Utstederen bestrebe seg på å betale Utsatt Rente, dog slik at manglende betaling av Utsatt Rente ikke gir grunnlag for mislighold av Obligasjonene. Sikkerhet: Utstederens særlige forpliktelser: Det er ikke etablert særskilt sikkerhet til dekning av Obligasjonene. Utstederen forplikter seg til ikke (enten dette skjer som en, eller flere handlinger frivillig eller ufrivillig) å: i) overdra hele eller deler av virksomheten; ii) endre virksomhetens art; eller iii) foreta fusjon, fisjon eller annen form for reorganisering av virksomheten hvis dette medfører en vesentlig svekkelse av Utstederens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen. Mislighold av Obligasjonene: Obligasjonene kan ikke kreves tilbakebetalt uten ved avvikling.

98 Dokumentasjon: Norsk låneavtale ( Låneavtalen ) inngått mellom Tillitsmann og Utstederen. Det vil før innbetalingsdato bli inngått en Låneavtale mellom Utsteder og Tillitsmann som bl.a. omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet. Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også myndighet til å opptre på vegne av disse så langt Låneavtalen gir grunnlag for. Obligasjonseier har ved tegning/ kjøp av obligasjoner akseptert Låneavtalen og er bundet av de vilkår som er inntatt i Låneavtalen. Kopi av Låneavtalen blir lagt ved verdipapirdokumentet, men kan også fås ved henvendelse til Tillitsmann eller Utsteder. Krav til Dokumentasjon: Standard krav til dokumentasjon for tilsvarende obligasjonsutstedelser. Registrering av Obligasjonene: Utstederens opplysningsplikt: Omkostninger: Utstederen skal løpende besørge korrekt registrering av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Utsteder skal (a) straks informere Tillitsmannen om ethvert mislighold av Avtalen, og om ethvert forhold som Utstederen forstår eller burde forstå vil kunne føre til mislighold, (b) uoppfordret informere Tillitsmannen om øvrige forhold hos Utstederen av vesentlig betydning for Utstederens oppfyllelse av Avtalen, (c) uoppfordret informere Tillitsmannen før Utstederen gjennomfører overdragelse av hele eller deler av virksomheten eller endrer virksomhetens art, (d) på anmodning oversende Tillitsmannen Utstederens årsrapport og delårsrapport samt annen informasjon som Tillitsmannen har saklig behov for, (e) på anmodning fra Tillitsmannen sende oversikt over Utstederens beholdning av Egne Obligasjoner, (f) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger som innebærer at kreditorvarsel skal utstedes i henhold til lov og forskrifter, (g) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger til Markedsplassen som er relevante for Utstederens forpliktelser i henhold til Avtalen, (h) uoppfordret informere Tillitsmannen om endringer i registreringen av Obligasjonene i Verdipapirregisteret, og (i) uoppfordret i forbindelse med avleggelse av årsrapport, eller på forespørsel fra Tillitsmannen, sende til Tillitsmannen bekreftelse på overholdelse av særskilte forpliktelser som følger av Avtalen. Utstederen skal dekke alle utgifter i forbindelse med Dokumentasjon, gjennomføring av Dokumentasjonens

99 bestemmelser, Tillitsmannens vederlag og omkostninger, eventuelle offentlige avgifter, notering av Obligasjonene på Noteringssted og registrering og administrasjon av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Utstederen er ansvarlig for at eventuell kildeskatt i henhold til norsk lov blir tilbakeholdt. Annet: Tillitsmannen kan med bindende virkning for Obligasjonseierne treffe beslutninger vedrørende Avtalen, herunder foreta endringer i Avtalen, som etter Tillitsmannens vurdering ikke vesentlig forringer Obligasjonseiernes rettigheter eller interesser etter Avtalen. Markedspleie: Godkjennelser/Tillatelser: Det er ikke inngått noen markedspleieavtale i.f.b.m. med dette lånet Fullmakt til opptak av lånet er gitt i Utsteders i styrevedtak datert [ ] 2013 Organisasjonsnr.: Tillitsmann: Norsk Tillitsmann ASA Kontofører Utsteder: [ ] Notering: Lånet vil bli søkt notert ved Oslo Børs så snart Utsteder tilfredsstiller kriteriene for notering [ ], [ ] 2013

100 ORIENTERING TIL AKSJONÆRER I TRØNDERENERGI AS Sak: Forslag om vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Dato: 15. februar 2013 Bakgrunn Høsten 2010 vedtok styret i TrønderEnergi AS et Målbilde fram mot 2020 som innebar en tydeligere satsing innenfor kjernevirksomhetene: Vann Vind Nett. En del av denne ambisjonen betydde også at det ble innledet en gjennomgang av øvrige virksomheter i konsernet med siktemål å definere hvorvidt de enkelte virksomhetsområder skulle opprettholdes som fortsatt satsingsområder for TE. Innenfor virksomhetsområdene vann, vind og nett lå det betydelige investerings- og kapitalbehov hvis ambisjonen om ytterligere vekst skulle realiseres. Det ble derfor definert en langsiktig finansieringsplan i tre hovedfaser som skulle løse kapitalbehovet. De tre fasene var: 1. Et nedsalg i Nettselskapet for å frigjøre kapital for bruk innenfor de øvrige kjerneaktivitetene ble definert som fase 1. Dette ble gjennomført våren-høsten 2011 gjennom et salg av 15 % ( NOK 321 millioner) av aksjene i TrønderEnergi Nett AS og et låneopptak i morselskapet på NOK 429 millioner med KLP som partner i begge transaksjonene. 2. I Fase 2 var planen å tilpasse og modernisere vedtektene i TrønderEnergi AS slik at de hensyntar de endringer som har skjedd i TE-konsernet og i markedet for øvrig og slik at de muliggjør en effektiv kapitalanskaffelse i situasjoner hvor det gagner selskapet og eierne. 3. Forutsatt at konsernet hadde skaffet lønnsomme investeringsmuligheter som krevde ny finansiering, vil fase 3 bestå av en ny runde med kapitalinnhenting. Konsernet har nå kommet til fase 2. Resten av orienteringen beskriver de endringer i vedtekts- og kapitalstruktur som anses nødvendig for å ha en tilpasset struktur som muliggjør en effektiv kapitalanskaffelse fram i tid slik at eiernes økonomiske interesser blir best mulig ivaretatt. Endringsbehov og forslag Kapitalstruktur og utbyttepolitikk Kraftbransjen har de siste 7-8 årene vist gode resultater, hovedsakelig som følge av jevnt høye kraftpriser. Gjennom 2012 har kraftprisene, både spotkontrakter og prisene for levering 1-5 år fram i tid, falt betraktelig. Gjennomsnittlig spotpris i 2012 ble 45 % lavere enn i Prisene for levering 1-5 år fram i tid er i samme periode redusert med omtrent 10 øre/kwh. Dette vil gi store resultatmessige utslag framover for kraftbransjen generelt, og TE vil oppleve det samme. Selskapets prognoser viser at resultatet vil gå betydelig ned den nærmeste 5 års perioden. Denne antatte resultatutviklingen sammenholdt med eksisterende utbyttepolitikk, vil føre til at egenkapitalen i konsernet forringes år for år. I tillegg står konsernet foran betydelige investeringsmuligheter innenfor kjernevirksomheten. I en slik situasjon må det iverksettes tiltak.

101 I arbeidet med å planlegge framtidig kapitalstruktur i konsernet og definere en bærekraftig utbyttepolitikk har siktemålet vært å balansere eiernes behov for så forutsigbart utbytte som mulig mot selskapets behov for egenfinansiering via tilbakeholdt overskudd. De tiltak som foreslås kan oppsummeres på følgende måte: 750 millioner av selskapets egenkapital omdannes til et ansvarlig obligasjonslån med 99 års løpetid, hvilket i praksis betyr evigvarende. Dette lånet vil ha en fast rente som antas å ligge i intervallet mellom 7,5 % og 8,5 %. (Endelig rentesats vil først blir fastsatt når lånet legges ut i markedet i etterkant av generalforsamlingen og påfølgende kreditorvarsel er gjennomført) Lånet vil stå tilbake for all annen gjeld. Se for øvrig vedlagte Term-Sheet for mer spesifikk beskrivelse av vilkår. Obligasjonslånet skal i tillegg børsnoteres slik at det blir mulig å omsette lånet fritt i markedet. I eksisterende vedtekter er det en bestemmelse om at utbytte ikke kan utbetales hvis den bokførte egenkapitalen i selskapet blir lavere enn 30 % av bokførte aktiva. Styret foreslår at den bestemmelsen fjernes da ovennevnte punkt vil føre til at den bokførte egenkapitalandelen går ned, mens den reelle egenkapitalandelen er tilnærmet uendret som følge av at det ansvarlige lånet er å betrakte som egenkapital. Rentebetalingen på dette obligasjonslånet, som blir 56 millioner kroner ved en rente på 7,5 %, kan anses som et fast utbyttenivå. Videre foreslår styret å endre gjeldende utbyttepolitikk slik at det det ordinære utbyttet blir halvparten av årets driftsrelaterte resultat. Omdanningen av 750 millioner kroner fra egenkapital til ansvarlig lånekapital og etablering av det ansvarlige lånet krever at samtlige aksjonærer deltar med sin relative andel. Parallelt med omdanningen av egenkapital til et ansvarlig obligasjonslån, utstedes det 100 millioner av det samme lånet som selges i markedet. Denne delen vil gi en markedsbestemt rente og samme rente vil bli lagt til grunn for den renten som eierne vil få på sin andel av det ansvarlige lånet. Vedtektenes bestemmelser om aksjeklasser og A-aksjeeiere Vedtektenes 4 og 5 setter rammene for selskapets aksjeklasser og hvem som kan eie A-aksjer. Disse to lyder: 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,-.Aksjene er fordelt på to aksjeklasser: aksjer à kr 10,- i klasse A aksjer à kr 10,- i klasse B 1 A-aksje og 1 B-aksje gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5 A-aksjeeiere. A-aksjene skal utgjøre minst 51 % av alle A- og B-aksjene til sammen. A-aksjene kan bare eies av: Agdenes kommune Bjugn kommune Oppdal kommune Orkdal kommune

102 Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Osen kommune Rissa kommune Roan kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Ørland kommune Åfjord kommune A-aksjene kan omsettes fritt mellom A-aksjeeierne, dog slik at eksisterende A-aksjeeiere har forkjøpsrett til A-aksjene i henhold til aksjelovens bestemmelser. Når forkjøpsretten utøves av flere A-aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall A og B- aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. B-aksjene kan omsettes fritt, dog slik at A-aksjeeiere også har forkjøpsrett til B-aksjer. Aksjeeiere som kun eier B-aksjer har ikke forkjøpsrett. Ved utøvelse av forkjøpsrett trer forkjøpsrettshaver inn i den avtale som er inngått om overdragelse av aksjene. Innløsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre avhender kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien. Utfordringen med vedtektenes 4 er at Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 (med senere endringer) regulerer at konsesjon for selskap som skal erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis såfremt det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Den praktiske konsekvensen av dette er at kun en del av B-aksjene vil være fritt omsettelige, i den forstand at de kan selges til private eiere. For det tilfellet at mer enn 2/3 av dagens B-aksjer skulle bli solgt til private eiere ville selskapets eierstruktur komme i konflikt med forutsetningen om 2/3 offentlig eierskap. Et erverv av B-aksjer i TrønderEnergi AS som ville gitt mer enn 1/3 privat eierskap ville blitt nektet konsesjon. Dette betyr at det med gjeldende vedtekter eksisterer en 1.mann til mølla -situasjon i forhold til salg av B-aksjer. I en situasjon hvor mer enn 2/3 av B-aksjonærene ønsker å omsette sine aksjer til private vil selskapet og enkeltaksjonærer kunne havne i en uheldig situasjon ved at de som først gjennomfører et salg vil lykkes, mens de som kommer i den siste 1/3 ikke vil kunne omsette sine aksjer til private. Det er styrets vurdering at vedtektene bør utformes slik at den beskrevne situasjonen ikke skal kunne oppstå. Styret i TE har på denne bakgrunn kommet til at det fremmes forslag overfor generalforsamlingen om å omdanne alle B-aksjer til A-aksjer hvor de nye aksjene kun kan eies av det som ihht Industrikonsesjonsloven defineres som offentlige eiere, se 5 i vedlagte utkast til nye vedtekter. Styregodkjenning av aksjeoverdragelser tilligger ikke styrets kompetanse i dag. Styret vil innstille overfor generalforsamlingen på å etablere en vedtektsfestet adgang til styresamtykke ved en aksjeoverdragelse. I tillegg til ovennevnte forslag foreslår styret at det settes en maksimal grense på 25 % for hvor stor eierandel en enkeltaksjonær kan ha i TrønderEnergi. Dette begrunnes med at styret vurderer at det er i aksjonærenes interesse at det opprettholdes et spredt og regionalt forankret eierskap i TrønderEnergi AS. Vedtektenes bestemmelser om tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer (vetorett)

103 Vedtektenes 12 regulerer endring av gjeldende vedtekter i selskapet. På de fleste områder gjelder aksjelovens bestemmelser. For 1, 5 og 12 skal det imidlertid være tilslutning fra alle A-aksjonærer for at en endring kan gjennomføres. 12 om vedtektsendringer er gjengitt nedenfor: 12 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen Dette gir enkeltaksjonærer, uavhengig av eierandel i TE, betydelig mulighet til å stoppe selskapet i å gjennomføre f.eks kapitalutvidelser som et tilnærmet samlet eierskap ønsker. Denne retten går langt ut over aksjelovens regler knyttet til flertallskrav. Ihht Al 5-18 krever vedtektsendringer 2/3 flertall. Styret innstiller overfor generalforsamlingen at selskapets vedtekter på dette området tilpasses aksjelovens bestemmelser slik at 2/3 flertall i generalforsamling kan endre vedtektene. Vedtektenes punkt om utbytte Vedtektenes 6 er strengt tatt ikke en utbyttebestemmelse. Riktignok setter den krav til minimumssoliditet i morselskapet, men det er også andre forhold som påvirker evnen til utbyttebetaling. Bestemmelsen lyder: 6 Utbytte Utbytte til aksjeeierne kan deles ut i den utstrekning dette ikke reduserer den bokførte egenkapitalen i selskapet til under 30 % av totale bokførte aktiva. Med henvisning til punktet om kapitalstruktur og utbyttepolitikk foreslår styret at denne bestemmelsen i sin helhet tas ut av selskapets vedtekter. Aksjonæravtalen Dagens aksjonæravtale ble utarbeidet i 2005 og er underskrevet av omtrent 70 % av aksjonærene. Forutsatt at generalforsamlingen velger å endre bestemmelser i vedtektene er det etter styrets oppfatning fornuftig at det parallelt utarbeides ny aksjonæravtale som hensyntar endringene i vedtektene og tilpasses de endringer i aksjonærstruktur som har skjedd siden gjeldende aksjonæravtale ble etablert. Oppsummering De forslag det er redegjort for i dette notatet vil bli lagt fram for generalforsamlingen som en samlet pakke og alle endringsforslag krever tilslutning for at den samlede pakken skal bli vedtatt.

104 FULLMAKT Kommunestyret/formannsskapet/evt annet organ (stryk det som ikke passer) i [navn] kommune har den [dato] 2013 behandlet og fattet følgende vedtak i sak [saks nr] - vedrørende forslag som er fremmet til behandling i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS om (i) utstedelse av obligasjonslån i TrønderEnergi AS, (ii) nedsettelse av egenkapitalen og (iii) endring i vedtektene i TrønderEnergi AS: [vedtak settes inn:] Kommunestyret har videre fattet vedtak om at kommunens ordfører/rådmann/evt annen (stryk det som ikke passer) [navn, adresse], gis fullmakt til på vegne av kommunen: (i) (ii) å inngå og undertegne tegningsavtale med TrønderEnergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av andeler i obligasjonslån i TrønderEnergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon; å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen avgi stemme for kommunens aksjer i TrønderEnergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet av kommunestyret i sak [x] **** [Sted], [dato] 2013

105 Konvertering til ansvarlig lån Pålydende andeler Navn Eierandel Antall A- aksjer Antall B- aksjer Sum antall aksjer Kapitalnedsettel se og beløp i ansv. lån Antall andeler ansvarlig lån Avrundet ned Antall Får utbetalt andeler ansvarlig lån Avrundet opp Antall Må betale inn andeler ansvarlig lån Agdenes kommune 1,18 % ,73 8, , ,27 Bjugn kommune 5,73 % ,21 43, , ,79 Frøya kommune 2,75 % ,03 20, , ,97 Hemne kommune 4,98 % ,31 37, , ,69 Hitra kommune 2,56 % ,96 19, , ,04 Holtålen kommune 1,49 % ,51 11, , ,49 Klæbu kommune 0,10 % ,09 0, , ,91 Malvik kommune 3,28 % ,92 24, , ,08 Meldal kommune 4,97 % ,39 37, , ,61 Melhus kommune 14,77 % ,88 110, , ,12 Midtre Gauldal kommune 3,51 % ,47 26, , ,53 Nordmøre Energiverk AS 3,99 % ,73 29, , ,27 Oppdal kommune 3,25 % ,47 24, , ,53 Orkdal kommune 11,99 % ,12 89, , ,88 Osen kommune 1,02 % ,36 7, , ,64 Rennebu kommune 0,07 % ,38 0, , ,62 Rissa kommune 8,87 % ,83 66, , ,17 Roan kommune 1,05 % ,75 7, , ,25 Selbu kommune 1,58 % ,26 11, , ,74 Skaun kommune 2,43 % ,89 18, , ,11 Snillfjord kommune 1,32 % ,05 9, , ,95 Trondheim Kommune 10,00 % ,00 75, TrønderEnergi AS 1,89 % ,96 14, , ,04 Tydal kommune 0,17 % ,02 1, , ,98 Ørland kommune 2,79 % ,75 20, , ,25 Åfjord kommune 4,27 % ,93 32, , ,07 100,00 % ,00 750, , ,00

106 B 4/13 Forslag til vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret i TrønderEnergi AS B 4/13 Forslag til vedtak Framlagte forslag til vedtak ble vedtatt med tillegg av følgende innledning til vedtaket: Av juridiske/regnskapstekniske årsaker må det avlegges en mellombalanse som skal revideres av selskapets revisor før styret kan fremlegge et formelt forslag om konvertering av overkursfondet overfor generalforsamlingen. Det aktuelle forslaget om konvertering/vedtektsendringer fremsettes derfor som et prinsippvedtak som kan sendes ut til aksjonærene for behandling, og styret vil å fatte et endelig vedtak med samme innhold så snart det foreligger en revidert mellombalanse. Framlagte dokumenter Orientering til aksjonærer i TrønderEnergi AS, Forslag til reviderte vedtekter for TrønderEnergi AS, markup versjon Forslag til reviderte vedtekter Term Sheet, utkast Votering Enstemmig Vedtak Av juridiske/regnskapstekniske årsaker må det avlegges en mellombalanse som skal revideres av selskapets revisor før styret kan fremlegge et formelt forslag om konvertering av overkursfondet overfor generalforsamlingen. Det aktuelle forslaget om konvertering/vedtektsendringer fremsettes derfor som et prinsippvedtak som kan sendes ut til aksjonærene for behandling, og styret vil å fatte et endelig vedtak med samme innhold så snart det foreligger en revidert mellombalanse.

107 1. UTSTEDELSE AV ANSVARLIG LÅNEKAPITAL - OBLIGASJONSLÅN Styret gir sin tilslutning til det foreslåtte kapitalprogrammet for TrønderEnergi AS, herunder at selskapet utsteder et obligasjonslån stort NOK ,00, som skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, og hvor NOK ,00 skal tegnes av selskapets aksjonærer. Styret gir styrets leder fullmakt til å fremforhandle og inngå en tegningsavtale med selskapets enkelte aksjonærer om tegning i lånet. Tegningsavtalene skal være gjensidig betinget av at selskapets generalforsamling vedtar forslaget om utstedelse av lånet, og videre at generalforsamlingen vedtar forslaget om nedsettelse av selskapets overkursfond (evt. annen EK), og at nedsettelsen deretter blir gjennomført, med utdeling til aksjonærene, samt eventuelt andre tilknyttede vilkår. Styret foreslår videre at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak: Selskapet utsteder et obligasjonslån tilsvarende i alt NOK ,00, som skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, og hvor NOK ,00 skal tegnes av selskapets aksjonærer. Styrets leder gis fullmakt til å fremforhandle og inngå låneavtalen og annen nødvendig lånedokumentasjon i samsvar med avsnittet foran, dog slik at gjennomføringen av låneavtalen skal være betinget av forutgående gjennomføring av nedsettelse av selskapets overkursfond (evt. annen EK), jf egen sak for generalforsamlingen. Låneavtalen forutsettes å ha betingelser innenfor rammen av det «Term Sheet» som er vedlagt innkallingen til generalforsamlingen, dog slik at styrets leder gis fullmakt til å innta mindre vesentlige endringer.» 2. NEDSETTELSE AV EGENKAPITAL Styret foreslår at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak, forutsatt at: i) samtlige av selskapets aksjonærer først har akseptert å tegne forholdsmessige andeler i det ansvarlige obligasjonslånet som foreslås utstedt, og at ii) forslaget om utstedelse av obligasjonslånet er vedtatt av selskapets generalforsamling: Selskapets overkursfond nedsettes fra NOK [ ,00] med NOK ,00 til NOK [ ,00].(kan evt bli som utdeling av annen EK). Nedsettingsbeløpet skal i sin helhet benyttes til utdeling til aksjonærene, jf aksjeloven 3-2, annet ledd nr. 4, jf 12-1, første ledd nr. 2. Begrunnelsen for nedsettelsen av overkursfondet er at det ikke anses som nødvendig for selskapets drift og videre virksomhet å ha et overkursfond på denne størrelsen. En nedsettelse med utdeling til aksjonærene vil videre legge til rette for at aksjonærene skal tegne forholdsmessige andeler i at ansvarlig obligasjonslån. Nedsettelsen vil videre medføre en hensiktsmessig finansiering av selskapets virksomhet samtidig som aksjonærene sikres en mer forutberegnelig avkastning. Det foreligger ikke hendelser etter siste balansedag som er av vesentlig betydning for selskapet og vedtaket om kapitalendring som foreslått». 3. ENDRING I SELSKAPETS VEDTEKTER: Styret foreslår at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak, forutsatt at generalforsamlingen først har gitt sin tilslutning til forslag til vedtak i sak [1] og sak [2]: (i) Vedtektenes 1 endres til å lyde: Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen.

108 (ii) Vedtektenes 4 endres til å lyde; «Selskapets aksjekapital er NOK ,-. Selskapet har en aksjeklasse.» (iii) Vedtektenes 5 endres til å lyde: «Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier.» (iv) Vedtektenes 6 endres til å lyde: «6 Aksjeoverdragelser Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet.»

109 (v) Vedtektenes 12 tas ut i sin helhet og 13 og 14 endrer nummerering i samsvar med dette.

110 4. INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Det ble fattet følgende vedtak: «Med bakgrunn i styrets vedtak i sakene 1 til 4 innkalles det til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den , kl Styrets leder gis fullmakt til, sammen med administrasjonen, å fastsette endelig dagsorden - i henhold til de rammer som for øvrig følger av styrets vedtak - samt til å forestå innkallingen på vegne av styret.

111 Vedtekter for TrønderEnergi AS Ansvarlig: Rolf Johs. Bekvik. Oppdatert: [x] Selskapets navn Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eietd aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. 2 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapet skal ha forretningskontor i Trondheim. 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,00,-. Selskapet har en aksjeklasse.aksjene er fordelt på to aksjeklasser: aksjer à kr 10,- i klasse A aksjer à kr 10,- i klasse B 1 A-aksje og 1 B-aksje gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5 A-aksjeeiere. Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. A-aksjene skal utgjøre minst 51 % av alle A- og B-aksjene til sammen. A-aksjene kan bare eies av: Agdenes kommune Oppdal kommune Bjugn kommune Orkdal kommune

112 Frøya kommune Osen kommune Hemne kommune Rissa kommune Hitra kommune Roan kommune Holtålen kommune Selbu kommune Malvik kommune Skaun kommune Meldal kommune Snillfjord kommune Melhus kommune Ørland kommune Midtre Gauldal kommune Åfjord kommune A-aksjene kan omsettes fritt mellom A-aksjeeierne, dog slik at eksisterende A-aksjeeiere har forkjøpsrett til A-aksjene i henhold til aksjelovens bestemmelser. Når forkjøpsretten utøves av flere A-aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall A og B-aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. B-aksjene kan omsettes fritt, dog slik at A-aksjeeiere også har forkjøpsrett til B-aksjer. Aksjeeiere som kun eier B-aksjer har ikke forkjøpsrett. Ved utøvelse av forkjøpsrett trer forkjøpsrettshaver inn i den avtale som er inngått om overdragelse av aksjene. Innløsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre avhender kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien. 6 Aksjeoverdragelser Utbytte Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet. Utbytte til aksjeeierne kan deles ut i den utstrekning dette ikke reduserer den bokførte egenkapitalen i selskapet til under 30 % av totale bokførte aktiva. 7 Generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene.

113 Den ordinære generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned og skal behandle og avgjøre: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av selskapets årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og utdeling av utbytte. 4. Valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på 3 medlemmer som skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styre og bedriftsforsamling. 5. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen samt godkjennelse av revisors godtgjørelse. 6. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen eller som styret legger frem for generalforsamlingen. Styret innkaller til møte i generalforsamlingen med minimum 14 dagers varsel. Innkalling og saksmateriale skal sendes til ordføreren i den enkelte eierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som velges i henhold til aksjelovens regler. Bedriftsforsamlingen skal ha 15 medlemmer med varamedlemmer hvorav 10 medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen og 5 medlemmer med varamedlemmer velges av de ansatte. Ved valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen skal alle ansatte i konsernet ha stemmerett og være valgbare. Bedriftsforsamlingens leder innkaller til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det. 9 Styret Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Selskapets administrerende direktør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Administrerende direktør har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være tilstede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 10 Daglig ledelse Selskapet skal ha en administrerende direktør som ansettes av styret. 11 Innløsning Den enkelte aksjeeier kan kreve innløsning av sine aksjer overfor selskapet, forutsatt at slik innløsning gjennomføres i henhold til aksjelovens bestemmelser og at innløsningssummen fastsettes til aksjenes pålydende. Innløsningsrett som nevnt bortfaller hvis selskapets bokførte egenkapital i henhold til siste reviderte årsregnskap er lavere enn selskapets aksjekapital.

114 De øvrige aksjeeierne plikter å medvirke i nødvendig utstrekning for gjennomføring av slik innløsning. 12 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. 123 Verdipapirsentralen Selskapets aktiva skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 134 Tvister Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige aksjeeieres vedkommende av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer oppnevnt av førstelagmannen i Frostating lagmannsrett. Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. Forøvrig skal en eventuell voldgiftsbehandling gjennomføres i samsvar med Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25. Vedtektene er sist endret i ordinær generalforsamling den 24. juni 2008 sak 07/2008 ( 6).

115 Vedtekter for TrønderEnergi AS Oppdatert: [x]. 1 Selskapets navn Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. 2 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapet skal ha forretningskontor i Trondheim. 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,00. Selskapet har en aksjeklasse. 5 Aksjeeiere. Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. 6 Aksjeoverdragelser Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med

116 vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet. 7 Generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene. Den ordinære generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned og skal behandle og avgjøre: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av selskapets årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og utdeling av utbytte. 4. Valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på 3 medlemmer som skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styre og bedriftsforsamling. 5. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen samt godkjennelse av revisors godtgjørelse. 6. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen eller som styret legger frem for generalforsamlingen. Styret innkaller til møte i generalforsamlingen med minimum 14 dagers varsel. Innkalling og saksmateriale skal sendes til ordføreren i den enkelte eierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som velges i henhold til aksjelovens regler. Bedriftsforsamlingen skal ha 15 medlemmer med varamedlemmer hvorav 10 medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen og 5 medlemmer med varamedlemmer velges av de ansatte. Ved valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen skal alle ansatte i konsernet ha stemmerett og være valgbare. Bedriftsforsamlingens leder innkaller til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det.

117 9 Styret Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Selskapets administrerende direktør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Administrerende direktør har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være tilstede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 10 Daglig ledelse Selskapet skal ha en administrerende direktør som ansettes av styret. 11 Innløsning Den enkelte aksjeeier kan kreve innløsning av sine aksjer overfor selskapet, forutsatt at slik innløsning gjennomføres i henhold til aksjelovens bestemmelser og at innløsningssummen fastsettes til aksjenes pålydende. Innløsningsrett som nevnt bortfaller hvis selskapets bokførte egenkapital i henhold til siste reviderte årsregnskap er lavere enn selskapets aksjekapital. De øvrige aksjeeierne plikter å medvirke i nødvendig utstrekning for gjennomføring av slik innløsning. 12 Verdipapirsentralen Selskapets aktiva skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 13 Tvister Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige aksjeeieres vedkommende av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer oppnevnt av førstelagmannen i Frostating lagmannsrett. Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. Forøvrig skal en eventuell voldgiftsbehandling gjennomføres i samsvar med Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25.

118 Eiermøte EK-prosjektet Fase II Foreslåtte vedtektsendringer Brekstad 7. februar 2013

119 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

120 Omsetning Tidsepoker i TE s historie Kraft- og nettutbygging Energi loven Nettstruktur Ekspansjon Ny Fornybar Utbygging 3 Kraftutbygging Regionnettet bygges Strømpris settes ut fra at selskapet skal betjene sine forpliktelser Stort sett all vannprodusjon i TE er bygd i denne perioden 6 distribusjonsverk tas over av TE Energiloven snur opp ned på bransjen STFK går ut Høye kraftpriser Utbytte øker Vind/TEI Uganda / Bredbånd / Fjernvarme Fokus på fornybar energi Klimafokus Nettstruktur Teknologi

121 Vi legger til grunn at dagens eiere ikke har mulighet til å bidra med (vesentlig) ny kapitaltilførsel Videre vekst vil finansieres gjennom: 250% 200% 150% Utbytteandel Salg av virksomhet - STRATEGI Effektivisering av drift - LØFTE Eiere som bidrar ved å reinvestere halvparten av overskuddet i selskapet - UTBYTTEPOLITIKK Fleksible og effektive finansieringsformer - VEDTEKTER Akseptere lavere eierandeler enn det man historisk har gjort - STRATEGI 100% 50% 0%

122 Vi tror nettstrukturen vil endres både i Sør- Trøndelag og Nordmøre / Romsdal Istad NEAS

123 Nettsammenslåinger til gavn for alle En viktig samfunnsoppgave for kraftbransjen og eierne Selger TKE har siste år hatt driftskostnader på ca 6 millioner Dette diagrammet illustrerer fordelingen av nåverdien av å redusere kostnadene med 2 millioner pr år. Nåverdien er beregnet til totalt 52 millioner! Kjøper Kunder I tillegg vil Tydals nettkunder få lavere nettleie når nettleien i TEN og Tydal harmoniseres, men dette har ingen samfunnsmessig nåverdi Samfunn Samfunnsøkonomisk gevinst ved kostnadssynergier er en Vinn-Vinn-Vinn fordeling mellom Eiere, Samfunn og Nettkundene 6

124 Vindinvesteringer - en situasjonsrapport Sum av kraftpris og Elsertifikatpris ligger nå på ca 50 øre/kwh I perioden 2010 sommer 2012 falt den betydelig Det siste halve året har den steget betydelig Det er elsertifikatprisen som har gitt denne veksten

125 8 Vi er ikke langt unna lønnsomme (8% avkastning) vindinvesteringer - i tillegg vet vi at Fosenprosjektene er av de beste

126 9 Er 8 % avkastning på vindinvesteringer bra? (litt forenklet: EK-avk = 11 % / Lånekost= 5 % 8 %)

127 Målsettingen er å opprettholde minimum 50 % eierskap i Sarepta sammen med NTE GWh 1200 Eierandel vs produksjon % 013% 025% 038% 050%

128 Finansieringsmuligheter for vindsatsing Modell 1 er foretrukket 1. TE investerer kun EK i Sarepta og Sarepta låner i eget navn uten garanti fra eierne 1. Rene kontanter som EK-innskudd 2. Eksisterende vind-prosjekter som tingsinnskudd i Sarepta 3. En kombinasjon 2. TE investerer kun EK i Sarepta og Sarepta låner i eget navn med garanti fra eierne 1. Høyere risiko for TE 2. Billigere lånebetingelser for Sarepta 3. TE investerer EK i Sarepta og tar opp lån i eget navn som lånes videre ut til Sarepta 1. Høyere risiko for TE 2. Billigere lånebetingelser for Sarepta

129 Vi har kommet til Fase 2 Styremøte Avtale KLP Styremøte Ex.ord GF Ord GF GF TE Høst 2012 Vår / 2015 Fase 1: Endring i kapitalstruktur - uten vedtektsendring KLP NOK 750 Fase 2: Endre vedtektene Fase 3 forutsetter: Lønnsomme prosjekter Ny generalforsamling / eierne bestemmer I denne perioden vil samtlige eierkommuner bli besøkt. Møter holdes som lukkede formannsskapsmøter Fase 3: Optimal kapitalstruktur med vedtektsendringer NOK XXX mill (1-3 års horisont)

130 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

131 Styrevedtak 25. juni 2012 Aksjeklasser Utbytte Vetorett Aksjonæravtale Styret ba administrasjonen legge fram forslag til revidering av følgende punkter i TrønderEnergi AS sine vedtekter: Hvilke aksjeklasser selskapets aksjekapital skal bestå av, og hvordan fordelingen av evt aksjeklasser skal være, ref vedtektenes 4. Hvilke type eiere skal ha rett til å eie aksjer i selskapet og om eksisterende geografiske inndeling av hvilke eiere som kan eie aksjer i selskapet bør bestå, ref vedtektenes 5. Bestemmelsen om vedtektsendringer som gir vetorett til samtlige A-aksjonærer, ref vedtektenes 12 Kravet om minimum 30 % egenkapitalandel, ref vedtektenes 6 Videre ba styret administrasjonen legge fram forslag til ny utbyttepolitikk for TrønderEnergi AS. Styret ba også om at administrasjonen utarbeider et notat som belyser gjeldende aksjonæravtale sett hen til de ovennevnte punkter. Styret ba om at saken legges fram for vedtak i styrets augustmøte.

132 Endringsforslag Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

133 Problemstilling Utfordringen med dagens løsning er at Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 (med senere endringer) regulerer at konsesjon for selskap som skal erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis såfremt det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Den praktiske konsekvensen av dette er at kun en del av B-aksjene i praksis vil være fritt omsettelige, i den forstand at de kan selges til private eiere. For det tilfellet at mer enn 1/3 av dagens B-aksjer skulle bli solgt til private eiere ville selskapets eierstruktur komme i konflikt med forutsetningen om 2/3 offentlig eierskap slik at det neppe ville bli gitt konsesjon for ervervet. Dette betyr i praksis at det med gjeldende vedtekter eksisterer en 1.mann til mølla -situasjon i forhold til salg av b-aksjer. I en situasjon hvor mer enn 2/3 av B-aksjonærene ønsker å omsette sine aksjer vil selskapet og enkeltaksjonærer kunne havne i en uheldig situasjon. OED vil etter all sannsynlighet ikke gi konsesjon til slikt erverv, men beslutning ligger utenfor selskapets organer

134 Forslag konvertere B til A-aksjer «Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid aksjeerverv i strid med vedtektene eller konsesjonsregler. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Se også i sammenheng med neste punkt

135 Nærmere presisering 1 Vedtektenes 1 endres til å lyde: «Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen.»

136 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

137 Gjeldende utbyttepolitikk i TE «TrønderEnergi skal ha en utbyttepolitikk som gir eierne et stabilt utbytte over tid. Utbytte inflasjonsjusteres ut fra et fast nivå. Utbytte for regnskapsåret 2010, 16,19 kr pr utbytteberettiget aksje (161,2 MNOK), danner utgangspunkt for beregningen av årlig utbytte. Utbytte reguleres årlig i samsvar med konsumprisindeksen. Utbytte til aksjonærene kan bare utbetales til eierne i den grad det er lovlig i henhold til aksjelovens bestemmelser og det ikke reduserer den bokførte egenkapitalen verken i morselskapet eller i konsernet til under 30 % av bokførte aktiva.»

138 Forslag: EK for NOK 750 mill omdannes til et ansvarlig lån TE utsteder et ansvarlig obligasjonslån i markedet til markedsmessige vilkår Vilkår: 99 års løpetid, «står tilbake for annen gjeld», Fast rente, betingelser knyttet til rentebetaling Dagens aksjonærer skal tilbys konvertering fra aksjer til ansvarlig obligasjonslån. NOK 750 millioner av aksjekapitalen konverteres til ansvarlig obligasjonslån med en fastrente på 7,5 % (mellom 7 8 %). Dette gir 56 millioner i rentekostnad for TE og et fast «utbytte» på 56 millioner til dagens aksjonærer. Forslaget innebærer en spart skattekostnad på NOK 16 millioner Konverteringen skjer forholdsmessig og rentebetaling på det ansvarlige obligasjonslånet blir i praksis minimumsutbyttet til aksjonærene. Ny utbyttepolitikk foreslås: Halvparten av overskuddet deles ut til aksjonærene I tillegg emitteres det NOK 100 mill i ny ansvarlig kapital i samme obligasjon som aksjonærene har tegnet seg i.

139 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

140 Forslag: Vetobestemmelsen tas bort 12 Vedtektsendring «Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen» Dette gir enkeltaksjonærer, uavhengig av størrelsen av eierandel i TE, betydelig mulighet til å stoppe selskapet i å gjennomføre f.eks kapitalutvidelser som et tilnærmet samlet eierskap ønsker. Denne retten går langt ut over aksjelovens regler knyttet til flertallskrav. Ihht Al 5-18 krever vedtektsendringer 2/3 flertall. Forslag: Kutte bestemmelsen slik at Aksjelovens bestemmelser blir gjeldende

141 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

142 Forslag Vurdering: Ingen direkte motstrid mellom eksisterende aksjonæravtale og de forslag som er lansert Forslag: Eierne nedsetter et utvalg for å foreta en revisjon av avtalen da ikke alle bestemmelser synes like aktuelle i dag som på det tidspunkt avtalen ble inngått. Det er videre et poeng at det har kommet nye aksjonærer i selskapet ikke har tiltrådt avtalen.

143 Aksjeklasser Oppsummering Det etableres en aksjeklasse bestående av A-aksjer ved at alle B-aksjer konverteres til A-aksjer. A-aksjene kan kun eies av eiere som faller inn under industrikonsesjonslovens definisjon av offentlig eierskap. Maksimal eierandel for en aksjonær settes til 25 % Det vedtektsbestemmes at ethvert aksjeerverv skal godkjennes av selskapets styre. Konvertering av aksjer til ansvarlig lån Deretter foreslås det en konvertering av 14 % av egenkapitalen til ansvarlig lån, hvilket tilsvarer NOK 750 millioner. Alle A-aksjonærer får tilsvarende tilbud om konvertering til dette ansvarlige lånet Renten på dette ansvarlige lånet vil bli i størrelsesorden 7,5 % og det vil si en rentebetaling på NOK 56 millioner. Dette foreslås samtidig som minimums utbytte til aksjonærene. Resten av utbyttet foreslås til halvparten av overskuddet og formaliseres som ny utbyttepolitikk. Det er videre foreslått at det samme lånet legges ut i markedet for å selge NOK 100 millioner. Kravet om minimum 30 % egenkapitalandel i morselskapet sløyfes. Vetobestemmelsen Vedtektenes 12 som gir enhver A-aksjonær vetorett slettes slik at aksjelovens bestemmelser om minoritetsvern i stedet benyttes. Aksjonæravtalen Administrasjonen har ikke funnet at disse forslagene strider mot gjeldende aksjonæravtale, men det anbefales alikevel at eierne setter ned et utvalg som kan gå gjennom aksjonæravtelen etter at de nevnte forslag er behandlet av aksjonærene i generalforsamling.

144 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

145 28 Dagens kapitalstruktur og utbyttepolitikk (Dette er uten evt. Vindinvesteringer)

146 29 Ny kapitalstruktur og utbyttepolitikk

147 30 Ny kapitalstruktur, utbyttepolitikk og LØFTE

148 31 Videreføring av dagens utbyttepolitikk vil medføre en stagnasjon for selskapet

149 32 Ny kapitalstruktur, utbyttepolitikk og LØFTE vil gi selskapet et løft

150 33 Utdelingsnivået til eierne skal tilbake

151 Fordeler knyttet til forslagene For eierne For selskapet Det ansvarlige obligasjonslånet er lettere omsettbart enn A- og B-aksjene A-aksjene bli enklere å omsette Høyere resultat som følge av skattemessig fradragsrett for rentekostnadene Offentlig eierskap er sikret Aksjelovens stemmerettsregler gir flertallet normal styringsmulighet Grunn til å tro at et balansert tiltaksprogram bidrar til å lette gjennomføring av nødvendige interne omstillinger Vesentlig enklere å hente ny egenkapital i framtida Vedtektsbestemmelsene hindrer ikke gjennomføring av vedtatt strategi Utbyttet svinger i takt med resultatet og vil bidra til å bygge egenkapital Slipper unødvendig fokus på bokført egenkapitalandel i morselskapet Enklere å gjennomføre fusjoner med energiselskaper i Midt-Norge Grunn til å tro at et balansert tiltaksprogram bidrar til å lette gjennomføring av nødvendige interne omstillinger

152 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

153 1. Eiermøte februar. 1. Orientering til og diskusjon med eierne 2. Styremøte 8. februar. Hva skjer videre? 1. Fatter prinsippvedtak om EK-struktur og vedtekter 3. Innen 15 februar sendes det ut: 1. En konkretisert beskrivelse av styrets forslag 2. En skriftlig redegjørelse for forslagene. 3. Formålet er at det utsendte materialet skal være tilstrekkelig konkret til at eierne kan gjennomføre en intern saksbehandling som må munne ut i en fullmakt til eierrepresentant (I de tilfeller det ikke er mulig å gjennomføre en hensiktsmessig saksbehandling i perioden fra 21. mars til 8. april. ) 4. Styremøte 21. mars etter at mellombalanse er utarbeidet 1. Styret fatter endelig vedtak i saken 2. Innkaller til ekstra ordinær generalforsamling 3. Sender ut tegningsdokumenter for ansvarlig lån som samtlige eiere må undertegne 5. Ekstraordinær generalforsamling 8. april Endelig beslutning / godkjenning av det foreslåtte forslaget behandles som en helhet da de ulike elementene henger sammen.

154 TAKK FOR MEG!

155

156

157

158

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven Asbjørn Rotvold. Medlem Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven Asbjørn Rotvold. Medlem Medlem TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 14.02.2013 Tidspunkt: 19:00-20:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 04.02.2013 Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Berit Øian Kåsen Inge Svelmo. Varaordfører Medlem

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Berit Øian Kåsen Inge Svelmo. Varaordfører Medlem TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 16.04.2015 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven MEDL TL

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Sverre Horven MEDL TL TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 20.06.2013 Tidspunkt: 19:00-20:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Kari Bjørgård Aune Medlem A/SV

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Kari Bjørgård Aune Medlem A/SV TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 12.02.2015 Tidspunkt: 19:00-21:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-15:00

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-15:00 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 24.08.2015 Tidspunkt: 09:00-15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Medlem Medlem Medlem Medlem. SP SP SP SP Kåre Lunden Medlem SP. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep.

Medlem Medlem Medlem Medlem. SP SP SP SP Kåre Lunden Medlem SP. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 28.01.2016 Tidspunkt: 19:00-21:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Mona Moan Lien AP/SV Henning Braaten

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Asbjørn Rotvold MEDL V/SP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Asbjørn Rotvold MEDL V/SP TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 26.01.2012 Tidspunkt: 19:00-21:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad MEDL SP Anne-Lise Galtung Risan MEDL SP Henning Braaten MEDL AP/SV

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad MEDL SP Anne-Lise Galtung Risan MEDL SP Henning Braaten MEDL AP/SV TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 07.12.2015 Tidspunkt: 09:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad MEDL SP Anne-Lise

Detaljer

Medlem Medlem. SP SP Svein Erik Unsgård Medlem SP Kåre Lunden Medlem SP Andreas Andersen Medlem SP Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV

Medlem Medlem. SP SP Svein Erik Unsgård Medlem SP Kåre Lunden Medlem SP Andreas Andersen Medlem SP Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 11.02.2016 Tidspunkt: 19:00-21:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Lars Græsli Medlem AP/SV Mona

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari B. Aune Lars Græsli (sak 96/12) A/SV

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari B. Aune Lars Græsli (sak 96/12) A/SV TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 09:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

Utvalg for areal, miljø og teknikk

Utvalg for areal, miljø og teknikk TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for areal, miljø og teknikk Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 09.10.2014 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ketil Nilsen

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Horven Berit Kåsen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Horven Berit Kåsen Utvalg: Møtested: Møtedato: 25.11.2014 Møteprotokoll Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Værnes, Rådhuset, Tidspunkt: 09:00-10:40 Fra sak: 26/14 Til sak: 30/14 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 12:05

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 12:05 Frosta kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 09.02.2015 Tid: 09:00 12:05 Faste medlemmer: Johan Petter Skogseth Leder SP Torun Nesse Medlem KRF Frode

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 04.06.2015. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 04.06.2015. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer TYDAL KOMMUNE Dato: 04.06.2015 Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 09.06.2015

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Valgstyret. Dato: Valgstyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Valgstyret. Dato: Valgstyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 23.05.2013 Valgstyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 28.05.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 12.03.2012 Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/ Hovedutvalg Folk 9/ Formannskapet 13/

Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/ Hovedutvalg Folk 9/ Formannskapet 13/ Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1686-8 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/11 28.11.2011 1756 Hovedutvalg Folk 9/11 29.11.2011 1756 Formannskapet

Detaljer

Kommunal planstrategi høringsutkast

Kommunal planstrategi høringsutkast Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. John Inge Sørensen MEDL TL

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. John Inge Sørensen MEDL TL TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 01.12.2014 Tidspunkt: 09:00-12.40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 08:30 12:00

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 08:30 12:00 Frosta kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 12.03.2015 Tid: 08:30 12:00 Faste medlemmer: Johan Petter Skogseth Leder SP Torun Nesse Medlem KRF Frode

Detaljer

SANDE KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksnr: 12/ Behandlinger: SAMLET SAKSFREMSTILLING - PLANSTRATEGI

SANDE KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksnr: 12/ Behandlinger: SAMLET SAKSFREMSTILLING - PLANSTRATEGI SANDE KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksnr: 12/740-20 SAMLET SAKSFREMSTILLING - PLANSTRATEGI 2012-2015 Behandlinger: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKSNR. KOMMUNESTYRET 13.06.2012 KST-35/12 FORMANNSKAPET 06.06.2012

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: 28.01.2013. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: 28.01.2013. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 28.01.2013 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 04.02.2013 Tidspunkt: 09:00 Trønderenergi kommer for å

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit Øian Kåsen Lars Græsli Mona Moan Lien John Inge Sørensen

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit Øian Kåsen Lars Græsli Mona Moan Lien John Inge Sørensen TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møtested Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 31.10.2014 Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Berit

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato:

Møteinnkalling. Utvalg: Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato: Møteinnkalling Utvalg: Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato: 23.02.2012 Tid: 09:00 Forfall meldes til Sentralbordet som sørger for innkalling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/ Eide kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/817-10 Saksbehandler: Tove Venaas Herskedal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/48 01.12.2016 Eide kommunestyre 16/128 15.12.2016

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt

Detaljer

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling.

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling. Kommunal Planstrategi for Nome kommune 2017-2020 - første gangs behandling. Arkivsaknr: 16/1355 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2016014141 K1-140 Bjørn Erik Lona Forvaltningsorgan Dato Sak nr Formannskapet

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-33 27660/12 30.04.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalutvalget 22.05.2012 Kommunalstyret

Detaljer

Nye planstrategier. Marit Aune, Hitra kommune (Foto: Stein Olav Sivertsen)

Nye planstrategier. Marit Aune, Hitra kommune (Foto: Stein Olav Sivertsen) Nye planstrategier Marit Aune, Hitra kommune (Foto: Stein Olav Sivertsen) Kommunal planstrategi 10 i PBL Skal vedtas innen et år etter kommunestyrets konstituering Kommunens situasjon og utfordringer Skal

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møtedato/tid: 25.02.2016 kl 09:00-11:30 Møtested: Øyfjellet Møtende medlemmer og varamedlemmer: Lars Græsli, leder (Sak 1 og sak 3-8) Toralf Øverås, nestleder.

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune)

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/8443-18 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Kommuneplan - planstrategi 2017-2020 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 13.02.2013 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen 223 (2.etg), Malvik rådhus Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: 1/2013 Til sak: 6/2013 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksfremlegg Saksnr.: 11/1844-7 Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI - 2015 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: Iht. plan- og bygningslovens 10-1

Detaljer

Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Møterom C1 Onsdag 15.06.2016 kl. 09:00-13:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

Medlem Medlem. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV Evelyn Berggaard Kvello Medlem SP

Medlem Medlem. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Odd Gulbrandsen Medlem AP/SV Evelyn Berggaard Kvello Medlem SP TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 03.12.2015 Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Lars Græsli AP/SV Mona Moan Lien

Detaljer

Medlem Medlem Medlem Medlem. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Anders Marius Aune Berit Aune Bodil Græsli Anne Haarstad

Medlem Medlem Medlem Medlem. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Anders Marius Aune Berit Aune Bodil Græsli Anne Haarstad TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 21.05.2015 Tidspunkt: 19:00-21:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune Sakspapir Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune 2016-2019 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 16/6814 Anne Mette Liavaag Tlf: 70 16 20 19 JournalID: 16/76256 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 167/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 167/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.01.2017 Tid: 17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 32150000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE 167/16 GODKJENNING

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 14.02.2013 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Steinar Westerberg Medlem SØAP/SØTVPL

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Steinar Westerberg Medlem SØAP/SØTVPL Møteprotokoll Sømna formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Dato: 18.01.2017 Tidspunkt: 09:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Andrine Solli Oppegaard

Detaljer

Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Formannskapets møterom, Selbu rådhus Selbu kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 10.03.2015 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Tidspunkt: 10:00-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Inga Johanne

Detaljer

Z; Porsanger kommune. Kystverket Serviceboks ÅLESUND. Melding om oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi for Porsanger kommune

Z; Porsanger kommune. Kystverket Serviceboks ÅLESUND. Melding om oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi for Porsanger kommune Z; Porsanger kommune Kystverket Serviceboks 2 6025 ÅLESUND Vår ref 2011/2626-2/140 Deres ref: SaksbehandlerDato Idar Langmyr13.03.2012 78460475-91722583 idar.langmyr@porsanger.kommune.no Melding om oppstart

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune /tid: 07.05.2015 kl. 09:00 11:30 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Kari Slungård, leder

Detaljer

Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer. Råd for eldre og funksjonshemmede

Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer. Råd for eldre og funksjonshemmede TYDAL KOMMUNE Dato: 01.06.2011 Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 14.06.2011 Tidspunkt:

Detaljer

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-22 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 40/13 18.04.2013 Kommunestyret 32/13 29.04.2013 Forslag om kommunal

Detaljer

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Planstrategi 2016-2020 Planstrategi 2016-2020 Hva er planstrategi Planstrategi og plansystemet Innhold i planstrategi Prosess og fremdrift Status gjeldende planstrategi Litt om tidsaspektet ved arealplanlegging

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 10214 F-sak 037/2014 Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Sakens hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven 4 og 11 Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Formannskapets møterom, Selbu rådhus Selbu kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.10.2016 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Arnstein Trøite

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst Møtested: FORMANNSKAPSSALEN Møtedato: 18.10.2012 Tid: 09.00-15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Marit Bjerkås, Knut Hårstad, Ragnhild Løvseth Øverland,

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Kolbjørn Uthus

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Kolbjørn Uthus Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Formannskapssal, Rådhus Møtedato: 11.06.2013 Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: PS 11/13 Til sak: PS 17/13 Følgende faste

Detaljer

Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Formannskapets møterom, Selbu rådhus Selbu kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 28.10.2014 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Tidspunkt: 12:00-15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Inga Johanne

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylkeskommune Kommunal planstrategi - et prosjekt i Vest-Agder. v/bjørg Hellem PBL 10-1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommunestyresalen, Selbu rådhus

Kommunestyresalen, Selbu rådhus Selbu kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 17.11.2014 Kommunestyresalen, Selbu rådhus Tidspunkt: 17:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Kolbjørn Flakne SP-KRF-V

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ellen Mikalsen Hals Varaordfører SP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ellen Mikalsen Hals Varaordfører SP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 27.09.2012 Tidspunkt: 10:00 15:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Kommuneplanutvalget Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund. Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Kommuneplanutvalget Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund. Dato: Tidspunkt: 12:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 08.06.2016 Tidspunkt: 12:00 Kommuneplanutvalget Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune /tid: 21.11.2013 kl. 09:00 12.10 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Rådhus 2, Storkleppen Kari Slungård, leder

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post:

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post: Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 12. april 2012 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011 Kommunal planstrategi Planforum Nordland 24 mars 2011 Planstrategi som verktøy forskjellene mellom regional og kommunal planstrategi Eksempler - dybde Vurdering av planbehovet i den gamle loven (PBL 1985)

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 03.12.2013 13/801 414 5.1 PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 3. desember 2013 kl 08.30 11.30 Møtested: 3. etasje, gml Sjøfossen-bygget, Inndyr

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Utvalg: Møtested: Møtedato: 10.04.2013 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: PS 1/13 Til sak: PS 6/13 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: 14.01.14. Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: 14.01.14. Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 14.01.14 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 23.01.2014 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12.

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12. Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2. etg. Møtedato: 04.10.2012 Klokkeslett: 09.00 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging for rådmenn Raumergården, 1-2 september 2015

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging for rådmenn Raumergården, 1-2 september 2015 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging for rådmenn Raumergården, 1-2 september 2015 Kommunal planstrategi 10 Skal vedtas innen et år etter kommunestyrets konstituering Kommunens situasjon og utfordringer

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 06.02.2013 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 14.02.2013 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

Evenes kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tid: 13:00

Evenes kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tid: 13:00 Evenes kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.10.2015 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Svein Erik Kristiansen Ordfører

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: 28.01.2013. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: 28.01.2013. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: TYDAL KOMMUNE Dato: 28.01.2013 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 04.02.2013 Tidspunkt: 09:00 Trønderenergi kommer for å

Detaljer

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer

Detaljer

SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE. Enhetsleder service- og kultur

SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE. Enhetsleder service- og kultur FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tirsdag 25.01.2011 Tid: kl. 19.00 SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 11/60 FOLKEHELSEARBEID I FOLLDAL 2011 2/11 10/890

Detaljer

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 14.02.2017 Tidspunkt: 09:30 14:35 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 09.05.2017 Tid: 10:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf. 907 98 900

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 TYDAL KOMMUNE Dato: 20.05.2016 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 20.05.2016 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/445 Journalpost: 10129/16 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR MELØY KOMMUNE

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/445 Journalpost: 10129/16 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR MELØY KOMMUNE Arkivkode: 140,, Saksprotokoll Behandlet i: Kommunestyret Møtedato: 23.06.2016 Sak: 57/16 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 16/445 Journalpost: 10129/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Herredshuset Møtedato: 25.03.2010 Tid: 18.00 Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/4 10/14 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 10/5

Detaljer

Ark.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/ FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Ark.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/ FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Ark.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/769-23 Saksbehandler: Øystein Jorde FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 1. gangs behandling PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB!

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB! Steigen kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: 14.03.2013 Tid: kl 12:00 NB! (Etter PSU-møte) Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt

Detaljer

Evenes kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom 2. etg., Rådhuset Dato: Tid: 13:00

Evenes kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom 2. etg., Rådhuset Dato: Tid: 13:00 Evenes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom 2. etg., Rådhuset Dato: 17.09.2013 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jardar Jensen Ordfører H Petter

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal Utvalg: Møtested: Møtedato: 25.01.2017 Møteprotokoll Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 09:00-10:00 Fra sak: PS 1/17 Til sak: PS 5/17 Følgende faste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 22/16 Fellesnemnda Indre Fosen kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 22/16 Fellesnemnda Indre Fosen kommune FELLESNEMNDA INDRE FOSEN KOMMUNE Arkiv: 140 Dato: 23.06.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 22/16 Fellesnemnda Indre Fosen kommune 30.06.2016 Saksbehandler: Siri Vannebo PLANSTRATEGI FOR LEKSVIK KOMMUNE,

Detaljer