Statsbudsjettet Den norske kirke - tildeling av bevilgning 1. INNLEDNING

Transkript

1 Bispedømmerådene Biskopene Deres ref. Vår ref. Dato 11/ Statsbudsjettet Den norske kirke - tildeling av bevilgning 1. INNLEDNING Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet meddeler i dette brevet de endelige budsjettrammene og departementets styringskrav til bispedømmerådene for Tildelingsbrevet er basert på Stortingets vedtak om statsbudsjettet for 2013, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Mål: Hovedmålet for bevilgningene til Den norske kirke er å legge forholdene til rette for at Den norske kirke skal kunne opprettholdes og føres videre som folkekirke. Folkekirken kjennetegnes ved at den er nærværende i alle landets lokalsamfunn, at den samler bred deltakelse og oppslutning, og at den er relevant for kirkens medlemmer gjennom livet. Målet for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter i Den norske kirke skal være betjent av prest, slik at kirkens medlemmer har tilgang på kirkens tjenester i menigheten der de bor. Tildelingsbrevet inneholder omtale av: Mål og prioriteringer Budsjettildeling Administrative forhold og fullmakter Postadresse Kontoradresse Telefon Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg Hans-Kristian Rognstad 0030 Oslo Org. nr. Telefaks postmottak@fad.dep.no hkr@fad.dep.no

2 Krav til rapportering Med brevet følger disse vedleggene: Vedlegg 1 Tildeling av bevilgning - kap. 1590/4590 Vedlegg 2 Tildeling av bevilgning - kap. 1591/4591 Vedlegg 3 Årsverkoversikt kap Vedlegg 4A Mål, resultatmål og indikatorer, kap Vedlegg 4B Mål, resultatmål og indikatorer, kap Vedlegg 5 Økonomiske og administrative fullmakter 2. MÅL OG PRIORITERINGER Bispedømmerådenes formål og funksjon er regulert i kirkeloven 23. For øvrig framgår oppgaver og ansvarsområde av virksomhets- og økonomiinstruksen til bispedømmerådene, fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 31. januar Vi viser til at enkelte administrative styringskrav, som tidligere har vært omtalt i de årlige tildelingsbrevene, nå i stedet er tatt inn i instruksverket. Styringsdialogen mellom departementet og bispedømmerådene skal bygge på de prinsipper som er nedfelt i tildelingsbrevet og i økonomiinstruksen. Hovedmålene for kirkepolitikken er trukket opp i budsjettproposisjonen for 2013, jf. Prop. 1 S ( ). Bruken av bevilgningene i 2013 må ses i sammenheng med framstillingen av utfordringer og strategier, slik disse er presentert i proposisjonen. Det følger av Den norske kirkes egenart som trossamfunn, at kirkelige styringsorganer på selvstendig grunnlag må fastsette mål og strategier for den kirkelige virksomheten. Statens ansvar er i første rekke knyttet til de rettslige, organisatoriske og økonomiske rammebetingelsene for kirken. Tilsvarende vil det være kirkens organer som må utarbeide overordnede mål for kirkens virksomhet, og egnede metoder for vurdering av resultater og utviklingstrekk. Omtalen nedenfor må forstås i lys av dette. Resultatmål og tilhørende indikatorer for bevilgningene til bispedømmerådene, biskopene og prestetjenesten er gitt i vedlegg 4a og 4b. I det følgende gis også en omtale av hvilke styringskrav som departementet særlig vil vektlegge i styringsdialogen med bispedømmerådene. 2.1 En landsdekkende folkekirke Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og felleskap. Kirken skal bidra til å styrke lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet. Bevilgningene til bispedømmerådene skal legge til rette for at Den norske kirke opprettholdes og føres videre som folkekirke, dvs. at kirken er til stede og nærværende i alle lokalsamfunn og at den er relevant for kirkens medlemmer. En levende folkekirke kjennetegnes ved at den samler bred deltakelse og at medlemmene gjør aktiv bruk av dens tjenester. Side 2

3 Bispedømmerådene har en hovedoppgave i å sikre tilfredsstillende prestedekning over hele landet, slik at menighetene og kirkemedlemmene har tilgang til kirkens tjenester. Det innbærer at kirkens gudstjenester skal kunne gjennomføres etter biskopens forordninger og at kirkelige handlinger kan finne sted etter behov. Kirkens tjenestetilbud må tilpasses lokale forhold ut fra målet om at alle menigheter skal være betjent av en eller flere prester. Bispedømmerådene og biskopene må kontinuerlig vurdere fordelingen av presteressursene i bispedømmet. Folkekirkeperspektivet er også viktig for bispedømmerådenes forvaltning av tilskudd til kirkelige formål. Målsettingen med tilskuddene er å stimulere til innsats innen kirkelig undervisning og diakoni i menighetene, slik at dette kommer bredden av kirkemedlemmene til gode. Tilsvarende gjelder også for forvaltningen av tilskuddet til trosopplæringsreformen. Reformens mål er at kirken skal tilby en systematisk og sammenhengende trosopplæring til alle døpte fram til fylte 18 år i menigheten der de bor. I sammenheng med tilskuddsforvaltningen bør bispedømmerådene særlig vurdere tiltak som kan stimulere til økt samarbeid mellom menighetene i bispedømmet. 2.2 Kirkemøtets mål og strategier Bispedømmerådene og biskopene har til oppgave å legge til rette for at Kirkemøtets mål og strategier kommer til anvendelse i menighetene. På grunnlag av Kirkemøtets visjonsdokument for Den norske kirke i perioden og tilhørende planverk, har Kirkemøtet bestemt at følgende satsingsområder skal ha prioritet i kirken og menighetene: - gudstjenesteliv - barn og unge - diakoni - kirkemusikk og kultur - samisk kirkeliv Bevilgningene over statsbudsjettet er blant annet knyttet til Kirkerådets og bispedømmerådenes innsats og oppfølging på disse områdene. Departementet legger til grunn at Kirkerådet vil ha særlige oppgaver knyttet til oppfølgingen av Kirkemøtets vedtak og plandokumenter. Det følger av dette at Kirkerådet og bispedømmerådene sammen må utvikle metoder for å dokumentere resultater og vurdere måloppnåelse på disse innsatsområdene. Departementet er kjent med at Kirkemøtets mål og planverk er av flerårig karakter og at de er innrettet mot hele bredden av den kirkelige virksomheten i menighetene. Kirkerådet har på denne bakgrunn angitt resultatmål med tilhørende indikatorer, som skal benyttes som grunnlag for planarbeid og årsrapportering på disse målområdene i 2013, jf. Kirkerådets brev 6. desember Resultatmål og indikatorer er med bakgrunn i dette skjematisk framstilt i vedlegg 4a. Side 3

4 2.3 Organisering og ledelse av prestetjenesten Bispedømmerådene, biskopene og prostene skal ivareta god ledelse av prestetjenesten, sørge for at prestene har gode arbeidsvilkår og at tjenesten er tilpasset lokale forhold og utfordringer. Alderssammensetningen innen presteskapet tilsier at det i tiden framover vil være utfordringer med å rekruttere nok søkere til prestestillinger. Bispedømmerådene må derfor arbeide systematisk med rekrutteringstiltak. Det er i denne sammenheng både behov for å iverksette tiltak som kan bidra til at flere ordinerte teologer søker eller forblir i prestetjeneste og å arbeide for at flere unge søker presteutdanning. Departementet har tatt initiativ til å evaluere prostereformen. Resultatene av evalueringen forventes å foreligge innen utgangen av februar Departementet viser tilsvarende til arbeidsmiljøstudien Arbeid, helse og engasjement blant ansatte i Den norske kirke som Arbeidsforskningsinstituttet nylig har gjennomført. Det forutsettes at bispedømmene følger opp disse undersøkelsene i arbeidet med å videreutvikle organiseringen og ledelsen av prestetjenesten. Bispemøtet har pekt på følgende prioriterte oppgaver i ledelsen av prestetjenesten i 2013: - nye prester skal få en god og omfattende innføring i prestetjenesten gjennom et egnet innføringsprogram - prestene skal ha gode etter- og videreutdanningstilbud - prestene skal få tilbud om arbeidsveiledning Departementet har sammen med Bispemøtet utarbeidet resultatmål og indikatorer, som skal benyttes som utgangspunkt for bispedømmerådenes oppfølging av disse prioriterte målområdene i 2013, jf. vedlegg 4b. 2.4 Likestilling og inkludering Statlige virksomheter har en aktivitets- og redegjørelsesplikt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Pliktene er nedfelt i likestillingsloven 1a, diskrimineringsloven 3 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3. Aktivitets- og rapporteringsplikten gjelder både for bispedømmerådets administrasjon og for prestetjenesten. Kvinneandelen i presteskapet er økende, og det har også vært en tilsvarende økning av kvinner i ledende stillinger (proster og biskoper). Det er fortsatt et mål at flere kvinner skal søke tjeneste som menighetsprester. Enkelte bispedømmer har betydelig lavere kvinneandel blant prestene enn andre. Det er derfor et mål å utjevne forskjellene mellom bispedømmene når det gjelder kjønnsfordelingen i presteskapet. Bispedømmene som har lav kvinneandel bør ha økt oppmerksomhet på tiltak for å rekruttere kvinner. På bispedømmekontorene er den totale kjønnsbalansen jevn, men det er betydelig forskjell i kjønnsbalansen når man ser på stillingsnivå. Det er en klar overvekt av menn i Side 4

5 lederstillinger og i høyere saksbehandlerstillinger og tilsvarende høy andel av kvinner i de lavere lønnede saksbehandlerstillinger. Det er grunn til å ha særlig oppmerksomhet på tiltak som kan utjevne denne forskjellen. Når det gjelder områdene etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne, er det ikke samme krav til rapportering fordi dette reiser spørsmål om bl.a. personvern. Det skal likevel foreligge en tilstandsrapportering på området og aktivitetsplikten gjelder også her. Etter IA-avtalen skal virksomhetene også sette aktivitets- og resultatmål for å redusere sykefraværet, øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og stimulere til forlenget yrkesaktivitet etter 50 år. Vi viser til veiledningsheftet Statlige virksomheters likestillingsredegjørelse etter aktivitets- og rapporteringsplikten, som grunnlag for bispedømmenes likestillingsrapportering. Departementet vil også for 2013 legge til rette for at bispedømmene kan bruke data fra etatsstatistikken som grunnlag for rapporteringen. 2.5 Organisasjonsutvikling og fornying Arbeidet med organisasjonsutvikling og fornying i kirken er dels initiert ut fra aktuelle endringer i kirkeordningen, og dels begrunnet i behovet for å utvikle tjenlige organisasjonsformer for kirkens lokale forvaltning og virksomhet. Fordi kirken er organisert i mange små og selvstendige enheter (sokn), er det behov for at bispedømmerådene stimulerer tiltak som bidrar til å samordne virksomheten og utvikle fellestjenester på tvers av menighets- og kommunegrenser. Det bør særlig legges vekt på tiltak som kan bidra til mer funksjonell organisering, kostnadseffektiv forvaltning og brukerorienterte tjenester. Til dette hører blant annet oppfølging av lokalt forsøks- og utviklingsarbeid, demokratiutvikling og kompetansehevende tiltak overfor kirkelige rådsmedlemmer og tilsatte. I dette fornyingsarbeidet inngår også bruk av ny teknologi for å utvikle helhetlige og felles IKT-løsninger for kirken. Også på disse områdene vil Kirkerådet ha et særlig ansvar for å utvikle felleskirkelige strategier og resultatmål, som kan komme til anvendelse i alle bispedømmer. 2.6 Andre forutsetninger og krav På enkelte områder er det fastsatt gjennomgående krav til alle statlige virksomheter som hører inn under departementet. Når det gjelder krav knyttet til oppfølgingen av IAavtalen og Klart språk vises det til virksomhets- og økonomiinstruksen for bispedømmerådene, fastsatt av departementet 31. januar Vurdering av sikkerhetstilstanden i forvaltningen Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) gjelder for alle forvaltningsorganer som er i besittelse av skjermingsverdig informasjon eller objekt. Virksomheten skal i forbindelse med årsrapporten, alternativt halvårsrapporten eller 2. tertialrapport, sende en rapport om sikkerhetstilstanden til departementet. Rapporten skal følge disposisjonen under: Side 5

6 Lærlinger/læreplasser I samfunnskontrakten for mellom FAD og partene i arbeidslivet er det en målsetting å øke antallet lærlinger med 20 prosent innen utgangen av Bispedømmerådene oppfordres til å vurdere mulighetene for å opprette en eller flere læreplasser i Jobbstrategi for unge personer med nedsatt funksjonsevne FAD ber om at det i tråd med regjeringens Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne i perioden tas inn personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år på praksisplass i virksomheten. Virksomheter med mer enn 100 ansatte skal i perioden ta inn minimum én person med nedsatt funksjonsevne under 30 år på en praksisplass per 100 ansatte. I rapporteringen skal det gis en beskrivelse av arbeidet med å etablere praksisplasser for denne gruppen, og oppnådde resultater. Samisk språk I St. meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken er det lagt vekt på hverdagspolitikken, det vil si den praktiske integreringen av samiske hensyn i politikkutformingen og tiltak på alle samfunnsområder og forvaltningsnivå. Brukerretting og den samiske brukerens møte med offentlig forvaltning er et sentralt element. Det er et mål å øke det offentliges tilbud på samisk, blant annet ved å styrke den samisk-språklige og kulturelle kompetansen innenfor offentlige virksomheter. Vi viser til dette og går ut fra at bispedømmerådene ivaretar de mål og forutsetninger som gjelder på området. 3. BUDSJETTILDELING 3.1 Budsjettvedtak Stortinget gjorde 13. desember 2012 vedtak om statsbudsjettet for 2013 for kapitler og poster under kat Den norske kirke, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). I forhold til forslaget i Prop. 1 S ( ) medførte vedtaket at tilskuddet til Sjømannskirken ble økt med kr For øvrig var vedtaket i samsvar med departementets forslag til statsbudsjett. 3.2 Kommentarer til tildelingen Tildeling av bevilgning til det enkelte bispedømme under kap og 1591, postene 01 og 21, med tildeling av korresponderende inntektskrav under kap og 4591, postene 02 og 03, framgår av vedlegg 1 og 2. Tilsvarende framgår fordelingen av tildelt bevilgning under kap. 1590, post 71 og post 75 av vedlegg Kap. 1590/ 4590 kirkelig administrasjon Post 01 Driftsutgifter, jf. kap. 4590, post 02 Tildelingen under posten skal dekke driftsutgifter for bispedømmerådene og biskopene. Fordelingen framgår av vedlegg 1. Med unntak av kr til Agder og Telemark som ved en inkurie ikke ble innarbeidet i foreløpig tildelingsbrev, er det ikke gjort endringer i tildelingen under posten. Side 6

7 3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. kap. 4590, post 03 Under denne posten føres utgifter til oppdragsvirksomhet eller tidsbegrensede prosjekter som dekkes av inntekter ført under kap. 4590, post 03, jf. vedlegg Post 71 Tilskudd til kirkelige formål Tilskuddet til diakoni, undervisning og kirkemusikk skal anvendes som tilskudd til de kirkelige fellesrådene til dekning av lønnsutgifter for kateketer og diakoner, og til kirkemusikalsk virksomhet ved landets domkirker. Tildelt bevilgning framgår av vedlegg 1. Antall tilskuddsberettigede stillinger som er lagt til grunn for fordelingen på det enkelte bispedømme, framgår av vedlegg 3. Under posten er det i tillegg innarbeidet 2,0 mill. kroner til Oslo og 3,0 mill. kroner til Nidaros. Målsettingen med disse midlene er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten ved Oslo domkirke og Nidarosdomen utover det som følger av kommunenes økonomiske ansvar Post 75 Trosopplæring Det er under posten bevilget 213,9 mill. kroner i I tillegg kommer 20,3 mill. kroner som er budsjettert under post 01. Midler som bispedømmene skal utbetale til fellesrådene følger av vedlegg 1. Disse er fordelt bispedømmevis i samsvar med opplysninger vi har fått av Kirkerådet. I beløpene oppgitt for Oslo, Agder og Telemark og Nord-Hålogaland inngår også midlene (kr ) som det ble gitt tilsagn om i foreløpig tildelingsbrev. Midler for dekning av utgifter til trosopplæring for døve (kr ) er innarbeidet i tildelingen til Oslo under kap. 1591, post Kommentarer til kap. 1591/4591 Presteskapet Post 01 Driftsutgifter, jf. kap. 4591, post 02 Tildelingen under posten skal dekke bispedømmerådenes utgifter til driften av prestetjenesten. Fordelingen framgår av vedlegg 2. I tildelingen under posten er det videreført nærmere 2 mill. kroner til rekrutteringstiltak i bispedømmene. Midlene er fordelt med kroner til de tre nordligste bispedømmene, hvor rekrutteringsutfordringene er størst. De øvrige midlene er fordelt med kroner til Møre og Bjørgvin og kroner til de øvrige bispedømmene. Også tildelingen til kirkelig betjening av døve er tilgodesett med kroner til dette formålet. Departementet legger til grunn at bispedømmene anvender disse midlene til særskilte tiltak som kan styrke rekrutteringen til prestestillinger. Under dette hører også økte kostnader som følge av at det nå er fastsatt et innføringsprogram for nye prester. Bispemøtet utreder finansieringen av nasjonale tiltak under dette innføringsprogrammet. I kommende år vil slike nasjonale tiltak måtte finansieres innenfor den totale budsjettrammen. Departementet vil komme tilbake til dette i tildelingen for I en egen kolonne i vedlegg 2 framkommer fordelingen av såkalt særlige tillegg, jf. omtalen av disse i departementets foreløpige tildelingsbrev. Side 7

8 3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. kap. 4591, post 03 Tildelingen gjelder sykehjemsprester som betales av Oslo kommune, jf. tildelt inntektskrav under kap. 4591, post 03. Tildelt beløp framgår av vedlegg Tildeling av bevilgning til kirkelig betjening av døve (Oslo) Bevilgningen til kirkelig betjening av døve stilles som tidligere til disposisjon for Oslo bispedømmeråd, som vil ha ansvaret for bevilgningens disponering. I tildelingen er det nå innarbeidet kroner for dekning av utgifter til trosopplæring for døve, jf. pkt Tildelt beløp framgår av vedlegg Kommentarer til kap Krigsgravtjenesten I tildelingen til Sør-Hålogaland er det tatt hensyn til at bispedømmerådet har lønnsansvar for en 50 pst. stilling ved Botn krigskirkegård, jf. departementets brev 6. april I tildelingen er det innarbeidet kroner til denne stillingen, jf. vedlegg ADMINISTRATIVE FORHOLD OG FULLMAKTER 4.1 Økonomiforvaltning og økonomistyring Økonomiforvaltningen skal følge økonomiregelverket for staten og departementets økonomiinstruks for bispedømmene. Departementet vil understreke at en velordnet økonomiforvaltning er en viktig forutsetning for at de faglige oppgavene kan utføres effektivt og hensiktsmessig. 4.2 Budsjettfullmakter Sentrale bestemmelser om budsjettering, budsjettdisponering og økonomiforvaltning i statlige virksomheter er samlet i Finansdepartementets Veileder i statlig budsjettarbeid som er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider. Fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet er omtalt i Finansdepartementets rundskriv R-110/2005 av 5. desember Økonomiske og administrative fullmakter framgår av vedlegg Årsverk og stillinger Bispedømmene kan selv opprette stillinger på bestemte vilkår. Nye stillinger kan opprettes under forutsetning av at bispedømmerådet har budsjettmessig dekning for lønns- og driftskostnader innenfor tildelte budsjettrammer og innenfor en realistisk forventning om hva driftsbudsjettet vil tillate i påfølgende år. For øvrig skal tilsettinger gjennomføres i henhold til de lover, bestemmelser og avtaler som gjelder for arbeidstakere i staten. I vedlegg 3 er det under kap. 1590, post 01 angitt et årsverksomfang for hvert bispedømmekontor. Årsverkstallet vil ligge til grunn for departementets tildeling under posten i ulike sammenhenger, bl.a. i forbindelse med husleie- og lønnskompensasjon. Årsverkstallet er imidlertid ikke bindende med hensyn til det faktiske antall årsverk Side 8

9 som opprettes ved det enkelte kontor. Dette årsverkstallet må på vanlig måte vurderes med grunnlag i den budsjettmessige situasjonen til enhver tid. Ved opprettelse av prestestilinger må bispedømmerådene på vanlig måte avklare spørsmål omkring tjenestebolig og kommunenes og fellesrådenes ansvar for øvrig, jf. kirkeloven 14 og 15. Bispedømmerådet fastsetter lønn ved tilsetting av prester og andre stillinger på bispedømmekontoret. Ved utlysning av stilling som stiftsdirektør skal imidlertid lønnsalternativene som tilbys, godkjennes av departementet på forhånd. 4.4 Riksrevisjonens merknader for 2011 Departementet viser til Riksrevisjonens Dok. 1 ( ) vedrørende risikostyring ved underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har i sine merknader påpekt at det for bispedømmerådene er store variasjoner i tilnærmingen til hvordan risiko vurderes, om risikovurderinger er grunnlaget for iverksatte tiltak og om disse er integrert i virksomhetsstyringen. Økonomireglementet i staten har siden 2003 stilt krav om at det skal etableres et system for å vurdere og følge opp risiko for manglende måloppnåelse. Manglende risikovurderinger kan medføre at vesentlige avvik knyttet til måloppnåelse ikke identifiseres, forebygges eller korrigeres. Departementet vil på denne bakgrunn understreke betydningen av at det gjennomføres risikoanalyser for å identifisere risikofaktorer og iverksetter tiltak for å redusere risiko. Bispedømmerådene skal påse at den interne kontrollen er tilpasset risiko og vesentlighet og at den fungerer på en tilfredsstillende måte og kan dokumenteres. Temaet vil bli fulgt opp i styringsdialogen med bispedømmerådene i For øvrig viser vi til Riksrevisjonens avsluttende revisjonsbrev for 2011, som ble oversendt bispedømmerådene våren Departementet forventer at bispedømmerådene følger opp de tiltak som er skissert i svarbrevene til Riksrevisjonen. 5. ÅRSRAPPORT OG STYRINGSDIALOG 5.1 Bispedømmerådets årsrapport I henhold til økonomiregelverket for staten skal alle virksomheter ved utgangen av hvert budsjettår utarbeide en egen årsrapport. Bispedømmerådets årsrapport for 2013 skal sendes departementet på papir og elektronisk innen 1. mars En kopi av årsrapporten skal samtidig sendes elektronisk til Riksrevisjonen. Årsrapporten skal inneholde en generell vurdering av virksomheten og av strategier og prioriteringer som er lagt til grunn for bispedømmerådets virksomhet i Elles bør årsrapporten tematiseres i henhold til de retningslinjer som er gitt under pkt. 2 og bl.a. inneholde: presentasjon av oppnådde resultater, med bruk av resultatindikatorene vurderinger av resultat og måloppnåelse omtale av tiltak som har vært gjennomført for å påvirke resultatet Side 9

10 vurdering av eventuelle behov for å endre strategier og tiltak i lys av manglende resultat eller måloppnåelse omtale av gjennomførte risikovurderinger regnskapsmessig årsresultat 5.2 Regnskapsrapportering Rapporteringen for årsregnskapet for 2013 vil som tidligere skje i januar året etter (2014). Retningslinjer for rapporteringen vil bli sendt ut før dette. Departementet vil be om en særskilt regnskapsrapport pr. 31. august 2013, der det i tillegg til forbruket pr. 31. august også skal angis planlagt forbruk for resten av året. Vi vil senere sende ut retningslinjer for utarbeiding av slik rapport. 5.3 Styringssamtaler Departementet vil våren 2013 gjennomføre styringssamtaler med bispedømmene, slik som tidligere år. Kirkerådet vil delta på møtene. Opplegg for samtalene er meddelt i eget brev. Tid og sted for samtalene er fastsatt som følger: Møre 5. mars FAD Tunsberg 12. mars FAD Nord-Hålogaland 13. mars FAD Bjørgvin 19. mars FAD Stavanger 20. mars Stavanger Sør-Hålogaland 3. april FAD Borg 5. april FAD Oslo 18. april FAD Hamar 19. april FAD Nidaros 22. april FAD Agder og Telemark 23. april Kristiansand Departementet vil som før innkalle stiftsdirektørene til styringssamtale II på høsten. Møtet er fastsatt til 22. og 23. oktober Sted og program for dette møtet vil bli meddelt senere. Med hilsen Ingrid Vad Nilsen (e.f.) ekspedisjonssjef Ellen Ur kst. avdelingsdirektør Side 10

11 Vedlegg Kopi : Kirkerådet Riksrevisjonen seksjon 1.6 DFØ Tromsø KA Bispemøtet Opplysningsvesenets fond Den norske kirkes presteforening Fagforbundet TeoLOgene Side 11

12 STATSBUDSJETTET 2013 VEDLEGG Den norske kirke Kap 1590/4590 Kirkelig Administrasjon Tildeling av bevilgning (i 1000 kroner) - februar 2013 Kap 1590 (Hus- Kap 1590 Kap 1590 Kap 1590 Kap 4590 Post 01 Post 01, lønn Post 01, drift leie m.m) Post 21 Post 71 Post 75 Post 02 Post 03 Oslo Borg Hamar Tunsberg Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Møre Nidaros Sør-Hålogaland Nord Hålogaland Sum

13 STATSBUDSJETTET 2013 VEDLEGG Den norske kirke Kap 1591/ 4591 Presteskapet Kap (Sør-Hålogaland) Tildeling av bevilgning (i 1000 kroner) - februar 2013 Kap herunder Kap Kap 4591 Kap 1592 Bispedømme Post 01 særlige tillegg Post 21 Post 02 Post 03 Post 01 Oslo Borg Hamar Tunsberg Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Møre Nidaros Sør-Hålogaland Nord-Hålogaland Oslo - kirkelig betjening av døve SUM

14 STATSBUDSJETTET 2013 VEDLEGG 3 Kap 1590 Årsverkoversikt 1) Antall årsverk i Antall tilskuddsberettigede Antall tilskuddsberettigede Bispedømme faste stillinger kateketstillinger diakonstillinger Kap 1590, post 01 Kap 1590, post Kap 1590, post Oslo 19,00 12,0 15,0 Borg 14,20 14,0 15,0 Hamar 14,90 10,0 14,0 Tunsberg 15,60 2) 9,0 14,0 Agder og Telemark 15,90 12,0 14,0 Stavanger 14,05 14,2 13,0 Bjørgvin 17,80 17,3 15,0 Møre 13,30 9,0 15,0 Nidaros 17,10 3) 10,0 13,0 Sør-Hålogaland 13,50 17,0 14,0 Nord-Hålogaland 14,00 13,0 13,0 Sum 169,35 137,5 155,0 1) Inkluderer årsverk innarbeidet i 2009 og 2010 i forbindelse med trosopplærings- og demokratireformen. Inkluderer årsverk for Kulturrådgivere. 2) Inkluderer IT enhet og kirkegårdskonsulent 3) Inkluderer årsverk som følge av presesfunksjonen

15 Delmål Delmål Delmål Hovedmål Vedlegg 4A: Mål, resultatmål og indikatorer for bevilgningene til Kirkerådet og bispedømmerådene (kap. 1590) Bevilgningene til Den norske kirke er å legge forholdene til rette for at Den norske kirke skal kunne opprettholdes og føres videre som folkekirke. Folkekirken kjennetegnes ved at den er nærværende i alle landets lokalsamfunn, at den samler bred deltakelse og oppslutning, og at den er relevant for kirkens medlemmer gjennom livet. MÅL Resultatmål Resultatindiaktor Kirkens gudstjenesteliv skal fornyes slik at det gir rom for større fleksibilitet og valgfrihet i menighetene, mer involvering fra flere deltakere og sterkere stedlig forankring Øke gudstjenestedeltakelsen Alle menigheter har fått godkjent lokal ordning Gjennomsnittlig deltakelse pr. gudstjeneste. Gjennomsnittlig deltakelse pr. gudstjeneste på søn- og helligdager. Antall lokale ordninger godkjent av biskopen. Øke utbredelsen av trosopplæringsreformen Andel menigheter som er tilført trosopplæringsmidler i 2013 Trosopplæringsreformen skal videreføres, med sikte på å utvikle et systematisk og sammenhengende trosopplæringstilbud for alle døpte mellom 0 og 18 år. Alle menigheter med godkjent plan har 315 timer trosopplæringstilbud. 80 pst. av de døpte deltar i trosopplæringstilbudet. Øke antall menigheter som har fått godkjent plan. Gjennomsnittlig antall timer trosopplæringstilubd i menigheter med godkjent plan. Gjennomsnittlig deltakerandel ved et utvalg trosopplæringstilbud i menighetene med godkjent plan. Antall godkjente planer. Menighetenes diakonale omsorgstjeneste skal styrkes, slik at den kommer til uttrykk gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Øke antallet diakoner Øke antallet menigheter som har vedtatt diakoniplan Andel sokn som har diakonal betjening. Andel sokn som har vedtatt lokal plan.

16 Delmål Delmål Delmål Delmål Delmål B. Kirken skal videreutvikle og styrke sin rolle som kulturformidler ved å satse på bredde, kvalitetet og samspill mellom amatører og profesjonelle aktører. Samisk kirkeliv skal utvikles i pakt med samiske tradisjoner og samisk selvforståelse, som en nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke. Øke offentlig finansiering av kultur i kirkene og/ eller i regi av menighet og bispedømmeråd. Øke samarbeidet mellom kirke og kultursektoren. Øke kirkelig kulturkompetanse Styrke ivaretakelsen av samisk språk og kultur i gudstjenester og trosopplæring. Antall kulturprosjekter med offentlig tilskudd Antall nye samarbeidstiltak siste år. Antall tiltak og deltakere på kompetansehevende tiltak i bispedømmet Andel menigheter som har innarbeidet samisk språk i lokal ordning for gudstjenesten. Andel menigheter som har innarbeidet samisk språk og kultur i lokal trosopplæringsplan. Kirkerådet og bispedømmerådene skal stimulere til økt samarbeid mellom menighetene og mellom de ulike forvaltningsnivåene i kirken. Kirkerådets og bispedømmerådens administrasjon skal utvikles med sikte på å oppnå økt effektivitet og bedre servicenivå. Kirkerådet og bispedømmerådene skal stimulere til økt samarbeid mellom soknene og de ulike forvaltningsnivåene Kirkerådet og bispedømmerådene skal ta i bruk og utnytte nye elektroniske løsninger. En funksjonell, kostnadseffektiv og brukerorientert forvaltning. Øke samarbeidet på tvers av sokne- og kommunegrenser Utvikle velfungerende hjemmesider. Balanse i budsjett og regnskap. Gjennomførte brukerundersøkelser. Antall fellesråd som deltar i forsøk eller har etablert samarbidsområder på tvers av sokne- og kommunegrenser. Antall sokn som har forsøk med sammenslåtte sokn eller som er slått sammen til ett sokn. Antall treff på hjemmesidene

17 Delmål Delmål Hovedmål Vedlegg 4B: Mål, resultatmål og indikatorer for bevilgningene til prestetjenesten (kap. 1591) MÅL Resultatmål Resultatindiaktor Menighetene og kirkemedlemmene skal ha god prestedekning. Gjennomsnittlig antall kirkemedlemmer pr. prestestilling. Hovedmålet for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter i Den norske kirke skal være betjent av prest. Prestene skal holde gudstjenester og utføre kirkelige handlinger. Gjennomsnittlig antall gudstjenester og kirkelige handlinger pr. prest. Antall ledige prestestillinger i bispedømmet. Rekrutteringen til prestetjeneste skal styrkes. Tilgang på nye prester - avgang fra prestetjeneste (antall tilsatte prester - antall prester som har fratrådt før fylte 67 år, ekskl. overgang til/fra annen prestestilling) Nye prester skal få en omfattende og god innføring i prestetjenesten. Gjennomsnittlig antall dager med opplæring for nytilsatte prester. Bispedømmerådene, biskopene og prostene skal ivareta god ledelse av prestene, sørge for at prestene har gode arbeidsvilkår og at tjenesten er tilpasset lokale forhold og utfordringer. Prestene skal ta del i etter- og videreutdanning. Prestene skal ha regelmessig veiledning. Andel prester som har deltatt på etter- og videreutdanningskurs. Andel prester som har fått veildening. Det skal motiveres og legges til rette for at flere kvinner søker tjeneste som menighetsprester og innehar lederstillinger i kirken. Andelen kvinnelige prester, proster og biskoper skal økes. Andel kvinner i faste prestestillinger. Andel kvinner i stillinger som prost og biskop.

18 Vedlegg 5 Økonomiske og administrative fullmakter bispedømmerådene 1. Fullmakt til å overskride driftsbevilgningen mot tilsvarende merinntekt Bispedømmerådene kan overskride driftsbevilgningen mot tilsvarende merinntekter slik det framgår av oversikten nedenfor, jf. Innst. 12 S ( ): overskride bevilgningen under: mot tilsvarende merinntekt under: kap. 1590, post 01 kap. 4590, post 02 kap. 1590, post 21 kap. 4590, post 03 kap. 1591, post 01 kap. 4591, post 02 kap. 1591, post 21 kap. 4591, post 03 Den inntektsfinansierte aktiviteten må ligge innenfor det som er virksomheten sine mål, oppgaver og rammevilkår, og ikke skape bindinger til å opprettholde et høyere aktivitetsnivå enn det som blir dekket av utgiftsbevilgningen dersom merinntekten faller bort. Departementet understreker at dersom inntektskravet under de nevnte inntektspostene ikke oppfylles, må tilsvarende beløp holdes udisponert i utgiftsrammen. For øvrig vises det til den alminnelige merinntekstfullmakten som gjelder ved refusjoner postert til inntekt for postene Fullmakt til nettobudsjettering ved utskifting av utstyr Fullmakten gjelder tilgang til nettobudsjettering ved utskifting av utstyr bevilget over kap og 1591, post 01/post 21 med inntil fem prosent av bevilgningen, når dette er ledd i en rutinemessig fornyingsprosess, jf Bevilgningsreglementets 3 fjerde ledd og Finansdepartementets rundskriv R-110/2005, pkt 2.2. Salgsinntektene skal føres til kredit på underpost 01-21/ underpost 21-21, slik at det er mulig å kontrollere at grensen på fem prosent ikke blir overskredet. 3. Fullmakt til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret. Fullmakten gjelder tilgang til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret 2013, som gjelder den ordinære virksomheten i bispedømmerådene, jf Bevilgningsreglementets 6 andre ledd og Finansdepartementets rundskriv R- 110/2005 pkt 2.3. De utgiftene man har hatt i tilknytning til avtalen må kunne dekkes innenfor et uendret bevilgningsnivå på vedkommende budsjettpost i hele avtaleperioden, og oppsigelsesklausuler skal om nødvendig innarbeides i avtalen.

19 4. Fullmakt til å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i de tre følgende budsjettårene Fullmaktene gjelder tilgang til å overskride inntil fem prosent av driftsbevilgningen på kap 1590 og 1591, post 01/21 mot tilsvarende innsparing i de tre følgende budsjettårene, jf. Bevilgningsreglementet 11 fjerde ledd nr. 3 og Finansdepartementets rundskriv R-110/2005, pkt 2.6. Overskridelsen må benyttes til investeringsformål som innkjøp av utstyr eller bygningsmessige arbeid. Innsparingen må utgjøre minst en tredel av overskridelsen ved utgangen i første påfølgende og minst to tredeler av overskridingen ved utgangen av andre budsjettår. 5. Fullmakt til å yte erstatning for skade/tap av private eiendeler Fullmakten gjelder rett til å yte erstatning for inntil kroner dekket innenfor virksomheten sitt eget budsjett for skade eller tap av private eiendeler i forbindelse med tjenesten ved tyveri, innbrudd, naturskade, brann o l. Erstatningen må gis i samsvar med retningslinjene i Personalhandboken. 6. Fullmakt til å innvilge utdanningspermisjon med lønn i inntil ett år Fullmakten gjelder rett til å avgjøre hvem i virksomheten som skal få innvilget utdanningspermisjon med lønn i inntil ett år innenfor virksomhetens sitt eget budsjett. Permisjonen må gis i samsvar med retningslinjene i Statens Personalhåndbok.