Roma Skoletur hausten 2014 Kvitsund Gymnas

Transkript

1 Roma Skoletur hausten 2014 Kvitsund Gymnas Navn: _

2 Velkommen til Roma! Velkommen på tur! Vi har som målsetting at alle skal trives og ha det kjekt i lag, få oppleve nye og spennende ting og samtidig lære mye nytt. I Roma er dette fullt mulig på en innholdsrik uke. Byen har veldig mye å by på av historie og opplevelser. Du som turdeltaker kan også være med å bidra. Har du positiv holdning, respekt og omtanke å by på over for de andre i reisegruppa? Da får vi sannsynligvis en uforglemmelig tur! 2

3 Innhold: Velkommen til Roma!... 2 Keisertiden... 7 Vestromerrikets undergang Romerske keisere Et førsteinntrykk av byen Spansketrappen Nordmenn i Roma Fontana di Trevi Fra Colosseum til Capitolhøyden Forum Romanum Capitolhøyden Andre severdigheter i sentrum av Roma Piazza Venezia Piazza Navona Pantheon Kirker vi skal besøke Basilica di San Paolo fuori le Mura San Clemente Basilika di San Giovanni in Laterano Scala Santa Basilika di Santa Maria Maggiore Santa Pudenziana Via Appia, Peter, Paulus og Katakombene Vatikanstaten Petersplassen Peterskirken Tre kvinner i Peterskirken Vandring inne i Peterskirken Vatikanmuseet Roma i middelalderen Renessansen i Roma Barokken i Roma Benito Mussolini ( ) Praktisk informasjon Reiseinformasjon for reise i Italia Program Metrokart, Roma Deltakerliste:

4 Den tidlige historien Få byer har fått en slik plass i vår historie som Roma. Jerusalem kalles ofte for Den hellige stad, med tanke på dens betydning for tre store religioner. Roma har fått tilnavnet Den evige stad, som viser noe av dens storhet og betydning i menneskehetens historie. Arven fra Roma kan aldri viskes ut så lenge det bor mennesker på denne kloden. Helt opp til vår tid har romerne preget vår tanke når det gjelder militær strategi og statsdannelse. Men, som det meste startet også Romas historie i det små. Legenden forteller om to små gutter, Romulus og Remus, som var sønner av guden Mars og en kongs-datter. På grunn av makt-kamp og visse stridigheter ble de kastet ut i elven Tiber som renner gjennom Midt-Italia. Lenger nede i elven drev de i land. Der ble de funnet av en ulvinne, som begynte å amme dem. Slik forteller sagnet at guttene vokste opp. Som voksne grunnla de en by i området hvor de hadde drevet i land, i 753 f.kr. Historikerne vil nok legge mer vekt på plasseringen av Roma. Det var alltid vanskelig å krysse en elv, men et stykke nede i Tiber lå det en øy midt i elva. Der var det lettere å krysse. Etter hvert vokste det fram en bosetting på begge sider av elva, og litt etter litt vokste byen fram. 800 år senere var byen sentrum i et rike som strakte seg fra England i nord-vest til Mesopotamia (Irak) i øst. De første hundreårene ble byen styrt av konger. Men mange av dem misbrukte sin makt, og allerede i kongetiden begynte det å utvikle seg styringsformer som skulle begrense makthavernes muligheter til slikt. Den siste kongen ble jaget vekk ca. 500 f.kr. Da begynte tiden for den romerske republikk, som skulle vare helt til keiserdømmet tok over som styringsform omtrent ved starten av vår tidsregning. Ordet republikk kommer av det latinske res publica, som betyr offentlig sak. Det står i motsetning til res privata (privat sak). Staten skulle altså være opptatt av det som var felles og som privatpersoner eller familien ikke kunne ordne opp i selv. Hvis vi sammenlikner med dagens samfunn, var statens oppgaver veldig få. Staten tok seg av forsvar, veibygging, visse offentlige velferdsoppgaver og utenrikspolitikk. Men 4

5 det var aldri snakk om at staten skulle ta seg av for eksempel undervisning og helsearbeid, slik som er vanlig i moderne samfunn. Etter at kongen var jaget bort måtte man finne andre måter å styre samfunnet på. Man valgte to konsuler til å ha de oppgavene kongen tidligere hadde hatt. På 400-tallet og i et par hundre år førte romerne mange kamper mot folkeslagene på den italienske halvøy, og kom etter hvert til å herske over hele området. Spørsmålet var hvordan de skulle forholde seg til de erobrede folk. I traktene rundt Roma gjorde de folkeslagene til borgere med fulle politiske rettigheter. I andre deler av landet ble de forskjellige folk kalt forbundsfeller. De var i prinsippet fortsatt frie stater, og hadde egne lover. Men de fikk ikke ha egen hær eller drive utenrikspolitikk, og de måtte stille med soldater når staten trengte det. Roma sørget også for at de ikke inngikk allianser med hverandre, noe som kunne bli farlig. Ingen behersket splitt-og-hersktaktikken (divide et impera) bedre enn romerne. I løpet av denne perioden kom også romerne i kontakt med mange greske bysamfunn i den sørlige delen av Italia. Den greske hellenismen kom derfor litt etter litt til å prege hele den romerske kultur. Som i Hellas hadde også romerne en folkeforsamling. Den valgte konsuler (det høyeste embetet) og andre embetsmenn, og det var her lovene ble vedtatt. Det var også folkeforsamlingen som vedtok når man skulle gå i krig, og når man skulle slutte fred. (I krisesituasjoner kunne de velge en leder med uinnskrenket makt til å lede landet gjennom den vanskelige tiden. Denne ble kalt for diktator, og kunne bare velges for 6 måneder.) I denne forsamlingen var det ingen debatter, der ble vedtakene gjort. I rådsforsamlingen derimot, var det mange og lange debatter. Senatet (Senex = gammel mann) besto av tidligere konsuler og embetsmenn, og de møttes flere ganger i uken. Selv om de formelt sett ikke hadde lovgivende myndighet, hadde de en enorm erfaring, og embetsmenn og konsuler lyttet alltid til deres råd. Senatet fikk derfor etter hvert en veldig stor innflytelse. I år 264 startet krigene mot Kartago, som var en fønikisk koloni i Nord-Afrika. (Omtrent der Tunis ligger i dag) Etter flere kriger som strakte seg over ca 20 år, seiret romerne, og de begynte nå sin store ekspansjon utenfor den italienske halvøya. Den romerske stat ble etter hvert et verdensrike. Kartago ble jevnet med jorden og mange andre steder gikk det ikke stort bedre. Romerne ekspanderte østover, og la under seg Hellas, Egypt, Syria, Makedonia og mange andre riker. Disse områdene ble kalt for provinser, og hadde en helt annen status enn statene innenfor selve Italia. En provins ble lagt under romersk militærstyre, og beboerne måtte betale skatt som skulle finansiere alle krigene. Det romerske nærværet med en stattholder som øverste myndighet ble av de aller fleste provinsene følt som et overgrep. Og den romerske krigsmaskin rullet videre. 5

6 Det er ikke enkelt å forklare hvorfor romerne militært sett var så overlegne. Men en av forklaringene er den disiplin den romerske hær hadde. Selv i vanskelige situasjoner opptrådte hæren som en samlet enhet. Dette gjorde det nesten umulig for fiendene å overvinne dem. Soldatene hadde god opplæring og var godt utstyrt både med angrepsvåpen og rustning som skulle beskytte best mulig. Romas ekspansjon førte til store endringer for befolkningen hjemme i Italia. Romerne som tidligere hadde vært et nøysomt bondefolk, ble nå verdens herskere. Men det gikk nedover med jordbruket av flere grunner. Stadig flere av landets unge menn ble soldater, og jordbruket ble svekket. Og fra provinsene, særlig Egypt, ble det importert massevis av korn som gjorde at prisene falt, og mange gikk konkurs. For å overleve, solgte de jorda til rike godseiere og vervet seg som soldater i den romerske hær. Hvem skulle dyrke jorda på de store godsene? Det ble slavene, som var tatt i kriger og importert til Roma. Etter hvert hadde nesten alle romerske borgere slaver, enten som arbeidere ute på åkrene eller i husene. Beregninger viser at på det meste var 1/3 av alle menneskene i Italia slaver, uten annen rettsbeskyttelse enn eierens forgodtbefinnende. Forholdene for slavene varierte med eierne. En del av dem ble behandlet nesten som dyr, mens andre hadde det etter forholdene godt. I mange husholdninger ble slaver med god utdannelse gitt ansvaret for oppdragelsen og undervisningen av barna. Disse ble kalt for pedagoger (oppdragere). De store samfunnsmessige endringene førte også til sosial uro, og det siste hundreåret før vår tidsregning var preget av flere borgerkriger. Riket var blitt for stort til at en tungrodd administrasjon i Roma kunne styre riket. De jordløse bøndene vervet seg til hæren, og ble nærmest yrkessoldater Soldatenes lojalitet ble mer rettet mot hærføreren enn mot den romerske stat. Sterke hærførere ble derfor en trussel mot selve statens eksistens 6

7 Julius Cæsar, som var hærfører og stattholder i Gallia, bestemte seg for å gå mot Roma for å bekjempe Pompeius, sin tidligere forbundsfelle. Da han krysset elven som dannet grensen mot provinsen Gallia, skal ha sagt de berømte ordene Terningen er kastet (Alea jacta est) i erkjennelse av at nå var det ingen vei tilbake. Borgerkrigen blusset igjen opp. Cæsar seiret i denne striden, og samlet nå all makt i sin hånd. Han gjorde det ved å ha flere embeter samtidig, helt i strid med de republikanske prinsipper for maktdeling. Dessuten lot han seg utnevne til diktator på livstid. Republikkens tid var dermed i praksis omme, det romerske imperiet ble nå styrt av en enehersker som hadde utnevnt seg selv på livstid. Men motstanden vokste, og Cæsar ble myrdet i 44 f.kr. Etter nye allianser og forsøk på å gjenskape republikken, brøt det igjen ut maktkamper og borgerkrigstilstander. Det ble Cæsars stesønn, Octavian, som gikk seirende ut av denne striden i år 31 f.kr. Keisertiden Octavian var mer forsiktig enn Cæsar hadde vært. Han skjønte at det ville være farlig å gi seg selv titler som kunne minne om en konge. Han lot senatet og folkeforsamlingen bestå i navnet, og kalte seg selv bare for "den fremste (princeps). Men etter en tid gav senatet ham ærestittelen Augustus (den opphøyde) og han ble etter hvert enehersker i det store riket. Hans maktområder var blant annet: Øverste hærfører i riket Øverste religiøse leder Kontroll med statsfinansene Rett til å sammenkalle senatet Vetorett overfor senatet Augustus fikk også navnet Caesar Divi Filius (Cæsar, den guddommeliges sønn). Dette navnet tok også alle senere herskere, og vi fikk en ny tittel på de romerske herskerne: Keiser (utledet av Cæsar). De første 200 årene av keisertiden i Roma kalles Pax Romana (den romerske fred). 7

8 Kommunikasjon. Romerne bygde mange veier. Den viktigste grunnen var nok for at soldatene skulle kunne forflytte seg raskest mulig, men også det sivile liv hadde fordel av det store veinettet som ble bygd. Og arbeidet var grundig, slik at man enda den dag i dag kan gå på veier som ble laget for 2000 år siden. De store byene trengte vann. For å kunne føre vannet direkte fra kildene i fjellene og inn i byene ble det bygd store akvedukter. Mange av dem er i god stand den dag i dag. Byggeteknikken var selvbærende buer av fint tilhogde stein, ofte i flere etasjer. På toppen la de da rennen som skulle føre vannet inn i byene På havet var det stort sett trygt å reise. Romerske krigsskip sørget for at sjørøvere ikke fikk plyndre handelsfartøyene som seilte fra kyst til kyst i Middelhavet. Stabile politiske forhold. Borgerkrigene var slutt, og staten bygde opp et sterkt forsvar ved grensene. Ikke minst provinsene var glade for den stabile situasjonen som utviklet seg. Nå slapp de store skatte-byrder for å finansiere krigene. Det var felles lovgivning for hele riket, med romerske stattholdere som høyeste myndighet. Romerske borgere kunne regne med å få en rettferdig behandling av rettsvesenet i riket. (Dette ser vi et klart eksempel på i NT, der Paulus gjør vesen av at han er romersk borger, og ikke vil la seg dømme av de jødiske lederne. Ap.gj. 22,22-30 og 25,9-12) Administrasjonsspråket i hele riket var latin, som var romernes eget språk. Men over alt i hele riket var gresk kulturspråket. Så om man behersket gresk, kom man seg fram over alt. Man kunne reise fritt i hele riket, handelen blomstret og det var økonomiske oppgangstider. Keiserdømmet var blitt en akseptert statsform blant det brede lag av befolkningen. «Brød og sirkus». For å unngå politiske opptøyer, ble det viktig for keiseren og de romerske myndighetene å holde seg på god fot med befolkningen i de store byene. Og det var i lengden ikke nok å bygge veier og skaffe vann til de offentlige badene. Folket trengte mat. De fleste menneskene i storbyene eide ikke lenger jord, og var avhengige av å kjøpe mat til seg og sine. Store klasseskiller økte den politiske spenningen, og myndighetene begynte å dele ut mat for å holde motstanden i sjakk. 8

9 Men folket ønsket mer. De krevde underholdning. For å tilfredsstille folket ble det arrangert hesteveddeløp i circus, hvor store mengder samlet seg for å oppleve dramatikken som utspant seg like foran øynene deres. Men langt mer dramatiske og blodige var de kampene hvor man kom for å se gladiatorene kjempe mot hverandre, eller mot ville dyr. I løpet av republikkens tid arvet romerne mange av de greske gudene, bare med romerske navn. Jupiter var den høyeste gud, og det ble bygd et stort tempel for ham på Capitolhøyden i Roma. Man trodde at han gjorde sin vilje kjent gjennom lyn og torden. Nest etter Jupiter var Mars den viktigste guden. Det var han som avgjorde om man skulle seire eller tape i krig, og derfor svært viktig å holde seg på god fot med. Av andre guder nevner vi kort: Venus (kjærlighetsgudinnen), Neptun (havets gud), Merkur (gud for handelen), Vesta (gudinne for hjem og samfunn) og Saturn (jordbruksguden). Keisertilbedelse. I et stort rike med mange motstridende interesser var det helt nødvendig for staten å ha en samlende skikkelse for å holde riket sammen. Et par år etter at Cæsar var død, ble han av senatet utropt som gud. Dette gav støtet til den utbredte keiserdyrkelsen vi finner de neste par hundre årene. Det var imidlertid ett folk som nektet å tilbe keiseren; jødene. De nektet å tilbe andre enn Jahve, og lenge ble det gitt en slags særordning for jødene som hadde sin helt spesielle religion, sett fra romernes synspunkt. Verre ble det da enda en gruppering i det romerske riket nektet å tilbe keiseren. De kristne ble i den første tid sett på som en gruppering av den jødiske tro, men det ble snart klart for myndighetene at de kristne trodde på Jesus, og tilba han. Da keiser Nero måtte legge skylden for den store brannen i Roma over på noen, var derfor de kristne et yndet folk å utpeke. I den store forfølgelsen e.kr. ble antakelig både Peter og Paulus drept, sammen med tusenvis av andre kristne. Mange mener at det andre århundret av vår tidsregning var selve glanstiden i det romerske riket. 4 keisere regjerte til sammen over 80 år, og det var stabile politiske forhold. Riket var på sitt største når det gjaldt utstrekning, og den romerske freden, Pax Romana dominerte. Med keiser Konstantin på begynnelsen av 300-tallet kom det igjen en ny tid inn i riket. Han videreutviklet den sentrale makt hos keiseren slik hans forgjenger hadde begynt 9

10 med, og gjenskapte noe av rikets storhet og stabilitet. Men det at han flyttet hovedstaden til Bysants og kalte den for Konstantinopel (nå Istanbul) var med på å starte prosessen som førte til at riket ble delt og at den vestre del av imperiet gikk under i 476. Vestromerrikets undergang Germanske stammer i nord hadde utgjort en trussel mot Romerriket fra ca år 0. Omtrent år 160 e.kr og fremover ble presset mot grensene i nord stadig sterkere. Men fortsatt var Romerriket mektig nok til å stå imot. Dette ser vi i åpningen av filmen Gladiatoren, der keiser Markus Aurelius vinner over de germanske Markomannerne. Da Romerriket gjennomgikk anarki og borgerkrig på 200-tallet, opplevde riket ofte invasjon fra germanske stammer. Keiser Decius ble drept i kamp mot goterne i år 251. De sterke keiserne Diokletian og Konstantin gjenopprettet grensene, men fra slutten av 300-tallet begynte det endelige fallet. I år 376 tapte romerne et stort slag mot goterne og keiseren ble drept. Inn fra Sentral-Asia kom et krigersk nomadefolk som kalte seg hunere. Dette satte i gang store folkevandringer. Mange germanske stammer, i tillegg til hunerne, krysset nå grensene til Romerriket. Presset ble for stort og flere hundre tusen mennesker vandret nå inne i riket på jakt etter land og rikdom. Vestgoterne inntok Roma i år 410, men reiste videre til Sør-Gallia og Spania og la det meste av disse store områdene under seg. Vandalene erobret Nord-Afrika, sakserne erobret Britannia i årene, og frankerne erobret Gallia (noenlunde dagens Frankrike). Slik mistet Vest-Romerriket både landområder, mannskap og skatteinntekter. Indre svakhet og presset fra mange fiender, ble for mye. I 476 e.kr. avsatte germanerhøvdingen Odovaker den siste keiseren. Vest-Romerriket eksisterte ikke lenger. Dets gamle territorium var nå inndelt i mange nye kongedømmer der germanske konger styrte. 10

11 Romerske keisere Augustus 27 f.kr.-14 e.kr. Den første romerske keiser. Samlet all makt hos en person. Ble på mange måter grunnleggeren av det romerske keiserdømmet. Nevnes i Luk. 2,1 Tiberius e.kr. Var keiser mens Jesus levde på jord. Nevnes ved navn bare i Luk 3,1, men er den keiseren som omtales mest i NT, f.eks. i Matt 22,21 og Joh 19,12 Caligula Hans terrorregime var på den tiden da kristendommen så smått begynte å spre seg i Romerriket. Caligula var den første keiseren som forlangte å bli tilbedt som gud. Ble myrdet av motstandere. Nevnes ikke direkte i NT. Klaudius En svak keiser som ikke har satt så store spor etter seg. Han nevnes i NT i Ap.gj. 11,28 og 18,2. Allerede på den tid var det antydninger til jødeforfølgelser pga uvilje mot å tilbe keiseren. Nero Den keiser som for alltid vil bli husket som en stormannsgal og innbilsk hersker. Ville bygge en ny og storslått hovedstad. Da byen brant, la han skylden på de kristne og startet den første store kristenforfølgelsen. Peter og Paulus led martyrdøden da. Vespasian General som ledet krigen mot jødenes opprør e.kr. Men han ble midt i krigen utropt til keiser. Blir regnet som en god keiser. Det var i hans regjeringstid at byggingen av Colosseum startet. Titus Generalen som ledet angrepet mot Jerusalem i 70.e.Kr. og som har ansvaret for at templet ble brent. Ble utropt som keiser da faren døde i 79. (Det var i hans regjeringstid at vulkanen Vesuv begravde byene Pompeii og Herculaneum.) Domitian Brutal hersker som for hardt fram mot både jøder og kristne. Det var i hans regjeringstid at apostelen Johannes ble fengslet og forvist til øya Patmos, hvor Åpenbaringsboken i NT ble skrevet. Også i Roma ble mange kristne drept på Domitians stadion. Det er plassen som i dag heter Piazza Navona. 11

12 Trajan Første ikke-italienske keiser (kom fra Spania). Romerriket var på sitt største under Trajan. I tillegg til å være en stor hærfører var han også opptatt av å bedre forholdene til de svakere i samfunnet. Hadrian Forlot erobringspolitikken til Trajan. Ga fra seg store landområder i Midtøsten og bygde en mur på tvers av dagens Nord-England. Denne står fremdeles og kalles Hadrians mur. Regnes som en klok og rettferdig hersker. Hans gravmausoleum ruver fortsatt i Roma. Markus Aurelius Keiser og filosof som selv levde enkelt. Han sov rett på gulvet selv om hans helse ikke var særlig god. Han var rettferdig og ydmyk i sin styreform og skrev mye. Commodus Sønn av Markus Aurelius og på ingen måte lik sin far. Brutal og hensynsløs. Etter 12 år med maktkamp og henrettelser ble Commodus kvalt. Etter Commodus død starter en lang periode med soldatkeisere hvor den sterkeste generalen tok makten. Noen av disse keiserne holdt makten i mange år og bidro til stabile forhold. Andre tider ble keiserne drept av rivaler nesten hvert år, og gjennom store deler av 200-tallet var det nokså lovløse tilstander. Diokletian Han var den siste av soldatkeiserne og gikk i kompaniskap med andre medregenter, og på den måten klarte de å beholde makten. Han gjenopprettet ro og orden i riket og sentraliserte statsadministrasjonen. Kjent også for sine store kristendomsforfølgelser. Konstantin Regjerte først sammen med en medkeiser, men tok senere makten alene. Var den keiseren som gjorde kristendommen til offentlig tillat religion. Det var også han som flyttet hovedstaden i riket til Bysants, som han forandret navnet på til Kontantinopel (dagens Istanbul) Theodosius Den keiseren som gav kristendommen alle fordeler i riket, og som forbød de hedenske religioner. Kristendommen ble nå den eneste tillatte religion i riket. Etter hans død ble det romerske riket delt i en østlig og en vestlig del. 12

13 Et førsteinntrykk av byen Spansketrappen Dette er et av de mest kjente og besøkte turiststeder i Roma i dag. Om våren og høsten er trappa full av mennesker som prater med hverandre, eller bare sitter og ser utover. Dette området har i mange generasjoner vært et samlingssted for kunstnere og diktere. Egentlig er ikke trappen mer enn akkurat det; en trapp fra Piazza di Spagna, like ved den spanske ambassade, og opp til kirken Trinita dei Monti. Men dens størrelse og utforming har gjort den til et samlingssted. Særlig vakker er den når det er pyntet med blomster oppover trappetrinnene og solen varmer opp steinene man sitter på. Om kvelden er det et yrende liv i området. Trappen ble bygd på 1700-tallet. Like nedenfor trappa er en fontene, laget som en båt. Den er laget av Bernini, og symboliserer at en gang for lenge siden var det så stor oversvømmelse fra elven Tiber at en båt drev helt opp til dette stedet. Nordmenn i Roma Det er ikke rent få norske kunstnere som har reist den lange veien fra Norge og ned til Roma, Blant de mest kjente navn er Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Bjørnstierne Bjørnson, Sigrid Undset, Camilla Collett, Jonas Lie og Ole Bull. Ibsen påbegynte for øvrig sitt verk Peer Gynt nettopp i Roma, og Brand ble skrevet i rasende fart etter inspirasjon han fikk i Peterskirken. Sigrid Undset kom til Roma første gang i I boken Jenny skriver hun ofte om utsikten til appelsintrærne, palmene og folkelivet på Via Frattinas og Monte Pincios dypgrønne trekroner. Beskrivelsen i Jenny er slik Undset selv opplevde disse stedene i Roma: "Jeg synes, jeg maa lægge mig ned og kysse jorden av ydmyghed for jeg er lykkelig, som jeg ikke vidste et menneske kunde være. Eller - jeg har alltid vidst det. Men jeg har aldrig tænkt, jeg skulde bli det " skrev Sigrid Undset om Roma. På Via Condotti ligger det en liten kafé som hadde stor betydning for nordmenn som oppholdt seg i Roma, særlig for norske kunstnere gjennom 150 år. Kafeen heter Café Greco, og var et fast møtested for norske kunstnere. Det er ikke så rent få norske berømtheter som har drukket seg fulle her. Veggene er også prydet med flere norske dekorasjoner. Kafeen er nå fredet av italienske myndigheter. Café Greco er Romas eldste kaffebar. 13

14 Fontana di Trevi Kanskje den mest berømte av alle fontenene i byen. Vannet kommer fra en akvedukt, som ble bygget av keiser Augustus venn, Marcus Agrippa. (Det var også han som bygde det første Pantheon ). Fontenen ble bygd på 1700-tallet, av kunstneren Nicola Salvi. Den sentrale figuren er guden Neptun (Oceanus), som er flankert av to hester. Den ene representerer sjøen i storm, mens den andre representerer det rolige ocean. Tradisjonen sier at hvis du kaster en mynt over venstre skulder og ned i fontenen, da kommer du tilbake til Roma igjen. Svært mange gjør dette, og pengene blir samlet opp og gitt til et veldedig formål. Berømt også fra innspillingen av kultfilmen La dolce vita (Det søte liv) fra 1959, med Anita Ekberg i en av hovedrollene. En artig sak: Kulen på den ene siden, laget i irritasjon over frisøren som hadde sin forretning like ved. 14

15 Fra Colosseum til Capitolhøyden En spasertur på mindre enn en kilometer inneholder så mye historie at det kan ta pusten fra noen og enhver. Vi skal i vår sammenheng bare ta med noen av severdighetene, så får spesielt interessert bruke en uke på turen ved en senere anledning. Colosseum Det største amfiteater verden noen gang har sett. Arenaen er ellipseformet med en lengde på 186 meter og bredde på 156 meter. Høyden er 48 meter. Det var over plasser for tilskuere. Tregulvet var dekket av sand, og dette har gitt oss opprinnelsen til et vanlig ord: Det latinske ordet for sand er rena, og vårt ord arena betyr rett og slett på sand. Bygget ble påbegynt i år 72 av keiser Vespasian, som kalte det etter sitt slektsnavn, Flavi (det Flaviske teater). Arbeidet fortsatte under hans sønn, keiser Titus, og ble fullført under keiser Domitian. Det sies at innvielsesfesten varte i 100 dager. Stedet for dette store amfiteatret var ikke tilfeldig valgt. Det var her den store bybrannen var under keiser Nero. Det var her Nero bygde sine praktpalass, og til og med en kunstig innsjø. Det var her han satte opp den enorme statuen av seg selv. Men da Nero var drept og folket hadde gitt uttrykk for sin avsky mot ham, valgte Vespasian å bruke deler av området etter folkets ønsker. Han bygde derfor teatret som skulle forlyste hele folket. Den kunstige sjøen ble tørket ut, og man begynte fundamenteringen til det enorme bygg-komplekset. Under arenaen var det en mengde rom og korridorer for gladiatorene, dyrene og arbeiderne som skulle få de rette aktørene opp på senen gjennom forskjellige heisinnretninger. Det ble ikke spart på noe som kunne imponere romerske borgere av alle samfunnsklasser. Det var mange forskjellige typer forestillinger. Mest populære var gladiatorkampene, hvor det ble kjempet mot ville dyr, eller mot hverandre. (Før forestillingen gikk gladiatorene i prosesjon foran keiserens tribune, hvor de ropte opp til herskeren: Ave Cæsar, morituri te salutant! = Hill deg Cæsar, de som skal dø, hilser deg!) 15

16 Like ved Colosseum lå det en gladiatorskole der de som skulle kjempe inne på arenaen ble trent opp. Keiser Konstantin stanset kampene på Colosseum. Det har vært hevdet at en mengde kristne led martyrdøden her, men det er neppe riktig. Arenaen var ikke påbegynt under keiser Nero, og lite tyder på at kristne led martyrdøden her. (Men forskerne mener at på Circus Maximus ble mange kristne drept) Etter romerrikets fall har Colosseum blitt brukt til mange slags formål. Av historisk betydning har det sørgeligste vært at arenaen ble et steinbrudd, hvor mange av byens fyrster og paver hentet tusenvis av vognlass som byggematerialer til sine egne palass Colosseum har vært hospital, kvegmarked, tyrefektingsarena, kirke og mye annet. I våre dager har det enkelt ganger vært holdt konserter her, blant annet av Paul McCartney i mai Konstantins triumfbue Den er bygget som et minne om slaget i 312, den seier som også kalles for Kristendommens seier over det hedenske Roma. Sagnet sier at Konstantin dagen før dette slaget så et tegn på himmelen og hørte en stemme som sa: Ved dette merke skal du seire! Han kjempet under korsets tegn, og vant. Sant eller ikke sant: Det var keiser Konstantin som gjorde kristendommen til en tillatt religion i Romerriket, og som dermed gjorde slutt på de mange forfølgelsene som hadde rammet de kristne siden keiser Neros tid. Konstantin begynte å gi tilbake konfiskerte eiendommer til kristne. Det er først fra denne tid at vi finner kirker i det romerske riket. (Tidligere kirker var blitt ødelagt under forfølgelser.) Den mest kjente av disse er den store basilikaen han fikk bygge over apostelen Peters grav ute på Vatikanhøyden. Denne kirken sto i over 1000 år, til man på 1500-tallet begynte å bygge den nye Peterskirken. Av økonomiske og politisk strategiske grunner flyttet han rikets hovedstad i 324 til den lille byen Bysants, og gav den navnet Konstantinopel (=dagens Istanbul). Den ble hovedstad i det Øst-Romerske riket helt til 1453, da tyrkerne inntok byen. Konstantin satset mye på å skape et stabilt rike. Han valgte å alliere seg med de kristne, som på den tiden utgjorde om lag 15% av befolkningen i det enorme riket. Da det brøt ut stridigheter innen kristenheten om presten Arius lære, kalte han sammen til det store kirkemøtet i Nikea i 325. Man er usikker på hvordan Konstantin personlig stilte seg til den kristne tro. Han ble døpt først på dødsleiet Denne triumfbuen er den siste av en rekke triumfbuer, den største og den best bevarte. Etter restaureringen i 1804 fikk den igjen sin opprinnelige form. 16

17 Nå går turen opp på Palatinerhøyden, der den vestlige verdens historie begynte. Ifølge sagnet var det nettopp her Romulus grunnla byen Roma i 753 f.kr. I hele keisertiden, med unntak av Neros tid, var Palatinerhøyden bosted for verdensherskeren. Det er en mengde ruiner der oppe, både fra keisertiden og fra senere generasjoner. Fra denne høyden har vi også et veldig godt utsyn over Forum Romanum. Forum Romanum På vei nedover kommer vi til Titusbuen. Den ble reist til ære for Titus etter at han hadde seiret over jødene i Jerusalem i 70 e.kr. Inne i buen ser man seierherren i relieff, sammen med seierens gudinne, Victoria. Flere av de jødiske fangene finner man bundet til vognen. På andre siden av buen finner man i relieff mange av de verdigjenstander som ble tatt fra templet i Jerusalem, slik som blant annet den syvarmede lysestaken og messingbasunene. Etter at vi har passert Titusbuen begynner vi å gå nedover Via Sacra (= den hellige veien) mot selve Forum Romanum. Dette var egentlig verdens sentrum for 2000 år siden. Nede i dumpa mellom de syv høydene utviklet det seg tidlig en markedsplass. Etter hvert ble dette den sentrale plassen i byen, hvor viktige diskusjoner og avgjørelser ble tatt. Og ved begynnelsen av vår tidsregning og tre hundre år framover, var denne sumpen blitt et politisk maktsentrum som verden ikke har sett maken til, før kanskje i vår egen generasjon. Først en liten ordforklaring. Vi støter ofte på ordet basilika. Det kommer av det greske ordet basilevs som betyr konge. En basilika var opprinnelig et statens hus, nesten som et rådhus i våre dager. Bygningen er firkantet, med et hovedrom i midten, og tilstøtende siderom. Da kristendommen fikk innpass i Romerrriket, ble mange av disse bygningene gjort om til kirker og ble i videre betydning fortsatt kongens hus. Vi bruker i dag ordet basilika om firkantede kirker som har sideskip. Vi går først forbi Maxentius Basilika (kalles også for Konstantins Basilika, siden han gjorde den ferdig) som ble bygget tidlig på 300-tallet. Det er den siste av de store basilikaene som er bygget på Forum. Den besto av et veldig rom, med store haller i sideskipene. Bare deler av den står igjen i våre dager. Inne i denne basilikaen reiste Konstantin den enorme statuen av seg selv i hvit marmor. Statuen var 12 meter høy, og deler av den kan man se i museet på Capitolhøyden. 17

18 Like nedenfor ligger Divus Romulus tempel som er oppkalt etter sønnen til keiser Maxentius. Gutten døde svært ung, og faren opphøyde ham til gud og bygde dette templet for ham. Grunnen til at det er så godt bevart, er at det senere ble bygd sammen med en kirke, og derfor ikke rasert. Bronseporten til templet er originale. Like nedenfor der igjen ligger ruinene av Antonius og Faustinas tempel. Det ble midt i det andre århundre reist til ære for keiser Antonius Pius og hans kone. Noen hundre år senere ble det bygget en kirke på ruinene av dette templet. Legg merke til hvor høyt over bakkenivå kirkens inngang ligger. Det viser at bakkenivået var mye høyere rundt år 1000 enn da Forum var Romas og verdens sentrum. På venstre side av veien har vi nettopp nå passert Vestatemplet. Dette lille, runde templet, ble bygget på 200-tallet. Vesta var hjemmets gud, og det var vestalinnene som hadde ansvaret for at ilden aldri slukket her inne. Vestalinnene ble regnet som rikets mest fornemme kvinner. Det var seks av dem, og de var som barn plukket ut til denne ærefulle oppgaven. Da gav de et hellig løfte (også kyskhetsløfte) som skulle gjelde i 30 år. De første ti år var en opplæringsperiode, de neste ti år utførte de sine plikter, og de siste ti årene lærte de opp de unge som da var i læretiden. Deres oppgaver var både av rituell og administrativ karakter. Etter at deres periode var over, kunne de forlate tjenesten og gifte seg. Deres innflytelse var enorm. Hvis for eksempel en dødsdømt fange på vei til retterstedet møtte en av vestalinnene, skulle han benådes. Men en vestalinne ble straffet hardt om hun brøt sitt løfte, da ble hun levende begravd. Bare noen trappetrinn bak Vestatemplet, mot Palatinerhøyden, lå Vestalinnenes hus. Det var kanskje det vakreste huset på Forum, og her bodde vestalinnene sammen med et tjenerskap i hele sin tredveårige tjeneste. Her var vannbassenger, vakre søyleganger og flotte mosaikker. Så kommer vi ned på selve Forum. Her er ruiner etter flere basilika og templer, men de fleste av dem er det ikke mye igjen av. (Noen ble ødelagt av brann, andre ble brukt som bygningsmaterialer flere hundre år senere, da de rike i byen skulle bygge sine palasser) Vi må derfor bruke en del av fantasien for å forestille oss hvordan det var her i velmaktsdagene. Et 18

19 forum var egentlig en åpen plass, eller et torg, om man vil. Det var som regel nokså rektangulært, med viktige bygninger rundt. Det finnes i området mange fora, men selve Forum Romanum er det vi forbinder med den romerske republikk og keisertidens maktsentrum. Det var det økonomiske, administrative, kulturelle og religiøse senter i verdensriket På høyre side, når vi kommer på vår vandring finner vi restene av Basilika Aemilia, som er den eneste bygningen fra republikkens tid. Den ble bygd i 179 f.kr. Bygningen ble blant annet brukt som børs. Like ved siden av finner vi den best bevarte av alle bygningene på Forum, nemlig Curia, som var det romerske senat. Legenden sier at den første senatsbygning ble reist så tidlig som 600 f.kr. men vi vet at det sto en senatsbygning her ca 100 f.kr. Den ble restaurert av Julius Cæsar i hans dødsår, 44 f.kr. Den brant senere ned, og den bygning vi ser i dag, er fra keiser Diokletians tid (300 e.kr.) Grunnen til at bygningen er så godt bevart, er at den på 600-tallet ble overbygd av en kirke, og dermed unnslapp alle ødeleggelser. Inne i senatet ser vi trappetrinnene som var dekket av trebenker, og hvor senatorene hadde sine plasser. Veggene var dekket av marmor. Akustikken er fenomenal her inne (kanskje litt i meste laget). Men vi kan ikke forlate Julius Cæsar enda. Før vi kom til Basilika Aemilia, hadde vi på venstre side restene av Cæsars tempel. Det er ikke mye igjen av det, men historien taler med store bokstaver. Cæsar ble ikke stukket ned i Curia på Forum, slik vi ofte hører. Bygningen var under oppussing, og senatet hadde sine møter i Pompeius teater, som lå et stykke unna (under Teatro Argentina). Men da Cæsar var drept, ble hans lik båret til Forum, og brent der hvor templet senere ble bygd. Det var keiser Augustus som opphøyde Cæsar til gud, og bygde templet til hans ære. De ledende menn i senatet ønsket å rydde av veien Cæsar og alt han sto for. Men da liket av den drepte ble båret til Forum sto Marcus Antonius fram på den berømte talerstolen på forum, Rostra, og holdt en flammende tale som snudde hele folkestemningen mot drapsmennene. Hvordan hadde verden sett ut i dag, om ikke denne talen var holdt? Rostra lå like ved siden av Curia, og her har antikkens store menn, slike som Cicero og andre, holdt taler som aldri blir glemt. Det er ikke mye igjen av denne talerstolen nå, inn mot Septimius Severus triumfbue. Før vi forlater Forum, skal vi også nevne Basilika Julia, som ble bygd av Julius Cæsar, og som lå tvers over for Basilica Aemilia. Den var Forums største (149 x 101 meter) og var helt marmorbelagt. Den var det juridiske sentrum, med en stor aula i midten, hvor rettssakene ble holdt. I sideskipene hadde over 100 dommere sine kontorer. Her ble de fleste sivile rettssaker avgjort. Det er nesten ikke noe igjen av denne bygningen 19

20 Capitolhøyden Roma er byen på de syv høyder. Den av høydene som først ble bebygd var Capitol. (Italienerne kaller i dag høyden for Campidoglio). Høydedraget hadde form som en kamelrygg med to pukler, men dette er det vanskelig å få et inntrykk av i dag. Gjennom århundrene har maktens mennesker bodd her, side om side med vakre templer for forskjellige guder. Det aller viktigste templet i Roma lå her, Jupiter-templet. Høydedraget ble ansett for uinntagelig for fiender, og det var først da datteren til festningens forsvarssjef forrådte dem, at høydedraget ble tatt av inntrengere. Hennes navn var Tarpeia, og som straff ble hun kastet utfor klippen på vestsiden av høyden. Senere ble dette et henrettelsessted. Vi har enda i dag ordtaket: Det er ikke langt fra Capitol til den Tarpeiske klippe, som betyr at det er kort vei fra suksess til den dypeste avgrunn. Det var Michelangelo som på 1500-tallet gav høyden den utformingen den har i dag. Oppe på den åpne plassen troner keiser Marcus Aurelius til hest. Det er den eldste rytterstatuen som er bevart. Statuen ute på plassen er en tro kopi av originalen, som finnes i det Capitolinske museet like ved siden, med utallige skulpturer og annet vakkert fra Oldtiden. Mellom de to husene som inneholder museet, ligger Romas rådhus. Det er fra 1600-tallet, og framsiden prydes av to mannsfigurer, som symboliserer elvene Tibern og Nilen. Mellom dem ser vi Romas gudinne, Minerva. Mellom museet og Victor Emanuel- monumentet finner vi kirken Santa Maria in Aracoli. Mange mener at denne kirken, på toppen av en lang trapp, er vel så interessant å besøke som Peterskirken. Inne i et kapell finner vi blant annet en liten Kristus-figur, som framstiller Jesus som et lite barn. Den blir en gang i året båret i prosesjon for folket, og sies å ha helbredende kraft. Den opprinnelige figuren, som var laget av oliventre fra Getsemanehagen, ble stjålet i 1991, og den vi ser i dag er en kopi. På Capitol var også det Marmertinske fengslet, som var beregnet bare for dødsdømte forbrytere. Det sies at både Paulus og Peter satt som fanger her. Sistnevnte skulle her ha blitt befridd av en engel, og på sin flukt ut av Roma, møtte han Jesus, som var på vei inn mot byen. Quo vadis Domine, (hvor går du, herre) spurte Peter, og Kristus svarte at han var på vei til Roma for å korsfesten enda en gang. Da snudde Peter og gikk tilbake for å lide martyrdøden. Det er laget til et alter nede i det nederste fangehullet. Der ser vi apostelen Peter som har lenkene hengende ned fra armene sine, mens han døper fangevokteren. 20

21 Andre severdigheter i sentrum av Roma Piazza Venezia Denne plassen betraktes i dag som Romas og dermed også Italias navle. Den domineres av det enorme Victor Emanuel monumentet, et av de største marmormonumenter i verden (Også kalt fedrelandets alter, Altare della Patria). Det er bygd som et monument over Italias samling på 1800-tallet, og er et forsøk på å gjenskape Romas storhetstids marmormonumenter. Bygget ble påbegynt i 1885, men ble ikke innviet før i 1925, da til ære for kong Victor Emanuel 2, som var det gjenforente Italias første konge. (Det går an å ta heis opp til toppen av bygningen, og man får en fenomenal utsikt over sentrum av Roma derfra) Vi finner også Palasso Venezia her. Dette var opprinnelig bolig for en av kardinalene i den katolske kirke, men ble senere gitt til republikken Venezia, som ambassade. Da Mussolini kom til makten i Italia, gjorde han palasset til sitt hovedsete, og holdt sine berømte taler fra den lille balkongen som vender ut mot piazzaen. Det var fra denne balkongen han 9. mai 1936 erklærte at det andre romerske imperiet var født. Herfra brølte han også ut at Italia hadde gått inn i krigen på Tysklands side. Piazza Navona Piazza Navona regnes i dag som en av de mest populære uteplasser i Roma. Med sin intime stemning og sine mange kunstskatter er plassen et av de mest besøkte steder i byen. Om våren og sommeren er det fullt av selgere og gjøglere. Vil du få laget en karikaturtegning av deg selv, er også dette plassen. De fleste nøyer seg imidlertid med å ta en kopp kaffe, eller sitte ved en av fortausrestaurantene og få et godt (men relativt dyrt) måltid. 21

22 Men opprinnelig var dette keiser Domitians stadion (275 x 106 m), med plass til tilskuere. Mange kristne ble drept under hans forfølgelser i ca 90 e.kr. (Dette er tiden da apostelen Johannes var forvist til øya Patmos) I dag domineres plassen av Berninis Flodenes fontene. Den viser de fire verdensfloder, Nilen, Ganges, Donau og LaPlata. Alt dette er bygd rundt en obelisk som en gang sto på keiser Maxentius cirkus. Det finnes også en annen vakker fontene på piazzaen. Pantheon Like ved Piazza Navona ligger det største minnesmerket fra romertiden og som har gjennomlevd århundrene nesten helt intakt. Når vi går inn gjennom de enorme kopperdørene fra Oldtiden, kommer vi inn under en kuppel som er større enn selv den i Peterskirken. I midten av kuppelen ser vi den eneste lyskilden inne, det såkalte øyet, en sirkelrund åpning som er 9 meter i diameter, og som aldri har vært tildekket. Herfra sender solen en stråle lys ned og lyser på veggene nede i det store rommet. Og når det regner, blir vannet samlet opp i en liten brønn under gulvet, og så ledet ut i elven Tiber. Pantheon (fra gresk panta= all og theos=gud) var opprinnelig et tempel for alle guder. Det ble bygget av keiser Augustus svigersønn ca. 20 år før Kristi fødsel. (Den gang lå det høyt og fritt, men i løpet av et par tusen år har gatenivået steget, og Panteon ligger nå nesten nede i en grop.) Etter en ødeleggende brann på keiser Neros tid, ble Pantheon, slik vi har det i dag, bygget av keiser Hadrian, ca e.kr. Men bygget var mye vakrere enn det vi ser i dag. Murene var dekket av marmor, og kuppelen var dekket av gullplater. Kuppelen er 43,4 meter i diameter og nøyaktig halvparten så høy som hele bygningen. Det betyr at hvis man tenker seg at kuppelens runding fortsatte ned til gulvet, ville den hatt en perfekt kuleform, en enorm ball. Murene er 5,90 meter tykke nederst, og blir tynnere og tynnere oppover. De er også bygget av lettere og lettere materiale jo lenger opp man kommer. Alt dette for å skape størst mulig stabilitet. Grunnen til at Pantheon ikke ble ødelagt, skyldes at bygningen tidlig ble innviet til en kristen kirke. Pave Bonifacius 4. fikk i 608 tillatelse av keiseren i Bysants til å omgjøre det hedenske templet til kirke. For å markere dette, ble 28 vognlass med jordiske rester av 22

23 martyrer hentet fra katakombene, i form av knokler aller aske fra urner. De ble så begravet i kirken, og over dem ble alteret over det hellige støv konstruert. Det er en stor marmorblokk. Pantheon fikk så et nytt navn, Santa Maria ad Martyres. Pantheon, som før var innviet til alle guder, skulle nå være til minne om alle helgener. Innvielsesfesten ble lagt til 1. november, som siden har vært datoen for den katolske kirkes minnedag for alle helgener. Jødene kunne ikke gi Gud et ansikt, det var brudd på de ti bud. Også de første kristne nektet å tegne eller male Gud. Men på 1400-tallet ble man friere på dette (renessansen), og spørsmålet om hvordan Gud så ut ble aktuelt. Hedenske gudebilder framstilte guden som en gammel mann med langt hår og skjegg, og med et strengt ansikt. Man tok nå etter dette, og framstilte Gud som en gammel mann med langt skjegg, men med et mildt ansikt. I Pantheon finnes også gravene til en mengde prominente personer. Flere av Italias konger ligger her, og den berømte maleren Rafael har også fått sitt siste hvilested inne i kirken. Han døde i 1520, bare 37 år gammel. 23

24 Kirker vi skal besøke Det finnes mange hundre kirker i Roma. Flere av disse er så store og inneholder så mange kunstgjenstander at det kan bli i meste laget for en vanlig turist. Det vil derfor være helt umulig å gi en oversikt over alt dette. Men noen typiske trekk skal nevnes. 1) De eldste kirkene ble bygd på 300-tallet, da keiser Konstantin gjorde kristendommen til en tillatt religion. Senere ble de fleste av dem revet ned, for å bygge en ny og større på samme plassen. Det er derfor bare unntaksvis at man finner igjen den opprinnelige kirken på stedet. 2) Mange av de kirkene som imponerer oss i dag, har fått det meste av sin form og utsmykning på tallet. 3) Mor til keiser Konstantin, Helena, gjorde en formidabel innsats for å finne de plassene hvor Jesus levde og vandret i Palestina. Hun fikk bygd kirker på disse stedene (For eksempel Getsemanekirken og Gravkirken i Jerusalem, fødselskirken i Betlehem og mange flere.) Hun var også opptatt av å finne gjenstander med tilknytning til Jesu liv, som hun brakte med seg til Roma. Disse gjenstandene ble så oppbevart i kirkene som særlig verdifulle skatter. Vi kaller dem for relikvier. 4) Gjenstander og steder som har tilknytning til blant annet Maria og apostlene, blir også høyt verdsatt og er gjenstand for en særlig oppmerksomhet. For oss protestanter virker oppmerksomheten rundt relikviene noe spesiell. Vi ser på det nesten som avgudsdyrkelse, og alle protestantiske kirker tar avstand fra tilbedelsen av relikviene. Vi vil også mene at mange av disse relikviene ikke kan være ekte. (Det sies at hvis man samler sammen alle biter av Jesu kors, vil man kunne lage minst 20 kors til sammen) For katolikkene er det imidlertid ikke det historiske som nødvendigvis er det viktigste, men den religiøse betydning relikviene har. 5) Fire av kirkene i Roma skal nevnes spesielt. De har nemlig en hellig dør som bare åpnes hvert jubelår. I 3.Mosebok 25 står det om jubelåret som skulle feires hvert 50. år. Da skulle alle slaver settes fri, da skulle de som hadde mistet jorden sin få den tilbake, og da skulle de som skyldte penger få gjelden sin ettergitt. I Middelalderen innførte den katolske kirke tradisjonen med jubelår hvert 50. år. Det var et særlig viktig år for pilegrimer å komme til Roma. Det var også syndsforlatelse å få for de som besøkte de spesielt hellige stedene i byen. Senere begynte den katolske kirke å feire jubelåret hvert 25. år, slik at flere pilegrimer skulle klare å komme til Roma i sin levetid. Det er bare paven som kan åpne disse hellige dørene. (Siste jubelår var i 2000) 24

25 De fire kirkene med hellig dør er: Basilika di San Pietro (Peterskirken i Vatikanet) Basilika di San Paolo fuori le Mura (Pauluskirken utenfor murene) Basilika di San Giovanni in Laterano (Johanneskirken i Laterano) Basilika di Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirken) Basilica di San Paolo fuori le Mura (Pauluskirken utenfor bymuren) Ingen vet med sikkerhet hvor apostelen Paulus ble henrettet. Men den eldste tradisjon plasserer stedet litt sør for Roma sentrum. Og da keiser Konstantin kom til makten på begynnelsen av 300-tallet lot han oppføre en basilika på det stedet som man regner med er Paulus grav. Denne kirken var kristenhetens største, inntil den nye Peterskirken ble bygd på 1600-tallet. Mange regner den også som en av kristenhetens vakreste. Den gamle kirken ble ødelagt av en brann i 1823 (etter en krangel mellom to arbeidere som holdt på å reparere noe oppunder taket). Romerne var ute av seg av sorg, og det ble mobilisert blant hele verdens katolikker, og en ny og nesten identisk kirke ble bygd på samme plassen. Utenfor kirken, like ved hovedinngangen, står en statue av Paulus. Der er skrevet: Sannhetens forkynner, folkets lærer. Paulus bærer et sverd, som symboliserer at han er kristendommens stridsmann. (Apostelen Peter er ofte framstilt mens han holder nøkler. Inne i kirken er to store statuer av Paulus og Peter, som symboliserer akkurat dette.) Men det som likevel slår en mest, når en står foran kirken, er de vakre mosaikkene over inngangspartiet. Inne i kirken går man på marmor oppover hovedskipet, i en skog av søyler fra store deler av verden. Vinduene er laget av alabast, et av alterene er av malakitt og vi finner andre kostbare byggematerialer over alt. Framme ved høyalteret som er reist over apostelens grav, reiser det seg en mektig baldakin. På en eldgammel stein under høyalteret står det følgende: PAVLO APOSTOLO MART. (=martyren apostelen Paulus). Ingen vet hvor gammel steinen er, ingen vet heller med full sikkerhet om apostelen 25

26 virkelig ligger begravd her. Men da kirken ble gjenoppbygd på 1800-tallet, måtte man lage et nytt fundament under høyalteret. Nede i grunnen fant man rester etter en gravplass. På veggene i basilikaen er det 264 medaljonger med portrett av alle pavene, fra Peter til Benedict XVI, de fleste laget fra autentiske malerier. (Det er nå bare ledige plasser til 8 paver. En tradisjon sier at når disse er fylt ut, skal verdens ende komme) Framme til venstre er det et lite kapell med en trefigur av Paulus. Denne skriver seg fra 1300-tallet. San Clemente Ikke langt fra Colosseum, på veien mot Laterankirken, finner vi en spesiell kirke. Ved å gå inn i den, ser man ikke så mye uvanlig, bortsett fra noen nydelige mosaikker fra 1100-tallet framme i apsis. Men på 1800-tallet la man merke til noe fuktighet, og at den ene veggen begynte å synke litt. Ved restaureringen oppdaget man at det fantes et stort hull under kirken. Utgravinger viste at kirken var bygd oppå en gammel kirke fra 300-tallet. Og den hadde noen godt bevarte freskoer. Og ikke nok med det, under denne kirken igjen fant man et Mithra-tempel og restene av et hus. Det sies at den fjerde biskop i Roma, Clemens, bodde her og at Peter også kjente huset. Dette var altså en titulus, et bolighus, hvor de aller første kristne var samlet. Litt spesielt er det å gå der nede og tenke på de aller første kristne som levde i verdens hovedstad. Basilika di San Giovanni in Laterano Denne kirken ligger noen hundre meter øst for Colosseum, og kalles for mor og hode til alle Romas og verdens kirker. Den er en av de fire kirkene i Roma med en hellig dør, og er også Romas domkirke og moderkirke, den første ble oppført av Keiser Konstantin i 318, i tilknytning til et hus av en romersk adelsfamilie, Plauzi Laterani. Fire av de store økumeniske kirkemøtene er holdt her, fra (Det tredje gjorde vedtak om å legalisere kjetterforfølgelser og opprettet inkvisisjonen. Det fjerde bestemte at alle skulle gå til skrifte hos presten minst en gang i året. Vedtok også transsubstantiasjonslæren. Støttet også korstogsbevegelsen) 26