Oppgradering og utvidelse av Skreia RA

Transkript

1 Oppgradering og utvidelse av Skreia RA Entreprise M1 Maskin og prosessteknisk utstyr inkl. elektrotekniske ins6tallasjoner Del II Kontraktsgrunnlag Oppdragsnr.: Versjon: F03

2 Informasjon til anbyder: Eksisterende Skreia renseanlegg har behov for bygningsmessig og teknisk oppgradering på grunn av dagens tilstand på renseanlegget. I tillegg er det behov for en kapasitetsmessig utvidelse av renseprosessen for å kunne ta imot avløpet fra Lena renseanlegg. Renseanlegget ble sist ombygget og rehabilitert i 1999/2000. Ut fra dette har Østre Toten kommune besluttet at nåværende renseanlegg skal oppgraderes og bygningsmessig utvides med planlagt byggestart i januar Renseanlegget vil som tidligere ha utslipp av renset avløpsvann til Mjøsa. Denne entreprisen som er en totalentreprise for maskin og prosessteknisk utstyr omfatter følgende: Maskin og prosesstekniske installasjoner for vannbehandling og slambehandling. Utarbeidelse av teknisk underlag for automatikkleveransen basert på at ny PLS vil bli programmerlevert/levert i annen entreprise. Elektrotekniske installasjoner inkl. levering av giver og målerutstyr, elektrotavler og komplett kabling for tilbudt utstyr. Det forutsettes inngått kontrakt med leverandør av entreprise M1 i august 2016 med påfølgende utarbeidelse av underlag for bygningsmessig utforming av renseanlegget innen 15. september, slik at anbud på bygg kan sendes ut i løpet av november Byggeperioden for nytt NordOdal renseanlegg er forutsatt gjennomført i perioden januar 2017 til februar Dette dokumentet inkluderer konkurransegrunnlag for entreprise M1 og konkurransegrunnlaget består av følgende dokumenter; Del I: Konkurransegrunnlag Del II: Kontraktsgrunnlag Vedlegg 1: Tekniske kravspesifikasjoner Vedlegg 2: Ytelsesgarantidokument Vedlegg 3: Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHAplan). Vedlegg 4: Orienterende fremdriftsplan Vedlegg 5: Info om firma Østre Toten kommune har rammeavtale med Vedlegg 6: Tegninger F For anbud AlGro TiN TSk B For kommentar hos byggherren AlGro TiN TSk B For kommentar hos byggherren AlGro TiN TSk Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 46

3 Innhold A B C D Generell del 5 A.1 Innledning 5 A.2 Kort om kontraktsarbeidets omfang 5 A.3 Organisasjon og entreprisemodell 6 A.3.1 Entrepriseoppdeling 6 A.3.2 Byggherrens organisering av prosjektet 6 A.3.3 Totalentreprenørens organisasjon 7 A.3.4 Kontraktsmedhjelpere 7 Kontraktsbestemmelser 8 B.1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 8 B.2 Spesielle kontraktsbestemmelser 8 Tekniske krav 9 C.1 Tekniske rammebetingelser 9 C.1.1 Ytre miljø 9 C.1.2 Andre rammebetingelser 14 C.2 Tekniske kravspesifikasjoner 14 C.3 Tegninger og modeller 14 C.3.2 BIMmodell 15 C.4 Tekniske referansedokumenter 15 Krav til byggeprosessen 16 D.1 Administrative rutiner 16 D.1.1 Kommunikasjon i prosjektet 16 D.1.2 Møter 17 D.1.3 Rapportering 20 D.1.4 Endringsbehandling 20 D.2 Kvalitetssikring 21 D.2.1 Kvalitetsplan 21 D.2.2 Kontroll og kontrollplaner 22 D.2.3 Avviksbehandling 22 D.2.4 Planlegging 23 D.3 Sikkerhet, Helse og arbeidsmiljø (SHA) 24 D.3.1 Generelt 24 D.3.2 Koordinator for utførelsesfasen 24 D.3.3 Hovedbedrift 24 Side 3 av 46

4 D.4 Dokumentasjon 24 D.4.1 Generelle krev til dokumentasjon 24 D.4.2 Krav til dokumentasjon for prosessanlegg 25 D.4.3 Krav til dokumentasjon for elkraft anlegg 27 D.4.4 Krav til dokumentasjon for automatiseringsanlegg 29 D.4.5 Krav til forvaltning, drift og vedlikeholdsdokumentasjon 30 D.4.6 Offentlig omtale av prosjektet 31 E F G Frister og dagmulkter 32 E.1 Frister 32 E.1.1 Fysiske arbeider 32 E.1.2 Dokumentleveranser 32 E.2 Dagmulkter 33 E.3 Framdriftsplanlegging 33 Vederlaget 34 F.1 Prissammenstilling 34 F.1.1 Prisskjema leveransepriser 34 F.1.2 Prisskjema driftskostnader 35 F.2 Regningsarbeider 35 F.2.1 Mannskap/timearbeider 35 F.2.2 Maskinleie 36 F.2.3 Materialer og utstyr 36 F.3 Påslag for side og underentrepriser 37 F.4 Valuta, kurs og tollavhengige leveranser 37 F.5 Prisregulering 37 F.6 TILBUDSLISTE FOR ENTREPRISE M1 skreia ra 38 Oppdragsgivers ytelser 44 G.1 Riggområde 44 G.2 Forlegning og forpleining 44 G.3 Anleggsytelser 44 Vedlegg 46 Side 4 av 46

5 A Generell del A.1 Innledning Skreia renseanlegg er et biologisk kjemisk renseanlegg som ble bygget i 1978, men ble rehabilitert og utvidet i 1999/2000. Renseanlegget har i dag behov for bygningsmessig og teknisk oppgradering på grunn dagens tilstand på renseanlegget. I tillegg er det behov for en kapasitetsmessig utvides av renseprosessen for å kunne ta imot avløpet fra Lena renseanlegg. Skreia renseanlegg ligger på Skreia ved Totenvika i Østre Toten kommune og med utslipp av renset avløpsvann til Mjøsa. Adkomst til renseanlegget vil være fra Fv33 med adkomst via Ulsrudvegen som er en privat veg. Denne entreprisen, Entreprise M1 er en totalentreprise for maskin og prosessteknisk utstyr inkl. elektroteknisk installasjoner. I tillegg vil det bli innhentet separate entrepriser for bygg og utomhusarbeider, elektrotekniske arbeider for bygget, ventilasjon og varme og sanitærtekniske installasjoner samt egen entreprise med Guard Systems for automasjon. Anlegget mottar i dag avløpsvann fra befolkning, kommunale institusjoner og næringsvirksomhet på Skreia i tillegg til at næringsmiddelbedriften KiMs tilfører sitt prosessavløpsvann til renseanlegget etter en intern forurensing av prosessvannet ved bedriften. På grunn av høy organisk belastning fra KiMs er renseanlegget dimensjonert for en hydraulisk belastning tilsvarende pe og organisk belastning på pe. Etter overføring av Lena renseanlegg til Skreia skal Skreia renseanlegg oppgraderes for å kunne behandle en dimensjonerende en belastning tilsvarende pe hydraulisk og pe organisk. Renseanlegget vil ved oppstart av anlegget være belastet med ca pe hydraulisk. A.2 Kort om kontraktsarbeidets omfang Denne anskaffelsen, entreprise M1 omfatter komplett levering og montering av maskin og prosessteknisk utstyr inkl. elektrotekniske installasjoner i fbm. leveransen av maskin og prosessutstyr for oppgradering og utvidelse av renseprosessen, basert på følgende utstyr/ delprosesser 1. Ny forbehandling med maskinrensede rister og ristgodsbehandling 2. Nytt septikmottak 3. Installasjoner i nytt sandfang 4. Nytt biologisk rensetrinn 5. Oppgradering og kapasitetsutvidelse av kjemisk rensetrinn med avskillingstrinn 6. Transport og mellomlagring av slam inkl. nytt forravvanningsutstyr 7. Nytt polymeranlegg for slam og kjemisk felling Side 5 av 46

6 8. Nytt utstyr for avvanning av slam 9. Nytt utstyr for pumping av tørrslam til eksisterende slamsilo 10. Øvrig maskinteknisk Entreprisen omfatter også demontering og fjerning av eksisterende maskinteknisk utstyr og røropplegg som ikke inngår i nytt renovert anlegg i tillegg til at det vil være behov for etablering av provisoriske rensetiltak og rørføringer i byggeperioden for å sikre at renseanlegget kan holdes i provisorisk drift i ombyggingsperioden. Dette er nærmere beskrevet i Vedlegg 1, kap. 3.5 For øvrig vises til Vedlegg 1, Tekniske spesifikasjoner. Ved prising av anbudet skal det også gis opsjonspris på en løsning med etablering av nytt kjemisk rensetrinn i eksiterende ledig basseng som tidligere ble benyttet som mellomsedimenteringsbasseng. En vil i dette alternativet ikke være avhengig av nytt tilbygg for kjemisk rensetrinnmot Mjøsa. A.3 Organisasjon og entreprisemodell A.3.1 Entrepriseoppdeling Entreprise B1 Bygningstekniske arbeider E1 Elektrotekniske installasjoner E2 Automatikkanlegg M1 Maskin og prosessteknisk utstyr inkl. elektrotekniske installasjoner V1 Ventilasjon V2 Varme og sanitæranlegg Ansvarsområde Bygningsmessige arbeider inkl. grunnarbeider, utomhusanlegg og VAanlegg. Hovedinntak, elektrotavler, kabelbruer, kabelinstallasjoner for lys/varme, innbrudds og brannalarmanlegg mm Automasjon for maskin og prosessutstyr inkl. ny PLS samt oppgradering av driftskontrollanlegget. Maskin og prosessteknisk utstyr for vann og slambehandling, inkl. kabling og elektrotavler Oppgradering av eksiterende ventilasjonsanlegg inkl. automatikkanlegg Varme og sanitærtekniske installasjoner for bygget inkl. ny varmesentral A.3.2 Byggherrens organisering av prosjektet Rolle Byggherre Byggherrens representant Prosjektleder (PL) Byggeleder (BL) Koordinator(er) Navn (firma, person) Østre Toten kommune Leder teknisk drift Elisabeth Harrang Prosjektleder Kjell Nyborg Se Plan for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og ytre miljø Side 6 av 46

7 Rolle Hovedbedrift Byggherreombud Navn (firma, person) Se Plan for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og ytre miljø. A.3.3 Totalentreprenørens organisasjon Totalentreprenørens organisasjonsplan med nøkkelfunksjoner og hvem som innehar disse, fremkommer av eget vedlegg og som skal legges med anbudsgrunnlaget. Organisasjonsplanen skal vise forbindelse mellom totalentreprenørens prosjektorganisasjon og de øvrige ledd i dennes virksomhet. A.3.4 Kontraktsmedhjelpere Dersom det skulle være aktuelt å kontakte lokale firma for å få bistand til å utføre arbeider i forbindelse med leveransen av kan det opplyses om at Østre Toten kommune har inngått rammekontrakter med lokale firma innen entreprenør og håndverktjenester. Oversikt over aktuelle firma er angitt i vedlegg 5. Side 7 av 46

8 B Kontraktsbestemmelser B.1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Norsk Standard NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser" skal gjelde med endringer som beskrevet i pkt. B2. B.2 Spesielle kontraktsbestemmelser Punkt 31.1 Retten til å pålegge endringer Tredje avsnitt annen setning strykes og erstattes med: Byggherren kan ikke pålegge totalentreprenøren endringer ut over 20 % som netto tillegg til kontraktssummen. Punkt 33.1 Totalentreprenørens krav på fristforlengelse som følge av byggherrens forhold Nytt annet avsnitt: Totalentreprenøren skal i sin fremdriftsplanlegging forutsette at summen av endringer gir en økning av vederlaget på inntil 10 % av kontraktssummen uten at han har krav på fristforlengelse. Overskrides denne grensen er det kun volumet ut over 10 % økning som gir grunnlag for fristforlengelse. Punkt 33.5 Beregning av fristforlengelse Nytt tredje avsnitt: Ved beregning av fristforlengelse skal det tas hensyn til fremdriftsvirkningen av eventuelle arbeider som ikke er kommet eller vil komme til utførelse. Punkt 44 Avbestilling Andre avsnitt utgår og erstattes av: Dersom reduksjonen av totalentreprenørens samlede vederlag etter fradrag og tillegg ved endringsarbeider er mindre enn 15 % av kontraktssummen, skal reduksjonen alltid behandles etter bestemmelsene om endringer. Dersom reduksjonen blir mer enn 15 % av kontraktssummen skal kun den delen som overskrider 15 % regnes som avbestilling. Punkt 48.2 Eiendomsrett til materialer Nytt tredje avsnitt: Entreprenør skal normalt fjerne alt demontert utstyr, men byggherren skal ha mulighet til å avklare med entreprenør for M1 før rivingen starter om noe av utstyret skal beholdes av byggherren. Dette kan være pumper og målerutstyr mm. Byggherren vil selv demontere dette utstyret. Side 8 av 46

9 C Tekniske krav C.1 Tekniske rammebetingelser C.1.1 Ytre miljø C Generelt Miljøhensyn er tillagt stor vekt ved gjennomføringen av prosjektet og i driftsfasen. Byggherren legger vekt på at prosjektet skal gjennomføres på en miljømessig forsvarlig måte. Krav fastsatt av Statens forurensningstilsyn og fylkesmannen gjelder. Entreprenøren skal drive sin virksomhet på en slik måte at den ikke volder skade eller unødvendig ulempe for omliggende miljø og naboer. Han plikter å overholde de lover og reguleringer som til et hvert tidspunkt regulerer dette grensesnittet. C Orden, sperring og sikring Byggherren vil legge vekt på at arbeidsplassen til enhver tid fremstår som oversiktlig og ryddig. Generelt gjelder at anleggsområdene skal avsperres og sikres på den mest betryggende måte mot uhell og ulykker. Entreprenøren plikter til enhver tid under anleggsperioden å rette seg etter alminnelige og spesielle påbud om sikring gitt av byggherren, arbeidstilsyn, politi, vegvesen eller andre offentlige etater eller myndigheter som arbeidet angår. Utførelsen av slike eventuelle påbud hjemler ikke noe økonomisk vederlag fra den som gir påbudet eller byggherren, hvis annet ikke er spesielt avtalt. C Renhold og rydding Det skal ryddes etter egne arbeider i anleggsperioden etter hvert som arbeidene skrider frem. Alle aktører er selv ansvarlig for å rydde etter seg, også i områder som er brukt til felles aktiviteter (saging, kapping, etc.). Etter at arbeidet er ferdig / før sluttbefaring, vil byggeleder kontrollere at entreprenøren har foretatt tilfredsstillende opprydding etter sine anleggsarbeider. Dersom entreprenøren ikke følger opp krav mht. renhold og rydding kan byggherren iverksette nødvendige tiltak på entreprenørens bekostning. Side 9 av 46

10 C Forurensning Ved arealdisponering og planlegging av de enkelte aktivitetene, skal all aktivitet og teknisk infrastruktur tilrettelegges slik at risikoen for forurensning av grunnvann og overflatevann blir minimal, både i anleggsfasen og etter gjennomført utbygging. Forurensning med olje, avfall, kjemikalier, avløpsvann etc. skal ikke finne sted. Angående varslingsplikt henvises til Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. I anleggstiden er entreprenøren pliktig til å holde anleggsplassen ryddig og i orden. Alle potensielle forurensningskilder skal være lett tilgjengelige og oversiktlige for kontroll, slik at uregelmessigheter kan registreres og tiltak kan treffes før skade har inntruffet. Pålegg og krav vedrørende støy, støv og annen forurensning på arbeidsstedet og mot omgivelsene vil bli strengt fulgt opp. Miljøfarlige stoffer skal være godt merket. Sikkerhetsdatablad for alle oljer, kjemikalier og stoffer som kan representere risiko for helse og omliggende miljø, og som benyttes/oppbevares på anleggsplassen, skal være samlet i et kartotek. Kartoteket skal oppbevares slik at det er tilgjengelig i en krisesituasjon. Hovedbedriften (byggentreprenøren) er ansvarlig for at kartoteket til enhver tid er oppdatert. Den enkelte entreprenør skal oversende kopi av sikkerhetsdatablad til byggherren og hovedbedriften når helse og miljøfarlige stoffer bringes inn på anleggsområdet. Det skal fremgå av oversendelsen hvilke mengder som bringes inn og hvor det skal benyttes. Entreprenøren skal også dokumentere at nødvendig informasjon knyttet til lagring og bruk av slike stoffer er gitt til dem som skal benytte dem eller på annen måte blir berørt av stoffene. Entreprenøren skal vise aktsomhet og hensyn under gjennomføringen av anleggsarbeidet slik at skader og skjemmende sår i terrenget kan unngås i størst mulig grad. Dersom entreprenøren ikke holder tilstrekkelig orden eller reparerer de skadene han volder på landskapet, kan byggherren iverksette nødvendige tiltak på entreprenørens bekostning. C Strakstiltak Dersom entreprenøren blir klar over brudd med HMSregler og overordnet lovverk og forskrifter som regulerer disse forhold forvoldt av egne eller andre aktører i prosjektet, er han pliktig til straks å søke å forhindre videre skade (strakstiltak). Byggherren skal straks varsles derom kritikkverdige forhold som bryter med overordnet lovverk og forskrifter som regulerer disse forhold avdekkes. C Avfallshåndtering og kildesortering Alt avfall tilfaller entreprenøren dersom ikke annet avtales. Entreprenøren er ansvarlig for at eget avfall fra montasjefasen avhendes på en måte som tilfredsstiller myndighetene og byggherrens krav. Avfallscontainere for ordinært avfall fra spisebrakker og sanitærbrakker og tømming av disse besørges av byggentreprenøren. Avfall skal avhendes jevnlig i løpet av byggeperioden og ikke samles opp til arbeidene er avsluttet. All øvrig håndtering av eget avfall som papp og plastemballasje, trepaller, metaller etc. samt farlig og miljøskadelig avfall skal besørges av totalentreprenøren selv. Avfallet skal leveres til Side 10 av 46

11 godkjente mottak inklusive mottaksavgift alternativt at den enkelte sideentreprenør inngår en egen avtale med hovedentreprenøren om håndtering av avfallet. C Driftsmessige forhold på anleggsplassen Forhold til øvrige anlegg og andre entrepriser: Entreprenøren må generelt opptre hensynsfullt og legge arbeidet slik opp at øvrige konstruksjoner ikke påføres skader. Eventuelle skader må entreprenøren utbedre umiddelbart, uten kostnader for byggherren. I anleggsfasen vil tilgjengelig riggareal være begrenset. Aktuelle områder vil bli påvist i forbindelse med tilbudskonferansen. Arbeidene i denne entreprise vil pågå parallelt med andre entrepriser. Entreprenøren må derfor påregne tilpasning og koordinering med øvrige entrepriser. Klimatiske forhold: Det presiseres at alle utgifter i forbindelse med snø, frost, is og vannulemper skal være inkludert i prisen. Arbeidstid: Arbeidstiden ved anlegget skal generelt tilpasses gjeldende lover og regler. Endring til NS8407 pkt gjelder følgende: Entreprenøren skal ikke arbeide utenfor ordinær arbeidstid som er: Kl Bruk av støyende utstyr utenfor anlegget kan kun utføres i tidsrommet mellom kl og På lørdager og dager før helligdager, skal arbeidet være avsluttet senest kl Arbeid på søndager skal ikke forekomme. Drift av anlegg: Det tillates nødvendig transport med bil av utstyr til anleggsområdet. Hver enkelt transport må avtales med byggeleder, og må innpasses slik at det ikke fører til unødig heft for de øvrige entreprenører i anleggsområdet. En tidsplan for transportene skal avtales med byggeleder/administrerende sideentreprenør (entreprenør for bygningstekniske arbeider) senest en uke før transporten skal skje. Ved lossing av utstyr vil det ikke bli stilt sjauerhjelp til disposisjon fra tiltakshaver. Løfteutstyr besørges av den enkelte entreprenøren. Kun sertifisert personell skal stå for slike arbeidsoperasjoner. Entreprenøren er også ansvarlig for all intern transport av materiell og utstyr. Alternativt kan det inngås egen avtale med hovedentreprenøren om bistand til lossing mm. Stillaser og lignende som er nødvendig for en sikker montasje skal holdes av entreprenøren. Stillaser og lignende som kan hindre de øvrige entreprenørers fremdrift må ikke bygges før tillatelse er innhentet fra byggelederen. Alle stillaser skal fjernes straks arbeidene er fullført. Arbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Side 11 av 46

12 Entreprenøren skal sørge for å holde sitt område så ryddig som mulig. Emballasje, materialrester og ødelagt utstyr og verktøy skal fjernes fortløpende. Eventuelle pålegg om rydding/fjerning av utstyr som gis av byggeleder skal utføres straks. Pålegg kan være begrunnet i sikkerhetsrisiko eller ulempe for andre entreprenører. Dersom pålagt rydding ikke utføres innenfor fastsatt frist, kan byggeleder sette i gang ryddingen for entreprenørens regning. Entreprenøren kan etter en slik rydding ikke kreve erstatning for tap av verktøy eller deler som ikke er montert. Når montasjen er fullført skal hele området ryddes og stillasmaterialer og overskuddsmateriell fjernes før entreprenøren kan forlate byggeplassen. Bare en begrenset bod med eventuelle deler og verktøy for igangkjøring kan stå igjen etter avtale med byggeleder. Opplasting og transport: Transport av utstyr og materiell må skje via eksisterende adkomst og portåpninger. Transportutstyr og leveranser må tilpasses eksisterende adkomstforhold. Entreprenøren er ansvarlig for sikkerheten ved opplasting og interntransport, og skal etablere nødvendige sikringstiltak i form av skilting, varsling og avsperring for å unngå uhell. Støy: Entreprenøren er ansvarlig for å etterkomme alle offentlige krav til støyreduksjon og arbeidstid. Alle arbeider skal planlegges og utføres slik at støybelastningen og faren for trivsels og helseplager for beboere, tilreisende og arbeidere reduseres til et minimum. Som et minimum skal Direktoratet for arbeidstilsynets forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen, og SFTs Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442) overholdes. SFTs retningslinje setter støygrenser ved større bygg og anleggsvirksomhet. Bygg og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabellen nedenunder. I tabellen nedenfor vises anbefalte støygrenser utendørs for bygg og anleggsvirksomhet med varighet 1324 måneder. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h 07 19) Støykrav på kveld (L paeq4h 1923) Støykrav på natt (L paeq8h 2307) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage 57dB 52dB 45dB 52 db i brukstiden Side 12 av 46

13 Støyende drift og aktiviteter skal ikke forekomme om natten. Dersom det anses å være nødvendig å avvike fra kravene i tabellen over, må dette godkjennes av tiltakshaver, nødvendige tillatelser innhentes og naboer varsles. Dersom flere bygg og anleggsprosjekter berører samme nabolag samtidig eller like etter hverandre i tid, skal disse behandles som en sammenhengende anleggsperiode, forutsatt at det ikke er lenger opphold i arbeidet enn 1 måned. Administrerende sideentreprenør er ansvarlig for denne koordineringen. Nabovarsling skal inneholde: Henvisning til regelverket. Arbeidets art og herunder hvorfor de støyende arbeidene er nødvendige. Stipulert periode for støyende aktivitet (kalenderdager). Daglig arbeidstid og type aktivitet. Hvem som er ansvarlig (tlf og arbeidssted). Det bør også framgå at man kan få innsyn i støyprognosene som er utarbeidet. I tillegg bør det informeres om hva som er gjort for å redusere støyen (for eksempel valg av støysvak metode/maskin, eventuell skjerming, eventuell redusert driftstid, mv.). Den ansvarlige for arbeidet skal alltid være tilgjengelig når arbeid pågår, og skal ha myndighet til å stanse arbeidet om nødvendig. Spesielt støyende aktiviteter og alt arbeid på kveld eller natt bør varsles spesielt og seinest 1 uke før arbeidet starter. Støybelastningen den enkelte arbeidstaker er utsatt for, reguleres av Direktoratet for arbeidstilsynets forskrift nr Støv: Entreprenøren er ansvarlig for å foreta forholdsregler for å hindre at støv fra anleggsplassen skaper ulemper for omgivelsene. Olje og drivstoff: Ved oppbevaring, fylling og bruk av olje og drivstoff skal det gjennomføres tiltak for å begrense risiko for utslipp, søl og lekkasjer. Ved drivstofflager/tank skal det etableres et oppsamlingssystem som har tilstrekkelig kapasitet til å samle opp enhver utilsiktet eller ukontrollert lekkasje. For øvrig vises det til gjeldende lover og forskrifter. Det skal påses at maskiner og utstyr ikke lekker olje. Maskiner som ikke tilfredsstiller byggherrens krav vil umiddelbart bli vist bort fra området. Sikkerhetsutstyr: Entreprenøren skal sørge for at alle som beveger seg innenfor anlegget har det nødvendige verneutstyr (Hjelm, vernesko, refleksvest, etc.). Adgangskontroll og kontroll med personer på anlegget: Entreprenøren skal etablere et system for adgangskontroll og kontroll med hvem som til en hver tid befinner seg inne på anlegget. Adgang gis kun til personer som har gjennomført et HMSkurs som hovedentreprenøren er ansvarlig for å arrangere. Besøkende på anlegget Side 13 av 46

14 som ikke har gjennomgått kurset har kun adgang i følge med autorisert personell. Alle arbeidere på anlegget skal ha gyldig IDkort. C.1.2 Andre rammebetingelser C Adkomst Adkomst til renseanlegget vil være via privat veg (Ulsrudvegen) som har avkjøring fra Fv33. Det er viktig at tranportørene tar hensyn til at dette er en privat veg som går gjennom gårdstun og hvor barn leker. Det vil bli etablert nødvendig adkomst og snuplass ved renseanlegget for større kjøretøyer i anleggsperioden. C Riggområde. Byggherren stiller felles riggområde for samtlige entrepriser til disposisjon på anlegget. Arbeidene i denne entreprisen vil foregå parallelt med andre entrepriser. Entreprenørene må derfor påregne disponering, tilpasning og koordinering av aktiviteter innenfor riggområdet med øvrige entrepriser. Hovedentreprenøren vil som en del av ansvaret for byggeplassadministrasjon lede dette arbeidet samt ha styring med driften av riggområdet i anleggsperioden. Det må påregnes begrenset tilgjengelig riggareal på grunn av beliggenheten i forhold til Mjøsa. Tilbyder er ansvarlig for all rigg og drift for egne arbeider og kontraktsmedhjelpere. Arealbehov for riggområde og antall brakker/konteinere skal spesifiseres i tilbudet. Entreprenøren må selv sørge for låsbare kontainer evt. skap/rom for sitt utstyr. Garderober og spisebrakke besørges av hovedentreprenør (entreprenør for byggtekniske arbeider). Behov spesifiseres i tilbudet. Innenfor tilvist lager og verkstedsområde, i montasjeområdet, skal entreprenøren tilpasse sitt arbeid slik at andre entreprenører kan passere og eventuelt montere sitt utstyr der det måtte være nødvendig. C.2 Tekniske kravspesifikasjoner Tekniske kravspesifikasjoner for tilbudt utstyr og materiell og premisser for dimensjonering av renseprosess og slambehandling en er beskrevet i vedlegg 1. C.3 Tegninger og modeller C Tegninger For konkurransegrunnlaget; gjelder følgende tegninger; Tegningsnummer Tegningstittel Eksisterende anlegg Skreia renseanlegg Plan overbygg, kt. 128 Side 14 av 46

15 Skreia renseanlegg Plan kjeller, arrangement Planlagt ombygging og utvidelse av anlegget Skreia renseanlegg. Situasjonsplan Skreia renseanlegg.. Plan 1. kjeller. Arrangement Skreia renseanlegg. Plan 1. etasje. Arrangement Skreia renseanlegg. Snitt bassenghall, generelt Skreia renseanlegg Flytskjema C.3.2 BIMmodell Det vil senere bli etablert en felles BIMmodell for alle fag for prosjektet. Alle tegninger vil bli utarbeidet ved bruk av DAKprogrammet Revit. C.4 Tekniske referansedokumenter Det vil senere bli utarbeidet en Brannstrategirapport samt Miljøsaneringsrapport for prosjektet. Side 15 av 46

16 D Krav til byggeprosessen D.1 Administrative rutiner D.1.1 Kommunikasjon i prosjektet D Kommunikasjonsplattform Korrespondanse skal gå via byggeleder med samtidig kopi til prosjektleder. Byggeleder behandler og distribuerer videre i nødvendig omfang. Alle forsendelser av dokumenter, tegninger, referater etc. skal oversendes som vedlegg til følgebrev, faks eller epost. Det skal alltid angis hvor gjenpart er sendt. All kommunikasjon på byggeplassen (beskjeder fra byggherre/rådgiver til entreprenør, eller motsatt) skal gå via byggeleder. Dette gjelder spesielt saker som kan få/har fremdriftmessig eller økonomiske konsekvenser. Avklaringer mht. endring av teknisk utførelse, skal alltid tas opp med prosjektleder/byggeleder. Fakturaer fra entreprenør stiles til tiltakshaver ved prosjektleder og merkes med bestiller nr. Samtidig kopi sendes til BL. Faktura skal være inklusive merverdiavgift (angitt i egen post). Byggherren vil senere opprette et "prosjekthotell" med tilgang via internett. Det vil i denne forbindelse bli utarbeidet egen instruks, Prosedyre og sikkerhetssystem for prosjekthotell med rutiner for, kommunikasjon og dokumenthåndtering. D Dokumenthåndteringssystem Byggherren vil benytte et dokumenthåndteringssystem som alle aktører vil måtte forholde seg til. Det vil bli utarbeidet en dokumentplan som beskriver organisering av dokumenter. D Dokumentnummerering For identifisering av dokumenter vil det bli etablert en arkivnøkkel hvor alle dokumenter i prosjektet gis et unikt dokumentnummer. D Distribusjon av tegninger og annet arbeidsgrunnlag Tegninger og annet arbeidsunderlag vil bli sendt fra prosjekterende til byggentreprenøren og aktuelle sideentreprenører på papirformat og på elektronisk format med kopi til byggeleder og byggherre. Side 16 av 46

17 Prosessentreprenøren skal på tilsvarende måte sende ut tegninger på papirformat til byggentreprenøren og byggeleder og elektronisk til byggherre og prosjekterende. Alle utgifter knyttet til utskrift og mangfoldiggjørelse skal være inkludert i entreprenørens fastpris for rigg og drift. D Tverrfaglig kontroll En del tegninger og dokumenter skal gjennomgå tverrfaglig kontroll hos de ulike aktørene i prosjektet før de kan ferdigstilles og sendes ut som arbeidsgrunnlag. Dette gjennomføres i form av en periode avsatt til tverrfaglig kontroll etter at anlegget er prosjektert, før anleggsarbeidene begynner. Entreprenøren plikter å utføre en forsvarlig kontroll og aktivt søke etter feil og uoverensstemmelser, eventuelt fremme forslag til endringer (endringsanmodning) (se kapittel om endringsbehandling), påvise det som anses som endringer ift. kontrakt (endringsvarsel) (se kapittel om endringsbehandling). Frist for tilbakemelding på tverrfaglig kontroll er satt til 14 kalenderdager dersom ikke annet er avtalt for det spesifikke dokument. Når entreprenøren har deltatt i tverrfaglig kontroll uten å ha påpekt endringer ift. kontrakt, kan han i utgangspunktet ikke senere påberope seg en endring han hadde hatt mulighet til å oppdage under kontrollen. I de tilfeller entreprenøren forestår prosjektering skal dokumentene sendes ut på tverrfaglig kontroll i komplette pakker (som lar seg kontrollere og etterprøve) til de aktører byggherren pålegger han å sende det til og som entreprenøren ser det riktig å inkludere i en slik kontroll. Dersom ikke annet er avtalt gjelder fristen på 14 kalenderdager også i dette tilfellet. Dokumentene skal inneholde alle relevante opplysninger som ligger til grunn for prosjekteringen og det skal henvises til relevante punkter i kontrakten, forskrifter, standarder etc. Slik kontroll fratar ikke entreprenøren ansvaret for de prosjekterte løsninger. Ved revisjon og endring av tegninger i anleggsfasen er det den som reviderer sine tegninger som er ansvarlig for å kontrollere mot tegningsgrunnlaget fra andre leverandører. Andre aktører som er involvert i prosjektet har også kontrollplikt, og plikt til å gi tilbakemelding til den som er ansvarlig for revisjonen. Ved hver tegning utsendt i anleggsperioden skal kopi av utkvittert kontrollskjema for tegningen legges ved tegningen(e) som sendes byggherren. I kontrollskjemaet skal det også fremkomme at tverrfaglig kontroll er utført. Ved revisjoner etter byggestart skal det legges ut lister på prosjekthotellet for kvittering av utført tverrfaglig kontroll. D.1.2 Møter Jf. NS 8407 pkt. 4. Side 17 av 46

18 D Byggemøter Byggemøter avholdes regelmessig, vanligvis hver 14. dag, med deltagere fra byggherre, entreprenører og rådgiver. Byggherren / byggeleder innkaller, leder møtet og skriver referat. Referatet publiseres i henhold til avtalt kommunikasjonsplattform. Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste byggemøte. Endringsordre etc. gitt i møtet er ikke offisielt før det er behandlet gjennom prosedyrer for endringshåndtering. For entreprisene B1, M1, E1, V1 og V2 kan det bli aktuelt å avholde byggherremøter. Formål med møtene er å behandle saker vedrørende prosjektering, fremdrift og utvikling av kontraktsarbeidet. Byggherren eller hans representant innkaller, leder møtene og skriver referat. Referatet publiseres i henhold til avtalt kommunikasjonsplattform. Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste byggemøte. Etter byggestart kan møtene avholdes i forbindelse med byggemøter. Det vises for øvrig til NS D Fremdriftsmøter Det avholdes jevnlig møter med alle aktuelle aktører for koordinering av fremdrift. Administrerende sideentreprenør innkaller, leder møtet og skriver referat. Referatet publiseres i henhold til avtalt kommunikasjonsplattform. Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste fremdriftsmøte. Forseringsordre eller fristforlengelse etc. gitt i møtet er ikke offisielt før det er behandlet gjennom prosedyrer for endringshåndtering. D Særmøter Det avholdes særmøter etter behov. Den part som føler behov kan innkalle. Hvem som skal skrive protokoll avtales senest i møtet. Referatet publiseres i henhold til avtalt kommunikasjonsplattform. Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste byggemøte. Innspill som omfattes som endringsordre etc. gitt i møtet er ikke offisielt før det er behandlet gjennom prosedyrer for endringshåndtering. Feil! Fant ikke referansekilden. Side 18 av 46

19 D Driftsmøter Det forutsettes at det avholdes koordineringsmøter i forkant av byggemøter med representanter for byggherre og entreprenør, eventuelt også leverandør (sideentreprenør) i de periodene det er et behov for dette. Byggherren innkaller, leder møtet og skriver referat. Referatet publiseres i henhold til avtalt kommunikasjonsplattform. Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste byggemøte. D Samordningsmøter I forbindelse med vernerunder avholdes felles samordningsmøter for entreprenørene på byggeplassen. Temaer som kan være aktuelle er: Gjennomgåelse av fremdriftsplan med hensyn på endringer som kan medføre endrede risikoforhold, særlig for samtidighet av arbeider. Gjennomgåelse av identifiserte spesielt risikofylte arbeidsoperasjoner kommende periode. Hovedbedrift (entreprenør for byggetekniske arbeider) innkaller, leder møtet og skriver referat. Referatet publiseres i henhold til avtalt kommunikasjonsplattform. Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste byggemøte. D Prosjekteringsmøter Prosessentreprenøren skal avholde møter med sine prosjekterende og underentreprenører i nødvendig utstrekning. Dersom byggherren skal være tilstede på slike møter, skal dette avtales på forhånd. Møtested for møter hvor byggherren ikke er tilstede kan entreprenøren selv velge. Prosessentreprenøren innkaller, leder møtet og skriver referat. Referatet publiseres i henhold til avtalt kommunikasjonsplattform. Kommentarer/innsigelser til referatet fremsettes fortrinnsvis skriftlig og senest ved gjennomgåelse av referatet på neste prosjekteringsmøte. I tillegg skal prosessentreprenøren delta på øvrige prosjekteringsmøter i forbindelse med prosjektering av øvrige fagområder. D Møtested og møtekostnader I anbuds og prosjekteringsperioden avholdes møtene hos byggherren på Karbyskogen på Lena. Etter anleggsstart avholdes møter på byggeplassen i byggentreprenørens rigg. Side 19 av 46

20 Partene dekker sine egne kostnader i forbindelse med reiser og møter. D.1.3 Rapportering D Månedsrapport Totalentreprenøren skal utarbeide en statusrapport for avsluttet måned. Rapporten skal gi byggherren oversikt over: SHA og ytre miljø (HMS) statistikk, oppsummering av hendelser og tiltak, plan for kommende periode Økonomi Framdriftsplan status Bemanning Status KS kontroller og avvik Dokumentasjon D Ukerapport Totalentreprenøren skal ved behov utarbeide og oversende ukentlig statusrapport til byggherren. Ukerapporten skal være kortfattet og inneholde de samme hovedpunkter som for månedsrapporten, men i tillegg omfatte: Utførte aktiviteter siste uke Planlagte aktiviteter neste uke Bemanning Kontroll, tester, inspeksjoner Status endringer Uavklarte forhold D.1.4 Endringsbehandling For å sikre korrekt behandling av endringer i prosjektet vil det kun være meldinger kommunisert på standardisert skjema som vil bli ansett som offisiell og dermed omfattes av reglene i NS8407. Skjemaet må dessuten være korrekt utfylt med henvisning til hvilket punkt i kontrakt endringen omfattes av og følgelig skal behandles etter. Ved feil i denne henvisning vil feil behandlingstid kunne oppstå og regler om for sen tilbakemelding i NS8407 vil derfor ikke gjelde. Krav og frister fremkommer av NS Det skilles mellom endringsanmodning, endringsvarsel og endringsordre som følger: Endringsanmodning: En endringsanmodning sendes inn dersom en av partene ønsker en annen utførelse enn den beskrevne/prosjekterte. En slik anmodning faller ikke inn under reglene i NS8407, men er snarere et ønske om endring for å sikre gjennomførbarhet, spare kostnader el.. Den mottakende part plikter selvfølgelig i samarbeidets ånd å svare på anmodningen innen rimelig tid, men det stilles ikke formelle krav eller knyttes sanksjoner til manglende svar. Side 20 av 46

21 Endringsanmodninger skal være et middel for å søke å bedre prosjektet både teknisk og økonomisk for alle parter. En avslått endringsanmodning medfører som regel at entreprenøren plikter å utføre arbeidene slik de er beskrevet/prosjektert. Entreprenøren mister ikke retten til å sende endringsvarsel selv om endringsanmodning er fremmet. En godtatt endringsanmodning skal følges opp med en endringsordre fra byggherren. Endringsvarsel: Et endringsvarsel fremsettes av entreprenøren som følge av forhold som oppfattes som en endring i forhold til kontrakt og skal følgelig sendes inn og behandles etter relevante regler i NS8407 og kap B Kontraktsbestemmelser. Krav om fristforlengelse og/eller forseringskompensasjon etc. følger samme prosedyre som endringsvarsel. Endringsordre: En endringsordre kan fremsettes av byggherren som følge av hans ønske om endret design eller utførelse i forhold til tidligere forutsetninger. Videre kan endringsordre anvendes for å bekrefte godtagelse av endringsanmodning eller endringsvarsel. D.2 Kvalitetssikring D.2.1 Kvalitetsplan Totalentreprenøren skal utarbeide en kvalitetsplan for kontraktarbeidet. Denne skal baseres på totalentreprenørens overordnede kvalitetssystem. Kvalitetsplanen skal dekke alle systematiske tiltak som er nødvendige for å sikre at kontraktens krav til rett kvalitet til rett tid med sikker utførelse tilfredsstilles. Planen skal blant annet omfatte rutiner for planlegging, utførelse, faglig kontroll, dokumentasjon, avvikshåndtering og avviksrapportering. Kvalitetsplanen skal overleveres byggherren iht. gitte frister. Kvalitetsplanen skal holdes oppdatert gjennom hele byggeperioden, og til en hver tid være tilgjengelig for byggherren. Generelt gjelder at prosedyrer skal være utarbeidet og innarbeidet hos totalentreprenøren før oppstart av arbeidet prosedyren gjelder for. Totalentreprenøren skal sørge for at alle kontraktsmedhjelper følger kontraktens kvalitetsplan. Side 21 av 46

22 D.2.2 Kontroll og kontrollplaner D Generelt Totalentreprenøren skal føre kontroll med sine arbeider for å sikre rett kvalitet på kontraktarbeidene samt utarbeide kontrollplaner og sørge for nødvendig oppfølging og dokumentasjon. Basert på kontrollplaner vil byggherren identifisere de arbeider han ønsker å kontrollere. Totalentreprenøren plikter å varsle byggherren senest 48 timer forut for utførelse/kontroll av slike arbeider. D Kvalitetssikring i byggefasen Byggeleder på anlegget skal fortløpende tilstiles rapport fra alle registreringer/målinger, som foretas av entreprenøren eller eventuelle underleverandører ved gjennomføring av leveransen. Byggeleder og tiltakshavers representanter skal ha anledning til å få fremlagt dokumentasjon for alle materialer og ytelser som benyttes i forbindelse med leveransen. Skriftlig oppstilling over bestilling og leveringstider for materialer skal fremlegges i den grad dette blir krevd. For å sikre at det maskintekniske utstyret blir levert i henhold til spesifikasjonene skal entreprenøren spesielt innarbeide følgende i sitt kvalitetssikringssystem: a) Kontrollmål på stedet før produksjon/bestilling (1 b) Kontroll i produksjonsfasen c) Sjekk av utstyr ved ankomst til anlegget d) Ytelses/funksjonstester 1) Byggherre kan ikke gå god for oppgitte mål på eksisterende tegningsgrunnlag. Det er registrert avvik mellom oppgitte mål på som bygget tegninger og faktiske mål på anlegget. Det er derfor essensielt at entreprenør tar mål selv, spesielt for kritiske komponenter som er avhengige av eksisterende byggkonstruksjoner. Entreprenøren skal på forhånd utarbeide testprosedyrer for uttesting av utstyret. Punktene a), b) og c) bør ses på som en egenkontroll for entreprenøren, men det skal føres detaljert rapport som leveres tiltakshaverens representant. For punkt d) skal entreprenøren sammen med tiltakshaver foreta nødvendige tester for å fastslå at utstyret er i henhold til entreprenørens spesifikasjoner. D.2.3 Avviksbehandling Entreprenøren skal behandle alle avvik fra krav i lover, forskrifter og andre vedtak fra offentlige myndigheter og i kontrakten slik at skadevirkningene av avviket begrenses mest mulig og at tiltak blir gjennomført for å rette opp avviket og for å hindre at lignende avvik oppstår igjen. Hvis et avvik krever egen rapport i henhold til entreprenørens eget kvalitetssystem, skal byggherren ha kopi av rapporten. Side 22 av 46

23 Dersom byggherren avdekker avvik ved entreprenørens arbeider skal dette varsles og behandles gjennom entreprenørens avviksbehandlingssystem. Dersom avvikene har kostnads eller fremdriftsmessige konsekvenser som entreprenøren hevder å ha rett til kompensasjon for, skal det sendes endringsvarsel. D.2.4 Planlegging D Kontraktsfremdriftsplan Ved oppstart av prosjektet skal det foreligge en bindende plan med varighet av entreprenørens ulike arbeider (hovedaktiviteter), hovedmilepæler for entreprenørens leveranser. Planen og milepælene fremkommer av kap. E Frister og dagmulkter. D Prosjektplan Byggherren plikter å holde en prosjektplan som holdes løpende oppdatert og revideres etter samme intervall som entreprenørens planer. Planen skal vise alle hovedgrensesnitt mellom ulike leveranser og milepæler knyttet til dette. Dersom entreprenøren tiltransporteres ansvar for fremdriftskoordinering plikter entreprenøren å holde en slik komplett plan oppdatert for hele prosjektet. D Krav til entreprenørens planer Totalentreprenøren skal utarbeide en detaljert fremdriftsplan for egne arbeider og eventuelle underentreprenører som viser montasjeperiode for utstyr i de ulike rom i renseanlegget, periode for uttesting av utstyr og kapasitetstester, ferdigbefaringer og prøvedriftsperiode. Dette som underlag for at hovedentreprenør for bygget skal kunne utarbeide en omforent fremdriftsplan for hele byggeprosjektet. D Krav til verktøy (programmer) Dersom ikke annet avtales særskilt skal planer utarbeides i MS Project eller i annen programvare som er kompatibelt med dette. D Revisjon av planer Planene skal holdes løpende oppdatert, men forrige hovedrevisjon ( baseline ) skal holdes konstant inntil ny hovedrevisjon er omforent ( baseline update ). Side 23 av 46

24 D.3 Sikkerhet, Helse og arbeidsmiljø (SHA) D.3.1 Generelt Byggherren har utarbeidet en plan for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø (SHAplan) som stiller krav til totalentreprenøren. Denne er vedlagt som eget Vedlegg 4. D.3.2 Koordinator for utførelsesfasen Rollen som koordinator for utførelsesfasen (KU) iht. Byggherreforskriften fremgår av SHAplan. D.3.3 Hovedbedrift Rollen som hovedbedrift iht. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) fremgår av SHAplan. D.4 Dokumentasjon D.4.1 Generelle krev til dokumentasjon Det skal for alle de følgende punktene leveres dokumentasjon på at anlegget i sin helhet er utført i samsvar med gjeldende forskrifter, normer og standarder. Følgende dokumentasjonsformat kreves: Tegninger 3Dmodeller i Revit eller kompatibelt filformat Dokumenter Word eller Wordkompatibelt filformat Dokumentasjon skal leveres både i papirutgave og elektronisk. Benyttede symboler, forkortelser o.l. på tegningene skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende normer. Ved all referering til signaler, instrumenter og objekter i dokumentasjonen skal tagnummer benyttes. Dokumentasjonen skal oppdateres for hver endring. Endringene skal protokolleres i tegninger og øvrige dokumenter. All dokumentasjon skal være på norsk unntatt brosjyrer som kan være på dansk, svensk eller engelsk. Datatabeller kan også være på tysk. Ved dokumentasjon på komponenter som omfatter flere varianter av samme produkt, eksempelvis produsentenes produktdatablader og driftsinstrukser, skal det klart og tydelig fremgå hvilket produkt og hvilke data som er gjeldende. Side 24 av 46

25 D.4.2 Krav til dokumentasjon for prosessanlegg D Oversikt over prosessentreprenørens leveranse Entreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: 1. Underlag for byggprosjektering, se kapittel Underlag for prosjektering av elektro og automatiseringsanlegg, se kapittel Underlag for prosjektering av VVSteknisk anlegg, se kapittel Montasjedokumentasjon, se kapittel Dokumentasjon for anleggsteknisk overtakelse, se kapittel Dokumentasjon for prosessteknisk overtakelse, se kapittel Anbyder skal innen 4 uker etter kontraktsinngåelse overlevere dokumentasjon til byggherren som beskrevet i punkt 1 til 4 for kontroll og godkjenning. Det vil så følge 2 uker hvor byggherren kontrollere og eventuelle rettelser utføres, før dette danner grunnlag for videre detaljering. Endringer etter dette, som ikke er initiert av byggherren, påfaller entreprenør. Tidsfrister forøvrig er angitt i Vedlegg 4 Fremdriftsplan. D Underlag for byggprosjektering Alt nødvendig byggarbeid knyttet til maskinentreprenørens installasjoner, som skal utføres av andre enn maskinentreprenøren selv, skal fremgå av tegninger og beskrivelser. Entreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: 1. Arrangementstegninger (plan og snitt), 1: 50 m/hovedmål. Arrangementstegningene skal inkludere formtegninger som grunnlag for byggteknisk og anleggsteknisk prosjektering. 2. Lastoppgaver for installasjonene. Vekter, dynamiske krefter, temperaturkrefter, etc 3. Målsatt plassering og størrelse på utsparinger og fundamenter D Underlag for prosjektering av elektro og automatiseringsanlegg Alt nødvendig underlag for elektro og automatiseringsteknisk prosjektering knyttet til maskinentreprenørens installasjoner, som skal utføres av andre enn maskinentreprenøren selv, skal fremgå av tegninger og beskrivelser på lik linje med maskinentreprenøren sine egne installasjoner. Prosessentreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: Komplett utstyrsliste med Produsent Utstyrstype og modell El. data iht. kapittel 3.2 Komplett underlag for programmering av PLS omfattende Flytskjema (Prosess & instrument diagram). Skjemaet skal inneholde tagnummer for alle komponenter og nummerering av alle rør iht. vedlagte manual i Bilag J1 og J2. Funksjonsbeskrivelse. Se eksempel på utarbeidet funksjonsbeskrivelse i Bilag J3. Logiske diagram (eventuelt) Side 25 av 46

26 Objektlister Signal/ I/Olister med tagnummer, beskrivende tekst, måleområde, signalnivå og måleenhet D Underlag for prosjektering av VVSteknisk anlegg Punktavsug Tildekket utstyr og tildekkede arealer skal ha stuss for tilkopling av punktavsug. Dimensjoner, utforming og materialvalg skal spesifiseres. Prosessvann Behovet for prosessvanntilkopling til utstyr skal spesifiseres mht. mengde og dimensjon på tilknytning samt samtidigheten til andre tappepunkter innenfor entreprisen. Tilknytning til vann og avløp Det skal spesifiseres hvilket utstyr som krever tilknytning for vann og avløp. Det skal spesifiseres hvilken kvalitet tilført vann skal ha. Luftmengder Maksimale og midlere luftmengder fra alle blåsemaskiner som tilfører prosessen luft Varmelast Varmelast fra utstyr som avgir store mengder varme skal oppgis. Eksempler på utstyr er blåsemaskiner og kompressorer. D Montasjedokumentasjon Prosessentreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: 1. Maskintegninger som viser dimensjoner, komponenter, målsetting etc. 2. Montasjeanvisning utførelse, tider, etc. Tekniske data skal kompletteres og minimum inneholde følgende opplysninger: Generelt alle typer utstyr Utstyrstype og modell Produsent El.data iht. kapittel 3.2 Dimensjoner Materialkvaliteter Overflatebehandling Montasjeanvisninger Ventiler Innmonteringsmetode Pumper Kapasitet (m 3 /h) ved løftehøyde (mvs), omdreiningstall (o/min) Anslutninger (DN) trykkside og sugeside pumpehjultype Side 26 av 46

27 Prosessutstyr Kapasitet Godstykkelser Anslutninger (DN) Innfesting/innmontering Tanker Volum Diameter x høyde, evt. bredde/lengde/høyde Godstykkelser Utførelse Dimensjonerende trykk D Dokumentasjon for anleggsteknisk overtakelse Prosessentreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: 1. Som byggetdokumentasjon for prosessanlegget 2. FDVdokumentasjon. Se kapittel Testrapporter fra igangkjøringsfasen. Prosessentreprenøren skal levere som byggetdokumentasjon for egne leveranser. Dokumentasjonen skal samles og systematiseres før overlevering. Dokumentasjonen skal inneholde reviderte arrangements og montasjetegninger, alle rapporter fra røntgenkontroll av sveiser, kvitterte sjekklister, alle testresultater, etc. Det skal settes av plass for testrapporter fra igangkjøringen. D Dokumentasjon for prosessteknisk overtakelse Totalentreprenøren skal levere dokumentasjon iht. etterfølgende punkter: 1. Dokumentasjon for at garanterte ytelser er oppnådd, kfr. Vedlegg 2 Ytelsesgarantidokument 2. Dokumentasjon på at anlegget oppfyller kravet til hydraulisk kapasitet etter at det er gjennomført full skala test. D.4.3 Krav til dokumentasjon for elkraft anlegg D Standarder Skjemaer og tegninger skal utarbeides i henhold til gjeldende IEC normer. Symboler skal tegnes iht. IEC Bruk av andre symboler skal eventuelt godkjennes av tiltakshaver. Entreprenøren plikter selv å holde seg med de relevante standarder. Side 27 av 46