Storembedsmannsmøtet

Transkript

1 5 05 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 83. årgang Storembedsmannsmøtet side 6 Deputert SS Morten Buan side 3 Rebekkaloge nr 121 instituert side 10 Presentasjon av DSS Presentasjon av DSS side Intervju med Else Blixt side 4 Storlogens Hederstegn på Gjøvik side 17 Foto: JEJ

2 Stor Sire har ordet DSS Morten Buan Foto: Sturlason For en kort tid tilbake leste jeg en meget interessant artikkel i en av landets større aviser. Overskriften lød: «Dyrk dine gode sider». Svært meget av artikkelen handlet om å tenke positivt, og å være litt raus mot seg selv. Selv om artikkelen var skrevet med bakgrunn i et fagseminar om psykologi og helseverrn, fikk den meg til å tenke på hva en Orden som vår kan bidra med når det gjelder mellommenneskelige relasjoner. Ordenens ritualer må ikke oppleves som belastende av den enkelte søster eller bror. Ei heller skal vi være dømmende overfor Ordensmedlemmer som gjennom livet ikke har fulgt alle påbud og retningslinjer. La oss tvert i mot dyrke våre gode sider. Det handler i stor grad om å oppleve håp, se lyspunkter i samfunnet og tilegne seg evnen til å oppleve glede. Hva gjør oss lykkelige? I følge ovennevnte artikkel er lykke ikke et løsrevet fenomen. Lykke forårsakes, eller påvirkes, av noe. Og dette «noe» vil for meg kunne være Ordenens etiske innhold. Det kan være den roen som Dyrk dine gode sider og se positivt på fremtiden 5 05 senker seg under et logemøtet, det kan være samværet under ettermøtet, det kan være vennskapet, eller rett og slett tilhørigheten. Avisartikkelen, som har sin kilde i et foredrag av en amerikansk professor, beretter at byggesteinene er positive følelser, engasjement og meningsfylt livsinnhold. En av de gamle dyder i vårt samfunn er medmenneskelighet. Det å gjøre gode gjerninger og vise omsorg og kjærlighet, er dyder som er med på å skape tilfredse mennesker. Imidlertid forutsetter dette sosial intelligens, og sosial intelligens er vår Orden i høyeste grad med på å utvikle. Som mennesker bør vi altså dyrke våre gode sider. La oss være rause mot oss selv. Vi lærer gjennom våre ritualer hvorledes vi skal være overfor andre mennesker. Kanskje burde vi i ny og ne også tenke litt mer positivt på og om oss selv? Kanskje bør vi i større grad lære oss å utvikle gleden i oss selv? Det er langt fra det å være selvgod til det å realisere egne evner og utvikle eget potensial. Parallelt med mulighetene for egen personlig utvikling går den teknologiske utviklingen. Også denne er vi som mennesker en del av, og jeg tror også den er med på å forme oss som mennesker. For få år tilbake var begrep som data og PC fjernt eller ukjent for mange. I dag snakker vi i termer som IT, IKT, Internet og Web-løsninger. Vår Orden er på full fart inn i det som på folkemunne kalles dataalderen. Alt arbeid som tilrettelegges for de kommende årene er basert på Focus administrasjonssystem og Internet- /intranetløsninger. Dette vil være så vel Ordenskanselliets som Ordensenhetenes kommunikasjonsverktøy. Noe som betyr at kommunikasjonen med Ordensenhetene for fremtiden blir mer og mer elektronisk relatert. Årsakene til dette er ikke bare at ITK-basert kommunikasjon truer seg frem. Nei, det er helt klart et ledd i forenkling av alle våre mange rutiner og arbeidsoppgaver. Med medlemmer og 317 loger og leire sier det seg selv at også vår Orden må følge den teknologiske utviklingen. I første omgang er det Sekretærene, og i løpet av et halvt års tid også Skattmestrene, som drar nytte av vårt elektroniske administrasjonsprogram. I tillegg har enkelte loger nå også utviklet sine egne hjemmesider, og jeg anmoder med dette flere loger om å følge på. Storlogens Web-master og Web-utvalget, vil kunne være Ordensenhetene behjelpelig med informasjon om nettopp dette. En hjemmeside for den enkelte loge vil være et flott verktøy for informasjon til så vel utenforstående som logens egne medlemmer, og ikke minst er det en utmerket kommunikasjonskanal. Kjære søster og bror. Ta utfordringen. Dyrk dine gode sider. Vær raus med deg selv. Vær samtidig kritisk overfor egne meninger om andre. Se positivt på utviklingen i samfunnet og vær selv en del av denne. Aksepter at vår Orden er en del av et moderne teknologisk samfunn som stadig fortsetter sin utvikling, men godt fundamentert i ritualenes dype innhold. I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Harald Thoen Stor Sire Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Henriksen henriksen@asker.online.no Redaksjonen avsluttet: 11. november 2005 Redaksjonsavslutning neste nr: 30. november 2005 Opplag: Grafisk arbeid/foto/repro: Jon Esben Johnsen Illustratør: Svein Geske Trykk: SIA ConceptMedia Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren Ilikhet med de fleste søstre og brødre har jeg mange ganger stilt meg spørsmålet; Hvorfor skal jeg være en? Første gang spørsmålet ble stilt, var når min fadder fortalte om Ordenen. Senere har jeg stilt meg det samme spørsmålet ved mange korsveier, ved løfteavleggelser og ved forespørsler om å ta på meg nye oppgaver for Ordenen. Svaret er for meg at jeg har tro på det Ordenen står for. Jeg kan stille opp for og identifisere meg med formål, verdier og målsetninger. Jeg har tro på at Ordenen er med på å påvirke det samfunnet vi lever i, på en positiv måte. Jeg har tro på at det nytter å kjempe for idealene Ordenen står for og at de er viktige motkrefter mot de oppløsende og destruktive bølger som preger samfunnsutviklingen. Vår visjon: «Ordenen skal gi hver søster og bror kunnskap, verdier og holdninger, slik at de gjennom sin livsførsel kan bidra til et bedre samfunn», er meningsfylt og er selve grunnlaget for hvorfor vi bør arbeide for at flest mulige av våre medmennesker skal bli en. Vi ønsker et bedre samfunn preget av medmenneskelighet og menneskeverd. Så kjernen i Ordenens metode, er å gi hver enkelt søster og bror kunnskaper, verdier og holdninger. En kan vel si at vi skal være en lærende organisasjon som har fokus på hver enkelts evne til å lære og utvikle seg til å bli et bedre medmenneske for gjennom sin livsførsel, å bidra til et bedre samfunn. Hvordan mestrer vi så å omsette disse ord til handling, makter vi å etterleve idealene i vår hverdag? Makter vi å etterleve de i vårt ordensliv, på logemøtene og i andre ordensmessige sammenhenger? De fleste erkjenner at det ikke er så lett å leve som vi lærer. Noe av det viktigste er likevel det å stoppe opp og reflektere rundt egne holdninger og handlinger. Er min adferd i tråd med Ordenens idealer? Vi har gjennom de siste år tilskrevet de som velger å forlate vår Orden og ser av svarene, et mønster. Mange tar beslutningen om å melde seg ut på bakgrunn av indre forhold i logen, det de opplever i logesammenheng. Mange er skuffet over sine brødre og søstres evne til å etterleve våre løfter og budord. De finner seg ikke til rette og velger derfor å melde seg ut. Humberto Maturama, Deputert Stor Sire Morten Buan en chilensk biolog og forfatter, har blitt en referanseperson i forhold til læring og utvikling. Han sier at forutsetningen for at et menneske skal lære og endre adferd, er at man må føle seg akseptert og at læringsmiljøet må være fundamentert på gjensidig respekt, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Først når du føler deg respektert vil du ha evnen til å korrigere egen adferd og egne holdninger. Skal vi etterleve Maturamas teori, så er utfordringen å skape et læringsmiljø preget av nettopp vennskap, kjærlighet og sannhet. At vi setter medmenneskelighet og menneskeverd også i sentrum for logenes miljø og kultur. De nye embedskollegier har nå en mulighet og en utfordring, om målbevist å bygge logenes indre liv rundt nettopp våre grunnverdier. I praksis betyr det at hver enkelt søster og bror må føle seg verdsatt og respektert. Det starter med at en blir sett og ikke oversett, at en føler seg som en del av logens indre liv. Husk Eli Wiesels ord; «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.» Innhold 5 05 Dyrk dine gode sider 2 DSS Morten Buan 3 Intervju med Else Blixt 4 Storembedsmannsmøtet Sovreign Grand Lodge Meeting Klag ikke under stjernene 9 Rebekkaloge nr 121 instituert 10 DSS Stipendier i Tromsø 14 Storlogens Hederstegn på Gjøvik 16 Nye brødre og søstre 17 Torget 18 Utstyr 21 Min mening 22 Kjære leser 23 Baksiden

3 Intervju med Else Blixt Intervju med Else Blixt INTERVJUET: ELSE BLIXT Av Kjell- Henrik Henriksen Else Blixt har levd med Ordenen i svært mange fasetter av sitt innholdsrike liv. Hun har vært med på det meste av hva et logeliv kan gi, gitt krefter til etableringen av den første Rebekkaleir, brukt tid for å samle inn penger til Hjemmet og sykehjemmet, og sittet i en rekke styrer og råd. Og hun har vært gift med en mann som også hadde Ordenen som sin livsform. Den spede begynnelse Jeg var for lengst kommet til Oslo fra Ålesund hvor jeg er født og oppvokst, og hadde etablert meg i denne byen både med mann og firma før det kom på tale med noe Ordensmedlemsskap. Men jeg kom inn i en venninnegruppe hvor det var flere Rebekkasøstre. Da kom jo Ordenen på tale og jeg fikk frimodighet til å søke om opptakelse. Men det gikk virkelig ikke fort. Jeg søkte i 1950 og ble opptatt i Tre år etter ble det min mann, Pers tur. Når jeg teller etter, hører jeg visst med i en familie. Jeg har faktisk 13 slektninger som er eller har vært medlemmer. Vi lever jo ikke evig på denne jorden. En utviklende og trygg ramme om et liv Else Christiansen ble min fadder og jeg ble resipert i Rebekkaloge nr 9 Caritas. Etter en del år, søkte jeg overgang til den nye Rebekkaloge den gang, nr 25 Irene. Denne logen ble instituert 15. oktober Og det er i denne logen jeg har hatt de fleste oppgaver. Og denne loge har gitt meg så meget at jeg kan vanskelig takke for det. Ærefrykt og ærbødighet Det er mulig at disse to ordene ikke har samme gjennomslag og klang som de en gang hadde. Men jeg husker fra mine første logeår hvordan jeg formelig følte ærefrykt ikke redsel eller angst for å tre inn i den vakre og høytidelige logesal. Det var en flott opplevelse. Og jeg hadde ærbødighet ikke underdanighet for embedsmenn og eldre søstre. De hadde en stil og en form som i seg selv var en opplevelse. Selv vil jeg alltid huske Rådspresident Dagmar Halvorsen. Hun og hennes søster drev en flott blomsterforrening La Fleur like ved Stortinget. Hun var streng, striks, myndig, men var en ceremoniell åpenbaring. Da hun kom med sine embedsmenn på offisielt besøk til en loge var det med verdighet, eleganse og en høytid som fikk meg til å fryse på ryggen og i tillegg glede meg over det jeg fikk være med på. Da forstår man hvor umåtelig viktig opptreden i logesalen kan være, og hvor meget vel utført arbeid kan gi. Dagmar Halvorsen var kunnskapsrik, intelligent, modig, sterk og målrettet. Slike egenskaper vil ofte skape misunnelse. Men hun var en byggende kraft. Det eksterne arbeid Det hadde i mange år vært snakk om et «gamlehjem» for s. Et slikt tiltak var det sikkert behov for en gang i tiden. Men tidene forandret seg. Det man så for seg var behov for det man kalte Hjemmet som opprinnelig hadde til formål å gi et botilbud til økonomisk «dårlig stillede» Odd Fellows. Nå bor jeg selv i denne boligen, og tiden har forandret seg slik at det i dag heller er bedre stillede som bor her. Etter dette fant Oslologene ut at det var behov for et sykehjemstilbud. Dette var jeg også med på å samle inn penger til. Og da det vel var ferdig, ble jeg sittende som styreformann i denne virksomheten i 18 år. Dette var både krevende og givende. Vi merket at begge virksomhetene stadig var underlagt forandringer. Sterkest merket vi dette med sykehjemmet. En gang var det et skrikende behov etter sykehjemsplasser. Etter hvert meldte Oslo kommune at de ikke trengte plassene, selv om vi merket at det fortsatt var behov. Det var en merkelig dag da sykehjemmet ble nedlagt. At det var et godt sted, også for ansatte, vitner det faktum om at ansatte fortsatt holder sitt julebord i hevd. I mitt yrkesliv har jeg drevet elektrisk installasjonsforretning i mer enn 40 år. Der ble jeg vant med å omgås penger og arbeidskarer. Det har vel preget meg slik at jeg holder orden og vet å si fra hva jeg mener. Menn er greie slik. I Ordenssammenheng har jeg også ofte hatt med penger å gjøre. Dette kom meg til nytte de årene jeg var med i Ordenens medisinsk/vitenskapelige forskningsfond. Her ble det etter hvert en del penger, og de måtte forvaltes på beste måte. Det var spennende å få innsikt i flere sider av denne virksomheten og at det gav resultater i stimulerende forskning. Noe helt nytt Jeg var med i mine loger i nesten 30 år før det ble muligheter for søstrene å få sine egne leirgrader. Da opptakten til Rebekkaleir nr 1 i Oslo kom mot slutten av 1970-årene, var det svært mye arbeid som måtte gjøre på mange plan. Ritualer og det Ordensformelle er én sak for seg. Men det er også tusen andre ting. Da opplevet jeg hvor viktig det er med den gode kjemi i samarbeidet. Det er alltid to sider av en skikkelig vev. Det er den siden som alle ser og som ofte berømmes. Men den siden som holder det hele sammen, sees ikke. I denne perioden fikk jeg et helt spesielt forhold til Berit Thon, Amanda Tuman og Anne Marie Hurum. Flere av oss ble også med på den mer synlige delen. Men det har gitt meg glede å tenke på hva uselvisk arbeid betyr når ny Ordensvirksomhet skal settes i gang. Det er svært mange som syr det viktige bakteppet. Langt mer enn mine drømmer Når man trer inn i en Orden som vår har man selvfølgelig ingen anelse om hva den kan komme til å gi deg. Min erfaring er at den gir deg mye tilbake når du selv er aktiv. Jeg har tatt imot en rekke utfordringer, og de har gitt meg tifold tilbake. I mitt ganske lange liv har jeg fått min del av sykdom, lidelse og sorg. Slik er nå en gang livet. Men jeg er ganske viss på at Ordenen har gitt meg kraft, visdom og krefter til å møte denne motgangen på en måte som jeg ikke ville være for uten. Jeg tror også at Ordenen har gjort meg til realist. I møtet med de mange idealer som vi gjerne vil at menneskene skal lære av, har jeg sett at vi alle kommer til kort. Etter et langt Ordensliv sitter jeg blant annet igjen med to aftenbønner. Den ene er at jeg ber om tilgivelse for dem jeg måtte ha gjort urett imot. Og den andre er at jeg gjerne vil ha hjelp til å tilgi dem som har gjort urett mot meg. Dette er en livsholdning som blant annet Ordenen har bidratt til å utvikle hos meg, sier Else Blixt idet hun sier s redaktør farvel. 4 5

4 Storembedsmannsmøtet 2005 Storembedsmannsmøtet 2005 Den rituelle kjerne er også ramme Både Storlogemøter og Storembedsmannsmøter åpnes og lukkes rituelt i de beste Ordenstradisjoner. Selv om vår Orden selvfølgelig krever mye organisatorisk og administrativt arbeid, er det Ordenens ritualer og det rituelle arbeid som er dens egentlige og bærende idé. Det som skal skje i et Storembedmannsmøte, er et stykke arbeid som legger rammen om Ordenens virksomhet i vår aktuelle situasjon, i vår tid og for vår fremtid. Hvert møte strekker sine konsekvenser langt inn i fremtiden. Dette må preget møtenes orden og alvor. Ikke minst gjennom langtidsplanlegningen kommer det frem at de små skritt alltid også er bærere av en retning, et veivalg som enten fremmer eller hemmer den ønskede retning. Men i motsetning til et logemøte som åpnes og lukkes samme kveld, finner åpningen sted den dagen man kommer sammen og lukningen den dagen man går fra hverandre. Også denne gang ble det åpnet fredag ettermiddag og lukket søndag ettermiddag. Alle Ordenens medlemmer ville ha kjent seg meget lett igjen i dette ritualet, selv om det er helt spesielt laget for Storembedsmannsmøtet. Denne form for åpning og lukning gir enhver deltaker både en spesiell opplevelse og forpliktelse til å leve opp til de mål som Ordenen gjennom sine ritualer appeller om. De mange spørsmål mål og fortolkninger, sedvane og praksis over hele registre av saker. Man kunne være fristet til å si at ikke en sak er for stor og ikke en sak er for liten til å ta opp for å standardisere og ses i større sammenheng. Etter et Storlogemøte som dette i 2005, hvor det forekom en rekke lovendringer, vil det også reise seg spørsmål om fortolkning og lovanvendelse. Nye lover skal trykkes og Nummererte Sirkulærer skal revideres i pakt med de nye lovtekstene. I kjølvannet av dette blir det svært mange forhold som må drøftes. Nye teknisk/administrative verktøy er også under stadig utvikling og forbedring. Focusprogrammet er nå i bruk blant Ordenenhetenes sekretærer. Og snart er det skattmesternes tur. Distriktsrådene og dets medlemmer Distrikstrådene har nå fungert i en rekke år, men noe systematisk opplæring av medlemmene har ikke funnet sted. Nå er Storrepresentantene blant Ordenens mest erfarne medlemmer, så det har ikke vært noen noviser som har tjenestegjort i Distriktsrådene. Hver funksjon er særegen, arbeide på Distriktsrådsnivå er noe annet enn å arbeide på logenivå. Det er to forskjellige perspektiver som skal anlegges for hele arbeidet. I en loge er det logens tarv som er det sentrale. I Disktriktsrådet utvides perspektivet til å gjelde alle Ordensenheter i Distriktet. Man skal ikke bare tenke på sine interne disposisjoner, men se disse opp mot en ny og viktig helhet. I tidligere organisasjonslitteratur kalte man denne posisjonen for «mannen imidten». Noen har også kalt det «å være mellom barken og veden.» Nettopp fordi man har et dobbelt hensyn å ta, er det viktig med opplæring og økt innsikt. Storrepresentantene bør med fordel få trening i ikke bare å se sin egen Ordensenhet og ivareta dens tarv, men skal i Distriktsrådssammenheng se hele distriktet under ett. Denne gang tok Storembedsmannsmøtet for seg Distriktsrådenes oppgaver og gjøremål, både i fellessamtaler og grupppesamtaler. I løpet av kort tid vil det nedfelle seg et opplæringsprogram for Distriktsrådsmedlemmer. Dette kan komme til å gi positive ringvirkninger i alle Ordensenhetene, nettopp fordi Storrepresentantene har sitt hovedvirke i dem. Det sosiale samvær Storembedsmannsmøter har et tett program, men det skal også gis tid til sosiale samvær og til å danne nye nettverk. Nye Distrikt Stor Sirer har stor nytte av sine Ordenskolleger. At adresser, mailer og telefoner kan brukes lett og utvungent, er som olje i et stort og ofte innviklet maskineri. Derfor er all den tid selv om den blir knapp som brukes til sosialt samvær, gode investeringer i nettverksutvikling som vi kaller det i vår tid. Sammensetningen av møtet gir også anledning til å konsultere. Alle valgte og utnevnte Storembedsmenn er til stede. Man vil gjerne ha et ord på tomanns hånd med Stor Sire. Det er en rekke spørsmål og saker som egner seg for avklaring med søster og bror Deputert Stor Sire. Stor Sekretærene sitter med en mengde informasjon og kunnskaper om Ordensenhetens drift og regelverk, og Stor Skattmestrene er Møtets agenda er ganske forutsigbart. Det er en rekke spørsmål som skal og må besvares. Landets 46 Distrikt Stor Sirer konfronteres daglig med spørs- Storembedsmannsmøtet 2005 de rette og spørre når det gjelder økonomiske og finansielle saker. Stor Marsjallene er de rette til å mene noe om gjennomføringen av ceremonielle finesser. Stor Kapellanene kan gi råd når det gjelder hvordan denne del av vårt rituelle arbeid bør legges an. Stor Arkivarene kan gi råd om hvordan man bevarer den Ordenshistoriske hukommelse, og slik kunne vi fortsette. Alle disse relasjonene skal innledes og videreføres. Og alle gjør det i full forvissning om at en dag skal stafettpinnene overgis til andre som skal bygge på det arbeid som er nedlagt gjennom mange år av deres forgjengere. Derfor er det en overfaltisk betraktning å si at «det var bare et sosialt samvær». Slike samvær er preget av det uformelle, nettopp fordi det uformelle gir en slik glimrende anledning til å finne ut av det som ikke alltid er like veldefinert, avklart og analysert. Det er her man løser de betydningsfulle bagateller. Da Deputert Stor Sire Morten Buan presenterte Storlogens Langtidsplan, understreket han at vi handler i dagen, men fester blikket i vår planlegning langt inn i fremtiden år er en tidshorisont vi må legge på vårt arbeid. Gjør vi ikke det, vil ubetenksomme enkeltbeslutninger kunne føre oss i retninger som vi ikke ønsker. Storlogens plan vil gi vei og retning til de øvrige planer som skal utarbeides av Distriktsrådene og av den enkelte Ordensenhet. For å øke vår styrke og bruke våre ressurser målrettet, må vi arbeide med de samme mål og i samme retning. 6 7

5 The Sovreign Grand Lodge Meeting 2005 Ole Petter Rasch-Olsen Møte i The Sovreign Grand Lodge august Sammen med Stor Sire Harald Thoen hadde jeg gleden av å være tilstede på årets møte i Den Suverene Storloge i London, Ontario i Canada i midten av august. Den Suverene Storloge, sammen med IARA (Det Internasjonale Rebekkarådet), avholder sine møter hvert år. Her velges The Sovereign Grand Master og IARA president, i tillegg til de andre valgte Storembedsmenn. Disse velges for 1 år ad gangen, med unntak av Stor Sekretær og Stor Skattmester, som velges for 3 år. Som ny Sovereign Grand Master ble valgt Michael W. Dutton (se bildet over), mens Judy M. Geer ble valgt som ny IARA president. Det var 8 kandidater som ønsket å bli valgt til det viktige embedet som Warden. Dette kan sammenlignes med vår Inspektør, men den valgte Warden blir neste år automatisk Deputy Grand Master og året deretter ny Sovereign IARA Det Internasjonale Rebekkaråd Grand Master, uten valgomgang. Etter mange avstemninger ble representanten fra Hawaii, Ricard Kim valgt til embedet som Warden for inneværende periode. Den Suverene Storloge er vår Ordens høyeste besluttende organ og har bl. a utstedt samtlige fribrev til Storloger rundt om i verden. Som delegater til Storlogemøtet deltar Storrepresentanter fra de forskjellige Storloger i USA og Canada (alle statene i disse 2 land har egne Storloger). Fra Europa deltok også Stor Sirene fra Sverige, Danmark, Finland, Island og Sveits. I tillegg var også Stor Sire fra Australasia til stede. Ingen utenfor USA og Canada har stemmerett på møtet, men de gjestende Stor Sirer har talerett og kan legge frem for forsamlingen en rapport fra sin egen jurisdiksjon. Til årets møte var det totalt ca 1100 deltagere. The Sovereign Grand Lodge og IARA har helt adskilte møter, men i Den Suverene Storloge er IARA representert av en søster. På samme måte som hos oss sendes forslagene som ønskes behandlet på dette møtet, inn til Den Suverene Storloge. Det nedsettes så komiteer som har til oppgave å behandle de innkomne forslagene og så legge frem sin innstilling i plenum. Med få unntak vedtas som regel den innstillingen som de forskjellige komiteene kommer med. Det er hos disse komiteene de Europeiske Storloger kan ha muligheter Ordenen Den Suverene Storloge USA Jurisdiksjon med delstat Storloge f. eks. Florida International Council «Internasjonalt Råd» til å påvirke komiteenes innstillinger. Blant de innkomne forslagene denne gangen var det særlig 2 som var av spesiell interesse for oss og de øvrige Europeiske Storloger. Det ene var forslaget om at gradspill skal kunne leses og ikke spilles i logesalen. Vi besøkte komiteen og argumenterte for at dette ville bidra til å «forsimple» våre gradspill og frarådet sterkt komiteen å anbefale forslaget. De hadde nok allerede mer eller mindre tatt sin beslutning da vi ankom møterommet, men vi greide likevel å få endret synet til flere av komitemedlemmene, men ikke mange nok. Forslaget ble anbefalt og vedtatt. En viss forståelse for forslaget har jeg, for som alle vet er medlemsmassen i USA sterkt synkende og fremmøtet i svært mange loger er labert, slik at det trolig er et stort problem å skaffe aktører til gradspillene. Vedtaket er slik at det er anledning til å lese gradspillene, men naturligvis kan man gjøre som i dag. De Nordiske Stor Sirer er helt klare på at gradspillene skal fremføres slik det gjøres i dag. Det andre forslaget var spørsmålet om opprettelse av en Europeisk Storloge. Dette forslaget ble oversendt Den Suverene Storloge for behandling på neste års møte og det arbeides nå i Den Europeiske Føderasjonen med å utarbeide et konkret forslag som oversendes International Council for behandling. Dette råd fremmer så forslaget overfor den Suverene Storloge for behandling på møtet i august Det er ingen grunn til å legge skjul på at Den Europeiske Føderasjonen i flere år har forsøkt å få Den Suverene Storloge til å henlegge alle beslutninger som omfatter Europa. Motstanden har vært stor, men det virker imidlertid som om Den Suverene Storloge nå endelig har akseptert at en Europeisk Storloge kan bli instituert høsten Knut Borgen Stor Sekretær Uavhengige Jurisdiksjoner f. eks. Norge Klag ikke under stjernene... Driver man en virksomhet som krever salg over hele landet, må man en gang i mellom legge ut på reise. Dette skjedde med gullsmedmester Ole Petter Rasch-Olsen. Han la ut på en salgsreise til Nord-Norge. På slike turer legger han vanligvis inn noen avstikkere. Denne gang ble det en avstikker til Averøya ved Molde og en til Bodø. Begge avstikkerne var lagt opp for å kunne besøke gode Ordensbrødre. Jeg har en god Ordensbror som heter Øistein Kristensen. Han bor tidvis på Averøya, selv om han er medlem av Loge nr 22 Fr. Nansen. En av grunnene til at jeg ville besøke ham var at han lege har vært syk. Vi hadde opprinnelig avtalt å gå på møte i Loge nr 11 Veøy den kvelden, men Øistein følte seg ikke helt i form. Da fant vi ut at vi i stedet skulle ha en god samtalekveld alene hjemme. Men jeg måtte først inn til Molde for å gjøre det arbeid som jeg tross alt var på reise for å utføre. Godt inne i byen hos gullsmed Svein Strande, også Ordensbror, kom spørsmålet opp om jeg ville komme på logemøtet om kvelden i det nye Ordenshuset i Molde. Jeg svarte som sant var at det hadde vært den opprinnelige meningen, men at dette var forandret til en nødvendig hjemmekveld sammen med Øistein Kristensen. Svein Stranda hadde forståelse for mitt valg, men beklaget at jeg ikke kunne få se det nye Ordenshuset i Mode og den vakre logesalen. Da foreslo han at jeg skulle bli i byen til litt ut på ettermiddagen. Da kunne vi ta en tur i Ordenshuset og på den måten slå to fluer i en smekk. En vandring i byen... Foto: JEJ Ole Petter Rasch-Olsen i et ettertenksomt øyeblikk etter å ha fungert som bårevakt under sin venn Øistein Kristensens bortgang. Han gikk bort rett etter Rasch-Olsens besøk i Molde. Det ble en litt uvant stille vandring i Molde den ettermiddagen hvor jeg blant annet kunne tenke litt over eget liv. Jeg har et givende og skapende yrke som gir meg både glede og kraft i hverdagen. Jeg er lykkelig over at jeg føler meg så godt hjemme i Ordenen hvor jeg snart blir 25-års Veteran. Men jeg har også opplevet å bli enkemann to ganger og stått igjen alene ved to brutale dødsleier. Og jeg er igjen i den situasjon at jeg deler livet med en kvinne jeg elsker. Disse tankene for ikke å snakke om følelsene streifet gjennom meg mens jeg vandret alene i Molde denne ettermiddagen. En stjerneopplyst logesal... Til avtalt tid møtte jeg Svein Strande og vi gikk sammen opp til det vakre Ordenshuset, som Moldelogene nå har fått. Det jeg så, sto ikke tilbake for det jeg hadde hørt. I tillegg til å være en dyktig gullsmedmester er også Svein Strande en habil organist. Da vi hadde sett oss om i Ordenshuset, tok han og satte meg på en stol i logesalen, slukket alt lys med unntak av stjernehimmelen. Der satt jeg da ganske alene. Svein spilte. Det han spilte var «Ut mot havet» av Fliflet Brein og «Amazing Grace». Lite ante han at begge disse melodiene tonte ut i kirken ved mine to koners begravelser og at de følelsesmessig betyr svært meget for meg. Da Svein var ferdig og kom ned i logesalen, fant han meg til sin forferdelse gråtende som et barn. Det hadde vært en voldsom, men god følelsemessig opplevelse å sitte der alene, under stjernene, å lytte til de mest talende melodier jeg vet. For alt fremtid vil min spesielle opplevelse i denne logesalen bli overført til mange flere gode opplevelser i andre logesaler. Vi må åpne våre sinn og sanser for det vakre og for de deler av oss som opplever og ikke bare tenker. Selv om denne opplevelsen i Molde hører med blant de sterkeste jeg har hatt, har reiser og det å besøke andre loger, nye brødre og spennende Ordenshus vært en glede jeg unner meg selv så ofte som jeg kan. Nye opplevelser ligger alltid foran oss. Ordenshuset i Molde vil alltid ha en plass i mitt hjerte som et sted hvor jeg hadde en av mine største følelsesmessige opplevelser, takket være en velvillig og omtenksom logebror. 8 9

6 Ny Rebekkaloge instituert Det første Embedskollegiet i Rebekkaloge nr 121 Rose består av: Eks OM Helga Vargdal, OM Inger Mælen Hauge, UM Mette-Marit Wright, Sekretær Randi Fagervik, Skattmester Aud Selfors Nilsen og Kasserer Gurill Helland. Ny Rebekkaloge i Mo i Rana 1. april 2005 ble Rebekkaloge nr 121 Rose instituert i Mo i Rana. Rosen symboliserer kjærligheten. «Men størst av alt er kjærlighet», sier apostelen Paulus. Vi valgte nyperosen, som er sterk, vakker og som trives i Ranas frodige natur. Det er gjennom nye loger at vår Orden ekspanderer. Fra den forsiktige begynnelse med Rebekkaloger i 1909, er vi nå i 2005 kommet opp i et antall på mer enn 120 Rebekkaloger. Det er en formidabel økning. Og den virkelig ekspansjonen har funnet sted etter siste Verdenskrig. Da krigen kom, var det 9 Rebekkaloger i Norge. I dag er tallet økt til 121. Den høytidelige instituering av den nye Rebekkaloge ble foretatt av Stor Sire Harald Thoen og hans assistenter, Deputert Stor Sire Britta Almaas, Stor Sekretær Liv Berit Johansen, Stor Skattmester Edith Felle, Stor Arkivar Karin Thoresen, DSS Anny Larsen og Stor Marshall Wenche Størseth. Chartermedlemmene Turid Mellingen, Helga Vargdal, Kirsten Heimen, Inger Mælen Hauge og Mette-Marit Wright mottok Fribrevet av Stor Sire. Etter institueringen foretok Dep. Stor Sire Britta Almaas installering av valgte embetsmenn. Det første embetskollegiet i Loge nr 121 Rose består av: Eks OM Helga Vargdal OM Inger Mælen Hauge UM Mette-Marit Wright Sekretær Randi Fagervik Skattmester Aud Selfors Nilsen Kasserer Gurill Helland OM Inger Mælen Hauge installerte utnevnte embedsmenn og UM Mette- Marit Wright sine assistenter. Deputert Stor Sire erklærte valgte og utnevnte embedsmenn for lovlig innsatt. Deretter ble Eks OM Turid Mellingen installert som Storrepresentant for Loge nr 121 Rose. Etter lykkeønskninger og gaveoverrekkelser, sang Rebekkakoret en høytidelig og fin sang, før OM avsluttet møtet. Høytidelige og festpyntede brødre fra Loge nr 83 Orion og Loge nr 121 Yggdrasil serverte en liten forfriskning oppe i festlokalet. Rebekkakoret sang en til sang før det ble ønsket velkommen til et nydelig pyntet festbord. UM Mette-Marit Wright ønsket velkommen til kveldens festmiddag. Etter Kongens skål og Kongesangen fikk søster Hjørdis Hagen ordet. Hun gjorde en fremragende jobb som kveldens toastmaster. Det ble servert 3 retters middag med tilhørende viner. Bror Stor Sire Harald Thoen holdt en fin tale for Loge Rose og ønsket lykke til med arbeidet videre. OM Ilmy Arntsen fra moderloge nr 52 Grotten talte varmt til oss og håpet på godt samarbeid i fremtiden. OM Inger M. Hauge hadde mange å takke under sin tale. Bror Storrepresentant Asbjørn Samuelsen takket for maten. Taffelet ble hevet og vi flyttet over til salongen der det ble servert kaffe og kaker. Rebekkaloge nr 121 Rose fikk en stilfull og høytidelig start på sin ferd med å fremme ordenens grunnsetning om Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Foto: JEJ DSS Distrikt Stor Sirene Ledelsesformene i vår Orden har skiftet med årene. I de 22 første år fra 1898 til var de norske loger underlagt Den Danske Storloge. Da vi fikk vår egen Storloge, formet datidens ledere den organisatorisk etter de behov som vokste frem. Idag er Ordenen i Norge vokst seg så stor og landsdekkende at tidligere ledelsesformer ikke ville ha svart til hensikten. Nå er landet delt opp i 23 Rebekka Distrikter og 23 Distrikter. De er tilnærmet geografisk sammenfallende, men ikke helt. I hvert Distrikt har Ordenen en Distrikt Stor Sire som leder virksomheten. Dermed blir antallet Distrikt Stor Sirer 46, med henholdsvis 23 søstre og 23 brødre. De mange og ulike disktrikter I hvert Distrikt er det et Distriktsråd som består av samtlige Storrepresentanter fra distriktets loger og leire. Distriktene er ganske forskjellige både med hensyn til avstander og topografi. Vestfold er vårt geografisk miste fylke, mens Finnmark er det største. Disse forskjellene avspeiler seg også i Ordenens organisasjon. Det er innlysende at geografi og topografi legger meget klare føringen på hvordan arbeidet i distriktet skal foregå, hvor store belastninger av ulike typer som er til stede, og ikke minst hvilke strategier man må legge til grunn for arbeid og ekspansjon. Derfor kan man lett konstatere at man har 46 distrikter i landet, men ingen av dem er like. De er, for å uttrykke seg i dagens organisasjonstermer «unike og levende småsamfunn». De skal ledes systematisk, samordnet og etter samme regelverk. Men de representerer også ulikheter, ulike utfordringer og krever ulike løsninger på en rekke saker. Distrikt Stor Sirene Distrikt Stor Sirene utnevnes av Stor Sire for en periode på fire år. Dette er en kommisarisk ordning som understreker at Distrikt Stor Sire representerer Stor Sire i Distriktet. Denne kommisariske formen har meget lang hevd i Ordenen, ikke bare i Norge. Ordningen har sin opprinnelse i USA og avspeiler på mange måter en amerkansk tenkemåte. Ordninger er også kjent fra en rekke andre land. Vervet som DSS er meget omfattende og krevende, både hva angår tidsbruk og krefter. Allikevel hender det en del tar flere perioder. I distrikter med mange Ordensenheter og store avstander er det ikke minst reisene som tar mye tid. Dette er blitt mindre belastende enn i tidligere tider, hvor et par Deputerte Stor Sirer skulle dekke hele landet. Men selv i dag er det nok mange Distrikt Stor Sirer som bruker mye tid på landeveien, i båt og med andre fremkomstmidler. Landet blir ikke mindre for Ordenen enn for andre. Distriktrådet er et av Distrikt Stor Sires viktigste verktøy. I forrige nummer av bladet summerte fire erfarne Distrikt Stor Sirer opp hvordan de hadde opplevet Distriktrådets utvikling i sin tid, hvordan det ble brukt og hvordan fremtiden kunne arte seg. I Storembedsmannsmøtet 2005 arbeid Distrikt Stor Sirene med et opplæringsprogram for Distriktsråd. Det bilde som tegnes er at Distriktsrådene som fra før er meget kompetente, vil få sin kompetanse ytterligere utviklet, ikke minst til glede for alle Ordensenheter i angjeldende distrikt

7 DSS og utnevnte Storembedsmenn 2005 Svanhild Sandem Reb. Distrikt 1 Rigmor Thou Reb. Distrikt 2 Eva Johnsen Reb. Distrikt 3 Liv Brevik Reb. Distrikt 4 Torgunn Buer Reb. Distrikt 5 Siri M Løvberg Reb. Distrikt 6 Inger Marie Johnsen Reb. Distrikt 7 Ingebjørg N Jonassen Reb. Distrikt 8 Junni Arntzen Reb. Distrikt 9 Anne M Ødegaard Reb. Distrikt 10 Kjellaug Vollen Reb. Distrikt 11 Ragnhild Olsen Reb. Distrikt 12 Gunvor Moe Winther Reb. Distrikt 13 Ellen Birkeland Reb. Distrikt 14 Solveig Marie Juvkam Reb. Distrikt 15 Ingunn Adde Reb. Distrikt 17 Hanna-Kari Thue Reb. Distrikt 18 Sigrid Rødeseike Reb. Distrikt 19 Karin Vikrem Reb. Distrikt 20 Toril G Skougaard Reb. Distrikt nr 21 Jorunn Larsen Reb. Distrikt 23 Anne Karin Osbakk Reb. Distrikt 24 Per Arild Nesje OF Distrikt nr 1 Trygve Hjelle OF Distrikt 2 Odd Abbedissen OF Distrikt 3 Jarle Brandtzæg OF Distrikt 4 Helge Norheim OF Distrikt 5 Bjørn Tilseth OF Distrikt 6 Paul J Narum OF Distrikt 7 Jonn Wøllo OF Distrikt 8 Erling Abelsen OF Distrikt 9 Kolbjørn Hellum OF Distrikt 10 Oddbjørn Njøs OF Distrikt 11 Alf Jørgensen OF Distrikt 12 Edvard O Dølvik OF Distrikt 13 Ole-Johan Bay Gundersen OF Distrikt 14 Søster Stor Marsjall Erna Steffensen Bror Stor Marsjall Olav Eggum Søster Stor Kapellan Selle Marie Horntvedt Bror Stor Kapellan Arnfin Evjen Magne Slåttsveen OF Distrikt 15 Bjarte Husevåg OF Distrikt 16 Roald Karlsen Sverre Outzen Steinar Jansen Jan Mellingen Per Bredo Østby Jan A Nilsen Frank Lind OF Distrikt 17 OF Distrikt 18 OF Distrikt 19 OF Distrikt 20 OF Distrikt 21 OF Distrikt 22 OF Distrikt Odd 23 Fellow 12 Søster Stor 13 Vakt Bror Stor Vakt Brita Leganger Johnsen Alf H Juul Søster Stor Arkivar Randi Wichmann Bror Stor Arkivar Sverre Hjetland 12 13

8 Medisinske Fond Medisinske Fond Stipendutdeling i Tromsø Den 16. juni 2005 ble det i Ordenens lokaler i Tromsø foretatt utdeling av et stipend på kr fra s medisinske fond til den unge forskeren Ole Morten Seternes fra Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Tromsø. Av Gunnar Graff, førstekonsulent på Det medisinske fakultet, UiTø og Eks. sekr. i Leir 11 Nord. Seternes forsker i dag rundt en problemstilling knyttet til våre gener, kalt «Funksjonell genomforskning». For ikke mange år siden ble samtlige av menneskenes gener kartlagt, et kjempeprosjekt som man opprinnelig trodde skulle ta svært mange ti-år. Man startet med kartleggingen av vårt arvemateriale i Moderne teknologi og nye forskningsmetoder gjorde imidlertid at man kom i mål allerede i Da var alt arvestoffet vårt kartlagt. Med dette antok man at man nå kjente til alle sider ved vår genetiske kode. Det viste seg imidlertid at forholdet slett ikke er så enkelt. Arvestoffet vårt representerer bare en oppskriftsliste på et menneske. Hvordan mennesket faktisk vil bli utformet, utvikles i et samspill med en rekke ulike faktorer, både biologiske og miljømessige. Seternes er med i et større prosjekt som startet i i Norge for å prøve å avdekke hvordan arvematerialet vårt funksjonerer, altså samspillet mellom de enkelte gener, andre biologiske faktorer i mennesket og menneskets omgivelser og resten av de miljømessige faktorer som omgir oss. Enhver som har bakt brød eller kaker vet at oppskriften bare er en kortfattet liste over de ingredienser som Fra venstre DSS Kjellaug Vollen i distrikt 12 Troms, stipendiatmottager Ole Morten Seternes, DSS Gunnhild D. Olsen fra distrikt 9 og DSS Tore H. Hansen i distrikt 11. skal brukes i prosessen og med en kortfattet beskrivelse av rekkefølgen som de oppgitte deler skal blandes i og hvordan ingrediensene skal bearbeides. Alle som har forsøkt bakingens edle mysterier vet at dette ikke er nok til å sikre et godt brød eller en god kake. I enhver slik oppskrift ligger en rekke usagte premisser som ikke gjenfinnes i oppskriften og som er 14 knyttet til en rekke ulike faktorer som spenner fra selve bearbeidingen av bakverket til kvaliteten på det tekniske utstyret vi benytter, som for eksempel form og smøring av form, eventuell bruk av bakepapir og ikke minst kvaliteten på stekovnen med temperatur og stekelengde. Og selv dette er ikke nok, for et godt bakverk er også avhengig av den generelle dyktighet og erfaring til den som baker. Alt dette, som altså ikke er å finne i selve oppskriften, er kunnskap som så og si ligger i den omkringliggende kultur og som går i arv mellom generasjonene og enkeltmenneskene gjennom praktisk erfaring og som altså er med på å avgjøre om oppskriften vår skal føre til et godt brød eller en god kake. Slik er det også med genene våre, som strengt tatt bare er biologiske koder som utløser produksjon av kjemiske stoffer som i sin tur utløser helt bestemte biologiske reaksjoner et eller annet sted i kroppen. Det er alltid et eller annet kjemisk stoff som får et gen eller en serie gener til å bli virksomme, og det er også bestemte kjemiske stoffer som slår genenes virksomhet av igjen. Disse kjemiske 15 signalstoffene produseres ulike steder i kroppen styrt av enten indre eller ytre hendelser. Slik sett kan vi generelt si at genene våre er virksomme i et miljø, bestående av både indre og ytre faktorer, og det er noe av dette samspillet Seternes er opptatt med å prøve å avdekke i sin forskning. Ordenens medisinskvitenskaplige Forskningfond er ikke blant landets største, men de har opparbeidet seg en betydelig prestisje i forskningsmiljøene. Dette er ikke noe Ordenen selv forteller, men et budskap som stipendmottakerne beretter om. Fondenes milder er samlet inn fra Ordensenhetene, men er også tilført arv, gaver og frie midler fra medlemmer som har sett dette som et vesenlig satsningsområde og som samfunnsgavnlig virksomhet. I tidligere tider ble de fleste stipendier utdelt i Oslo. Det var «det store sleppet» som skjedde i hovedstaden. Etter hvert som våre medisinske miljøer har vokst i antall og bredde, er det blitt like naturlig at Ordenen deler ut stipendier også i Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø uten at det på noen måte forringer det som skjer i Oslo. Fondene annonseres i medisinske tidsskrifter. Hvert år er det svært mange søknader som kommer inn. Spennende er det at så mange stipendmottakere søker flere ganger. Og de tildeles midler flere ganger. Dermed er Ordenen med på å finansiere langsiktige forskningsprosjekter som kanskje ikke ville ha hatt muligheter til å realiseres uten ved tilskudd av frie forskningsmidler som våre fond faktisk er. De senere års rentesituasjon, som har vært en lykke for mange privatlån, har vært vanskelige for fondene, idet avkastningen har vært minimal. Derfor er det en utfordring for vår Orden å skaffe ny og frisk kapital til fondene. Vi kan ikke regne med at fondene skal holdes i hevd ved kapitalavkastning alene. De må tilføres ny kapital. Det er en klar utfordring å tilføre kapital til de medisinsk/vitenskapelige forskningsfond og til MS-fondet. MSfondet er det eldste av fondene. I de senere år er også Asta og Mikael Aksdals Fond kommet til og utgjør et viktig bidrag i finansieringen av forskning som vi alle kan komme til å høste nytte av på lang sikt.

9 Storlogens Hederstegn Nye brødre og søstre Storlogens Hederstegn til Tordis Dysthe Lørdag 8. oktober 2005 feiret Rebekkaloge nr 35 Arnica sitt 40 års jubileum. Det er en begivenhet i enhver loges liv. Våre åremålsdager er ikke bare tall, men milepæler i vårt arbeid. I hele 40 år har Rebekkalogen fått virke med sitt budskap, sine påvirkninger og sine handlinger i lokalmiljøet. Mange er de søstre som har gått fra møtene med en ballast som har satt dem i stand til å prege både eget og andres liv på en verdig måte. Men denne dype påvirkning er ikke noe som kommer av seg selv. Mange er de søstre som har båret med seg verdier ut av salen. Men det er også et betydelig antall som har virket i og utenfor salen for at dette skulle bli mulig. Det er et utall synlige og usynlige handlinger som må til for å få en loge til å fungere slik at den virker etter intensjonene. En av disse mange trådene i Ordensveven bearbeides av Sct:s Cecilias døtre, de som dyrker musikkens muse og som hever vårt sinn over jorderiks grus, oppad mot det evige høye. Lykkelige er de loger som har dyktige og utholdende organister. Loge Arnica er en av de loger som har hatt denne store glede og berikelse. Tordis Dyste har vært loge Arnicas musikalske hjørnesten i svært mange år. Det er vanskelig å tenke seg vår loges positive utvikling uten hennes innsats. Det ble derfor et dobbelt jubileum i Arnica da Storlogen vedtok å tildele henne Storlogens Hederstegn, et tegn som henger umåtelig høyt i vår Orden. Det var en ære for logen å få tildele Storlogens Hederstegn til denne avholdte organisten i Loge nr 40, Arnica, Tordis Dysthe. Hun er utdannet organist og har praktisert i Hoff kirke i Østre Toten Menighet både som organist og kordirigent. I tillegg har hun vært klaverpedagog i mange år. Søster Tordis Dysthe ble resipert i Loge nr 9 Caritas i Oslo allerede 2. november 1964, altså ett år før loge Arnica ble instituert. Dette forteller oss at hun har vært med på å forme logelivet i sin loge i nesten alle 40 år. Hun har fungert som organist fra , , Det gir en aktivitet på 28 år. Men det er ikke bare Ordenen som setter pris på hennes innsats. I 1994 ble hun tildelt Kongens Fortjenestemedalje i gull for sin musikalske arbeidsinnsats. Tordis Dyste har i meget høy grad bidratt til å høyne det rituelle nivået i logens møter og ellers gitt ettermøter og andre arrangementer fine musikalske opplevelser. Hennes pliktoppfyllende og kreative innsats gjør at hennes loge setter umåtelig stor pris på å ha en slik kapasitet i sin midte. Gurli Skattum Eks DSS Nye Ordensmedlemmer og Veteraner Nye brødre: 1 NORVEGIA Stavanger/Oslo Horn-Eggestøl, Geir Ove Persson, Gert Ronny Hatzidamianos, Ioannis Hegli, Tom Hovard 2 EIDSVOLD Oslo Eriksen, Jon Helge Richter Christiansen, Morten 6 RUNE Kristiansund Bøifot, Finn 12 KONGSSTEN Fredrikstad Arnesen Linqvist, Mads Robert Järvinen, Mika Henrik Solberg, Rune Sten 21 FRATERNITAS Bergen Annaniassen, Olav Gjørøy, Rolf Strømø, Øystein 23 GANGE-ROLV Ålesund Sandø, Oddgeir Ness, Torbjørn 33 SØLVET Kongsberg Westad, Knut Tangen, Magne 39 ANKERET Kristiansund Holm, Eirik Larsen, Eivind Røsberg, Knut 41 SKAULEN Sauda Seim, Inge 47 GRENMAR Porsgrunn Holme, Reidar Mangelrød, Rolf Bjørnerud, Runar Almquist, Vidar 49 HARDANGER Odda Thiis, Einar Westerlund, Geir Johan 57 FIDELITAS Skien Halvorsen, Bjørn Christian Hamsdokka, Thor Andreas 62 HÅKON HÅKONSSON Mysen Sunde, Einar 65 BOREA Tromsø Hrafnsson, Bjørgvin Ingvi Meyer, Reidar 73 NAMSEN Namsos Møllevik, Andreas Svendsen, Ivar Anton Stræte, Jan Morten 80 DRIVA Sunndalsøra Senn, Ricardo 86 SIGURD SYR Hønefoss Granheim, Bjørn Harald 89 SKAGERAK Kristiansand Tellefsen, Jan Trygve 93 HENRIK WERGE- LAND Trondheim Moen, Håvard 94 MARTIN LINGE Måløy Håvik, Arne Midtgård, Jonny Apneseth, Knut 97 LODVE LANGE Narvik Hagfoss, Eivind Eivind, Hagfoss Andersen, Terje Hundstad, Øyvind Roar 103 LISTER Farsund Lindtner, Dag Kristian 104 GLOPPANG Sandane Drage, Oddmar Alfred 106 BODIN Bodø Jakobsen, Ørjan 108 STEINVIKHOLM Stjørdal Engan, Bjørnar Arnfinn 109 NIDAROS Trondheim Høyås-Gravbakk, Bjørn Peder Sletvold, Tommy Marvin 117 OSEBERG Tønsberg Gurrik, Sten Frydenlund 118 TORE HUND Harstad Skår, Stian Kristensen, Svein Tore 120 COLIN ARCHER Larvik Snørsvald, Morten 124 TORE HJORT Leknes Johansen, Charles Berg, Oddvar Kåre Gjert 130 EYSTIR Elverum Fattnes, Ove Lindtveit, Terje 132 ALBERT SCHWEIT- ZER Oslo Brock, Arild Lunde, Per Arne 135 MÆRDØ Arendal Lenz, Michael 25-års Veteraner: 6 RUNE Kristiansund Kanestrøm, Ole Fredrik Fredriksen 16 HIMINGEN Notodden Johansen, Arthur Marius 21 FRATERNITAS Bergen Nilsen, Steinar Norvald 29 DROFNUM Drammen Fogstad, Jakob Olai Malmer, Peter Mathisen, Per Bærø Østby, Sverre 57 FIDELITAS Skien Mortensen, Bror Rolf 64 OLAF HALLAN Drammen Solø, Arvid 71 ØYFJELL Mosjøen Ruderaas, Erik Anton 81 MORILD Bodø Breivik, Idar Asle Bremnes, Kjell Martin Bøe, Kåre Arvid 82 VESTERVEG Ålesund Hodder, Olav Behrentz 91 SKAUGUM Asker Torp, Eivin Emil 92 ROMERIKE Lillestrøm Hagen, Knut Ivar 95 ISEGRAN Fredrikstad Johannessen, Leif Åge 97 LODVE LANGE Narvik Hansen, Kjell Einar 112 HØYEVARDE Karmøy Bøe, Rolf Bernhard Haavik, Petter Nicolai D. 116 UTSTEIN Stavanger Kirkhus, Harald 120 COLIN ARCHER Larvik Huseby, Kjell Grinde 127 GABRIEL SCOTT Lillesand Øian, Dag Oddvar 128 LYNGØR Tvedestrand Lundberg, Ralph Johannes 137 FRIAREN Stranda Saure, Rolf Per Dalen, Ivar Krohn 40-års Veteraner: 2 EIDSVOLD Oslo Brox, Rolf Oscar Arild 29 DROFNUM Drammen Toft, Knut 34 FREDRIKSTEN Halden Bukholm, Sverre Ingvald Abelsen, Kyrre Olav 42 HUMANITAS Trondheim Dehli, Rolf 59 HERMAN ANKER Hamar Søgaard, Arve Søren Furseth, Peder 82 VESTERVEG Ålesund Hagen, Arne Kjell 91 SKAUGUM Asker Hallan, Sven Otto 111 OLAV TRYGGVASON Trondheim Rørvik, Gunnar 132 ALBERT Oslo Fossan, Bjørn Arnljot 50-års Veteraner: 23 GANGE-ROLV Ålesund Skulstad, Per Oscar 24 GREGORIUS Skien Christensen, Sverre Brandt 86 SIGURD SYR Hønefoss Kjelsås, Lars Selmer Storlogens Hederstegn: 81 MORILD Bodø Støre, Paul Nye søstre: 2 URANIA Oslo Madsen, Ann Helen Ajer, Jeanette 4 PAX Trondheim Roaldseth, Siri 5 DE SYV STJERNER Bergen Vassenden, Bente Stødle, Eli Margrethe 9 CARITAS Oslo Løseth, Gerd Carlson, Gunvor Margrethe Indahl, Irene Kristine Østmoe, Kirsten Krøtøe, Mette 13 RUTH Haugesund Lokna, Ingjerd Saltveit 18 RAGNHILD Oslo Kristiansen, Anne Lein Mengshoel, Kari Mevik, Kristine Abrahamsen, Liv Reidun 23 LABOREMUS Harstad Høgaas, Debritu Galeta Haugland, Henny Andersen, Kirsti Johanne Johnsen, Liv Jorunn Lian 26 GRY Fredrikstad Grøli, Anne Elisabeth 27 DEBORAH Bergen Lim, Eva Maria Hansen, Ragnhild Haukeland Birkelund, Trude Lethun 39 SIGNI Namsos Sævik, Aud Elisabet Aune, Aud May Larsen, Elisabeth Thingstad Andsnes, Inger Frelsøy, Inger Røsdal, Liv Karin Strand Tessem, Ragnhild Berg, Tove Øseth Olsen, Åse Marie 49 AD ASTRA Kongsvinger Almqvist, Anne Broch Frydenberg, Ingrid 51 FORTUNA Arendal Steller, Cathy Boye Liane, Sissel Theresie 52 GROTTEN Mo i Rana Reppen, Ester Aag, Ingrid Kristensen, Randi 54 BØLGEN Sortland Syvertsen, Ragna Ann 56 CAMILLA COLLETT Kristiansand Andersen, Inger Lisbeth Nygaard Skråvik, Marit 57 RØSSLYNG Bergen Olsen, Liv Johanne Davidsen, Vibeke Sletten, Vigdis 64 ELSE Fredrikstad Bråten, Elisabeth Hollung, Karin Synnøve Meland, Lisbeth Jane 65 TERESA Oslo Holdhus, Anne-Lise Sandsengen, Bjørg Oda Haaland, Britt Eva Britt Eva, Haaland Fjære Strøm, Kjersti Baarlid, Ragnhild Synnøve 66 MILKA Moss Lia, Ingunn M Skaar, Klara Hildur Sagen, Marit 69 ATHENE Haugesund Valen, Helga Marie 72 KONKYLIE Bodø Eliassen, Edel Karin Storvik, Jane E. 83 SANCTA MARGARET- HA Stjørdal Steinkjer, Aud-Eli Jenssen, Edith Ervik, Trude Stav 85 REGNBUEN Oslo Kvam, Brit Sundtsby Kollstrøm, Inger Marie 90 HANNAH Ski Osland, Inger Marie Kleven, Solveig Skjæggestad, Synnøve Sissener Kristiansen, Tone Vigdis 97 LANTERNEN Florø Batalden, Rutt Heggø 102 CONSTANTIA Oslo Selvig, Bente Andersson, Bjørg Månum 104 MÅKEN Grimstad Thorsen, Anlaug Jåtog Alvestad, Eli Sandsdalen, Torunn Margrethe 110 SØLVKJEDEN Kongsberg Bjøranger, Marianne Myhre, Torbjørg 113 SISSIHØ Oppdal Rødal, Britt-Anne Wolden, Eirin Leren, Gunn Rigmor Welander, Kirsti Johanne Wolden, Kjerstine Steinsheim, Siren 114 NORA Skien Thomassen, Brigitte Margarete Ruud, Unni Ragnhild 118 TYRA Kystad Iversen, Cathrine Eck 119 MALI Orset, Gerd Heien Nicolaisen, Lillian Karin 120 GAIA Sandefjord Johansen, Gro Agnes Blomberg, Rose Marie Skjelbred 25-års Veteraner: 4 PAX Trondheim Bye, Inger Anne 7 DE HVITE LILJER Kristiansand Jakobsen, Gunvor 22 NOOMI Stavanger Bertelsen, Margot Foss, Dagny 33 CORONA Kirkenes Randal, Wenche 34 LIV Ålesund Eiken, Jorunn Fossum, Gunn 37 VERDANDE Sandefjord Gjørtz, Else Marie Dahl, Gudrun Marie Knatten, Ebba Heyerdahl 39 SIGNI Namsos Bruun, Anne Marie Aarnes, Inger Lise Aspmo 42 SKULD Larvik Thue-Nilsen, Anna Marie Anderssen, Annlaug 53 GYDA Fagernes Hagaseth, Kristine 55 MARGRETHE Odda Tvedt, Erna 57 RØSSLYNG Bergen Andersen, Eva Riise Christensen, Anne Kathrine Konow Holsen, Ruth Margrethe 63 SINCERITAS Lillestrøm Pettersen, Karin Mari Arctander, Astrid 70 ARCTANDRIA Svolvær Lauritsen, Gunnhild Hennie 72 KONKYLIE Bodø Martinsen, Bjørg Helene 77 MALMFRID Narvik Dalmo, Kari Torjussen 78 HEBE Drammen Kongsrud, Karin Gunvor 109 SILDRE Bodø Kristiansen, Laila Irene 114 NORA Skien Sessmer, Marit 40-års Veteraner: 1 Sct.a SUNNIVA Oslo Andersen, Edith 6 ST. VERONIKA Ålesund Gudmundseth, Agnes Dale, Solfrid 50-års Veteraner: 2 URANIA Oslo Granli, Brit 8 MIDNATSOL Narvik Trolie, Ellen A. 9 CARITAS Oslo Sørbøe, Bjørg 15 VIA NOVA Skien Nord, Edit Werner Lenke, Signe 16 17

10 Torget Torget: Annonsering, adresseforandringer, oppsigelser, endrede persondata etc: B r a n s j e / F i r m a K o n t a k t p e r s o n T e l e f o n P o s t n u m m e r ADVOKATER Advokatene Aspeflaten, Løitegård & Frønstrup Lars Aspeflaten PORSGRUNN Advokat Bengt A Pedersen Bengt A Pedersen / TROMSØ Advokatfirmaet Vestrheim & Thu AS Tom-Erik Vestrheim KLEPP st. ANTIKVARIATER Brukte bøker Hans Andreas Holth OSLO ARKITEKTER Arkitekt MNAL Atle Ustad OSLO Birger Bjørnstad Arkitektfirma Birger Bjørnstad SANDEFJORD AVFETTINGSPRODUKTER OK Kjemi Drammen AS Sven Karlsen DRAMMEN BANK FINANSINSTITUSJON Haugesund Sparebank Odd Tofte HAUGESUND BEGRAVELSESBYRÅER Odd Abbedissen Begravelsesbyrå Odd Abbedissen FYLLINGSDALEN BENSINSTASJON Esso Sandmoen Dag og Natt Jan Erik Jacobsen HEIMDAL BILGUMMI Western Bilgummi AS Kjell Western LIER Polar Dekk AS Bjørn Finjord/Alf Bjørn Finjord HARSTAD BILSALG Nymo Bil AS Kjell Nymo BODØ BLOMSTER Operablomsten Bjørn og Berit Grøtlien OSLO Orchidée Blomster blomsterdekoratørmester Kathe Gro Aas OSLO Fredrikstad Blomster Inger Johanne Berntsen FREDRIKSTAD Drivhuset Asbjørn Langvik STAVANGER Os Blomsterservice Anders Opskar OS BOKHANDEL Stange Bok og Papir A/S Franck Tønseth STANGE Stjørdal Bokhandel A/S stjordal.bokhandel@start.no Svein Erik Schefte STJØRDAL BRANN- OG VERDISIKRING N.R. Brannsikring A/S Steinar Jansen HAUGESUND BRANNBILER OG UTSTYR Braco AS Einar Glenthøj LIERSKOGEN BRODERIER Fredrikstad Broderiforretning W Solberg FREDRIKSTAD BYGG ANLEGG To gode naboer Emil Rakoczy TROMSØ Nielsen Bygg A.S Kevin Hunter Nielsen OSLO CATERING OG SELSKAPSMAT Reidar s Selskapsmat Reidar Larsen STAVANGER DAMEKLÆR Zig Zag Reidun Persson OSLO DAME- OG HERREKLÆR Eva s Tekstil & Utstyr Gunnar Vikse HAUGESUND Hauge & Co AS Per Hauge STAVANGER Petersons kläder dresser/kjole/hvitt Olle Peterson STRØMSTAD T. S. Adolfsen AS Klær for mannfolk Tor S Adolfsen SANDNES VIC Hamar John Øveraas HAMAR DATA IT Diode Emil Rakoczy TROMSØ EIENDOMSMEGLING FORMIDLING Saga Eiendomsselskap AS Johanna Skarpenes HAFRSFJORD Arve Feet AS Arve Feet OSLO ELEKTRO/AUTOMASJON EAS-Automation AS Thorodd Skontorp TOLVSRØD FERIE OG FRITID Feriehus ved fransk Riviera til leie (Nice/Cannes) Einar Åstorp / OSLO Feriehus i Spania ved Torrevieja rimelig til leie Morten Hedenstrøm SON Ny leilighet m/middelhavsutsikt og basseng i Nice til leie Egil Aass OSLO FILM-FOTO-VIDEO Fotoservice A/S Dag Magne Søyland STAVANGER FLYSELSKAP KATO AIRLINE AS Torlaug Karlsen EVENES FRISØRER Art Beauty Cut Inger-Lill Bjerke OSLO Ernst Frisørsalong Reidun Sundbø KRISTIANSAND Lille Salong Lill Kraft Johnsen OSLO GALLERI RAMMEVERKSTED Hantho Galleri og Rammeverksted Karl Johan Hantho HAUGESUND B r a n s j e / F i r m a K o n t a k t p e r s o n T e l e f o n P o s t n u m m e r GJESTEGÅRD Storli Gard Elin og Harald Storli OPPDAL GLASSMESTERE Glassmester A Schøyen Thore Schøyen OSLO SNE Glasservice A/S Einar Rafoshei-Klev MANDAL GRAFISK PRODUKSJON Njord Kompetanse Jon Esben Johnsen HASLUM GULLSMED Odd Inge s Gull & Sølv AS Odd Inge Bøe HAUGESUND Opro Produkter AS, emaljeverksted (merker og emblemer) HOTELL Ole Petter/June Rasch-Olsen OSLO Bardu Hotell Patricia Sørensen BARDU Quality Hotel Arcticus Kjell Solheim HARSTAD Hotel Neptun Hermann Loftheim HAUGESUND Mosjøen Hotell AS Bård Bergrem MOSJØEN HYBLER/HYBELLEILIGHETER A/S Stortingsgt 28 Svein Solberg OSLO KALOSJER Active Products as Håvard Korsvold OSLO KONTORMØBLER OG AV-UTSTYR Kontor- og AV-utstyr Thorstein Eriksen NYBORG KRANER, TALJER OG LØFTEUTSTYR Munck Service A/S Ole Skrondal VALDERØY KUNSTHÅNDVERK VIVIS-VEV Vivi B Støver BODØ KVALITETSSIKRING SERTIFISERING Abacare jpetters@online.no Jan Werner Pettersen OSLO LÅSESMED Alarm- og Låsservice Rolf Hemer AS Arne Hemer OSLO MAKE UP/TATOVERING Art Beauty Cut Inger-Lill Bjerke OSLO MALERMESTERE Velde s Malerservice og Fargehandel Jan Erik Lima Velde VEDAVÅGEN MURMESTERE Hedmark Murmesterforretning A/S Einar H Hernes KONGSVINGER OPTIKERE OG URMAKERE Ole M Karlsen Ur & Optik Ole M Karlsen SELLEBAKK PORTTELEFONANLEGG Alarm- og Låsservice Rolf Hemer AS Arne Hemer OSLO REGNSKAPSTJENESTER Bedriftstjeneste A/S Aut. regnskapskontor, EDB, salg, support Viggo Bjørk HAUGESUND Dønland Regnskapsservice A/S E-post:akd@donland.no Arne-Kristian Dønland TROMSØ REISEBYRÅER Oppland Arrangement AS Anders Lunde ETNEDAL REKLAMEBYRÅER Embla Reklamebyrå Tor Håland HAUGESUND REVISORER Statsaut revisor Steinar B Syvertsen Steinar B Syvertsen DRAMMEN RØRLEGGERE Moderne Rør Service a.s Roger J Tuverud OSLO Trond Foss A/S Trond Foss OSLO Porsgrunn Rørleggerforretning A/S Jens-Petter Engh PORSGRUNN Tindeland Rør Aut Rørlegger Arne W Tindeland HAUGESUND Larvik Rørhandel A/S Kåre Andersen LARVIK SIGARER OG PIPER Tobakk Sørensen Fritjof Sørensen BERGEN SKADEDYRKONTROLL Østlandske Skadedyrkontroll Petter Hansen SARPSBORG SNEKKERE Jøndal & Hoff A/S Jan Jøndal FJELLHAMAR STORKJØKKENUTSTYR HUMA CATERTEC AS bjorn@huma.no Bjørn Steinar Olsen OSLO TAKSTMENN Takstsenteret Per Egil Ilsaas BEKKESTUA Murmester Willy Preintoft AS Willy Preintoft sr OSLO TRANSPORT Jørgen Langum Transport -lastebil med kran Jørgen Langum DRAMMEN TRUCKER Materialhåndtering AS Jørund Woll RUD TRYKKERI Gløsmyr Trykk Asbjørn Gløsmyr SKIEN A/S Karmøy Trykkeri Otto Jarle Hydle KOPERVIK VAKTSELSKAPER Securitas AS Tore E Nilsen KRISTIANSAND VIDEO OG TV-PRODUKSJON AV-Team Bjørn Bremdal PORSGRUNN 18 19

11 Utstyr Vil du støtte? Tegn en annonse i Torget! Bestillingsliste for Utstyr: Det tas forbehold om prisendringer. Ved bestillinger under kr 100, tillegges et gebyr på kr 30,-. Porto tillegges. Art nr Betegnelse Antall Pris 1002 Regalieveske i skinn for søstre og brødre..... kr 572, Skopose i skinn for søstre og brødre..... kr 642, Tennisskjorte hvit, str L Thomas Wildey-bilde kr kr 95,- 490, Slips, silke, grått m/kjeddeledd, til privat bruk..... kr 220, Slips, burgunder m/ kjedeledd, til privat bruk..... kr 85, Sort slips med hvite kjedeledd til logebruk..... kr 110, Mansjettknapper forgylt m/hvit emalje (tre kjedeledd)..... kr 533, Skjorteknapper for livkjole, forgylt m/hvit emalje (tre kjedeledd)..... kr 515, Halsgropsmykke for søstre, gull..... kr 210, Jakkemerke i gull, liten størrelse..... kr 280, Forgylt jakkemerke, stor størrelse..... kr 113, Sort skinnbelte, tre kjedeledd på spennen..... kr 409, Slipsnål, forgylt, tre kjedeledd..... kr 160, Slipsnål, hvit emalje, tre kjedeledd..... kr 250, Rebekkafigur..... kr 340, Tresokkel til Rebekkafigur..... kr 50, Lyssokkel til Rebekkafigur..... kr 162, Lenkering for brødre (oppgi ringmål:...)... kr 1210, Lenkering for søstre (oppgi ringmål:...)... kr 840,- For ringer er det ca 4 ukers leveringstid 1070 Silkeskjerf dame m/kjedeledd, 90 x 90 cm..... kr 280, Hansker skinn hvite, størrelse 6 1/2, 7, 7 1/2, 8, 9, 9 1/2, 10 (str...).... kr 180, Vanter, crépe hvite, one size..... kr 72, Julekort m/konv. pk á 15 stk (faktureres uten eksp. gebyr)..... kr 88, Livkjoleskjorte, (str...)..... kr 520, Hvit skjorte, (str...)..... For skjorter kan det være opptil 8 ukers leveringstid kr 280, Paraply Herre sort m/kjedeledd..... kr 100, Paraply Dame sort m/kjedeledd..... kr 100, Båtflagg/gjesteflagg..... kr 90, Båtvimpel..... kr 90,- Navn: Postadresse: Postnr/sted: Telefon dagtid: Utstyr Stortingsgaten OSLO Tlf.: Fax: E-post: of.utstyr@oddfellow.no OFB 05/05 Hvorfor ikke velge Seniorboliger i Oslo! Vi har ledige leiligheter av forskjellig størrelser og standard. Leilighetene ligger i et meget hyggelig område nær skog og mark. Det er videre kort avstand til nærbutikk og offentlige transportmidler. Men det viktigste er den trygghet og hygge du vil få ved å bo i et nærmiljø sammen med andre søstere og brødre. Leilighetene er i utgangspunktet forbeholdt søstere og brødre i Oslologene, men kan også Nye artikler fra Utstyr: Årets nyhet! Julekort malt av søster Stor Vakt Brita Leganger Johnsen. Leveres i pakninger à 15 kort m/konv. kr. 88,00, hvorav kr. 30,00 tilfaller s forskningsfond for MS-sykdommen. (dvs. kun kr. 5,87/stk. varenummer 1065). Er du over 50 år og ønsker et nytt boalternativ i Oslo? tidvis tilbys medlemmer utenfor Oslologene. Henvendelser rettes til: AS Stortingsgaten 28 Stortingsgaten 28, 0161 Oslo Telefon: Telefax: E-post: svein.solberg@as-stortingsgaten28.no Nå også i skinn! Skinnhansker både til søstre og brødre. Leveres i størrelsene 6, 6 1/2, 7, 7 1/2, 8, 8 1/2, 9, 9 1/2 og 10. Kun kr. 180,00 per par. (varenummer 1061)

12 Ketil Stokkan Redaktørens refleksjoner M I N M E N I N G : KETIL STOKKAN På samme måte som min engasjerte søster og medskribent, Hanna Kari Thue, blir jeg også fortvilet over hvordan media produserer alt for lettvinte svar. En av våre hovedstadsaviser har for eksempel ansatt journalister som jobber døgnet rundt for å forklare hvorfor kvinner ønsker å være menn (og motsatt), hvorfor orgasmer bør være allemannseie, hvorfor Erasmus Montanus dummet seg ut og hvorfor det er så viktig å finne den hellige gralen. For å gi mer næring til egoet og forelskelsen i vårt eget speilbilde, produseres livsviktige sannheter som: «Ta et sabbatsår, realiser dine drømmer»! Dette er vel en oppløftende overskrift? Endelig blir det husrent å fortelle familien at jeg hater dagjobben, elsker sene timer med vin og hjemmevideoer og ønsker meg vekk Ei ekstra mil fra både oppussing, ektefelle og ungemas. At kona (eller mannen) tok med seg alle ungene på ferie mens jeg var hjemme alene, teller ikke. Frihet og selvrealisering gjelder for MEG, ikke for alle de andre streverne rundt meg! Journalisten bak artikkelen formidler med høy røst at alle bør bruke mer tid på å hente inntrykk fra fjerne strøk, mekke bil, male med acryl, drive med fluefisking, fordype seg i høyverdig litteratur eller sysle med folkelig kunst. Sendebudet fra Oraklet i Akersgata konkluderer med «et sabbatsår er ei investering for hele det arbeidende og skapende samfunnet, rettssystemet, arbeidskollegaer, familie, venner og Statistisk Sentralbyrå». En annen journalist fikk i oppdrag å forfølge tapte følelser på vei mot et bedre liv for barnefamilien: «Reis på ferie uten barna finn kjærligheten»! Ja, nå er det jammen på tide å parkere ungene hos svigers, besteforeldre eller gode naboer sånn at slitne, dobbeltarbeidene foreldre og bedrevitende samboere kan pleie kjærligheten, den store kjærligheten. Dette skal være så godt for det framtidige forholdet mellom mann, kvinne og deres barn, felles og private. Journalisten beskriver familielivet som et ork og et mas, noe som igjen virker ødeleggende for forholdet mellom de voksne. Mangelen på overskudd og kjærlighet fører til at barna ikke får den oppmerksomheten de har behov for, disiplinen uteblir og familien mister felles fokus. Jeg lurer på hvordan mine foreldre klarte å holde fast i tre villstyringer gjennom 50, 60 og 70-tallet - samtidig som de holdt fast i hverandre? Kanskje voksne mennesker anno 2005 blir fortere slitne enn de ble på 50-tallet? OK, jeg innrømmer at mange mennesker har behov for å ta seg fri fra unger og mas, men jeg tror samtidig at dette lar seg løse på forskjellige vis. Det som irriterer meg, er at jeg faktisk satt og leste at det er barna som har skylda for at kjærligheten mellom de voksne dør. Det må da gå an å finne kjærlighet med barn til stede? Det må også gå an å reise på ferie med barn, uten at kjærligheten sulter i hjel. Jeg sitter selv i glasshus, men ettersom privatliv ikke er noe godt sted for små barn å være - og feriekolonier fortsatt eksisterer... vel? Diagnoser Diagnoser på uforklarlige, psykiske lidelser har kommet for å bli. Panikkangst er en moderne livsstilsykdom som kvalifiserer for oppbrudd og selvrealisering. Det samme sies om muskelsykdommen fibromyalgi. Jeg vet ikke om det moderne mennesket er mer engstelig eller redd for å mislykkes enn før, men det synes som om norske leger stiller «svevende» diagnoser, enten for å trøste eller for å hjelpe pasienten til å forandre sin livssituasjon. Skilsmisser i den vestlige verden er ikke lenger så syndig eller traumatisk som det en gang var. Dersom livet butter imot, får du straks hjelp til å bytte beite. Jeg leste et portrettintervju med Lise Karlsnes fra det norske rockebandet Briskeby. Hun er selv skilsmissebarn, men sa noe flott: «Dagens foreldre er ikke villige til å gå den ekstra mila for å holde familien sammen!» Godt sagt, eller? Og jeg som trodde at frøken Karlsnes bare var en gallionsfigur med altfor mye sminke og enda trangere jeans. Vel, enten så får vi gå den ekstra mila, eller så får vi stille oss i kø for å få psykomotorisk fysioterapi, en fin betegnelse for en behandlingsmetode som består av fortrolige samtaler og lett massasje. Tabloidavisene løser stress og frustrasjoner med forbrukervennlige oppskrifter a la «ta et sabbatsår», «dra på ferie alene» eller «få stilt en diagnose». Jeg holder meg til enkle filosofier: Vi befinner oss på denne kloden fordi vi gjør det. Vi formerer oss. Vi eier ingenting. Vi lever til vi dør. Vi går ei ekstra mil. Kjære leser... Henrik Ibsen ( ) formulerte noe om forskjellen på å dikte og å leve. «...å leve er å holde dommedag over seg selv», sa han. Er det din erfaring? Det er ikke uten videre min erfaring. Det er bare helt spesielt utviklede mennesker som evner å holde dommedag over seg selv. Derimot har de fleste av oss en overutviklet evne til å holde dommedag over alle andre, mens vi unnlater å være særlig selvkritiske. Her lever den gamle metaforen om å se flisen i sin brors øye, mens bjelken i sitt eget blir man ikke oppmerksom på. Denne mangelen på proporsjonal dømmekraft er visst et universelt trekk ved mennesket. Om vi ikke våger å si det i praksis, så lever vel de fleste av oss etter denne regel «Mine feil er små, mens dine feil er store.» Kan denne ulykksalige hang henge sammen med et annet menneskelig trekk? I ettertanke forundrer det meg at noen mennesker jeg har kjent i mange år har jeg aldri hørt si et positivt ord om noe eller noen. De kan derimot stadig ha sagt noe positivt om seg selv. Men det skal heller ikke stikkes un der stol at det finnes personer som ikke slutter med å rose og oppmuntre sine medmennesker, mens du sjelden hører dem si noe om hva de selv utretter. Ved en 40-års Veterantildeling hørte jeg en sentral Ordensleder si om Veteranen: «Jeg har aldri hørt den mannen si noe ufordelaktig om andre!» Foto: JEJ Nå kjenner også jeg denne Veteranen, og kan legge til: «Han er en av sin loges oppmuntrere.» Det hadde kanskje vært en fordel om vi ikke leste Ibsens setning som indikativ, men som et imperativ. Vi bør heller holde dommedag over oss selv enn over andre. Det er mer krevende, men kanskje mer givende for våre omgivelser og medmennesker. Da utvikler vi også evnen til å oppmuntre og rose det som er oppmuntringsverdig og rosverdig. Dette er et viktig bidrag til å gjøre denne verden til et bedre sted for oss alle. Hvis nå noen av mine lesere tror at jeg i dette innlegget svinger tuktens svøpe over leseren, så er nok det også riktig. Men jeg erkjenner uten videre at jeg trenger å svinge den over egen nakke i vel så stor grad. Så et avsluttende spørsmål: Når oppmuntret du sist en av dine medvandrere? Kanselliets telefoner: Ordenskanselliet Telefax: epost: odd.fellow@oddfellow.no Kansellisjef: utstyr: Kansellisjef: utstyr: Biblioteket og Museet er åpent hver onsdag kl 10 14, og etter avtale med bror Stor Arkivar Sverre Hjetland Utenlandske adresser: Gruppen Costa Blanca v/trygve Romsloe Cami Vell D`Altea, 72 (3-BA) ES ALBIR (Alicante) Tlf Epost:romsloe@terra.es Møtested: Den norske klubben Costa Blanca, Alfaz del Pi foreningen AMISTAD v/ernst Flom-Jacobsen Torreblanca Marine Fase XIII Bloque 1 No 10 Calle Cupido Torrelamata (Alicante) Tlf/faks Epost: ERNSTSL@terra.es Møtested: Rest. Los Arcos -klubben Tre Kjedeledd Tres Encanedados v/harald Skjærgård Bahia Azul Apt Puert Rico Gran Canaria Tlf.: Møtested: Hotell Teraza Mar Puerto Rico Neste nr: desember 22 23

13 B-Blad Returadresse ved varig endring: Stortingsgaten OSLO Foto: JEJ Gleda Men så ein dag ein mørkdæmd dag hende det seg at Vårherre kom gangande spurde koss det sto til. Jau takk, sa eg, med meg er det berre bra, men det er så mykje gale ute i verda, at det blir mest som ei synd å vera glad. Då smilte Vårherre så det klårna over alle berg og sa: Så pass sterk lyt du vera at du torer lyfta gleda som eit ljos her i verda. Det var no til det ho var tenkt, sa han. Kari Bakke