Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller på telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 8.november 2016 Tilleggsakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 71/16 Parkeringsavgifter 2017 PS 72/16 Forslag til gebyrregulativ etter matrikkelloven 2017 PS 73/16 Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 2017 PS 74/16 Kommunale eiendomsavgifter 2017 PS 75/16 Kleppen Idrettspark - Leiepriser 2017 PS 76/16 Feie- og tilsynsavgift 2017 PS 77/16 PS 78/16 Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett /1523 Sverres gate 35 søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for «rekkefølgekrav» og for intern flytting av spesialområde for avfallscontainere mot Sverres gate Kåre Kvåle/sign. Leder Marit Grøtan/sign. Møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 71/16 Parkeringsavgifter 2017 PS 72/16 Forslag til gebyrregulativ etter matrikkelloven 2017 PS 73/16 Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 2017 PS 74/16 Kommunale eiendomsavgifter 2017 PS 75/16 Kleppen Idrettspark - Leiepriser 2017 PS 76/16 Feie- og tilsynsavgift 2017 PS 77/16 PS 78/16 Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett /1523 Sverres gate 35 søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for «rekkefølgekrav» og for intern flytting av spesialområde for avfallscontainere mot Sverres gate

3 Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Parkeringsavgifter 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 71/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune øker parkeringsavgiften til kr 15,- pr. time med virkning fra 1. januar Parkeringsavgiftene for 2017 blir som følger: Kategori Sentrum p-avgift i 2017 Sykehuset Namsos p-avgift i 2017 Pris pr. time(1., 2. og 3. time) Kr 15,- inkl. mva. Kr 15,- inkl. mva.* 4 timer (utløser 1 døgn) Kr 60,- inkl. mva. P- avgift pr. mnd. Kr 250,- + mva. P- avgift pr. kvartal Kr 625,- + mva. Årskort Kr 2.500,- + mva. *Betaler for 8 timer pr. dag

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Parkeringsavgift 2017 Saksopplysninger Namsos kommune økte parkeringsavgiften til kr 12,- pr. time med virkning fra I budsjettvedtaket for 2016 ble det besluttet å opprettholde samme avgift også for Parkeringsavgiftene i 2016 har vært som følger: Kategori Sentrum p-avgift i 2015 Sykehuset Namsos p-avgift i 2015 Pris pr. time(1., 2. og 3. time) Kr 12,- inkl. mva. Kr 12,- inkl. mva.* 4 timer(utløser 1 døgn) Kr 48,- inkl. mva. P- avgift pr. mnd. Kr 250,- + mva. P- avgift pr. kvartal Kr 625,- + mva. Årskort Kr 2.500,- + mva. *Betaler for 8t pr. dag. I dag utløser 4. time ett døgn ved betaling i sentrum. P-automaten på sykehuset utløser ikke ett døgn etter 4. time. Vi har hatt en del utfordringer på p-plassen ved sykehuset. Pga. stort press på området, er det en del ansatte som benytter p-plassen som er tiltenkt besøkende. Erfaringen tilsier at det er færre som benytter p-plassen for besøkende når de må betale for 8 timer pr. dag. Parkeringsavgiften vurderes hvert år i budsjett- og økonomiplanarbeid for kommende år. Kravet er fortsatt at det skal kunne betales med mynt eller kort i automatene. I tillegg har Namsos kommune etablert avtale med Easypark(mobilparkering). Omsetningen fra mobilparkering er økende i forhold til mynt/kort. Det er automaten på sykehusområdet som gir den største omsetningen. Det er en egen avtale mellom HNT HF(Sykehuset Namsos) og kommunen mht. fordeling av inntektene og kostnadene for oppfølging av parkeringsordningen på sykehusområdet. I fbm. vurderingen av de nye parkeringsavgiftene for 2017 er det naturlig å se på hva omkringliggende kommuner krever inn i dag på de ulike parkeringsarealene. Parkeringsavgiften i Namsos kommune ligger tilnærmet likt Levanger kommune, men vesentlig under Steinkjer kommune. Namsos Steinkjer Levanger Korttids Langtids Korttids Langtids Korttids Langtids 1. Time 12,- 12,- 24,- 17,- 13,- Døgnpris 2. Time 12,- 12,- 24,-(48,-) 34,- 13,- 3. Time 12,- 12,- 24,-(72,-) * 13,- 4. Time ** (*2. time utløser 1 døgn) (** 4. time utløser 1 døgn) I Namsos er prisen pr. time den samme om du står parkert en time eller opp til 4 timer.

5 Nye parkeringsavgifter i 2017 Det foreslås at parkeringsavgiften i sentrum og ved sykehuset Namsos økes til kr 15,- fra 1. januar Den har ligget på samme nivå siden 1.januar Vi har tidligere ligget på samme nivå som Levanger kommune. De er sammenlignbar med Namsos kommune mht organisering av parkeringsvirksomheten og avtalen som begge har med Helse Nord-Trøndelag. Det er lagt opp til et selvkostprinsipp innenfor området og dagens gebyrnivå forsvarer våre kostnader med parkeringsordningen. Levanger kommune har i 2016 hatt en pris på kr 15,- pr. time ved p-plassen ved sykehuset Levanger. De skal øke den til kr 16,- fra 1. januar Etter samtaler med HF Nord-Trøndelag er det gitt uttrykk for at Namsos kommune bør øke prisen opp til samme nivå som ved sykehuset Levanger. Forslaget vårt er at vi øker til kr 15,- og at det blir lik pris i sentrum som ved sykehuset. Formålet med parkeringsordningen må være å oppnå en god regulering av parkeringen i sentrum. Prisnivået må være på et fornuftig nivå og parkeringsordningen må være enkel å forstå slik at attraktiviteten til Namsos som handelsby fortsatt er tilstede. Regnskapet nedenfor viser status pr De største kostnadene til drift av parkeringsordningen er lønn og sos. kostnader, kostnader knyttet til drift av kontrollsystemer og automater, andel som tilfaller Helse Nord-Trøndelag som «overskudd» fra p-automaten ved sykehuset, internhusleie og andel av adm. kostnader. Regnskapet viser en liten økning i inntektene i forhold til budsjettet så langt i år. Utgangspunktet er at parkeringsordningen skal være selvfinansierende. Slik vi har organisert denne i dag innfrir vi vårt krav på dette området. Regnskap avd. parkering Regnskap Jan-sept Budsjett Jan-sept Avvik Budsjett 2016 Lønn faste stillinger Arb. Givers andel pensjon Arbeidsgiveravgift Kontormatr og rekvisita Arbeidsklær og verneutstyr Leie av utstyr Telekommunikasjon/mobiltlf Kursavgifter og oppholdsutgifter El. Kraft og strøm Grunnleie Internhusleie Andre avgifter og gebyrer Kontingenter Lisenser/brukerstøtteavtaler Inventar og utstyr Leie/leasing av transportmidler Vedlikehold av plasser og områder Vedlikehold tekniske anlegg Tjenester/mannskap på drift Egne maskiner/biler Innleide entreprenører/firma Matr. Vedr. vedlikehold bygn/anlegg Matr. Vedr. vedlikehold av veger Annet materiell Kjøp internt Avgiftsfrie salgsinntekter Parkeringsgebyr privat Parkeringsgebyr

6 Tilleggsavgift Parkeringsavgift Totalt

7 Vurdering Normalt er en prisendring riktig for å kompensere for ordinær lønn-/prisvekst for det siste året samt «markedstilpasse» prisene i Namsos sammenlignet med andre byer i Trøndelag. En pris på kr 12,- pr. time har vært rimelig sammenlignet med bl.a. Steinkjer og andre byer som har innført parkeringsavgift. Det er viktig at prisene ligger på et forholdsvis lavt nivå slik at Namsos fortsatt er en attraktiv by mht handel i regionen. Ut fra vår vurdering er det nærliggende å sammenligne oss med Levanger kommune i og med at vi er sammenlignbare mht størrelse, hvordan parkeringsordningen er organisert og samme avtale mht til oppfølging av parkeringsordningen på sykehusområdet slik Levanger kommune også har med Helse Nord-Trøndelag. Kommunen må ha gode løsninger for korttidsparkering for understøttelse av sentrumsfunksjonen. Herunder: korttidsparkering for kunder til næringslivet, privat og offentlig service i den eksisterende sentrumsfunksjonen vare- og serviceleveranser beboere i den sentrumsnære bebyggelsen Videre må grupper med særskilte behov tilgodeses, i dette tilfellet primært personer med parkeringstillatelse for forflytningshemmede. I følge erfaringer/observasjoner er tilgjengeligheten til parkeringsplasser i sentrum tilfredsstillende. Hvis trafikantene søker etter parkering litt utenfor hovedgaten(havnegata) vil det være plasser tilgjengelig. Det er kort avstand til rimelige langtidsplasser ca. 100m fra sentrum. Erfaringene med nåværende parkeringsordning kan kort oppsummeres som følger: Tilgjengelighet Tilgjengeligheten vurderes som akseptabel unntatt avgiftsparkeringen på sykehusområdet i perioder på døgnet. Observasjoner tilsier at det er tilgang på ledige parkeringsplasser i sentrum store deler av dagen. Rulleringen av parkeringsplassene er bedre nå enn tidligere. Framkommelighet Vurderes som tilfredsstillende unntatt rundt Namsos Storsenter deler av døgnet. Betydelig bedring etter utbyggingen på Vestre Havn og opparbeidelse av nye parkeringsareal i dette området. Trafikksikkerhet/miljø Vurderes å være ivaretatt i sentrum på en forsvarlig måte. Ut fra ovennevnte vurderinger foreslår rådmannen at parkeringsavgiftene økes til kr 15,- pr. time både i sentrum og på sykehusområdet fra 1. januar Miljømessig vurdering Ingen miljømessige konsekvenser.

8

9 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kjeld Erik Sandbakken Saksframlegg Forslag til gebyrregulativ etter matrikkelloven 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 72/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Gebyrer jfr. vedlegg 1 for 2017, i henhold til "lov om eiendomsregistrering" (matrikkelloven) og "lov om eierseksjoner" godkjennes. Hjemmel for vedtaket er Matrikkelloven 32

10 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forslag til gebyrregulativ etter matrikkelloven 2017 Vedlegg: 1 Forslag til gebyrregulativ etter matrikkelloven Gjeldende regulativ etter matrikkelloven 2016 Saksopplysninger Matrikkelloven 32 hjemler adgang til å ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferdige av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det er ikke adgang til å ta høyere gebyr enn det som er nødvendig for å dekke nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. Det skal med andre ord legges til grunn et selvkostprinsipp. Vurdering Oppmålingsavdelingen skal i utgangspunktet være selvfinansiert gjennom gebyrer, ut fra et selvkostprinsipp. Dette klarer en imidlertid ikke å oppnå, da avdelingen i tillegg har ansvar for kartverket og drift av kartsystemene for hele fagområdet samt veiledningsansvar etter forvaltningsloven. Med andre ord, det påhviler avdelingen andre oppgaver som ikke er fakturerbare. Det er pr. d.d. 1,3 årsverk ved avdelingen som er tilknyttet disse ansvarsområdene. Det foreslås en økning av timepris fra kr 875- til kr 895 (2,1 % jfr. prisindeks). Timeprisen danner grunnlag for utfakturering i den enkelte sakstype. En timepris på kr 895,- beregnes etter utgifter delt på antall timer en antar hver saksbehandler bruker på fakturerbart arbeid. Satsene for de enkelte sakstyper er justert opp med 2,1%. Gebyret kan ikke overstige kommunens nødvendige utgifter på området. Gebyrregulativet bygger derfor på en beregning av gjennomsnittlig tidsforbruk pr. sakstype så langt dette lar seg gjøre. Det er ikke foretatt noen endringer regulativet men gebyrsatsene er justert med 2,1% ihht. konsumprisindeks.

11 VEDTATT AV KOMMUNESTYRE I NAMSOS DEN... Gebyr etter matrikkelloven for Namsos kommune i 2017 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra Spesielt om vintertid: I følge matrikkelforskriften 18 er maksimal behandlingstid for kommunen satt til 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret avkortes med en tredjedel ( 18, 4. ledd). Iht. 18, 3. ledd kan kommunestyret i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. Vintertid må derfor spesifiseres i gebyrregulativet, og ut fra naturgitte forhold er vintertiden satt til desember, januar og februar for Namsos kommune. Dette er også tatt inn i pkt. 1.9 i gebyrregulativet. 1 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven 2015 (Lovens 32, forskriftene 16) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr 7 915,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 2 375,- Opprette punktfeste kr 7 915,- Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80% av ovenstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr 7 915,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 2 375, Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr 7 915,- areal fra m² kr ,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 2 375, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr ,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m3. kr 2 375,-

12 1.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Pris pr. time kr 895,- 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr i henhold til pkt ved fullført forretning Tilleggsgebyr etablering kr 2 680, Ommatrikulering av matrikkelenhet Gebyr i henhold til pkt kr 2 680,- Med markarbeid, betales i tillegg etter satser jfr. pkt Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2. Det settes en minimumssats på: kr 4 470,- 1.3 Grensejustering, tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr 2 065,- areal fra m² kr 5 360,- areal fra m² kr 7 150, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr 5 360,- volum fra m³ kr 8 040,- 1.4 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr 6 255,- areal fra m² kr 8 935,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på. kr 2 680,-

13 1.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr 6 255,- volum fra m³ kr 8 935,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr 2 680,- 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 2 250,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 895,- 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 4 465,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1 415,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 1 890,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 895,- Billigste alternativ for rekvirent velges. Gebyr for eventuelt markarbeid fastsettes i tillegg etter medgått tid. kr 895,- 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 185,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 360,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 1.9 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriften 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriften 18, 3. ledd. Namsos kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. desember til 1. mars Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.

14 2 Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjonering 2.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering a. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr Tre, 3 rettsgebyr b. Sak som krever befaring fem rettsgebyr Fem, 5 rettsgebyr 3 Annet 3.1 Timepris Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter medgått tid. Timepris settes til kr 895,- pr påbegynt time. 3.2 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 3.3 Urimelig gebyr Administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 3.4 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis.

15 VEDTATT AV KOMMUNESTYRE I NAMSOS DEN... Gebyr etter matrikkelloven for Namsos kommune i 2016 Spesielt om vintertid: I følge matrikkelforskriften 18 er maksimal behandlingstid for kommunen satt til 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret avkortes med en tredjedel ( 18, 4. ledd). Iht. 18, 3. ledd kan kommunestyret i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. Vintertid må derfor spesifiseres i gebyrregulativet, og ut fra naturgitte forhold er vintertiden satt til desember, januar og februar for Namsos kommune. Dette er også tatt inn i pkt. 1.9 i gebyrregulativet. 1 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven 2016 (Lovens 32, forskriftene 16) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Opprette punktfeste kr Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80% av ovenstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, pris pr time kr 875, Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr i henhold til pkt ved fullført forretning Tilleggsgebyr etablering kr Ommatrikulering av matrikkelenhet Gebyr i henhold til pkt kr Med markarbeid, betales i tillegg etter satser jfr. pkt 1.6

16 1.2.2 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2. Det settes en minimumssats på kr 4.375, Grensejustering, tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr volum fra m³ kr Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr areal fra m² kr arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på. kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr volum fra m³ kr volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.

17 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Billigste alternativ for rekvirent velges. kr kr Gebyr for eventuelt markarbeid fastsettes i tillegg etter medgått tid, kr 875,- pr time. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 1.9 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriften 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriften 18, 3. ledd. Namsos kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. desember til 1. mars Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 2 Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjonering 2.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering a. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr b. Sak som krever befaring fem rettsgebyr 3 Annet 3.1 Timepris Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter medgått tid. Timepris settes til kr 875 pr påbegynt time. 3.2 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 3.3 Urimelig gebyr Administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 3.4 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis.

18 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kjeld Erik Sandbakken Saksframlegg Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 73/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Gebyrer, jfr. vedlegg 1, for plan-, bygge- og delingssaker for 2017 i henhold til plan- og bygningsloven 33-1, godkjennes. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven 33-1

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forslag til gebyrregulativ etter planog bygningsloven 2017 Vedlegg: 1 Forslag gebyrregulativ for plan, bygge og delingssaker Gjeldende regulativ for plan, bygge og delingssaker 2016 Saksopplysninger Det følger av plan- og bygningsloven 33-1 at kommunen ved kommunestyret, selv kan fastsette gebyr for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeider som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag, tilsyn, ulovlighetsoppfølging mv. Det følger av bestemmelsen at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige utgifter på sektoren. Gebyrene skal med andre ord i størst mulig grad gjenspeile selvkost. Vurdering Plan- og byggesaksavdelingen kan ikke være 100 % selvfinansiert. Mange av oppgavene er det ikke adgang til å gebyrlegge. Det er blant annet ikke anledning til å ta gebyr for veiledning, da dette følger av annet lovverk. Veiledningsplikten omfatter både intern og ekstern veiledning. Videre er det ikke anledning til å ta gebyr for klagebehandling. Det medgår også noe tid til ulovlighetsoppfølging. For øvrig medgår tid til møtevirksomhet, intern opplæring nyansatte, befaring og kursing av saksbehandlere. Det er pr. d.d. 6,7 årsverk ved avdelingen som er tilknyttet ansvarsområdene. Det foreslås en økning av timeprisen fra kr. 775 til 790 (2,1 % jfr. prisindeks). Timeprisen danner grunnlaget for utfakturering i den enkelte sakstype. En timesats som nå utgjør kr. 790 er beregnet etter utgifter delt på antall timer en antar at hver saksbehandler bruker på fakturerbart arbeid. Satsene er justert opp med 2,1%. Det kreves stadig økt fokus på ulike former for tilsyn samt ulovlighetsoppfølging, noe som er tidkrevende arbeidsoppgaver. Gebyr for tilsyn omfattes av det ordinære byggesaksgebyret. Økt grad av tilsyn betyr lengre saksbehandlingstid i den enkelte sak. Gebyr for behandling av søknader etter plan- og bygningsloven kan ikke overstige kommunens nødvendige utgifter på området, saksbehandlingsgebyret skal i størst mulig grad gjenspeile selvkost. Gebyrregulativet bygger derfor på en beregning av gjennomsnittlig tidsforbruk pr sakstype så langt dette lar seg gjøre. Det er foretatt noen endringer fra fjorårets regulativ, men i hovedsak består endringene i justering av gebyrsatsene med 2,1% ihht. konsumprisindeks. Endring utover justering i samsvar med prisindeks er: Pkt. 16 revideres for å synliggjøre at saker med mangler avsluttes etter 6 mnd. "For saker som avsluttes uten sluttbehandling (6 mnd.) pga manglende tilbakemelding fra ansvarlig søker/ tiltakshaver betales et gebyr jfr. medgått tid med kr pr. time."

20 Gebyr for plan, bygge-, delingssaker for 2017 Vedtatt i kommunestyre den NAMSOS KOMMUNE GEBYRER FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2017 jh Namsos kommune h etter plan - og bygningslovens 33-1 Definisjoner: Byggesaksbehandling= Søknadsbehandling jjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjjj+ merkantile funksjoner iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii+ evt. tilsyn i saken iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii+ utstedelse av ferdigattest iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii+ behandling av avfallsplan Bruksareal(BRA) = Som fastlagt i NS3940 Hovedplan = Etasje med størst bruksareal. Trinnvis behandling For to- trinnsbehandling (rammetillatelse/igangsettingstillatelse) betales halvt gebyr for rammetillatelsen og halvt gebyr for igangsettingstillatelsen. Ved flere enn 1 igangsettingstillatelse betales kr ,- for hver ut over 1. 1a) For eneboliger betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme i sats for hovedombygging. I For eneboliger med bileilighet betales et tillegg på kr ,-. pr. ekstra leilighet/ i boenhet. Bileiligheter over 60m2 betales etter punkt 2. ii For frittstående garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr i h.h.t. i regulativets pkt. 4 a. 1b) For fritidsboliger/hytter betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder i samme sats for hovedombygging. 2) For tomannsboliger og rekkehus/kjedehus med inntil 5 leiligheter betales et i byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 3) For rekkehus/kjedehus med mer enn 5 leiligheter, samt boligblokker betales et i byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 4a) For alle andre byggetiltak som krever byggetillatelse etter pbl Bruksareal m² Kr Over 800 m² betales et tillegg på kr pr 100 m²

21 4b) For tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås av tiltakshaver jfr pbl iiiiii 20-2 beregnes halve gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til 3.950,- 4c) Endring av tillatelse som krever ny behandling betales etter medgått tid, kr. 790,- pr.time. 4d) Hvis søknad blir trukket etter at saksbehandling har startet betales etter medgått tid, kr. Iiii 790,- pr. time. Minimum kr 2.050,-. 4e) For bruksendring betales halvt gebyr etter pkt. 4a. 4f) For enkle lagerbygg betales halvt gebyr etter pkt.4a. 5a) For behandling av enkle byggesaker etter Pbl 20-1, og 20-2, som ikke kan beregnes i Etter målt areal, betales et gebyr på kr ,-. i Dette gjelder f.eks. tekniske installasjoner, småflytebrygger (inntil 3 plasser), mindre i terrenginngrep, riving av bygning og støttemurer. 5b) Andre konstruksjoner eller anlegg som ledningsanlegg i luft eller grunn, større i Terrenginngrep som massetak/veg/parkeringsplass, større flytebryggeanlegg (fler enn i 3 plasser) og lignende betales et gebyr på kr ,- Samme satser gjelder for sanering i i av ledningsanlegg. 6a) For særlig enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. små i fasadeendringer som skifte av vinduer og kledning, rehabilitering av pipe, montering i av ildsted, skilt/reklame, utvidelse av eksisterende terrasser med inntil 10m2 og lignende. 6b) For enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. større i fasadeendringer, nye altaner over 10 m2, og utvendige ombygginger og lignende. 6c) For enkle vann- og avløpsanlegg som for eksempel ny drenering tilkoblet offentlig nett i og stikkledninger på egen tomt, betales et gebyr på kr ,- inkl. alle nødvendige ansvarsretter. Midlertidig brukstillatelse 7a) Ved søknad om midlertidig brukstillatelse betales et gebyr på kr 2.050,-. Dispensasjoner 8a) For søknad som krever dispensasjon etter Plan- og bygningsloven betales et gebyr på i kr 6.335,- i tillegg til vanlig gebyr på tiltaket. I For behandling av dispensasjon som ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse i betales et gebyr på kr 3.165,-. I i i i For dispensasjon fra reguleringsplan/bebyggelsesplan/vedtekter som er eldre enn 15 år fra stadfestelse og saken ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse, betales et gebyr på kr 2.050,-. Det samme gjelder for saker hvor selve byggesøknaden ikke er søknadspliktig jfr. pbl 20-5, og dispensasjonssøknaden ikke oversendes seltormyndighetene

22 8b) Dispensasjonssøknader som blir avslått skal betales etter samme satser som nevnt i pkt 8a 8c) Dispensasjonssøknad som blir trukket før sluttbehandling betales etter medgått tid med i kr 790,- pr. time. Minimum kr 1.535,- Ansvarsretter 9) For lokal godkjenning av foretak etter Plan og bygningsloven betales et gebyr på kr ,- (Førstegangs godkjenning når foretaket ikke har sentral godkjenning i omsøkte funksjoner) I Foretak som tidligere har fått godkjenning, betaler for ny godkjenning kr ,- I Forutsatt samme faglige leder. Dette gjelder også for personlig godkjenning. i Ved godkjenning av ny faglig leder betales i tillegg kr. 790,- Delingssaker 10a) For behandling av delingssaker etter pbl 20-1 i tråd med plan betales et gebyr på kr 2.375,-. I For fradeling til uendra bruk utenfor regulert område, betales et gebyr på kr ,- 10b) For behandling av delingssaker etter pbl som ikke er i tråd med plan betales et i gebyr på kr 2760,-, i tillegg kommer behandlingsgebyr for dispensasjon jfr pkt c) For behandling av delingssaker etter pbl i forbindelse med fradeling av i eksisterende festetomt uten endring i målebrev, betales gebyr på kr ,-. Reguleringsplaner 11) Behandling av forslag til private reguleringsplaner, områderegulering og planer for detaljregulering: Gebyr for behandling betales etter planens størrelse, og med varierende satser for forskjellige arealbruksformål. Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr. a) Byggeområder boliger, pbl nr. 1 i Inntil 3 enheter kr ,- i For vesentlig endring av plan inntil 3 enheter betales kr ,- i Fra 4 til 10enheterbetales kr 4.700,- pr. enhet til og med enhet nr. 10 i Tillegg pr. enhet over 10 kr 790,- i For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte b) Byggeområder fritidsbebyggelse, Pbl nr. 1: i Inntil 3 enheter.kr ,- i For vesentlig endring av plan inntil 3 enheter betales kr ,- i Fra 4 til 10 enheter betales kr 4.750,- pr. enhet til og med enhet nr. 10 i Tillegg pr. enhet over 10 kr 790,- i For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte

23 c) Andreformål, Pbl nr. 1-6: i Inntil 10da..kr ,- i Tillegg pr. påbegynt 10 da over10.kr ,- i For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte I i d) For mindre endring i reguleringsplan jfr pbl betales et gebyr på kr ,-. Hvis endringen innebærer annonsering kommer kommunens utgifter til slik annonsering i tillegg til gebyret. e) Ved forespørsel om forhåndsuttalelse fra planutvalget, Pbl 12-8, betales i et gebyr på kr ,-. f) Privat reguleringsforslag som blir stoppet/avvist ved første gangs i behandling betales med gebyr kr ,-. i g) Forlengelse av planvedtak jfr i pbl. 5. ledd betales etter medgått tid med en timepris på kr 790,- pr. time. Stanser planbehandlingen før 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, irefunderes 50% av respektive gebyr. Stanser planbehandlingen etter behandling i kommunestyret, refunderes 20% av respektive gebyr. I tillegg til disse gebyrene kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis Fylkeskonservatoren dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving 12) For behandling av Generell utredningskrav etter Pbl 4-1, 4-2, 4-3, jfr. Forskrift om Konsekvensutredninger av betales gebyr på kr ,- Tilsyn 13) Tilsyn/avviksbehandling betales med kr ,- pr avvik. 14) Byggesaksavdelingen kan engasjere særskilt kontrollør til kontroll av statiske i Beregninger, ventilasjonsanlegg, heisanlegg og tilfluktsrom. For slik kontroll kan det kreves i gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. Generelle bestemmelser 15) For behandling av søknader/melding som fremmes etter pålegg fra byggesak og i oppmålingsavdelingen/eller arbeid som er oppstartet uten tillatelse- beregnes ordinært gebyr. I Merarbeid ut over ordinær saksbehandling betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 790,-. I Overtredelsesgebyr jfr. Plan og bygningslovens 32-8 vurderes i hvert enkelt tilfelle. 16) For saker som avsluttes uten sluttbehandling (6 mnd.) p.g.a. manglende tilbakemelding fra ansvarlig søker/tiltakshaver betales gebyr jfr. medgått tid med kr 790,- pr. time. Minimum kr 2.050,-. 17) For tiltak som ikke omfattes av noen av de ovenfor nevnte punkter, betales etter i medgått tid, kr 790,- pr time

24 18) Alle gebyrer skal betales til kommune kassen etter regningsoppgave fra byggesaks- og i Oppmålingsavdelingen. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig i søknad foreligger. 19) Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen. Datert

25 Gebyr for plan, bygge-, delingssaker for 2016 Vedtatt i kommunestyret den NAMSOS KOMMUNE GEBYRER FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2016 Namsoskommune etter plan - og bygningslovens 33-1 Definisjoner: Byggesaksbehandling= Søknadsbehandling +merkantile funksjoner + evt. tilsyn i saken + utstedelse av ferdigattest + behandling av avfallsplan Bruksareal(BRA) = Som fastlagt i NS3940 Hovedplan = Etasje med størst bruksareal. Trinnvis behandling For to- trinnsbehandling (rammetillatelse/igangsettingstillatelse) betales halvt gebyr for rammetillatelsen og halvt gebyr for igangsettingstillatelsen. Ved flere enn 1 igangsettingstillatelse betales kr ,- for hver ut over 1. 1a) For eneboliger betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. For eneboliger med bileilighet betales et tillegg på kr ,-. pr. ekstra leilighet/ boenhet. Bileiligheter over 60m2 betales etter punkt 2. For frittstående garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr i h.h.t. regulativets pkt. 4 a. 1b) For fritidsboliger/hytter betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. 2) For tomannsboliger og rekkehus/kjedehus med inntil 5 leiligheter betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 3) For rekkehus/kjedehus med mer enn 5 leiligheter, samt boligblokker betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 4a) For alle andre byggetiltak som krever byggetillatelse etter pbl Bruksareal m2 Kr

26 Over 800m2 betales tillegg på kr 1250 per 100m2 4b) For tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås av tiltakshaver jfr pbl 20-4 beregnes halve gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til 3.875,- 4c) Endring av tillatelse som krever ny behandling betales etter medgått tid, kr. 775,- pr. time. 4d) Hvis søknad blir trukket etter at saksbehandling har startet betales etter medgått tid, kr. 775,- pr. time. Minimum kr 2.000,-. 4e) For bruksendring betales halvt gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til kr 3.875,- 4f) For enkle lagerbygg betales halvt gebyr etter pkt.4a. Minimum gebyr settes til kr 3.875,- 5a) For behandling av enkle byggesaker etter Pbl 20-1, og 20-4, som ikke kan beregnes Etter målt areal, betales et gebyr på kr ,- Dette gjelder f.eks. tekniske installasjoner, småflytebrygger (inntil 3 plasser), mindre terrenginngrep, riving av bygning og støttemurer. 5b) Andre konstruksjoner eller anlegg som ledningsanlegg i luft eller grunn, større Terrenginngrep som massetak/veg/parkeringsplass, større flytebryggeanlegg (fler enn 3 plasser) og lignende betales et gebyr på kr ,- Samme satser gjelder for sanering av ledningsanlegg. 6a) For særlig enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. små Fasadeendringer som skifte av vinduer og kledning, rehabilitering av pipe, montering av ildsted, skilt/reklame, utvidelse av eksisterende terrasser med inntil 10m2 og lignende. 6b) For enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. større fasadeendringer, nye altaner over 10 m2, og utvendige ombygginger og lignende. 6c) For enkle vann- og avløpsanlegg som for eksempel ny drenering tilkoblet offentlig nett Og stikkledninger på egen tomt, betales et gebyr på kr ,- inkl. alle nødv. ansvarsretter. Midlertidig brukstillatelse 7a) Ved søknad om midlertidig brukstillatelse betales et gebyr på kr 2.000,-. Dispensasjoner 8a) For søknad som krever dispensasjon etter Plan- og bygningsloven betales et gebyr på kr 6.200,- i tillegg til vanlig gebyr på tiltaket. For behandling av dispensasjon som ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse betales et gebyr på kr 3.100,-. For dispensasjon fra reguleringsplan/bebyggelsesplan/vedtekter som er eldre enn 15år fra stadfestelse og saken ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse, betales et gebyr på kr 2.000,-. Det samme gjelder for saker hvor selve byggesøknaden ikke er

27 søknadspliktig, jfr pbl 20-5, og dispensasjonssøknaden ikke oversendes sektormyndighetene. 8b) Dispensasjonssøknader som blir avslått skal betales etter samme satser som nevnt i pkt 8a 8c) Dispensasjonssøknad som blir trukket før sluttbehandling betales etter medgått tid med kr 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,- Ansvarsretter 9) For lokal godkjenning av foretak etter Plan og bygningsloven betales et gebyr på kr ,- (Førstegangs godkjenning når foretaket ikke har sentral godkjenning i omsøkte funksjoner) Foretak som tidligere har fått lokal godkjenning betaler for ny godkjenning kr 2.325,-. Forutsatt samme faglige leder. Dette gjelder også for personlig godkjenning. Ved godkjenning av ny faglig leder betales i tillegg kr. 775,- Delingssaker 10a) For behandling av delingssaker etter pbl 20-1 i tråd med plan betales et gebyr på kr 2.325,-. For fradeling til uendra bruk utenfor regulert område, betales et gebyr på kr ,- 10b) For behandling av delingssaker etter pbl som ikke er i tråd med plan betales et gebyr på kr 2.700,-, i tillegg kommer behandlingsgebyr for dispensasjon jfr pkt c) For behandling av delingssaker etter pbl i forbindelse med fradeling av eksisterende festetomt uten endring i målebrev, betales gebyr på kr ,-. Reguleringsplaner 11) Behandling av forslag til private reguleringsplaner, områderegulering og planer for detaljregulering: Gebyr for behandling betales etter planens størrelse, og med varierende satser for forskjellige arealbruksformål. Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr. a) Byggeområder boliger, pbl nr. 1 Inntil 3 enheter kr ,- For vesentlig endring av plan inntil 3 enheter betales kr ,- Fra 4 til 10enheterbetales kr 4.650,- pr. enhet til og med enhet nr. 10 Tillegg pr. enhet over 10 kr 775,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte b) Byggeområder fritidsbebyggelse, pbl 12-5 nr. 1: Inntil 3 enheter.kr ,- For vesentlig endring av plan inntil 3 enheter betales kr ,-

28 Fra 4 til 10 enheter betales kr 4.650,- pr. enhet til og med enhet nr. 10 Tillegg pr. enhet over 10 kr 750,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte c) Andreformål, pbl 12-5 nr. 1-6: Inntil 10da..kr ,- Tillegg pr. påbegynt 10 da over10.kr ,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte d) For mindre endring i reguleringsplan jfr pbl betales et gebyr på kr ,-. Hvis endringen innebærer annonsering kommer kommunens utgifter til slik annonsering i tillegg til gebyret. e) Ved forespørsel om forhåndsuttalelse fra planutvalget, pbl 12-8, betales et gebyr på kr ,-. f) Privat reguleringsforslag som blir stoppet/avvist ved første gangs behandling betales med gebyr kr ,-. g) Forlengelse av planvedtak jfr. pbl ledd betales etter medgått tid med en timepris på kr 775,- pr. time. Stanser planbehandlingen før 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, refunderes 50% av respektive gebyr. Stanser planbehandlingen etter behandling i kommunestyret, refunderes 20% av respektive gebyr. I tillegg til disse gebyrene kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis Fylkeskonservatoren dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving 12) For behandling av Generell utredningskrav etter Pbl 4-1, 4-2, 4-3, jfr. Forskrift om Konsekvensutredninger av betales gebyr på kr ,- Tilsyn 13) Tilsyn/avviksbehandling betales med kr ,- pr avvik. 14) Byggesaksavdelingen kan engasjere særskilt kontrollør til kontroll av statiske beregninger, ventilasjonsanlegg, heisanlegg og tilfluktsrom. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. Generelle bestemmelser 15) For behandling av søknader som fremmes etter pålegg fra byggesak -og oppmålingsavdelingen/eller arbeid som er oppstartet uten tillatelse- beregnes ordinært gebyr. Merarbeid ut over ordinær saksbehandling betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 775,-. Overtredelsesgebyr jfr. Plan og bygningslovens 32-8 vurderes i hvert enkelt tilfelle. 16) For saker som avsluttes uten sluttbehandling p.g.a. manglende tilbakemelding fra ansvarlig søker/tiltakshaver betales gebyr jfr. medgått tid med kr 775,- pr. time. Minimum kr 2.000,-. 17) For tiltak som ikke omfattes av noen av de ovenfor nevnte punkter, betales etter medgått tid, kr 775,- pr time

29 18) Alle gebyrer skal betales til kommunekassen etter regningsoppgave fra byggesaks- og oppmålingsavdelingen. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 19) Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen.

30 Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Kommunale eiendomsavgifter 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 74/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannen innstiller på at prisene for de kommunale eiendomsavgiftene blir som følger i 2017: 1. Vann/avløp, nye priser pr Priser ekskl. mva Priser inkl. mva Vannavgift pr. m3 8,70 10,88 Nettleie vann pr. abonnement 1.249, ,25 Avløpsavgift pr. m3 13,49 16,86 Nettleie avløp pr. abonnement 2.086, ,50 2. Renovasjon, priser pr Abonnementstype Priser ekskl. mva Priser inkl. mva Abonnement 140 l 3.470, ,00 Abonnement 240 l 3.680, ,00 Abonnement 360 l 4.250, ,00 Fradrag for hjemmekompostering 200,- 250,00 Hytterenovasjon 769,- 961,00 Hytterenovasjon med reduksjon 550,- 688,00 Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20m fra godkjent veg Tillegg Tillegg Inkl. mva. Ekskl. mva Plassering av stativ/beholder mellom m 300,- 375,- Plassering av stativ/beholder mellom m 400,- 500,- Plassering av stativ/beholder mellom m 600,- 750,- Plassering av stativ/beholder over 60 m 900, ,-

31 3. Tømming slamavskillere, pris pr Tømming og etterbehandling kr 1.500,- eks. mva. pr. slamavskiller. Pris inkl. mva. kr 1.875,-.

32 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kommunale eiendomsavgifter 2017 Saksopplysninger Priser vann/avløp Namsos kommune avsluttet forrige selvkostperiode i 2013 og er inne i en ny selvkostperiode som går over 4 år, fra 2014 til Selvkostregnskapene innenfor vann, avløp, renovasjon og slam avsluttes med mindre overskudd/underskudd hvert år og resultatene føres mot kommunens bundne driftsfond. Pr var status som følger mht. akkumulert resultat og bundne driftsfond: IB 2015 Resultat 2015 Akk. res Bundet Driftsfond Vann , , , ,- Avløp , , , ,- Slam , , , ,- Renovasjon , , , ,- Overskudd på selvkostområdene vann, avløp, slam og renovasjon pr er avsatt til bundet driftsfond for bruk i inneværende selvkostperiode( ). Stor andel av driftskostnadene innenfor selvkostområdet vann/avløp er kalkulatoriske avskrivninger og finanskostnader. Det skyldes at Namsos kommune over tid har gjennomført store investeringer i forbindelse med utbyggingen av vannbehandlingsanlegg, ledningsnett både for vann og avløp/overvann, renseanlegg, pumpestasjoner osv. Investeringer innenfor selvkostområdet vann/avløp vil være en pågående prosess. Hovedplan for vann og avløp vil være retningsgivende for de prioriteringer som kommunalteknikk gjør. Hovedplan vann/avløp er under revidering og legges fram til ny politisk behandling årsskiftet 2016/17. De største investeringene som er gjennomført i 2015/16 er rehabilitering av dam Havikvatn, rehabilitering dam Smørøya(ferdigstilles 2017), sanering vann-/avløpsanlegg Bjørum og Gullvikmoen samt omlegging av hovedvannledning v/ok-krysset på Spillum. Gebyrene som kommunen fakturerer abonnentene vil være påvirket av den generelle lønns- /prisveksten i samfunnet. I tillegg vil renteutviklingen og avskrivningene på anleggsaktiva i stor grad påvirke gebyrnivået. Det forventes en generell lønns-/prisvekst på 2,5% i kommunal sektor i Nedenfor vises kommunens gebyrer innenfor vann, avløp og renovasjon sammenlignet med andre bykommuner i Nord-Trøndelag.

33 Vann - Årsgebyr for vannforsyning Namsos Levanger Steinkjer Stjørdal Verdal Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Namsos kommune ligger høyere på årsgebyr vann sammenlignet med de utvalgte bykommunene i Nord-Trøndelag. Vanngebyret ligger noe under kommunene i Kostra-gruppe 11 og noe under gjennomsnittet for hele Nord-Trøndelag. Innrapportert gebyr 2015 er redusert med 7 %. Avvikling av gamle avtaler til storforbukere vann i næring vil gi grunnlag for ytterligere reduksjon av gebyret i 2017.

34 Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten Namsos Levanger Steinkjer Stjørdal Verdal Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Innenfor avløp ligger Namsos kommune høyere enn samtlige sammenlignbare kommuner som er med i sammenligningen. Over tid har Namsos kommune brukt store ressurser på investering i renseanlegg, sanering av avløpsnettet, bygging av nye pumpestasjoner osv. Det er fortsatt ca. 900 abonnenter som har egne septikktanker som faktureres kr 2.250,- inkl. mva. pr. år. I og med at det er en stor andel abonnenter med egne slamavskillere, blir det færre abonnenter å fordele de øvrige kostnadene på innenfor selvkostområdet. Gebyr avløp ble redusert med 5% fra 2015 til 2016.

35 Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten Namsos Levanger Steinkjer Stjørdal Verdal Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Renovasjonsgebyret som viderefaktureres abonnentene fra MNA ligger høyere enn sammenlignbare kommuner. Det skyldes at MNA har ens pris for innsamling og behandling av avfall for alle eierkommunene. Stor kommune med nærhet til sorteringsanlegget på Stormyra subsidierer abonnenter i mindre kommuner som har lange transportavstander inn til sorteringsanlegget. De har en høy servicegrad i og med at de henter avfall ved hus, ikke ved nærmeste veg som andre avfallsselskap praktiserer. Ny kontrakt med entreprenør (innsamling av avfall til abonnent) og redusert hentefrekvens gir grunnlag for redusert pris ut til abonnent fra På sikt bør gebyret bli tilnærmet likt gebyret hos abonnenter i sammenlignbare bykommuner. Vurderinger Namsos kommune har i hovedsak tilfredsstillende infrastruktur både innen vannforsyning og innsamling/behandling av avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Innsatsen framover vil i stor grad være drift og vedlikehold av eksisterende anlegg samt investeringer som sikrer en god infrastruktur og ivaretar lovpålagte krav mht. god og sikker vannforsyning og innsamling og behandling av spillvann fra avløpsnettet. Namsos kommune ligger over gjennomsnittet for kommunale gebyrer sammenlignet med andre bykommuner i Midt-Norge. Noe av årsaken skyldes at Namsos kommune over tid har investert mye i avløpsrenseanlegg, vannbehandlingsanlegg, kommunen sanerer vann-/avløpsnettet fortløpende og ligger langt framme sammenlignet med andre kommuner. Det er lange avstander innad i kommunen og det er få abonnenter å dekke kostnadene på slik at den gjennomsnittlige prisen pr. abonnent blir forholdsvis høy sammenlignet med bykommuner.

36 Gebyrutviklingen over tid samt forventet utvikling i ny HPØP-periode ( ) for en enebolig på 120m 2 blir som følger: (beløp i kroner og ekskl. mva.) Bolig 120m Vann Avløp Prisene for er basert på en prognose med en årlig vekst på 2,5%. Namsos kommune vil ut fra ovennevnte tabell redusere gebyrene for vann og avløp i Dette begrunnes med at kommunen har bygd opp bundne driftsfond som kan benyttes. I tillegg er det lagt inn en reduksjon i kalk. renter for selvkostområdet i Det forventes en fortsatt lav rente (1,75% ligger til grunn i VAR-området) og kombinert med en god og nøktern drift innenfor området er det grunnlag for å redusere nettleie vann og vannavgiften med 5 % i Nettleie avløp og kloakkavgift reduseres også med 5 %. Det forventes et mindre underskudd innenfor selvkostområdet vann i 2016 og et mindre overskudd innenfor selvkost avløp. For en abonnent med en enebolig på 120m 2 vil samlet reduksjon utgjøre kr 789,- inkl. mva. i reduserte eiendomsavgifter (vann, avløp, renovasjon og feiing). Tilsvarende reduksjon for en bolig på 150m 2 blir kr 841,- inkl. mva. Priser renovasjon I budsjettet for 2017 legger MNA til grunn en nedgang i prisene ut til kommunene på 6,8% på std. abonnement som nå er 240l beholder. Nedgangen begrunnes med at MNA har inngått ny kontrakt med leverandør på innsamling av avfall som er vesentlig lavere enn tidligere kontrakter. I tillegg er det endret frekvens på innsamling av husholdningsavfall til hver 4. uke for restavfall/plastikk/papir og hver 14. dag for matavfall. Namsos kommune har innenfor selvkostområdet renovasjon bygd opp et bundet driftsfond på kr ,- (IB 2016) og det forventes et mindre underskudd på ca. kr ,- i Det foreslås at prisene ut til abonnent legges på samme nivå som MNA har ut til kommunene. Interne kostnader som kan belastes selvkostområdet dekkes inn med opparbeidet selvkostfond renovasjon. Nye priser ut til abonnent for 2017 blir som følger: Abonnementstype 2017 %-vis endring Abonnement 140 l 3.470,- -6,47 Abonnement 240 l 3.680,- -6,05 Abonnement 360 l 4.250,- -1,87 Fradrag kompostering 200,- - Hytterenovasjon 769,- -0,77 Hytterenovasjon med reduksjon 550,- -3,17 (priser eksl.mva.) Hytterenovasjon har reduksjon for hytter som ligger mer enn 2,5 km fra vinterbrøyta vei. Tilsvarende tillegg for henting av avfall ved avstand over 20m fra godkjent veg 2017 %-vis endring Plassering av stativ/beholder mellom m 300,- - Plassering av stativ/beholder mellom m 400,- -

37 Plassering av stativ/beholder mellom m 600,- - Plassering av stativ/beholder over 60 m 900,- - (priser ekskl. mva.) Prisutvikling over tid for standard beholdere fra Namsos kommune til abonnent: (priser ekskl.mva.) l beholder l beholder l beholder Prisene for er basert på en prognose med en årlig vekst på 2,5%. Pris slamtømming I kontrakten med Namdal Tankrens AS for innsamling og behandling av slam er prisene differensiert mellom septiktanker fra 0-5 m 3 og over 5 m 3. Namsos kommune har ca. 900 septikktanker som tømmes hvert år hos abonnentene. Det er kun et mindre antall abonnenter som har septikktank over 5 m 3. Namsos kommune har derfor valgt å ha ens pris på tømming av septikktanker/slamavskillere. Kontrakten med Namdal Tankrens AS utløper med opsjon på forlengelse på 1+1 år. I Namsos kommune er prisen i 2016 kr 1.800,- ekskl. mva. for tømming av en septiktank. Bundet driftsfond pr. 1. januar 2016 var kr ,-. Det forventes et mindre overskudd i 2016 og det foreslås derfor at prisene reduseres fra 2016 til Antar at prisøkningen fra entreprenør til kommunen blir mellom 4-5% i Det foreslås at prisen reduseres med kr 300,- pr. abonnement til kr 1.500,- i Eventuelt underskudd dekkes opp av bundet selvkostford i Prisen i 2017 blir kr 1.500,- eks. mva.. Miljømessig vurdering De miljømessige vurderingene er ivaretatt innenfor alle områdene som er beskrevet ovenfor.

38 Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Kleppen Idrettspark - Leiepriser 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 75/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 43/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune øker ikke leieprisene i Kleppen Idrettspark fra 2016 til Leieprisene for 2017 blir som følger: Vareno.: Utearealer l Garderober Pr. Pris kr. Stadion Friidrett stevner Time 210,- Kunstgress barn/ungd Kamp 450,- Trening kunstgress Time 285,- Kunstgress sn./jr. Kamp 545,- 7-er kunstgress sn./jr. Kamp 270,- 7-er kunstgress barn/ungd Kamp 210,- Trening friidrett Time 95,- Leie idrettsanlegg ute Etter avtale Leie av garderobe Stk. 110,- Styrketreningsrom Time 185,- Håndball-/flerbrukshall Håndball senior Kamp 545,- Håndball år Kamp 490,- Håndball t.o.m. 15 år Kamp 425,- Volleyball stor bane Time 285,- Arrangement hallidrett Time 390,- Leie idrettsanlegg inne Etter avtale Trening 1/1 hall voksne Time 275,- Trening 1/2 hall voksne Time 225,- Trening 1/1hall barn/ungd Time 250,- Arrangement/Messer Døgn 9.115,-

39 Fotballhall Trening 1/1fotballhall voksne(sr/jr) Time 445,- Trening 1/2 fotballhall voksne(sr/jr) Time 335,- Trening 1/1 fotballhall barn/ungd Time 380,- Trening 1/2 fotballhall barn/ungd Time 300,- 7-er bane barn/ungd Kamp 215,- 7-er bane senior/junior Kamp 285,- Fotballhall voksen/junior Kamp 820,- Fotballhall barn/ungd Kamp 490,- "Drop in" leie fotballhall, mai-sept Time 265,- Løpebaner Time 180,- Idrettsarrangement l Messer fotballhall Døgn ,- Idrettsarrangement l Messer håndballhall Døgn 9.270,- Leie kiosk ifbm. arrangement 0,- Priser for kamper innendørs, inkluderer 2 stk. garderober og en dommergarderobe. Innendørs trening inkluderer l stk. garderobe

40 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kleppen Idrettspark - Leiepriser 2017 Saksopplysninger Namsos kommune fakturerer lag/foreninger som leier treningsfasiliteter i Kleppen for ca. kr 1.0 mill pr. år. Dette ligger i budsjettrammen til ansvarsområdet Kleppen Idrettspark. Øvrige inntekter kommer fra Olav Duun Videregående Skole (NTFK) som leietaker av skolearealer og treningsarealer på dagtid, i tillegg noe internleie fra skoler/barnehager som benytter Kleppen. Driften i Kleppen er basert på betydelige leieinntekter pr. år, samlet kr 3,5 mill. pr. år. Namsos kommune tildeler tilskudd til lag/foreninger gjennom ordningen med Kulturmidler. Flere av leietakerne i kommunens anlegg kan søke om Kulturmidler til idrettsformål hvert år. Grunnlaget for å søke om Kulturmidler til idrett og anlegg, er både leieutgifter og drift/vedlikehold av egne anlegg for de som har det. De samlede inntektene fra lag/foreninger kommer vesentlig fra leie av arealer til innendørsaktiviteter. Den største brukeren av anlegget, NIL Fotball har gjennom avtaler med kommunen sikret seg bruk av fotballbanene utendørs vederlagsfritt. Det er NIL Fotball som eier kunstgressbanen (Grong Sparebank-banen) og Namsos kommune leier banen av NIL Fotball og betaler en årlig leie på kr ,-. Avtalen løper ut I avtalen mellom Namsos kommune og NIL Fotball skal det forhandles om en kompensasjon til NIL Fotball for de samlede investeringer som er lagt ned i form av bygging av kunstgressbanen inkl. flomlys, tilhørende utstyr som er kjøpt inn av NIL Fotball. De største kostnadene knyttet til driften av Kleppen Idrettspark i tillegg til leie av kunstgressbanen fra NIL Fotball er lønns-/personalkostnader. Det er ca. 3,2 årsverk som går i turnus for å betjene brukerne og drift i Kleppen. Energikostnadene utgjør en stor del av driftskostnadene og anlegget er tilknyttet fjernvarmeanlegget til Statkraft Varme AS. Namsos kommune har kr 3,5 mill. i inntekter på anlegget, og netto er kostnaden med drift/vedlikehold av anlegget i Kleppen på kr 2.4 mill. pr. år. Namsos kommune har i tillegg investert og renovert idrettsanlegget for kr 18.0 mill. i perioden I 2012 ble det bygd ny friidrettsbane for kr Det ble lagt nytt gulv i handballhallen i 2014 for kr I 2015/2016 er garderobene/dusjene renovert, det er montert nytt ventilasjonsanlegg i gammelhallen, nytt tak over lavbygget og nytt rekkverk foran tribunene i håndballhallen. I 2017 planlegges legging av nytt tak på gammelhallen. I 2016 er gjennomført et forprosjekt innendørs «løpetunnel» ved siden av fotballhallen. Kostnadskalkyle viser et investeringsbehov på kroner Mulig finansiering er spillemidler med kroner , mva. refusjon kroner og kommunal egenandel på kroner Rådmannen har ikke foreslått tiltaket tatt inn i budsjett/økonomiplan. Brukerne av Kleppen er mindre lag/foreninger som er avhengig av gode treningsfasiliteter til sine medlemmer/brukere. Det er stor forskjell på hva andre kommuner krever i leie ved utleie av idrettsanlegg. Det er kommuner som stiller lokaler gratis til disposisjon for sine lag/foreninger og det er andre som er avhengig av betydelige leieinntekter for å sikre balanse i sine budsjetter. I og med at rådmannen og kommunes folkevalgte over tid har valgt å opprettholde budsjett-

41 rammen til Kleppen Idrettspark på samme nivå, er man avhengig av en betydelig leieinntekt for å sikre driften i Kleppen. Leieprisene i Kleppen i 2016 er som følger: Vareno.: Utearealer l Garderober Pr. Pris kr. Stadion Friidrett stevner Time 210,- Kunstgress fotball barn/ungd Kamp 450,- Trening kunstgress Time 285,- Kunstgress sn./jr. Kamp 545,- 7-er kunstgress sn./jr. Kamp 270,- 7-er kunstgress barn/ungd Kamp 210,- Trening friidrett Time 95,- Leie idrettsanlegg ute Etter avtale Leie av garderobe Stk. 110,- Styrketreningsrom Time 185,- Håndball-/flerbrukshall Håndball senior Kamp 545,- Håndball år Kamp 490,- Håndball t.o.m. 15 år Kamp 425,- Volleyball stor bane Time 285,- Arrangement hallidrett Time 390,- Leie idrettsanlegg inne Etter avtale Trening 1/1 hall voksne Time 275,- Trening 1/2 hall voksne Time 225,- Trening 1/1hall barn/ungd Time 250,- Arrangement/Messer Døgn 9.115,- Fotballhall Trening 1/1fotballhall voksne(sr/jr) Time 445,- Trening 1/2 fotballhall voksne(sr/jr) Time 335,- Trening 1/1 fotballhall barn/ungd Time 380,- Trening 1/2 fotballhall barn/ungd Time 300,- 7-er bane barn/ungd Kamp 215,- 7-er bane senior/junior Kamp 285,- Fotballhall voksen/junior Kamp 820,- Fotballhall barn/ungd Kamp 490,- "Drop in" leie fotballhall, mai-sept Time 265,- Løpebaner Time 180,- Idrettsarrangement l Messer fotballhall Døgn ,- Idrettsarrangement l Messer håndballhall Døgn 9.270,- Leie kiosk ifbm. arrangement 0,- Priser for kamper innendørs, inkluderer 2 stk. garderober og en dommergarderobe. Innendørs trening inkluderer l stk. garderobe

42 Vurdering Det legges opp til samme driftsnivå i Kleppen Idrettspark i 2017 som Dvs. at kommunalteknikk må forholde seg til samme budsjettramme og det betinger at vi må fakturere vår leietaker/brukere for ca. kr 1.0 mill. i Dekning av intern lønnsvekst må tas som effektivisering/omstilling i budsjettåret. Det er viktig at kommunen legger til rette for en god idrettspolitikk. Dette er stadfestet i kommunens hovedplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Hovedmålet er å tilrettelegge for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle. Med dette menes all idrettslig aktivitet, mosjon og fysisk utfoldelse som både fremmer helseaspektet og den egenverdi aktivitetene har i seg selv. Et annet område som kommunen prioriterer, er folkehelsearbeid. Dette er kommunens arbeid for å fremme innbyggernes helse og trivsel, forebygge sykdommer og legge til rette for at alle skal ha like muligheter til å delta i idrettslige aktiviteter. Det betinger at Namsos kommune har gode tilbud til alle som ønsker å delta i idrettslige aktiviteter og et prisnivå på leie av arealer/lokaler som er rimelige. Ut fra foreliggende budsjettrammer vil rådmannen ikke foreslå å øke leieprisene i Kleppen Idrettspark for Miljømessig vurdering Gode tilbud innen trening og fysisk aktivitet er en viktig del av barn og unges oppvekstmiljø.

43 Namsos kommune Teknisk sjef i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Ståle Ruud Saksframlegg Feie- og tilsynsavgift 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 76/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Tjeneste For feiing som utføres 1 eller 2 ganger (etter behov) i den ordinære runden, og/eller tilsyn hvert fjerde år, betales: Loddpipe gjennom 1 og 2 etasjer og/eller tilsyn 446,- Loddpipe gjennom 3 etasjer og/eller tilsyn 515,- For feiing av større piper og anbringer og feiing av ovner og fyrkjeler, betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 686,- For feiing utover to ganger og for fjerning av beksot, betales det etter medgått tid etter en timesats på kr. 686,- For røykgassmåling og justering av fyrkjel, betales det per. stk. 766,- Prisene er eks. mva.

44 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Feie- og tilsynsavgift 2017 Saksopplysninger Tjenesten: Den kommunale feie- og tilsynstjenesten (i boliger) finansieres av kommunale avgifter. Tjenestene omfatter behovsprøvd feiing (ikke sjeldnere enn hvert 4. år), tilsyn i bolig og ulike informasjons- og veiledningstiltak. Ny forskrift om brannforebygging trådte i kraft Denne stiller nye krav til kommunene på tvers av fag- og tjenesteområder. Bestemmelsene i forskriftenes 14 og 15 krever at det gjennomføres og dokumenteres systematisk kartlegging av sannsynlighet for brann. Videre at det gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse, fastsettes satsingsområder og mål for arbeidet samt planlegges og gjennomføres samarbeid for å nå målene. For Namsos kommune betyr dette delvis endring i måten å jobbe med forebyggende brannvern på. Dette gjelder mange tjenesteområder. Pliktsubjektet er kommunen, mens det er vanlig å legge det koordinerende ansvaret på brann- og redningsvesenet. Forebyggende brannvern skal baseres på: - Kunnskap gjennom dokumentert systematisk kartlegging av sannsynlighet og risiko. - Analyse og beslutning på satsingsområder og tiltak. - Måloppnåelse gjennom planlagt og organisert samhandling. Det er innledet samarbeid mellom helse og omsorg og brann- og redningsvesenet med fokus på risikoutsatte grupper som bor hjemme; - utgangspunktet her er NOU-en «Trygg Hjemme». Kartlegging av situasjonen er påstartet i samarbeid aktuelle tjenesteområder. Organisasjonsmessige tilpasninger vurderes under arbeidet med plan for gjennomføring når adekvate tiltak er besluttet basert på ROS-analyse og mål. Feie- og tilsynstjenesten i brann- og redningsvesenet berøres av endringen. Økonomi: Bundet driftsfond pr var kroner Prognostisert driftsresultat 2016 er kroner Basert på denne kalkylen er bundet driftsfond ved utgangen av 2016 på ca. kroner Alle kostnader ved tjenestene er betalt av abonnentene etter selvkostprinsippet. Det er anledning over en periode (5 år) til å gå både i overskudd og underskudd, men positive fond skal utjevnes å

45 abonnentene ved justering av gebyrenes størrelse. Dvs. fondet skal reduseres og på den måten ettergi til abonnentene for høye gebyrer innbetalt tidligere. Antall abonnenter er 4543 i Namsos kommune. Estimert abonnementsgebyr og fondsutvikling kommende fireårsperiode Utgifter Inntekter Årsresultat Fond i året Pris pr abonnent Endring fra foregående år (%) Framtidige endringer av tjenesten som følge av nye krav i ny forskrift kan medføre endringer i perioden. Sammenligning av gebyrer med andre kommuner: Avgift Kommune 2016 Levanger 400 Verdal 400 Overhalla 444 Steinkjer 380 Stjørdal 678 Namsos 495 Vurdering Basert på en videreføring av dagens tjenestenivå er det grunnlag for å senke feie- og tilsynsavgiften. Det legges opp til gradvis reduksjon da det fortsatt er uklart hvor mye antatte endringer i tjenesten/omstilling vil påvirke kostnadsbildet på kort sikt. Dersom det tilfaller oppgaver som ikke hjemler gebyr vil disse kostandene bli holdt utenfor selvkostområdet. Miljømessig vurdering

46 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2017 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos arbeidsmiljøutvalg 5/ Otterøyrådet - Namsos kommune 6/ Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 77/ Namsos råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 12/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 47/ Namsos Eldres råd 14/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2017, med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i planperioden :

47 b. Investeringsbudsjett i planperioden : Investeringer 2A Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Sum Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

48 Investeringer 2B Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Totalramme (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Rehabilitering kommunestyresal 500 Sum fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst IKT-plan grunnskolen Årlig Otterøy oppvekstsenter Opprusting av uteområder. Barnehage og Forprosjekt opplæringssenter Barnehage Sørenget oppvekstsenter, forprosjekt Sum Oppvekst Helse og omsorg Velferdsteknologi inkl. varslingssystem Solavskjerming Utstyr sentralkjøkken Forprosjekt nødstrøm Helsehus Bil, utskiftning rus & psyk Carport, Namsos BV 750 Sum Helse og omsorg Fagområde Kultur Kjøp av lyd og lysrigg i Kulturhuset Sum Kultur Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Årlig Opprusting Namsoshallen Brannbil Røykdykkerutstyr Varmesøkende kamera Hjemmevaktsbiler Heis Bangsund bo og velferd Standardheving vei-/gatelys Kjøp Rehaben, Bjørum Digitalisering byggesaksarkiv Opprustning festplassen Tråkkemaskingarasje Fasader seniorhuset Vaskemaskin/bekledning Utskifting stolper lysløypa Stigebil høydeberedskap Sum Teknisk

49 Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Totalramme Andre Kirka, oppvarmingsanlegg Namsos kirke Kirka, prosjekteringskost kirkegårdsutvidelse Vemundvik Forprosjekt rehabilitering kirketårn Varmestyring Klinga og Otterøy kirke Biler, leies ut til MNS barnevern 700 Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Bruk av kapitalfond Tilskudd fra lag og foreninger 255 Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder Biler og maskiner Årlig Ny hjullaster Gravemaskin Vannanlegg Årlig Avløpsanlegg Årlig Dam Smørøya Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Totalt låneopptak Rådmannen får fullmakt til å ta foreta låneopptak med inntil 106,792 mill. kroner i Rådmannen delegeres myndighet til å foreta justeringer av internhusleie og fordeling av kostnader knyttet til renhold mellom fagområde Teknisk og de øvrige fagområdene. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 44, 45 og 46.

50 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oversendelse av saker fra kontrollutvalget til behandling i kommunestyret S Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2017 S Betalinngssatser for skolefritidsoridningen (SFO). KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett Kirkelig fellesråd - budsjettforslag 2017 Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til Handlingsprogram med økonomiplan for perioden og årsbudsjett Fremleggelse av økonomiplan er regulert av kommunelovens 44 som fastsetter at: «kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan» Handlingsprogram med økonomiplan er utarbeidet på bakgrunn av følgende handlingsregler: Handlingsregel 1: Fram til et akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først og nødvendig omstilling gjennomføres. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som medfører økte driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at et akkumulerte underskuddet er dekket inn: Kommunen skal ha et realistisk budsjett med et resultat på minimum >2% i netto driftsresultat av kommunens brutto driftsinntekter Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål der netto lånegjeld ikke skal overstige 80 % av kommunens brutto driftsinntekter Disposisjonsfondet skal utgjøre minimum 5% av brutto driftsinntekter. Handlingsregel 3: Inntekter budsjetteres etter KS-prognosemodell korrigert for lokale forhold. Dette betyr at Namsos kommune benytter seg av inntektsprognoser som er utarbeidet av KS i forbindelse med fastsetting av skatt og rammetilskudd for kommunen. Handlingsregel 4:

51 Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Dette betyr at en varig aktivitetsøkning finansiert med bruk av fondsmidler ikke er tillatt eller at for eksempel bemanningen skal dimensjoneres slik at det også skal være rom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikehold av kompetanse. Økonomiplanen skal derfor inneholde en årsverksanalyse og en kompetanseanalyse. Handlingsregel 5: Vedlikehold av kommunal infrastruktur skal som minimum dimensjoneres til et nivå som ivaretar bevaring av kommunens realverdier. Økonomiplanen skal inneholde en analyse av vedlikeholdsbehov og budsjettert vedlikehold for kommunens infrastruktur Vurdering Sammendrag av Handlingsprogram med økonomiplan Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til Handlingsprogram med økonomiplan for perioden Ved inngangen til planperioden er kommunen i en relativt god situasjon med kontroll på egen økonomi og et godt opparbeidet sikkerhetsnett i form av nødvendige fondsavsetninger. Samtidig står kommunen ovenfor en rekke utfordringer som tilsier at kommunen fortsatt skal vise forsiktighet. Blant disse utfordringene er en svak befolkningsutvikling og endringer i sammensetningen av befolkningen med færre barn/unge og flere eldre. Det utfordrer vår måte å arbeide og yte tjenester på og blir et viktig tema å adressere i løpet av planperioden. Videre står kommunen foran flere større investeringsprosjekter som det må finansielle muskler til for å håndtere. Eksempler på kommende prosjekter her er bygningssituasjonen på samfunnshuset, opplæringssenteret og kulturskolen. Administrasjonen er etter en intern gjennomgang i ferd med å utarbeide et forslag til en eiendomsstrategi hvor disse investeringene sammen med øvrige behov skisseres og prioriteres. Rådmannen har per i dag ikke tilstrekkelig oversikt over de faktiske økonomiske størrelsene som de ulike løsninger representerer til å innarbeide disse i økonomiplanen, men ønsker å signalisere at fortsatt anbefalt bygging av fond legger grunnlaget for å håndtere dette når nødvendige utredninger er gjennomført. Regjeringens forslag til statsbudsjett representerer en negativ realvekst for Namsos kommune og gir et begrenset handlingsrom. Dette blir til en viss grad kompensert gjennom en økt skatteinngang i 2016 som kommunen ikke har disponert til nye tiltak. Samlet sett er allikevel effekten den at kostnadsveksten på dagens aktivitetsnivå er vesentlig høyere enn tilsvarende vekst i inntektene. Rådmannen har derfor som hovedtilnærming prioritert å videreføre og sikre dagens tjenestetilbud fremfor å etablere nye tiltak. Det innebærer at de satsninger kommunestyret vedtok i forrige budsjettbehandling er videreført i rådmannens forslag til økonomiplan. Videre er det prioritert å gi mest mulige realistiske rammer til de tiltak som allerede er i gang. Det er derfor også i år gjort et stort arbeid med å justere budsjettrammene med kjente effekter av tidligere vedtak, lovendringer og andre kjente forhold. Dette er en viktig øvelse for å unngå manglende realisme i forventningene til tjenestenivå og for å sikre lojalitet til de vedtatte rammene som budsjettet representerer. Kommunal infrastruktur og eiendomsmasse Namsos kommune har et vesentlig etterslep på vedlikehold av kommunale veier og bygninger. Kommunestyret vedtok derfor som en del av budsjettbehandlingen for 2016 å styrke vedlikeholdsbudsjettene for vei og bygninger med henholdsvis 2 og 5 millioner kroner. I tillegg ble det avsatt ytterligere 1,5 millioner i investeringsmidler for oppgradering av gatebelysningen. Rådmannen har i sitt forslag til HPØP for videreført denne satsningen og opprettholdt dette nivået gjennom hele planperioden.

52 Kommunereform Namsos kommune har i 2016 vedtatt kommunesammenslåing med kommunene Namdalseid og Fosnes. Det er forventet at Stortinget vil vedta sammenslåing i tråd med dette i vårsesjonen 2017 med virkning fra 1. januar Det administrative og politiske arbeidet med å slå kommunene sammen vil starte allerede høsten 2016 og være en svært prioritert oppgave frem til tidspunkt for sammenslåing. Omfanget og kompleksiteten i dette arbeidet er så langt ikke avklart, men erfaringene fra tilsvarende prosesser i andre kommuner tilsier at dette ikke må undervurderes. Som følge av at vi i dag ikke har tilstrekkelig oversikt over de konsekvenser sammenslåingen vil ha for kommunenes drift er disse ikke innarbeidet i handlingsprogrammet. Rådmannen legger til grunn at det vil være naturlig å innarbeide effektene av dette etterhvert som kunnskapen om faktiske konsekvenser blir bedre ved senere handlingsprogram. Samtidig representerer det fremlagte handlingsprogrammet etter rådmannens syn et solid bidrag inn i arbeidet med byggingen av en ny kommune. Plan- og strategiarbeid Flere sentrale planer mangler, eller er av en slik alder at de er klare for revisjon. Disse planene legger rammeverket for utviklingen av Namsos i et lengre perspektiv og rådmannen er av den oppfatning at det nå er viktig å prioritere arbeidet med slike sentrale styringsdokumenter. Betydningen av planarbeidet er også løftet fram som en viktig del i intensjonsavtalen om kommunesammenslåing som er inngått mellom Namsos, Namdalseid og Fosnes. Som følge av at dette er langsiktige strategier blir det nødvendig at arbeidet med disse gjøres i fellesskap og samarbeid mellom de kommunene som etterhvert skal danne en ny kommune sammen. For å sikre en rask start på et slik felles utviklingsarbeid har rådmannen i sitt forslag til budsjett for 2017 avsatt midler til rekruttering og ansettelse av en ny funksjon som samfunnsplanlegger med 0,5 millioner. Disse midlene sikrer iverksettelsen frem til finansieringen av den nye kommunen er på plass etter Stortingets vedtak sommeren Etter dette tidspunkt vil den nye kommunen få utbetalt en engangsstøtte på 30 millioner til dekking av ulike kostnader kommunene vil ha gjennom arbeidet med sammenslåingsprosessen. Det forutsettes at stillingen samfunnsplanlegger vil være viktig i den sammenheng og dermed finansieres av disse midlene. Barn, unge og opplæring Rådmannen legger til grunn en videreføring av aktivitet i grunnskolesektoren på nivå med budsjettvedtaket fra forrige år. Den styrkingen som der ble vedtatt på skolehelsetjenesten og assistentårsverk er videreført. Det samme er det initierte løftet på IKT infrastruktur og uteområder for skole og barnehager. Barnehageområdet og tiltaksbudsjettet for barnevern er områder som har vært underbudsjettert og viser avvik i inneværende år. Det er prioritert å rette disse skjevhetene før nye driftstiltak er foreslått. Samtidig må rådmannen signalisere at den demografiske endringen som er forventet gjennom en varslet nedgang i antallet barn og unge vil utløse et behov for et arbeide hvor strukturen innen spesielt barnehagesektoren gjennomgås nærmere. Uten en slik gjennomgang vil kommunen ut i perioden sitte med en betydelig overkapasitet som vil trekke ressurser fra andre områder. Eldreomsorg og helse Namsos kommune står, som svært mange andre kommuner, foran en utvikling hvor andelen eldre i samfunnet vil øke. Hovedutfordringene innen området blir å rigge morgendagens tjenester til de behov og utfordringer dette representerer. Namsos kommune ønsker her å legge til rette for at innbyggerne blir boende så lenge som mulig hjemme i egen bolig. I den sammenhengen er det foreslått en styrking av hjemmetjenesten med 2 millioner i 2017 og ytterligere økning til 3 millioner i det resterende av perioden. Dette kommer som tillegg til den styrkingen som ble gitt i inneværende års budsjett. Dette gjøres som alternativ til å øke antallet plasser på helsehuset hvor rådmannen ikke foreslår en økning på nåværende tidspunkt. På

53 investeringssiden er fasadene på seniorhuset igjen innarbeidet med en samlet investering på 27 millioner i Flyktningsituasjonen Namsos ble som de fleste andre kommuner utfordret av statlige myndigheter til å øke bosettingen av flyktninger i kommunen ved inngangen til Ikke minst gjaldt det opprettelsen av nye tilbud knyttet til bosetting av enslige mindreårige. Dette skyldtes den store internasjonale flyktningkrisen med stor tilstrømning til Norge. Denne situasjonen har endret seg dramatisk i løpet av året med den konsekvens at kommunene allikevel ikke får like mange til bosetning som det er fattet kommunale vedtak om. Situasjonen er i dag fortsatt uoversiktlig, men det er forventet at det antallet som skal bosettes vil være mindre enn det kommunene har kapasitet til å håndtere. Som følge av at kommunenes kostnader til bosetting av flyktninger finansieres gjennom tilskudd som følger den enkelte flyktning er det stor usikkerhet til om dette vil være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader i en periode hvor det er nedgang i bosettingen. Rådmannen legger til grunn at det skal være mulig å tilpasse kapasiteten til det reelle behovet innenfor de økonomiske rammer som er stilt til rådighet, men vil signalisere en usikkerhet i den forstand at det totale bildet fortsatt er uavklart. Sikkerhet og beredskap Over år har Namsos som by utviklet seg med en stadig større andel høyere hus og bygninger. Denne utviklingen vil fortsette også fremover, noe som i stadig større grad aktualiserer behovet for å bedre høydeberedskapen til Brann og redningsvesenet. Rådmannen har derfor i sitt budsjettforslag foreslått å allerede i 2017 innarbeide investeringsmidler på 8,1 millioner kroner og driftsmidler med opptrapping til 0,7 millioner kroner til en stigebil. I tillegg foreslår rådmannen å avsette midler til et forprosjekt for etablering av nødstrøm på helsehuset med 0,2 millioner kroner. I dag har kommunen ingen slik nødstrømsløsning og er derfor avhengig av å flytte de mest pleietrengende beboerne til sykehuset ved et eventuelt strømutfall. Dette er vurdert som svært lite tilfredsstillende og behovet har blitt ekstra tydelig etter opprettelsen av tilbudet om kommunalt øyeblikkelig døgntilbud. Rådmannen har i dag ikke tilstrekkelig oversikt til å vurdere omfanget av nødvendige investeringer for å etablere en slik nødstrømsløsning og har derfor ikke inkludert dette, men legger til grunn at dette innarbeides så snart forprosjektet bedre dokumenterer behov og løsninger. Eiendomsskatt, kommunale avgifter og betalingssatser I tråd med budsjettvedtaket for foregående år foreslår rådmannen å videreføre nivået på eiendomsskatt og vil først foreslå en vurdering av nivået i sammenheng med retakseringen av eiendomsskattegrunnlaget med virkning fra 2018 budsjettet. Av øvrige kommunale avgifter og betalingssatser har rådmannen etter en nærmere gjennomgang foreslått tilpasninger basert på kommunens kostnadsnivå for å drive tjenestene. For flere av de viktigste avgiftene foreslås det at avgiften settes ned. Den samlede sum av kommunale avgifter som en gjennomsnittlig innbygger skal betale vil med dette reduseres ikke ubetydelig fra dagens nivå. En slik reduksjon er, sammen med lave rentekostnader, et resultat av at det over tid er arbeidet målrettet med å redusere kostnadsnivået i kommunen. Det må presiseres at denne reduksjonen ikke gjelder de satser som følger av statlige føringer. Vurdering av budsjettforslaget i forhold til handlingsreglene Ved inngangen til økonomiplan er det ikke udekket underskudd, og handlingsregel 1 er dermed ikke aktuell. Rådmannen legger fram budsjett 2017 og økonomiplan i balanse, som i planperioden bare delvis innfrir kravene i handlingsregel 2. Forslaget innfrir kravene til gjeldsnivå og disposisjonsfond, men har et lavere netto driftsresultat de fra enn handlingsregelen tilsier. I 2020 er det fastsatt som mål at netto driftsresultat skal være på 2% og dermed innfri handlingsreglene fullt ut. For å kunne innfri målet på 2% i hele

54 perioden, ville det måtte gjøres større omstillingsgrep på kort sikt, med grunnlag i inntekts- og kostnadsutviklingen som statsbudsjettet legger opp til. Rådmannen anbefaler dermed å ta seg noe mer tid til å tilpasse nivået til nytt inntektssystem, og se dette i sammenheng med arbeidet mot ny kommune fra Inntektene er basert på KS-prognosemodell, og anses som realistisk og nøkternt budsjettert. Det er i tillegg lagt til en estimert kompensasjon for gradert basistilskudd og regionsentertilskudd i nytt inntektssystem. Dette er ekstra midler som gis til kommuner som har vedtatt sammenslåing i kommunereformen, men som ikke er tatt med i prognosemodellen fra KS siden dette fordeles som skjønn i Det er i budsjettforslaget ikke lagt opp til en aktivitetsøkning som krever bruk av fond eller på andre måter har usikker finansiering. Rådmannen har lagt vekt på å holde langsiktige faste kostnader på et bærekraftig nivå. Målet i handlingsregel 4 om å inkludere en årsverks- og kompetanseanalyse er ikke nådd, men vil være en del av arbeidsoppgavene frem mot rullering av økonomiplan kommende år. I henhold til handlingsregel 5 inneholder Rådmannens budsjettforslag videreføring av tidligere økning av vedlikehold både av bygningsmasse, vei og gatelys. Rådmannen anser dermed handlingsregel 5 å være delvis innfridd. I løpet av 2016 har det blitt utarbeidet og vedtatt Hovedplan veg som legges til grunn for prioriteringer av vegvedlikehold i planperioden. Det jobbes i tillegg med en overordnet eiendomsstrategi som vil legge grunnlaget for kommunenes strategiste valg og prioriteringer fremover. Videreføring av styrkingen av vedlikeholdsbudsjettet som ble innarbeidet i økonomiplan gjør det mulig å bedre følge opp vedlikeholdsplaner for bygningsmassen. Tilsammen vil dette være et godt grunnlag for å sikre at vedlikeholdsmidlene blir brukt hensiktsmessig for å sikre at kommunenes realverdier bevares over tid. Tilleggsopplysninger Rådmannen foretar årlig en budsjettjustering mellom rammeområdene knyttet til endringer i internhusleie og kostnader til renhold. Det presiseres at dette ikke påvirker driftsrammen for fagområdene, og kun har som funksjon å synliggjøre kostnader i regnskapet der tjenestene utføres. Siden disse korrigeringene først er klar etter at detaljbudsjettet for resultatenhetene er lagt, ber rådmannen om fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettjusteringene dette medfører. Miljømessig vurdering Handlingsprogrammet med økonomiplan for perioden har et betydelig miljøpotensiale. Bakgrunnen er bla. rulleringen av planstrategien som ble gjort i I det statlige forventningsbrevet pekes det bla. på «bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt» og på «attraktive og klimavennlige by- og tettsteder» som to av tre målområder det forventes at kommunene har fokus på i den kommunale planleggingen.

55 Namsos kommune -et godtstedå leve Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017

56 Innhold 1 Sammendrag Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Rammebetingelser Befolkningsutvikling og behov Statsbudsjettet Handlingsregler Rådmannens budsjettforslag Hovedoversikt Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2B Konsekvensjusteringer Nye driftstiltak Omstillings- og effektiviseringstiltak Investeringstiltak Fagområde: Politisk, stab/støtte og interne tjenester Sentrale utfordringer for fagområde Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Fagområde: Oppvekst Sentrale utfordringer for fagområde Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Fagområde: Helse og omsorg Sentrale utfordringer for fagområdet Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Fagområde: Kultur Sentrale utfordringer for fagområde Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Fagområde: Teknisk Sentrale utfordringer for fagområde Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Felles rammeområder... 52

57 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 11 Midtre NamdalSamkommune Økonomiskevurderinger Nettodriftsresultat Avsetningtil disposisjonsfond Kapitalkostnader Lønnog sosialekostnader Eiendomsskatt Disposisjonsfondog kapitalfond Likviditetsanalyse Tilskudd Vedlegg Side2 av 63

58 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 1 Sammendrag Rådmannenleggermeddettefram sitt forslagtil Handlingsprogrammedøkonomiplanfor perioden Ved inngangentil planperiodener kommuneni enrelativt godsituasjon medkontroll påegenøkonomiog et godtopparbeidetsikkerhetsnetti form av nødvendige fondsavsetninger.samtidigstårkommunenovenforenrekkeutfordringersomtilsier at kommunenfortsattskalviseforsiktighet. Blant disseutfordringeneer ensvak befolkningsutviklingog endringeri sammensetningenav befolkningenmedfærrebarn/unge og flere eldre.det utfordrervår måteå arbeideog yte tjenesterpåog blir et viktig temaå adre serei løpetav planperioden.viderestårkommunenforanflere større investeringsprosjekter somdetmåfinansiellemusklertil for å håndtere. Eksemplerpå kommendeprosjekterherer bygningssituasjonenpåsamfunnshuset, opplæringssenteret og kulturskolen.administrasjonener ettereninterngjennomgangi ferd medå utarbeideet forslagtil eneiendomsstrategi hvor disseinvesteringenesammenmed øvrigebehovskisseres og prioriteres.rådmannenharperi dagikke tilstrekkeligoversiktoverdefaktiske økonomiskestørrelsenesomdeulike løsningerrepresenterer til å innarbeidedissei økonomiplanen,menønskerå signalisereat fortsattanbefaltbyggingav fond legger grunnlagetfor å håndteredettenårnødvendigeutredningerer gjennomført. Regjeringensforslagtil statsbudsjettrepresentererennegativrealvekstfor Namsoskommune og gir etbegrensethandlingsrom.detteblir til envissgradkompensertgjennomenøkt skatteinngangi 2016somkommunenikke hardisponerttil nyetiltak. Samletsetter allikevel effektendenat kostnadsvekstenpådagensaktivitetsnivåer vesentlighøyereenntilsvarende veksti inntektene.rådmannenharderforsomhovedtilnærmingprioritert å videreføreog sikredagenstjenestetilbudfremfor å etablerenyetiltak. Det innebærerat desatsninger kommunestyretvedtoki forrige budsjettbehandlinger videreførti rådmannensforslagtil økonomiplan.videreer detprioritertågi mestmuligerealistiskerammertil detiltak som alleredeer i gang. Det er derforogsåi år gjort et stortarbeidmedå justerebudsjettrammene medkjenteeffekterav tidligerevedtak, lovendringerog andrekjenteforhold. Detteer en viktig øvelsefor å unngåmanglenderealismei forventningenetil tjenestenivåogfor åsikre lojalitet til devedtatterammenesombudsjettetrepresenterer. Kommunal infrastruktur og eiendomsmasse Namsoskommuneharet vesentligettersleppåvedlikeholdav kommunaleveierog bygninger. Kommunestyretvedtokderforsomendel av budsjettbehandlingen for 2016å styrkevedlikeholdsbudsjettene for vei og bygningermedhenholdsvis2 og 5 millioner kroner. I tillegg bledetavsattytterligere1,5millioner i investeringsmidler for oppgraderingav gatebelysningen.rådmannenhari sitt forslagtil HPØPfor videreførtdenne satsningenog opprettholdtdettenivåetgjennomheleplanperioden. Kommunereform Namsoskommunehari 2016vedtattkommunesammenslåingmedkommuneneNamdalseid og Fosnes.Det er forventetat Stortingetvil vedtasammensl åing i trådmeddettei vårsesjonen 2017medvirkning fra 1. januar2020.det administrativeog politiskearbeidetmed å slå kommunenesammenvil startealleredehøsten2016og væreensværtprioritert oppgavefrem til tidspunktfor sammenslåing.omfangetog kompleksiteteni dettearbeideter sålangtikke avklart,menerfaringenefra tilsvarendeprosesseri andrekommunertilsier atdetteikke må undervurderes.somfølgeav at vi i dagikke hartilstrekkeligoversiktoverdekonsekvenser sammenslåingenvil hafor kommunenesdrift er disseikke innarbeideti handlingsprogrammet. Side3 av 63

59 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Rådmannenleggertil grunnat detvil værenaturligå innarbeideeffekteneav detteetterhvert somkunnskapenom faktiskekonsekvenserblir bedrevedsenerehandlingsprogram.samtidig representererdetfremlagtehandlingsprogrammet etterrådmannensynet solid bidraginn i arbeidetmedbyggingenav enny kommune. Plan- og strategiarbeid Fleresentraleplanermangler, eller er av enslik alderat deer klarefor revisjon.disseplanene leggerrammeverketfor utviklingenav Namsosi et lengreperspektiv og rådmannener av den oppfatningat detnåer viktig å prioriterearbeidetmedslike sentralestyringsdokumenter. Betydningenav planarbeideter ogsåløftet fram somenviktig del i intensjonsavtalenom kommunesammenslåing somer inngåttmellomnamsos,namdalseidog Fosnes.Somfølge av at detteer langsiktigestrategierblir detnødvendigat arbeidetmeddissegjøresi fellesskap og samarbeidmellomdekommunenesometterhvertskaldanneenny kommunesammen.for å sikreenraskstartpået slik fellesutviklingsarbeidharrådmanneni sitt forslagtil budsjett for 2017avsattmidler til rekruteringog ansettelseav enny funksjonsom samfunnsplanleggermed0,5 millioner. Dissemidlenesikreriverksettelsenfrem til finansieringenav dennye kommunener påplassetterstortingetsvedtaksommeren2017. Etterdettetidspunktvil dennye kommunenfå utbetaltenengangsstøttepå30 millioner til dekkingav ulike kostnaderkommunenevil hagjennomarbeidetmed sammenslåingsprosessen. Detforutsettesat stillingensamfunnsplanlegger vil væreviktig i densammenhengog dermedfinansieresav dissemidlene. Barn, ungeog opplæring Rådmannenleggertil grunnenvidereføringav aktivitet i grunnskolesektorenpånivå med budsjettvedtaket fra forrige år.denstyrkingensomderble vedtattpåskolehelsetjenestenog assistentårsverker videreført.detsammeer detinitierte løftet påikt infrastrukturog uteområderfor skoleog barnehager.barnehageområdet og tiltaksbudsjettetfor barneverner områdersomharværtunderbudsjettertog viseravvik i inneværendeår.det er prioritert å rettedisseskjevhetenefør nyedriftstiltakerforeslått.samtidigmårådmannensignalisereat dendemografiskeendringensomer forventetgjennomenvarsletnedgangi antalletbarnog ungevil utløseet behovfor et arbeidehvor struktureninnenspesieltbarnehagesektoren gjennomgåsnærmere.utenenslik gjennomgangvil kommunenut i periodensittemeden betydeligoverkapasitetsomvil trekkeressurserfra andreområder. Eldreomsorg og helse Namsoskommunestår, somsværtmangeandrekommuner,foranenutvikling hvor andelen eldrei samfunnetvil øke.hovedutfordringeneinnenområdetblir å riggemorgendagens tjenestertil debehovog utfordringerdetterepresenterer.namsoskommuneønskerherå leggetil rettefor at innbyggerneblir boendesålengesommulig hjemmei egenbolig. I den sammenhengener detforeslåttenstyrkingav hjemmetjenestenmed2 millioner i 2017og ytterligereøkningtil 3 millioner i detresterendeav perioden.dettekommersomtillegg til denstyrkingensomble gitt i inneværendeårsbudsjett.dettegjøressomalternativtil åøke antalletplasserpåhelsehusethvor rådmannenikke foreslårenøkningpånåværende tidspunkt.påinvesteringssidener fasadenepåseniorhusetigjen innarbeidetmedensamlet investeringpå27 millioner i Side4 av 63

60 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Flyktning situasjonen Namsosble somdeflesteandrekommunerutfordretavstatligemyndighetertil å øke bosettingenav flyktninger i kommunenvedinngangentil 2016.Ikke minst gjaldt det opprettelsenavnyetilbud knyttettil bosettingav ensligemindreårige.detteskyldtesden store internasjonal e flyktningkrisen medstortilstrømningtil Norge. Dennesituasjonenhar endretsegdramatiski løpetav åretmeddenkonsekvensat kommuneneallikevel ikke får like mangetil bosetningsomdeter fattetkommunalevedtakom. Situasjonener i dagfortsatt uoversiktlig, mendeter forventetat detantalletsomskalbosettesvil væremindreenndet kommunene harkapasitetil å håndtere.somfølgeav at kommuneneskostnadertil bosetting av flyktninger finansieresgjennomtilskuddsomfølgerdenenkelteflyktning er detstor usikkerhettil om dettevil væretilstrekkeligtil å dekke kommunenskostnaderi enperiode hvor deter nedgangi bosettingen.rådmannenleggertil grunnat detskalværemulig å tilpassekapasitetentil detreellebehovetinnenfordeøkonomiskerammersomer stilt til rådighet,menvil signalisereenusikkerhet i denforstandat dettotalebildet fortsatter uavklart. Sikkerhet og beredskap Overår harnamsossomby utviklet segmedenstadigstørreandelhøyerehusog bygninger. Denneutviklingenvil fortsetteogsåfremover,noesomi stadigstørregradaktualiserer behovetfor å bedrehøydeberedskapen til Brannog redningsvesenet. Rådmannenharderfori sitt budsjettforslagforeslåttå alleredei 2017innarbeideinvesteringsmidler på8,1 millioner kronerog driftsmidlermedopptrappingtil 0,7millioner kroner til enstigebil. I tillegg foreslår rådmannenå avsettemidler til et forprosjektfor etableringav nødstrømpåhelsehusetmed0,2 millioner kroner. I dagharkommuneningenslik nødstrømsløsningog er derforavhengigav å flytte demestpleietrengendebeboernetil sykehusetvedet eventueltstrømutfall. Detteer vurdertsomsværtlite tilfredsstillendeog behovetharblitt ekstratydelig etteropprettelsenav tilbudetom kommunaltøyeblikkeligdøgntilbud.rådmannenhari dagikke tilstrekkelig oversikttil å vurdereomfangetav nødvendige investeringerfor å etablereenslik nødstrømsløsningog harderforikke inkludertdette, menleggertil grunnat detteinnarbeides såsnartforprosjektetbedredokumentererbehovog løsninger. Eiendomsskatt,kommunale avgifter og betalingssatser I trådmedbudsjettvedtaketfor foregåendeår foreslårrådmannenå videreførenivåetpå eiendomsskattog vil førstforeslåenvurderingav nivåeti sammenhengmedretakseringenav eiendomsskattegrunnlaget medvirkning fra 2018budsjettet.Av øvrigekommunaleavgifter og betalingssatserharrådmannenetterennærmeregjennomgangforeslåtttilpasningerbasert påkommunenskostnadsnivåfor å drive tjenestene.for flere av deviktigsteavgifteneforeslås detat avgiftensettesned.densamledesumav kommunaleavgiftersomengjennomsnittlig innbyggerskalbetalevil meddettereduseresikke ubetydeligfra dagensnivå. En slik reduksjoner, sammenmedlaverentekostnader, et resultatav at detovertid er arbeidet målrettetmedå reduserekostnadsnivået i kommunen. Det måpresiseres at denne reduksjonen ikke gjelderdesatsersomfølgeravstatligeføringer. Side5 av 63

61 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 2 Organisering 2.1 Politisk organisering Side6 av 63

62 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Namsoskommunestyrehar i valgperioden følgendepolitiskesammensetning : Kommunestyrets sammensetning Det NorskeArbeiderparti 13 Høyre 4 SosialistiskVenstreparti 3 Fremskrittspartiet 2 Venstre 2 Senterpartiet 2 Kristelig Folkeparti 1 Totalt 27 Denpolitiskeorganiseringeni Namsosbestårav; Kommunestyre,Formannskap,utvalgfor Oppvekst,omsorgog kultur, utvalgfor Plan, byggesakog tekniskdrift, Administrasjonsutvalget,Utvalgetfor klagesakerog Kontrollutvalget. Otterøyrådetuttalersegi sakersomangårotterøya.i tillegg etdetetablertungdomsråd, Eldres rådog Funksjonshemmedes råd Midtre NamdalSamkommune Midtre Namdalsamkommune(MNS), et regionaltsamarbeidmellomkommunenefosnes, Overhalla,Namdalseidog Namsos, var et 4-årig forsøki perioden Fra ble Midtre Namdalsamkommunen(MNS) enpermanentordning. Samkommunestyre t er samkommunensøverstepolitiskeorganog bestårav 11 representanter fra Namsos,Overhalla5 representanter,namdalseid4 representanterog Fosnes3 representanter. MNS levererfølgendetjenesterpåvegneav medlemskommunene: Barnevern, kommuneoverlege, legevakt,miljø og landbruk,nav, skatteoppkrever,utvikling, lønnog regnskapog PPT.MNS haregethandlingsprogrammedøkonomiplanog eget budsjett. I kommunereformener detenighetmellompartienepåstortingetom at samkommunesom organisasjonsformi Norgeskalavvikles. Konsekvensenevedavviklingener ikke innarbeidet i handlingsplanen, menvil bli innarbeidetsammenmedøvrigeendringersomfølgerav kommunereformen Kommunereform Kommunestyrenei Fosnes,Namdalseidog Namsosharvedtattåslåsegsammeni enny Namsoskommunefra Prosessenfrem mot at nyenamsoskommuneer påplasshar mangeformalkrav. En fellesnemndmedpolitisk representasjonfra desammenslående kommuneneer sentrali prosessen.en intensjonsavtalesomerinngåttmellomkommunenevil væreett av grunnlagenei deforberedendearbeidene. Forberedelsenetil avvikling av MNS ogoverføringavtjenestertil nyenamsosvil væreen sentraloppgavei planperiodenog vil bli startetoppalleredei 2017.Intensjonsavtalenmellom desammenslåendekommunenevil sammenmedandreinngåtteavtalerdannegrunnlagetfor arbeidet. Side7 av 63

63 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Det er bl.a.vedtattat ingenansattei kommuneneskalsiesopp, menat overtallighetskal handteresvednaturligavgang, og vedat ansatte tar andreog nyeoppgaver.denstørste overtallighetenvil ligge pådeøversteadministrativeledernivå. Basertpådenvedtatteintensjonsavtalenmellomdetre kommunene,samarbeiderkommunene alleredei dagom rekrutteringav personelltil ledigestillingerog vil utnytteallemuligheter ogsåi periodenfrem mot sammenslåingtil åta ut eventuellesynergieretterhvertsom muligheteneoppstår. Stortingetfattersitt sammenslåingsvedtak våren2017for dekommunersomharvedtattåslå segsammen. 2.2 Administ rativ organisering Rådmannensledergruppebestårav: Rådmann Ass.rådmann Teknisksjef, helse- og omsorgsjef og oppvekstsjef Personalsjef Økonomisjef SeniorrådgiverKultur Kommunikasjonsrådgiver Side8 av 63

64 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Overordnet organisasjonskart: Rådmann Økonomisjef Ass.rådmann Økonomiavdeling Personalavdeling Servciekontor IT-avdeling Seniorrådgiverkultur Oppvekst Helseogomsorg Kultur Teknisk Barnehage Høknesbarneskole NHkorttidsavdelingen NHlangtidsavdelingen Kulturarenaer Byggesak,kart og oppmåling Namsosbarneskole Bangsundskole NHdemensavdelingen NHavd.for psykiskhelse Bibliotek Kommunalteknikkog eiendom Sørengetoppvekstsenter Høknesungdomsskole NHavd.for ernæringog service Bangsundbo- og velferdsenter /Klingkorsen omsorgsboliger Brannog redning Namsosungdomsskole Vestbyenskole Namsosbo- og velferdsentersone1 Namsosbo og velferdssenter, sone2 Otterøyskole Flyktningtjenesten Rusogpsykiske helsetjenester Vestrehavnbo og velferdssenter Namsos opplæringssenter Kulturskolen Namsossentrum omsorgsboliger Forebyggingog helsefremmende tjenester Namsoshelsestasjon Side9 av 63

65 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 3 Rammebetingelser 3.1 Befolkningsutvikling og behov Forventetbefolkningsvekstog demografisksammensetningdannergrunnlagetfor planlegging av fremtidig tjenesteproduksjon, og er samtidigensentraldel av inntektsgrunnlaget for kommuneni form av skattog rammetilskudd.rådmannenharlagt vekt påå prioriteretiltak slik at fagområdeneskalharealistiskerammerfor å møtetjenestebehoveneblantinnbyggerne påkort sikt, og samtidiginnarbeidet et handlingsrom i økonomiplanperiodenfor å kunnemøte endringeri behovsomfølgeav demografiskutvikling overet lengretidsperspektiv.det er en klar trendi dendemografiskeutviklingensomgåri retningav økendeantalleldreog et mindreantallbarn/unge. Dettevil bådepåkort og langsikt gjøredetnødvendigå tilpasse tjenesteproduksjonen for å møtedennegruppensbehovfremover Befolkningsvekstsammenlignetmed landet for øvrig Befolkningsveksteni viser tid enlangtsvakerebefolkningsutviklingennlandetforøvrig. I løpetav 2015var detennedgangi Namsospå0,12% menslandetfor øvrig øktemed0,93%. Akkumulertbefolkningsvekst % 112% 110% 108% 106% 104% 102% 100% Namsos Landet Med bakgrunni denhistoriskeutviklingenleggesdetogsåviderei planperioden til grunnenfortsattsvakerebefolkningsutvikling for Namsosenngjennomsnittetfor landet forøvrig. Det er medbakgrunneni dettetattutgangspunkti SSBsbefolkningsframskriving basertpålav nasjonalvekstderdeter gjort framskrivingerav demografi Prognosefor befolkningsutvikling Ved startenav året2016 var detregistrert13 010personeri Namsoskommune.Graferog tabellnedenfor viserfolketall pr og prognosertbefolkningsutvikling basertpåssbskriterierfor antattlav nasjonalvekst: Side10 av 63

66 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Grafenovenforviserforventetutvikling i antallbarnehagebarn(0-5 år),grunnskolebarn(6-15 år) og eldre(67 år og eldre) Barnehage(0-5 år) Grunnskole(6-15 år) Videregående(16-19 år) Voksne(20-66 år) Eldre(67 år og eldre) Total Ved utgangenav økonomiplanperioden tilsier prognosenat antallbarni alderen0-5 år reduseresmed91 barnfrem mot 2021, mensdetforventesenreduksjoni antallbarni grunnskolealder(6-15 år) fra 2016 til 2026 på56 barn.denstørsteveksteni planperiodener for gruppen67 år eller eldre, somviserenprognosertvekstfra 2016 til 2021på263personer. Detteer enbetydeligendringsomforventesinnenfordenkommende10-årsperioden,og som vil måttefå konsekvenser for hvordankommunenorganisererog prioriterertjenestetilbudetil dennegruppen.i et 25-årsperspektivvil deskisserteendringeneforsterkeseg,og antalleldre over67 år prognoseresav SSBtil å økemedover53%innen2041.dettevil krevelangsiktig planleggingfor å tilpassesegdeendredebehovenedettevil medføre år år år eller eldre Total Side11 av 63

67 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Prognosenviservidereat denstørstevekstenvil kommei gruppenyngreeldrefremmot 2021,altsåi aldergruppen67-79 år. Utovermot 2041vil vekstenværestørstfor gruppenover 80 år. Akkumulertendringfor aldersgruppen67 år og eldre 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% -10,0% år 80-89år 90 år eller eldre 3.2 Statsbudsjettet2017 Regjeringensforslagtil statsbudsjett leggernåopptil enreell veksti kommunesektorens samledeinntekteri 2017på3,4 mrd. kroner,tilsvarende0,7%.videreleggerregjeringenopp til realveksti frie inntekterpå4,075mrd. kroner.det tilsvarerenrealvekstpå1,2%.årsaken til at veksteni samledeinntekterer lavereennveksteni frie inntekter,er at øremerkede tilskuddforeslåsredusert. Ved beregningav realveksti kommunesektorens inntekterer detlagt til grunnenpris- og kostnadsvekst i kommunaltjenesteytingpå2,5%fra 2016til 2017.Inntektsveksteni 2017er regnetfra inntektsnivåeti 2016slik detble anslåttetterstortingsbehandlingenav Revidert nasjonalbudsjett2016. KS harlagetet notatsomoppsummererkonsekvenseneav statsbudsjettet for kommunerog fylkeskommuner. Det trekkesherfram særligto ting somer nytt i statsbudsjettet sammenliknetmeddetøkonomiskeoppleggeti kommuneproposisjonen. For detførsteer anslagetfor skatteinntektenei 2016oppjustertmed3,8 mrd. kroner.dettegir isolertsettøkt økonomiskhandlingsromi 2016,menikke i 2017.For detandreer enstørredel av realveksteni 2017bundetoppi statligesatsinger.dettegir isolertsettlaverehandlingsromi 2017.Det argumenteresviderefor at Regjeringensberegningav økt handlingsromikke tar hensyntil at deti kommunesektorener enunderliggendekostnadsvekst i resurskrevende tjenester.ks haranslåttdennetil 0,4 mrd. kroner.handlefrihetentil kommunesektorener dermedomtrentuendretfra 2016til 2017.Det presiseresogsåat kommunenemåavsetteen del avvekstentil nettodriftsresultat,slik at nivåetikke svekkesreeltsett Deflator 3,00% 3,00% 2,70% 2,5% Side12 av 63

68 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Dennominelleveksten(økonomiskvekstinkl. lønns- ogprisstigning)fra anslåttregnskap 2016(inkludertøkt skatteanslag) til 2017er for Namsosberegnetil 1,6%, og utgjør11,616 mill. kroner.tar mandahensyntil denkommunaledeflatorenpå2,5%, vil denreelleveksten for Namsoskommunei 2017 utgjøre-0,9%.detteer et stykkeundergjennomsnittfor hele landetsomharenberegnetrealvekstpå0,2%. Detteer beregnetut fra prognostiserteinntekter for regnskapet Veksteni frie inntekteri 2017 måsesi sammenhengmedkommunesektorensanslåtte merutgifterknyttet til befolkningsutviklingenog endringeri befolkningssammensetningen. 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% Realveksti frie inntekter 0,00% -0,50% ,00% -1,50% Namsos GjennomsnittN-T Landet Pensjonog sosiale kostnader. Sosialekostnaderer beregnetetterfølgendesatser: Pensjonspremie2017 o KLP: Innbetaltpremiei prosentav pensjonsgrunnlaget er beregnetil 22 % inkludertansattesandelpå2%. Detteer enøkningfra 21,5% i o Statenspensjonskasse : Innbetaltpremieavberegnetil 12,25% inkludert ansattesandelpå2%). Detteer ennedgangfra 13,15%i Pensjonskost nadenvil økemedca0,3 mill. kr for KLP og1,1 mill. kronerfor SPKfra 2016til 2017.Det er i 2017beregnetat detskalinntektsføreset premieavviketfra KLP påca27,5 mill. kr og utgiftsføreset premieavvikfra SPKpåca.1,8 mill. kroner. Føringav åretspremieavvik,amortiseringav tidligereårspremieavvikog bruk av premiefondgjørespåfellesrammeområde.det budsjetteresderformedpremieprosent pådeulike budsjettområdene. Egenkapitalinnskuddi KLP vil i 2017værepå3,248mill. kroner. Side13 av 63

69 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Inntektssytemetfor kommunene Formål De frie inntektenefor kommunerog fylkeskommunerbestårav rammetilskuddog skatteinntekter.sammenmedmomskompensasjon, utgjørdetteca80 pst.av desamlede inntektenei kommunesektoren.de øvrigeinntektenebestårprimærtav brukerbetalingerog øremerkedetilskudd.målenevedutformingav inntektssystemetharværtformulertsom: 1. Et levendelokaldemokrati 2. En åpen,effektiv og nyskapende,kommunalforvaltning. 3. Statligrammestyringsomgir lokal frihet 4. Frie, direkteog hemmeligevalg. Det overordnedeformåletvedutformingav inntektssystemetharværtå utjevnekommunenes og fylkeskommunenesforutsetningerfor å gi et likeverdigtjenestetilbudtil sineinnbyggere. For å oppnåmåletmedet likeverdigtjenestetilbudmåfordelingenav skattog rammetilskudd fangeoppulikhetenesomfinnesmellomdeulike kommunerog fylkeskommuner. Rammetilskuddettar hensyntil destrukturelleulikheteri kostnadene,mens inntektsutjevningenfangeroppulikheter i skatteinntektene. Nytt inntektssystemfra 2017 KS hari sitt notatom statsbudsjettetoppsummertendringenei inntektssystemetpåfølgende måte: Nytt inntektssystemfor kommuneneiverksettesfra 2017,i samsvarmeddeprinsippersom ble vedtatti kommuneproposisjonen. Dettebetyr: endringeri kostnadsnøklenei utgiftsutjevningenbasertpånyestatistiskeanalyser årlig re-vektingav delkostnadsnøklenesandelav hovedkostnadsnøkkelen basertpåsist avlagteregnskap innføringav et strukturkriteriumfor å graderebasistilskuddet omleggingav regionalpolitisketilskuddmedstørrevekt påinnbyggertallog mindre vekt påperkommune.i tillegg vil distriktsindeksogsåfå betydningfor småkommunetillegg Inntektsutjevningener uendret,og innføringav eventuellselskapsskatter utsatt. I statsbudsjettetgjøresenkelteandrejusteringer: Grensenfor veksttilskuddreduseresfra gjennomsnittligbefolkningsvekstpå1,5%til 1,4% Satsenefor deregionalpolitisketilskuddene,inkludertvekstkommunetilskuddog storbytilskudd,justeresmedhalvpartenav lønns- og prisvekst For Namsoskommunevil innføringenav strukturkriteriumkompenseresgjennom skjønnstilskudd,medbakgrunni at Namsos,Fosnesog Namdalseidharfattetvedtakom sammenslåing.detteer enav deøkonomiskeinsentivenesomligger til grunni kommunereformen.videreharnamdalstilskuddetblitt videreførtsomfør, mendettejusteres kun medhalvpartenav lønns- og prisveksttil 2017.Det betyrenreell nedgang.forøvrig skyldesdennegativerealvekstenfor Namsosi storgradat utviklingeni folketall liggerlangt underlandsgjennomsnittet. Side14 av 63

70 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Nærmereom frie inntekter i rammetilskuddet 2017 Regjeringenharbegrunnetveksteni defrie inntekteneut i fra behovetfor å styrkeflere spesifikketjenesteområder.det er likevel slik at deter kommuneneselvsommåprioritere fordelingenav defrie inntekteneut i fra lokalehensynog handlingsrom.økningeni frie inntekterfinansiererikke nødvendigvisnyetiltak eller satsningsområder fullt ut, og detkreves i deflestetilfeller enkommunalegenandelog/elleromprioriteringerfor å gjennomføre styrkningenesomregjeringenleggeropptil. Somfølgeav inntektsprognosene for 2017vil Namsosharennegativrealvekst,og deter dermedsværtkrevendeå innarbeideregjeringens satsningsområder i rådmannensforslagtil handlingsprogrammedøkonomiplan Det presiseresderforat Rådmannensforslagtil budsjettkun delvisfølgerregjeringens anbefalingersomer skissertnedenfor. Innlemming av øremerkedetilskudd i rammetilskuddet Boligsosialetilskudd Somleddi arbeidetmedredusertstatligdetaljstyringforeslårregjeringenå innlemme tilskuddknyttettil boligsosialtarbeidi rammetilskuddetil kommunene.innlemmingav tilskuddenevil økedetlokalehandlingsrommetfor å finne godetilpassedeløsningerfor den enkeltei samarbeidmellomulike kommunaletjenester.dettevil ogsåreduserekommunenes administrativearbeidknyttettil søknaderog rapporteringog dermedfrigjørekapasitetil tjenesterettetarbeid. Tilskudd til frivilligsentraler I forbindelsemedbehandlingenav Meld. St. 14 ( )Kommunereformen nye oppgavertil størrekommunerharstortingetsluttetsegtil atansvaretfor tilskuddettil frivilligsentralerbøroverførestil kommunene. Med et kommunalthelhetligansvarvil det ligge til rettefor envidereutviklingav frivilligsentralenei trådmedlokaleprioriteringer. Innlemmingenav tilskuddeti rammetilskuddetredusererkommunenesadministrativearbeid medsøknaderog rapporteringom bruk av tilskuddet.kommuneneovertarogså tilskuddsansvaret for desentralenesomikke er kommunaltdrevet. Helseog omsorgstjenesten: Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringenvil styrkeinnsatsenpåhabiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennomen opptrappingsplan.planenskalbidratil at kommunenesettesi standtil å gi et godtog tilrettelagtrehabiliteringstilbud til sineinnbyggereog overtid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringenvil styrkeinnsatsenpårusfeltetmed2,4 mrd.kroneri perioden , hvorav541mill. kronerble bevilgeti 2016.For 2017er 300mill. kronerav veksteni defrie inntektenetil kommunenebegrunnetmedøkt satsingpårusfeltet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regjeringenhargjennomflere år satsetpåhelsestasjons - og skolehelsetjenesten. I perioden er totalt om lag 670mill. kronerav veksteni kommunesektorens frie inntekter begrunnetmeddennesatsingen.det foreslåsenytterligereøkningi 2017vedat 50 mill. kronerav veksteni kommunesektorens frie inntekterer begrunnetmedhelsestasjons - og skolehelsetjenesten. Bevilgningenmåseesi sammenhengmedopptrappingsplanen mot vold og overgrep. Side15 av 63

71 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Investeringstilskudd til etablering av heldøgnsomsorgsplasser Regjeringenharstyrketinvesteringstilskuddet til heldøgnsomsorgsplasser betydeligfor å gi kommunenebedremulighetertil å fornyeog øketilbudetav omsorgsplasser for personermed behovfor heldøgnshelse- og omsorgstjenester, uavhengigav alder,diagnoseeller funksjonsnedsettelse. I årenesomkommervil detværebehovfor å økekapasitetenav heldøgnsomsorgsplasser i kommunene. Øyeblikkelig hjelp psykisk helse- og rustjenester I Meld. St. 26 ( )Fremtidensprimærhelsetjeneste nærhetog helhetble detvarslet at denkommunaleplikten til øyeblikkelighjelp døgnoppholdogsåskulle omfattebrukere medpsykiskhelse- og rusproblematikkfra 2017.InnføringentydeliggjørRegjeringens politikk om at psykiskhelse- og rustjenestermåprioriteresminstlike høytsomsomatiske helsetjenester, og at deter pasientensog brukerenshjelpebehov,ikke diagnose,sommåvære utgangspunktet for vurderingenav hvilke tjenesterhaneller hunskaltilbys. Psykologeri kommunene Regjeringenforeslårå styrketilskuddsordningenfor å rekrutterepsykologertil kommunal helse- ogomsorgstjenestemed20 mill. kroner. Dagaktivitetstilbud for personermeddemens Regjeringenvil, somoppfølgingav Stortingetsbehandlingav Dok. 8:53( ),jf. Innst.221S ( ),fremmeforslagtil endringav helse- og omsorgstjenestelovensom fastsetterenplikt for kommunenetil åtilby etaktivitetstilbudtil hjemmeboendepersonermed demensgjeldendefra 1. januar2020. Ressurskrevendetjenester: Formåletmedordningener å sikreat tjenestemottakeresomkreverstorressursinnsats fra det kommunaletjenesteapparatet, får et bestmulig tilbud uavhengigav kommunensøkonomiske situasjon. Kommuneneharansvaretfor å gi helse- og omsorgstjenester til demsomharkrav pådettei henholdtil helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestenefinansieresi hovedsakgjennom kommunenesfrie inntekter(skatteinntekterog rammetilskudd).behovetfor ressurskrevende tjenestervariererbetydeligmellomkommuner.det harforeløpigværtvanskeligå finne objektivekriterier i inntektssystemet somkanfangeoppdennekostnadsvariasjonen. Deter derforbehovfor enegentilskuddsordningfor ressurskrevende tjenester. Forslagetil bevilgningfor 2017tar utgangspunkti faktisk utbetalingav ordinærekrav i 2016 på8 642mill. kroner.påbakgrunnav gjennomsnittligvekstfra 2013til 2016erdetlagt til grunnenøkningi antalltjenestemottakerepå6,2 pst.og enreell veksti utgifter per tjenestemottakerpå2,5 pst.videreer om lag 104mill. kroneromdisponertil forsøketmed statligfinansieringav omsorgstjenester, jf. Prop.1 S ( )Helse- og omsorgsdepartementet, kap.761,post65. Midleneer refusjonfor utgifter til ressurskrevende tjenestemottakeresomforsøkskommunenellersville fått utbetaltgjennom toppfinansieringsordningen. Innslagspunktetforeslåsøkt til kroner.Detteer enøkningut overdetsomfølgerav anslåttlønnsvekstfor 2016på50 000kroner.Kompensasjonenfor kommunensutgifter ut overinnslagspunktetbeholdesuendretpå80 pst. Side16 av 63

72 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Bosettingav flyktninger I dagkankommunenesøkeom 80%refusjonfor sineutgifter til barnevernstiltakfor enslige mindreårigeflyktninger. Regjeringenforeslårenomleggingmedet fasttilskudd pr. barnsom bosettesi kommunen, uavhengigav barnevernsvedtakeller ikke. Det foreslåsvidereat tilskuddssatsenskalværehøyerefor de yngstebarna( 17 år).det midlertidigetilskuddetpå kr for ensligemindreårigesombosettesopprettholdesi 2017.Namsoser forespeilet at kommunenvil motta5 ensligemindreårigei mot tidligere25. Flyktningsituasjonen: Regjeringenleggeropptil at integreringstilskuddetog tilskuddettil norskog samfunnskunnskapøkesi trådmedprisstigningen. IMDI harunderrettetkommunenomat Namsosvil motta30 flyktningeri 2017i forholdtil tidligereinngåttavtaleomkvartalsvis bosettingav til sammen40 pr. år. Det innføreset ekstratilskuddpåkr for personersombosettesfra forsterketmottak eller institusjon. Somvarsleti kommuneproposisjonen for 2017, vil kommunerogsåi 2017motta ekstratilskuddettersammeordningsomfor 2016for personersombosettesinnenutgangenav september2017. Skole Tidlig innsats Regjeringenforeslårå styrkearbeidetmedtidlig innsatsi skolenfor å fangeopputfordringer hoseleverog følgedemoppraskt.det foreslåsat 150mill. kronerav veksteni kommunesektorens frie inntekterbegrunnesmedenøkt satsingpåtidlig innsatsi grunnskoleni 2017(årseffekt 360mill. kroner),totalt 1,44milliarder kronerover4 år. Side17 av 63

73 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 3.3 Handlingsregler Målsettingenmedhandlingsreglener å etablereenbærekraftigkommuneøkonomi for Namsoskommunesombådeer robustog forutsigbarog somgir handlingsromfor politisk og administrativstyringovertid. Handlingsregler for økonomiplan : Handlingsregel1: Framtil et akkumulerteunderskuddeter dekketinn: Inndekkingav underskuddetprioriteresførstog nødvendigomstilling gjennomføres. Ingennyedriftstiltak gjennomføres. Investeringstiltakholdespået minimum.nødvendigvedlikeholdog oppgraderinger prioriteres.investeringstiltaksommedførerøktedriftsutgifteneprioriteresikke. Handlingsregel2: Etteratet akkumulerteunderskuddeter dekketinn: Kommunen skal haet realistiskbudsjettmedet resultatpåminimum >2% i netto driftsresultatav kommunensbruttodriftsinntekter Kommunensgjeldsnivåstyresmotetlangsiktigmåldernettolånegjeldikke skal overstige80 % av kommunensbruttodriftsinntekter Disposisjonsfondetskalutgjøreminimum5% av bruttodriftsinntekter. Handlingsregel3: InntekterbudsjetteresetterKS-prognosemodellkorrigertfor lokaleforhold. Dette betyrat Namsoskommunebenyttersegav inntektsprognosersomer utarbeidetav KS i forbindelsemedfastsettingav skattog rammetilskuddfor kommunen. Handlingsregel4: Økningav aktivitetsnivåskalhasikkerfinansiering.dettebetyrat envarig aktivitetsøkningfinansiertmedbruk av fondsmidlerikke er tillatt eller at for eksempel bemanningenskaldimensjonereslik at detogsåskal værerom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikeholdav kompetanse.økonomiplanenskalderfor inneholdeenårsverksanalyseog enkompetanseanalyse. Handlingsregel5: Vedlikeholdav kommunalinfrastrukturskalsomminimumdimensjonerestil et nivå somivaretar bevaringav kommunensrealverdier. Økonomiplanenskalinneholdeen analyseav vedlikeholdsbehovog budsjettertvedlikeholdfor kommunensinfrastruktur. Vurdering Ved inngangentil økonomiplan er detikke udekketunderskudd, og handlingsregel 1 er dermedikke aktuell. Rådmannenleggerfram budsjett2017 og økonomiplan i balanse,somi planperiodenbaredelvisinnfrir kravenei handlingsregel2. Forslagetinnfrir kravenetil gjeldsnivåog disposisjonsfond,menharet laverenettodriftsresultatdefra ennhandlingsregelentilsier. I 2020er detfastsattsommål at nettodriftsresultatskal værepå2% og dermedinnfri handlingsreglenefullt ut. Foråkunneinnfri måletpå2% i hele perioden,ville detmåttegjøresstørreomstillingsgreppåkort sikt, medgrunnlagi inntekts- og kostnadsutviklingensomstatsbudsjettet leggeropptil. Rådmannenanbefalerdermedå ta seg Side18 av 63

74 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag noemertid til åtilpassenivåettil nytt inntektssystem,og sedettei sammenhengmedarbeidet mot ny kommunefra Inntekteneer basertpåks-prognosemodell,og ansessomrealistiskog nøkterntbudsjettert. Det er i tillegg lagt til enestimertkompensasjonfor gradertbasistilskuddog regionsentertilskuddi nytt inntektssystem.detteer ekstramidler somgis til kommunersom harvedtattsammenslåingi kommunereformen,mensomikke er tatt medi prognosemodellen fra KS sidendettefordelessomskjønni 2017.Deteri budsjettforslagetikke lagtopptil en aktivitetsøkningsomkreverbruk av fond eller påandremåterharusikkerfinansiering. Rådmannenharlagt vekt påå holdelangsiktigefastekostnaderpået bærekraftignivå. Målet i handlingsregel4 om å inkludereenårsverks- og kompetanseanalyse er ikke nådd,menvil væreendel av arbeidsoppgavene frem mot rullering av økonomiplankommendeår. I henholdtil handlingsregel5 inneholderrådmannensbudsjettforslagvidereføringav tidligereøkningavvedlikeholdbådeav bygningsmasse,vei og gatelys.rådmannenanser dermed handlingsregel5 å væredelvisinnfridd. I løpetav 2016hardetblitt utarbeidetog vedtatthovedplanveg somleggestil grunnfor prioriteringerav vegvedlikeholdi planperioden. Det jobbesi tillegg medenoverordneteiendomsstrategi somvil legge grunnlagetfor kommunenestrategistevalg og prioriteringerfremover.videreføringav styrkingenav vedlikeholdsbudsjettet somble innarbeideti økonomiplan gjør det mulig åbedrefølgeoppvedlikeholdsplaner for bygningsmassen. Tilsammenvil detteværeet godtgrunnlagfor å sikreat vedlikeholdsmidleneblir brukt hensiktsmessigfor å sikreat kommunenesrealverdierbevaresovertid. Side19 av 63

75 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 4 Rådmannensbudsjettforslag 4.1 Hovedoversikt Regnskap 2015 Rev. Budsj Prognose 2016 Budsjett 2017 Øk. plan 2018 Øk. plan 2019 Øk. plan 2020 Skatt,rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Kalkulatoriskeinntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester ogadministrasjon FagområdeOppvekst FagområdeHelseogsosial FagområdeKultur FagområdeTeknisk MNS/Samkommune Fellesrammeområder Justeringfor avsetninger 0 Sumrammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekningav underskudd Bruk av disp.fond Avsetningtil disp.fond Avsetningtil/brukav bundetfond Merforbruk Netto avsetninger Regnskapsmessigmer/mindreforbruk Side20 av 63

76 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 4.2 Budsjettskjema 1A 4.3 Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av bundne disp.fond Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Regnskapsmessig overskudd Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk, stab, interne tjenester Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Midtre Namdal Samkommune Tjenester overført fra MNS* Felles rammeområder SUM RAMMEOMRÅDER *Tjenesteroverførtfra MNS er i 2020basertpåenframskrivingav Namsoskommunesandelavkostnaderi MNS for 2019.Senote1 for ennærmerefordelingog spesifiseringpertjenesteområde. Side21 av 63

77 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 4.4 Budsjettskjema 2A Investeringer 2A Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Sum Investeringeri anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatteavdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Side22 av 63

78 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 4.5 Budsjettskjema 2B Investeringer 2B Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Totalramme (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Rehabiliteringkommunestyresal 500 Sum fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst IKT-plangrunnskolen Årlig Otterøyoppvekstsenter Opprustingav uteområder.barnehageog Forprosjektopplæringssenter Barnehage Sørengetoppvekstsenter,forprosjekt Sum Oppvekst Helse og omsorg Velferdsteknologiinkl. varslingssystem Solavskjerming Utstyr sentralkjøkken ForprosjektnødstrømHelsehus Bil, utskiftningrus & psyk Carport, NamsosBV 750 Sum Helse og omsorg Fagområde Kultur Kjøp av lyd og lysrigg i Kulturhuset Sum Kultur Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Årlig OpprustingNamsoshallen Brannbil Røykdykkerutstyr Varmesøkendekamera Hjemmevaktsbiler Heis Bangsundbo og velferd Standardhevingvei-/gatelys Kjøp Rehaben,Bjørum Digitaliseringbyggesaksarkiv Opprustningfestplassen Tråkkemaskingarasje Fasader seniorhuset Vaskemaskin/bekledning Utskiftingstolperlysløypa Stigebil høydeberedskap Sum Teknisk Side23 av 63

79 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Totalramme Andre Kirka, oppvarmingsanleggnamsoskirke Kirka, prosjekteringskostkirkegårdsutvidelsevemundvik Forprosjekt rehabilitering kirketårn Varmestyring Klinga og Otterøy kirke Biler, leies ut til MNS barnevern 700 Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Spillemidlerog andre eksterne bidrag Momskompensasjontotalt Bruk av kapitalfond Tilskuddfra lag og foreninger 255 Avsetningtil kapitalfond Låneopptakdiverse Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder Biler og maskiner Årlig Ny hjullaster Gravemaskin Vannanlegg Årlig Avløpsanlegg Årlig Dam Smørøya Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Totalt låneopptak Konsekvensjusteringer Rådmannenhari budsjettforslagetforeslåttkonsekvensjusteringer å sikreat det opprettholdesrealistiskebudsjettrammerut i fra demografiskeendringeri, demografiske, eksisterendeavtalerog kontrakter, varsledeendringeri statsbudsjettetsompåvirkerdagens drift, samtandreforhold somforventeså påvirkedriftsrammenei kommendeplanperiodefor å opprettholdetjenestenivåettil dagensnivå. Det visestil kommentarerfra hvert fagområde for nærmerebeskrivelseav konsekvensjusteringene. Side24 av 63

80 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Konsekvensjusteringer Politisk, stab, interne tjenester Pasientskadeerstatning Tilskudd andre trosamfunn Valgutstyr 140 Valg - gjennomføring Abonnement bedre.kommune.no Godtgjøringtil folkevalgte Kopinor Rådmann -500 Redusert kostnad eiendomsskatteprosjekt Økt inntekt fra VAR-område -300 Sum politisk, stab., interne tjenester Fagområde oppvekst Gr.skole: Manglendedekning av skyssutgifter skolesvømming Gr.skole: Økte utgifter undervisning fosterhjemsplasserte Gr.skole: Morsmålslærere/tospråkligassistent Namsos oppl.senter: Leie av lokaler 300 Gr.skole: Klassetall økes fra 80 til 81 høst Bhg.: Tilskudd til private ble beregnet feil i Bhg.: Tilskudd til private økningfra 2016 til Bhg.: Justert virkningsdatofor innsparingsmål SFO: Øke satser med deflator Sum fagområde oppvekst Fagområde Helse og omsorg Økt husleieinntektsom følge av avtale om fiberbredbånd Tilskudd frivilligsentral Avtale med MN Vekst - prisjustering Godtgjørelserlegeavtaler Oppfølgingav pålegg om arbeidstøy og vask av dette Økt matproduksjon fra sentralkjøkken Vedtak om tildelingbpa Ressurskrevende tjenester - endret kostnad Sum fagområde Helse og omsorg Fagområde kultur Tilskudd Rock city AS Økte billettinntekterkino Sum fagområde kultur Fagområde teknisk Skilting av veier og gater etter adressering 300 Bredbånd til kommunale bo-enheter - avtale med NTE Økt husleiekostnad nye kontrakter Husleie RC-bygget Midlertidigvakanse BKO -250 Økt ramme - dagens drift og tilbud i Oasen Sum fagområde teknisk Midtre Namdal samkommune Tiltaksbudsjett barnevern Tiltaksbudsjett NAV Øvrig MNS Sum Midtre Namdal samkommune Side25 av 63 SUM konsekvensjusteringer

81 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 4.7 Nye driftstiltak Til trossfor negativrealvekstog betydeligekonsekvensjusteringer harrådmannenfunnet rom for å kunneforeslånoennyedriftstiltak i kommendeplanperiode.innholdog omfangav tiltakenebeskrivesunderhverfagområde. Nye Driftstiltak Fagområde: Politisk, stab, interne tjenester Lærling IT Visit Namdalen Sum Politisk, stab, interne tjenester Fagområde oppvekst Gr.skole: Klassetall økes fra 80 til 81 vår Kulturskolen: Opprustning av instrumentpark 175 Sum Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Styrking av pasientforløp Fefo, alternativt tilbud Sum Helse og omsorg Fagområde kultur Sum Kultur Fagområde teknisk Økt bemanning PIF - økt omfang utearealer og idr.a Drift høydeberedskap Sum Teknisk Midtre Namdal samkommune Samfunnsplanlegger 500 Sum Midtre Namdal samkommune Sum nye driftstiltak Omstillings- ogeffektiviseringstiltak Rådmannenhari budsjettforslagetforeslåttåsetteetkravtil omstillingogeffektiviseringpå henholdsvis 2 mill. kroneri 2019og 3,5 mill. kroneri 2020.Dettegjøresfor at tjenestenivået skaltilpassesfor åinnfri handlingsregelensomtilsier 2% nettodriftsresultatinnenfor planperioden.det vil værekrevendeå nådennemålsettingensålengerealveksten er lav eller negativ,mendeter viktig å holdefastpåmåletsomovertid vil skapeet nødvendig økonomiskhandlingsrom.det er derfornødvendigå jobbekontinuerligfor å effektivisere driftenog skapedethandlingsrommetsommåtil for å utvikle tjenestenevidere.omstillingsog effektiviseringskraveter samletunderfagområdepolitisk, stabog internetjenesterfor å synliggjørebehovetog måletpåett sted,og samtidigsedettei sammenhengmedetableringen av nyenamsosfra Side26 av 63

82 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Omstillings- og effektiviseringstiltak Fagområde Politisk, stab, interne tjenester Omstillings- og effektiviseringstiltak Sum fagområde Politisk, stab, interne tjenester I nvesteringstiltak Det er foreslåttenrekkeinvesteringstiltaki planperioden,deroppgraderingav fasaderved Seniorhuset,byggingav Otterøyoppvekstsenterog etableringav høydeberedskap innenbrann og redninger blantdetstørste.i tillegg jobbesdetmedeneiendomsstrategi somvil legge føringerfor investeringenefremover,derenkelteprosjektervil væreaktuellå innarbeide alleredevedførsterullering av økonomiplan.et konkretprosjektsomdetmåfinnesen løsningpårelativt kort sikt, gjelderlokalertil Namsosopplæringssenter(NOS)og Kulturskolen,somi dager samlokaliserti Geilin. Grunnetplassmangel,harNOSdesenere åreneorganisertundervisningapå3 ulike lokasjoner.detteer enuholdbarsituasjoni lengden, bådefor ansatte,ledelseog ikke minstfor brukerneav tilbudet.det var vedtattavsatt0,7 mill. kroneri 2016til utarbeidelseav et forprosjektsomskulle gjennomføresvårhalvåret2016,og måletharværtat skolenskullefå oppgradertelokaler/nyskolef.o.m.skoleåret2018/2019. Grunnetoppstartav prosjekt«eiendomsstrategi for Namsoskommune»i 2016,ble det bestemtat behovetfor beggeskolenemåttevurderesog avklaresi sammenhengmedøvrige bygningsmessige/arealmessige utfordringerkommunenhar.det er viktig å skaffeseget helhetligperspektivfør flere konkreteinvesteringeri byggforeslås. Egenkapitalinnskudd KLP Kommunenbetalerårlig inn egenkapitalinnskuddtil KLP for sin pensjonsordning. Egenkapitalinnskuddet for 2017 er oppgittå være3,248mill. kronerog finansieresvedbruk av kapitalfond. IKT -plan grunnskolen Bevilgningatil IKT grunnskoleble styrketi 2016.Det er nåutarbeidetenegenikt-plan/iktstrategisomer politisk behandlet.ikt er en«grunnleggendeferdighet»og eleveneskal opparbeideendigital kompetansesomskalbenyttesi allefag.ikt benyttesi forbindelsemed gjennomføringav nasjonaleprøver,ulike tester,tentamenerog eksamener.det er fortsatt gjennomgåendefor få- og enfor gammelmaskinpark,bådefor lærereog elever.for elever medtilrettelagtundervisning,sommåbenyttehms PCer, er detavgjørendeat dekanbenytte detteverktøyetog denaktuelleprogramvaren.pågrunnav for myegammeltutstyr,hardet medførtfeil og at mangeoppgaversomkunneblitt automatisertmågjøresmanuelt.dette binderoppressurserog tar tid. Maskinparkenmå jevnlig oppdateresvedat eldremaskinvare måbyttesut medny. Skolenei Namsosharenbygningsmassesomgjør at deter behovfor oppgraderingav teknisk infrastruktur. Det gis mulighetfor envidereikt-satsingi skoleni h.h.t.til nylig utarbeidetog behandlet IKT-strategiplan. Rådmannenforeslårå bruke2,7 mill. kr i 2017,2,5mill.kr. i 2018,2,1 mill. kr. 2019og 4,8 mill.kr. i 2020til oppgraderingerav maskinparkog til nødvendigitinfrastrukturvedskolene. Side27 av 63

83 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Otterøy oppvekstsenter Kommunestyretharvedtattrealiseringav Otterøyoppvekstsenterog vedtattat finansieringav prosjektetskalinnarbeidesi økonomiplanenfor Prosjekteterkommetgodti gang og skalværeferdigstilt til skolestart2017/2018.rådmannenfølgervidereoppvedtaket, som harentotalrammepå55 mill. kr.,medenbevilgningpåtil sammen30 mill. kr. for Opprusting av uteområder for barnehagerog skoler Uteområdenevedmangebarnehagerog skolerharstorslitasje.ved flere anlegghardetikke værttilstrekkeligferdigstilling fra startenav. Det er nødvendigmedenoppgraderingflere stederetterenfastlagtplan. Kommunestyretharnylig tildelt til sammen2,2mill. kronertil tiltaket.oppvekst,omsorgog kultur harvedtattbrukenav bevilgninga. Mestepartenav denne bevilgningavil bli fulgt oppmedtiltak i Det måderforskjeenregnskapsmessig overføringav restbeløpetfra 2016til Rådmannenforeslårenvideregradvisopprustingav barnehage- og skolenesuteområdermed enbevilgningpå1,5 mill. kr., bådefor 2017og Barnehage Namsosferdigstilteenny størrebarnehagesommeren2016(solvangbarnehage). Kommunestyrethartidligerevedtattutredningav endaenstørrebarnehage.det ble konkludertmedat å leggeenny barnehagetil Høknesbarneskoleblir for kostbart samtidig somdearealmessigeløsningeneikke blir optimale.p.t.er kapasitetenvedsolvangbarnehage ikke fullt ut utnyttet.fossbrennaog Kleppenbarnehage,medtilhold i gamleol-brakker,har overtid hattbehovfor renoveringog bygningsmessigetilpasninger/utvidelser.rådmannens vurderinger at behovog tiltak måavklaresi forbindelsemedoppfølgingav detkommunale eiendomsprosjektet. Det kanværeaktueltå byggeenny og noemindrebarnehag enn Solvang,menandreorganisatoriskeløsningerkanogsåværeaktuelle.Det foreslåsavsattet beløppå0,6 mill. kr. til et forprosjekti Forprosjekt Sørengetoppvekstsenter UndervisningavedSørengetoppvekstsenterskjeri flere bygninger,bl.a.flere OL-brakker. Sørengetharogsådeneldsteskolebygningai kommunen; 100år gammel! Bygningeneer ikke tilpassetdagenog morgendagensundervisning.det er i tillegg for dårlige personalfasili teter,bl.a.stormanglepåarbeidsplasser.det er behovfor å iverksettetiltak som medførergodarealutnyttelseog somivaretarbarns- og voksnesbehovpåentilfredsstillende måte.konkretetiltak børavklaresi forbindelsemedvidereoppfølgingav detkommunale eiendomsprosjektet somer gjennomførti 2016.Rådmannenforeslåratdetavsettes0,7mill. kr. til et forprosjekti Seniorhuset Seniorhuseter et velfungerendebygg med kombinasjonav utleieenheter, og fellesarealer/aktiviteter/kafe. Bygget har behovfor utvendigrehabilitering, og rådmannen har engasjertkonsulentfirmatil å lageen tilstandsrapport og forprosjektfor rehabiliteringav Seniorhuset.Forprosjektetinneholderfasadeforslag, og utbedringskostnader for utbedring av alle byggetsfasader. Prosjektetrehabiliteringleggesfram somegensakmeddrøftingav behovetfor bygget. Rådmannenforeslårat detavsettes27 mill. kr. til nødvendigeutbedringerav fasadermm. Side28 av 63

84 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Velferdsteknologi inkl. varslingssystem Det er i løpetav åretsomer gåttinnhenteterfaringerfra prosesseri andrekommunersomhar gjort innkjøpav velferdsteknologiskeløsninger. Det er någrunnlagfor å realiserebehovetfor en samletog helhetligløsningfor varslingog alarmanleggsomkananvendesi helehelseog omsorg,og somskalinneholdeløsningerfor bla kommunikasjon,sensorer,fallregistrering, lokalisering/gpssporing, dokumentasjonsregistrering og ulike monitoreringsfunksjoner. Solavskjerming Det ble i inneværendeøkonomiplanbevilget0,6 mill. kroneri 2016til skjermingvednamsos Helsehus.Det ble samtidiginnarbeidet0,4 mill. kroneri 2017til solavskjermingpåresterende bygningsmassevednamsosbo- og velferdssenter, somi dagharsolavskjermingpåca. halvpartenav byggb/c. Utstyr sentralkjøkken Avd. for ernæringog service: Pakkemaskinener 12 år gammel,og måpåberegneat denetter hvertmåbyttesut.rådmannenforeslårå bruke0,2 mill. kronertil å anskaffeny pakkemaskin i 2017.Sentralkjøkkenetharvidereenovn fra 1994sombørbyttes.Rådmannenforeslårat det avsettes0,2 mill. kronertil dettei Forprosjekt nødstrømhelsehus Detteprosjektetomhandlerbedretsamfunnssikkerhet og beredskap.noenpasienterer avhengigav kontinuerligstrømforsyningbl.a.i forhold til elektriskepustemaskinerog smertepumper.ved bortfall avstrømforsyningmådissepasienten etterhvertflyttes til sykehussomharnødstrøm.behoveter omtalti tidlig ROS-analyse, og det mågjøreset arbeid medå kartleggepraktiskeog økonomiskekonsekvensermedtiltaket. Herunderhvor store delerav anleggetsommåhanødstrømog hvilke beredskapsmessige konsekvenserdette forbedringstiltaketharfor samletberedskapsplan. Rådmannforeslårsattav 0,2 mill. kronertil forprosjektknyttettil etableringav nødstrømvedenavdelingpånamsoshelsehus. Bil, utskifting av bil RoP En av bilenesombrukesi tjenestenmåbyttesut. Bilen sombrukesi dagansessomikke hensiktsmessigå reparere,og detanbefaleså anskaffeenny bil til formålet. Carport, NamsosBo- og velferdssenter Dettetiltaket gjeldernamsosbo og velferdssenter,og omfatter5 tjenestebilersombenyttesi hjemmetjenestene. Å sørge for at tjenestebilerkanparkeresi carporter et viktig arbeidsmiljøtiltakfor ansattesomharbilen somutgangspunktfor arbeidsoppgavenesine mestepartenav dagen.dettegjelderselvsagtsærligom vinterenmedsnøog kulde. Trafikksikkerhetstiltak Rådmannenanbefalerå fortsettearbeidetmedtrafikksikkerhetstiltakmed0,2 mill. kronerpr. år gjennomheleplanperioden. Opprustning Namsoshallen Rådmannenforeslårå videreføretidligerevedtattopprustningav Namsoshallen.Det planleggesnytt ventilasjonsanleggog nytt tak pålavbygget.det foreslåså bevilge5,74mill. kroneri 2016og 2,7 mill. kroneri 2017til tiltaket. Tiltaket er delvisfinansiertav spillemidler. Side29 av 63

85 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Mannskapsbil («Brannbil») Detertidligerevedtattåinvesterei ny brannbili 2017.Rådmannenog brannsjefenforeslårat tiltaket utsettestil 2018.Bilen somskifteser fra 1991;- 27 år før denbyttesut. Dvs.at den fasesut påovertid.i denframtidigeløsningeninngårat dagensredningsbilfra 2001også fasesut, og at beggedegamle kjøretøyeneerstattesav enny bil sombyggesoppmed utrustningtilpassetdagensrisikobildeog kjenteframtidigeutfordringer,og setti sammenheng medkapasiteterpåøvrig materiell.det oppnåsogsånoeeffektiviseringav drifta veddenne reduksjoni antallkjøretøy. Hjemmevaktsbiler Det er behovfor å bytteut hjemmevaktsbilertil brannvesenet.tiltaket er tidligeremedtatti 2018,menrådmannog brannsjefforeslårat utskiftingenutsettestil Standardhevingav vei og gatelys Hovedplanvegfor Namsoskommuneervedtattav kommunestyreti 2016.Vedtattplan inklusiveprioriteringerleggestil grunnfor administrasjonensoppfølging.nåsituasjonen beskrivesi plandokumentet;- vedlikeholdsetterslepet er stortpådetteinfrastrukturområdet. Opprusting av festplassen Det er tidligereavsatt1,0 mill. kronertil forskjønningog vedlikeholdav festplassen. Rammenefor et prosjektpåfestplassenvil forsøkesøkt vedinvitasjontil spleiselagsammen medf.eks.næringslivog frivillige; - entypesamarbeidsformsomoverår er praktisertog har gjort detmulig å gjennomføreflere viktige forskjønnings- ogmiljøtiltak lokalt.foreløpigplan for innholdgjør detnødvendigå økedenkommunale egenandelenmedkroner0,5 mill. kroner. Vaskemaskinfor røykdykkerutstyr Nyereforskningdokumentererat ansattei brann- og redningsvesener eksponertfor enhøyere kreftrisiko ennstørstedelenav befolkningen.dettekreverforebyggendetiltak fra arbeidsgivere;- bådeforebyggendeorganisatoriske,rutinerog i tekniskeløsninger.gode renholdsrutinerharvesentligeffekt. Investeringi materiellfor å vaskerøykdykkerutstyr kommeri tillegg til at deter gjennomførtenrekkeandretiltak innenfortjenesten.i sistetilsyn fra arbeidstilsynetvar forebyggingog tiltak pådettefeltet sentralt. Høydeberedskapbrann- og redning Namsosbrann- og redningsvesenharikke egnetberedskapsmateriell for arbeidi høyden. Detteer ennødvendighetfor å kunnebedriveeffektiv rednings- og slukkeinnsatsi og utenfor «høye»bygg.en klarerikke medforebyggendeog/elleralternativeberedskapsmessige tiltak å kompenserefullt ut for dennemangelen.risikoenmedå væreutenstigebiler til nåfunnet akseptabelmedmidlertidigeløsninger.erfaringerdenseneretid harvist atdetteikke lengre kananbefalesvidereført. Effektiv og sikkerberedskapfordreregnetutstyri egenregi som bl.a.mannskapenekontinuerligkanøvebrukenav. Fortsattutbyggingi Namsossentrumsområdebetyrfortettingog høyerebygg.framskrevet utvikling i befolkningssammensetning varslerøkendeantalleldre,- og deter gjernegodt voksneog seniorersomflytter inn i stadigstørreleilighetskomplekser. I omsorgs- og boligpolitikkenleggesdetopptil at innbyggerneskal bo lengrehjemme.samletset utgjør dettealleredeog framoverenendringi risikobildetsomkommunenskalforholdesegtil. Side30 av 63

86 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Egnetutstyrer ogsåvesentligfor å kunneivaretaansatteshelse,miljø og sikkerheti utøvelsen av sitt arbeid,og at kommunensomarbeidsgiverivaretararbeidsgiveransvaret påengodmåte nårdennetypeinnsatserer påkrevet. Det er ikke grunntil å meneat risikovurderingeninnenforenstørregeografiskenhetfor et nytt brann- og redningsvesenvil gi andrekonklusjonermht. utfordringeneog behoveti Namsos.I brann- og eksplosjonsvernloven 9 framgårat «Kommunenskal sørgefor etableringog drift av et brannvesensomkanivaretaforebyggendeog beredskapsmessige oppgaveretterlovenpå eneffektivog sikkermåte.» I forskrift om organiseringog dimensjoneringav brannvesener detteytterligerepresisertved bestemmelseom at «Brannvesenet skaldisponereegnetog tilstrekkeligutstyrmedhøy driftssikkerhetil innsatsveddebrannerog ulykkersomkanforventes,herunder transportmidler,pumper,slangerog annetslokkeutstyr,samtutstyrtil bruk vedakutt forurensning.» Rådmannenforeslårdermedå avsette8,125mill. kronertil anskaffelseav stigebili Prosjekteringskost kirkegårdutvidelse Vemundvik Det er ifølge tidligereinnspill fra Kirkelig Fellesrådbehovfor oppstartav planlegging/prosjekteringknyttettil utvidelseav kirkegårdeni Vemundvik.Ut fra tidligere erfaringervil kostnaderfor planleggingpåløpei størrelsesorden0,3 mill. kroner.rådmannen foreslåratdetteutsettestil 2020og at behovetvurderesi enstørresammenhengknyttettil en prinsipiel drøftingav sammensetningav tilbudetfor bisettelseri kommunen. Forprosjekt rehabilitering kirketårn Kirketårneti Namsoskirke harbetydeligebygningsmessigesvakheterog vil habehovfor rehabilitering. Omfangeter i daguavklart og detforeslåsderfor å avsette0,150mill. kroner til et forprosjekttil detteformålet. Varmestyring Klinga og Otterøy kirke Bedrevarmestyringvil senkedriftskostnadeneovertid og representerersamtidiget miljøtiltak. Midtre Namdalkirkelige fellesrådharanslåttat investeringenvil værenedbetalt overenperiodepå2 til 3 år. Investeringenfremstårsomøkonomisklønnsomog detforeslås derforå avsette0,150mill. kronertil formåleti Biler og maskiner selvkost Periodiskeutskiftningerav biler og maskinerpåselvkostområdet. Investeringener enårlig samlesumfor flere mindreanskaffelser.rådmannenforeslårå fortsattbruke0,7 mill. kroner hvertår i planperioden. Ny hjullaster Investeringengjelderperiodiskutskifting av hjullasteri eksisterendeutstyrspark.kjøp av ny hjullasterer kostnadsberegnet til 1,4 mill. kronerog foreslåsgjennomføresi Gravemaskin Investeringengjelderperiodiskutskifting av gravemaskini eksisterendeutstyrspark.kjøp av ny gravemaskiner kostnadsberegnet til 1,4 mill. kronerog foreslåsgjennomføresi Side31 av 63

87 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Vann- og avløpsanlegg Kommunedelplanvannforsyningog avløper endel av kommunensplanstruktur,og skal rulleresvedjevnemellomrom.forslagtil revidertversjonkommertil politisk behandlingi 2016.Planenviserhovedstrukturog rammerfor framtidig utbyggingog drift. Planenvil byggepået planarbeidsomble startethøsten2008i form av Hovedplanvannforsyningog Hovedplanavløp.Forslagtil investeringsnivåi budsjett/økonomiplaner i samsvarmed målsettingeri fagplanen. Damsikring Smørøya NVE (NorgesVassdrags- og Energidirektorat)harpålagteierNamsoskommuneå forsterke dammenmedhjemmeli Damsikkerhetsforskr iften. Adkomstvegtil dammenble bygdi Samletkalkylefor prosjekteter på20 mill. kr. Vedtattfinansieringi 2016er 14 mill. kr.. Planlagtbevilgningtil damselotten6,4 mill. kroner,omdisponerestil ferdigstilling utbedringerdamsmørøya. Startlån for videre utlån Rådmannenforeslårå videreførerammenfor startlånmedinntil 25 mill. kronerpr. år i planperioden. Side32 av 63

88 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 5 Fagområde:Politisk, stab/støtteog interne tjenester 5.1 Sentraleutfordringer for fagområde Arbeid for økt nærvær Namsoskommuneharpr et høyerenærværennsammetid i fjor. Målt i sykefraværsprosent haddekommunenpr et sykefraværpå10,5% mot 9,1% samme tid i år. Tradisjoneltsetter nærværeti kommunensvingendeog ofte høyerei etterkantav ferien.høyt fokuspånærværi segselv er medpå å settedagsordenog kangjennomdet påvirkenærværeti riktig retning.kommunensamarbeidertett medtillitsvalgte for økt nærvær og harhattfokuspåarbeidmedå opprettefastestrukturerfor dette. Tiltak for økt nærværer å finne i kommunensia plan og i vedtatt Strategidokumentfor økt nærvær medtiltak. I trådmednevntestrategidokumenthardet blitt nedsattennærværsgruppemedmandatå utarbeideenhandlingsplanfor strategierøkt nærvær. Detteharblantannetresulterti opprettelseav et Avklaringsutvalg,medhensiktå opprettetett dialogmedarbeidstakeremedlavt nærværovertid for raskereavklaring. Utvalgetharfastemedlemmerfra NAV, personalavdelingenog tillitsvalgtapparatet. En annen strategidetarbeidesmed,er å samlekommunensrutinerfor oppfølgingav sykemeldtei en håndbokfor lederne.det harogsåblitt opprettetfastesamarbeidsmøtermellomkommunen, NAV Arbeidslivssenter(ansvarsområdet IA-arbeid)og enhovedtillitsvalgt. En videreutviklingav et godtog systematisksamarbeidmellomkommunenog deansattes organisasjoner, ansessomenviktig faktor og metodikki nærværsarbeidet. I 2016besluttetkommunenå anskaffeenny medarbeiderundersøkelse, kalt 10-faktor, utviklet av KS i samarbeidmedforskerlinda Lai fra BI. Denneforskningsbaserte medarbeiderundersøkelsen er tatt i bruk av et flertall av landetskommunerog er nærtknyttet oppmot faktorersomøkernærværsamtutvikler ledereog medarbeidere.undersøkel sener planlagtgjennomførttidlig 2017.Paralleltmeddetteharkommuneninngåttet samarbeidmed KS om et lederutviklingsprogram,medoppstartsommeren2016,somvil byggepåmyeav de sammeforskningsbasertefaktorenesomharbetydningfor økt nærvær. I tillegg til arbeidmedøkt nærværog ledelsesutvikling,harkommunenfokuspåutfordringer knyttettil rekruttering,jfr. Ståstedsrapport 2016.Kommunensstrategierknyttettil rekrutteringomhandlerblantannetutvikling av nyemetoderfor annonsering,utvikling av samarbeidetmedhnt og Nord Universitetet,videreutviklingav samarbeidetmedjobbint, arbeidmednytilsattkommunikasjonsrådgiver og arbeidmedutvikling av enheltidskultur. Kommunereform Kommunereformog forberedelsertil nyenamsoskommune vil væresentrale utfordringerfor fagområdeti perioden.avvikling av samkommunenog overføringav tjenestertil nyenamsoskommunevil væreendel av kommunereformen. Styrkingav Namsoskommunesomdømme. Et godtomdømmeer enforutsetningfor økt folketall og godutvikling av lokalsamfunnet.et godtomdømmehengernærtsammenmedbolyst,tilflytting, etablererlystog rekrutteringsmuligheter for kommunensomarbeidsgiver. Side33 av 63

89 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag IT-brukerstøtte Det er storeforventningeri organisasjonentil rask og godstøttevedfeilmeldinger,ved tregheteller vednedetidi IT-systemene. IT er enkritisk støttetjeneste.økendeantallbrukere og økingi antallettypersupportutfordrerit-avdelingenbådepåkompetanseog kapasitet. For lav kapasitetkreverstrengprioritering. Service Godserviceog lett tilgjengeliginformasjontil innbyggere og publikum. Det er stadigøkende forventningerfra publikumog brukeretil døgnåpent servicekontorpånett.kommunenmå profesjonaliseresin informasjonsbehandlingog i størregradbidratil åmøtedisse forventningene. 5.2 Mål i planperioden Gjennomføretiltak fra næringsvennligkommune;bl.a.bedrekontaktmed næringslivet/næringsforeningen. GjennomføreKS 10-faktor lederutviklingmedbetydningfor økt nærvær. Iverksettenærværsprosjekt og følgeopptiltak i trådmedgjeldendeia plan og strategidokument for økt nærværi Namsoskommune. Avklare plansamarbeidmedfosnesog Namdalseid. Startearbeidetmedkommuneplanensamfunnsdel i løpetav Gjennomføreprosjektfor å retaksereeiendommenei kommunenmednye eiendomsskattetakster gjeldendefra Prioriteringer i driftsbudsjettet Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer Politisk, stab, interne tjenester Pasientskadeerstatning Tilskudd andre trosamfunn Valgutstyr 140 Valg - gjennomføring Abonnement bedre.kommune.no Godtgjøringtil folkevalgte Kopinor Rådmann -500 Redusert kostnad eiendomsskatteprosjekt Økt inntekt fra VAR-område -300 Sum politisk, stab., interne tjenester Pasientskadeerstatningog Tilskudd andre trossamfunn Tiltakeneer enjusteringfor økte kostnader desenereår. Valg Valgutstyrog valg sesdelsi sammenheng.skjerpingavsentralekrav til tilgjengelighettil valglokaleneog tekniskegnethet,bl.a.medkrav om nett-tilgangfor gjennomføringenav valgtingetkanbetyat noenkretsermåfå ny lokalitet. Det er ensakfor valgstyret.samtidig erstattesnedslitteurnerog uhensiktsmessigeavlukker. Side34 av 63

90 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Godtgjøring folkevalgte Konsekvensav kommunestyretsbehandlingav anbefalingfra Utvalg folkevalgtes arbeidsvilkår. Rådmann Det er forventetet mindreforbrukknyttet til at rådmanngåroveri stilling utenforkommunen. Størrelsenpåinnsparingenvil avhengeav nårkommunestyretrekruttererny rådmann.det er rimelig å forventeenytterligeremulighetfor besparingsenerei periodenutenat detteer inkluderti rådmannensforslag. Redusertkostnad eiendomsskatteprosjekt Det er forventetenredusertkostnadi forhold til tidligereavsattrammetil prosjektet. Estimateter oppdatertbasertpåmottattetilbud fra aktuelleleverandører Nye drifts tiltak Nye Driftstiltak Fagområde: Politisk, stab, interne tjenester Lærling IT Visit Namdalen Sum Politisk, stab, interne tjenester Lærling IT Antallet lærlingeri Namsoskommuneble i 2014redusertfra 11 til 9. IT-avdelingenstofor denenereduksjonen.erfaringeneviserat støttetjenestentil bl.a.helse og skoleneble redusertsomenkonsekvensav tiltaket. Visit Namdal Tiltaket er egentligenkonsekvensav tidligerepolitisk beslutningog representererenøkning av denkommunaleandelensomfølgeav at finansieringenfra regionalenæringsfondtrappes ned. Side35 av 63

91 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 6 Fagområde: Oppvekst 6.1 Sentraleutfordringer for fagområde Utfordringer Viktige innsatsområder Kommentarer Med utgangspunkt i evner og forutsetninger, skal alle barn/elever få et tilrettelagt tilbud / tilpassaopplæring. I tillegg til høyfaglig kompetanse blantansatte,er tilstrekkelig pedagogtetthet i barnehageog grunnskoleviktig medtankepå barnslæringog elevenes læringsutbytte.tidlig og tverrfaglig innsatsmåvektlegges.flere barn/eleverharpsykiskeutfordringer somkrevertilstrekkeligfaglig oppfølging. Namsoskommunehar,i samarbeidmedppt,og med økonomiskstøttefra fylkesmannen,igangsattet 3- årig kommunaltleseprosjekt. Digitale ferdigheter som«grunnleggende ferdighet» skal følges opp i alle fag ved skolen,i tillegg til vektleggingi barnehagen. Økebrukenav moderne læringsteknologifor åkunne oppfylle kravenei barnehage og opplæringsloven.kunnemøte samfunnetskrav til digitale ferdigheter. Det er utarbeidetny strategisk planfor IKT grunnskole, politisk behandlet,somgir grunnlagfor kommunens videreoppfølging.det må tilretteleggesfor nødvendige infrastrukturtiltak. Behovfor styrket«tekniskbemanning». Sikre nødvendig rekruttering og riktig kompetanse. Kontinuerligetter- og videreutdanninger nødvendigfor å kunneivaretadeformelle kompetansekravene. Det stilles særskiltekrav til fagenenorsk, engelskog matematikki skolen. Strategiskrekrutteringved nyansettelsermåvektlegges. Kompetanseplaner gir nærmere beskrivelseav behovog tiltak. Barnehagensog skolens sammensatte oppfølgingsansvar,medfører behovfor merrelevant tverrfagligkompetansepå høgskolenivå. Sikre et kvalitativt godt tilbud og opplæring av barn/ elevermed minoritetsspråklig bakgrunn. Kommunenmåvidereføre samt videreutvikleet helhetligoppleggfor godintegreringog opplæringav barnog voksnemed minoritetsbakgrunn. En egenarbeidsgruppehar jobbetmedstrukturog organiseringav MSPopplæringai grunnskolen.i det viderearbeidetmåinnholdet hahovedfokus. Side36 av 63

92 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Innføre 60 minutter daglig fysisk aktivitet i skolen Sikre faglig kvalitet og en god arealutnyttelse av barnehage- og skolebygg Detmåleggestil rette,bådefysisk og pedagogisk.egen koordinatorfunksjonvedalle skoler. Oppfølgingav kommunalt plandokument«eiendomsstrategi for Namsoskommune» Opprustningsbehovav skolenesuteområdeer stortog endel av satsinga,noe varierendefra skoletil skole. I planperiodenprioriteres spesielt,i tillegg til igangsatt rehabiliteringutbyggingav Otterøyoppvekstsenter,Geilin 1, Fossbrenna- og Kleppen barnehage. I tillegg har Sørengetoppvekstsenterhøy prioritet. Frahøsten2016er detopprettetenny avdelingved Flyktningetjenesten,avdelingfor enslige mindreårige(em). Namsoskommuneer underrettetomat detkommerlangtfærreemereenn detkommunenførstvar forespeilet.bemanningavedem er nåtilpassetantallbrukeresom kommunener underrettetom. Utgiftenetil EM dekkesav statstilskudd. Side37 av 63

93 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 6.2 Mål i planperioden Målsettinger: Giet kvalitativt godt barnehagetilbudtil allesomhar rett til det/ønskeret tilbud Viktigemåleindikatorer: - Oppdatertkompetanseplanfor planperiodenog iverksettingav denne - Årlig tilstandsrapportering/kvalitetsmelding - Aktivt foreldresamarbeid Barne- og ungdomstidaskalpregesav omsorg,trivsel,lek og læring Viktigemåleindikatorer: - Innføre60 minutter dagligfysiskaktivitet i skolen - Hanulltoleransefor mobbing - Elevundersøkelsenpå 7. og 10.trinn - Årlig tilstandsrapportering/kvalitetsmelding - Aktivt foreldresamarbeid Eleveneskaloppleveet meningsfylt,helhetligog sammenhengendeskoleløpav høykvalitet Viktigemåleindikatorer: - Oppdatertkompetanseplanfor planperiodenog iverksettingav denne - Nasjonaleprøverog eksamensresultater:nasjonaltsnitt ellerhøyere - Tilstrekkeligtid til ledelse - Tydeligeog avklarteforventningertil skolelederne Økebrukenav modernelæringsteknologifor å kunneoppfyllekravenei opplæringslovenog møte samfunnetskravtil digitaleferdigheter Viktigemåleindikatorer: - KunnefølgeoppIKTsomgrunnleggendeferdigheti alle fag - Kunnegjennomføreprøver,tentamenerog eksamenermedoppdatertiktverktøy - Læreresomhar relevantkompetansei h.h.t. denundervisningasomgis Hakommunaleog privatebarnehagersomgir godemuligheterfor vekstog utvikling: Viktigemåleindikatorer: - Høyog relevantkompetanseblant ansatte - Tilstrekkeligbemanningstetthet - Tilstrekkeligtid til ledelse Jobbefor å innføreto barnehageopptaki året: Viktigemåleindikatorer: - Kommunenhar tilstrekkeligmed plasser/arealfor en evt. lovendring - Tilstrekkeligøkonomiskemidler Side38 av 63

94 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Giet variert og godt kulturskoletilbudtil flest muligelever Viktigemåleindikatorer: - Årlig statusrapport Tilretteleggefor en aktiv og godintegreringav våreflyktningerog innvandrere Viktigmåleindikatorer: - Årlig statusrapportsombl.a.byggerpå rapport fra IMDIMidt-Norge Effektivog godøkonomistyring Viktigemåleindikatorer: - MånedligeBMS-rapporter/ tertialrapporteringog årsmeldingmedvidere oppfølging 6.3 Prioriteringer i driftsbudsjet tet Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer Fagområde Oppvekst Gr.skole: Manglendedekning av skyssutgifter skolesvømming Gr.skole: Økte utgifter undervisning fosterhjemsplasserte Gr.skole: Morsmålslærere/tospråkligassistent Namsos oppl.senter: Leie av lokaler 300 Gr.skole: Klassetall økes fra 80 til 81 høst Bhg.: Tilskudd til private ble beregnet feil i Bhg.: Tilskudd til private økningfra 2016 til Bhg.: Justert virkningsdatofor innsparingsmål SFO: Øke satser med deflator Sum fagområde oppvekst Grunnskole: Manglendedekning av skyssutgifterskolesvømming All skolesvømminger nålagt til Oasen.Konsekvensjusteringadekkerøkteskysskostnader. Grunnskole: Økte utgifter undervisning fosterhjemsplasserte Flereeleverfra Namsoser fosterhjemsplassert i andrekommuner.dettemedførerat kommunenmåbetalefor ordinærgrunnskoleundervisningog for spesialundervisning. Grunnskole: Morsmålslærere/tospråklig assistent Elevermedannetmorsmålennnorskog samiskharrett til særskilt norskopplæringtil dehar tilstrekkeligkunnskapi norsktil å følgedenvanligeopplæringai skolen.om nødvendig har disseeleveneogsårett til morsmålsopplæring, tospråklig assistenteller beggedeler.for å oppfyllelovkravenei tilstrekkeliggrad,hardetværtnødvendigå styrkedennebemanninga medlærerog assistent. Voksenopplæring:Leie av lokaler, Namsosopplæringssenter(NOS) Påbakgrunnav antalleleversomfår sin undervisningvednos,hardetværtnødvendigå leie ekstralokalerfor å få gjennomførtenforsvarligundervisning.skolenhari dagleidelokaleri Yrkesveien(«Nauma»)og vedmn Vekst.Skolenharikke mulighettil ådekkede Side39 av 63

95 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag merkostnadenesomer knyttettil leiekostnader,økteenergi- og vaktmesterkostnader, m.m. Denelevsammensetningasomskolenp.t. har,medføreri tillegg laverestatligetilskudd til undervisningaenntidligere.beløpetdekkermerkostnaderfor 1. kvartal2017.det måi løpet av desembermåned2016avklaresom elevtalletfortsatter nedadgåendeslik at leidelokaler kansiesoppmedvirkning fra Grunnskole: Økt klassetall Elevtalleti enklasse/gruppeskalikke værehøyereenndetsomer «pedagogiskforsvarlig». Namsosharbeholdtdegamledelingsgrensenepå28 og 30 elever, henholdsvispåbarne- og ungdomstrinnet.elevtallsberegningenef.o.m.skoleåret2017/2018gir grunnlagfor økningav klassetalletfra 80 til 81 klasser. Barnehage:Tilskudd til private barnehager. Beregningsfeil2016 Høringeni 2015vedrørendetilskuddtil privatebarnehagerble avsluttetførstpåhøsten.en feiltolkning førtetil at detble beregnetfor lavt tilskuddtil privatefor 2016.Etterklagefra PBL (Privatebarnehagerslandsforbund),ble feilen korrigert.dettemedførteat private barnehagerharrett pået økt tilskuddpåca.1,7 mill. kr. i 2016.Det leggesopptil å videreføre dennesummeni økonomiplanen. Barnehage:Tilskudd til private barnehager,økning fra 2016til 2017 Beregnetilskuddfor 2017viserenforholdsvisstorøkningav satsentil privatebarnehager. Satsen er beregnetil kr for småbarnog kr for storbarn.tilsvarendesatser for 2016var kr og kr , henholdsvisfor små- og storbarn.retningslinjenefor utbetalingav tilskuddettar nåutgangspunkti kommunensregnskapto år tilbakei tid. Ordningaskaperstørreforutsigbarheti våreberegninger.det nevnesat fraværeti våre barnehagerharenforholdsvisstorøkningfra 2014til 2015,noesomharmedførthøye vikarutgifter.i tillegg var detfærrebarnog dermedfærreå delefelleskostnadenepå. Barnehage:Omstilling vedr. barnehage1 I forbindelsemeddenøkonomiskeomstillingsprosessen(agendakaupang), ble detberegnet at byggingav to størrebarnehagerville medføreeninnsparingseffektpåtil sammen5 mill.kr. vedfull drift. Mangeforutsetningerhari ettertidendretseg.barnehage2 er ikke realisertog er foreløpigtatt ut av økonomiplanen.solvangbarnehageharhattutsattoppstarti forhold til tidligereplanerog barnehagenharfortsattikke full drift. Samtidiger finansieringenav private barnehagerer endretvedat besparingenesomgjennomføresførstfår forsinketeffekt 2 år senere.det harsomkonsekvensikke værtmulig å oppnådensamlededenberegnede økonomiskeeffektenpåkort sikt. Rådmannenvil ikke tilrå at det gis full kompensasjoni økonomiplanenframover.det medførerat deti vårhalvåret2017måiverksetteset arbeidfor å effektiviserebarnehagedriftenmedtotalt kr Endringenekanværeav organisatorisk art. Fra2018forventesdetenhelårseffektpåeffektiviseringasomtilsvarer1 mill. kr. Grunnskole:Øke satsermed deflator- SFO Det foreslåsenøkningav betalingssatsene i SFO,bådehalv- og helplass, tilsvarendeen deflatorberegningpå2,5% fra 2016til 2017.Med utgangspunkt i antallbarnsombenytter tilbudethøst2016,vil detmedføreenmerinntektpåkr Egensakfremmespolitisk. Side40 av 63

96 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Nye drifts tiltak Nye Driftstiltak Fagområde Oppvekst Gr.skole: Klassetall økes fra 80 til 81 vår Kulturskolen: Opprustning av instrumentpark 175 Sum Oppvekst Grunnskole: Klassetalletøkesfra 80 til 81 vår-17. Elevtalletvedenav ungdomsskoleneharøkt sidenoppstartav inneværendeskoleårog hartil sammen94 eleverpåett av klassetrinnene.det er behovfor snarligklassedeling(totalt 4 klasserpåtrinnet)slik at detgisbedremulighetfor å gi entilstrekkeligog forsvarligtilpassa opplæring.klassedeling, kanmedforslagettil bevilgning,gjennomføresf.o.m. januarmåned Kulturskolen: Opprusting av instrumentpark. Instrumentparkenvedskolener slitt. Det er behovfor snarligereparasjonerog nyinnkjøp. Beløpetsomforeslåstildelt, vil medføreat skolenkangi et bedrekvalitativt tilbud til de elevenedettegjelder.dettevil ogsågi enpositiv effekt medtankepåå bevare/videreføre korpsenekommunenhar. Side41 av 63

97 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 7 Fagområde: Helseog omsorg 7.1 Sentraleutfordringer for fagområdet Innovasjonskraft og omstilling I møtemedframtidasomsorgsutfordringerblir detnødvendigå gjøremerennå framskrive demografiog behovi ulike grupperav befolkningenog bareutvideeller effektiviseredagens tiltak og løsninger.kommunaleplanprosessermåbenyttesmerinnovativttil å utrede alternativerog finne nyeløsninger,ta i bruk nye metoder,ny teknologiog trekkeinn andre aktører.detteer ogsåi trådmedvår forståelseav deutfordringeregenhelse- og omsorgstjenesteståroverfor.vi serklart behovenefor endring.skalvi kunnelykkesi å møte morgendagensbehovfor godetjenestermåvi i størregradtilretteleggefor innovasjonsom arbeidsformi vår organisasjon.innovasjonsommetodebørbrukesnårvidereutviklingav dagensløsningerog strukturerikke strekkertil eller svarerpådeutfordringenevi ståroverfor Helsefremmingog forebyggendearbeid Sørgefor godtilgjengelighettil tjenestetilbud, slik at problemerkanforebyggesog avklares før devoksersegstørre.velferdstjenestenebidrartil mestringgjennomgodopplæringog systematiskoppfølgingi et samspillmedbrukeresomer aktivei egetliv. Det helsefremmendeog forebyggendearbeidetutviklesvideremed; 1. hverdagsmestringsomarbeidsmodell 2. hverdagsrehabiliteringsomtjenestetilbud 3. aktivitetssenterfor seniorer 4. frisklivssentral 5. samarbeidmedfrivilligheten Demensomsorg Medvirketil å utvikle et demensvennligsamfunn,somkanoppfattessomtryggeog verdige omgivelserfor et økendeantalleldreinnbyggeremedsinenærmestesomvil oppleve demenssykdom.ettersomforekomstenav demensøkermedalderen,kanantallpersonermed demensbli fordobletfram mot år Velferdsteknologi Formåletmedå ta velferdsteknologi bruk er å gi enkeltmennesketmulighettil bedreåmestre egetliv og helse. Vellykket implementeringavvelferdsteknologi dekommunalehelse- og omsorgstjenesteneer ikke et spørsmålom kun teknologiskeløsninger,men i langtstørregrad hvordanteknologieninnarbeide somverktøyi tjenestenesoppgaveløsningog at organisasjonenbyggesrundt velferdsteknologiskeverktøy Psykisk helseog rustiltak Forsterketinnsatsfor menneskermedrus- og eller psykiskeproblemer,og følgeopp opptrappingsplanenfor rusfeltet. Side42 av 63

98 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Utfordringer med kapasitet ved NamsosHelsehus Rådmannenfremmerforslagom å styrkehjemmetjenestene i 2017,for å korrigere utfordringeri pasientforløpi helseog omsorginneværendeår.dettebegrunnesmedat: Å styrkehjemmetjenesteneopprettholderog videreførerhovedretningeni det innovasjons- og utviklingsarbeidetsompågåri helseog omsorgtjenestene. Dekningsgradenav heldøgnsplasseri helsehusetog bo- og velferdssenterer god sammenlignetmedandrekommuner. Å prioritereøktesengeplasser i helsehusetharenhøyerekostnad Kommunenshovedmålfor helseog omsorger aktive og selvstendigebrukere somopplever tr ygghetog verdighet i egethjem. Hverdagsmestring og hverdagsrehabiliteringer systematisksattpådagsordeni utvikling av tjenestenei kommunen,og detarbeideskontinuerligfor å bevisstgjøreheleorganisasjonen medformål å styrkeholdningerog handlingertil å jobbemestringsfokusert i tett samarbeid medbrukerne.gjennomå styrkeinnbyggernesevneogmotivasjontil mestringer vårtmål at denenkelteskal få væresåaktiv i egetliv somhanønsker.detteskalhasomkonsekvensat fellesinnsatsforebygger ogutsetter behovfor kompenserendetjenester. Innovasjonsarbeidet sompågåri helseog omsorgleggertil grunnfølgendehovedinnsatser a. Utvikling og implementeringav helhetligepasientforløpi hjemmet(hph) og tverrfagligeprimærhelseteam(pht) b. Brukerinvolveringog samarbeidmedfrivilligheten c. Kvalitetsforbedringgjennomstyrketlederkompetanse d. Implementeringav velferdsteknologi. Tilbudetom plassermedheldøgnsomsorgstjenester omfatter90 plasseri Namsoshelsehusog 84 plasseri bo og velferdssenter, totalt 174plasser. Tall er hentetfra SSB- Rapport 2016/26,Kommunale helse- og Landet Namsos= Namsos omsorgstjenester2015. landet Mottakereav helseog omsorgstjenester - 6,6%av ? befolkn. 18 % bor i eninstitusjoneller enbolig medfast tilknyttet personellheledøgnet. Omtrent12 % avalle tjenestemottakernemottar tjenestensomlangtidsoppholdi institusjon Namsos Steinkjer Stjørdal Levanger Verdal Namdalseid Fosnes Plasseri institusjoni prosentav mottakere av pleie- og omsorgstjenester Plasseri institusjoni prosentav innbyggere80 år over Andel plasseri institusjonog heldøgnsbemannet bolig i prosentav bef.80 år+ 13,5 12,8 7,6 9, ,4 31,4 14,6 13 6,8 9,5 18,8 19,7 30, Side43 av 63

99 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Det vurderes at kommunenstotale omfang av plassermed heldøgnsomsorgstjenesterer tilstrekkelige for å kunne møteutfordringer med flere og sykerebrukere og oppgaveforskyvningfra spesialisthelsetjenesten. Åpning av flere plasserved NamsosHelsehus I Namsoshelsehuser det6 plasserledig fra ,og skalvi ta disseplassenei bruk er det planlagtenminimumsbemanningpå2+2+1.tilbudetskalværefor pasientermedbehovfor langtidsoppholdi institusjon.bemanningenvil omfatteca7,8 årsverkog av disseskalca3 årsverkværefor sykepleier/vernepleier.restenav årsverkeneplanleggesfor ansattesomer helsefagarbeidereog evt. rekruttering-/studentstillinger.lønnskostnaderberegnestil å utgjøre 5,5mill. Konklusjon Oppsummertvil rådmannenpekepåat detfortsatter etstortgapmellomdettjenestetilbudet somgis i egethjemog detsomtilbys i institusjon,spesieltfor deeldstealdersgruppene. Både kvalitets- og ressursmessigligger detet stortpotensiale i enendasterkereutbyggingav hjemmetjenestene. De hjemmebasertetjenestenemøterofte brukereog pårørendei tidlig fase av ensykdomsutvikling.en sterkerehjemmetjenestekanforebyggeytterligere funksjonssvikt/ sykdomsutviklingog bidratil å utsetteinstitusjonsinnleggelseller gjøre institusjonsoppholdunødvendig.det er derforønskelig å økesatsingpåhjemmetjenesterog tidlig innsatsfremfor enøkningav kapasitetenvednamsoshelsehus. Vurderinger av andre konkrete tilbud 1. VidereføringavtidligereFEFOfor barn/ungemedsærligebehov. Det er utredetog planlagtenvidereføringavet tilbud omtilsyn og omsorgtilrettelagtfor foreldremedbarn/ungemednedsattfunksjonsevne. Dettetilbudetvil bli ivaretattav helseog omsorg,og deter i rådmannensforslaglagt inn beregnetårskostnader for videreføringav et tilbud til dennemålgruppen.rådmannenvil leggefram enegensakom tilbudettidlig på nyåretfor å besluttedetaljerom tilbudet. 2. Dagtilbudfor demente Det er i løpetav åretsomer gåttværtet arbeidi gangfor å framleggeplanerfor et dagtilbud for demente,i trådmedvedtaki kommunestyretdesember2015.planarbeidetharhattgod medvirkningfra brukerorganisasjoner / demensforeningen. Regjeringenvil fremmeforslagtil endringav helse- og omsorgs-tjenestelovensomfastsetter enplikt for kommunenetil åtilby etdagaktivitetstilbudtil hjemmeboendepersonermed demens,gjeldendefra 1. januar2020.det forutsettesat kommunenebenyttertidenframover til enutbyggingav tilbudetfrem mot 2020.Rådmannenharikke funnetøkonomisk handlingsromtil å foreslåkonkrete avsetningertil å byggeut dagtilbudeti kommuneni budsjettetfor Legetjenesteri Namsoshelsehus Kommunestyretvedtokvedbehandlingenav HPØPi 2015,at detskulleutredeså tilsettelege i faststilling vednamsoshelsehus.denneutredningener utført av ledelseni helseog omsorg. Utredningentilsier indikererenøkt kostnadpåtiltaket i størrelsen0,5 til 1,0 millioner kroner. Rådmannenharikke veddenneanledningprioritert å foreslåendringeri nåværende legetjenesteri Namsoshelsehus.Dettebegrunnesmedat dagensordninger faglig forsvarlig Side44 av 63

100 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag og enendringmedtilsettingav fastansattlegevil innebæreenøkningav kostnadenesomdet nåikke er grunnlagfor. Rådmannenvil gi ennærmereredegjørelseknyttettil utredningeni OOK. 7.2 Mål i planperioden Overordnet mål: Aktive og selvstendigebrukeresomopplevertrygghetog verdigheti egethjem. Delmål: Å utvikle morgendagenshelseog omsorgstjenester som: Ivaretarbrukernesevnetil mestringog innflytelsepåegetliv sålengesommulig Har enklinisk praksissomer kunnskapsbasert og sikrermottakernetryggeog virkningsfulle tjenester Motivererog utfordreransatte,og dermedrekruttererog ivaretarrelevantkompetanse Er effektiveog utnyttertilgjengeligeressurseroptimalt Hensyntarnasjonaleog lokaleføringer 7.3 Prioriteringer i driftsbudsjettet Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer Fagområde Helse og omsorg Økt husleieinntektsom følge av avtale om fiberbredbånd Tilskudd frivilligsentral Avtale med MN Vekst - prisjustering Godtgjørelserlegeavtaler Oppfølgingav pålegg om arbeidstøy og vask av dette Økt matproduksjon fra sentralkjøkken Vedtak om tildeling BPA Ressurskrevende tjenester - endret kostnad Sum fagområde Helse og omsorg Økt husleieinntekt somfølgeav avtale om fiberbredbånd Detteer enkonsekvensav at dettilretteleggesfor tilgangtil bredbåndi alle kommunale boliger,somvil bli delfinansiertgjennomjusteringerav husleiesatsene. Tilskudd frivilligsentral I forbindelsemedbehandlingenav Meld. St. 14 ( )Kommunereformen nye oppgavertil størrekommunerharstortingetsluttetsegtil at ansvaretfor tilskuddettil frivilligsentralerbøroverførestil kommunene Rammetilskuddettil kommunenerkorrigertfor dette,ogheravsettesmidlertil tilskuddtil en frivilligsentral i kommunen. Side45 av 63

101 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Avtale med MN Vekst - prisjustering KommunenharavtalemedMN Vekstom arbeids- ogaktivitetsrettedetiltak,herundermedfinansieringavtilbud om varigtilrettelagtarbeid,vta, dagtilbudetankeretog enkelttiltak somleveresfra MN Vekst.Endringener enjusteringav prisvekst/ deflator. Godtgjørelser legeavtaler Allmennlegenesforhold til kommunenreguleresgjennomtre sentraleavtaler.ved revidering av dissevil detbla avtalesjusteringav økonomiskeytelsersomkommunener ansvarligfor. Detteomhandlerbasistilskuddetog praksiskompensasjonsomlegenemottarnårdeutfører offentlig legearbeid.beløpetherskaldekkekommunensmerkostnaderved revideringav avtalene,og omfatterkommunens12 fastleger. Oppfølging av påleggom arbeidstøyog vask av dette Ved tilsyn gjennomførti 2016,er detvarsletpåleggfra Arbeidstilsynetom åsørgefor at alle ansattei hjemmetjenestene får arbeidstøyfra arbeidsgiver,at arbeidstøyeter forsvarlig rengjort,og at ansatteharforsvarligegarderobeog omkledningsrom. Det er avsattøkonomiskemidler til arbeidstøyfor ansatte i denneomgangen,mensdenne avsetningenikke omfattertilretteleggingav garderober.detvil enkommetilbaketil. Økt matproduksjon fra sentralkjøkken Det harværtenkraftig økningi produksjonenav matvedsentralkjøkkenet.at flere innbyggereernæres riktig og sunter veldig positivt i et folkehelseperspektiv.samtidig utfordrerdet kjøkkenetpåå opprettholdeenvesentlighøyereproduksjonutenat dettilføres økteøkonomiskerammer.i tillegg til at egenbetalingssatser for kost økes,konsekvensjust eres denøkteproduksjonenmedet lite beløp. Vedtak om tildeling BPA Tildeling av brukerstyrtpersonligassistentble rettighetsfestet i 2015,ogkommunenefikk kompensertsineøkonomiskerammerfor å kunneinnfri dennerettighetenoverforinnbyggere somer i målgruppenfor dettetiltaket.sålangter detikke gjort justeringeri rammenetil helse og omsorgfor nyemottakereav BPA, mendetjusteresnåmedbakgrunni tildeling av BPA tjenestertil konkretto mottakereavtilbudet. Ressurskrevendetjenester Ordningensikrergodetjenestertil menneskermedulike hjelpebehovsommottaromfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen.dettekanblantannetgjeldepersonermedpsykisk utviklingshemming,nedsattfunksjonsevne,personermedrusmiddelproblemerog mennesker medpsykiskelidelser.konsekvensjusteringenkommerpga. endringeri innslagspunktet for ordningensammenholdtmeddekjenteutgiftersomtjenestemottakernesomomfattesav ordningenvedårsskiftethar. Side46 av 63

102 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Nye drifts tiltak Nye Driftstiltak Fagområde Helse og omsorg Styrking av pasientforløp Fefo, alternativt tilbud Sum Helse og omsorg Styrking av pasientforløp Det visestil omtaleav dettetiltaket tidligerei rådmannensframlegg. Midleneskalstyrke hjemmetjenestene, og vil totalt representere4 nye årsverk. Stillingenevil bli fordelt mellombo og velferdssentreneutfra ennærmerevurderingav hvor detopplevesat misforholdetmellomoppgaverog bemanninger størst. Det er viktig å holdefastpået retningsvalgfor enlangsiktigutvikling av helseog omsorgstjenestene sommedvirkertil at innbyggerebor hjemmelengreennhvasomer tilfelle i dag. Det måforventesat enviderestyrkingav helse- og omsorgstjenesteneogsåmå vektleggehvordangodeog virksommetjenesterkantildelesinnbyggerei egethjem,påen måtesomer kostnadseffektive. FEFO, alternativt tilbud Etterkommunestyretsvedtaker detmottattflere henvendelser til Brukerkontoretfra familier/ foresatte.de etterspøret kommunalttilbud til barnog ungemedulike funksjonsnedsettelser, nårskolerharplanleggingsdagerog ferieperioder,og foreldreikke harfri fra arbeid. Omfangetav henvendelseroppsummererat antalletbarnog ungedetteomhandlerer et noe høyereantallbarnog ungeenndetsomlå til grunnfor kommunestyretsvedtaki desember Ut fra kjennskaptil brukergruppenkandeti tillegg anslagsvisværemellom8-10 nyebrukere, samtat deter flere førskolebarnsomenpr. d.d.ikke haroversiktover. Vi vet at detteer utfordringersomikke forsvinner.det kommerheletiden nyebarnsomvil habehovfor tilsyn, og at dettebehovetvedvareroverår. Rådmannenvil utfra detteframleggesakumiddelbartpånyåretom å oppretteet tilbud om tilsyn til barn/ungemedfunksjonsnedsettelsepådedagersomfefoordningeni utgangspunktethaddeåpningstid.tilbudetleggestil helse- og omsorgog fysisk er utgangspunktetkommunensavlastningsboligi Lonet. Side47 av 63

103 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 8 Fagområde: Kultur 8.1 Sentraleutfordringer for fagområde Realistiskebudsjettfor alleområderog et aktivitetsnivåtilpassetvedtattbudsjett. VidereutviklesamarbeidetmedScandicRockCity og medrcn AS. Avklare eventueltsamarbeidom Opplevelsessenteret for sikring av videredrift. 8.2 Mål i planperioden Fortsettearbeidetfor å etablereenrobustorganisasjonmedstabildrift og leveringer av kulturtjenester. VidereutviklesamarbeidetmedMuseetMidt vedå få engjensidiggod samarbeidsavtale i kulturhusetinnen utgangenav Videreføredengodedrifta av kino. 8.3 Prioriteringer i driftsbudsjettet Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer Fagområde Kultur Tilskudd Rock city AS Økte billettinntekterkino Sum fagområde Kultur Tilskudd Rock City AS Tiltaketerenbudsjettmessigflytting avkostnadfra fagområdekultur til Tekniskfor å dekke husleieni RC-bygget. Økte billettinntekter kino Med bakgrunni ekstraordinærthøyebillettinntekteri 2016er detforventetat generelthøyere nivå i perioden.kvalitetenpåfilmer somtilbys i periodenharstorbetydningfor publikums kinobesøk,og deter dermedenvissusikkerhetknyttettil billettinntektene Nye drifts tiltak Deter ikke foreslåttnoennyedriftstiltak innenforfagområdekultur. Følgendesøknaderhar værtfremmetog vurdert: MuseetMidt IKS søktei juni 2016Namsoskommuneom enbevilgningfor 2017på kr ,- til realiseringav besøkssenter og formidlingskonseptvedspillum Dampsag& Høvleri.Museet. Prosjekteter kostnadsberegnet til 12,8mill. kroner.en del av kostnadenevil Museet Midt kunnedekkeinnenforegetdriftsbudsjettog i et FOU-samarbeidmedNord Universitet.De resterendeinvesteringenepå11,4mill sermuseetfor segsomet spleiselagmellomstat,nord-trøndelagfylkeskommuneog Namsoskommune. Deter ikke funnetrom for åprioriteretiltaket i rådmannensforslagtil økonomiplan. Side48 av 63

104 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Aktivt BangsundSA søktei juni 2016Namsoskommuneom støttetil etableringav FrivilligsentralpåBangsund.Det søkesom et kommunalttilskudd for 2016påkr ,- Det søkessamtidigom et tilskuddfor 2017og 2018påtil sammenkr ,- (tidligerestatstilskuddog lokal finansiering).pågrunnav endrede forutsetningeri statsbudsjettethvor eksisterendefrivilligsentralerer overførtsomen del avinntektsrammenog detfortsatter uavklarthvordannyefrivilligsentralerskal finansiereser detvanskeligfor rådmannenå tilrå åpningenav enny sentralnå.det er derforikke funnetromfor åprioriteretiltaketi rådmannensforslag til økonomiplan. Botnanog omegnhistorielagsøktei oktober2016namsoskommuneom økonomisk støttepåkr ,- i forbindelsemedutgivelseav CD medlokaleviseskatter. Historielagetharselvsattav kr ,- til detteformålet.historielagetsfremste formål er å samleinn-, ta varepå- og videreformidlelokalhistoriskstoff fra relevant nedslagsområde, og lagetharoverflere år arbeidetmedå samleinn gamlelokale viseskatter.historielagetharet tett samarbeidmedøvrigehistorielagi Namsos kommuneog Namdalhistorielag. Det er ikke funnetrom for åprioriteretiltaket i rådmannensforslagtil økonomiplan. Side49 av 63

105 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 9 Fagområde: Teknisk 9.1 Sentraleutfordringer for fagområde Kommuneplanenstrategidel er modenfor revisjon.kommunenhar ikke oppdaterteog klarelangsiktigemålsettingerfor ønskethelhetligutvikling av lokalsamfunnet. Kommunensomeierav vesentligbygningsmasseog veierharikke prioritert langsiktigog bærekraftigforvaltningav disserealverdiene. Storevedlikeholdsettersleppåbygningsmassenog vei- og samferdselsanleggsom økerhvertår. Kommunensrolle og engasjement i planleggingog gjennomføringav boligpolitikkenbørdrøftes. Rekrutteringtil kommunaltekniskeoppgaver. 9.2 Mål i planperioden Overordnedemål: Effektiv produksjonog riktig kvalitet påvedtattetjenester Gjennomløpendemyndighetsutøvelsebidra til å nå kommunensoverordnede målsettinger Rasjonellog effektiv forvaltning av anleggog eiendom Beredskapog evnetil å håndteredriftsforstyrrelserog ulykker Resultatmål i perioden: - Mål: Forslagtil eiendomsstrategi fremmesi løpetav Det er stortbehovfor at detbådeadministrativtog politisk rettesstørre oppmerksomhetpåå utøveenmerlangsiktigog bærekraftigforvaltningav kommunale eiendommerog anlegg.kommuneneharoppmerksomhetpåsegsomsamfunnsansvarlige eiere.det er legitimt å drøfteog avklareeierstrategiogsåfor deeiendommerog anlegg somi degdagligeivaretasav rådmannen. Side50 av 63

106 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag - Mål: Etableringav plan for bruk av lokaler og lokaliseringav kommunens tjenesteyting. Byggeviderepådekartlegginger/statusrapporter somforeligger i envidereprosesstil utarbeidelseav strategiskplanfor effektiv bruk av kommunalebyggtilpassetframtidige behovog enbærekraftigøkonomi.i detteligger elementersomå vurdereeievs. leie, evt. avhendinger,renovering,modifisering/tilpasninger,kjøp, nybyggetc..arbeidet organiseresomutredningsprosjekt ledetav rådmannenderalle fagområderinvolveres. - Mål: Ytremiljø redusertforurensning. Økt oppmerksomhetog ressursbrukpåkommunensrolle somlokal forurensningsmyndighet, bådetil forebyggende- og informativt arbeidsamttil ulovlighetsoppfølging. - Mål: Kommuneplanenstrategidel,arealdelog delplanerrevideres. Deltai arbeidetmedrevisjonav overordnetkommunaltplanverkom detvedtas igangsatt.etableringav hovedplanfor samferdselsanleggene,; - veier,kaier, parkeringsplasser/ -ordningog veilysanleggene. 9.3 Prioriteringer i driftsbudsjettet Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer Fagområde Teknisk Skilting av veier og gater etter adressering 300 Bredbånd til kommunale bo-enheter- avtale med NTE Økt husleiekostnad nye kontrakter Husleie RC-bygget Midlertidigvakanse BKO -250 Økt ramme - dagens drift og tilbud i Oasen Sum fagområde Teknisk Skilting av veier og gater etter adressering Ettervedtakom nyevei- og gatenavnforeslåsoppsettingav skilt. Bredbånd til kommunale bo-enheter avtale med NTE Kommunensboenhetertilpassesbehovfor og etterspørseletterbredbåndsløsning. Tiltaket ivaretari tillegg til beboernes/leietagernes behovogsåenklargjøringfor implementering av modernevelferdsteknologi. Endringenvil gradvisinnarbeidesi husleiekontraktene. Økt husleiekostnadnye kontrakter Økt husleiekostnader samlesumtil dekningav merutgiftermedøkteleiekostnaderfor å huse flere av kommunenstjenester.det er særligbarnevernog tjenestenei Familienshussomhar styrketbemanningen. Midlertidig vakansebko Det er vakansei delerav 2017i enstilling påbyggesak,kart og oppmåling. Side51 av 63

107 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Økt ramme dagenstilbud og drift i Oasen Driftsrammenefor Oasenmåøkesfor å opprettholdedagensåpningsflateog tilbud. Tidligere underbudsjettert Nye drifts tiltak Nye Driftstiltak Fagområde Teknisk Økt bemanning PIF - økt omfang utearealer og idr.a Drift høydeberedskap Sum Teknisk Økt bemanningpif økt omfang utearealer og idr ettsanlegg Innenforpark,idrett og friluft styrkesbemanningeni sommerhalvåret for å drifte mangeflotte og oppgraderteutearealer.det søkessamarbeidsløsninger medandresomkanoptimalisere brukenav ressursen. Drift høydeberedskap Ved å etablerehøydeberedskapref. investeringsprosjektet vil detpåløpekostnadertil drift og øvelser.rådmannenforeslårderfor0,3 mill. kroneri økt driftsrammetil brann- og redningsvesenet i 2017og enøkningpå0,7 mill. kronerviderei planperioden. 10 Fellesrammeområder I budsjettforslagetvidereføresenavsetningpåfellesrammeområder for å ta høydefor usikkerhet, eventuelleerstatningerog andre uforutsettehendelsergjennomåret.dette handlingsrommeter engrunnleggendeforutsetningfor at Rådmannenskal kunne gjennomføregodøkonomistyringgjennomåretvedå styremot detfastsattebudsjettmåletog samtidigsikrestabiliteti tjenesteproduksj on. Rådmannenforeslårat detavsettes5 mill. kronerårlig som«reserve»i planperioden. 11 Midtre Namdal Samkommune I tiden fram til at samkommunenskaloppløses,vil MNS hafokuspåtilpasningog utvikling av driftsoppgavenesomer lagt til MNS. Av nyeog pågåendeprosjekterkannevnesat MNS skalstarteutredningom etableringavskuterløypefor rekreasjonskjøring,og deter foreslåttat skogpådriverprosjektet skalforlengesmednye3 år. Arbeidetmedutvikling av legevaktsamarbeidet starteti 2015og skal fortsetteogsåi 2017.Forslagom fastansatt100% legeressursknyttettil MNS-legevaktog LINA er innarbeideti budsjetteti 2017.Arbeidetmed oppløsningav samkommunenvil startei Budsjetteter konsekvensjustert for lønnsvekst,endringi pensjonspremieog personalforsikringer,husleieøkningerfor PPTog barnevernog økningi utgifter til lisenser. Budsjetteter ikke justertfor generellprisvekstpåøvrigedriftsutgifter.tiltaksbudsjettener fastsattmedbakgrunni estimertforbruk i 2016,og for barnevernetenvurderingav utviklingenav antallbarnunderomsorg.det er ikke gitt kompensasjontil barnevernetfor økningi kostnaderknyttettil barnevernvaktsomfølgeav utvidetåpningstid.stillingenved MNS utvikling somharværtholdt vakant desiste3 åreneaktiveresigjen. Side52 av 63

108 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Det er lagt inn innsparingstiltakpåflereområder.økt salgavtjenesterog reduksjoni politisk aktivitet utgjørtil sammenen i tillegg er detlagt inn et ytterligereinnsparingskrav på400000sommns måarbeidemedå finne dekningpåi løpetav året.mns dekkerdermed oppalleforslagtil nyetiltak medinnsparinger.økningeni rammenskyldes konekvensjusteringer. For Namsosutgjørkonsekvensjusteri ngenetil sammenca4,8 mill. kroneri Konsekvensjusteringer Midtre Namdal samkommune Tiltaksbudsjett barnevern Tiltaksbudsjett NAV Øvrig MNS Sum Midtre Namdal samkommune Nye Driftstiltak Midtre Namdal samkommune Samfunnsplanlegger 500 Sum Midtre Namdal samkommune I arbeidetmedå etablerenyenamsoskommunefra vil detværebehovfor kompetanseinnenplanverkog samfunnsplanlegging. Detteer ennaturligdel av prosjektorganiseringenetterat Fellesnemdaer etablert,mendetvurderessomsværtviktig å få påplassdenneressursensåtidlig sommulig i 2017.Det foreslåsderforå bruk 0,5 mill. kroner for å tilsetteensamfunnsplanlegger. Det visesfor øvrig til egethandlingsprogrammedøkonomiplanfra MNS for ennærmere beskrivelseav mål og strategierfor deulike ordningenei samkommunen. 12 Økonomiskevurderinger 12.1 Netto driftsresultat I henholdtil handlingsreglenerdetfastsattetmål om atnettodriftsresultatovertid skalvære påminimum2%.somfølgeavat forslagtil statsbudsjett2017leggeropptil ennegativ realvekstfor Namsos,hardetværtkrevendeå nå dennemålsettingenfor økonomiplanperioden i rådmannensforslagtil budsjetterdeti startenav perioden budsjettertmed1,32% nettodriftsresultat, økendetil 2% i sluttenav planperioden.for å nå dennemålsettingener detnødvendigmedomstilling og effektivisering.rådmannenmener deterviktig å holdefastvedmålsettingensomerenviktig forutsetningfor å skapeen bærekraftigkommuneøkonomiovertid, og somgjør kommuneni standtil å finansieredeler av denødvendigeinvesteringenemedegenkapitalistedenforlån. Samtidigtilsier ensolid økonomisksituasjonat deter mulig å brukedentid somer nødvendig for å innarbeide målsetningenutenfor bråog storekutt i tjenestene.detteharogsåværtenav hovedpoengene bakomstillingskravenesomtidligereer gjennomført.rådmannener derforbekvemmedå fremmeet budsjettpånivå somskissert. Side53 av 63

109 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 12.2 Avsetning til disposisjonsfond Rådmannenforeslårå avsette15 mill. kronertil disposisjonsfondi 2017 og vil dermedsamlet oppnåenavsetningpåca.9,8%av bruttodriftsinntekter.detteer godtoveranbefalt minimumsnivåpå5% av bruttodriftsinntekter slik handlingsregleneanbefaler, og pået nivå somvil gi nødvendighandlingsromut i planperioden.delerav debudsjetterteavsetningene kanutoveri planperiodendermedvurderesbenyttetsomdelfinansieringav investeringsprosjekter Kapitalkostnader Avdrag Kommuneloven 50 nr. 7 harenbestemmelseom at kommunenstotalelangsiktigegjeld til egnedriftsmidlerskalavdrasmedlike årligeavdrag,og at gjenståendeløpetidfor kommunen samledegjeldsbyrdeikke kanoverstigedenveidelevetidenfor kommunens anleggsmidler.avdrageneble i 2014satttil et absoluttminimumpå28,5mill. kroner,ble justertnoeopptil 31 mill. kroneri 2015, og er i revidertbudsjett2016budsjettertmed34 mill. kroner.somfølgeav deforeslåtteinvesteringene, foreslårrådma nenå økeavdragene til 34,5 mill. kronergjennomheleplanperioden.detteer ogsånødvendigfor å tilpasse avdragenetil bestemmelseneomminimumsavdragi forslagettil ny kommunelov.det presiseresat detteennåikke er vedtatt.det er sannsynligat detvil bli vedtattskjerpedekrav til beregningav avdrag,og dettebørdermedinnarbeides Utvikling i lånegjeld Rådmannenleggeropptil betydeligeinvesteringeri startenav perioden,og relativt lave investeringerutoveri planperioden. Tilsammenvil lånegjeldenøktefra ca.938 mill. kroneri 2016til i overkantav 1 mrd.i Totallånegjeld(tall i mill. kroner) Totallånegjeld(tall i mill. kroner) Fra2013harNamsosenlaverenettolånegjeldi % av bruttodriftsinntekterennbåde gjennomsnittetfor Nord-Trøndelagog Kostragruppe11 og landetutenoslo. Utviklingen viserenreduksjoni nettolånegjeldi % av bruttodriftsinntekter, mendetpresiseresat endringenikke skyldesenreduksjoni nivåetpånettolånegjeld,menenøkningi kommunens bruttodriftsinntekter.denbudsjetterteøkningeni total lånegjeldvil kunnereduseresvedat delerav avsetningenetil disposisjonsfondetblir prioritert brukt til investeringerutoveri planperioden.det er derforviktig at utviklingeni lånegjeldog disposisjonsfondsessamlet. Side54 av 63

110 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Netto lånegjeldi %avbrutto driftsinntekter 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% Namsos Landetuten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe11 *Netto lånegjelder definertsom langsiktiggjeld (eksklusivepensjonsforpliktelser) fratrukket totaleutlånog ubruktelånemidler.i totaleutlåninngårformidlingslånog ansvarligelån (utlån av egnemidler). Indikatorenomfatterdermedutlånhvis mottatteavdragskalinntektsføresi investeringsregnskapet, i tillegg til innlånsomskalavdrasi driftsregnskapet. Netto lånegjeldi %avbrutto driftsinntekter 81,00% 80,00% 79,00% 78,00% 77,00% 76,00% 75,00% 74,00% 73,00% 72,00% Netto lånegjeldi %avbrutto driftsinntekter Handlingsregel Med deplanlagteinvesteringene og ikke minstopptak avstartlåntil videreutlån vil den totalelånegjeldenøkei planperioden. Likevel vil nettolånegjeldværestigendekun i starten av planperioden,for såå reduseresfra 2018frem mot Samletforventesnettolånegjeldå reduseresfra i underkantav 78%vedutgangenav 2016til ca.76%i 2020.Detteskyldesat dethvertår budsjetteresmedopptakav 25 mill. i startlånsominngåri dentotale lånegjeldenfor kommunen.sidenhovedvektenav investeringen er planlagti 2017,vil netto lånegjeldi prosentav brutto driftsinntekterøketil ca.80%i 2017for såå falle mot 76%i 2020.Nettolånegjeldvil samleti planperiodenværeinnenforhandlingsregleneog vil ikke overskride80 % av bruttodriftsinntekter. Side55 av 63

111 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Renteutvikling Kommunalbankenbrukerfølgendeforutsetningeri sinerenteanslagtil bruk i budsjetteringav flytenderentefor kommuneri budsjet- og økonomiplanperiode, : Budsjettrentenkandelesoppi følgendebestanddeler: 1.NorgesBanksstyringsrente 2.Nibor-påslaget,dvs. differensenmellomstyringsrentenog 3mndNibor 3.Kredittpåslaget,dvs. bankenespåslagpå3 mnd. Nibor Disseelementeneleversitt egetliv og kanuavhengigav hverandrebevegesegoppog ned. NorgesBankgjordesin sisteoppdateringav forventedestyringsrenteri PengepolitiskRapport 3/16publiserti september2016. Deter i budsjettforslaget lagttil grunn markedsforventningene til denfaktiske gjeldsporteføljenog derentesikringsavtalersomer inngått.det er viderehensyntatt refinansieringav lån somforfaller i perioden.rentenreflektererlånevilkårenetil eksisterende lån, og deforventningenetil fremtidigerentersomer i markedetp.t. Detterentenivåeter knyttetopptil NorgesBankrentebane, og demarkedsforventningenekommunalbankenhar til sineutlån.det vil alltid knyttesegusikkerhettil renteprognoserog damedhenblikkpå utviklingeni finansmarkedetog pådenmakroøkonomiskeutviklingeni Norgefor perioden Det er i budsjettforslaget lagt til grunnfølgendegjennomsnittsrentefor gjeldsporteføljen: Gjennomsnittlig lånerente ,07% 2,18% 2,34% 2,42% Av dentotalegjeldenutgjør renteeksponertgjeld ca448,5mill. kroner.videreer det rentesikret270mill. kroner,slik at enrenteendringvil påvirkeca.178,5mill. kronerav den totalegjeldsporteføljenpå937,7mill. kroner.en renteøkningpå1 % vil dermedutgjøre ca. 1,8 mill. kroneri økterentekostnader for Namsoskommune. Side56 av 63

112 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Lånmedrentekomp.; 158,6; 17% Renteeksponertgjeld; 448,5; 48 % Rentesikretlån; 270,0 ; 29 % Låntil selvkostområde; 253,3; 27% Startlån; 77,3; 8 % Flytenderenteeksponert; 178,5; 19% Startlån Låntil selvkostområde Lånmedrentekomp. Rentesikretlån Flytenderenteeksponert Nettofinanskostnader Det laverentenivåetgjør at rentekostnadene forventeså fortsetteå værerelativt lavegjennom heleplanperioden.somfølgeav investeringerog enforventingom et noehøyererentenivåi sluttenav planperiodenanslåsnettofinanskostnaderå økefra ca.16,2mill. kroneri 2017 til ca.19,3mill. kroneri Lønn og sosialekostnader KS beskrivesi sitt debatthefteom lønnsoppgjøret i 2017at detteer et mellomoppgjørder de sentralepartenei utgangspunktetbareskalforhandleom lønnsreguleringer.flere lønnsendringerfor 2017ble lagt alleredei 2016-oppgjøret,såhandlingsrommeter stramt.i tillegg til mellomoppgjøretskalhovedavtalenogflere viktige særavtalereforhandlesi Det gjelder:kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalenfor undervisningspersonale og Særavtalenfor barnehager,sfoog skolesomalle utløper Det er avsatt2,7%,eller ca10,5mill. kronertil lønnsoppgjør i 2017 medvirkning fra Forventetlønnsveksti 2017 er basertpåanslagfastsatti regjeringensforslagtil statsbudsjett Eiendomsskatt Somfølgeav ennegativrealvekstfor skattog rammetilskuddforeslårrådmannenen videreføringav promillesatsenpå7 promille for å finansierevidereføringav de satsningsområdene somer innarbeideti budsjettforslaget. Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Bud. Oppr. Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Eiendomsskatt Side57 av 63

113 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag I 2017er det10 år sidendetble foretattretakseringav eiendommenei Namsoskommune.På grunnav at takstperiode nånærmersegslutten,vil takstenesomdannergrunnlagetfor eiendomsskattpr. i dagfor deflesteeiendommeneværeforholdsvislavei forhold til gjeldendemarkedspris. Det innebærerat eiendomsskattegrunnlagene fra og med2018vil bli endretsomfølgeav inngangentil enny 10 -årsperiode.rådmannenvil i denanledning anbefaleat detgjennomføresenhelhetligvurderingav eiendomsskattenmedenintensjonom at belastningenknyttettil nivåetpåskattenigjen skal reduseres.det visesogsåtil intensjonsavtalenmellomnamsos,fosnesog Namdalseidderdetfremgårat «satsenfor eiendomsskatt i dennyekommunenskalvedetableringenværemaksimalt5 promille.». Sammenlignetmeddestørstekommunenei Nord-Trøndelagvisertabellennedenforat eiendomsskattenutgjørhøyestandelav bruttodriftsinntekterfor Namsoskommune. Stjørdal harikke innført eiendomsskatt i kommunen Disposisjonsfondog kapitalfond Oversiktennedenforviserutviklingenfor disposisjonsfondetogkapitalfondetdesistetre årene.disposisjonsfondetvar i praksistomt vedutgangenav 2014,og hari ettertidblitt betydeligstyrketmedresultateti 2015,samtbudsjetterteavsetningeri 2016.I henholdtil prognosenfor 2016vil disposisjonsfondet,gitt at heleresultatetvedtasavsatttil disposisjonsfond,haensaldovedåretsslutt påca.96 mill. kroner.dettegir handlingsrominn i kommendeplanperiode.kapitalfondet,somskalbrukestil å egenkapitalfinansiere investeringer,brukesblantannetfor å årlig finansiereegenkapitalinnskuddeti KLP. Inntekter fra salgav tomtegrunngjennomåretvil bli foreslåttavsatttil dettefondet. I kommendeplanperiodeer dethvertår budsjettertenavsetningtil disposisjonsfondetsomvil styrkefondetgjennomheleperioden.dette vil gi mulighetfor åbrukefondettil å Side58 av 63

114 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag egenfinansierebetydeligedelerav investeringeneutoveri planperioden.utviklingen i fondet måderforlesesi sammenhengmedtilsvarendeendringi langsiktiggjeld ogvil i praksisblir foreslåttnettetsenerei perioden. Disposisjonsfond(tall i tusen) Beholdning Kapitalfond(tall i tusen) Beholdning Endringeri 2016 Disposisjonsfond Kapitalfond Saldopr Budsjettertavsetning Budsjettertbruk Vedtattavsetningi løpetav året Vedtattbruk i løpetav året - - Prognosertmindreforbrukpr 2. tertial Forventet saldoved årets slutt Driftsmarginog korrigertefrie fond * Netto driftsresultat Korrigertefrie fond * Side59 av 63

115 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag Budsjettertdisposisjonsfond Likviditetsanalyse Omløpsmidlerbestårav kasse,bank,kortsiktigefordringerog premieavvik.størrelsenpå omløpsmidlenebørværeav enslik størrelseat denkortsiktigegjeldenkanbetjenes. I omløpsmidleneinngårdetmidlersomikke kanbenyttestil ordinærdrift. Korrigertfor slike bindingergir detteomløpsmidlertil drift somskaldekkedenkortsiktigegjelden. Premieavviket,differansenmellomhvasomer innbetalti pensjonspremie(utenå utgiftsføres i regnskapet)og detsomer beregnetpensjonskostnadbelasteti regnskapet,påvirkerbåde omløpsmidleneog kortsiktig gjeld.dissemidlenekanikke realiserespåkort sikt, og blir dermedendel av korrigeringenfor å finne et riktig bilde påarbeidskapitalenkommunenhar til rådigheti driften. Korrigert arbeidskapital Omløpsmidler Ubruktelånemidler Bundneinvesteringsfond Bundnedriftsfond Ubundneinvesteringsfond Premieavvik Omløpsmidler til drift Kortsiktig gjeld Premieavvik Kortsiktig gjeld til drift Korrigert arbeidskapital Nøkkeltall: Likviditetsgrad1 (Omløpsmidler/ Kortsiktig gjeld) 1,21 1,39 1,76 2,22 Likviditetsgrad1 - Korrigert 0,68 0,54 0,56 1,07 Side60 av 63

116 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 250 Likviditet (tall i mill kr) Likviditeten i kommunenhari desisteparåreneværtgodsomfølgeav solidenetto driftsresultat, og viserenpositiv trendfor utviklingenmednaturligevariasjonergjennomåret. Korrigert arbeidskapitalviserenbetydeligbedringi 2015, og likviditeten er ytterligerestyrket gjennom2016. Det forventesfortsattgodlikviditeten i planperiodenbasertpå budsjettforslagetsomer fremlagt.utviklingen i likviditet er blantannetavhengigav premieavvikeneknyttettil pensjoni planperioden,menet solid disposisjonsfondog gode nettodriftsresultati planperiodenvil bidratil å sikregodlikviditet. Side61 av 63

117 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannensforslag 13 Tilskudd Følgendeforslagtil tilskudder innarbeideti årsbudsjett2016og økonomiplan : Tilskuddsmottaker Regnskap Regnskap Budsjett Forslag Kirkelig Fellesråd Andre trossamfunn Politiske partier Private barnehager Krisesenter/Incestsenter Incestsenter Overgrepsmottak MN-Vekst AS Partnerskap Namdal Støtte lag/foreninger, barne- og ungdom Støtte sang og musikk Støtte lag/foreninger, andre kulturformål Støtte lag/foreninger, idrett og friluftsformål Støtte idrettslag, gratis lokaler Støtte idrettslag, lysløyper NIL fotball, kunstgressbane Kleppen mai komiteen Rock City Kulturprisen Singing Cities Grunnlovsjubileum TV-aksjonen Museet Midt Namdal Folkehøgskole Kystriksveien Visit Namdalen Foreningen Fiskeveien Namdalshagen Marinkonsulent Norsk landbruksrådgivning Ungdomsrådet Norsk pasientskadeerstatning Barnehage, søskenmoderasjon Barnehage, friplasser styrkingstiltak SUM Side62 av 63

118 14 Vedlegg Budsjettforslag for Midtre Namdal Samkommune med fordelinger pr. tjenesteområde for Dette brukes som grunnlag for å fremskrive kostnaden for de samme tjeneste i 2020 etter sa samkommunen er avviklet som organisasjonsform Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Sum Tjenestesalg Fordelingsnøkkel Likt Innbygger Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % NAV, administrasjon % 90 % NAV, tiltak % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % Sentralbord % 75 % Lønn- og regnskapsavd % 75 % LINA PP-tjenesten % 90 % 90 % Kalk.rente og avskrivning % 50 % Sum

119

120

121

122

123

124

125 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Stein Arve Hagen Saksframlegg 65/1523 Sverres gate 35 - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for rekkefølgekrav og for intern flytting av spesialområde for avfallscontainere mot Sverres gate. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 78/ Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gir Namsos kommune dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan Rock Garden, stadfestet fra reguleringsbestemmelsenes 7 Rekkefølgekrav og fra plankartet for intern flytting av spesialområdet for avfallscontainere langs Sverres gate på eiendommen gnr. 65, bnr Sverres gate 35, 7800 Namsos. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven 19-2 Som begrunnelse for vedtaket vises til saksutredningen. Merknader/vilkår: Det andre spesialområdet for plassering av avfallscontainere mot syd (mot sjøsiden) ble tidligere endret under punktet for diverse interne justeringer av plankartet i forbindelse med tidligere innvilget dispensasjon gitt etter politisk vedtak den Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsreglement for Namsos kommune vedtatt av kommunestyret sist revidert og vedtatt av kommunestyret og delegasjon til Namsos Plan, byggesak og teknisk drift. Klageadgang: Eventuelle vilkår kan påklages i medhold av 1-9 i plan- og bygningsloven og 27, 28 i forvaltningsloven. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket er mottatt.

126 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I / Sverres gate 35 - Tyr AS Rammesøknad - Rock Garden (revidert søknad) U /1523 Sverres gate 35C - Tyr AS Rammetillatelse X Forespørsel til Namsos bydrift Stein Arve Hagen X Forespørsel til Namsos bydrift Stein Arve Hagen N Namsos bydrifts merknader og Stein Arve Hagen vilkår for bygging på gbnr. 65/1523 I Revisjon av rammesøknad Tyr AS U Bekreftelse / fremdrift ROCK Stein Arve Hagen GARDEN I Korreksjon av antall p-plasser og Tyrbygg - Gunnar Strømhylden leiligheter I Uttalelse fra Namsos bydrift avd. vann og avløp Namsos Kommune - Kristian Foss I Diverse krav fra bydrift avd. vann/avløp Namsos Kommune - Kristian Foss I Bekreftelse fra prosjekterende for Norconsult - Tørum Kåre Johan vann/avløp I Revidert VA-plan Norconsult I Bekreftelse fra Namsos bydrift Namsos Kommune - Kristian v/kristian Foss I Gjennomføringsplan fra VAledninger og riggplan for byggearbeider. Foss Tyrbygg - Gunnar Strømhylden I Kontrollskjema med oversikt IGoppdeling Tyrbygg - Gunnar Strømhylden I Bekreftelse fra Namsos bydrift v/andre Aglen Namsos Kommune - Andrè Michael Aglen I Søknad om igangsettingstillatelse Tyr AS IG-1 U /1523 Sverres gate 35c - Tyr AS Igangsettingstillatelse, IG-1 I Uttalelse fra Namsos bydrift, vann/avløp Namsos Kommune - Kristian Foss I Uttalelse fra Namsos bydrift, avd. veg Namsos Kommune - Andrè Michael Aglen I parts kontroll av graving for IG-1 Tyrbygg - Gunnar Strømhylden I ROCK GARDEN - IG2 Tyrbygg - Gunnar Strømhylden PELEARBEIDER U /1523 Igangsettingstillatelse nr. 2 - Pelearbeider Tyrbygg - Gunnar Strømhylden m.fl. I ROCK GARDEN - IG2 STØY Tyrbygg - Gunnar Strømhylden I Geoteknisk dok. fundamentering/ Tyrbygg - Gunnar Strømhylden peler I parts kontroll geoteknikk Tyrbygg - Gunnar Strømhylden I Revidert rapp. geoteknisk prosjektering Tyrbygg - Gunnar Strømhylden 2

127 I Kommuneoverlegens uttalelse Haldor Holien I Geotekniske rapporter som grunnlag for IG2 Namsos Kommune - Kjeld Erik Sandbakken I Rapport uavhengig kontroll fra Tyrbygg - Gunnar Strømhylden Rambøll og rev. rapport vedr. områdestabilitet. I Diverse uttalelser vedr. støy i Tyrbygg - Gunnar Strømhylden anleggsperioden I / Rock Garden - IG søknad Tyr AS 3 - Betongarbeider U Igangsettingstillatelse, nr 3 Tyr AS I Gravemelding - IM4ECH NTE Nett AS I / Sverres gt Søknad Tyr AS om igangsettingstillatelse IV U Svar på gravemelding - IM4ECH NTE Nett AS m.fl. Gbnr 65/ Sverres gate 35 - Veg omlegging av HSP-kabel ut til tomtegrense - NTE Nett AS, U /1523 Sverres gt Tyr AS Igangsettingstillatelse, del 4 I Ferdigmelding på arbeid - 5DEUVQ NTE Nett AS U Svar på ferdigmelding på arbeid - NTE Nett AS m.fl. 5DEUVQ - Sverres gate 35 - flytting av HSP-kabel - veg2015 I / Rock Garden - Tyr AS Igangsettelsessøknad V U /1523 Sverres gate 35 - Tyr AS Igangsettingstillatelse, del 5 for Rock Garden I Arealoversikt og plantegninger for Jonark - Jon Martin Olsen leiligheter blokk A og B I Korrigert arealoversikt for Jonark - Jon Martin Olsen leiligheter - blokk A og B I /1523 Rock Garden - IG 6 - Tyr AS Gravearbeider Blokk C U Igangsettingstillatelse, IG-6 - Blokk Tyr AS C U Mangler ved søknad om IG-6 Gunnar Strømhylden I Ig 6 - Revidert riggplan Tyr AS N Vedr. adkomstveg til Robrygg under Stein Arve Hagen byggeperioden av Rock Garden; Blokk C I Geoteknisk notat - vedr. Tyrbygg - Gunnar Strømhylden gravearbeider blokk C. X Uttalelse vedr. vann og avløp Kristian Foss I / Sverres gt. 35 C - Søknad Tyr AS om IG VII I Oversending geotekniske notater Tyr AS I Uttalelse fra kommunalteknikk avd. veg Namsos Kommune - Andrè Michael Aglen U /1523 Sverres gate 35c - Tyr AS 3

128 Igangsettingstillatelse, IG-7 - Blokk C I Oversendelse til IG-søknad 7 - Tyr AS vedlegg V parts kontroll I Revidert søknad om IG-7 Tyrbygg - Gunnar Strømhylden I Tema på møte med utbygger Tyrbygg - Gunnar Strømhylden I Søknad om mindre endring av Tyrbygg tillatelse I Reguleringsplan "Rock Garden" - Tyr AS søknad om dispensasjon I ROCK GARDEN - Tyrbygg - Gunnar Strømhylden PARKERINGSSITUASJONEN RUNDT INNFLYTTING BLOKK A U /1523 Sverres gt Tillatelse til Tyr as endring S /1523 Sverres gate 35 - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for rekkefølgekrav og plassering av avfallscontaninere Vedlegg: 1. Reguleringsplan 2. Reguleringsbestemmelser 3. Utomhusplan m/påtegning av ny plassering av avfallscontainere 4. Opprinnelig plassering av avfallscontainere 5. Kopi av overtagelsesprotokoll/garanti for ferdigstillelse 4

129 Saksutredning: Søknaden: Viser til søknad mottatt ved avdeling for byggesak, kart og oppmåling (BKO) i Namsos kommune den med vedlegg; søknad om dispensasjon med begrunnelse datert , 2 stk. tekstmail som vedlegg til søknad datert og og revidert utomhusplan m/påtegning av søppelcontainerplass. Mottatt søknad om dispensasjon er å anse som komplett fra Tiltaket: Det søkes om dispensasjon fra planens reguleringsbestemmelse 7 Rekkefølgekrav og fra plankartet for flytting/endret plassering av spesialområdet for avfallscontainere langs Sverres gate på eiendommen gnr. 65, bnr.1523 Sverres gate 35, 7800 Namsos. Oversikt vedtak: Dispensasjon gitt etter politisk vedtak i Namsos Plan, byggesak, teknisk drift Rammetillatelse ble gitt etter administrativt vedtak den Igangsettingstillatelse IG-1 ble gitt etter administrativt vedtak den Igangsettingstillatelse IG-2 ble gitt etter administrativt vedtak den Igangsettingstillatelse IG-3 ble gitt etter administrativt vedtak den Igangsettingstillatelse IG-4 ble gitt etter administrativt vedtak den Igangsettingstillatelse IG-5 ble gitt etter administrativt vedtak den Igangsettingstillatelse IG-6 ble gitt etter administrativt vedtak den Igangsettingstillatelse IG-7 ble gitt etter administrativt vedtak den Tillatelse til endring ble gitt etter administrativt vedtak den Fester / hjemmelshaver: Credo Prosjekt as, Postboks 456, 7801 Namsos Tiltakshaver: Credo Prosjekt as, Postboks 456, 7801 Namsos Ansvarlig søker: Tyr as, Bjerkholtunet 1, 7802 Namsos Nabovarsling: Det ble i forbindelse med opprinnelig søknad foretatt en omfattende nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven En ny omfattende nabovarsling ansees ikke påkrevet da omsøkt endring ikke vil medføre ulemper for naboer i området. Ifbm. mottatt søknad er derimot tilstøtende eiere av naboeiendom, Guldvikvegen 15 gnr. 65, bnr blitt muntlig kontaktet og i tillegg varslet pr. mail datert om omsøkt endring klage/merknader er ikke mottatt. Plangrunnlag: Tiltaket omfattes av reguleringsplan for Rock Garden, datert med tilhørende reguleringsbestemmelser. Området er i plan avsatt til formål bolig/forretning/kontor 5

130 Omsøkt tiltak kommer i strid med intern plassering på plankartet, noe som vil kreve dispensasjonsbehandling. Vi kan ellers ikke se at tiltaket kommer i strid med planen eller bestemmelsene. Dispensasjon: Det er tidligere blitt innvilget dispensasjon etter politisk behandling den fra reguleringsplanens bestemmelser Utforming, 5.3 Avkjørsler og diverse interne justeringer av plankartet. Det søkes nå om dispensasjon fra: (A) reguleringsplanens bestemmelse 7.1, Rekkefølgekrav (B) og fra plankartet for endret plassering av spesialområdet for avfallscontainere langs Sverres gate, noe som vil medføre dispensasjonsbehandling. Bestemmelsenes Rekkefølgekrav lyder som følge: Alle lekearealer innenfor planområdet skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse for bebyggelse innenfor planområdet, sitat slutt. Det er innlevert søknad om dispensasjon med begrunnelse - mottatt ved avdeling byggesak, kart og oppmåling (BKO) den Ansvarlig søker har angitt følgende begrunnelse: 1. BAKGRUNN FOR SØKNAD Rock Garden består som kjent av 3 separate boligblokker. Pga. krav om 1,5 stk parkeringsplasser pr. leilighet bygges det parkeringsplasser i kjeller blokk C, i l. etasje alle blokker samt utendørs. Parkeringsplassene for de 3 blokkene er ikke fysisk delt i 3 separate parkeringsområder, men er samlet i grupper slik at l plass for hver leilighet skal ligge nærmest mulig inngangen til den aktuelle leilighet og at de resterende 0,5 plasser er spred utover for å optimalisere arealene best mulig. Riggområdet for prosjektet er meget begrenset, og alle utomhusarealene vil bli benyttet som riggplass. Etter hvert som byggene reises vil tilgjengelig riggområde bli mindre og mindre. Blokkene skal benytte det nye avfallssystemet med avfallscontainere. Størrelse og antall av slike containere var uavklart på reguleringstidspunktet. Det ble derfor i dispensasjonssøknad datert søkt om diverse justeringer for bl.a. avfallscontainerne. Endelig avklaring av disse forhold krever en mindre justering av plasseringen. Blokkene skal benytte det nye avfallssystemet med avfallscontainere. Størrelse og antall av slike containere var uavklart på reguleringstidspunktet. Det ble derfor i dispensasjonssøknad datert søkt om diverse justeringer for bl.a. avfallscontainerne. Endelig avklaring av disse forhold krever en mindre justering av plasseringen. 2. SØKNADENS OMFANG: Dette medfører behov for dispensasjon fra reguleringsplanen på følgende punkter: Rekkefølgekrav Lekearealene ferdigstilles samtidig med utomhusområdet for øvrig innen ferdigattest for hele anlegget 2. Justering av plassering av avfallscontainere mot Sverres gate. 6

131 3. BEGRUNNELSE FOR SØKNAD A - Rekkefølgekrav: l. Grunnlag. I reguleringsbestemmelsene for ROCK GARDEN 7.1 er det krevd at «alle lekearealer innenfor planområdet skal være ferdigstilte før det gis brukstillatelse for byggetiltak innenfor planområdet». Bakgrunnen for denne bestemmelse er at det ved flere tidligere boligprosjekter har blitt utelatt å ferdigstille utomhusområder, deriblant lekeområder, innen rimelig tid etter innflytting. 2. Rock Garden. Pga. prosjektets størrelse er det nødvendig å dele prosjektet i 3 etapper mht. ferdigstillelse. De 3 byggeetappene overlapper hverandre en del, noe som gir et meget begrenset riggområde, men som reduserer den totale byggetid. Utomhusområdet, inkl. lekeområdet, er felles for de 3 blokkene. Lekeområdet er lagt til sørenden av blokk C, delvis oppe på dekket over parkeringskjelleren. Mens blokk C bygges er dette det eneste riggområdet som er tilgjengelig på tomten. Videre påpekes at for prosjektet ROCK GARDEN er det krav til at det avsettes penger til ferdigstillelse av hele prosjektet, inkl. utomhusanlegget, enten i form av penger på sperret konto eller i form av bankgaranti. Risikoen for at noe ikke ferdigstilles er derfor ikke tilstede. 3. Konsekvenser av rekkefølgekravet. Ferdigstillelsen av de 3 blokkene vil skje i 3 etapper, hvor blokk A er innflyttingsklar i november 2016, blokk Bi mars/april2017 og blokk C tidlig Utomhusarealene blir da ferdigstilte sommeren Dette medfører at dersom rekkefølgebestemmelsen i 7.1 skal etterfølges fullt ut vil ingen innflytting kunne skje før sommeren Konklusjon: Det søkes derfor om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes rekkefølgekrav, slik at alle utomhusområder, inkl. lekearealer, ferdigstilles etter at blokk C er ferdigstilt. B - Justering av plassering av avfallscontainere mot Sverres gate. 1. Grunnlag. Plankartet viser plassering av avfallscontainere for 8 containere mot Sverres gate. Disse containerne betjener i hovedsak blokk A og C, og ble plassert umiddelbart ved hovedinngangen. 2. Rock Garden. Nærmere analyse av plasseringen ved detaljering av inngangen tilsier at containerne kommer svært nær inngangen. 3. Konsekvenser av plasseringen. Slik containerne er plassert vil de delvis blokkere for atkomst fra Sverres gate. Det er også problemer med lukt fra matcontainer på varme dager. Samtidig gir angitt plassering dårlig atkomst for tømming, med konflikt gående/avfallsbil. Flytting av containerne til hjørne mot Peter Øiens gate (se vedlegg) vil avhjelpe de nevnte forhold. Nabo (Ulsund og Lindseth) er informert om endringen, og har ingen innvendinger (se eget vedlegg). 4. Konklusjon: Det søkes derfor om dispensasjon fra reguleringsplanens plassering av avfallscontainerne 7

132 mot Sverres gate, slik vedlagte kart viser. 4. SLUTTKOMMENTAR Endringen av rekkefølgekravet vil etter vår mening ivareta hensikten med bestemmelsen. Uten en slik endring vil planlagt og kontraktfestet innflyttingsprosedyre ikke kunne gjennomføres. All innflytting vil måtte skje tidligst sommeren Kontraktsmessig vil dette ikke være akseptabelt for kjøpene av leilighetene i blokk A og B (i alt 65 leiligheter). Avfallscontainernes nye posisjon gir lettere tømming og atkomst til blokk A og C samt reduserer evt. luktproblemer. Vurdering av dispensasjonssøknaden: Det følger av plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd at en dispensasjon beror på en interesseavveining mellom hensyn ivaretatt gjennom bestemmelsen eller plan det skal dispenseres fra, og hensyn for dispensasjon. Dette betyr at ved vurdering av om det kan gis dispensasjon, må to vilkår være oppfylt, jfr. pbl 19-2 andre ledd. Bestemmelsens ordlyd gjengis nedenfor; Bestemmelsens ordlyd gjengis nedenfor; Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler, sitat slutt. Dette innebærer at fordelene ved å gi dispensasjon for omsøkt tiltak samlet sett må være større enn ulempene. Det følger av pbl 19-1 siste punktum at; Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8, sitat slutt. I foreliggende tilfelle er omsøkt dispensasjon fra plankravet av en slik karakter at det kun er å betrakte som en mindre formalitetsendring uten noen vesentlig samfunnsmessig betydning for området. Dette taler for at det ikke anses nødvendig å sende dispensasjonssøknaden til uttalelse. Administrasjonen er etter dette kommet til at regionale og statlige myndigheters saksområde altså ikke anses direkte berørt. Bakgrunnen for at dispensasjonssøknader skal sendes regionale og statlige myndighet til uttalelse dersom deres saksområde anses berørt, er at de skal gis anledning til å uttale seg i saker hvor de har et særskilt forvaltningsansvar. Dette gjelder særlig beskyttelse av verdier av nasjonal karakter, eksempelvis miljø. For at dispensasjon kan gis, må to vilkår være oppfylt. Det følger av ordlyden i bestemmelsen, kan, at ingen har rettskrav på dispensasjon, men at dette beror på en skjønnsmessig avveining. Hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Som nevnt ovenfor i vurderingen må to vilkår være oppfylt før en dispensasjon kan gis. Foruten at hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, må 8

133 fordelene ved å gi en dispensasjon være klart større enn ulempene. Det skal således foretas en interesseavveining. Ved vurderingen av om fordelen er større enn eventuelle ulemper, skal det legges en objektiv vurdering til grunn. Det er ikke tilstrekkelig at det en eventuell dispensasjon utelukkende anses som en fordel for søker. Ved vurdering av en dispensasjonssøknad er det areal- og ressursdisponeringshensyn som er avgjørende. Økonomiske hensyn vil således ikke være av betydning i denne sammenhengen. Rekkefølgekrav: Reguleringsbestemmelsenes 7.1 rekkefølgekrav som fastslår at lekearealer innenfor planområdet skal være ferdigstilt i sin helhet før det gis midlertidig brukstillatelse for de enkelte leiligheter er svært uheldig og ikke tilpasset dette byggeprosjekt som foregår over 3 etapper. En konsekvens av at denne bestemmelse må etterfølges vil være at leiligheter i blokk A planlagt ferdigstilt/innflyttingsklar i november 2016 ikke kan tas i bruk før den tredje og siste blokk C er ferdigstilt sommeren En slik utsettelse vil helt klart medføre store ulemper for leilighetskjøpere som allerede har solgt sine eneboliger og deretter forplante seg videre i kjeden til kjøpere av disse boligene. Bakgrunnen for rekkefølgebestemmelse er at det ved flere tidligere boligprosjekter har blitt utelatt å ferdigstille utomhusområder, deriblant lekeområder, innen rimelig tid etter innflytting. Søker opplyser at det for dette prosjekt er satt klare krav om at økonomiske utbyggingsmidler blir avsatt til ferdigstillelse av hele prosjektet, inkl. utomhusanlegget, enten i form av penger på sperret konto eller i form av garanti. Det er mottatt en kopi av overtagelsesprotokoll hvor det i dette dokumentet klart fremgår at en del av kjøpesummen bør holdes tilbake inntil hele prosjektet er ferdigstilt, noe som vil gi en tilstrekkelig garanti for at hele utomhusanlegget blir gjennomført ihht. plan. I kopi av vedlagt overtakelsesprotokoll på side 4 avsnitt 4 står følgende: I samsvar med kontrakten plikter utbygger å ferdigstille utvendige arealer og /eller bygget slik at ferdigattest kan utstedes, sitat slutt. I kopi av vedlagt overtakelsesprotokoll på side 4 avsnitt 7 står følgende: For å sikre sitt krav bør kjøper vurdere om en rimelig del av vederlaget bør holdes tilbake. Det vises her til reglene om deponering i bustadoppføringslova 49 som kan benyttes tilsvarende, sitat slutt. Risikoen i dette prosjekt for at deler av tiltaket ikke ferdigstilles er derfor an den grunn minimal. Med andre ord betyr det at hovedbegrunnelse for bestemmelse om rekkefølgekrav som skulle være en garanti for at prosjektet ferdigstilles i sin helhet ikke er relevant da det stilles vilkår ifbm. overtagelse/kjøp av leiligheter. Saksbehandler er innforstått med at reguleringsbestemmelsenes rekkefølgekrav 7.1 ikke kan gjennomføres uten at dette vil medfører store negative konsekvenser for innflyttere/kjøpere av leiligheter. Ordlyden på rekkefølgekravet er etter saksbehandles syn totalt uegnet for dette prosjekt. Utomhusområdet, inkl. lekeområdet, er felles for de 3 blokkene. Lekeområdet er lagt til sørenden av blokk C, delvis oppe på dekket over parkeringskjelleren. Mens den siste blokk C bygges er område for lekeplass det eneste tilgjengelige riggområde på tomten. 9

134 Endret plassering avfallscontainere: Det søkes om endret intern plassering av spesialområdet for avfallscontainere langs Sverres gate, containere som i hovedsak betjener blokk A og C. I henhold til plankartet er anlegget plassert like ved hovedinngang til blokk A, noe som viser seg å være en svært uheldig løsning av flere årsaker bla: vil medføre en viss blokkering av adkomst fra Sverres gate kan oppstå problemer med lukt fra matcontainer ved hovedinngang på varme dager. dårlig plassering i forbindelse med tømming, kan medføre konflikt gående/avfallsbil. Omsøkt flytting av containerne til hjørne mot Peter Øiens gate vil avhjelpe de nevnte forhold og gi en betydelig bedre og mye mere praktisk løsning. Foreslått endring vil gi en bedre løsning for tømmebil og vil trolig også gi en bedre trafikksikkerhetsløsning. Etter en samlet vurdering er administrasjonen kommet til at hensynet bak bestemmelsen, ikke blir vesentlig tilsidesatt og etter en samlet vurdering kommet til at det objektivt sett er større fordeler enn ulemper ved å kunne gi dispensasjon fra både bestemmelsenes rekkefølgekrav og ved en intern justering av spesialområde for avfallscontainere. Som nevnt innledningsvis, har ingen rettskrav på dispensasjon. Hvorvidt dette gis, beror på en skjønnsmessig vurdering. Denne saken skiller seg ut fra krav som ligger på andre områder, i og med sin samfunnsmessige betydning. Selv om det er areal- og ressursdisponeringshensyn som er avgjørende i vurderingen, vil andre hensyn også kunne gjøre seg gjeldende i enkelte saker. Administrasjonen anser at hensynet til likebehandling er ivaretatt. Presedensfaren for at det dannes en forventning om dispensasjon fra reguleringskrav, er etter administrasjonens vurdering svært lav, dens samfunnsmessige betydningen tatt i betraktning. Administrasjonen er etter en helhetsvurdering kommet til at det kan gis dispensasjon fra rekkefølgekravet etter bestemmelsenes 7.1 og dispensasjon for intern flytting av spesialområdet for avfallscontainere langs Sverres gate. Miljømessig vurdering De planlagte tiltak vil ikke være av negativ betydning for miljøet i området. Konklusjon: Med bakgrunn i saksutredningen anbefaler rådmannen Namsos Plan, byggesak og teknisk drift å fatte følgende vedtak: Som innstilling 10

135

136

137

138

139

140