Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus 77. årgang Nr. 1/2017 Påsken 2017

Transkript

1 God påske Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus 77. årgang Nr. 1/2017 Påsken 2017 Det er mange påskeliljer å se på kirkegården i disse dager. Påskeliljen er et kraftfullt symbol på oppstandelsen. FOTO: TERJE SKJERDAL Kristus er oppstanden!

2 FRA DE INDRE BYGDER Rødstrupe Omsider kom vinteren til de indre bygder, og vintersyslene kunne begynne. Det er fint med det som gjentar seg i livet. Finne fram snøskuffa, glede seg over den tørre veden og finne fram foringsautomaten til våre flygende venner. Det er mange slike sysler man kan glede seg over, det gjør i grunnen livet rikt. I og for seg unyttige, men for meg meningsfylte. Som så mange ganger ble jeg en dag sittende og se p å fuglene som forsynte seg av solsikkefrøene. Og tenk, der, der var rødstrupen også ja, en til. Høyst sannsynlig de samme som i fjor vinter. Slike trofaste naboer er det ikke vanskelig å bli glad i. De holder seg stort sett på marka og finner mat der. Tripper rundt og bruser opp de røde brystfjærene som er et statussymbol. De fleste rødstrupene trekker sørover vinterstid, men noen utfordrer skjebnen og kjemper seg gjennom vinteren. Overlever de, har de vunnet en kjempegevinst, de kan velge revir før alle de trekkende rødstrupene kommer tilbake. Dermed får de som overvintrer de beste leveområdene, får flest flygedyktige unger og har størst suksess. Skulle de derimot stryke med av vinterens kulde og matmangel, blir det motsatt. De trekkende fuglene får den samme suksessen. Hva skal så rødstrupene velge av strategi? Trekke sørover eller bli igjen? Fugleforskerne har funnet ut at trekkmønsteret er genetisk betinget. De tok rødstrupeunger fra forskjellige reir, foret dem opp i fangenskap. Når trekktiden kom om høsten, kunne de tydelig se at noen var rolige, mens andre ble urolige. De hadde trekkmønster og fikk en vektøkning. Året etter ble det gjennomført krysningsforsøk. Da viste det seg at ungene til de foreldrene som hadde trekkuro, ble enda mer urolige om høsten, mens de ungene som hadde rolige foreldre, forble rolige. Senere fant forskerne det samme med rødstruper i det fri. Ja, vår Herre har i sannhet ordnet det til. Uansett om vinteren blir slik eller slik, vil alltid noen rødstruper overleve og føre sine gener videre. Det er fint å undre seg over slikt mens vi venter på våren og den vakre vårsangen til rødstrupa. Jan Thorvald Kjøstvedt VITNESBYRD Min tro Min tro på Jesus begynte for mange år siden. Jeg var 21 år, og vanka i et miljø hvor det var alkohol og etter hvert også narkotika. Så begynte jeg å tenke på at det livet som jeg levde, var ganske tomt. Mine foreldre, som er kristne, bad nok mye for meg. De bad om at jeg måtte bli glad i ei jente som kunne få meg vekke fra det dårlige miljøet. Det skjedde at jeg traff Tullen. Jeg reiste til Nord- Norge i det militære, og hun flyttet etter. Jeg var redd for å dø. Jeg tenkte at om Jesus kom tilbake i natt, kom jeg ikke til å bli med. Jeg ble mer og mer moden for å overgi meg til Jesus, men visste ikke helt hvordan. Da jeg på en påskeleir etter en fin kveld ble spurt av lederne om jeg var en kristen, måtte jeg svare nei. «Vil du bli det?» spurte de. Da svarte jeg ja. Den kvelden gikk jeg ut og så opp mot himmelen. Jeg kjente en fred i mitt indre som jeg aldri hadde opplevd før. Borte var angst og uro, jeg kjente trygghet. Det er ikke slik at om man tar mot Jesus og blir frelst, så ordner alt seg. Det kommer nok av feil valg, og en blir langt fra perfekt. Det store Det er ikke slik at om man tar mot Jesus og blir frelst, så ordner alt seg. er at Gud ikke vender meg ryggen. Han er der også når ting blir kjipt og vanskelig. Når jeg velger å leve nær til ham, fyller han på med glede og fred. En slik frelser er det jeg har i Jesus Kristus. Jeg vil avslutte med et bibelord fra 2. Korinterbrev, vers 17: «Derfor hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se det nye er blitt til.» Johan Berglihn, kirketjener Giro i bladet Tradisjonen tro ligger det ved en giro i årets første nummer av menighetsbladet. Bladet er avhengig av frivillige gaver, og vi oppfordrer alle som føler for det til å betale en passende abonnementsavgift. Skulle giroen ha falt ut av bladet, kan du bruke kontonummeret som står i feltet helt nederst på denne sida. På forhånd takk for gaven! Nyhetsblad for Høvåg kirke og Høvåg bedehus, Lillesand kommune. Tre utgaver i året. Opplag: Blir sendt til alle husstander i soknet. For å få bladet tilsendt utenbygds, ta kontakt med Karin Alfsen (kalfsen@online.no). Redaksjon: Redaktør Terje Skjerdal (terje.skjerdal@nla.no, tlf ), Karin Alfsen, Harald Avtjern, Johan Berglihn, Håkon Lilleholt, Signe Lilleholt og Fredrik Nagell-Dahl. Bladet baseres på frivillige gaver. Postgiro: Høvåg menighetsblad 1/2017

3 Fra diakoniutvalget Denne vinteren har kommet og gått mange ganger. Tilfeldigvis har den kommet for fullt på to kvelder med åpen kirke; både i februar og mars snødde det tett og til dels sidelengs første søndag i måneden. Det knaker godt i kirka når det blåser ute, men det er likevel et godt sted å være. Vi håper å unngå snøstorm neste gang (7. mai), og at flere vil oppdage hvor godt det er å være i kirka på en litt alternativ måte. Selve kirkerommet er tilrettelagt for stillhet og lystenning. Her skal en kunne sitte i fred så lenge en måtte ønske eller trenge det. En kan bruke lysgloben og alterringen, og gjerne slenge seg ned på benken eller gulvet for å hvile. I store våpenhus er bordet dekket for dem som ønsker litt mat og prat, men vi holder døra lukket inn til kirka så vi ikke forstyrrer hverandre. På den måten kan vi ønske velkommen både til et stille og et ikke fullt så stille pusterom. Til måneskinnsturen i januar var vi mer heldige med været, for i motsetning til flere av de tidligere turene, foregikk den i nydelig måneskinn fra en stor og flott fullmåne. (Riktignok sto den stien vi først hadde tenkt å gå under vann, men veien blir som kjent til mens en går.) I februar var vi med på møte med besøkstjenesten og i tillegg har lederen i diakoniutvalget (altså Stina) vært gjest på møte i sanitetsforeningen. Hun konkluderte med at de var mer diakonale enn oss, så vi er glad det ikke er en konkurranse på gang på det feltet. Tur på hjul I vår har vi planlagt to turer på hjul fra Høvågheimen (14. mai og 25. juni), og kanskje blir det flere. Turene er tilrettelagt for rullestol eller rullator, og passer dermed også godt for barnevogner. Målet er at folk fra alle generasjoner skal bli med på tur. For at flest mulig rullestolbrukere skal kunne være med, er vi avhengige av noen som kan trille, og det er fint å vite på forhånd omtrent hvor mange som kommer. De som ønsker å stå på ei liste med SMS-varsling, kan sende melding til Stina som har telefonnummer Da får du beskjed på fredagen de helgene det er tur på søndagen. Det er helt uforpliktende å stå på SMSlista, og turene er selvfølgelig åpne for alle andre også. Vi ønsker alle ei god påske og en fin vår. Hilsen diakoniutvalget Hjemme på sommerferie Misjonærene Lene og Lars Iver Wennerberg har sammen med barna vært én måned på sommerferie hjemme i Norge. De har hatt en innholdsrik tid der de har truffet familie og venner på Notodden, Vennesla, Høvåg og i Oslo. Mens de har vært her i Høvåg har de gjort mye forskjellig. De har for eksempel jobbet et par dager på deres gamle arbeidsplass Tripp Trapp Tresko barnehage. Lars Iver var med på Push en lørdag, der han fikk tale for ungdommene. Han fikk også anledning til å holde en tale på en gudstjeneste i kirka. Familien fikk også fortelle om sitt spennende arbeid i Ecuador på et formiddagsmøte på bedehuset. Lene har vært gjest på Hjerterom, som er et arrangement for damer i Vennesla. Her ble hun intervjuet om deres misjonsarbeid i Ecuador og hun fikk sunget noen sanger sammen med meg og Mette. Hele tiden mens de har vært i Høvåg har barna har fått lov til å gå på skolen og følge undervisningen der. Dette syns de har vært veldig gøy, for da har de fått truffet de gamle vennene sine hver Familien Wennerberg på besøk på bedehuset i mars. Fra venstre: Nelly (10), Natanael Iver (7), Lars Iver, Lene og Nikoline (5). dag. Vi har fått lov til å ha Lene, Lars Iver, Nelly, Natanael og Nikoline på besøk hjemme hos oss i tre uker. Vi gleder oss ECUADOR masse til de kommer tilbake på sommerferie i mars/april Fredrik Nagell-Dahl Høvåg menighetsblad 1/2017 3

4 Bedehusstyret fortsetter med høyt Bedehuset hadde årsmøte 15. mars. Fredrik Nagell-Dahl fortsetter som leder, og med seg i styret får han nesten de samme som i året som gikk. Margunn Myklebust går ut og Elise Ueland kommer inn ellers er det som før. Menighetsbladet er litt på forskudd når dette skrives, for styret har ikke konstituert seg ennå. Men at Fredrik blir leder i 2017, er ganske sikkert. Folket på bedehuset er veldig fornøyd med jobben han gjør. Hva sier du, Fredrik? Jeg er svært fornøyd, jeg også. Det er full fart i bygget heile uka. Særlig er jeg glad for tilslutningen til formiddagsmøtene på søndagene. Som jeg sa på årsmøtet: Søndagssamlingene er ryggraden i virksomheten vår. Der bygger vi fellesskapet. Jeg tror vi har lyktes bra med et variert innhold som får mange til å kjenne seg hjemme. Ungdomsarbeider i 80 prosent Dere er familieorientert? Det kan du godt si. Mange familier går på formiddagsmøtene sammen. Mens de voksne lytter til talere, sangere og hverandre, har barna søndagsskole. Du kan også si at familien er et forbilde for det felleskapet vi ønsker å skape. «Høvåg menighet & Høvåg kirke» står det på hjemmesidene deres. Er ikke dere konkurrenter på søndagene? Det er vi ikke. Bedehuset har sine formiddagsmøter på de søndagene det ikke er gudstjeneste i kirka. På denne måten utfyller vi hverandre. Vi samarbeider svært godt. Et eksempel på samarbeidet er ungdomsarbeidet. Menighetsrådet og bedehuset har gått sammen om å lønne en ungdomsleder i en 80 prosents stilling. Linda Ribe Stokke er veileder og inspirator i PUSH, ungdomsklubben på bedehuset. De har noe på gang nesten hver eneste lørdags kveld i vinterhalvåret. Annen hver mandag tar hun imot elever fra mellomtrinnet til «Etter skoletid». Dessuten er hun aktiv i kirkens konfirmasjonsforberedelse. Også andre grupper, som for eksempel Skolelaget, får Inviterer til kortreist menighetshelg september inviteres menigheten i Høvåg til inspirasjonshelg på bygdas eget leirsted Havglimt i Ulvøysund. I tillegg til å være en samling for å være sammen og bli inspirert, blir helga en anledning til å se «nye» Havglimt. Misjonsselskapets leirested helt ytterst i havgapet i Ulvøysund har denne vinteren blitt totalrenovert, med Fire av medlemmene i arrangementskomiteen: Lene Selseng Røinås, Mette Nagell-Dahl, Frode Målen (nyinnflyttet til Høvåg) og Viviann Hamre. 4 Havglimt åpner igjen 25. mai etter oppussing til 15 millioner. Høvåg menighetsblad 1/2017

5 aktivitetsnivå Bedehusstyret etter suppleringsvalget 15. mars. Framme: Leder Fredrik Nagell-Dahl, Lene Selseng Røinaas og Elise Ueland. Bak: Arne Ribe (vara), Tor Borgar Kvaas, Monica Gislefoss og Helge Reme. I tillegg er Kjell Ribe med i styret. hjelp av henne. Siden bedehuset nå er nedbetalt, er det blitt rom for støtte til prosjekter utenfor bygda. Det siste året gikk det ut nesten kr. Mye har gått til to prosjekter med ganske forskjellig profil. Sender penger til misjon Fredrik Nagell-Dahl forteller: Vi sender hver måned 5000 kr til evangelister i Laos, der lokale folk driver misjonsarbeid med støtte fra Sarons Dal. Og i millionbyen Guayaquil i Equador har vi Lene og Lars Iver Wennerberg, vår tidligere ungdomsleder. Lene og Lars Iver er i tjeneste for Misjonsalliansen, som driver diakonalt arbeid blant de aller fattigste (side 3). Til slutt spør vi om Fredrik ser noen spesielle utfordringer for det nye styret. Han tenker ikke lenge: Først må jeg si at folk er veldig villige til å gi. Det vi mangler er folk som vil binde seg til faste rutineoppgaver som vasking, koke kaffe, bake kake og være møteverter. Vi skulle gjerne ha flere på listene våre! Håkon Lilleholt på Havglimt blant annet ny internatbygning september leies hele Havglimt bort til menigheten i Høvåg. Arrangementskomiteen gleder seg, og vil ha med seg flest mulig. Eneste kriterium for å bli med er at man bor i Høvåg, opplyser Viviann Hamre. Det skal være for alle generasjoner, og vi har veldig lyst til å få med ungdommene også, sier Mette Nagell-Dahl. Det er likevel en begrensning i hvor mange som kan bli med, for antallet overnattingsplasser på Havglimt er ca Av programmet nevner komiteen temasamling i toveiskommunikasjon, bønn, lovsang og god mat og fiskekonkurranse. Sist gang menigheten i Høvåg arrangerte menighetshelg, var i august Den gang dro de til Danmark. Denne gangen blir turen atskillig kortere. Menighetshelga er et fellesarrangement mellom kirka og bedehuset. I tillegg til de fire på bildet sitter Camilla Kokai, Harald Avtjern, Tønnes Christian Due-Tønnessen, Kathrine T. Skjerdal og Stina Olsen i komiteen. Mer informasjon kommer om kort tid. Terje Skjerdal Det siste måltidet med disiplene. Noen glimt fra årets påskespill Høvåg kirke 2. april En del av konfirmantene hadde roller også. Korsfestelsen. ALLE FOTO: HÅKON LILLEHOLT Høvåg menighetsblad 1/2017 5

6 Frelsen kommer fra jød Det er snart påske. Blant 2,4 milliarder kristne over hele verden er dette den viktigste kristne høytiden. I blikkskur i Uganda, i megakirker i USA, i undergrunnskirken i Kina, i Peterskirken i Rom over alt lyder det samme budskapet: Jesus døde på korset for våre synder. Han beseiret død og djevel. Og ikke minst han vendte triumferende tilbake til livet påskemorgen. Det er disse hendelsene som er selve grunnpilaren i vår kristne tro. Som det heter i trosbekjennelsen: «pint under Pontius Pilatus, korsfestet død og begravet, stod opp fra de døde tredje dag». Det er disse snart 2000 år gamle hendelsene som brakte oss frelse syndenes forlatelse og nytt liv. 6 Den kristne tro har jødisk opprinnelse Imidlertid er det et aspekt ved dette som vi kanskje ikke tenker så nøye over, men som ikke desto mindre er et faktum, nemlig at alt som heter kristen tro har en jødisk opprinnelse. Det er sant det som Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn: «Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.» (Joh. 4,22) Den kristne tro henger altså ikke i løse luften den har ikke blitt til i «ingenmannsland», men den er tett forbundet med det gamle Israel. Vi tenker ofte at vi er frelst av nåde, gjennom Jesus nærmest ut av det blå rett fra Faderen. Men det er ikke Bibelens budskap. Denne frelsen henger på det mest intime sammen med det jødiske folk. Paulus, som har skrevet det meste av brevlitteraturen i Det nye testamente, sier det slik: «Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.» (Ef. 2,11 13) Her sier apostelen at vi som av fødsel tilhører en annen folkegruppe enn jødene, i utgangspunktet var utestengt fra det som Israel hadde nemlig løfter, håp ja, kontakt med Gud selv. Men på grunn av Jesus har vi fått del i alt dette. Jesus var jøde I denne sammenheng må vi minne om at Jesus var jøde, Jesu disipler var jøder, forfatterne av alle Bibelens bøker var jøder (unntatt Lukas evangelium og Apostlenes gjerninger). Da Jesus ble født i en stall julenatt, ble han født av en jødisk mor i byen Betlehem. Lukas formulerer det slik i det vi kaller juleevangeliet: «I dag er det født dere en frelser i Davids by» (Luk. 2,11). Det var her han ble født, i byen som Israels største konge, kong David, ble født 1000 år tidligere. Ikke verken i Oslo, Washington, London eller Brussel. Han ble født midt i hjertet av «Jødeland». Den første kristne menighet Forunderlig nok i alle fall for oss hedninger, fortsetter jødefokuset i den første kristne menighet. I de første ni kapitlene av Apostlenes gjerninger er det nesten bare jødene det handler om. Herren måtte gi en kraftig åpenbaring til Peter på taket i huset han oppholdt seg i Jaffa, for å forberede ham på at grensen skulle krysses, at også ikke-jøder skulle få del i evangeliet. Dette var tydeligvis ikke verken i Peters eller de andre apostlenes tanker. Da han kom til ikke-jøden Kornelius hus og forkynte evangeliet der, ble både han og jødene som var med ham sterkt overrasket. De så nemlig at Den hellige ånd falt på de ikkejødiske tilhørerne og at de begynte å tale i tunger og prise Gud akku- Høvåg menighetsblad 1/2017

7 ene Av Harald Avtjern rat som han og de andre apostlene hadde gjort på pinsedag. Først da forstod Peter at også hedningene har del i evangeliet. Til å begynne med var det en selvsagt og dominerende tanke at dette med Jesus og frelsen var en intern Israel-sak. Dette understreker det vi har sagt ovenfor, nemlig at den kristne tro i utgangspunktet var en jødisk tro. Sentrale romerske kulturpersonligheter betraktet kristentroen som en jødisk sekt og en del av jødedommen. Sentrale «godord» Som kristne har vi alltid gledet oss over skriftsteder som dette: «Herren er min hyrde jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.» (Fra Salme 23) Det vi ofte glemmer er at dette er skrevet av jøder for jøder. Eller dette: «Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra. Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde!» (Fra Salme 121) I likhet med alt annet stoff i Det gamle testamente er også dette skrevet av jøder for jøder. Rammen sprenges Så kommer Paulus og sprenger rammen. I Efeserbrevet, som vi siterte fra ovenfor, forteller han om den grensesprengende åpenbaringen han har fått at også hedningene er regnet med i sammenhengen! Han sier at vi har blitt «de helliges medborgere og Guds familie» (Ef. 2,19). I Romerbrevet advarer apostelen mot den synd som kirken skulle komme til å begå i rikt mål i århundrene som fulgte, nemlig å hovere seg og si at «vi kristne har det, jødene har det ikke». Denne holdningen skulle komme til å føre til fryktelige antisemittiske holdninger og grusomme forfølgelser av jødene begått av den kristne kirke. Derfor er det viktig, også i dag, å peke på at i frelsens sammenheng er ikke faktorenes orden likegyldig: «Jøde først så greker» eller «hedning», er Paulus formel. Dermed er det slik saken står når det gjelder kjernemomentene og grunnlaget for vår kristne tro: Vår Gud er jødenes Gud. Det er jødenes hellige bok som forteller at Gud i begynnelsen skapte himmelen og jorden. Det er i jødenes hellige bok at vi finner utsagn som «frykt ikke for jeg er med deg, se deg ikke engstelig om for jeg er din Gud», eller «Han ble såret for våre overtredelser» eller «Herren er min hyrde». Vår frelser er jødenes Messias. Og slik kunne vi fortsette. Men dette betyr likevel at alle Bibelens skatter, inklusiv frelsen i Jesus, er vårt. Rammene er sprengt Bibelen viser at i Kristus er jøder og hedninger forenet vi har blitt ett folk! Det er riktig som den fremstående engelske professor og biskop N. T. Wright sier i boken «How God became King»: «Universets skaper har utvalgt og kalt Israel til å være det folket som han vil forløse verden gjennom». Gud brukte jødefolket som redskap for å gi deg og meg frelse. Derfor kan jeg med frimodighet si: «Herren er min hyrde.» Hele Bibelens budskap er gitt til oss alle «For så høyt har Gud elsket VERDEN». Vi må bare ikke glemme at vi står i en grenseløs takknemlighetsgjeld til det jødiske folk. Det er viktig å minne om denne sammenhengen i en tid som blir stadig mer jødefiendtlig og antisemittisk. Så la oss ha dette i minne når vi påskemorgen står foran Høvåg kirke og proklamerer: «Kristus er oppstanden ja, han er virkelig oppstanden». Høvåg menighetsblad 1/2017 7

8 Vår- og somm For mer informasjon og detaljer om programmet, samt kontaktpersoner: APRIL Torsdag 13. K kl : Skjærtorsdagsgudstjeneste med nattverd v/prost Steinar Floberg. Sang av fam. Espegren. Fredag 14. K kl : Langfredagsgudstjeneste v/prost Steinar Floberg. Sang av Inge Dahl. Søndag 16. K kl : Høytidsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Fredrik Nagell-Dahl på saksofon. Søndagsskole. Høvågheimen kl : Påskesamling v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Torsdag 21. Møglestuhallen: Extra UNG, 5., 6. og 7. trinn. Turneringer, lek, spill, kafé, underholdning og andakt. Trosopplæringssamarbeid med Junior-KRIK og Ungdomsarbeid i Lillesand. B kl : Country- og gospelkveld v/oddvar Høgevoll. Søndag 23. B kl : Kveldsmøte. Tale: Hugo Diaz. Sang: Granlien Evangeliesenter. Fredag 28. K kl : Konsert med Silje Tronstad. Søndag 30. B kl : Vitnemøte. Sang: Mette og Fredrik Nagell- Dahl. Søndagsskole. MAI Lørdag 6. K kl : Konfirmasjonsgudstjeneste. K kl : Konfirmasjonsgudstjeneste. Torsdag 11. B kl : Fuglesangtur med Fugleforeninga i Aust-Agder. Oppmøte utenfor bedehuset. Søndag 14. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Lasse Rosten og Sten Sørensen. Sang: Shine. Søndagsskole. Høvågheimen kl : Tur på hjul. Onsdag 17. K kl : Festgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Søndag 21. K kl : Høymesse v/prost Steinar Floberg. Søndagsskole/Varme hjerter. 8 Høvåg menighetsblad 1/2017

9 erprogram K = kirka B = bedehuset Se og kalenderen som ble delt ut til alle husstander i januar. B kl : Søndagstur til Røynevarden. Oppmøte utenfor bedehuset. Torsdag 25. Havglimt (Ulvøysund) kl : Gudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal og Det norske misjonsselskap. Søndag 28. B kl : Familiemøte. Tale: Kåre Skuland. Sang: Miniklang. JUNI Søndag 4. K kl : Høytidsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Søndagsskole. Søndag 11. B kl : Familiemøte ved Hjertegruppa. Miniklang deltar. Avslutning for søndagsskolen. Grilling og aktiviteter etter møtet. Søndag 18. Speiderplassen kl : Grønn gudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Speiderne deltar. Piknik. Søndag 25. Høvågheimen kl : Tur på hjul. JULI Søndag 2. Søndag 9. Brekkestø brygge kl : Gudstjeneste v/prost Steinar Floberg. Ta gjerne en tur utenfor bygda og bli med på denne gudstjenesten! Åkerøy bedehus kl : Sommergudstjeneste i samarbeid med velforeningen v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Søndag 16. K kl : Sommergjestenes gudstjeneste v/sokneprest Kathrine T. Skjerdal. Kirkekaffe i Kirkeparken. Lørdag 29. Kjerkebrygga kl : Olsokgudstjeneste. Bygdekvinnelaget selger grøt og boller. Presten ros fra Lillesand. Arr.: Menigheten, Kystlaget og Bygdekvinnelaget. Faste aktiviteter Bønn: Hver tirsdag kl (ikke juli) (B) Bønn, lovsang og bønn for syke: Hver tirsdag hele året kl (B) Babysang: Starter opp igjen til høsten. Etter skoletid: Starter opp igjen til høsten. Miniklang: 24. april, 8. og 22. mai kl (B) Gutteklubben: 20. april og 4. mai kl (Høvåg skole) Jenteforening: 18. april og 2. mai kl (B) Sisters: 15. og 29. mai kl Push: Stort sett hver lørdag t.o.m. 10. juni (B). Se Facebook. 70+: 26. april kl (B) Mer informasjon på og i den utsendte kalenderen. Fra gudstjenesten på Speiderplassen juni AUGUST Søndag 6. K kl : Misjonsgudstjeneste Søndag 20. K kl : Høymesse Høvåg menighetsblad 1/2017 9

10 Besøkstjenesten I et menighetsblad fra 2003 forteller lederen i sanitetsforeningen om at menigheten, saniteten og Høvågheimen har startet samarbeid om besøkstjenesten i bygda. Fra 2014 kom også helsestasjonen med. En oppdatert folder med nye kontaktpersoner er nå lagt ut på helsestasjonen, Høvågheimen, bedehuset og i kirka. Det blir understreket at alle besøksvenner har taushetsplikt og deltar på regelmessige samlinger. SERIE: Tidligere Høvåg-prester Fra teksten i folderen: I Høvåg er det en gruppe kvinner og menn som har lyst til å være til hjelp for noen. Vi ønsker å nå deg som har lite nettverk i bygda, få eller ingen å spørre. Av og til er det godt å ha noen å prate med, eller kanskje du trenger hjelp til noe praktisk. Vi kan også følge til legen eller butikken, eller hjelpe til med å komme i kontakt med fagpersoner som kan gi kvalifisert hjelp. Thorstein Alarich Christensen ( ) Fra 27. desember 1863 ble Høvåg et eget prestegjeld. 1. nyttårsdag 1864 holdt Høvågs aller første sokneprest (siden reformasjonen, iallfall), Thorstein Alarich Christensen, sin Tiltrædelses-prædiken og indsatte sig selv. Christensen ble født inn i en embetsmannsfamilie i Bergen i Fra gikk han på Bergen Kathedralskole. I denne tiden i 1840 døde hans far. I 1848 avla han teologisk embetseksamen med god karakter. Etter de praktisk-teologiske prøver var han en tid privatlærer i Christiania. Deretter fikk han kongelig stipend til å utdanne seg som døvstummelærer, og høsten 1850 opprettet han et døvstummeinstitutt i Christianssand (siden Kristiansand Døveskole) og var styrer der inntil han kom til Høvåg. I 1856 ble han gift med jomfru Adelheid Lund fra Christianssand. De fikk syv barn, hvorav tre døde som små. Selv led han av Nervesvaghed epilepsi. Under konfirmasjonsgudstjenesten 30. september 1866 rakk han f.eks. bare å konfirmere den første Dreng før han ble overfalt av et voldsomt krampeanfall og bevisstløs måtte bli båret hjem. I forsøk på å bli frisk tok han ulike medikamenter, brukte spanske fluer rundt venstre arm, og underkastet seg to operasjoner. Og ofte lød den Kontaktpersoner: Tone Sandvand Dahlen (Sanitetsforeningen) Bente Bjordal (Høvågheimen) Anne Møller Sandum (Helsestasjonen) Vi vil gjerne være flere besøksvenner. Kanskje du kan tenke deg å være nabo, tante, onkel eller «besteforeldre» til småbarnsfamilier i en travel hverdag? Det er fint hvis du melder deg! Hilsen besøkstjenesten Signe Lilleholt Tidligere i denne serien: Hans Jacob Grøgaard ( ) Svend Holst Jensen ( ) Ludvig Larsen ( ) Nils Andreas Flatøe ( ) Yngvar Støren Castberg ( ) Sigurd Andreas Svendsen ( ) Steinar Nordlie ( ) Einar Ekerhovd ( ) Sokneprest i Høvåg haardtprøvede præsts Bøn: O Fader, ( ) tag denne Kalk fra mig! På grunn av sykdommen trengte Christensen stadig hjelp til å utføre sine presteplikter. De siste årene fikk han også personellkapellan, først Carl Gustav Oscar Aagaard, deretter Peter Olivarius Olsen. Men sykdommen til tross: Gjennom sin sirlige førte beretning i kallsboken fremstår Christensen som en samvittighetsfull prest med et sterkt engasjement for bibellesning og misjon. I gode perioder forteller han om tallrike sykebesøk og andakter rundt i bygda. Han rapporterer at kirke- og nattverdssøkningen er meget god, det samme er sædelighedstilstanden, med lite drukkenskap og svært få uekte barn. Han tillater menighetslemmer og emissærer fra Indremisjonen å holde møter i bygda, men advarer mot enkelte mistenkelige emissærer. Han tar et sterkt oppgjør med en reformertinspirert lekmannsgruppe vest i bygda de sterkttroende, og konstaterer med lettelse at predikantvirksomheten til en lokal sjømann som er temmelig smittet af Methodisme bærer liten frukt i bygda. Høvåg kirke omtaler han som uanseelig, gammel, lite hyggelig og for liten. Inventaret er simpelt, tarvelig og falmet. Han skulle ønske at kirken kunde ombyttes med en Herren mer værdig Bolig! I Christensens tid var bygda preget av optimisme. Skipsfarten blomstret, Høvaag sparebank ble opprettet, og presten selv var aktiv pådriver for å få bygget (eller leid) skikkelige skolehus i alle skolekretsene. I 1865 ble hjelpekirkegården på Øfre Høivaags Grund tatt i bruk. I juni 1882 ble Christensen utnevnt til sokneprest i Tveit. Et snaut år senere døde han plutselig av et epileptisk anfall. 10 Høvåg menighetsblad 1/2017

11 Døpt Hermine Hellenes Jensaas Jordfestet Jenny Elisabeth «Beth» Ribe Odd Kristian Haugevik Lars Henry Fast Borgny Berge Jørgensen Konfirmanter i Høvåg kirke lørdag 6. mai 2017 Kl Anja Berntsen Elisabeth Svilosen Larsen Elise Skarpengland Andreas Hodne Vetle Sølsnæs Rosseland Vemund Thorvaldsen Smith Fabian Tverå-Figenschau Tønnes Isak Due-Tønnessen Jørgen Terjesson Melhus Tobias Knutsen Kl Line Roland Hedda Hildebrandt Rebekka Larsen Ida Josefine Røsnes Simen Brunvatne Øystein Flakk Rørvik Andreas Aas Branthus Aleksander Fjeldsgård Ribe Kristoffer Ommundsen Ribe Morten Vesterhus Giverkontoer for menigheten i Høvåg Ungdomsarbeider: Høvåg menighetsråd: Høvåg bedehus: For inntektsåret 2017 kan en få skattetrekk for gaver inntil kr (i 2016 var det kr). Takk for gaven! Menigheten i Høvåg består av Høvåg menighet (Den norske kirke) og Høvåg bedehus (fri stiftelse). DEN NORSKE KIRKE Høvåg menighet Menighetskontoret i Høvåg Adr.: Høvåg bedehus hovag-menighet@lillesand.kommune.no Ekspedisjonstid: mandag og torsdag Kirkekontoret i Lillesand Adr.: Storgata 2 kirkekontoret@lillesand.kommune.no Mobil og epost Adm.leder Anne Berit Repstad anne.berit.repstad@lillesand.kommune.no Sokneprest Kathrine T. Skjerdal kathrine.tallaksen.skjerdal@lillesand.kommune.no Organist Marina Wikstad marina.piano26@gmail.com Kirketjener Kjellfrid Ribe kjellfridribe@gmail.com Ungdomsleder Linda Ribe Stokke lindaribe.stokke@lillesand.kommune.no Trosopplærer Gunhild Krossnes gunhild.krossnes@lillesand.kommune.no Prost Steinar Floberg steinar.floberg@lillesand.kommune.no Kateket Helgi Person Jacobsen helgi.jacobsen@lillesand.kommune.no Kirkeverge Hans Egil Hansen hansegil.hansen@lillesand.kommune.no Høvåg menighetsråd Leder Stina Olsen stinaolsen@yahoo.no Øvrige medlemmer: Jens Olai Justvik, Eirin Engesland, Solfrid Leisegang, Johan Berglihn og Rolf Venheim. Kontakt med presten Presten kommer hjem og holder nattverd dersom det er ønske om det. Samtale og besøk i hjemmet kan avtales. Forbønn Ønsker du forbønn, er du velkommen til å kontakte forbønnsgruppa, v/ Kjell Ribe: tlf eller epost forbonn@ribeselektro.no. Et bønneteam kan komme hjem til syke etter nærmere avtale. Edle Bergan (tlf ) har erfaring med samtale/veiledning/forbønn. HØVÅG BEDEHUS Bedehusstyret Leder Fredrik Nagell-Dahl fndahl@gmail.com Øvrige medlemmer: Lene Selseng Røinaas, Helge Reme, Kjell Ribe, Monica Gislefoss, Elise Ueland, Tor Borgar Kvaas og Arne Ribe (varamedlem). Leie av Høvåg bedehus til private arrangement Utleieansvarlig Tone Reme tone.reme@outlook.com Høvåg menighetsblad 1/

12 B-BLAD Ev. retur til: Menighetsbladets ekspedisjon v/karin Alfsen, 4770 Høvåg Trykk: Tvedestrand Boktrykkeri Neste nummer kommer på sensommeren. Velkommen til kirke i påsken FOTO: TERJE SKJERDAL Skjærtorsdag kl Prost Steinar Floberg Sang av familien Espegren Langfredag kl Prost Steinar Floberg Sang av Inge Dahl Påskedag kl Sokneprest Kathrine T. Skjerdal Fredrik Nagell-Dahl på saksofon