NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1623), straffesak, anke, (advokat Dag Steinfeld) S T E M M E G I V N I N G :

Transkript

1 NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR A, (sak nr. 2007/1623), straffesak, anke, A (advokat Dag Steinfeld) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Endresen: Saken gjelder straff etter brann- og eksplosjonsvernloven 42 og reiser spørsmål om hvilke krav brann- og eksplosjonsvernloven 6 og forskrift gitt i medhold av loven, stiller til oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg. (2) Bakgrunnen for saken er en brann som oppstod i X i Bergen den 4. august Ved brannen ble to kvinner reddet av røkdykkere først etter at situasjonen var blitt livstruende. (3) Deler av bygningsmassen i X ble oppført allerede på syttenhundretallet, mens bygningsmassen for øvrig er fra tidlig på nittenhundretallet. Bygningsmassen bestod på branntidspunktet av fem bygg som var bygget sammen, og som ved en brannmur var delt i to brannceller. Bygningene 3, 4 og 5 utgjorde en branncelle. (4) På eiendommen hadde det over en årrekke vært drevet et sol- og treningssenter. Slik drift fortsatte etter at tiltalte overtok eiendommen i 1991/1992. Studioet var lenge betjent, men i 2001 ble det omlagt til et ubetjent automatisert studio. I bygning 3 var det en rekke rom med solsenger i andre etasje, og dessuten to rom med solseng i tredje etasje. De som oppholdt seg i disse to rommene, måtte, ved brann, enten komme seg ned trappen til andre etasje, eller gå inn i bygg 4 på det nivå de befant seg. I bygg 4, der det i tredje etasje blant annet var garderobe og dusjer, var det også et vindu som kunne brukes til å komme ut. For å komme inn i bygg fire måtte imidlertid det området der trappen til andre etasje kom opp, passeres.

2 2 (5) Da brannen, som startet i andre etasje i bygg 3, brøt ut, benyttet B og C de to rommene med solseng i tredje etasje. De som var i byggets andre etasje ble først oppmerksomme på brannen. De hadde etter omstendighetene ikke noen mulighet til å varsle de som måtte være i tredje etasje. Ild og røk hindret dem fra å gå opp dit, og det var ikke lagt til rette for kommunikasjon mellom etasjene. (6) Da røkutviklingen etter hvert førte til at B ble oppmerksom på brannen, var det allerede ild i trappen ned til andre etasje, og hun ble møtt av en vegg av tykk svart røk som gjorde at hun heller ikke kunne komme seg over til det tilstøtende bygg 4. (7) Etter å ha konstatert at hun ikke kom ut, satte B seg ned på gulvet i gangen og fikk, ved hjelp av mobiltelefon, etablert kontakt med politiets operasjonssentral 112. Hun ble under samtalen oppmerksom på at også det andre rommet var i bruk. I dette rommet befant C seg. Etter instruks fra operasjonssentralen ble jentene værende på dette rommet inntil de ble reddet. De skaffet seg noe luft ved å fjerne et rør som gikk ut gjennom et hull i veggen. (8) De to ble alvorlig kullosforgiftet. Situasjonen var kritisk og livstruende. De kunne ikke selv komme seg ut av det brennende bygget og ble i bevisstløs tilstand reddet ut av røkdykkere. (9) Ved tiltalebeslutning utferdiget av Hordaland politidistrikt 3. november 2005, ble A satt under tiltale for overtredelse av: Brannvernloven 42 -hvoretter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven, sentrale eller lokale forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av denne loven jfr. brannvernloven 6, 1. ledd -hvoretter eier av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke jfr. brannvernloven 6, 4. ledd, jfr. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av hvoretter eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter, skal opprettholdes slik som forutsatt i tillatelsen etter plan- og bygningsloven 93. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Dersom andre har bruksrett til brannobjektet plikter eier å etablere de nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/bruker for å sikre etterlevelse av denne bestemmelsen. Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale. Jfr. forskriftens 2-3

3 3 Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Eier skal i brannobjekt, der det er nødvendig, sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem. Grunnlag: I egenskap av eier av eiendommen X i Bergen, hvor det ble drevet ubetjent treningssenter og solstudio, unnlot han å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, idet der ikke var installert noen form for brannvarsling. Av brannslukkingsutstyr på eiendommen, som består av 5 bygg, fantes et 6 kilos pulverapparat og en brannslange som ikke var tilkoblet vannledning. Der var i lokalene ikke plassert eller hengt opp branninstrukser eller planer og rømningsveier var ikke merket. Den 4. august 2004 om ettermiddagen oppstod det brann i solstudioet. Manglende brannvarsling førte til at to av brukerne av solstudioet, C og B, ikke ble oppmerksom på brannen før etasjen (3. etg.) de befant seg i var fylt med røyk samt at eneste rømningsvei fra denne etasjen, en rettløpstrapp uten rekkverk, ikke var merket, slik at de ikke kom seg ut av bygningen på egen hånd, men ble i bevistløs tilstand og sterkt kullosforgiftet, reddet ut av røykdykkere fra Bergen brannvesen ca. en ½ time etter at brannen oppstod. (10) Det er reist innvendinger mot utformingen av tiltalebeslutningen. Etter min mening er det straffbare forhold tilstrekkelig identifisert og klargjort. Tiltalen gjelder fravær av risikoreduserende tiltak ved eventuell brann og unnlatt tilretteleggelse for sikker rømning. Aktuelle risikoreduserende tiltak er angitt. De faktiske rømningsmuligheter burde vært beskrevet mer utførlig, men dette er ikke en mangel som kan ha hatt betydning for tiltaltes mulighet for et effektivt forsvar. (11) Sammen med straffesaken ble fremmet krav på erstatning og oppreisning fra de fornærmede. (12) Den tiltalte ble i Bergen tingrett funnet skyldig i henhold til tiltalebeslutningen, og tingretten avsa 20. desember 2006 enstemmig dom med slik domsslutning: 1. A, født , dømmes for overtredelse av brannvernloven 42, jf. brannvernloven 6, 1. ledd, jf. brannvernloven 6, 4. ledd, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av , jf. forskriftens 2-3 til fengsel i 60 seksti dager. 2. A, født , dømmes til å betale saksomkostninger med etthundretusen kroner. 3. A dømmes til innen 2 to uker å betale til C erstatning med femtusen kroner og oppreisning med femtitusen kroner. 4. A dømmes til innen 2 to uker å betale til B erstatning med titusen kroner og oppreisning med femtitusen kroner. (13) Tingrettens dom ble anket til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa den 28. september 2007 enstemmig dom med slik domsslutning: 1. A, f , dømmes for overtredelse av lov om brann- og eksplosjonsvern 42, jfr. 6, 1. ledd, jfr. 6, 4. ledd, jfr. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni jfr. 2-1, til en straff av fengsel i 30 tretti dager.

4 4 2. A tilpliktes innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning i form av oppreisning, slik: a) Til C med kr ,- femtitusenkroner. b) Til B med kr ,- femtitusenkroner. (14) Domfelte anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjaldt lovanvendelsen og saksbehandlingen. Ved beslutning av Høyesteretts kjæremålsutvalg ble anken over lovanvendelsen henvist til Høyesterett, men likevel ikke for så vidt gjelder forståelsen av aktsomhetsnormen. Saksbehandlingsanken ble ikke tillatt fremmet. Det sivile krav ble henvist i samme utstrekning som straffesaken. (15) Jeg er kommet til at anken ikke fører frem. (16) Saken står for Høyesterett i samme stilling som for lagmannsretten, og jeg kan i det vesentligste slutte meg til den begrunnelse lagmannsretten har gitt. På bakgrunn av prosedyren for Høyesterett finner jeg likevel grunn til å gi en selvstendig begrunnelse for mitt syn på lovanvendelsen. (17) Høyesteretts prøving av lovanvendelsen bygger på det faktum som ble lagt til grunn av lagmannsretten. Jeg finner da grunn til å særlig fremheve de følgende avsnitt i lagmannsrettens dom: Det er på det rene at brannen, som startet i 2. etg., utviklet seg slik at det oppsto brann og røyk i trappen opp til 3. etg. Brannen hindret dem som oppholdt seg i 3. etg. i å rømme ned trappen. Brann- og røykutviklingen hindret dem også i å rømme til garderoben i bygg 4, som har et vindu ut til det fri. Den sistnevnte utgang var stengt fordi de måtte passere forbi der trappen kom opp fra 2. etg. Slik 3. etg var innredet og utformet, ble denne etg. en brannfelle for dem som oppholdt seg i solrommene der. Den rettsoppnevnte sakkyndige, Kjell Schmidt Pedersen, har konkludert med at 3. etg. ikke var sikret slik at det dekket behovet for rask og sikker rømning. Lagmannsretten er enig i denne vurdering. Lagmannsretten bemerker i tillegg, med bakgrunn i den foretatte befaring i 3. etg., at en ikke trenger være brannteknisk sakkyndig for å forstå at det sted i 3. etg., der jentene oppholdt seg, var en brannfelle i lys av den manglende brannsikkerheten. (18) Lagmannsretten la for øvrig til grunn at det ikke var noen form for røkvarsling, og at det i byggene 3, 4 og 5 ikke var noe brannslukkingsapparat. I det rommet der kvinnene oppholdt seg i påvente av å bli reddet, hadde det tidligere vært et vindu, som nå var bygget inn. (19) Den sakkyndige for lagmannsretten fant at sikkerheten uten uforholdsmessig kostnad kunne ha vært forbedret ved hjelp av seriekoplede røkvarslere, eller alternativt ved å etablere en rømningsvei på riktig side av trappen. Det siste kunne vært gjort ved å installere et vindu kombinert med en utvendig trapp. Lagmannsretten ga sin tilslutning til den sakkyndiges vurderinger, og denne vurderingen er heller ikke bestridt av domfelte. (20) Brannvernlovgivningen og plan- og bygningslovgivningen har gjennomgått en betydelig utvikling siden begynnelsen av forrige århundre. Som på en rekke andre områder har utviklingen når det gjelder sikring mot brann i de senere tiår gått i retning av å gjøre

5 5 lovgivningen mer funksjonsrettet, og da med eieren som hovedansvarlig for sikkerheten. Jeg skal kort sammenfatte endringene i lovverket i den utstrekning dette anses å ha betydning for forståelsen av dagens regler. (21) Lov om brannvern av 5. juni 1987 avløste den tidligere lov om brannvern fra Med hjemmel i loven av 1987 ble det i 1990 gitt Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB). Loven ble avløst av gjeldende brann- og eksplosjonsvernlov av 14. juni Den 1. juli samme år ble det i sammenheng med lovens ikrafttreden gitt Forskrift om brannforbyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) til avløsning av FOBTOB. Av veiledning utarbeidet av Direktoratet for brann- og elsikkerhet, fremgår det at FOBTOT er bygget på den tidligere forskrift, og at de materielle krav ikke er vesentlig endret. (22) I medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77, ble det den 27. mai 1987 gitt Byggeforskrift Statens bygningstekniske etat utga en veiledning til forskriften. Forskriften ble avløst av Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, 22. januar 1997 nr. 33 (TEK). Etaten ga i 2003 ut tredje utgave av veiledningen til denne forskriften. (23) X var registrert som særskilt brannobjekt frem til utgangen av 1991, jf. brannvernloven av 5. juni Det fulgte av denne registreringen en særskilt tilsynsplikt for brannvesenet. Lagmannsretten legger, på tross av en noe uklar oppfølging av dette fra brannvesenets side, til grunn at eiendommen ikke etter den 1. januar 1992 var å anse som et særskilt brannobjekt i lovens forstand. På grunnlag av parts- og vitneforklaringer legger lagmannsretten likevel til grunn at det ikke kan sees bort fra at det i 1999 var brannfolk på eiendommen, men finner ikke å kunne bygge på at det ble gjennomført et formelt tilsyn. De nærmere omstendigheter i denne forbindelse kunne ha relevans både i forhold til aktsomhetsspørsmålet og ved straffutmålingen. Jeg kan imidlertid ikke se at dette forhold har relevans for lovtolkingen, og jeg har da ingen foranledning til å gå nærmere inn på disse spørsmål. (24) Det overordnede prinsipp at eieren er ansvarlig for brannsikkerheten, følger allerede av gjeldende brannvernlov 6 første ledd. Bestemmelsen er sålydende: Eier av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke. (25) Med hjemmel i 6 fjerde ledd er kravet til brannsikring nærmere konkretisert i FOBTOT. Tiltalebeslutningen har subsumert det straffbare forhold under forskriftens 2-1 og 2-3, og det er dette som er de sentrale bestemmelser. (26) Bestemmelsene er sålydende: 2-1. Generelle krav til eier Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt.

6 6 Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter, skal opprettholdes slik som forutsatt i tillatelse etter plan- og bygningsloven 93. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Dersom andre har bruksrett til brannobjektet plikter eier å etablere de nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/ bruker for å sikre etterlevelse av denne bestemmelsen. Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale Rømning av personer Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Eier skal i brannobjekt, der det er nødvendig, sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem. (27) De aktuelle bygninger ble oppført da det gjaldt helt andre og mindre strenge krav til brannsikring enn i dag. Det avgjørende vil følgelig være hvor langt oppgraderingsplikten hjemlet i 2-1 og 2-3 rekker. (28) Etter 2-1 fjerde ledd er utgangspunktet at oppgradering skal skje slik at kravene til nyere bygninger tilfredsstilles, men altså slik at oppgraderingsplikten likevel bare gjelder så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Med nyere bygninger siktes det til bygninger som er oppført etter ikrafttredelsen av bygningsloven av Dette innebærer at oppgraderingsplikten er tilfredsstilt om kravene etter enten Byggeforskriften av 1987 eller TEK, er oppfylt. (29) Gjeldende byggeforskrift er FOR nr. 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). I 7-27 Rømning av personer, er inntatt det følgende generelle krav: Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. (30) Frem til 1997 var Byggeforskriften av 27. mai 1987 nr. 458 gjeldende. Denne forskriften hadde i 30:31 den følgende generelle bestemmelse: Bygning skal gi tilfredsstillende sikkerhet mot brann og spredning av brann. Den skal være utført med sikte på rask rømning og effektiv slokking. (31) Det kunne etter mitt syn være nærliggende allerede på dette grunnlag å konkludere med at den nødvendige oppgradering ikke har funnet sted. Rømningsmulighetene fra tredje etasje var så utilfredsstillende at lagmannsretten blant annet på grunnlag av den oppnevnte sakkyndiges vurderinger, konkluderte med at solsengrommene i tredje etasje måtte anses som en brannfelle. De generelle krav til brannsikkerhet og rømningsmuligheter som følger av de byggeforskrifter som har vært gjeldende i den aktuelle periode, var da klart ikke oppfylt. En betydelig sikkerhetsmessig oppgradering kunne uten uforholdsmessig kostnad ha vært oppnådd.

7 7 (32) Forsvareren har imidlertid gjort gjeldende at oppgraderingsplikten etter 2-1 fjerde ledd begrenses ved 2-1 andre ledd, og at all utbedringsplikt er oppfylt ved at utgang fra branncellen til det fri, er sikret ved prekvalifisert løsning jf. TEK Slik kan 2-1 etter mitt syn ikke forstås. Bestemmelsen i 2-1 andre ledd innebærer at det ikke skal foretas en selvstendig vurdering av om vinduet hadde tilstrekkelig størrelse, åpningsmekanisme, høyde over bakken eller lignende. Ved siden av de spesifikke krav til enkeltelementer i et bygg, gjelder det imidlertid, slik jeg allerede har gjengitt, også generelle overordnede krav til brannsikkerhet. Disse kravene elimineres ikke ved at det enkelte element tilfredsstiller de krav som er stillet til dette. Det er illustrerende at den tekniske forskrift ikke har detaljkrav til planløsning. Dette forhindrer ikke at en forsvarlig planløsning er et funksjonskrav som også har til hensikt å unngå at det skapes farlige situasjoner. På tilsvarende måte gjelder kravet til oppgradering av brannsikkerhetsnivå som et generelt krav som må tilfredsstilles uavhengig av enkeltelementene, også om disse som sådanne skulle være prekvalifiserte løsninger. (33) Jeg er på dette grunnlag kommet til at domfellelsen må opprettholdes for så vidt FOBTOT 2-1 er anvendt. (34) I tiltalebeslutningen er også anvendt FOBTOT 2-3, og de tidligere retter har funnet bestemmelsen anvendelig. Forsvareren har anført at bestemmelse er uten relevans idet den kun gjelder rømningsveier og ikke også innebærer et generelt krav til rømningsmuligheter. (35) Jeg er kommet til at bestemmelsen ikke kan forstås så snevert som anført av forsvareren. Allerede overskriften Rømning av personer gir støtte for at bestemmelsen har et videre virkeområde. Det at bestemmelsen knytter plikten til eier av ethvert brannobjekt trekker i samme retning. (36) I den veiledning som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publiserte elektronisk i februar 2004, innledes kommentaren til 2-3 slik: Eiers dokumentasjon skal vise at byggverket er utformet for rask og sikker rømning til minst to uavhengige rømningsveier, eller til sikkert sted i den tid lokalene er i bruk i henhold til forutsetningene. (37) Bestemmelsen oppfattes med andre ord som relevant også for bygg som har utgang direkte til sikkert sted. (38) At rømningsvei også brukes som et samlebegrep for rømningsvei i snever forstand og direkte utgang fra branncelle til det fri, bekreftes også i veiledningens avsnitt Rømning fra bolig : Fra bolig kan vindu som har underkant mindre enn 5 m over planert terreng være en av rømningsveiene, dersom forutsetningene til vindu som rømningsvei er oppfylt (ref REN). Vindu som ligger høyere enn 5 m over planert terreng, kan benyttes som en av rømningsveiene, når det er truffet tiltak som gir tilsvarende sikkerhet. (39) Rømningsvei ble benyttet i den videre betydning også i veiledningen til FOBTOB. Forskriften hadde ikke en alminnelig bestemmelse tilsvarende FOBTOT 2-3, men i kapittelet Spesielle tekniske krav til særskilte brannobjekter ble det i 4-1 gitt en tilsvarende bestemmelse med overskriften Rømningsveier :

8 8 1. Generelle krav til rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. Atkomst til rømningsvei skal kunne skje uten hindringer. Heis og rulletrapp regnes ikke som rømningsvei. Fra enhver branncelle for varig opphold skal det være minst to rømningsveier. For små brannceller med direkte utgang til det fri, er det tilstrekkelig med en rømningsvei. Vindu aksepteres som rømningsvei der dette var tillatt i henhold til byggeforskriften da bygningen ble oppført eller når dette er godkjent i forbindelse med bruksendring... (40) Det vil fremgå at også direkte utgang til det fri og vindu etter omstendighetene benevnes som rømningsvei. (41) I veiledningen til FOBTOB bygges det i kommentaren til 4-1 på at bestemmelsen også innebærer at det stilles krav til tilkomst til rømningsvei. Det heter blant annet: Generelt skal forbindelsen fra den enkeltes arbeids- eller oppholdsplass til rømningsvei være oversiktlig, uten hindringer og ha færrest mulig retningsforandringer og Atkomst til rømningsvei skal kunne skje uten hindringer. (42) Det synes nærliggende å forstå FOBTOT 2-3 på tilsvarende måte. Mot dette har forsvareren innvendt at rømningsvei nødvendigvis må forstås på samme måte i denne forskriften som i plan- og bygningslovgivningen, der begrepet anføres utvilsomt bare å referere seg til en særskilt branncelle som leder fra en branncelle til sikkert sted. (43) Jeg kan ikke se at det over tid har vært etablert noen slik fast forståelse innen plan- og bygningsretten. Rømningsvei er særskilt definert i byggeforskriften av 1987 punkt 30:21: Rømningsveg forbindelse mellom branncelle og det fri, spesielt tilrettelagt for rømning ved brann. (44) Etter ordlyden omfattes etter omstendighetene klart nok også vinduer og dører direkte til det fri. Forskriften har dessuten i 30:76 en egen bestemmelse om Vindu som rømningsvei. At rømningsvei etter omstendighetene også benyttes om vindu, bekreftes også i veiledningen til denne byggeforskriften. Under punkt 31:3, Rømningsvei, heter det blant annet: Når det er tillatt å bruke to åpne trapperom kan vinduer utgjøre den ene rømningsveien når vinduenes underkant er mindre enn 5 m over det underliggende terreng. (45) I TEK er det ikke en tilsvarende definisjon av rømningsvei, og i 7-27 punkt 3 sondres det mellom utgang fra branncelle til sikkert sted og rømningsvei. Innledningen på veiledningen til 7-27 gir likevel et allment utgangspunkt som også dekker utgang direkte fra branncelle:

9 9 Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. (46) Under punkt 4 i veilederen brukes så rømningsvei også om vindu som tilfredsstiller de spesifikke krav som stilles til vinduer som skal ha denne funksjon. Vindu som rømningsvei er et eget avsnitt i veilederen. (47) Ordlyden i FOBTOT 2-3 peker klart i retning av at rømningsvei også omfatter vinduer som har slik funksjon. Det er på det rene at den tilsvarende bestemmelse for særlige bygg i FOBTOB 4-1 ble forstått på samme måte. Den gjennomgang jeg har gjort viser at begrepet heller ikke i plan- og bygingslovgivningen konsistent er benyttet i den snevrere betydning. Selv om det på dette området i mange sammenhenger presiseres at den interne forflytning innenfor en branncelle ikke er en del av rømningsveien, brukes begrepet, i de få sammenhenger der det er relevant, også om vinduer med slik funksjon. (48) Det å forflytte seg frem til direkte utgang til sikkert sted eller til rømningsvei, er ikke en del av rømningsveien, men det er etter mitt syn ikke tvilsomt at FOBTOT 2-3 inkluderer i rømningsveier de direkte utganger fra en branncelle. Det er da ikke tilstrekkelig at det er en utgang som tilfredsstiller de krav som stilles til utgangen som sådan. Utgangen må også dekke behovet for rask og sikker rømning. På grunnlag av det lagmannsretten har funnet bevist, er det klart at kravet til oppgradering slik at rømningsveiene dekket behovet for rask og sikker rømning, ikke var tilfredsstilt, og anken må forkastes også for så vidt FOBTOT 2-3 er anvendt. (49) Anken over avgjørelsen av de sivile krav må da forkastes. Anken er bare fremmet i samme utstrekning som straffekravet, og anken over lovanvendelsen har ikke ført frem. (50) Jeg stemmer for denne K J E N N E L S E : Anken forkastes. (51) Dommar Utgård: Eg er i det hovudsaklege og i resultatet einig med førstvoterande. (52) Dommer Gussgard: Likeså. (53) Dommer Flock: Likeså. (54) Justitiarius Schei: Likeså.

10 10 (55) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne K J E N N E L S E : Anken forkastes. Riktig utskrift bekreftes: