Borgarting lagmannsrett - LB

Transkript

1 Borgarting lagmannsrett - LB Side 1 av 7 Instans Dato Publisert Stikkord Sammendrag Borgarting lagmannsrett - LB LB Dom Utskrift fra LovdaTa I 4:00 Erstatn Skadeserstatnin g. Tran spofi. Bilan svarsl ova $ 4 En kvinne, som sto bøyd bak garasjeluken på en bil, ble skadet i hodet da føreren slo luken ned for å lukke den. På grunnlag av lovforarbeidene og rettspraksis konkluderte lagmannsretten, i motsetning til tingretten, med at det var skade som motorvogn ugie.r. Iørers handling og direkte kontakt mellom bilen og skadelidte var samvirkende årsaker Lagmannsretten la bla annet vekt på at en åpen bagasjeluke utgjør en risiko og på likheten med klemskader. Saksgang Oslo tingrett TOSLO-20 I Borgarting lagmannsrett LB ( SASD-BORG/02). Parter A (advokat F (advokat J ør gen Brendryen). Forfatter Fredrik Wilhelmsen. Saken gfelder spørsmål om det foreligger ansvarsgrunnlag etter bilansvarsloven $ 4 første punktum. A ble 18. juli 2009 pãføft skade da hennes mor slo igjen bagasjeluken på bilen hun hadde væt1'fører av Bagasjeluken traff As hode. Partene er enige om at As beskrivelse av hendelsen skal legges til grunn: Jeg var påferie i Porsgrunn med min familie. Vi skulle på en åpengård med barna. Det hadde regnet, så jeg skulle ta på meg andre sko og sto bøyd ned bak bilen til ntin mor og skiftel. Bagasjeluken var åpen, fordijeg skulle legge inn de andre skoene der. Dajeg varferdig nted å skifte, reiste jeg meg opp, men kont bare halve veien opp da jeg ble slengt bakover i smerte. Min mor hadde ikke sett at jeg holdt på og komfrafremsiden av bilen og bruhe masse lcrefter på å lukke luken. Den smalt ned i toppen på hodet mitt, og som sagt ramlet jeg bakover med et skrik. Jeg var borte i noen sekunder og da jeg kont til meg selv, skjønte vi hva som hadde skjedd. Min søster og barna hadde gått inn på gården iforveien, og mor og jegfulgte etter. Jeg ble sittende i slqtggen og fikk noe å drikke, men vi forsto raskt at det ville forverre seg. Mor bestemte segfor å ta med meg tilbake til Oslo og rett til legevahen. A krevde erstatning fra Codan Forsikring. Selskapet avslo kravet under henvisning til at skaden ikke faller inn under bilansvarslovens dekningsområde. A brakte saken inn for Finansklagenemnda Person, som 8. februar 2013 enstemmig ga henne medhold. A reiste i oktober 2013 søksmål mot Codan Forsikring ved Oslo tingrett med krav om fastsettelsesdom for at selskapet er erstatningsansvarlig for skadene hun er pãført. Oslo tingrett avsa 3. mars2074 dom med slik domsslutning: l. Codan Forsikring AS frifinnes. A anket dommen direkte til Høyesterett, men Høyesteretts ankeutvalg ga ikke tillatelse til direkte anke [HR U], jf tvisteloven $ Ankeforhandling i Borgarting lagmannsrett ble holdt 16. januar 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte sammen med prosessfullmektigen. Codan Forsikring var representert ved sin prosessfullmektig. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboka. Den ankende part, A, har i hovedtrekk anført: Det dreier seg om skade som motorvogn <gjer>, jf bilansvarslova $ 4 første punktum. Det følger av lovforarbeidene at bestemmelsen har et vidt anvendelsesområde. Den er ikke begrenset til egentlige

2 Borgarting lagmannsrett - LB Side2 av 7 trafikkskader. For eksempel omfattes skader som følge av at man blir klemt i en vogndør. Det gjør også skader pãføft under av- og påstigning. Det er ikke avgiørende av bilen sto stille. Bagasjeluken må sidestilles med bildør, og skadehendelsen med klemskade. Uansett må bagasjeluken anses som en teknisk innretning på bilen, som det knytter seg særlig risiko til, og det er luken som var den dominerende skadeårsaken, jf Rt Det er også nærliggende å si at skaden oppsto i en avstigningssituasjon. Bilen ble brukt som den skal. Den var parkeft, fører var gättut, og da er det naturlig å lukke alle dører og luker. Man står ikke overfor en laste- eller lossesituasjon, som etter lovforarbeidene faller utenfor bilansvaret. As opptreden kan ikke tillegges vekt. Det var heller ingen forhold utenfor bilen, som for eksempel glatt underlag, som var sentral skadeårsak. A har lagt ned slik påstand: L Codan Forsikring er erstatningsansvarlig for de skadene Aer päført etter hendelsen den 18. juli Codan Forsikring dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Ankemotparten, Codan Forsikring, har i hovedtrekk anført: Skaden dekkes ikke av bilansvarsloven, da man ikke står overfor skade som bilen <gjer> Det er ikke riktig at loven skal tolkes vidt. Lovgiver ga bare bilansvarslova $ 4 første punktum vid utforming for at domstolene skal fastlegge bestemmelsens nærmere innhold. Lovforarbeidene viser at det er de egentlige trafikkskadene som omfattes, men at enkelte andre skadetyper ikke kan utelukkes, jf formuleringen <i prinsippe$ inut 1957:1side 58. Ansvar for parkerte biler forutsetter et aktivt forhold päkjøretøyets side, eller at skaden skyldes feil, svikt eller uregelmessighet, jf Ot.prp.nr.24 ( ) side 44. Skaden må være en naturlig realisering av bilens særlige fareelement, og bilen må være et så sentralt årsakselement at det er naturlig å knytte ansvar til den. I vår sak var bilen parkert, og det var gått tid etter parkeringen. Det var ingen nærhet til en trafikksituasjon, og ingen av- eller påstigningssituasjon. Da kan man heller ikke trekke paralleller til klemskader. Skaden skyldes ingen feil ved bilen eller noe særskilt fareelement ved den. Det sentrale årsakselement ligger utenfor kjøreføyet. Skaden skyldes heller ikke noe aktivt forhold på bilens side. Følgelig dreier det seg ikke om realisering av bilens fareelementer, som ansvarsforsikringen er ment å dekke. Codan Forsikring har lagt ned slik påstand: l Codan forsikring frifinnes. 2. Codan forsikring tilkjennes sakskostnadene for lagmannsretten Lagmannsretten har kommet til motsatt konklusjon som tingrettefl, og bemerker: Etter bilansvarslova kapittel IV plikter eier av motorvogn å tegne ansvarsforsikring for motorvogna. Det følger av $ 4 første punktum at skadelidte har krav på erstatning under forsikringen for skade som motorvogna < gi er>. Forsikringsselskapets ansvar er obj ektivt. I NUT 1957:l Innstilling om revisjon av reglene om motorvognansvaret fra Motorvognansvarkomiteen av l95l heter det på side 58 i de særskilte merknadene til bestemmelsen om erstatningens grunnlag og omfang: Regelen om den objektive erstatningplikt omfatter enhver skade som har en noenlunde naturlig sammenheng med en motorvogns tilstand, egenskaper eller andre forhold, såframt skaden ikke er voldt ved at motorvognen brukes til annet formål enn som kjøretøy. Står motorvognen parkert i skadeøyeblikket, gjelder imidleftid særegelen i utkastets $ 5. Når man skal avgrense trafikkforsikringens dekningområde, må man ha for øye at en snever grense kan være i strid ikke bare med det utsatte publikums interesser, men også med

3 Borgarting lagmannsre tt - LB Side 3 av 7 motorvognfolkets interesse i sikring mot det personlige ansvar som følger av alminnelige erstatningregler. Stort sett bør dekningområdet søkes gjort så vidt at trafikkforsikringen dekker alle praktiske skader som det ikke er naturlig å henvise til dekning på annen måte, særlig ved annen forsikring eller trygd. Ved bedømmelsen av om en skade er voldt av motorvogn, vil det være et vegledende synspunkt om skaden er voldt ved en naturlig realisering av det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret, nemlig særlig den risiko som er knytt til motorvognens fart, tyngde, lettbevegelighet, motor, signaler og teknisk utstyr for øvrig. Den objektive erstatningsplikt ontfatter først ogfremst trafikkskader. Det mest praktiske er direkte skade påþtgjengere, kjøretøyer og andre medtrafikanter Bestemmelsen er imidleftid ikke uten videre begrenst til egentlige trafikkskader. Den omfatter i prinsippet også bl.a. skade noen lir ved å bli klemt i en vogndør, slått av en vogndør som åpnes, opprevet eller oppskåret av utstyr i vognen, ved å snuble inne i vognen eller i stigbrett, og annen skade under av- eller påstiging (kfr. RG hvor skade som følge av feiltrinn ble ansett inadekvat). Sto vognen parkert m.v. i skadeøyeblikket, gjelder dog som nevnt særregelen i utkastets $s. Komitéen vurderte og konkludefte med at det ikke skulle oppstilles som noe <positivt vilkår for erstatningsplikt etter utkastet at motorvognen skal være brukt sorn kjøretøy>. I stedet gikk komitéen inn for å <begrense lovens omfang negativt ved å unnta bruk til annet formål enn som kjøretøy>>,jf side 59. I forlengelsen av det uttalte komitéen: Synspunktet at ansvaret ikke gjelder motorvognens bruk som annet ennkjøretøy, utelukker skade voldt av visse slags motorvogner (traktorer og andre lokomobiler) ved å brukes til kraft- eller arbeidsmaskin eller som drivverk for stillestående anlegg (så sorn treskeverk, kappsag m.v.) og ikke som kjøretøy. Likeså faller skade som f.eks. grabben på en gravemaskin volder ved graving, utafor motorvognansvaret (smlkn. urd. i RG ), men derimot ikke skade som maskinen volder under bruk som kjøretøy eller ved å skiple vegtrafikken uten å være i annen bruk. Synspunktet kan muligens også være til vegledning når det er spørsmål om å dekke skade oppstått som følge av lasting av eller lossing fra en stillestående lastebil. Resultatet vil her kunne bero på hvordan skaden voldes og på om den rammer en utaforstående trafikant eller en medhjelper. Men komiteen har gått ut fra at slike skader som hovedregel faller utafor trafikkforsikringen, såframt ikke skaden skyldes motorvognens egne innretninger (kran, bevegelig lasteplan, lastelem m.v.) eller dens plasering itrafikken. Utkastet gir ikke - like så lite som den gjeldende norske lovbestemmelse - noen anvisning på adekvans som et ytterligere erstatningvilkår. Det er heller ikke meningen at erstatningplikten skal begrenses til skader som er en påreknelig følge av den enkelte motorvogns forhold eller bruk (fr. hrd. i Rt og Rt-l ). Men likevel må det i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger settes en eller annen grense i den fosiske - og psykiske - årsakrekke som motorvognens bruk eller tilstand utløser. Erstatningplikten bør ikke omfatte skadefølger som er uten noen naturlig eller rimelig årsaksammenheng med motorvognens tilstand, egenskaper eller andre forhold. Som det framgår av sitatene foran, foreslo komitéen som $ 5 nr I en særregel om parkert motorvogn, som hadde følgende ordlyd: Volder motorvogn skade mens den står stille og uten at skaden skjer i tilslutning til vognens stansing eller igangsetting, kan erstatning bare kreves når skaden skyldes forhold som nevnt i $ 4 nr I bokstav a-c.> Utkastet $ 4 nr I bokstav atil c lød slik: Volder motorvogn skade på annen motorvogn eller på skinnegangvogn, eller på folk eller gods i noen slik vogn, gjelder erstatningsplikten fra den førstnevnte vogns side bare når skaden skyldes

4 Borgarting lagmannsre tt - LB Side 4 av 7 a) uforsvarlig forhold hos eier, bruker eller fører av denne vogn eller hos noen person som følger med i vognen, eller b) mangel eller svikt ved vognen, eller c) at vognen for øvrig er blitt kjørt, anbrakt eller behandlet i strid med gjeldende trafikkregler. Komitéen uttalte på side 64 følgende om utkastet til $ 5 nr 1: Bestemmelsen danner et naturlig supplement til hovedregelen i utkastets $ 1 om objektiv erstatningsplikt for skade voldt av motorvogn. Denne regel er ikke rimelig og bør ikke ubetinget gjelde i tilfelle hvor moton ognen i skadeøyeblikket sto stille og ikke var noe aktivt ledd i trafikken, men skade likevel er oppstått, f.eks. ved at skadelidte har kjørt eller rent mot vognen eller pådratt seg skade som passasjer i vognen. Motorvognens særlige faremuligheter, iallfall de viktigste (tyngde, lettbevegelighet og hastighet), har da ikke innvirket på skaden, og det synes derfor rimelig å modifisere den ubetingete erstatningsplikt i retning av alminnelige erstatningsregler - f.eks. på samme måte som sammenstøtregelen i utkastets $ 4. Fra Ot.prp.nr.24 ( ) side 39, som er departementets særskilte merknader til $ I om hva loven gjelder, gjengis: Departementet er enig med komiteen i at lovens ramme heller bør formes vidt enn for snevert, og at en utvidd formulering i forhold til gjeldende lov er å foretrekke, særlig for å markere at utkastet til dels også omfatter skade voldt av parkert motorkjøretøy, selv i tilfelle hvor slikt kjøretøy etter vår rettspraksis ikke har vært ansett for å være i bruk. Man viser herom til komitéinnstillingen s (utk. g l) og s (utk. $ 5). For øvrig vises til bestemmelsene i $ 2 første ledd bokstav a og b som må antas i fornøden grad ãtilgodese det behov for begrensninger i erstatningplikten som brukskriteriet i tilfelle skulle imøtekomme. Når utkastet taler om motorkjøretøyet som skadevolder, tas dette i vid mening og omfatter også skade som kjøretøyets passasjerer og last måtte volde i sammenheng med kjøretøyets bruk, uansett omkjøretøyet selv ikke er umiddelbar skadeårsak Til $ 4 bemerket departementet: Komiteen har som $ 5 foreslått en særskilt bestemmelse om at erstatning for skade voldt av parkert motorvogn bare kan kreves når skaden skyldes en feil eller svikt som omhandlet i komitéutkastets sammenstøtregel. Departementet er enig i at en slik regel i og for seg kan være rimelig, men er... blitt stående ved at de praktiske behov for et unntak fra den helt objektive erstatningplikt neppe er så sterke at de nødvendiggjør en sæffegel for vanlig parkering (på sted som er åpent for alminnelig ferdsel). For det første vil det alltid være lovens vilkår for erstatningplikt at skaden er <voldb> av motorkjøretøyet. Selv om et parkertkjøretøy etter betingelseslæren blir årsak i logisk forstand til en skade, vil det i mange tilfelle falle unaturlig å tale om skadevolding i lovens forstand, dersom skaden verken kan tilskrives noe aktivt forhold päkjøretøyets side eller noen feil, svikt eller uregelmessighet ved kjøretøyet eller dettes anbringelse eller behandling. For det annet vil det gjerne i større eller mindre grad bero på skadelidtes egen skyld når han blir skadd ved å komme borti et parkert motorkjøret øy, iallfall dersom skaden ikke skyldes noen feil, svikt eller uregelmessighet på kjøretøyets side. Det vil derfor i de fleste tilfelle være adgang til å sette en eventuell erstatning ned eller la den falle bort,jfr. utkastets $ 7 annet ledd. Dersom skaden utelukkende beror på skadelidtes egen skyld, og det ikke er noen feil eller svikt på motorkjøretøyets side, kan det trolig som hovedregel synes naturlig å la erstatningen falle helt bort, selv om skadelidte bare har utvist liten aktløvse. Høyesterett har i flere dommer tatt standpunkt til hva som omfattes av bilansvaret. Særlig irt gjennomgikk Høyesterett rettskildene nøye. Forsikringsselskapet ble holdt ansvarlig for skulderskade fører ata.nolproldownload/?type:printdocument&id:lbsiv/avgjorelse/lb-20i

5 Borgarting lagmannsrett - LB I Side 5 av 7 ble påført ved avstigning fra en tankbil. Han tok tak i et dørhåndtak, men mistet festet, og falt halvannen meter ned. Høyesterett konstaterte i avsnitt 32 at ordet ngi"r, oppstiller et årsakskrav, samtidig som forarbeidene viser at man tok sikte på å gi bestemmelsen et vidt anvendelsesområde. Som eksempel på at det gjelder et årsakskrav, viste Høyesterett til Rt Blant annet ble to anleggsarbeidere som sto på lasteplanet på en bil, skadet av en steinblokk som raste ned etter sprengningsarbeider. Steinblokken framsto som den eneste skadeårsak, og i <forhold til bilen og kjøringen... [framtrådte] fallet av blokken som et helt selvstendig, tilfeldig og utenfra kommende element i årsaksrekken>, hvor <[f]ørerens forhold, bilens utstyr eller manøvrering> ikke spilte noen rolle for hendelsesforløpet. Høyesterett pekte i denne dommen på at bilansvar må forutsette at <<motorvognen på en eller annen mäte utg ør et virkende element i hendelsesforløpe$. Det kreves imidlertid ikke noen aktiv skadeforvoldelse fra bilens side. I Rt ble en fluktbil som sto stille da en politibil kjøfte inn i den, ansett for å ha voldt skaden, jf kriteriet ngie.u i sammenstøtregelen i bilansvarslova $ 8. Med henvisning til lovforarbeidene pekte Høyesterett den gang på at også biler som er parkert etter omstendighetene kan anses som skadevoldere i lovens forstand, men at det i slike tilfeller gjerne må foreligge noe mer for at ansvar skal foreligge. At ansvaret i praksis er trukket ganske langt, underbygde Høyesterett slik i avsniff 33: Som alt nevnt kan det omfatte tilfeller der den skadevoldende bil står stille. Jeg henviser videre til Rt , der det ble ansvar for skade voldt ved at oppstablede acrylballer raste ut etter at en gaffeltruck hadde {ernet noen baller, og Rt- I , der en stjålet hjullaster ble kjørt inn i veggen til en bankbygning med sikte på å stjele en minibanksafe. Både i Rt avsnitt 4l ogifit avsnitt 36 slo Høyesterett fast at <ansvaret etter bilansvarsloven er trukket langt i praksis, og av og til lenger enn man kanskje ut fra en umiddelbar betraktning skulle vente>. I Rt ble imidlertid ikke skaden ansett omfattet av bilansvaret. En sjåfør hadde fått knust et kne da han forsøkte å fa en framontert lastekarm opp på bilens lasteplan. Høyesterett viste til uttalelsene i lovforarbeidene om at <skader som oppstår som følge av lasting eller lossing av en stillestående lastebil, som hovedregel [skal] falle utenfor trafikkforsikringen>>. I dommen iflt bemerket Høyesterett i avsnitt 37 atman umiddelbart kunne tro at løsningen i saken om lastelemmen var motsatt, og kommenterte dommen slik i avsnitt 38: Som det fremgår av sitatet, fremhever førstvoterende at det må legges <stor vek$ på de generelle uttalelsene i forarbeidene om lovens dekningsområde. Men saken viser at det også ble lagt stor vekt på den kasuistiske uttalelsen om lasting og lossing, idet det ikke er selvinnlysende at en skade som sjåføren påføres ved lasting eller lossing ikke omfattes - i alle fall ikke i et tilfelle som det foreliggende hvor opplastingen inngikk i et ikke avsluttet transportoppdrag og hvor formålet var å bringe lastebilen tilbake i sin opprinnelige tilstand. Dette viser at det også legges stor vekt på hva som konkret uttales i forarbeidene om hva som skal omfattes. I forlengelsen av dette uttalte Høyesterett i avsnitt 39 Eksempelet i forarbeidene om skade som oppstår som følge av at man blir klemt av en bildør, viser at man ikke tok sikte på å begrense ansvaret til skader som er typiske for bilbruk. Et fall, som i det foreliggende tilfellet, kan like gjerne skje fra en ordinær stige, og klemming i dører kan like gjerne skje i en bygning. De konkrete eksemplene tilsier kort sagt at man tok sikte på at alle skader som kan oppstå som en naturlig konsekvens av motorvognens direkte bruk til transportformål etter omstendighetene skulle omfattes, men at man på den annen side som utgangspunkt ville unnta skader ved lasting og lossing. Dette viser at ansvaret ikke er begrenset til skader hvor den særskilte risikoen som motorvognansvaret tar sikte på å dekke har realisert seg, slik Gjensidige har anført. Høyesterett bemerket videre i avsnitt 40 at også om skaden har tilknytning til motorvognenes direkte bruk, gjelder det generelle kravet om at den aktuelle årsaksfaktoren må ha <<vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den>, jf Rt Det må foretas en konkret vurdering, jf uttalelsene i

6 Borgarting lagmannsrett - LB I Side 6 av 7 forarbeidene om at det vil være <vegledende> om skaden er en naturlig realisering av det farekompleks som er lovgrunnen for ansvaret. Om bedømmelsen av den konkrete saken (Rt ) uttalte Høyesterett i avsnitt 41 : Dette innebærer at for skade ved av- og påstigning, som denne saken gjelder, vil det på den ene side være et sentralt moment om motorvognen har en utforming eller en høyde som innebærer at det er en høyere risiko enn normalt for personskade ved av- eller påstigning. På den annen side vil den skadelidtes egen opptreden kunne stå sentralt - om vedkommende har opptrådt på en slik mäte at denne opptredenen fremstår som den sentrale årsaksfaktoren. Skyldes skaden forhold utenfor motorvognen, f.eks. glatt underlag, vil også dette etter omstendighetene kunne tale mot ansvar. Høyesterett konkluderte med at sjåf,ørens skade var omfattet av bilansvaret, fordi tankbilens utforming og høyde var den dominerende årsaksfaktoren, og sjåførens opptreden kom helt i bakgrunnen. Situasjonen i vår sak er at bilen var stanset og parkert, ogfører og passasjerer var gått ut. A var i ferd med å skifte sko, og sto bøyd bak bagasjeluken da hennes mor slo luken hardt i hodet hennes for å lukke den. Det var med andre ord direkte kontakt mellom bilen og skadelidte. Skaden hadde ikke oppstått uten morens handling. Men bagasjeluken - og for øvrig også føreren - utgjorde, i rnotsetning til i saken om steinblokken i Rt , et <virkende element i hendelsesforløpet>>. Lagmannsretten er derfor uenig med forsikringsselskapet i at det kan trekkes noen parallell fra denne dommen til vår sak. Vi står overfor to samvirkende årsaksfaktorer. Spørsmålet er om bruken av bilen er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den. Saken gjelder ikke det man i lovforarbeidene anså som <egentlige trafikkskaden. Men loven er - som det framgår foran - ikke uten videre begrenset til slike. Det er etter lagmannsrettens syn ingen tvil om at skaden har <en noenlunde naturlig sammenheng med en motorvogns tilstand, egenskaper eller andre forhold>, jf komitéens merknader side 58. Lagmannsretten legger vekt på at skaden skjedde som ledd i vanlig bruk av bilen. Kjøreturen var avsluttet, og føreren skulle lukke den åpne bagasjeluken før hun forlot bilen. En åpen bagasjeluke representerer en potensiell risiko på grunn av tyngden og fordi den er hengslet. Det er dessuten mulig at personer og gjenstander kan være skjult bak den. Lagmannsretten anser det lite tvilsomt at man ville ha ansett det som en skade som motorvogn <<gjen>, hvis den hadde oppstått som følge av at luken falt ned ved et vindkast eller fordi noen tilfeldigvis kom boft i den. Det ville ha vært nærliggende å anse skaden som en <naturlig realisering av det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret), herunder risikoen knyttet til bilens <tyngde.. og teknisk utstyr for øvrig>>,jf kornitémerknadene side 58. Lagmannsretten finner det ikke avgjørende for lovens rekkevidde om man har ä g øre med en av- eller påstigningssituasjon. Det framgår av lovforarbeidene at skader som oppstår ved av- og påstigning i prinsippet dekkes. Men på samme sted nevnes også skadetyper uten sammenheng med av- og påstigning, nemlig skader som noen påføres ved å bli opprevet eller oppskåret av utstyr i motorvogn. Lagmannsretten bemerker likevel at situasjonen i vår sak står nærmere en av- og påstigningssituasjon enn en laste- og lossesituasjon, som ikke omfattes av bilansvaret. A anfører at bagasjeluken må anses som en bildør, og at skaden derfor omfattes under henvisning til den uttrykkelige omtalen av klemskader i forarbeidene. Lagmannsretten er enig i at det ikke er reelle hensyn som tilsier at detbør sondres mellom dører og bakluker. En klemskade forårsaket av bakluke må i prinsippet være dekningsmessig på lik linje med dem som forårsakes av dører. Lagmannsretten ser ingen grunn til å skille mellom klemskader og andre personskader som oppstår - som typisk ved klemskader - ved at noen ved uforsiktighet eller ved hendelig uhell lukker eller smeller igjen en bildør eller bakluke. Høyesterett framhevet irt avsnitt 4l at skadelidtes egen opptreden vil kunne stå sentralt ved bedømmelsen av hva som er den sentrale skadeårsak ved av- og påstigning. Selv om vår sak ikke gjelder samme situasjon, bemerkes at A ikke kan klandres for hendelsen. Lagmannsretten deler heller ikke forsikringsselskapets oppfatning om at morens handlcmåtc kan sidcstillcs mcd situasjoner der skaden skyf des forhold utenfor motorvognen, som for eksempel glatt underlag. Lukking av dører og bagasjeluker har nær <<sammenheng med kjøretøyets bruk>>, jf proposisjonen side 39. Lagmannsretten ser også hen til at Finansklagenemnda Person, som behandler en rekke bilansvarssaker, kom til at man var innenfor anvendelsesområdet til bilansvarslova $ 4 første punktum. Nemnda fant at <skadehendelsen ligger i ytterkanten av det som det er naturlig å si at en motorvogn <gier>>, noe

7 Borgarting lagmannsrett - LB Side 7 av 7 lagmannsretten er enig i. Etter lagmannsrettens mening er imidlertid bruken av bilen i dette tilfellet så vidt vesentlig i årsaksbildet at det samlet sett er naturlig å knytte ansvar til den. På denne bakgrunn er lagmannsrettens konklusjon at den skade A ble påført omfattes av bilens ansvarsforsikring. Codan Forsikring er derfor ansvarlig for hennes skade. Anken har ført fram, og Codan Forsikring skal etter hovedregelen i tvisteloven $ 20-2 første ledd dekke As sakskostnader for lagmannsretten. Det foreligger ikke slike tungtveiende grunner som etter g 20-2 tredje ledd g ør det rimelig å frita selskapet fra erstatningsplikten. Advokat Resulovic har i samsvar med tvisteloven $ 20-5 tredje ledd lagt fram kostnadsoppgave på til sammen ,25 kroner inkludert merverdiavgift, hvorav kroner er utlegg og resten salær. Lagmannsretten finner kostnadene rimelige og nødvendige, og sakskostnader tilkjennes i samsvar med kravet. I tillegg kommer rettsgebyret pä kroner. Fordi As klage til Finansklagenemda førte fram, aksepterte Codan Forsikring - i tråd med avtale mellom forsikringsselskapene - å dekke As sakskostnader for tingretten. Hun la derfor ikke ned påstand om sakskostnader for tingretten, og tingretten traffingen kostnadsavgjørelse som skal overprøves av lagmannsretten. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Codan Forsikring er erstaíningsansvarligfor de skader Able påført 18. juli I sakskostnaderfor lagmannsretten betaler Codan Forsilcring ,25 - etthundreogtretusenogåttini25/100 - lcroner til Ainnen to ukerfiaforþnnelsen av dommen

8