Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Kleverud Sørli

Transkript

1 (UEH) Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplan for En del av InterCity-utbyggingen Komplett detalj- og reguleringsplan AF JMS SMS 02B Komplett detalj- og reguleringsplan AF JMS SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan AF JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplan for Antall sider 21 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prosjekt: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 30 Enterprise: UEH-03 Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift: NA NA

2 Side 2 av

3 Side 3 av Forord Jernbaneverket utarbeider reguleringsplaner for parsell av dobbeltspor på Dovrebanen mellom Espa og Sørli i Stange kommune. Planarbeidet mellom Eidsvoll stasjon og Sørli er forankret i kommunedelplan for Fellesprosjektet E6- Dovrebanen, vedtatt 25. juni 2007, godkjent 24. februar Ihht plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse () gjennomføres for planområdet. Analysen skal dokumentere alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Risikoreduserende tiltak skal dokumenteres og evt innarbeides i planforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalysen ble gjennomført som et seminar den hvor det ble fokusert på fareidentifikasjon. Etter seminaret ble analysen supplert med hendelser/farer fra sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB 1. Analysemøtet baserte seg på foreliggende utkast til teknisk plan og tilhørende illustrasjoner som var gjeldende på det tidspunktet analysen ble gjennomført. Risiko- og sårbarhetsanalysen er oppdatert og supplert etter foreliggende planforslag. Den ble det gjennomført en egen miljørisikoanalyse. Analysen ble basert på foreliggende O-tegninger pr Risiko og sårbarhetsanalysen dekker kravet om miljørisikoanalyser gitt i Jernbaneverkets styringssystem 2. Denne analysen identifiserer uønskede hendelser knyttet til miljø. Miljøoppfølgingsplanen omhandler risikoreduserende tiltak. Risiko- og sårbarhetsanalysen følger reguleringsplanene på høring og offentlig ettersyn vinteren Plandokumentene er tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no Oslo, Anne E. J. Braaten Prosjektsjef 1 Temaveileder: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). 2 Se omtale av Jernbaneverkets styringsdokumenter i UEH-30-A Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfase (MOP)

4 Side 4 av Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Metode Overordnet risikosituasjon Uønskede hendelser, risiko og tiltak Hendelser som ikke er med i n Risiko og sårbarhetsanalyse Oppsummering av risikosituasjonen Naturrisiko Sårbare naturområder og kulturmiljøer Teknisk og sosial infrastruktur Virksomhetsrisiko Miljørisikoanalyse Avrenning fra fyllinger og deponier Anleggs- og riggområder Massehåndtering (graving, lasting, lossing, transport) Innkjøp og bruk av materialer, produkter og kjemikalier Flom/høy vannføring Omlegging/lukking bekk/vann Stikkrenner Kilder... 21

5 Side 5 av Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne n skal ivareta dette kravet. Utover dårlige grunnforhold er det i planprosessen ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. Kommunedelplanen for Fellesprosjektet Dovrebanen E6 ble godkjent av Miljøverndepartementet med merknad om at det i reguleringsplanarbeidet skal fastsettes krav om avbøtende tiltak. Krav knytta til å redusere prosjektets virkninger for miljøet inngår i Miljøoppfølgingsplanen, UEH-30-A-56151, rev 02B. Krav om sikring av god adkomst til og opparbeiding av strandsonen for allmenheten, samt god landskapstilpasning og støyskjerming, er ivaretatt i reguleringsplanen. For avvik fra traseen som er fastsatt i kommunedelplanen vises det til planbeskrivelsen. 2 Metode Analysen er gjennomført som et ROS-seminar den og supplert med en miljørisikoanalyse den I begge analysemøtene det ble fokusert på fareidentifikasjon. Analysen den ble basert på foreliggende utkast til teknisk plan og tilhørende illustrasjoner pr Analysen er supplert med hendelser/farer fra sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB 3. Analysen er oppdatert og supplert etter at planforslaget er ferdig utarbeidet, i november I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er relevant for planområdet eller planen, er kvittert ut i kolonnen «Aktuelt» med Ja/Nei og kun unntaksvis kommentert. Miljørisikoanalysen den ble basert på foreliggende O-tegninger pr Risikoreduserende tiltak for hendelser knyttet til miljø blir beskrevet i Miljøoppfølgingsplanen. Analysen dekker krav om miljørisikoanalyser gitt i Jernbaneverkets styringssystem se kap 5. For nærmere omtale av Jernbaneverkets kravdokumenter for miljøarbeid vises det til Miljøoppfølgingsplanen. 3 Temaveileder: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).

6 Side 6 av Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Tabell 1 Sannsynlighetsbeskrivelse og gradering, jfr.i STY Verktøy for risikovurdering ytre miljø. S-grad Betegnelse Beskrivelse hyppighet Alternativ beskrivelse 1 Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 5. år Aldri registrert lignende hendelser 2 Mindre sannsynlig Kan skje hvert 1-5 år Har vært registrert lignende hendelser 3 Sannsynlig Kan skje 1 gang i året Har vært registrert i sammenlignbare prosjekter 4 Meget sannsynlig Kan skje flere ganger i året Vil kunne skje i prosjektet 5 Svært sannsynlig Kan skje mer enn 10 ganger i året Forventes å skje i prosjektet Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser: Tabell 2 Konsekvensbeskrivelse. Personskade Miljøskade*) *) Konsekvensbeskrivelse og gradering jfr. STY Ufarlig (K1) Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade, ikke registrerbart i resipient. 2. Farlig (K2) Få/små skader Ikke varig men registrerbar skade. Restaureringstid < 1 år. 3. Kritisk (K3) Behandlingskrevende skader 4. Meget kritisk (K4) 5. Katastrofalt (K) Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Ulykke med dødsfall Midlertidig/behandlingskrevende skade Betydelig miljøskade. Behandlingstid 1-3 år. Forurenset grunn som krever oppgraving. Alvorlig og langvarig miljøskade. Lokale konsekvenser. Restaureringstid 3-5 år. Svært alvorlig og langvarig miljøskade. Lokale og regionale konsekvenser. Restaureringstid > 10 år. Skade på eiendom, forsyning mm Systembrudd er uvesentlig Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Uopprettelig skade på viktig samfunnsfunksjon

7 Side 7 av Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 3. Tabell 3 Matrise for risikovurdering, jfr STY Verktøy for risikovurdering ytre miljø. Hendelser i røde felt: Tiltak skal iverksettes Hendelser i gule felt: Tiltak skal vurderes, tiltak etter ALARP Hendelser i grønne felt: Tiltak ikke nødvendig Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. For hendelser knyttet til miljø er miljørisikoakseptkriteriet hentet fra retningslinje miljø for InterCitystrekningene: 0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer. Det vil si at det for prosjektet ikke skal være noen farer med konsekvensgrad K4 eller K5 i Tabell 2. Følgende ressurspersoner har deltatt i Risiko og sårbarhetsanalyse : Deltakere på møtet: Karen Ranestad Jernbaneverket RAMS-rådgiver Jarle K. Tangen Jernbaneverket Prosjekteringsleder Jan Brendlien Jernbaneverket TSS-Hamar Sverre Bakke Jernbaneverket Tverrfaglig planlegger Rønnaug-I. Resset Jernbaneverket DPL JBT Ove-Erik Skovseth Jernbaneverket Faggruppeleder signal Håvard Svendsen Jernbaneverket Koordinator Nina Søndmør Stange kommune Miljørettet helsevern Leif Skar Stange kommune Miljøvernsjef Knut Hushagen Stange kommune Avdelingsleder kommunalteknikk Ingeborg Storbæk Stange kommune Arealplanlegger Trond Fjellum Hedmark politidistrikt Planlegger Torgeir Dybvig Hedmarken brannvesen Brann Ragnar Kristiansen Sykehuset innlandet Avd ambulanse Kristian Strand ECT Disiplinleder elektro, fagansvarlig elkraft Richard Limbodahl Via Nova Fagansvarlig VR-modell Stein Slaatsveen Via Nova Prosjekteringsleder Anders Grendahl Aas Jakobsen Ass. prosjekteringsleder, Disiplinleder konstruksjoner og anleggsgjennomføring Tor-Erik Schjelderup SafeTec, møteleder (RAM)S Prosessleder RAMS Grethe Lillehammer SafeTec Sekretær RAMS Jan Martin Ståvi Asplan Viak, møteleder ROS Prosessleder ROS, naturforvalter Ane Fyksen Asplan Viak, referent ROS Sekretær, arealplanlegger

8 Side 8 av Utkast til rapport er forelagt deltakerne for kommentar. Analysen er gjennomført på grunnlag av dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen og kilder som er angitt i kap 5. Fordi RAMS-analysen og n i prosjektet skulle gjennomføres i samme perioden er det vurdert som hensiktsmessig å gjennomføre S(afety)-delen av RAMS-analysen sammen med ROSanalysen. Årsaken til dette er at de to temaene er dels overlappende og at de involverer de samme ressursene. Møtet ble avholdt på Stange bibliotek den 17. juni I møtet ble det fokusert på fareidentifikasjon. Miljørisikovurderinger ROS ble supplert med en egen miljørisikoanalyse. Denne ble avholdt den etter metoder og krav gitt i Jernbaneverkets styringsdokumenter for miljørisikovurderinger. Se Miljøoppfølgingsplan for nærmere omtale av krav og styringsdokumenter for miljø. Følgende ressurspersoner har deltatt i miljørisikoanalysen den : Deltakere på møtet: Anne Nøkleberg Jernbaneverket Miljørådgiver JBV Nina Syversen Asplan Viak Naturressurser/vannmiljø Jon Erling Einarsen Via Nova Vannhåndtering Anders Grendahl Aas Jakobsen Ass. prosjekteringsleder, Disiplinleder konstruksjoner og anleggsgjennomføring Oddbjørn Dahlstrøm Asplan Viak MOP Ane Fyksen Asplan Viak, r 3 Overordnet risikosituasjon I NTP er det fastsatt en rekke overordna mål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Ved vurdering av risikobildet er uønskede hendelser knyttet til disse målene identifisert og avbøtende tiltak vurdert. Forhold knyttet til framkommelighet inngår i RAMS. Ut i fra kommunenes oversikt kan det være risiko for at prosjektet kommer i kontakt med forurensede masser ved gammelt svillelager på Espa og ved Tangen Metallstøperi. Planforslaget er utarbeidet slik at tiltaket ikke kommer i konflikt med disse områdene. Det er kjent at det generelt er dårlige grunnforhold i områdene rundt Brenntjern. Det er gjennomført grunnundersøkelser i området. På Espasiden skal det i anleggsfasen gjennomføres kompliserte byggearbeider i et utfordrende terreng samtidig som drift på fylkesvegen og jernbanen skal opprettholdes i størst mulig grad, samt flomsituasjonen i Labbelva.

9 Side 9 av Uønskede hendelser, risiko og tiltak 4.1 Hendelser som ikke er med i n Jernbaneverket gjennomfører en egen risikovurdering for hendelser som kan representere risiko for jernbanedriften (RAMS-analyse). Slike hendelser omfattes ikke av denne n. For anleggsarbeidene er det forutsatt «sikker jobbanalyse» som del av det systematiske SHA-/ HMSarbeidet. Hendelser som er knyttet til arbeidsmiljø, er derfor ikke med i n. Risiko for hendelser som kan skje samtidig, men uavhengig av hverandre, er ikke vurdert i analysen. 4.2 Risiko og sårbarhetsanalyse Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 4. Tabell 4 Bruttoliste mulige uønskede hendelser. Risikovurdering Tema/risikofaktor Aktuelt S K Risiko Naturrisiko 1 Steinskred; steinsprang 2 Snø-/isskred 3 Løsmasseskred - vannhåndtering Labbelva, anleggsfase Ja Løsmasseskred - fyllinger generelt, inkl fyllinger for massedeponi, anleggsfase Ja Løsmasseskred områdestabilitet fylling ved Brenntjernet, anleggsfase Ja Kommentar Må vurderes konkret i prosjekteringsfase ved å sikre kontrollert vannføring oppstrøms anleggsområdet. Gjennomføre tilstrekkelig med grunnundersøkelser og prosjektere løsninger som ivaretar områdestabilitet. Gjennomføre tilstrekkelig med grunnundersøkelser og prosjektere løsninger som gir god områdestabilitet. 6 Sørpeskred 7 Elveflom- flom Labbelva, driftsfase Ja Konstruksjoner er prosjektert for 200-årsflom + sikkerhetsmargin. 8 Flom - Måsåbekken og område øst for Tangen Metallstøperi, driftsfase Ja Flomutsatt der ny adkomst til Tangen stasjon krysser Måsåbekken, Kongspartvegen ved Viksvika og Kongspartvegen øst for Tangen Metallstøperi. Konstruksjoner er prosjektert for 200-årsflom + sikkerhetsmargin, inkl vanngjennomstrømning i fylling. 9 Tidevannsflom; stormflo 10 Klimaendring; økt nedbør Se pkt 7 og Radongass Ingen boligbebyggelse planlagt. 12 Vindutsatt

10 Side 10 av Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare 14 Alunskifer 15 Annen naturrisiko Ingen kjente. Ikke alunskifer innenfor planområdet, ref NGUs radonaktsomhetskart. Sårbare områder 16 Sårbar flora - naturmangfold ved Brenntjern. Jernbanefylling inn i naturtypelokaliteten, anleggsfase 17 Sårbar flora - forekomst solblom på beitemark ved Kjellsvea anleggsfase 18 Sårbar flora hul eik (utvalgt naturtype), anleggsfase 19 Sårbar flora kantvegetasjon, anleggsfase 20 Forekomst av art unntatt offentlighet, anleggsfase 21 Sårbar fauna/fisk - Måsåbekken er områdets viktigste gytebekk for mjøsørret/harr, anleggsfase 22 Naturverneområder Ja Ja Ja Ja Ja Ja Vassdragsområder Potensial for oppsamling av miljøgifter ved utslipp /avrenning fra brua/jernbanen i Tangenvika, driftsfase Ja Automatisk fredete kulturminner - potensiale for funn, anleggsfase Ja Nyere tids kulturminne/-miljø, anleggsfase Ja Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap), driftsfase Ja Parker og friluftsområder, Fururabben med tilstøtende jorder brukes av skolen, ny trasé deler området, driftsfase 28 Parker og friluftsområder - økt fokus på friluftsliv kryssingspunkter/'turstismett' generelt, driftsfase Ja Ja Begrense fylling i naturtypelokaliteten og forhindre endring i vannstanden. Flytte naturtypelokaliteten. Ivaretas i MOP. Hul eik bevares. Sikringstiltak håndteres i MOP. Sikre kantvegetasjon mot vassdrag, håndteres i MOP. Ivaretas i samråd med biolog. Ved tiltak i/ved bekken må tilstrekkelig vannføring og fri vannveg, samt nødvendig kantvegetasjon og bunnsubstrat sikres. For partikkelavrenning til vassdraget, se pkt 50. Se utvalgt naturtype, pkt 18 og 20. Sikre opplegg for oppsamling av utslipp/avrenning. Spesielle strømningsforhold i Tangenvika. Arkeologiske registreringer gjennomføres. Tiltaket medfører beslag av dyrka mark og vil skape en barriere gjennom dagens landbruksområder (både landbruk og skog). Sikre tilstrekkelig med tverrforbindelser og søke etter evt erstatningsarealer. Kryssingspunkt og tverrforbindelser er sikret med jevne mellomrom langs traseen.

11 Side 11 av Parker og friluftsområder, beholde anleggsveg ved landkar på Tangenlandet, driftsfase 30 Andre sårbare områder 0 Beholde anleggsveg etter endt anlegg gir økt tilgjengelighet til standsonen. Teknisk og sosial infrastruktur 31 Vei, bru, knutepunkt - opprettholde togtrafikk og trafikk på fv. forbi Espa over Labbdalen, anleggsfase 32 Vei, bru, knutepunkt - driftsforstyrrelser tømmerterminal Sørli, anleggsfase 33 Vei, bru, knutepunkt - hindre påkjørsel av landbruksunderganger, driftsfase 34 Havn, kaianlegg, farleder Ja Ja Ja Sykehus/-hjem, andre inst. 36 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), adkomst med kjøretøy til Tangen stasjon, driftsfase Ja Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), tilkomst til spor Ja via driftsveger, driftsfase 38 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), utforming av og adkomst til beredskapsplass på Ja Espa, driftsfase 39 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), behov for beredskapsplass på hver side av Tangen bru, driftsfase 40 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), slokkevann lite tilgjengelig, driftsfase 41 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm), landingsplass helikopter, driftsfase 42 Kraftforsyning høyspentlinjer og kabeltraseer med lavspent og tele, anleggsfase 43 Vannforsyning og avløpsnett - ny trase for fv. 222 ligger midt i hovedføringen for vann- og avløpsnettet som forsyner Tangen, anleggsfase Ja Ja Ja Innarbeida i plan for anleggsgjennomføring. Bearbeides i videre prosjektering. Løsning for anleggsgjennomføring er utarbeida i samarbeid med tømmerterminalen. Kulverter under jernbanen dimensjoneres med tilstrekkelig fri høyde /bredde. Farleder, se pkt. 63 og 64. Kjøreadkomst til Tangen stasjon er sikret. Driftsveg vil være åpen for allmenn ferdsel i driftsfase. Adkomst til beredskapsplass er prosjektert med dimensjonerende kjøretøy med tilsvarende uttrykningskjøretøy. Det er innarbeidet beredskapsplass på hver side av Tangen bru. Det er krav til slokkevann i Hestnestunnelen. Kjørebanen benyttes. Ja Må hensyntas i prosjekteringsfasen. Må hensyntas i prosjekteringsfasen. Ja 2 3 6

12 Side 12 av Vannforsyning - kvalitet på vann i private borebrønner, anleggsfase Ja Privat vannforsyning må kartlegges og evt. erstattes. Forholdet må overvåkes nøye. Beredskap for alternativ forsyning. 45 Forsvarsområde 46 Annen infrastruktur - beredskapsplass farlig gods Sørli, driftsfase Ja Løsning for håndtering av farlig gods må ivaretas/avklares i prosjekteringsfasen. 47 Annen infrastruktur Nei Ingen kjente forhold Virksomhetsrisiko 48 Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet 49 Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning, driftsfase 50 Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning, anleggsfase Ja Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet 52 Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag, driftsfase Ja Forurenset grunn område med tidligere svillelager på Espa, anleggsfase Ja Se pkt. 23 og 59. Utslipp/søl av miljøskadelige stoff og partikkelavrenning i anleggsfasen. Se MOP for tiltak. Uhell med farlig gods el lign fører til utslipp og oppsamling av miljøgifter i Tangenvika. Etablere langsgående drenering og oppsamlingskummer. Inngår ikke i reguleringsplanen. Se MOP for evt. Tiltak. 54 Forurenset grunn Tangen Metallstøperi, behov for masseforflytning ved etablering av ny veg, anleggsfase 55 Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk) ny trasé for tog medfører nytt støybilde, driftsfase 56 Planen medfører økt støybelastning anleggstrafikk, anleggsfase Ja Ja Ja Avfallsbehandling Se MOP. 58 Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) 59 Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet, driftsfase Ja Inngår ikke i reguleringsplanen. Se MOP for evt. Tiltak. Støyutredninger og avbøtende tiltak er vurdert. Skjermingstiltak er innarbeida i planforslaget. I gjennomføringsfasen vil anleggstrafikk medføre støy i nærområdet, spesielt ved Tangen sentrum. Støyutredninger og avbøtende tiltak må vurderes nærmere i neste planfase. Løsning for håndtering av farlig gods må ivaretas/avklares i

13 Side 13 av Ulykke påkjørsler vilt, driftsfase 61 Ulykke med gående/syklende - anleggstrafikk Tangen sentrum og smal bru over Vikselva, anleggsfase Ja Ja Ulykke med gående/syklende - Tangen sentrum og smal bru over Vikselva, driftsfase Ja Ulykke påkjørsel - småbåt kjører på brupillar, driftsfase Ja Ulykke småbåter inn i anleggsområde i vannet, Ja anleggsfase 65 Andre ulykkespunkter - kryssing av spor ved Tangen stasjon pga lang gangavstand mellom plattformene, driftsfase Ja Andre ulykkespunkter - fall fra skjæringer/fyllinger, driftsfase Ja Skog-/lyngbrann - generell brannfare. Tog antenner skog/lyng, driftsfase Ja Dambrudd Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, 69 endringer i vannstand mm Gruver, åpne sjakter, steintipper 70 etc Risikofylt industri mm 71 (kjemikalier/eksplosiver osv) 72 Område for avfallsbehandling 73 Oljekatastrofeområde Er tiltaket i seg selv et sabotasje- 74 /terrormål? Er det potensielle sabotasje- 75 /terrormål i nærheten? 76 Annen virksomhetsrisiko prosjekteringsfasen. Rutiner etableres. Det skal etableres viltgjerde langs hele strekningen. Det skal det etableres 4 viltoverganger, i tillegg flere ikke tilrettelagte kryssingsmuligheter under jernbanen. Ny gsv bru og trafikksikkerhetstiltak etableres. Rutiner for anleggstrafikk og massetransport må avklares i neste planfase. Bru for gående og syklende fra anleggsfasen beholdes. Markere hovedseilingsled. Brua tåler påkjørsel. Vurderes i prosjekteringsfase. Holde en farled åpen og sikker. Det er innarbeida trappeløsning i tillegg til ramper for å sikre kortest mulig gangavstand mellom sporene. Det er også en planlagt en undergang for kryssing under sporet ved parkeringsplassen. Sikret med gjerde der høydeforskjeller krever det. Tilgjengelighet god/ jernbanetraseen fungerer som en barriere. Situasjonen forbedres med tanke på skogbrann. Ikke særskilt utsatt objekt.

14 Side 14 av Tabell 5 Risikovurdering ferdig anlegg, drift. Sannsynlighet: Konsekvens: 1.Ufarlig 2. Farlig 3. Kritisk 4. Svært kritisk 5. Katastrofalt 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig Sannsynlig 52, 2. Mindre sannsynlig 7, 8, 23, 28, 55 27, 59, Lite sannsynlig 36 33, 60, 62, 63, 65, 66, Tabell 6 Risikovurdering anleggsfasen. Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ufarlig 2. Farlig 3. Kritisk 4. Svært kritisk 5. Katastrofalt 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig Sannsynlig 53, 54, 5, Mindre sannsynlig 24, 25, 32, 3,4, 17, 18, 19, 20, 21, 56, 61, Lite sannsynlig Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 3. Det er ikke identifisert hendelser som krever umiddelbare tiltak. Risikosituasjonen oppsummeres i følgende kapitler. 4.3 Oppsummering av risikosituasjonen I kapittelet under er det gjengitt en oppsummering av risikosituasjonen Naturrisiko Anleggsfasen Dårlige grunnforhold representerer en betydelig risiko i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt anleggsarbeidene på Espasiden, etablering av fylling i området ved Brenntjern og midlertidig/permanent deponering av løsmasser på Tangenlandet. Det er gjennomført beregninger av områdestabilitet. I videre prosjekteringsarbeid må det prosjekteres løsninger som gir tilstrekkelig områdestabilitet. Det er risiko for flom i Labbelva og Måsåbekken. I prosjekteringen av konstruksjoner og stikkledninger er nedbør med 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsmargin lagt til grunn ved dimensjonering. Ved omlegging av Labbelva under jernbanebrua må økning i vannhastigheten forhindres. Det bør vurderes tiltak i Labbelva for å sikre at flom ikke medfører økt risiko for løsmasseskred.

15 Side 15 av Driftsfasen Ferdig anlegg må prosjekteres med utgangspunkt i tilstrekkelig dokumentasjon av områdestabilitet. Konstruksjoner og stikkledninger må dimensjoneres for nedbør med 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsmargin Sårbare naturområder og kulturmiljøer Anleggsfasen Brenntjern er en naturtype med stor verdi. Fylling i naturtypelokaliteten må begrenses. Endringer i vannstanden må forhindres. Ved Kjellsvea går ny jernbane gjennom en beitemark hvor det er en forekomst av rødlistearten solblom. Deler av beiteområdet går tapt, forekomsten vil bli flyttet. Det finnes en utvalgt naturtype (hul eik) i samme område. Denne ser ut til å kunne bevares. Det finnes også forekomst av en art som er unntatt offentlighet. Leveområdet sikres i samråd med en biolog. Måsåbekken er en viktig gytebekk for harr og mjøsørret. Det er derfor viktig å sørge for tilstrekkelig vannføring i bekken i anleggsfase, og at midlertidige konstruksjoner ikke blir vandringshinder for fisk. Det er potensial for funn av flere automatisk freda kulturminner enn det som er avdekket i de arkeologiske undersøkelsene. I så fall gjelder kulturminnelovens krav om stans i arbeidene. Det kan videre være en viss risiko for utilsiktet skade på automatisk freda kulturminner som er forutsatt bevart (ref båndlagte områder i planforslaget). Driftsfasen I området finnes flere tverrforbindelser for gående / syklende / vilt som skal ivaretas i prosjektet. Utover de tverrforbindelser som er prosjektert er det behov for å legge til rette for økt friluftsliv ved å opprettholde dagens forbindelser / «tur-smett». Fururabben og tilliggende jorde benyttes av skolen, slik at tverrforbindelse over ny trase for lokalveg ved ny Tangen stasjon må sikres. Anleggsvegen langs Tangenlandet opprettholdes i driftsfase for å øke tilgjengeligheten til strandsonen. I Tangenvika er det spesielle strømningsforhold som gjør vika sårbar for oppsamling av miljøgifter. Håndtering av avrenning og forurenset utslipp fra bru og jernbane må utredes for å hindre avrenning til Tangenvika Teknisk og sosial infrastruktur Anleggsfasen I anleggsfasen skal trafikken på Dovrebanen opprettholdes, samt at driften på Sørli tømmerterminal ikke må forstyrres. Robuste planer for anleggsgjennomføring, spesielt på Espasiden, er utarbeida, men må sees nærmere på i prosjekteringsfasen. Det er private anlegg for vannforsyning i store deler av området, samt at fv. 222 krysser hovedledning for vann- og avløp. Vannforsyning og avløpsnett må kartlegges, sikres/overvåkes i anleggsfasen. Det er behov for beredskap for alternativ vannforsyning dersom kvaliteten synker/ går tapt. Driftsfasen For brann- og redningsetaten er det viktig å ha beredskapsplass med egnet utforming på hver side av Tangen bru, adkomst til plattformen på Tangen stasjon med sine kjøretøy og generelt best mulig tilkomst

16 Side 16 av til sporet via driftsveger. Det er planlagt beredskapsplasser på hver side av Tangen bru og adkomst med kjøretøy til Tangen stasjon. Driftsveger vil være tilgjengelige for uttrykningskjørtøy i driftsfasen. Adkomst til beredskapsplasser må ha egnet kurvatur. Løsning for håndtering av hendelser knyttet til farlig gods må ivaretas/avklares i prosjekteringsfasen Virksomhetsrisiko Anleggsfasen Det er kjent at det er forurensede masser ved det gamle metallstøperiet ved nye Tangen stasjon og ved et gammelt svillelager ved Espa. Områdene inngår ikke i reguleringsplanen, og det er ikke planlagt inngrep i dette området. I anleggsfasen er det fare for utslipp som fører til forurensning av Tangenvika, som er en sårbar resipient. Tiltak for å redusere faren for utslipp må vurderes. Anleggsvirksomhet i og ved Måsåbekken medfører risiko for avrenning, spesielt partikkelavrenning som kan skade fisk, særlig yngel. Tiltak for å forebygge direkte og indirekte avrenning er nødvendig. Støybelastningen i anleggsperioden forutsettes håndtert med krav til driftstider og rutiner for varsling, for å forebygge urimelige ulemper for naboene. Anleggstrafikken, spesielt i kryssene med offentlig veg, representerer ulykkesrisiko, både for biltrafikk og for gang-/sykkeltrafikk. Spesielt utsatt er Tangen sentrum og den smale brua over Vikselva. Det skal etableres en ny bru for gående og syklende over Vikselva før anleggsarbeidene igangsettes. Trafikksikkerhetstiltak, herunder rutiner for massetransport, må utarbeides. Det er en særskilt risiko ved mulig ferdsel i anleggsområdet, der det også er ordinær togdrift. Anleggsområdet forutsettes avstengt på en effektiv måte. Dette gjelder også anleggsområder i sjø. Driftsfasen Pga ny trasé for tog vil støybelastningen for beboere langs banen endres/øke. Det vil bli behov for lokale tiltak ved boliger og fritidsboliger. Tiltak for å redusere støy som følge av ny jernbane er innarbeida i planen. Risikoen for påkjørsel av folk/vilt i sporet vil bli redusert som følge av bedre inngjerding. Risiko for villkryssing for reisende over sporene på Tangen stasjon er redusert ved hjelp av trappeløsninger som rask adkomst mellom plattformene. Rutiner knyttet til drift av banen forutsettes ivaretatt av Jernbaneverket. Det er en generell fare for skogbrann ved at gnist fra tog antenner skog/lyng. Driftsveger gir brann- og redningstjenesten god tilkomst ved evt brann. Ved høye skjæringer er det risiko for at noe/noen faller ned på sporet. Samme problemstilling knyttes til den høye fyllinga, f eks ved arbeider i sporet eller ved en evakuering/redningssituasjon. Dette må sikres med gjerder. Det er viltgjerder langs hele strekningen. Det er mye vilt i området. Det er planlagt langsgående viltgjerde langs jernbanen, samt 4 tilrettelagte kryssingspunkter for vilt over jernbanen, i tillegg til flere ikke tilrettelagte kryssingsmuligheter under

17 Side 17 av jernbanen. Detaljert plassering av viltgjerder og utforming av viltoverganger må vurderes konkret i prosjekteringsfasen. I driftsfasen bør det vurderes å markere hovedseilingsleden gjennom brua for å hindre at småbåter kjører på brufundamentene. 4.4 Miljørisikoanalyse I dette kapittelet oppsummeres miljørisikovurderingene med risikoreduserende tiltak for aktiviteter som kan ha negativ miljøpåvirkning. For nærmere omtale vises det til UEH-30-A-56151_02B Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen (MOP) Avrenning fra fyllinger og deponier Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Tilførsel av sprengte fjellmasser til fyllinger. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til fyllinger og eventuelle rensetiltak for å hindre avrenning herfra. Fyllinger ved Espa vil utføres med fjellmasser fra forskjæring til Hestnestunnelen, og steinmassener fra Hestnestunnelen kan bli benyttet på Tangenhalvøya. Sprengte steinmasser vil i varierende grad inneholde rester av nitrogen/ammonium (sprengstoffrester) og skarpkantede partikler. Mengden rester vil variere avhengig av om sprengte masser kommer fra dagbrudd eller tunnel. o Potensielle miljøeffekter knyttet til vannløst sprengstoff er dannelse av giftig ammoniakk og eutrofiering. o Partikler fra sprenging er skarpere enn naturlige partikler, og det er derfor antatt at sprengsteinspartikler har et større skadepotensial på hud- og gjellesystem til fisk. o Ammoniakk er giftig for både plante- og dyreliv. Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fjellmasser benyttes skal være kartlagt før fylling. Følgende tiltak kan være aktuelle: o Lufting og evt. spyling av sprengstein o Sedimentasjonsbasseng, lufting og evt. våtmark for denitrifikasjon av nitrogenrester I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av fyllingene. Avrenning fra deponering av løsmasser. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til deponier og rensetiltak for å hindre avrenning herfra. Sannsynlighet og konsekvens er avhengig av type masser og nærhet til resipient. Deponering av løsmasser kan medføre avrenning av partikler og nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Avrenning av partikler kan også føre til eutrofiering pga. fosfor som er bundet til partiklene. Partikkeltilførsel gjelder også ved bekkekryssing av midlertidige anleggsveger eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. I plan- og influensområdet vil dette gjelde spesielt Måsåbekken, og kryssing av vassdraget med tilførselsveg til ny Tangen stasjon.

18 Side 18 av Anleggs- og riggområder Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Fare for lekkasje fra anleggs- og riggområder. Lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på området kan medføre en fare for spredning av forurensnings til vann og grunn. Drivstoffpåfylling, maskinvedlikehold og maskinuhell kan medføre utslippa av olje, diesel og andre kjemikalier til grunn og vann. Vask og rens av maskiner kan medføre utslipp av olje, diesel og andre kjemikalier til grunn og vann. Mangelfull beredskap på uønskede utslipp fra anleggs- og riggområder. Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fyllmasser skal deponeres skal være kartlagt før deponering. Generelt skal avrenningsvann fra deponi samles opp og infiltreres/renses slik at det ikke påvirker resipient negativt. Avbøtende tiltak som blant annet avskjærende grøfter for å hindre fremmedvann i å komme inn i området, samt rensing av vann ut fra området skal planlegges videre i byggeplanfasen. I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av hvert enkelt deponi. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til håndtering av avrenning fra anleggs- og riggområder. Det er risiko for at vann på anleggsplassene vil kunne inneholde forurensninger fra oljelekkasjer eller lignende fra anleggsmaskiner og utstyr. Sannsynlighet og konsekvens er avhengig av type forurensning og nærhet til resipient. Det må utarbeides riggplaner. Tiltak detaljeres i byggeplanfasen. For aktuelle anleggs- og riggområder skal det søkes om utslippstillatelse. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene. Spesifikke tiltak utarbeides i byggeplanfasen når det er besluttet hvor og hvordan materialer, produkter, kjemikalier og avfall skal lagres. Det skal utarbeides avfallsplaner og beredskapsplaner som omfatter lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til håndtering og påfylling av drivstoff. Lovregulerte tiltak skal alltid følges. Påfyllingsplasser må håndtere eventuell uønsket avrenning. Detaljeres i byggeplanfasen. Det skal være absorberende midler i alle anleggsmaskiner og på påfyllingsområder. Det må utarbeides beredskapsplan for håndtering og fylling av drivstoff. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til vaskeplasser. Lovregulerte tiltak skal alltid følges. Eventuelt verksted, vaskeplass, tankplass og andre områder med særlig fare for forurensning skal utstyres med tette flater, oljeavskiller og sandfang. Detaljeres i byggeplanfasen. Bruke avfettingsmidler som i minst mulig grad skader miljøet. Absorberende midler i biler og på vaskeplass. Entreprenør utarbeider beredskapsplaner som omfatter utslipp og uønskede hendelser mtp. ytre miljø. Eventuelle uhell som medfører utslipp skal så raskt som mulig meldes kommunen. Planlegge og sikre riggområder (blant annet riggområde ved Tangenvika) slik at fare for uønskede utslipp reduseres. Få en avtale med beredskapsbil (avhengig av sårbarhet i resipient).

19 Side 19 av Det er en spesiell risiko for at uønskede utslipp fører til forurensning av Tangenvika. Få oversikt over bekker og mulige utslippspunkter som ender i Tangenvika, og planlegge tiltak etter sannsynlighet og konsekvens. Detaljeres i byggeplanfasen Massehåndtering (graving, lasting, lossing, transport) Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Håndtering og deponering av masser kan føre til spredning av forurensning til grunn og vann. Anlegging av veier, driftsareal og annet areal kan medføre spredning av forurensning fra masser. Håndtering og deponering av masser, og etablering av ny vegetasjon, kan føre til spredning av fremmede arter. Anlegning av veier, driftsareal og annet areal kan medføre spredning fremmede arter. Transport på offentlig veinett og anleggsveier, maskiner i drift og generell massehåndtering kan medføre spredning av støv. Sprenging, og knusing av masser i knusverk, kan medføre spredning av støv. Det kan være en fare for at dyrket mark og andre kvalitetsmasser som skal tas vare på blir blandet med andre masser. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til massehåndtering. Aktuelle områder må undersøkes for forurensning før gravearbeid starter. Metallstøperiet: en berører ikke dette området. Hvis det likevel graves ut masser i dette området må masser sjekkes for forurensning. Svillelager ved Espa: en berører ikke dette området. Hvis det likevel graves ut masser i dette området må masser sjekkes for forurensning. Det må i byggeplanfasen lages en plan for massehåndtering (alle masser) og ved behov en tiltaksplan for forurensede masser. Entreprenør må ha beredskap til å undersøke og håndtere forurensede eventuelle uregistrerte forurensede masser. Eventuelle andre avbøtende tiltak detaljeres i neste planfase Det skal dokumenteres hvor forurensede masser deponeres. Fremmede arter må kartlegges i aktuelle områder. Det må i byggeplanfasen lages en plan for massehåndtering (alle masser) ift. evt. fremmede arter. Denne skal inkludere tiltak og drifting av områder ift. type art. Etablering av ny vegetasjon skal være en del av driftsplan. Eventuelle andre avbøtende tiltak detaljeres i neste planfase. Negative ulemper med spredning av støv er mest relevant i områder ved boliger. Avbøtende tiltak er mest relevant for Venjar-Langset, da Espa-Sørli ikke ligger tett på boliger. Knuseverk for masser bør plasseres unna bebygde områder. Eventuelle tiltak detaljeres i neste planfase. Aktuelle tiltak kan være hjulvask (sommer), bruk av tette lasteplan, tildekking av plan, fast dekke på anleggsveger, spyling/rengjøring av kjøretøy, rengjøring av offentlig veinett og støvbinding som vanning av vei og bruk av for eksempel salter. Effekten av dette følges opp gjennom HMS befaringer og byggemøter. Det skal i reguleringsplanen være avsatt nok areal til massehåndtering. Masser som skal tas vares på (dyrket mark og andre kvalitetsmasser) skal sikres. Et avbøtende tiltak kan være å gjerde inn slike masser i anleggsperioden. Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og revegeteres i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må gjennomføres av personer med jordfaglig kompetanse.

20 Side 20 av Innkjøp og bruk av materialer, produkter og kjemikalier Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Det kan være en fare for at materialer, produkter og kjemikalier inneholder miljøgifter som kan medføre forurensning til vann og grunn. Lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på området kan medføre en fare for spredning av forurensning til vann og grunn. Det er utarbeidet et miljøbudsjett som viser totale klimagassutslipp fra materialforbruk i prosjektet. Det stilles krav til at materialer, produkter og kjemikalier som inneholder over 0,1 % vektandel av stoffer på REACH kandidatliste og Miljødirektoratets prioritetsliste skal ikke benyttes under bygging og i det ferdige anlegget. Dersom det blir vurdert som nødvendig å benytte slike stoffer og produkter, skal entreprenør gjennomføre en substitusjonvurdering og begrunnelse for dette og søke byggherre om godkjenning. Det skal i reguleringsplanen være avsatt nok areal til lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene. Spesifikke tiltak utarbeides i byggeplanfasen når det er besluttet hvor og hvordan materialer, produkter, kjemikalier og avfall skal lagres. Det må utarbeides beredskapsplaner som omfatter lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene Flom/høy vannføring Farer og miljørisiko Det er en fare for at flom kan frakte med seg utstyr og materialer som ikke er sikret Status, tiltak og oppfølging Ikke ha utstyr, sement osv. stående innenfor flomutsatte områder i flomperioder. Ikke gjør arbeid i/ved vannstrengen i perioder det er fare for flom Omlegging/lukking bekk/vann Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Omlegging og lukking av bekker kan påvirke vannmiljø, grunnvann, setninger, massestabilitet, og medføre spredning av forurensing. Mindre omlegging av Labbelva ved Labbelva jernbanebru og omlegginger av Måsåbekken ved Granrud/Kjellsvea og Steinsrud må dokumenteres mot NVE. Miljørisiko i anleggsfasen må håndteres med krav til utførelse (mht sikring og tidspunkt) Stikkrenner Farer og miljørisiko Stikkrenner og kulverter kan være et vandringshinder for fisk. Dette kan medføre reduserte gytemuligheter for fisken, og dermed en negativ påvirkning på fiskebestandene. Status, tiltak og oppfølging Grad av vandringshinder er avhengig av når arbeidet gjøres og når fisk er i området, det er ikke gitt at stikkrenner er et hinder for fisk. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir råd om planlegging og utforming av kulverter og stikkrenner, slik at de ikke representerer noe hinder for fiskens vandring i vassdraget. Veilederen skal følges i byggeplanfasen.

21 Side 21 av Kilder Sikkerhet i plan- og bygningsloven. DSB Temaveileder 2011 Sikkerhet i arealplanlegging. DSB Temaveileder 2011 STY Sikkerhetshåndboken instruks for risikovurdering (interne krav, rev 003) STY Miljøstyring i Jernbaneverket (rev 005) STY Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPB-prosessen og større fornyelsesprosjekter (rev 000) STY Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003) CP-00-Q E - Retningslinje miljø for InterCitystrekningene Kommunedelplan for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, 2007/2009 VR 3D-modell, pr ViaNova O-tegninger, pr , Grindaker Nasjonal transportplan