AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR

Transkript

1 OKTOBER 2013 BYDEL GRORUD - OMRÅDELØFT AMMERUD AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR NULLPUNKTMÅLING FOR OMRÅDELØFT AMMERUD

2 OKTOBER 2013 BYDEL GRORUD - OMRÅDELØFT AMMERUD ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR NULLPUNKTMÅLING FOR OMRÅDELØFT AMMERUD OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 3 UTGIVELSESDATO 23. oktober 2013 UTARBEIDET Bernt Sverre Mehammer, Christine Oma Nordstrøm og Hanne Søiland KONTROLLERT Christine Oma Nordstrøm GODKJENT Bernt Sverre Mehammer

3 Forord Rapporten «Ammerud omdømme og levekår» er skrevet på oppdrag for Områdeløft Ammerud i bydel Grorud. Datainnsamling og utskriving av rapporten har skjedd i perioden mai-september Vi vil gjerne takke Mari Tharaldsen og Cecilie Kjølnes Skar i Bydel Grorud for godt samarbeid i alle faser av arbeidet, for gode innspill til forbedring av denne rapporten, og for muligheten til å sette oss inn i utfordringer og potensial i en spennende del av Oslo. Vi vil også takke Hanne Mari Førland i Bydel Grorud, og Nils Henning Gundersen i Utviklings- og kompetanseenheten i Oslo kommune for bistand til å framskaffe data om levekår og kjennetegn på Ammerud. I tillegg bør Roger Bjørnstad og Bjørn Gran i Samfunnsøkonomisk Analyse AS som har utarbeidet boligprisstatistikken nevnes. Alle disse og noen andre har bidratt til å gjøre rapporten til et bedre utgangspunkt for å vurdere måloppnåelsen til områdeløftet, men vi understreker at COWI AS står ansvarlig for rapporten og eventuelle feil den måtte inneholde.

4 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 4 INNHOLD Forord 3 Sammendrag 5 1 Innledning 7 2 Indikatorer for levekår og omdømme Boligpris som mål på omdømme Levekårsindikatorer Samlet bilde: Innbyrdes forskjeller, betydelig forbedringspotensial 23 3 Beboernes stemme Kort om undersøkelsen Representativitet og utvalg Omdømme og stedsidentitet Fysisk rom med hjerte og samarbeid på tvers Totalinntrykk av Ammerud Oppfølgning etter områdeløftet 61 4 Figuroversikt 63 5 Referanser 66 Vedlegg 67 Vedlegg 1 Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen Vedlegg 2 Resultater Ammerud skole 69 Vedlegg 3 Spørreskjema benyttet for nullpunktsmåling på Ammerud 71

5 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 5 Sammendrag Beboere på Ammerud trives i stor grad, og det rapporteres få alvorlige problemer knyttet til levekår eller miljøproblemer i området. Beliggenhet med svært godt kollektivtilbud til Oslo sentrum og marka som nærmeste nabo er faktorer som bør gjøre området attraktivt for et stort antall mennesker. Allikevel er et lavt boligprisnivå en indikasjon på at Ammerud er et område med et stort uforløst potensial. Det er nærliggende å forklare dette med en boligstruktur som kan skape et omdømmeproblem. Blokkbebyggelse med et stort antall boenheter som ikke er særlig populære blant boligkjøpere, tiltrekker seg beboere med lav betalingsevne. Det gir befolkning med overhyppighet av sosiale problemer. I tillegg er det en høy innvandrerandel på Ammerud, noe som kan ha innvirkning på boligkjøpere. I perioden mars-september 2013 har COWI gjennomført en nullpunktsmåling for Områdeløft Ammerud. Målingen består av en spørreundersøkelse blant beboerene på Ammerud, en gjennomgang av levekårsindikatorer og en omdømmemåling med utgangspunkt i boligpriser. Nullpunktsmålingen skal gi et bilde av livet på Ammerud ved starten av områdeløftet, som utgangspunkt for arbeid med å nå strategiske mål. Undersøkelsen skal gjentas etter at områdeløftet er gjennomført for å kunne vurdere måloppnåelse i områdeløftet og den generelle utviklingen på Ammerud. Det er de strategiske målene til områdeløftet som har vært retningsgivende i arbeidet med målingen. Boligpriser relativt til bydelen og Oslo for øvrig brukes som mål på Ammeruds generelle omdømme. Ammerud hadde i 2011 marginalt høyere priser enn gjennomsnittet for Grorud, men ligger vesentlig under gjennomsnittlige boligpriser i Oslo. Utviklingen i relative boligpriser blir sentralt for vurdering av utviklingen av Ammeruds omdømme i perioden under og etter områdeløftet. Utdanningsnivå, deltakelse i barnehager og aktivitetsskole og boligpriser på Ammerud er lavere enn i Oslo for øvrig, mens innvandrerandelen er høyere. Forskjellene internt i området er store mellom blokkbebyggelsen og områdene med delte boliger og eneboliger, særlig for utdanningsnivå og innvandrerandel, men også for boligpriser.

6 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 6 Ammeruds omdømme internt i delbydelen ble målt som del av en spørreundersøkelse. Resultatene av denne presenteres i kapittel 3. I undersøkelsen ble beboerne bedt om å dele sitt syn på området og fritidstilbudet som tilbys. Det framgår at Ammerud er et stabilt område som innbyggerne har et godt inntrykk av. Særlig trekkes nærheten til Marka og kvaliteter ved miljøet fram som faktorer som gir gode kvaliteter til området. Ammerud har et godt omdømme blant dem som bor der. 78 prosent av beboerne oppgir at deres inntrykk av Ammerud er bra eller veldig bra, og like mange har ingen planer om å flytte fra området. Men ungdommer skiller seg ut. Om lag halvparten av ungdommer i alderen oppgir at deres inntrykk av Ammerud er bra eller veldig bra, og like mange oppgir at de ikke ønsker å bo i området som voksne. Gjennom spørreundersøkelsen har vi fått informasjon om hvordan ulike grupper oppfatter og bruker nærmiljøet. En vesentlig andel av befolkningen føler seg utrygge på Ammerud ofte eller av og til. Det gjelder særlig unge og innvandrere, og utryggheten er i stor grad knyttet til ubehagelig adferd fra andre eller til dårlig belysning. Underganger og gang- og sykkelveier er stedene flest føler seg utrygge. Hovedskillelinjen på Ammerud går etter bosted og etnisitet, mens forskjellene mellom kvinner og menn ikke er særlig tydelige. Det viser seg også i fritidsaktivitetene til beboerne. Per i dag finnes det en del klare skiller på hvilke grupper i samfunnet som deltar i de ulike aktivitetene, og det bør være et mål å redusere disse forskjellene. 28 prosent av innvandrerne oppgir at de ikke har noen fritidsaktiviteter, mot bare 7 prosent av etnisk norske beboere. 28 prosent av ungdommene oppgir at de ikke driver med noe spesielt på fritiden. De fleste begrunner det med at de ikke har lyst eller ikke har tid. Fritidstilbudet for unge får en god vurdering når det blir spurt spesielt om dette. Når vi ser på svarene fra de ulike gruppene er tendensen at de som bor i blokkområdene oftere er utrygge på grunn av ubehagelig adferd, vold og mobbing, mindre fornøyd med nabolaget og mindre aktive på fritiden. Det er sannsynlig at tallene på disse områdene, også i sammenheng med levekårsindikatorer, påvirkes av hverandre. Helhetsbildet blir viktig for å si noe på et overordnet plan om forbedring eller forverring når det skal gjøres en ny måling.

7 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 7 Ammerud - Ammerud er en delbydel i Bydel Grorud - Boområde med innbyggere - Utbyggingen har skjedd fra 1960-tallet og utover - Har en uensartet befolkning og boligmasse Områdeløft - Et områdeløft ser tverrfaglig på utfordringene i et geografisk område og jobber med både fysiske og sosiale prosjekter for å løse dem 1 Innledning Ammerud er en del av Oslo med stort potensial. Kombinasjonen av nærhet til Oslo sentrum med Norges største arbeidsmarked, nærhet til Marka og kulturelt mangfold gjør området svært attraktivt. Innbyggerne på Ammerud gir tydelig uttrykk for at de trives. På den annen side har en boligstruktur med høy andel boliger som framstår som lite attraktive tiltrukket seg en større andel personer med sosiale problemer. Dette har bidratt til en negativ spiral der området har fått et omdømme som i seg selv bidrar til å opprettholde en del av levekårsproblemene. Dette er dokumentert i NIBR-rapporten Vi her på Ammerud 1 som er utarbeidet på oppdrag for områdeløftet. Figur 1: Ammerud, Grorud og Oslo 1 NIBR (Norsk Institutt for by og regionsforskning) rapport 2010:29.

8 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 8 Figur 2: Kart over grunnkretsene i delbydel Ammerud I sin rapport beskriver NIBR Ammerud på følgende måte: «[Ammerud] er et område med store interne variasjoner, både med hensyn til bebyggelse og bomiljøer Det er relativt klare forskjeller mellom de fire kretsene som området består av og de følger i store trekk boligtype; i småhusbebyggelsen med villaer, rekkehus og atriumhus, er det større boareal, beboerne har høyere utdanning og sysselsetting, det er mange tilbakeflyttere, samt lavere innslag av boligsosiale utfordringer og

9 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 9 kommunale boliger. De interne forskjellene i boligtyper medfører at vanskeligstilte på boligmarkedet, en del av dem også sosialt vanskeligstilte, konsentreres i to av kretsene.» Denne avstanden mellom potensial og faktisk situasjon har bidratt til at Bydel Grorud har besluttet å gjennomføre et områdeløft på Ammerud. Områdeløftets innsatsområde omfatter grunnkretsene 4002 Ammerudskogen, 4003 Ammerud, 4015 Ammerudgrenda og 4016 Ammerudkollen, jf. Error! Reference source not ound.. For å måle effekten av innsatsen, ønsker man en nullpunktsmåling som kan gjentas etter at områdeløftet er gjennomført. Klarer man å forbedre omdømmet gjennom å løfte kvaliteten på bomiljøet, vil det skape en god sirkel der forbedret livskvalitet for dagens innbyggere kombineres med at en større del av innflytterne vil være ressurssterke mennesker. På grunn av store endringer i befolkningssammensetningen i Osloområdet, vil forbedret omdømme raskt påvirke balansen i innflyttergruppen. Hvis områdeløftet gis tilstrekkelig kraft, kan det gi området et varig løft til glede både for dagens Ammerudbeboere og nye innbyggere. Denne rapporten måler statusen for Ammerudsamfunnet. Ved å hente inn informasjon om sentrale indikatorer for hvordan det er å bo og leve på Ammerud, samtidig som innbyggerne får gi sitt syn på hva de mener er viktige utfordringer, får vi et bilde av hvilke og hvor alvorlige utfordringer som finnes i samfunnet og hvilke deler av samfunnet som klarer seg bra. Dette er et godt utgangspunkt for å vurdere om områdeløftet bidrar til å løfte Ammerud nærmere sitt potensial som bomiljø. Samtidig kan denne rapporten bidra med viktig informasjon i den videre utforming av tiltakene. Operasjonalisering av de definerte effektmålene, jf. tekstboks nedenfor, har vært en viktig utfordring i analysen. Effektmålene er tydelige på retningen områdeløftet skal gi Ammerudsamfunnet, men det er krevende å måle denne typen effekter. Vi har lagt vekt på å finne gode og målbare indikatorer som gir et riktig bilde av retningen Ammerudsamfunnet beveger seg i. I kapittel 2 beskriver vi et indikatorsett basert på tilgjengelige data som gir et best mulig bilde av situasjonen på Ammerud i dag, og som gjennom dette kan benyttes for å vurdere effekten av et områdeprogram etter at dette er gjennomført. Vi vil benytte boligpriser som indikator på områdets omdømme, mens vi bruker tilgjengelige indikatorer for å vurdere utviklingen i levekår i området. Beboernes syn på livet på Ammerud er en nødvendig del av vurderingen av nullpunktet i samfunnet. Gjennom en nettbasert undersøkelse har vi fått respons fra om lag fem prosent av innbyggerne, i tillegg til en stor andel av elevene på Apalløkka ungdomsskole som er bosatt på Ammerud. Deres synspunkter er nærmere beskrevet i kapittel 3.

10 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 10 Områdeløftet har gjennom medvirkningsarbeid kommet fram til følgende strategier med tilhørende mål: Omdømme og stedsidentitet Effektmål: Oslos befolkning har en oppfatning av Ammerud som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle. Ammeruds positive kvaliteter slik de oppleves av lokalbefolkningen er styrket og synliggjort. I denne strategien jobbes det med omdømmebygging og aktiviteter som fremmer stedsidentiteten på Ammerud. Dette skjer på bakgrunn av kartlagte kvaliteter man er stolte av på Ammerud, og som man vil synliggjøre. Medvirkning og levekår Effektmål: Nye og styrkede arenaer for fellesskap og økt lokal kompetanse gjør at befolkningen på Ammerud opplever det som meningsfylt å delta i lokalsamfunnet sitt. I denne strategien jobbes det for bedre levekår og utjevning av sosiale forskjeller gjennom kunnskapsheving og demokratiforståelse. Fysisk rom med hjerte Effektmål: På Ammerud kan man være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap. I denne strategien jobbes det med opprusting av Ammeruds mest utsatte fysisk rom for et tryggere og mer aktivt Ammerud. Samarbeid på tvers Effektmål: På Ammerud samarbeider aktører om Kultur for alle gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Samarbeidet styrker deltakelse og de positive fortellingene om Ammerud som et godt sted å bo og være for alle. I denne strategien jobbes det med kultur og idrett som arenaer der man kan skape møteplasser på tvers og legge til rette for samlende aktiviteter. Dette bidrar også til profilering av Ammerud.

11 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 11 2 Indikatorer for levekår og omdømme Det finnes mye informasjon som kan benyttes til å måle effekten av et områdeløft. I dette kapittelet beskriver vi hvordan en kartlegging av eksisterende informasjon kan gi et godt grunnlag for å vurdere status for området. Ved å måle utviklingen til de aktuelle indikatorene etter gjennomføringen av tiltakene, kan man vurdere om områdeløftet har gitt ønsket virkning. For å måle effekten av områdeløftet for Ammerud har det vært ønskelig å finne indikatorer som gir et bilde av om resultatene av programmet faktisk nås. COWI AS har sammen med prosjektgruppen for områdeløftet på Ammerud identifisert ulike indikatorer som kan bidra til å danne et bilde av nullpunktet for områdeløftet. Kriterier for utforming av en god indikator vil blant annet være at indikatoren er: Målbar Relevant for å belyse effektene av tiltakene i områdeløftet Et hjelpemiddel til å måle effekten av tiltakene, ikke omfanget av tiltak. I den grad man benytter indikatorer som måler omfanget av virkemiddelbruk, er det viktig å skille tydelig mellom disse og indikatorer som måler effekten av tiltakene. (Helst) regelmessig oppdatert slik at man oppnår en jevnlig tilbakemelding på utviklingen Robust, det vil si at utenforliggende forhold ikke påvirker indikatoren på en slik måte at mulighetene for etterprøving og fremtidige effektmålinger forringes. Ut fra disse kriteriene har vi valgt å bruke relativ boligprisutvikling som mål på Ammeruds generelle omdømme. Utviklingen vil si noe om måloppnåelse for strategi «Omdømme og stedsidentitet», der første del av effektmålet er: «Oslos befolkning har en oppfatning av Ammerud som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle.

12 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 12 Vi har brukt utdanningsnivå, deltakelse i barnehage og aktivitetsskole og skoleprestasjoner som indikatorer på levekår i området. Levekårsindikatorene gir et bilde av hvilken retning Ammerudsamfunnetbeveger seg. NIBR-rapporten Vi her på Ammerud analyserer også ulike indikatorer for levekår på Ammerud. Til sammen gir disse et godt utgangspunkt for å vurdere utviklingen av området. 2.1 Boligpris som mål på omdømme Effektmålet knyttet til områdets omdømme og stedsidentitet er både knyttet til Ammeruds egen befolkning, bydelen for øvrig og resten av Oslo. Omdømmemåling er krevende. De som ikke har et tett forhold til området vil i liten grad ha bevisste holdninger til Ammeruds omdømme. En generell undersøkelse basert på et representativt utvalg av Oslos befolkning, gir derfor en høy risiko for et labilt bilde som vil avhenge av hva som er det ferskeste inntrykket fra Ammerud/Groruddalen. Vi har derfor gjennomført en kvantitativ undersøkelse hvor respondentene er begrenset til området som er målgruppe for områdeløftet, jf. kapittel 3. Denne målgruppen forventes å ha et bedre grunnlag for å vurdere området. Områdets generelle omdømme måles gjennom å følge boligprisnivå og -utvikling både absolutt og sett i forhold til nivå og utvikling i tilsvarende områder. Boligprisnivået på Ammerud, i Bydel Grorud og Oslo måles i 2011, 2014, 2015 og 2016 for å følge utviklingen. Boligpris kan benyttes som en indikator på hvordan området blir vurdert av aktuelle boligkjøpere. De som kjøper bolig på Ammerud bestemmer hvilken pris de er villig til å betale basert på mange kriterier knyttet både til egenskaper ved boligen og egenskaper ved lokalsamfunnet. Bedring i et områdes omdømme vil, gitt at alle andre forhold holdes konstant, bety at boligprisene i dette området øker. Relativt boligprisnivå er derfor en god indikator på områdets generelle status, jf. effektmål om at «Oslos befolkning har en oppfatning av Ammerud som et lokalsamfunn der det er Figur 2-1 Postnummersonene på Ammerud godt å bo og være for alle.» Boligpriser har

13 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 13 fordelen at de ikke påvirkes direkte av virkemidler i en områdepakke, men raskt vil fange opp endringer i boligkjøpernes vurdering av området. Det utarbeides jevnlige statistikker over boligprisutviklingen på bydelsnivå. Ved å få utarbeidet en boligprisstatistikk på delbydelnivå og grunnkretsnivå, for så å sammenligne disse med boligprisutviklingen for sammenlignbare områder har vi en godt egnet indikator til å måle Ammeruds omdømme. Dersom boligprisen på Ammerud etter områdeløftet øker relativt til bydelen for øvrig, andre bydeler i Groruddalen og Oslo som helhet, vil det være et tydelig tegn på at områdets omdømme har bedret seg. Samfunnsøkonomisk analyse AS som produserer boligprisstatistikk på vegne av Eiendomsmeglerforetakenes forening og FINN.NO, har utarbeidet boligprisstatistikk for Ammerud fordelt på de fire postnumrene 0957 Ammerudskogen, 0958 Ammerudkollen, 0959 Ammerud og 0960 Ammerudgrenda, jf. Figur Disse postnumrene overlapper i stor grad med grunnkretsene med samme navn. I statistikken benyttes gjennomsnittlig størrelse i Norge for boliger i de ulike kategoriene. I den grad gjennomsnittlig størrelse på boliger innenfor de ulike kategoriene på Ammerud avviker fra landsgjennomsnittet, vil det føre til feil kvadratmeterpris. Det er grunn til å tro at et slikt avvik vil være relativt stabilt over tid, slik at dette ikke vil være problematisk for målingen av effekten av områdeløftet. Enebolig Delt bolig Eierleilighet Andelsleilighet Norge 18,2 24,2 35,5 32,3 Oslo 38,9 37,3 43,2 40,7 Grorud 27,2 28,4 32,2 28,3 Ammerud totalt 29,4 29,5 Ammerudskogen (postnr 0957) 32,7 Ammerudkollen (postnr 0958) 28,4 Ammerud (postnr 0959) 29,5 Ammerudgrenda (postnr 0960) 27,5 31,8 Tabell 2-1 Pris per m2 i 1000 kroner, desember Det rapporteres ingen pris ved færre enn seks omsetninger. Tabell 2-1 ovenfor viser resultatene fra boligprisstatistikken for Norge, Oslo og Bydel Grorud i desember sammen med boligprisene som er beregnet for Ammerud med samme metode. På Ammerud er det i stor grad andelsleiligheter, og prisene er vesentlig lavere på Ammerud enn i Oslo for øvrig, men litt høyere enn gjennomsnittet i Bydel Grorud. I desember 2011 var kvadratmeterprisen for andels- 2 Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse følger som vedlegg til denne rapporten. 3 Områdeløftet ble startet i januar 2012.

14 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 14 leiligheter på Ammerud kroner. Dette er 1200 kroner høyere enn gjennomsnittet i Bydel Grorud, og vel kroner lavere enn gjennomsnittet i Oslo. De 5 omsatte eneboligene og den ene eierleiligheten som ble omsatt på Ammerud i 2011 gir et for tynt grunnlag for å lage prisstatistikk for slike boliger, og er derfor utelatt fra tabellen. Grunnlaget er imidlertid tilstrekkelig med de 7 delte boligene som er omsatt på Ammerudskogen og de 8 delte boligene som er omsatt i Ammerudgrenda, men usikkerheten er større her enn i prisen for andelsleiligheter. Delte boliger hadde en kvadratmeterpris på kroner totalt på Ammerud i desember Dette er om lag samme pris som på andelsleilighetene. Med 55 og 56 solgte boliger står Ammerud (postnummer 0959, ikke delbydelen) og Ammerudkollen for mer enn to av tre omsetninger i delbydelen. Nesten alle disse er andelsleiligheter. Dette gir et godt grunnlag for å utarbeide prisstatistikk. Prisene på Ammerudkollen ligger helt på nivå med prisene i bydelen for øvrig, men 4000 kroner per kvadratmeter under landsgjennomsnittet og under Oslosnittet. For Ammerud ligger prisen ca 1000 kroner høyere pr kvadratmeter, men fremdeles godt under landsgjennomsnittet og langt under Oslosnittet. Det innebærer at blokkbebyggelsen innenfor postnummersonene Ammerud og Ammerudkollen ikke vurderes som særlig attraktiv av boligkjøperne. I Ammerudgrenda ble det omsatt 33 boliger i av boligene var andelsleiligheter i firerblokka (Ammerudgrenda ). De øvrige åtte var atriumsboliger som kategoriserer under delte boliger. Blokkleilighetene oppnådde en kvadratmeterpris på kroner, mens atriumsboligene kostet kroner per kvadratmeter. Dette gir en større forskjell mellom delte boliger og andelsleiligheter enn gjennomsnittet i Oslo, og vesentlig større enn i Bydel Grorud for øvrig. Imidlertid er forskjellen mindre enn gjennomsnittet for landet. Til gjengjeld er leilighetene i firerblokka i Ammerudgrenda de dyreste på Ammerud, nesten på nivå med landsgjennomsnittet.

15 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 15 Figur 2-2 Atriumsboligene på Ammerud har kvaliteter som tiltrekker seg ressurssterke innbyggere. Oppslaget i A-magasinet hadde fokus på områder i Oslo som bryter opp det tradisjonelle øst-vest-skillet i Oslo. (Faksimile fra A-magasinet 19. juli 2013) Det tyder på at atriumsboligene er mindre attraktive enn delte boliger i bydelen og i Oslo for øvrig. Dette er et overraskende resultat. De åtte boligene varierte i pris mellom og kroner. Det er stor variasjon som kan tyde på at én eller få omsetninger med spesielle forhold har hatt stor betydning. Prisen på disse boligene bør følges spesielt nøye i tiden framover. Delte boliger på Ammerudskogen kostet kroner per kvadratmeter. Det er den høyeste boligprisen som rapporteres basert på omsetningen i Siden andelsleiligheter generelt ligger over delte boliger i pris, må dette tolkes som at dette området vurderes som mest attraktivt på Ammerud. Oppsummert tyder nivået på boligprisene på at Ammerud har et betydelig potensial for forbedret omdømme. Plassering nær det store arbeidsmarkedet i Oslo sentrum med god kommunikasjon og nærhet til Marka kunne isolert sett tilsi langt høyere boligpriser. Dagens prisnivå er derfor en konsekvens av at potensielle boligkjøpere vurderer at egenskaper ved Ammerud gjør det mindre aktuelt som bosted enn gjennomsnittet i Oslo.. Boligprisene på Ammerud ligger imidlertid over snittet for Bydel Grorud. Dette gir en indikasjon på at et lavere omdømme enn ønskelig kan ha sammenheng med problemer som er knyttet til hele Groruddalen og ikke bare Ammerud. For en senere vurdering av måloppfyllelse for omdømmet til Ammerud er derfor den relative prisutviklingen mellom Ammerud og Bydel Grorud en viktig indikator. Siden det også pågår andre områdeløft i bydelen og Groruddalen for øvrig, er også sammenligning med prisutviklingen i hele Oslo viktig.

16 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Levekårsindikatorer Et av målene til områdeløftet er å bidra til å redusere omfanget av levekårsproblemer på Ammerud gjennom kunnskapsheving og demokratiforståelse. På bakgrunn av dette var det ønskelig å inkludere ulike levekårsindikatorer i nullpunktmålingen. Det er begrenset med tilgjengelig statistikk på relevante indikatorer på grunnkretsog delbydelnivå, så omfanget av indikatorer er mindre enn ønskelig. Det var for eksempel ikke mulig å få ut data om kriminalitet og helse som kunne gitt et bredere grunnlag for å si noe om utviklingen på Ammerud. Indikatorene vi har kan likevel sammen gi en pekepinn for hvilken retning Ammerudsamfunnet beveger seg i når vi måler utviklingen. Indikatorene påvirkes av mange faktorer, og områdeløftets direkte påvirkning er begrenset. Endringer i indikatorverdiene kan derfor i begrenset grad tilbakføres til områdeløftet. I denne delen av rapporten går vi gjennom status for utdanningsnivå, deltakelse i barnehage og aktivitetsskole og resultater for Ammerud barneskole og Apalløkka ungdomsskole. Dette sammenlignes med nivået i bydelen, Oslo og landet for øvrig Utdanningsnivå Områdeløftet jobber med å utjevne forskjeller på Ammerud. Prosjekter rettet mot barn og unge under strategien Medvirkning og levekår skal bidra til økt kunnskap og demokratiforståelse. Utdanning, og særlig utdanningstilbud til barn fra mindre ressurssterke hjem, er sentralt for å utjevne levekår på lang sikt. Det gjør det inter-

17 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 17 essant å se på forskjellene i utdanningsnivå mellom de ulike delene av Ammerud, og utviklingen av denne på sikt. Det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået innad i Oslo, med langt høyere utdanningsnivå på vestkanten enn på østkanten. I Vestre Aker og Ullern har 60 prosent av befolkningen over 16 år utdanning på universitets- eller høyskolenivå, mens på Stovner er det 21,7 prosent. For Bydel Grorud har 37 prosent utdanning på grunnskolenivå, 38 prosent videregående skole, og 25 prosent har høyere utdanning. 4 Utdanning per % 35% 25% 7% Grunnskole Videregående utdanning Universitet/høyskole Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Figur 2-3: Utdanning per , befolkningsgrunnlag per Personer 16 år og eldre. Alle grunnkretser på Ammerud. I delbydel Ammerud har 33 prosent utdanning på grunnskolenivå, 35 prosent har videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå og 25 prosent har høyere utdanning, jf. Figur prosent har uoppgitt eller ingen fullført utdanning. Sammenlignet med resten av Oslo er dette et relativt lavt utdanningsnivå, men det er høyere enn i Bydel Grorud for øvrig. I et nasjonalt perspektiv er ikke dette uvanlig. På landsbasis har 30 prosent fullført høyere utdanning av minst fire års varighet. Det er svært små forskjeller i utdanningsnivå mellom menn og kvinner bosatt på Ammerud, jf. Figur Prosentandel av de som har fullført utdanning. 7 prosent uoppgitt eller ingen fullført utdanning.

18 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 18 Utdanning per Kvinne Mann 34% 33% 34% 36% 25% 24% 7% 8% Grunnskole Videregående utdanning Universitet/høyskole Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Figur 2-4: Utdanning per ,befolkningrunnlag per Personer 16 år og eldre. Alle grunnkretser på Ammerud Utdanning per Ammerudskogen Ammerud Ammerudgrenda Ammerudkollen 41% 41% 26% 22% 38% 36% 36% 33% 31% 32% 17% 16% 10% 6% 4% 9% Grunnskole Videregående utdanning Universitet/høyskole Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Figur 2-5 Utdanning per grunnkrets den , befolkningsgrunnlag per Personer 16 år og eldre. Derimot er det betydelige forskjeller i utdanningsnivået mellom de fire grunnkretsene på Ammerud, jf. Figur 2-5. Grunnkretsene Ammerudskogen og Ammerudgrenda består primært av småhusbebyggelse, mens Ammerud og Ammerudkollen består hovedsakelig av blokkbebyggelse. Ammerudskogen har det høyeste utdanningsnivået. Her har 36 prosent høyere utdanning og like mange har videregående skole som høyeste utdanningsnivå. Også Ammerudgrenda har høyt utdanningsnivå. På den andre siden har 41 prosent av befolkningen over 16 år på både Ammerud og

19 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 19 Ammerudkollen grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mens bare om lag 15 prosent har høyere utdanning. 5 Siden det er en tett sammenheng mellom utdanningsnivå og økonomisk og kulturell kapital, er disse forskjellene en indikasjon på omfanget av økonomiske og sosiale problemer i de ulike områdene på Ammerud. Mulighetene til å lykkes i arbeidslivet med kun grunnskole er begrenset, og vil bli enda mindre i framtiden. Fortsatt arbeidsinnvandring og økende andel kompetansekrevende arbeidsplasser er to uavhengige trender som medfører at det blir sterk konkurranse om ufaglærte jobber. Det innebærer risiko for lav lønn og arbeidsledighet. For å forebygge økonomiske og sosiale problemer er det derfor viktig å stimulere barn og ungdom til å benytte tilbud som øker deres mulighet til å lykkes i utdanningssystemet. Endringer i utdanningsnivået i et område kan skyldes både endringer i gjennomføring av videregående skole og høyere utdanning og endringer som følge av utdanningsnivå på de som flytter ut og inn av området. Dersom områdeløftet på Ammerud lykkes er det sannsynlig at dette på sikt vil bidra til en viss økning i gjennomføring av skolegang. Det er lite sannsynlig at det vil være mulig å identifisere særlige resultater av dette på kort sikt. Et bedret omdømme vil bidra til å gjøre Ammerud mer attraktivt for personer med høyere utdanning. Et vellykket områdeløft bør derfor kunne spore en viss forbedring av utdanningsnivået i området, men det er grunn til å tro at det vil ta tid før effekten blir veldig synlig i statistikken Deltakelse i barnehage og på aktivitetsskole Aktivitetsskole (AKS, - skolefritidsordning) og barnehage er viktige for vellykket integrering av innvandrerbarn og barn fra familier med sosiale problemer. Dette er arenaer for lek, utvikling av sosial kompetanse og språk. Undersøkelser har vist positive effekter av barnehagedeltakelse på integrering og motvirkning av at sosiale forskjeller går i arv. 6 Å bidra til bedre levekår og utjevning av sosiale forskjeller er en av strategiene til områdeløftet. Å vurdere måloppnåelse på dette punktet, er nødvendigvis krevende på kort sikt. Deltakelse i barnehage og AKS gir en indikasjon på om utviklingen på dette området går i riktig retning. Barnehage Fra har alle barn som fyller ett år innen utgangen av august lovfestet rett til barnehageplass. På nasjonalt nivå er andel barn i alderen 1-5 år med barnehageplass 90 prosent i Det har vært en økning på nær 6 prosent de siste 5 årene. 5 Når vi sammenligner utdanningsnivå, vil det å se på aldersgruppen over 16 år kunne gi en skjevhet i sammenligningsgrunnlaget dersom man har forskjellig alderssammensetning i befolkningen. Aldersprofilen på befolkningen over 16 år i de fire grunnkretsene på Ammerud er jevnt over veldig lik. Dermed vil utdanningsnivået være sammenlignbart. 6 Se Mogstad og Rege i vedlegg 2 til NOU 2009:10 for en oppsummering. 7 Barnehager SSB

20 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 20 Oslo er fylket med lavest andel barn med barnehageplass (85 prosent). Det har vært en sterk økning i antall minoritetsspråklige i barnehagene, og i 2012 utgjorde minoritetsspråklige barn 12 prosent av alle barn i barnehagen på nasjonalt nivå. 415 barn bor på Ammerud og har barnehageplass i av disse barna har barnehageplass utenfor bydelen. Antall barnehageplasser inkluderer både heltids- og deltidsplasser. Barnehagedeltakelse 90% 85% 77% Norge Oslo Ammerud Figur 2-6Andel barn i barnehage nasjonalt, regionalt og lokalt. Barn 1-5 år. Norge 2012, Oslo 2012 og Ammerud I januar 2013 er det 647 barn i de fire grunnkretsene på Ammerud i alderen 1-5 år 8. Dette gir en barnehagedeltakelse på om lag 77 prosent. Deltakelsen er altså under snittet for Oslo og landet for øvrig. Siden innvandrerfamilier generelt bruker barnehage i mindre grad enn norske familier, blant annet som følge av lav yrkesdeltakelse blant innvandrerkvinner med lav inntekt, er høy innvandrerandel på Ammerud en faktor som kan forklare mye av dette. Til sammenligning gikk 71 prosent av barn fra språklige og kulturelle minoriteter i alderen 1-5 år i barnehage i 2011 på landsbasis. Andel barn i barnehage på Ammerud er noe høyere enn dette. Grorud bydel er en av seks bydeler i Oslo der det tilbys gratis kjernetid i barnehage for 4 og 5 åringer. Kjernetiden er på 20 timer i uka, og målsettingen er å forberede barna til skolestart, forbedre norskkunnskaper og bidra til økt sosialisering. Tilbudet omfatter både minoritetsspråklige og norskspråklige barn. For å si noe om hvor stor betydning gratis kjernetid har for barnehagedeltakelsen i bydelen, kunne det vært interessant å dele inn i aldersgrupper. Dessverre er tall fra barnehagedeltakelsen på Ammerud ikke delt inn i på alder, og det er derfor vanskelig å si hvor stor 8 Befokningstall for grunnkretsene på Ammerud er oppgitt i alderen 0-5 år. Vi har trukket fra 0-åringer for å få sammenlignbare tall. Har antatt at antall barn som er 0 år er samme som for bydel Grorud, ca 17 prosent av aldersgruppen 0-5 år.

21 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 21 andel som er i gruppen 1-3 år versus gruppen 3-5 år. I tillegg er befolkningstall på grunnkretsnivå fra SSB delt inn i 5-års grupper, slik man kun har opplysninger om hvor mange barn som bor i bydelen i alderen 0-5 år. Deltakelse i aktivitetsskolen Deltakelsen på aktivitetsskolen ved Ammerud skole fordelt på klassetrinn og foreldrenes etnisitet framgår av tabellen nedenfor. Antall elever totalt Andel som deltar på AKS Trinn To norske foreldre En norsk forelder Ingen norske foreldre Sum % % % % Sum Tabell 2-2 Deltakelse i aktivitetsskolen ved Ammerud skole pr. juni Kilde: Ellen Høyer i Ammerud AKS pr telefon 30. juni 2013 og Grunnskolens informasjonssystem Ammerud skole har 550 elever fordelt på sju trinn. Det gir en deltakelse i AKS på om lag 70 prosent på 1. og 2. klassetrinn. På 3. trinn deltar om lag en tredel, mens en fjerdedel deltar på 4. trinn. Dette er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i Oslo som ligger på om lag 80 prosent for 1. og 2. trinn, 75 prosent for 3. trinn og om lag halvparten i 4. trinn. 9 Andelen innvandrerbarn (barn uten norske foreldre) i AKS varierer fra 44 prosent på 1. trinn til 33 prosent på 4. trinn. Vi har ikke tall for innvandrerandel på de ulike skoletrinnene, men innvandrerandelen under 16 år i delbydelen er 55 prosent. Gitt en forutsetning om at andelen fordeles relativt jevnt over årstrinnene, betyr dette at innvandrerbarn deltar på AKS i mindre grad enn norske barn. Faktorer som kan forklare dette kan være økonomi, lavere yrkesdeltakelse blant innvandrerkvinner eller større søskenflokker. I gjennomsnitt vil slike faktorer medføre at innvandrerfamilier har en høyere terskel for å betale for deltakelse i AKS. Oslo kommune gjennomfører årlig brukerevalueringer knyttet til AKS 10, der foresatte får anledning til å gi tilbakemeldinger på hvordan de synes AKS fungerer. Basert på dette ser det ut for at omtrent 30 prosent av foresatte mener at AKS bidrar strekt til å styrke barnas faglige utvikling, mens ca. 40 prosent mener at den bidrar middels. Når det gjelder sosial utvikling, mener omtrent 75 prosent at AKS bidrar i stor grad til å styrke barnas sosiale utvikling. Disse tallene er hentet fra et snitt av alle Osloskoler, men gir en viktig indikator på hvordan Aktivitetsskolen ofte er en sentral del av sosialisering knyttet til barnas skolegang. 9 Grunnskolens informasjonssystem. 10 Se vedlegg 1

22 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Skoleresultater Vi har videre valgt å se på skoleresultater som en del av nullpunktsmålingen. Det er et effektmål å øke den lokale kompetansen på Ammerud, og dette kan gjøres gjennom kunnskapsheving blant innbyggerne. Skoleresultatene er rapportert for Ammerud skole og Apalløkka skole. Ammerud skole er den lokale barneskolen, med 550 elever fordelt på trinn, med 5 klasser på hvert trinn. Skolen har et flerkulturelt miljø, med barn fra over 50 nasjoner. Apalløkka skole er områdets ungdomsskole, med 400 elever fordelt på 5 klasser på trinn. Skoleresultater for Ammerud skole og Apalløkka skole er hentet fra Oslo kommunes kvalitetsportal. Vi har valgt å rapportere resultatene fra 2011 for hver skole, samt gjennomsnittet for alle Osloskolene. Dette er hovedsakelig gjort for at fremtidige målinger kan avdekke om utviklingen i resultater beveger seg i samme retningen som andre skoler. En oversikt over resultatene finnes i vedlegg 2. For Ammerud skole er det rapportert resultater for leseferdighet og tallforståelse/regning for 1.-3.trinn. I hovedsak skiller ikke resultatene seg betydelig fra andre osloskoler, bortsett fra når det gjelder leseferdigheter for tredje trinn, for delprøven for tekst og bilde. Her er 26 prosent på eller under bekymringsgrensen, mot 15 prosent for alle Osloskolene. På 5. trinn gjennomføres nasjonale prøver i norsk lesing, og her er andel elever på det høyeste nivået under halvparten av snittet for Osloskolene. 11 I 7. trinn er det gjennomført elevundersøkelser, og her er Ammerud helt på det jevne når det gjelder bråk og uro i klassen, oppmøte og tilbakemeldinger fra lærerne. For Apalløkka skole er det rapportert resultater fra nasjonale prøver på 8. og 9. trinn. Her er det jevnt over færre elever på de to høyeste mestringsnivåene i både engelsk, norsk og matematikk sammenlignet med resten av Oslo. Det er også rapportert standpunktskarakterer og eksamenskarakterer for 10. trinn. Her er karakterene noe lave, spesielt i matematikk. Det ser ut til at elevene er sterkere i språkfagene norsk og engelsk. Resultatene viser at det på ungdomsskolen er større sprik mellom mestringsnivået til elevene på Ammerud og gjennomsnittet av elever i resten av Oslo, enn i barneskolen. Dette gjenspeiles i grunnskolepoengene 12, som viser at snittkarakteren i alle fag ligger under 4. Det kan være varsel om en betydelig bedring av skoleresultatene for barn fra Ammerud mellom årskullene som nå går på ungdomsskolen og de som nå går på barneskolen. Det kan også være en indikasjon på at læringsutbyttet er dårligere enn Oslosnittet. En tredje mulige forklaring er at elever på Apalløkka ungdomsskole fra andre områder enn Ammerud, gjør det dårligere enn elevene fra Ammerud. Uansett er dette et forhold som bør følges nøye i årene som kommer. 11 SSB Nasjonale prøver, Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

23 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Samlet bilde: Innbyrdes forskjeller, betydelig forbedringspotensial Gjennomgangen av disse indikatorene på tilstanden til Ammerudsamfunnet tyder på at omdømme og levekår ligger betydelig under gjennomsnittet for Oslo og resten av landet. Utdanningsnivå, deltakelse i barnehager og aktivitetsskole og boligpriser er lavere enn i Oslo for øvrig. Vi har begrenset med data som viser forskjellene mellom ulike deler av Ammerud. Det er begrenset til utdanningsnivå, innvandringsandel og boligpriser. I tillegg har vi tall for forskjeller i deltakelse i aktivitetsskolen mellom barn av norske foreldre og barn av innvandrerforeldre. Forskjellene er store mellom blokkbebyggelsen og områdene med delte boliger og eneboliger, særlig for utdanningsnivå og innvandrerandel, men også for boligpriser. Kjernen i Ammeruds problemer med å oppnå et omdømme som i større grad står i samsvar med potensialet, ligger i at blokkbebyggelsen ikke er særlig attraktiv og dermed får et prisnivå som tiltrekker seg personer som trekker omdømme og levekår ytterligere ned. Selv om boligprisene også for eneboliger og delte boliger ligger vesentlig under snittet i Oslo, er det grunn til å tro at det er nærheten til blokkbebyggelsen der man for eksempel inngår i samme skolekrets, som er hovedforklaringen på dette. For en senere vurdering av måloppfyllelse for omdømmet til Ammerud er den relative prisutviklingen mellom Ammerud, Bydel Grorud og Oslo viktig. Levekårsindikatorer er et generelt mål som påvirkes av mange faktorer i samfunnet. Ved å måle levekår over tid si noe om generelle tendenser, men det vil være vanskelig å kunne si om det er arbeidet i områdeløftet som påvirker resultatene. For å vurdere den generelle utviklingen i Ammerudsamfunnet, mens områdeløftet pågår, er både de relative og absolutte forskjellene i levekårsindikatorene viktige.

24 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 24 3 Beboernes stemme I perioden mai-juni 2013 har COWI gjennomført en spørreundersøkelse blant beboere i delbydel Ammerud. Formålet med undersøkelsen har vært å måle et nullpunkt i forbindelse med oppstarten av «Områdeløft Ammerud». 13 Bydelen kan dermed gjennomføre undersøkelsen på nytt, etter at områdeløftet er ferdigstilt, for å måle eventuelle endringer blant innbyggerne. Utviklingen av spørreskjema ble gjort av COWI i tett samarbeid med Administrasjonen i Bydel Grorud. Det ble blant annet arrangert workshop sammen med administrasjonen for å sikre at lokalkunnskapen de besitter blir benyttet optimalt. COWI har tatt utgangspunkt i Bydel Groruds strategimål og de tilhørende delmålene, 14 og spørsmålene skal derfor belyse utviklingen på Ammerud i forhold til disse målene ved gjentakelse av undersøkelsen. Hele spørreskjema er presentert i vedlegg 3. Her er det mulig å finne alle spørsmålene som ble stilt og hvilke svaralternativer som var forhåndsdefinert. For en del spørsmål er det gitt en åpen svarmulighet der respondentene har hatt anledning til å oppgi flere alternativer enn de som er forhåndsdefinert. I etterkant har COWI kodet disse svarene inn i de forhåndsdefinerte kategoriene der dette er naturlig, eller opprettet nye alternativer der det var behov for dette. 3.1 Kort om undersøkelsen Spørreundersøkelsen har vært gjennomført som en nettbasert undersøkelse. Alle innbyggere på Ammerud er invitert til å besvare undersøkelsen gjennom en brosjyre som er fordelt til samtlige husstander. Bydelen bidro til å få flere svar blant annet gjennom sosiale medier, informasjon på arrangementer i nærområdet, på møteplasser i delbydelen, og gjennom å oppsøke personer i de høyest prioriterte områdene. Metodene som ble brukt til å promotere 13 Se f.eks. Programplan 2013 «Vi her på Ammerud» for utfyllende informasjon om Områdeløft Ammerud. 14 Se presentasjon av strategimål og tilhørende delmål på side 5.

25 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 25 undersøkelsen hadde varierende effekt. Det ble rekruttert ungdom fra nærmiljøet som fikk opplæring i å gjennomføre intervjuundersøkelser. Tre ungdommer jobbet en lørdag og flere kvelder med å hente inn svar gjennom å oppsøke beboere. Denne innsamlingsmetoden var det enkelttiltaket som ga flest svar. Områdeløftet promoterte undersøkelsen på Facebook. Bydelen har antallet som har klikket seg videre inn på undersøkelsen, men ikke hvor mange svar det faktisk har resultert i. Inntrykket er at dette var effektivt i forhold til innsats og kostnad. Oppsøkende virksomhet på tjenestesteder hadde lavere effekt i forhold til innsats. I tillegg til hovedundersøkelsen ble det gjennomført en separat undersøkelse på Apalløkka ungdomsskole i uke Spørsmålene som ble stilt til respondentene i

26 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 26 denne undersøkelsen var i hovedsak de samme som i hovedundersøkelse, men spørsmålene ble noe tilpasset til målgruppen. En nettbasert undersøkelse gir ikke noen garanti for at svarene er representative for befolkningen i området. Nettbruk er skjevt fordelt, og særlig vil det være et spørsmål om svake grupper blir tilstrekkelig hørt. Det gjelder spesielt eldre og husstander med lav inntekt der nettilgang ofte er lavere enn i samfunnet for øvrig. I tillegg er det generelt vanskelig å oppnå kontakt med husstander med sosiale problemer og husstander med liten kontakt med det norske samfunnet som følge av språkproblemer. Det er sannsynlig at personer som er engasjerte i sitt lokalmiljø i større grad enn andre vil velge å besvare en slik undersøkelse. Slike feilkilder gjelder spørreundersøkelser flest, men utfordringen kan være større for en nettbasert undersøkelse enn ved andre metoder. I denne undersøkelsen har vi kompensert gjennom to hovedgrep. Spørreundersøkelsen og invitasjonen til å delta ble oversatt til de språkene som brukes mest på Ammerud i tillegg til norsk, arabisk, engelsk, polsk, tamilsk og urdu. Dette reduserer barrieren for å besvare undersøkelsen for beboere med begrensede norskkunnskaper. I tillegg rettet vi den oppsøkende virksomheten mot grupper som var underrepresentert blant de tidlige svarene. Det gjaldt i særlig grad innvandrere og beboere i blokkområdene, mens ungdom i ungdomsskolealder ikke ble oppsøkt da de hadde en høy svarandel. Eldre var også en underrepresentert gruppe. Dette er uheldig, men ettersom områdeløftet har særlig fokus på ungdom i sin første fase, ble ikke det vurdert som et stort problem. 3.2 Representativitet og utvalg Hovedundersøkelse Utvalgsmetoden tilfredsstiller ikke kravene til tilfeldig utvalg. På grunn av færre respondenter innenfor noen av gruppene har vi valgt å vekte svarene i etterkant for å sikre bedre representativitet. Totalt har vi fått inn 426 besvarelse, av disse er 351 godkjent og benyttet i den videre analysen. Manglende godkjennelse skyldes i hovedsak at respondentene ikke bor på Ammerud eller at de har for lav alder. 351 svar utgjør 5,7 prosent av de 6119 personer over 13 år som bor på Ammerud. Videre i denne rapporten vil vi kun presentere vektede resultater. Respondentene har gitt informasjon om noen sentrale bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, boligtype og etnisitet. Fra disse svarene kommer det frem at vi har et utvalg med en fordeling mellom blokkbeboere og småhusbeboere som om lag tilsvarer fordelingen i befolkningen i utvalget mot i befolkningen. Tilsvarende er også kjønnsfordelingen om lag riktig 60 prosent kvinner i utvalget mot 51 prosent i befolkningen. Av svarene framgår det blant annet at kjønnsfordelingen endrer seg med alder. Mens det er en overvekt av menn i aldersgruppen under 20 og over 55, er det en overvekt av kvinner i aldersgruppen

27 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 27 ALDER/KJØNN KVINNE MANN SUM % 6 % 5 % % 10 % 6 % % 15 % 17 % % 17 % 20 % % 15 % 20 % % 24 % 22 % % 14 % 12 % SUM 100 % 100 % 100 % Tabell 3-1: Andel respondenter fordelt på alder for hvert kjønn etter vekting. 90 prosent av respondentene bor i eid bolig. Nesten alle som leier bor i blokk, men allikevel eier om lag 85 prosent av alle som bor i blokk egen bolig. BOFORHOLD BLOKK ANNET SUM Eier 84 % 97 % 90 % Leier 16 % 3 % 10 % SUM 100 % 100 % 100 % Tabell 3-2: Boligtype og eierforhold etter vekting. Tabellen nedenfor viser hvordan respondentene fordeler seg etter etnisitet. ETNISITET ANDEL Etnisk norsk 75 % Innvandrer 25 % SUM 100 % Tabell 3-3: Fordeling av etnisitet etter vekting. Nesten alle som bor alene eller sammen med kun én person er etnisk norske, mens innvandrerne utgjør en større andel jo flere personer det er i husstanden. Blant respondentene bor den største andelen, om lag 30 prosent, i en husstand som består av to personer. Ellers ser større familier ut til å være den dominerende gruppen. Drøyt halvparten bor i husstander med mer enn to personer, mens om lag 15 prosent bor alene.

28 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 28 Ettersom ikke alle spørsmålene skal besvares av alle respondentene har noen av spørsmålene lavt antall svar. For at respondentene skal beholde sin anonymitet vil ikke disse svarene bli presentert Hvor mange bor det i din husstand? ETNISK NORSK INNVANDRER 2% 5% 29% 5% 1% 13% 9% 13% 15% 5% 2% 1% 1 - kun meg eller flere Figur 3-1 Antall i husstanden etter etnisitet. Andel av alle respondenter. Vi vurderer at svarene vi har mottatt i undersøkelsen gir et godt grunnlag for å vurdere synspunktene til befolkningen på Ammerud, med de forbehold som er beskrevet ovenfor. Alder Det er en rimelig god fordeling av svarene i aldersgruppen år, mens de yngste er overrepresentert og de eldste er underrepresentert. For å gjøre resultatene representative for befolkningen har vi derfor vektet svarene i forhold til alder. Innvandrerandel Andelen innvandrere og norskfødte barn av innvandrere på Ammerud utgjør 44 prosent av befolkningen. 16 Andelen innvandrere under 16 år er 55 prosent. Dette er om lag samme nivå som i Bydel Grorud for øvrig, men vesentlig over gjennomsnittet i Oslo og langt over landsgjennomsnittet. Variasjonen i innvandrerandel mellom de ulike områdene på Ammerud er stor, særlig blant de yngste. Mens åtte av ti under 16 i eneboligområdet Ammerudskogen er etnisk norske, har sju av ti i blokkområdene Ammerud og Ammerudkollen innvandrerbakgrunn. 15 Svarene vil være tilgjengelig for Administrasjonen i Bydel Grorud slik at de kan sammenlignes med svar etter at områdeløftet er gjennomført. 16 I rapporten brukes begrepet innvandrer som en fellesbetegnelse for innvandrere og barn av to innvandrere.

29 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 29 Andelen innvandrere blant respondentene er lavere enn gjennomsnittet i befolkningen. I analysen har vi derfor vektet svarene i forhold til etnisk bakgrunn Ungdomsskoleundersøkelse I undersøkelsen som ble gjennomført på Apalløkka ungdomsskole kom det totalt inn 179 svar. Kun 114 svar ble godkjent da det var en relativt stor andel av respondentene som ikke bodde på Ammerud, hadde besvart undersøkelsen tidligere eller var for unge. Respondentene var i alderen år og vi hadde følgende fordeling av nøkkeltall for respondentene. FAKTOR ANDEL Etnisk norsk 54 % Innvandrer 46 % Kvinne 49 % Mann 51 % Blokk 59 % Annet 41 % Tabell 4: Andel respondenter fordelt på etnisitet, kjønn og boligtype etter vekting for ungdomsskoleundersøkelsen. Ettersom det er kommet inn relativt få svar totalt i undersøkelsen vil vi være forsiktige med å presentere de faktiske tallene i rapporten for å sikre at alle respondentene kan beholde sin anonymitet. Vi vil likevel kunne drøfte resultatene opp mot de resultatene vi har fått i hovedundersøkelsen. Siden andelen av befolkningen i ungdomsskolealder som har svart, er høy, gir dette et godt grunnlag for å vurdere hvordan denne gruppa oppfatter Ammerud. 3.3 Omdømme og stedsidentitet Spørsmålene er knyttet til områdeløftets strategi med effektmålet: «Oslos befolkning har en oppfatning av Ammerud som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle. Ammeruds positive kvaliteter slik de oppleves av lokalbefolkningen er styrket og synliggjort». I kapittel 2 bruker vi relative boligpriser som et generelt mål på Ammeruds omdømme. Her ser vi på hvordan beboerne selv oppfatter Ammeruds omdømme Botid og flytteplaner Vi har valgt å inkludere spørsmål om respondentenes botid og flytteplaner da lang botid er en indikasjon på at beboerne trives, siden de ikke har valgt å flytte. Det kan være flere forklaringer på kort botid enn mistrivsel, men dersom en stor andel av respondentene oppgir at de har kort botid kan dette tyde på at beboere på Ammerud ikke trives så godt og derfor flytter andre steder etter relativt kort tid.

30 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 30 Tilsvarende kan respondentenes flytteplaner avsløre om beboerne trives på Ammerud. Dersom respondentene oppgir at de ikke ønsker å flytte kan dette tyde på at de trives på Ammerud, mens planer om å flytte kan tyde på at det er forhold ved Ammerud som gjør at de ikke trives. Dette må imidlertid sjekkes videre da det kan være mange forhold som gjør at respondentene ønsker å flytte. Om lag halvparten av respondentene har bodd over ti år på Ammerud, og ytterligere en fjerdedel har 3-10 års ansiennitet i området, jf. Figur 3-2. Det er altså lite som tyder på at det er mye gjennomtrekk i området. Av bakgrunnstallene ser vi at særlig de som bor i småhusbebyggelsen blir boende lenge, men også i blokkene har fire av ti bodd lenger enn ti år på Ammerud. 10. Hvor mange år har du bodd på Ammerud? BLOKK ANNET 30% 20% 20% 5% 3% 8% 6% 7% Under 1 år 1-3 år 3-10 år Mer enn 10 år Figur 3-2 Botid på Ammerud etter bosted i blokk eller andre boliger. Andel av hele gruppen. Figur 3-3 nedenfor viser at en større del av etnisk norske har bodd over ti år på Ammerud, men også at om lag åtte av ti innvandrere har bodd i området i over tre år. Dette er en indikasjon på problemene som innvandrere opplever på boligmarkedet. 17 En større andel innvandrerne er barnefamilier som oftere flytter på grunn av endret plassbehov, mens norske respondenter har en større andel som er i en roligere fase i sin boligkarriere, jf. sammenheng mellom etnisk bakgrunn og husstandsstørrelse i Figur Grødem (2011)

31 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvor mange år har du bodd på Ammerud? ETNISK NORSK INNVANDRER 54% 38% 40% 8% 8% 16% 13% 22% Under 1 år 1-3 år 3-10 år Mer enn 10 år Figur 3-3 Botid på Ammerud etter etnisk bakgrunn. Andel av egen gruppe. 10. Hvor mange år har du bodd på Ammerud? HAR HJEMMEBOENDE BARN HAR IKKE HJEMMEBOENDE BARN 60% 37% 36% 8% 9% 19% 12% 19% Under 1 år 1-3 år 3-10 år Mer enn 10 år Figur 3-4: Botid på Ammerud fordelt på respondenter som har/ikke har barn. Andel av egen gruppe. På spørsmål om flytteplaner svarer tre av fire at de ikke har noen planer om å flytte fra Ammerud. Dette er hovedbildet for både etnisk norske og innvandrere, men en større andel av innvandrerne ønsker å flytte. Vi finner ingen forskjeller i flytteplaner fordelt mellom kjønnene eller boligtype. I ungdomsskoleundersøkelsen oppga nærmere 50 prosent at de ikke ønsker å bo på Ammerud når de blir voksne samtidig som kun 15 prosent oppga at de ønsker å bo her som voksne.

32 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Regner du med å bo på Ammerud i mange år fremover? ETNISK NORSK INNVANDRER 81% 64% 7% 23% 0% 2% 11% 11% Ja, jeg har ingen planer om å flytte Nei, jeg ønsker å flytte Ønsker ikke å svare Vet ikke Figur 3-5 Flytteplaner for etnisk norske og innvandrere. Andel av egen gruppe. 11. Regner du med å bo på Ammerud i mange år fremover? HAR HJEMMEBOENDE BARN HAR IKKE HJEMMEBOENDE BARN 72% 80% 13% 10% 1% 1% 14% 10% Ja, jeg har ingen planer om å flytte Nei, jeg ønsker å flytte Ønsker ikke å svare Vet ikke Figur 3-6: Flytteplaner for respondenter som har/ikke har hjemmeboende barn. Andel av egen gruppe. De som ønsker å flytte er blitt spurt om begrunnelse for flyttemotiv. Flest (15 prosent) svarer «Jeg skal begynne med skole/studier/jobb et annet sted». Dette kan tyde på at det i hovedsak er andre faktorer enn Ammerud som er grunnen til flytteønsket. Nesten like mange svarer «Jeg vil ikke at mine barn skal gå på skole her» og «Det bor for få etnisk norske her». På dette spørsmålet er det tydelige etniske skillelinjer. Innvandrere oppgir at de vil flytte på grunn av skolegang eller jobb, mens etnisk norske vil flytte fordi de ønsker at barna skal gå på skole et annet sted eller fordi det er for få etnisk norske her. Det er viktig å understreke at det kun er 7 prosent av de etnisk norske som oppgir at de ønsker å flytte. Få respondenter øker usikkerheten, og man bør være forsiktig med å konkludere med at dette er representativt for hele befolkningen.

33 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvorfor regner du ikke med å bo på Ammerud i mange år fremover? 15% 15% 14% 12% 11% 8% 8% 7% 5% 5% Figur 3-7: Grunner til å flytte fra Ammerud. Andel av alle respondenter. I ungdomsskoleundersøkelsen ser vi de samme tendensene som i hovedundersøkelsen. Svarene er noe mer jevnt fordelt enn i hovedundersøkelsen, men det er en større andel av innvandrerne som ønsker å bo lenger bort fra byen. I tillegg ønsker rundt en fjerdedel av både etnisk norske og innvandrere å bo i en annen by enn Oslo.

34 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvorfor regner du ikke med å bo på Ammerud i mange år fremover? ETNISK NORSK INNVANDRER 24% 26% 24% 23% 6% 10% 13% 3% 7% 2% 11% 15% 9% 6% 4% 3% 5% 2% 7% 0% Figur 3-8:Grunner for å flytte fra Ammerud, fordelt på etnisk norske og innvandrere. Andel av egen gruppe Det beste med Ammerud Nærheten til Marka trekkes fram som Ammeruds fremste kvalitet av hver fjerde respondent i undersøkelsen, jf. Figur 3-9. Andre forhold som trekkes fram er godt naboskap, nærheten til Oslo sentrum og godt kollektivtilbud. Det klare utslaget på nærhet til Marka skyldes et svært tydelig svar fra de etnisk norske respondentene. Om lag 30 prosent av dem trakk fram nærheten til Marka, blant innvandrerne lå andelen på drøyt 10 prosent, jf. Figur I motsetning til i hovedundersøkelsen er det ingen av ungdomsskoleelevene som oppgir at nærhet til Marka er det beste ved å bo på Ammerud. Det viktigste for respondentene i ungdomsskoleundersøkelsen er at de føler seg trygge på Ammerud og at det er et godt sted å vokse opp. Innvandrerungdom oppgir oftest at det beste ved å bo på Ammerud er at de føler seg trygge, de kjenner naboene sine og at det er et godt sted å vokse opp. De etnisk norske ungdommene oppgir oftest at det beste med Ammerud er at de føler seg trygge, de blir sett og godtatt og at det er et godt sted å vokse opp.

35 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hva vil du si er det beste ved å bo på Ammerud? 26% 10% 12% 3% 4% 8% 8% 5% 11% 10% Figur 3-9: Det beste ved å bo på Ammerud. Andel av alle respondenter. Svar med lavere andel enn 1 prosent er ikke presentert. 13. Hva vil du si er det beste ved å bo på Ammerud? ETNISK NORSK INNVANDRER 29% 14% 13% 9% 8% 8% 2% 6% 4% 6% 14% 9% 6% 9% 4% 12% 12% 8% 9% 14% Figur 3-10:Det beste ved å bo på Ammerud. Andel av egen gruppe. Svar med lavere andel enn 1 prosent er ikke presentert.

36 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Fysisk rom med hjerte og samarbeid på tvers Områdeløft Ammerud har gjennom sine strategimål uttrykt at man på Ammerud skal ha mulighet til å være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap. Det jobbes blant annet med kultur og idrett som arenaer der man kan skape møteplasser på tvers og legge til rette for samlende aktiviteter.det jobbes også med å oppgradere de mest nedslitte fysiske rom. Spørsmålene nedenfor er utarbeidet for å kunne gi et grunnlag til senere undersøkelser for å kunne se om Ammerud har blitt et tryggere sted som inspirerer fellesskap og samlende aktiviteter.en viktig faktor for oppfattelsen av fysisk miljø og trivsel på Ammerud er den fortsatte driften av Huken pukkverk, som er en belastning for mange som bor her og som derfor bør nevnes. Denne belastningen ble også kommentert ofte i besvarelsene til undersøkelsen. Dersom driften avvikles vil

37 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 37 det kunne innvirke på svar ved gjentakelse av undersøkelsen, både når det gjelder trygghet og det generelle inntrykket av Ammerud Utrygghet Tre av fire føler seg sjelden eller aldri utrygg på Ammerud, mens hver tiende ofte føler seg utrygg og 15 prosent føler seg utrygg av og til, jf. Figur Hver fjerde innbygger føler seg altså utrygg ofte eller av og til. Vi går grundigere inn på hvem som føler seg utrygg, og hva som er årsaken til denne utryggheten nedenfor. 12. Hvor ofte føler du deg utrygg på Ammerud? 49% 25% 11% 15% Ofte Av og til Sjelden Aldri Figur 3-11: Hvor ofte føler du deg utrygg på Ammerud? Personer over 67 år føler seg i minst grad utrygge på Ammerud, jf. Tabell 3-5. På den annen side føler om lag 20 prosent av respondentene i alderen år ofte seg utrygge. Det er også mange i alderen som ofte føler seg utrygge. Legger vi også til de som svarer av og til, er det aldersgruppene år og år som skiller seg ut med om lag 35 prosent som føler utrygghet av og til eller ofte. Innvandrere oppgir dobbelt så ofte som nordmenn at de ofte føler seg utrygge på Ammerud. Det er ingen kjønnsforskjeller blant dem som ofte eller av og til føler seg utrygge. De som har oppgitt at de ofte, av og til eller sjelden føler seg utrygg er blitt spurt om grunnen. Ubehagelig atferd fra andre og dårlig belysning på gang- og sykkelveier er de viktigste årsakene. Utrygghet knyttet til trafikk rapporteres hyppigst av respondenter fra småhusbebyggelsen. At mange føler seg utrygge i trafikken kan blant annet skyldes tungtransport til og fra Huken pukkverk.

38 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 38 ALDER Ofte Av og til Sjelden Aldri SUM % 22 % 31 % 41 % 100 % % 18 % 25 % 40 % 100 % % 13 % 29 % 43 % 100 % % 16 % 37 % 36 % 100 % % 17 % 34 % 46 % 100 % % 21 % 13 % 55 % 100 % % 7 % 7 % 78 % 100 % TOTALT 11 % 15 % 25 % 49 % 100 % Tabell 3-5: Andelen respondenter som ofte, av og til, sjelden og aldri føler seg utrygg på Ammerud, fordelt etter alder. 12. Hvor ofte føler du deg utrygg på Ammerud? ETNISK NORSK INNVANDRER 50% 49% 8% 17% 16% 13% 26% 21% Ofte Av og til Sjelden Aldri Figur 3-12: Opplevd utrygghet. Andel av egen gruppe.

39 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 39 28% 16. Hva er de 2 viktigste grunnene til at du noen ganger føler deg utrygg på Ammerud? 32% 17% 15% 2% 5% 1% Dårlig belysning på gang- og sykkelveier Trafikk på veiene Hærverk og forsøpling Mobbing Vold Ubehagelig Ønsker ikke atferd fra å svare andre Figur 3-13 Hva er de viktigste grunnene til at du noen ganger føler deg utrygg på Ammerud? Andel av dem som ofte, av og til og sjelden føler seg utrygg. 16. Hva er de 2 viktigste grunnene til at du føler deg utrygg på Ammerud? BLOKK ANNET 28% 28% 30% 34% 29% 8% 16% 12% 8% 3% 1% 1% 3% 0% Dårlig belysning på gang- og sykkelveier Trafikk på veiene Hærverk og forsøpling Mobbing Vold Ubehagelig Ønsker ikke atferd fra å svare andre Tabell 3-6: De viktigste grunnene til at respondentene føler seg utrygge fordelt for beboere i blokk og andre boformer. Andel av egen gruppe. Blokkbeboerne føler seg oftere utrygg på grunn av ubehagelig atferd fra andre, vold og mobbing enn det resten av beboerne på Ammerud gjør. Det er en indikasjon på at sosiale problemer er større i blokkbebyggelsen. I ungdomsskoleundersøkelsen kommer det frem at det først og fremst er dårlig belysning på sykkelveiene, vold og ubehagelig atferd hos andre som gjør ungdommene utrygge. Det er relativt små forskjeller mellom de ulike gruppene, men de som bor i blokk oppgir oftere enn de som ikke bor i blokk at de blir utrygge på grunn av mobbing, mens de som ikke bor i blokk i større grad blir utrygge av ubehagelig atferd fra andre.

40 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 40 Siden områdeløftet fokuserer på fysisk rom på Ammerud, samt befolkningens oppfattelse av de fysiske omgivelsene, fokuserte oppfølgingsspørsmålet på hvor de føler utrygghet. Figur 3-14 oppsummerer svarene som gir tydelig beskjed om at undergangen under Grorud T-banestasjon er det stedet flest føler seg utrygge. Også undergangene under Trondheimsveien og Ammerud T-banestasjon er steder der det er behov for tiltak. Få respondenter oppgir at skolen og hjemme er steder man føler seg utrygg. Men ni prosent av åringene i hovedundersøkelsen oppgir at de noen ganger føler seg utrygg på skolen. 15. Hvor på Ammerud hender det at du føler deg utrygg? 27% 17% 16% 16% 14% 6% 2% 2% Figur 3-14 Hvor på Ammerud hender det at du føler deg utrygg? Andel av de som føler utrygghet. Vi finner de samme tendensene for hvor på Ammerud respondenten i ungdomsskoleundersøkelsen føler seg utrygge. Det er imidlertid en større andel av de unge som føler seg utrygge ved uteområdene der de bor Bruk av nærmiljøet For områdeløftet er det et mål å bidra til økt aktivitet i befolkningen. Det gjelder både engasjement i lokalmiljøet og økt fysisk aktivitet. Nedenfor har vi presentert resultater som viser bruken av ulike tilbud i nærmiljøet på Ammerud. Vi legger særlig merke til høyt nivå på bruken av utendørs fellesområder. Det gjelder både marka, uteområder, lekeplasser og gang- og sykkelveier. Unntaket er Grorudparken som er et nytt tilbud. Ammerud aktivitetssenter (Ungdomsklubben på Ammerud) og Ammerudhjemmet har snevrere målgrupper med henholdsvis yngre og eldre besøkende.

41 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 41 I evalueringen av områdeløftet er utviklingen i bruk av disse tilbudene en indikator som lett kan måles. Vi finner ikke store forskjeller på de som benytter Ammerud aktivitetssenter ofte og av og til, men vi ser at 20 prosent av innvandrere benytter aktivitetsklubben ofte mot kun 4 prosent av de etnisk norske. Det er også tydelig at blokkbeboerne benytter aktivitetsklubben i en større grad enn de som ikke bor i blokk da 14 prosent av blokkbeboerne oppgir at de ofte benytter aktivitetssenteret, mot 1 prosent av de som ikke bor i blokk. Det er nærliggende å se det i sammenheng med størrelsen på boligen. Ungdom som bor i en blokkleilighet kan ha større behov for andre arenaer enn hjemmet som arena for sitt sosiale liv. Fra ungdomsskoleundersøkelsen finner vi derimot at færre enn hver tiende av respondentene ofte benytter Ammerud aktivitetssenter. Over halvparten av respondentene oppgir at de aldri bruker senteret. 17. Hvor ofte benytter du eller andre du bor sammen med Ammerud aktivitetssenter (Ammerudklubben)? 37% 37% % 4% Ofte Av og til Aldri Har ikke hørt om Figur 3-15: Bruk av Ammerud aktivitetssenter for respondenter i alderen år. Det er ikke overraskende de eldste respondentene som benytter Ammerudhjemmet i størst grad. Det er kun respondentene som er 67 år eller eldre som i stor grad oppgir at de benytter Ammerudhjemmet ofte. Vi finner et tydelig skille for respondentene over og under 30 år. En vesentlig del av respondentene over 30 benytter Ammerudhjemmet av og til.

42 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvor ofte benytter du eller andre du bor sammen med Ammerudhjemmet? % 43% 41% 26% 26% 16% 4% 3% 7% 4% 5% 7% 7% 0% 86% 79% 73% 69% 57% 50% 17% Ofte Av og til Aldri Figur 3-16 Bruk av Ammerudhjemmet. Figur 3-17 Bruk av tur- og skimuligheter i marka fordelt etter etnisitet, kjønn og boforhold. Det er helt tydelig at det er en overvekt av etnisk norske som benytter tur- og skimulighetene i marka. To tredeler av de etniske norske opplyser at de benytter turog skimulighetene ofte mot en firedel av innvandrerne. 40 prosent av innvandrerne oppgir at de aldri bruker tur- og skimulighetene i Marka. Vi finner ingen store forskjeller mellom kjønnene, men det er tydelig at blokkbeboerne benytter tur- og skimulighetene sjeldnere enn resten av beboerne på Ammerud. Kun 1 prosent av de som ikke bor i blokk oppgir at de aldri benytter Marka til dette, mot 23 prosent av blokkbeboerne. Vi ser noe av det samme mønsteret ved bruk at badevann i Marka, men forskjellene mellom de ulike gruppene er mindre. Det ser ikke ut som kjønn har innvirkning på bruken, mens etnisitet og boforhold kan ha påvirkning da vi ser at badevannene benyttes hyppigst av etnisk norske og beboere som ikke bor i blokk.

43 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 43 Figur 3-18 Bruk av badevann i Marka. Andel fordelt etter etnisitet, kjønn og boforhold. 17. Hvor ofte benytter du eller andre du bor sammen med idrettsanlegg i nærområdet? 45% 33% 20% 2% Ofte Av og til Aldri Har ikke hørt om Figur 3-19 Bruk av idrettsanlegg. Andel av alle respondenter. Vi finner ingen store forskjeller mellom de ulike gruppene for bruken av idrettsanlegg. Det er en liten forskjell basert på etnisitet, der det virker som innvandrere har en noe hyppigere bruk enn etnisk norske. Det ser også ut som om blokkbeboerne benytter idrettsanleggene sjeldnere enn andre beboere på Ammerud. I ungdomsskoleundersøkelsen oppgir en større andel at de benytter idrettsanleggene ofte enn i hovedundersøkelsen, samtidig oppgir en mindre andel at de aldri benytter idrettsanleggene. For bruk av Grorudparken er det kun én forskjell som fremstår som vesentlig da 58 prosent av de etnisk norske oppgir at de av og til benytter Grorudparken, mot 31 prosent av innvandrere. Det er ca. like stor andel som benytter den ofte eller aldri for de to gruppene. Grorudparken var under etablering når undersøkelsen ble gjennomført, og dette kan være medvirkende til at så mange som 7 prosent ikke har hørt om parken.

44 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvor ofte benytter du eller andre du bor sammen med Grorudparken? 51% 27% 15% 7% Ofte Av og til Aldri Har ikke hørt om Figur 3-20 Bruk av Grorudparken. Andel av alle respondenter. 17. Hvor ofte benytter du eller andre du bor sammen med uteområder der du bor? 53% 33% 12% Ofte Av og til Aldri Har ikke hørt om 2% Figur 3-21 Bruk av uteområder der du bor. Andel av alle respondenter. Heller ikke for bruk av uteområder i nærområdet er det mye som skiller de ulike gruppene. Det er likevel en viss forskjell etter etnisitet da 84 prosent av de etnisk norske oppgir at de benytter uteområdet ofte eller av og til mot hele 92 prosent av innvandrere. Vi finner ingen store forskjeller fordelt på kjønn eller boforhold.

45 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 45 Figur 3-22 Bruk av lekeplasser. Andel fordelt etter etnisitet, kjønn og boforhold for respondenter som har oppgitt at de har hjemmeboende barn under 18 år. Det en ingen store forskjeller mellom de ulike gruppene for bruk av lekeplasser presentert i Figur Det må påpekes at dette er andelen av alle respondenter innenfor hver gruppe som oppgir at de har hjemmeboende barn under 18 år. Mange av disse respondentene kan derfor ha barn som er eldre enn de som normalt benytter lekeplasser. Denne skjevheten må likevel regnes som lik for de to gruppene etnisitet og kjønn, og vil derfor ikke påvirke resultatene. Det kan imidlertid tenkes at det bor en større andel av småbarnsfamilier i blokkbebyggelsen, og at andelen som benytter lekeplassene derfor er høyere for blokkbeboerne enn for de som ikke bor i blokk. Vi finner likevel en forskjell mellom etnisitetene ved at innvandrere er hyppigere brukere av lekeplassene selv om ca. 84 prosent av både etnisk norske og innvandrere oppgir at de benytter lekeplassene ofte eller av og til. Som forventet ser vi at 61 prosent av blokkbeboerne benytter lekeplasser på Ammerud ofte, noe som er 20 prosent høyere enn de som ikke bor i blokk. Vi ser imidlertid at andelen respondenter som benytter lekeplassene ofte eller av og til utgjør ca. 84 prosent for begge gruppene. Oppsummert er det tydelige etniske skiller i hvilke deler av nærområdene man bruker. Turkulturen er i mindre grad adoptert av innvandrerbefolkningen, så i marka er etnisk norske i klar majoritet både sommer og vinter. Til gjengjeld bruker innvandrerbefolkningen idrettsanlegg, grøntområder og lekeplasser i større grad Vurdering av nærmiljø og fritidstilbud Respondentene er godt fornøyd med nabolaget sitt. Totalt oppgir 81 prosent av respondentene at de synes nabolaget er bra eller veldig bra. Andelen som oppgir at de synes nabolaget er bra eller veldig bra i ungdomsskoleundersøkelsen er vesentlig lavere 66 prosent av disse oppgir det samme.

46 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvordan synes du nabolaget ditt er? 50% 31% 14% 3% 2% 1% Veldig bra Bra Tilfredsstillende Dårlig Veldig dårlig Ingen formening Figur 3-23 Vurdering av nabolaget. Andel av alle respondenter. Fra Figur 3-24 nedenfor ser vi imidlertid at det er tydelige skiller fordelt på etnisitet og boforhold. Selv om omlag 80 prosent av både de etnisk norske og innvandrere oppgir at de synes nabolaget er bra eller veldig bra, er det tydelig at de etnisk norske er mer fornøyd. Det er også tydelig at de som ikke bor i blokk er mer fornøyd med nabolaget enn de som bor i blokk. Totalt oppgir 90 prosent av de som ikke bor i blokk at de synes nabolaget er bra eller veldig bra. På den annen side oppgir 73 prosent av blokkbeboerne det samme. Vi finner imidlertid ingen skiller mellom kjønnene. Av beboerne som ikke bor i blokk er det ingen som oppgir at de synes nabolaget er dårlig eller veldig dårlig, mens 8 prosent av blokkbeboerne oppgir dette. Blant respondentene som oppgir at de har hjemmeboende barn under 18 år er det 65 prosent som oppgir at de mener barnehagen er bra eller veldig bra. 14 prosent oppgir at de ikke har noen formening om barnehagene på Ammerud. Det er nærliggende å anta at dette først og fremst består av respondenter som har eldre barn, og derfor ikke har et forhold til barnehagene. Blant respondentene som har en formening om barnehagene oppgir 74 prosent at de synes barnehagene er bra eller veldig bra.

47 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 47 Figur 3-24: Vurdering av eget nabolag fordelt etter etnisitet, kjønn og boforhold. Andel av egen gruppe som har besvart spørsmålet. 18. Hvordan synes du barnehagene på Ammerud er? 39% HAR HJEMMEBOENDE BARN 26% 18% 13% 2% 3% Veldig bra Bra Tilfredsstillende Dårlig Veldig dårlig Ingen formening Figur 3-25 Vurdering av barnehagetilbudet. Andel av alle respondenter som oppgir at de har hjemmeboende barn under 18 år. Figur 3-26: Vurdering av barnehagetilbudet- Andel av respondenter som oppgir at de har hjemmeboende barn under 18 år og har en formening. Fordelt for gruppene etnisitet, kjønn og boforhold.

48 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 48 Det viser seg imidlertid at vi finner relativt store forskjeller for de ulike gruppene når vi fordeler svarene etter etnisitet, kjønn og alder. Totalt oppgir om lag 73 prosent av både etnisk norske og innvandrere at de synes barnehagene er bra eller veldig bra. Der ser likevel ut som om innvandrere i større grad er fornøyd med barnehagetilbudet. 40 prosent av innvandrerne oppgir at de synes barnehagene er veldig bra, mot 26 prosent av de etnisk norske. Samtidig er de misfornøyde innvandrerne mer misfornøyd enn de misfornøyde etnisk norske. Ca. 73 prosent av både menn og kvinner oppgir at de synes barnehagene er bra eller veldig bra, men mennene oppgir i en større grad enn kvinnene at barnehagene er veldig bra. Samtidig er de misfornøyde mennene mer misfornøyd enn de misfornøyde kvinnene. Om lag 73 prosent oppgir at barnehagene er bra eller veldig bra, men blokkbeboerne er i større grad fornøyd enn de som ikke bor i blokk. Av respondentene som ikke bor i blokk mener ingen at barnehagene er dårlige eller veldig dårlig, mot 14 prosent av de som bor i blokk. De fleste er også fornøyd med aktivitets- og fritidstilbudet for barn, selv om noen også mener at dette er dårlig. Voksnes fritidstilbud får en nokså hard dom, sammenlignet med de øvrige tilbudene som vurderes. Det er også en veldig høy andel av respondentene som ikke har noen formening om tilbudet til voksne. Det er naturlig at barn og unge ikke har et forhold til dette, men ettersom respondentene i alderen år kun representerer 11 prosent av respondentene er det en meget høy andel av voksne respondenter som ikke har noen formening om aktivitets- og fritidstilbudet. 18. Hvordan synes du fritidstilbudet for barn og unge er på Ammerud? 38% HAR HJEMMEBOENDE BARN 19% 21% 9% 12% 1% Veldig bra Bra Tilfredsstillende Dårlig Veldig dårlig Ingen formening Figur 3-27 Vurdering av aktivitets- og fritidstilbud til barn. Andelen av respondenter som oppgir at de har hjemmeboende barn. I ungdomsskoleundersøkelsen oppga om lag 80 prosent at fritidstilbudet for barn og unge var OK, bra eller veldig bra.

49 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvordan synes du fritidstilbudet for voksne er på Ammerud? 29% 19% 19% 19% 6% 9% Veldig bra Bra Tilfredsstillende Dårlig Veldig dårlig Ingen formening Figur 3-28 Vurdering av aktivitets- og fritidstilbud til voksne. Andel av alle respondenter Egne fritidsaktiviteter Uorganiserte aktiviteter er den viktigste fritidsaktiviteten for respondentene. Vi ser at det er langt flere av blokkbeboerne som sier de ikke driver med noe spesielt på fritiden, jf. Figur Tilsvarende forskjell ser vi for øvrig også mellom norske respondenter og innvandrere, der 28 prosent av innvandrerne oppgir at de ikke deltar i noe spesielt på fritiden. Det er også en større andel av de etnisk norske som oppgir at de deltar i politiske partier, ideelle organisasjoner, foreldreutvalg, sameie, borettslag o.l. 20. Hvilke av følgende aktiviteter deltar du i på fritiden? BLOKK ANNET 31% 30% 13% 10% 3% 4% 5% 2% 7% 4% 1% 0% 6% 7% 11% 9% 15% 17% 18% 6% Figur 3-29 Egne fritidsaktiviteter. Andel av respondenter fordelt etter boform.

50 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvilke av følgende aktiviteter deltar du i på fritiden? ETNISK NORSK INNVANDRER 31% 29% 28% 12% 11% 12% 4% 4% 7% 7% 4% 1% 2% 0% 2% 3% 4% 16% 16% 7% Figur 3-30: Egne fritidsaktiviteter. Andel av respondenter fordelt etter etnisitet. Blant elevene som deltok i ungdomsskoleundersøkelsen var organiserte aktiviteter det flest benyttet fritiden sin til, imidlertid var det opp mot en tredjedel som oppga at de ikke drev med noen spesielle aktiviteter på fritiden. Den hyppigste grunnen til at de ikke deltok var at de ikke var interessert eller ikke hadde tid. Medvirkning og levekår Andelen av respondentene som oppgir at de har tillitsverv eller lederansvar i tilknytning til fritidsaktiviteter ligger på omtrent halvparten. Det er ikke særlige forskjeller verken etter bosted eller etnisitet. Dette er en relativt høy andel av beboerne og kan tyde på at de som velger å svare på slike undersøkelser i stor grad er beboere som allerede er engasjert i lokalmiljøet. Respondentene oppgir at den viktigste grunnen til å delta i aktiviteten varierer mellom interesse, ønske om å gi noe tilbake til samfunnet og at dette er hyggelig. 45 prosent av menn oppgir at de engasjerer seg i nærmiljøet fordi de ønsker å gi noe tilbake til sitt lokalsamfunn, mot 21 prosent av kvinnene. På den annen side oppgir 34 prosent av kvinnene at de engasjerer seg fordi det det er sosialt og hyggelig mot kun 14 prosent av mennene. Uorganiserte aktiviteter Trening ute eller på treningssentre, sykling og fotball er de mest utbredte av de uorganiserte aktivitetene, jf. Figur Vi finner ganske klare skiller mellom aktiviteter mellom de ulike gruppene etnisitet, kjønn og boforhold.

51 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvilke(n) uorganisert(e) aktivitet(er) deltar du i? 46% 27% 2% 3% 5% 12% 1% 3% 0% 1% Figur 3-31 Deltakelse i uorganiserte aktiviteter. Andel av respondenter som oppgir at de driver med uorganiserte aktiviteter. 25. Hvilke(n) uorganisert(e) aktivitet(er) deltar du i? ETNISK NORSK 37% 1% 3% 3% 5% 4% 0% 1% 1% 0% INNVANDRER 40% 35% 25% 12% 14% 11% 2% 4% 0% 0% Figur 3-32: Deltakelse i uorganiserte aktiviteter. Andel av innvandrere og etnisk norske. Det er en stor overvekt av innvandrere som deltar i såkalt «løkkefotball», en uorganisert form for fotballtrening med venner. 37 prosent av innvandrerne oppgir at de deltar i dette, mot nesten ingen etnisk norske. 34 prosent av de etniske norske og 40 prosent av innvandrerne oppgir at de trener på egenhånd (treningssenter, ute, o.l.), mens etnisk norske oppgir dobbelt så ofte som innvandrere at benytter fritiden til å sykle. Vi finner ikke like store forskjeller mellom kjønnene, men det er en liten overvekt av kvinner som benytter fritiden sin til å trene på egenhånd enten på treningssenter eller ute. Mennene oppgir oftere enn kvinner at de sykler eller spiller fotball med venner. Det er kun kvinner som oppgir at de deltar i trillegrupper.

52 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvilke(n) uorganisert(e) aktivitet(er) deltar du i? KVINNE MANN 46% 15% 1% 1% 2% 4% 3% 5% 5% 2% 0% 26% 19% 31% 18% 9% 0% 3% 2% 4% Figur 3-33: Deltakelse i uorganiserte aktiviteter. Andel av kvinner og menn. 25. Hvilke(n) uorganisert(e) aktivitet(er) deltar du i? BLOKK ANNET 43% 36% 17% 1% 1% 2% 3% 6% 5% 2% 1% 1% 25% 18% 17% 11% 3% 0% 2% 5% Figur 3-34: Deltakelse i uorganiserte aktiviteter. Andel av respondenter som bor i blokk og ikke bor i blokk. Ved å se på boforhold finner vi noen få skiller mellom de som bor i blokk og de som ikke bor i blokk. Igjen finner vi en relativt stor forskjell for de som deltar i løkkefotball der 17 prosent av de som bor i blokk oppgir at de deltar i dette på fritiden, mot kun 5 prosent av de som ikke bor i blokk. På den annen side oppgir de som ikke bor i blokk oftere at de sykler og benytter nærområdet. Vi finner stort sett de samme resultatene blant svarene fra ungdomsskoleundersøkelsen, men med noen andre aktiviteter. Blant annet er det ingen som oppgir at de deltar i syklubber/venneklubb eller bridge, sjakk o.l. Men flere deltar i band, skater og spiller dataspill.

53 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 53 Organiserte aktiviteter Blant organiserte aktiviteter er det fotball, korps, håndball og kor som er mest populære, jf. Figur % 26. Hvilke(n) organisert(e) aktivitet(er) deltar du i? 18% 12% 5% 7% 6% 5% 7% 9% 1% 1% 3% Figur 3-35: Deltakelse i organiserte aktiviteter. Kun aktiviteter som representerer en større andel enn 1 prosent er presentert i figuren. Andel av respondenter som oppgir at de driver med organiserte aktiviteter. Også blant de organiserte aktivitetene finner vi noen forskjeller mellom gruppene etnisitet, kjønn og boforhold. 26. Hvilke(n) organisert(e) aktivitet(er) deltar du i? 42% ETNISK NORSK INNVANDRER 17% 13% 9% 8% 4% 7% 8% 5% 0% 14% 12% 5% 2% 21% 12% 8% 2% 2% 4% 0% 0% 0% 0% Figur 3-36: Deltakelse i organiserte aktiviteter. Kun aktiviteter som representerer en større andel enn 1 prosent er presentert i figuren. Andel av etnisk norske og innvandrere som oppgir at de driver med organiserte aktiviteter. Fotball er klart den mest populære idretten blant innvandrere. Hele 42 prosent av innvandrerne oppgir at de driver med fotball på fritiden. Det er også en større del av innvandrerne som driver med taekwondo enn de etnisk norske. Blant innvandre-

54 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 54 re er det et tydelig tegn på at mange driver med relativt få aktiviteter, mens de etnisk norske er mer fordelt på flere aktiviteter. 26. Hvilke(n) organisert(e) aktivitet(er) deltar du i? KVINNE MANN 27% 19% 15% 11% 6% 1% 3% 8% 8% 4% 13% 7% 3% 2% 21% 13% 10% 9% 3% 0% 3% 0% 0% 5% Figur 3-37: Deltakelse i organiserte aktiviteter. Kun aktiviteter som representerer en større andel enn 1 prosent er presentert i figuren. Andel av kvinner og menn som oppgir at de driver med organiserte aktiviteter. Når vi ser på aktivitetene mellom kvinner og menn er det stort sett en jevn fordeling av deltakere, men det er noen idretter som skiller seg ut som klare «jente- og gutteaktiviteter». Det er klart flere menn som oppgir at de driver med fotball, basket, langrenn, teakwando og friidrett enn kvinner. På den annen side oppgir kvinnene oftere enn menn at de deltar i korps, dans og orientering. 26. Hvilke(n) organisert(e) aktivitet(er) deltar du i? 28% BLOKK ANNET 25% 20% 20% 6% 4% 5% 11% 7% 5% 3% 12% 10% 7% 4% 2% 17% 1% 3% 0% 3% 0% 0% 5% Figur 3-38: Deltakelse i organiserte aktiviteter. Kun aktiviteter som representerer en større andel enn 1 prosent er presentert i figuren. Andel av beboere som bor i blokk og som ikke bor i blokk som oppgir at de driver med organiserte aktiviteter.

55 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR 55 Det finnes også noen forskjeller i hvilke aktiviteter respondentene deltar i når vi ser på boforhold. Blant de som ikke bor i blokk er det en større andel enn de som bor i blokk som deltar i aktivitetene håndball, langrenn, korps, kor og friidrett. En større andel av blokkbeboerne driver derimot med fotball, taekwondo og dans. Også i ungdomsskoleundersøkelsen er fotball, korps og håndball de mest populære aktivitetene. Transport til fritidsaktiviteter Halvparten går til aktivitetene sine, en fjerdedel kjører selv, mens hver sin åttedel sykler og reiser kollektivt. Analyser av de ulike gruppene viser at de etnisk norske sykler eller kjører selv i større grad enn innvandrere. Innvandrere på sin side går eller reiser kollektivt oftere enn etnisk norske. Figur 3-39: Transport til og fra aktiviteter fordelt etter etnisitet, kjønn og boforhold. Det skiller relativt lite på transportmetoder mellom kjønnene, men vi finner relativt klare forskjeller i transportmetode mellom de som bor i blokk og de som ikke bor i blokk. De som bor i blokk reiser oftere kollektivt eller går, mens de som ikke bor i blokk oftere sykler eller kjører selv. I ungdomsskoleundersøkelsen oppgir over halvparten at de går til og fra aktivitetene de bedriver i fritiden. Omtrent prosent av respondentene oppgir at de vanligvis blir kjørt av noen i familien, reiser kollektiv eller sykler. Det er svært få som kjører selv eller sitter på med andre. Respondenter som ikke deltar i aktiviteter De som ikke deltar i aktiviteter forklarer det med manglende tid, interesse eller kjennskap til aktuelle aktiviteter, jf. Figur De største forskjellene vi finner for de ulike gruppene er at innvandrere i mindre grad enn etnisk norske er interessert i å finne en fritidsaktivitet. Det samme finner vi når vi deler mellom kjønnene, der kvinner i større grad enn menn er interessert i fritidsaktiviteter. Det er også 10 prosent av de etnisk norske som oppgir at de ikke har råd, men ingen av innvandrerne oppgir dette som grunn.

56 AMMERUD - OMDØMME OG LEVEKÅR Hvorfor deltar du ikke i aktiviteter i fritiden? 31% 28% 25% 10% 6% Har ikke tid Er ikke interessert Kjenner ikke til aktiviteter Jeg har ikke råd Jeg er for gammel Figur 3-40 Grunner for å ikke delta i aktiviteter på fritiden. Andel av respondenter som oppgir at de ikke deltar i aktiviteter. Figur 3-41: Grunner for å ikke delta i aktiviteter på fritiden. Andel av respondenter som oppgir at de ikke deltar i aktiviteter fordelt etter etnisitet, kjønn og boforhold. Blant blokkbeboerne oppgir nesten halvparten av respondentene at de ikke har tid, mot en fjerdedel av de som ikke bor i blokk. Rundt 10 prosent av blokkbeboerne oppgir også at de enten ikke har råd eller føler at de er for gamle. Dette oppgis ikke som grunn av noen av de som ikke bor i blokk Barns fritidsaktiviteter Spørsmål omkring barns aktiviteter ble stilt til respondenter mellom 13 og 18 eller respondenter som oppga at de har barn under 18 år som fortsatt bor hjemme. Barns fritidsaktiviteter er i langt større grad organiserte enn de voksnes egne aktiviteter, jf. Figur Halvparten av barna deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og om lag 30 prosent i uorganiserte aktiviteter. Barna deltar i aktiviteter ut fra interesse og fordi det er sosialt og hyggelig. Om lag ti prosent av barna har tillitsverv eller lederansvar i fritidsaktivitetene.