Kirkeblad for Øyer og Tretten. September Nr årgang. Kjørkjegardsmuren på Trette er fin å sjå på både frå innsida og utsida.

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 6 September 2009 Kjørkjegardsmuren på Trette er fin å sjå på både frå innsida og utsida. 62. årgang

2 Redaktørens hjørne Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo Tlf , Knut Mellemberg, Brit Haaland, Trond Erik Dalbu Kasserer: Jørn Haug Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Kari Torp Manengen, Mobil: Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: Telefax: E-post: Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: Privat: E-post: Kirkeverge Berit Sundli (vikar): Kontor: Mobil: E-post: Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: Kirkene: Øyer: Tretten: Hjemmesider på Internett: Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste ordinære nummer kommer ca. 3. november. Frist for innlevering av stoff er 20. oktober. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@gmail.com eller på en diskett. Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. KIRKENS SOS Tlf DØGNÅPENT Kjære lesere! Det har blitt høst og vi har lagt bak oss noen fine sommermåneder. Været opptar oss alle, og når dette skrives har hundedagene gått ut slik at de fleste av oss venter værforandring og forbedring alt etter som hvilket ståsted vi har. Vi har jamra oss over mye regn, men har glemt at tidlig på sommeren var det nesten i meste laget på andre kanten. Avlingene kommer etterhvert i hus eller i plast og dyrene kan møte vinteren med godt mot. Sjøl om Øyer har blitt en stor turistdestinasjon så er primærnæringen en vesentlig del av virksomheten i bygda. De årlige fjellmessene har hatt noe laber oppslutning. Messa på Åstkjørkja samla 17 personer i regnvær, og messa ved Svarverstugugrava samla 22 personer med påfølgende servering på Lånkesætra. En takk til Grethe og Sjur som holder vedlike denne tradisjonen. Messa på Lyngkampen samla bare 8 personer inkl. de tre prestene fra Stor-Elvdal, Ringsaker og Øyer. Når dette leses er kirkevalget avvikla. Det ble en del støy rundt dette i forkant da valgkort også ble sendt ut til ikke-medlemmer i Den norske kirke. Her i Øyer har det vært svært få tilbakemeldinger om eller fra personer som har vært feilført. Det er i alle fall bra at det blir ordna opp i medlemsregistrene slik at en unngår mistenkeliggjøring på den ene eller andre kanten. Det er stor forskjell på et Stortingsvalg og et Kirkevalg. Til Stortingsvalget vet vi i hovedsak hva de enkelte partier står for. Til Kirkevalget, menighetsråd og bispedømmeråd, hvor det ikke er mer enn en liste, er det de færreste som vet hva de enkelte kandidater står for. Her er det et stort forbedringspotensiale ved senere valg. I alle fall: Til alle nyvalgte: Gratulerer med tilliten. Jeg vil også gratulere konfirmanter og foreldre med konfirmasjonen. Jeg håper dere vil tenke tilbake på konfirmasjonstida med glede. Likeledes vil jeg gratulere alle de som er med på konfirmantjubileene i høst og håper at dere vil få gode opplevelser med mye mimring. Jeg har også registrert at svært mange synes kirkegårdene er pene og velstelte. Dette bør kirketjeneren og vikaren ta innover seg! Jeg håper at dere også denne gangen vil finne nyttig stoff i dette nummeret. Lykke til med lesingen! Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 Preken ved konfirmasjon 2009 Tekst Lukas 10, Av Øyvind Sagedal K jære konfirmanter. Kjære menighet. Har dere noen gang stilt spørsmålet: Hvem er min neste? Eller har dere oppført dere som om et hjelpetrengende menneske ikke angikk dere? I dagens evangelium hører vi om en som kjenner Guds lov. Han spør hva han skal gjøre for å få evig liv. Han vet godt hva som er rett å gjøre. Loven kjenner han, slik den er oppsummert i det dobbelte kjærlighetsbudet. Dere husker det kanskje fra samtalegudstjenesten. Det lyder som følger: Du skal elske Gud av hele ditt hjerte o. s. v. Dette er det første og største bud. Men det er et annet som er likeså stort: Du skal elske din neste som deg selv. Hvem er min neste, spør den lovkyndige mannen i teksten. Han stiller det spørsmålet for å rettferdiggjøre seg selv. Dermed sier han også at det kan diskuteres hvem som er hans neste. Sannsynligvis ligger det en gradering av mennesker bak spørsmålet. Det skulle kunne innebære at det bare er dem som er lik meg, som er min neste. Med andre ord at min neste har samme hudfarge som meg, eller tro og språk, kjønn kanskje, og seksuell legning o. s. v. Jesus svarer på spørsmålet om min neste med en fortelling. En prest ser en skamslått mann og går rett forbi. Det samme gjør en levitt, som også er en person med en religiøs stilling. Men så kommer en samaritan reisende. Han syntes inderlig synd på den skamslåtte, og han gjør en stor innsats for å hjelpe. Det sterke i denne historien er at samaritanen var en fremmed. Jødene så nemlig på samaritanerne som urene. Religionen og deres religiøse praksis var annerledes enn den jødiske. Men av alle mennesker er det denne fremmede som stopper for å hjelpe en jøde! Denne historien sier flere ting. For det første viser den at det ikke er nok å kjenne Bibelen. Det er nemlig ikke bare i denne fortellingen at prester og religiøse mennesker har gått forbi trengende. Dernest blir det klart at også de fremmede er vår neste. Akkurat det poenget preger hele Jesu virksomhet. Han bryter ned barrierer mellom mennesker. Det ser vi i flere historier om samaritanere. Men det finnes også andre fremmede som han tar imot. Han respekterer kvinner på linje med menn. Tollere og syndere blir fremhevet, og de som var satt utenfor det sosiale fellesskapet ble akseptert. Ja til og med små barn ga han en framtredende plass. Slik viser han at Gud er alle menneskers far. Eller for å si det med Paulus: Her er ikke jøde eller greker, mann eller kvinne, trell eller fri. Dette temaet var vi også inne på under samtalegudstjenesten. I salme 8 blir hvert menneskes uendelige verdi understreket. Vi er gjort lite ringere enn Gud, heter det. Hver enkelt av oss er med andre ord nesten lik Gud selv. Men er hvert menneske nesten lik Gud, så gjelder det også for dem som har en annen hudfarge eller tro enn oss. Det gjelder flyktninger i bygda vår, om de nå er fra Somalia eller Afghanistan eller hvor de måtte komme fra. Men også dem vi ikke liker er nesten lik Gud! Alle mennesker er våre medmennesker. Etter at Jesus fortalte historien om den barmhjertige samaritanen, er det ikke mulig å stille spørsmålet om hvem som er min neste. Vi kan ikke rettferdiggjøre oss selv med et slikt spørsmål. Det er helt klart at alle mennesker har den samme verdi. Alle mennesker er vår neste. I den store domssenen ble dette temaet tatt opp igjen. Det husker dere kanskje også fra samtalegudstjenesten. Da fikk vi høre om kongen som sa til dem på sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. Men det er for de rettferdige som for skomakeren i Tolstojs fortelling: De forstår ikke at det er Kristus de har møtt når de har hjulpet noen 3

4 som trengte hjelp. Men kongen skal svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg. Kjære konfirmanter. Alle mennesker er deres neste. Det kan mange ganger være svært utfordrende. Det finnes ikke noen som i enhver situasjon klarer å leve opp til dette. Men et hvert menneske er skapt i Guds bilde. Alle og enhver har en uendelig verdi. Ja, vi er alle sammen nesten lik Gud. Og i hvert enkelt menneske dere møter, kan dere ane Kristi egne trekk. Til dette vil jeg legge til følgende: Hver gang dere må erkjenne at dere ikke har handlet mot et medmenneske slik dere skulle, finnes det mulighet for tilgivelse. Det er helt sentralt i den kristne tro. For dersom vi bekjenner våre synder, er Gud trofast og rettferdig, så han forlater oss våre synder og renser oss fra all urett. Og i nattvreden får vi ta i mot Jesu legeme og blod som et konkret uttrykk for syndstilgivelsen. Men er det slik at alle mennesker har en uendelig verdi, da er også hver enkelt av dere konfirmanter nesten lik Gud. Dere er dessuten døpt. I dåpen åndet en oppstandne Kristus på dere. Dermed ble dere fylt med Den Hellige Ånd. Det visste dere ikke noe om da det skjedde. Men i dag blir dere konfirmert. Gjennom konfirmasjonshandlingen blir det stadfestet. Dere er skapt nesten lik Gud. Og i dåpen ble dere fylt med Den Hellige Ånds kjærlighet, som er sterkere enn døden. Bildene av konfirmantene kommer i neste nummer. Illustrasjon: Birgitte Kolbeinsen Sagt: Størst av alt er å vite seg elska og å kunne elska tilbake. Det gjeld både i relasjonen Gud-menneske og i relasjonen mann-kvinne. Jon Ytrehorn, sokneprest h.v. i Hornindal. (Frå Kyrkjeklokka, kyrkjeblad for Hornindal, Innvik og Stryn) 4

5 Tidens salme «Eg har ei tenesta stor for Gud» Av Kari Irene Lien Kantor I dette nummeret av Klokkeklang vil eg trekkja fram salmediktaren og predikanten Mathias Orheim ( ), frå Stårheim i Nordfjord. Vart blind i ungdomsåra, men reiste likevel i 55 år rundt om i landet som forkynnar og folketalar. På møta spela Orheim fele- og glasmusikk. Det var ei slags høgtid berre å sjå han Han tala som ingen annan vi hadde høyrt Orda steig og fall i mjuke rytmiske klangar Sanneleg song han ikkje også. Det var så visst ingen dommedags-skremsler på bedehuset den kvelden, berre lyse, lovande ord: Kor mykje stort, kor mykje gildt, Kor mykje herlegdom Slik skildrar lyrikaren Åse Marie Nesse sitt første møte med Matias Orheim. Mange av Orheim sine salmar har sine røter i vekkelsesbevegelsen. Han har seks salmar med i Norsk Salmebok, fem av dei er foreslått vidareført, mens Ved Jesu føter er kome inn i forslaget til ny salmebok. Sjølv ser eg at innhaldet i salmene til Orheim tilhøyrer ei tid med andre ideal og bilete enn det vi held fram nå, men samstundes er det noko med desse melodiane og tekstane som rører ved ein. Kanskje er det fordi dei er knytt til gode barneminne frå dei som tilhøyrde forrige generasjon, menneske ein var glad i, som ofte song desse sangane? Eg vil ikkje seie meire om Mattias Orheim, men oppmode alle til å kome på Orheim-kveld i Øyer kyrkje 6. oktober. Da har Ole Johs. Gillebo sitt Orheim kåseri, Erling Fossum vil spela fele, Dei liturgiske kora i Øyer og Tretten vil syngja salmer av Orheim, saman med kyrkjelyden. 5

6 Pilegrimsvandring påtretten Søndag 1. juni 1997 Her står en pilegrim med sin stav, her står en pilegrim med pilegrimstanker, ser innover der han kom. Kanskje føler seg bundet av et bånd fra en svunnen tid med dragning til råk og sti der våre forfedre trødde. På staven står: Pilegrim anno 1997, - om vi det ser -? Og pilegrimen: Det er Per. PS. Ovenstående stod i forrige nummer av Klokkeklang, s.19. Teknikken hadde imidlertid spilt oss et puss slik at noe av teksten ble helt meningsløs. Derfor denne gjentakelsen. Red. Per, det er Per Hjelmstad fra Sprekkenhus, Nordmedlia,Tretten. Vi ser garden Sprekkenhus i retning over Losna der han står. Bildet er tatt ved Vedum på Tretten. Tekst og foto: Reidar Johannessen I dag kan du få tene Mel: Guds ord det er min hjelp i nød. Salmeboken nr. 565 Du har ein dag å gjere på, kor lang han er du ikkje veit, i dag kan du få tene. I dag kan du få gå med bod, om at her fins ei hamn med fred, for den som søkjer lengtar. Du har ein dag å gjere på, i dag kan du få rette ut ei hand til den som klagar. Ei godleiks hand til den som frys, ei kjærleiks hand til den som svelt ei hand med Herrens gjerning. Du har ein dag å gjere på, så bruk han slik at grannen din kan sjå at Jesus lever. Ja bruk han slik at Kristi fred får styre det du er og gjer. Då blømer vent Guds rike. Leiv Tore Briseid. 6

7 KLOKKEKLANG SEPTEMBER 2009 Pilegrimsvandring for innsatte i fengsel betjent og lederen, pilegrimsnestor Eivind Luthen Følget overnatta på Skåden gard fra 19. til 20. august og påfølgende natt på Glomstad. I år startet følget på Hamar og skulle avslutte etter mange og førti mil i Nidarosdomen. Luhen kunne fortelle at det i år avvikles tre slike pilegrimsvandringer: En fra Hamar, en fra Bergen og denne fra Bastøy med start på Hamar (av økonomiske hensyn). Selveste justisministeren hadde hilst på dette følget da de gikk forbi Moelv. Luthen hevda i samtalen at dette med pilegrimsvandring for innsatte var vellykkede prosjekt. Han brukte også uttrykket «lavprisprosjekt» om Av Ole J. Gillebo I Klokkeklang for september 2006 og 2007 har vi fortalt om pilegrimsvandring for innsatte fra Bastøy fengsel i regi av Bastøy fengsel og Pilegrimsfellesskapet St. Jakob. Tiltaket er finansiert av Justisdepartementet. Også i 2008 var det slik vandring, og nå i sommer. I likhet med tidligere år var jeg invitert til frokost på Skåden gard sammen med følget, som i år bestod av 5 fanger, en fengsels- Pilgrimene klare til avmarsj. Vertskapet Anne og Trond Skåden bakerst. 7

8 Pilegrimsleden krysser Tromsa i Fåvang. Foto: Reidar Johannessen tiltaket, og uttrykte sterk skepsis til de såkalte pilegrimssentrene som enkelte krefter ivrer sterkt for. Planen er at fengslene selv skal administrere disse tiltakene, og et godt eksempel på at dette har gitt frukter er at en tidligere innsatt som var med på vandringen i 2006 og gikk på nytt som en fri mann i 2007 sammen med en lama, (se Klokkeklang for september 2007, s.16), nå i 2009 skal avløse Eivind Luthen på Dovre som leder fram til Nidaros. På spørsmål fra meg syntes Luthen at pilegrimsleden gjennom Øyer var ganske bra vedlikeholdt, men la ikke skjul på at det var et forbedringspotensiale. Generelt mente han at skiltinga var for dårlig. For egen del vet jeg hvor mye arbeid som ble lagt ned på pilegrimsleden tidlig på 90-tallet, så bare det i seg sjøl bør tilsi at dette må vedlikholdes og brukes. Jeg viser forøvrig til ordførerens artikkel om samme tema på neste side. Jeg synes det var givende å møte dette følget med motiverte vandrere og ikke minst den sterkt engasjerte Eivind Luthen. Takk også til vertskapet, Anne og Trond Skåden, for at Klokkeklang ble invitert. 8

9 Pilegrimsvandring i Spania Av Mari Botterud I slutten av juli var jeg på studietur langs pilegrimsleden mot Santiago de Compostela i Spania. Kirke- og kulturminister Trond Giske inviterte ordførere som har norsk pilegrimsled gjennom sin kommune, til vandring, og jeg var så heldig å få være med. Vår egen biskop Solveig Fiske, ordførerne i Dovre, Sel, Sør-Fron og Gran deltok også. Vi gikk til sammen 40 km over 3 dager, og målet var katedralen i Santiago der vi fikk oppleve en flott pilegrimsmesse. Katedralen som er mye større enn vår Nidarosdom var helt fullsatt og biskop Solveig fikk anledning til å holde en liten andakt på norsk. Det gjorde inntrykk. Turen ga meg innblikk i hvordan det er å være pilegrim, og jeg fikk god tid til refleksjon da vi selv valgte tempo og vandringsfølge. Vi var i fjellene på 1300 meters høyde, på flatlandet, gjennom gårdstun, landsbyer, store byer og innom kirker. Leden er svært godt merket, og det er serverings- og overnattingssteder av forskjellig størrelse med jevne mellomrom. Vi greide oss med vannflasken i sekken. Serveringstilbudet Pilegrimsvanding i Spania. Ordfører Mari Botterud nr. 3 fra venstre, kirke- og kulturminister Trond Giske nr. 6 fra venstre og biskop Solveig Fiske i midten. 9

10 var enkelt; skinke, ost og hjemmebakt brød fulgt av vann, øl eller vin og det smakte utmerket. Noen steder var sykkel- og fotstier sammenfallende, andre steder hver for seg. Transportopplegg for bagasje fantes også. Enkelhet og nøkternhet er stikkord for turen og jeg kan anbefale en vandring mot Santiago. Den 3. august var det pilegrimskonferanse i Trondheim og kirke- og kulturministeren la frem regjeringens pilegrimssatsing. Der ligger forslag om betydelig satsing på pilegrimssentre, aktiviteter, overnattings- og serveringssteder langs leden mellom Oslo og Trondheim. Meldingen har fått blandet mottagelse, og enkelte mener at Trøndelag har fått betydelig oppmerksomhet. Vår egen led, også betegnet som Tjodvegen, gjennom Øyer, kan med ganske enkle midler til oppmerking og vedlikehold, bli enda bedre enn den er. Et tilbud for syklister er ønskelig, samt et transportopplegg for bagasje. Overnattingssteder og serveringstilbud har vi mange av i vår kommune. Jeg tror det vil være en styrke om leden blir lagt innom flere av disse stedene. Å vandre pilegrimsleden kan for noen være et alternativ til vandring langs Turistforeningsruta gjennom fjellet vårt. Det må være opp til hver i sær om en kaller seg vandrer, fotturist eller pilegrim. Jeg kan trygt anbefale begge turene, og den norske naturen står ikke tilbake for den spanske. Fra Pilegrimsleden over Tromsa i Fåvang. «Den norske naturen står ikke tilbake for den spanske.» Foto: Reidar Johannessen 10

11 september 2009 Foto: Trond Rybakken Kragerø konfirmantleir 11

12 Oppfordring på nytt! I forrige nummer hadde jeg nedenstående oppfordring: OPPFORDRING! I takketalen min for kulturprisen 2009 i Prestegardssalen 24. april sa jeg bla.: Jeg har en visjon for Klokkeklang. Hvert nummer skal inneholde mangfold av stoff slik at mottakerne er nysgjerrige på hva det inneholder, og at bladet ikke havner i den blå kassa sammen med reklamen. Og så vil jeg så gjerne at alle, absolutt alle, kristelige og humanitære organisasjoner skal vise sin røst i Klokkeklang. Jeg har mange ganger følt og opplevd at det er en konkurranse om Vår Herres oppmerksomhet, og at frontene til tider kan være steile. Det er ikke unaturlig at det kan være forskjellige syn på mangt og mye, men vi må kunne akseptere det. Vi må tåle hverandre, sa vel 90-år gamle Marit på Tretten da det var litt mobbing de eldre i mellom på trygdeboligen Furu. Derfor har jeg bedt, og vil be om fortsatt, at Klokkeklang blir brukt slik at vi ser mangfoldet i virksomhetene, det være seg ved presentasjon av organisasjonen o.l, og annonsering av møter o.s.v. NORMISJON i Øyer har allerede tatt utfordringen, og deres høstprogram presenteres i dette nummer. Tilbudet står fortsatt ved lag. Det burde være interessant for flere lag og foreninger å kunngjøre sine aktiviter i Klokkeklang, bladet som går ut til alle husstander i hele kommunen. Red. Øyer og Tretten Kirkelige råd har til salgs: Kort m foto Tretten og Øyer kirke. kr 30,-/stk Kondolansekort kr 50,-/stk Hefte om Øyer kirke (Nytt hefte om Tretten Kirke kommer) kr 50,-/stk Utsalgssteder på Tretten: Samvirkelagskafeen, Kremmerbua, Kiwi. Utsalgssteder i Øyer: Rett og Slett Blomster, Putten AS, Coop Mega Hafjell, Kirkekontoret. Overskuddet av dette går til menighetsarbeidet. PS: De små korta med bilde av kirkene er lugome ved de fleste anledninger, både i sorg og glede. 12

13 Messe ved Svarverstugugrava 9. august 2009 Magnor Langseth forrettet ved messa ved Svarverstugugrava. Foto: Berit Sundli. Vertskap ved kirkekaffen Grethe og Sjur. Foto: Berit Sundli. Fra kirkekaffen på Lunkesetra. Fra høyre Iver og Ingerid Jevne, Sverre Hov, Magnor Langseth og verten Sjur Lunke. Foto: Berit Sundli. 13

14 Prestesituasjonen i Sør-Gudbrandsdal Prosti D et har vært en del endringer i prestesituasjonen i prostiet i den senere tid. Pr er situasjonen slik: Sør-Fron: Ny prest Magnar Elde(60), tidligere prest i Balke menighet på Ø. Toten. Han tok over etter Berit Kvidaland som var vikar for sin mann, Knut Kvidaland. Ringebu: Ingen forandring: Sokneprest Tor Holm Fåvang: Ingen forandring: Sokneprest Edith Haarseth Øyer: Ingen forandring: Søkneprest Øyvind Sagedal Østre Gausdal og Follebu: Ny prest Marie Louise Sulheim Søreide (28) Vestre Gausdal: Steinar Floberg har to års permisjon. Vikar er Roger Arnold Hugdal Marchen (33). Fåberg: Ny prest May Ingunn Torleifsdotter (27) Søre Ål: Ny prest etter Jeannette Frantzen: Ingunn Dalan Kosnes (39). Tiltrer 15.november. Vingrom og Saksumdal: Ragnhild Floberg har to års permisjon. Vikar er Gunnhild Hugdal Marchen Lillehammer: Ingen forandring sokneprest Tormod Kapelrud Marie Louise Sulheim Søreide. Foto: GD Vikarer: Arne Svilosen vikar i Søre Ål Magnor Langset ambulerende vikar, f. t. Søre Ål og Vingrom Prostiprester: Som prostiprest etter Berit Kvidaland er tilsatt Øystein Lied(57). Fra før Magne Kildal Prostiprestene fungere som faste vikarer der det er behov. Tjenesteordningen for prestene er slik at de må tjenestegjøre i andre menigheter etter behov. Derfor er det godt mulig at flere av ovennevnte kan tjenestegjøre i Øyer og Tretten, på samme måte som Sagedal må tjenestegjøre i noen av de andre menighetene. Red. Nordre Ål: Ingen forandring: Sokneprest Oddgeir Bolstad. 14

15 Fellesmøter oktober Også denne høsten blir det fellesmøter i Øyer. Årets predikant er Bernt Christensen fra Tønsberg. Han er en aktiv og kjent mann i hjembyen og langt utover den. Han er prest og var i mange år og undervisningleder i Tunsberg bispedømme. For noen år siden fikk han en visjon. Den gikk ut på å åpne et kapell, et hellig rom med lav terskel og stor takhøyde, på et sted der folk var. Det resulterte i et bryggekapell i Tønsberg. I dag er det 25 slike kapell rundt om i landet, på brygger, på torg, på jernbanestasjoner, i et tog... Prosjektet støttes av Den norske kirke, Frikirken, pinsemenigheter og frie menigheter. Ildsjelen bak dette prosjektet, Bernt Christensen, er vi altså så heldige å få ha i Øyer oktober. Lørdag og søndag har han med seg Haakon Andersen, tannlege fra Tønsberg. Program for fellesmøtene i Øyer 2009 Onsdag 7.10 kl i Øyer kirke Torsdag 8.10 kl i Øyer kirke Fredag 9.10 kl Formiddagstreff på Bakketun Fredag 9.10 kl på Tabernakelet Lørdag kl på Tabernakelet Familiemøte Søndag kl Deltar på gudstjeneste i Øyer kirke Søndag kl på Tabernakelet Bernt H. Christensen deltar på alle møtene Det blir forskjellige sangkrefter med hver kveld. Se annonse i GD. Fellesmøtene er et samarbeid mellom Øyer Pinsemenighet og de Lutherske misjonsorganisasjonene i Øyer. 15

16 På høgsdagsvisitt hos arbeidsjernet, administratoren og dyrevennen Mina Moastuen 99 år - den eldste personen i kommunen vår Langt normed lia på Tretten i boligen sin ved Kapelrud var hun å finne den godt voksne og høgst oppegående dama. Fast i grepet og godt rustet til å si sin mening var hennes våpen og skjold da ho hilste den lydhøre inn i sin borg forleden. Som tjenestepike kom hun til Kapelrud på fløttardagen den 14. april 1930, i den samme måned hun fylte 20 år. Neppe ante ungjenta da at hennes lange liv og strevsomme virke skulle legges att nettopp på denne garden. Tekst: Johan Kraabøl Foto: Mari Kjæstad Det kom så godt med alt e hadde lært heme tå n mor å om far da e kom hit» understreka Mina og lot tanker vandre til barndomsheimen. Til småbruket Moastuen i Søre Fåvang der ho voks opp i en søskenflokk på 8. Døm vart itte gamle noen tå syskenan mine rama, berre e vart Rugga, skratta ho og flytta litegran på stolen. (Naboen, ho Mari gardkjerring var nå kommet innom og løftet hyggestunda vår ytterligere med nystekte vafler og kaffe for så straks å hente fotoapparatet sitt.) Med klar hukommelse fortsatte Mina en beretning fra tider som var. Det kunne væra slik ved konfirmasjonsleitet tru e. Det var sangerstevne i Ringebu, og der skulle oss vora rama ho Elvira, veninna mi å e. Men ho Elvira hadde itte sko ho stakkar, men det vart ei rå lell. For e hadde gjort litegrann småtteri for lærer Jarstad på skula naugre gongo e å for dæ fekk e mange nok krono tell ett par nye sko. Så da fekk Elvira gammelskoan mine. glade og fornøgde gjekk oss da til fots heile vegen, både fram og attende frå stevne i Ringebu. Det va så artigt att. Det va synd på ho Elvira. Ho va på fleire garder i sør-fåvang, men døm hadde itte någå å betale arbeide hennes med, sa røm. E hukse summe vintrer de vart lite med vatten, da dro oss vatten i ei stor tynne på n kjålkje ått fjose. Det vanta lokk på tynna, men oss la eit lag med snog oggopå så det itte sku skvample så gale. E bar my høy på rygga au e. Ein ryk itte med tå slikt ma, n bli hellan sterkere.» Det vart neppe mindre å gjera for deg da du kom hit til Kapelrud? Nei, det va itte å ligge på latsien her, ska e fortelja re. Her var det meir enn nok å styre med både ute og inne. Det va mye å ta fatt ti å det trongtes jammen. E stelte føråsmeina au e, tell han døydde heme her. Du var og er fortsatt ei myndig dame med sterk personlighet. E æ ingor dame, e æ mer kar enn kvinnfolk e. Det va bærre styggmye arbe som trongtes her, det va itte behov for noggor dame. Svært mye vitner om Minas grepa arbeidsinnsats i Kapelrud. På stueveggen skinner en medalje fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel for hennes lange og tro tjeneste hos Ole Kapelrud. Likeså utmerkelser fra Lillehammer og Gudbrandsdalen Dyrevernlag for god og omsorgsfull behandling av husdyr. Hennes punktlighet i fjøset kan også artikkelskriveren bekrefte fra tider da han fartet i bygda for å merke smågriser som var avla etter spesielle prima foreldre. Slike oppdrag i fjøset til Mina var alltid berammet til presise klokkeslett. Kom en 10 minutter før tida måtte en pent vente ved fjøsdøra til klokka var slagen. Dyra måtte ikke uroes i utide, let ho på. 16

17 Du ordna deg tidlig med førerkort vet vi. Bilen kom hit til gards i god til fyrri kortet og e øvde meg mye aleine på skulegarden i Vik. Han visste itte dæ støtt han Ole. Ho Marie Høystad og e va nok de fysste kvinnfolkan som hadde førerkort her i bygda.» Det gikk greit å ta kortet da? Ja jøss, det tok e med glans, men e kjøre itte lenger nå. Du ser godt ut, har du aldri vori sjuk du? Du kunne kommi før, mea e hadde meir på beinom. E va nok någgå likere å sjå tell da. Men e ha itte hatt for vånnå å jamre me for alt som æ hell. Det e ungdomma nå tell dags som gjer det.» Så forteller ho likevel om noe leit ho var borti for et par år sia. E gjekk med grå stær på eine auge, åsså fekk e någgå døm keilla blodutredelse på det andre. Da såg det mørkt ut. E fikk kåmmå til operasjon på sykehuset på Lillehammer. Ho Mari fulgte meg dit. Operasjonen va fort gjort å oss tok helsebussen hemmat. Etter ei tid va blodgreia på andre auge oppatt sugd au, tå se sjøl. Nå ser e godt på båe, men bruke brillo når e læs da, aviso å slikt. Det e øyron som e låkeste hos me. Du høre bærre det du vil du, sa n dyrlegen han Hans ner han va i fjose hos me. Han fann på så mye han Hans. Ein gong han kastrerte griser her, la han att steinan pent i en haug på mjølbøla i fjosgangen. Ta mæ re detta au ropte e etter han. Nei, dessa ha e lagt att ått deg, svårån. E synes så synd på n Hans som vart låk så tidleg. Da Ole bygde nytt bolighus, og solgte garden til Hans Kjæstad, ble det noe roligere tider også for Mina. Skjønt å være rolig er ikke alltid det beste for den som alltid har vært aktiv og dertil mye i styringposisjon. Som glansbilder står minner fra de gangene ho bar traktering utpå jordet til nybrukeren. Etter at Ole gikk bort ble boligen Mina sin egen eiendom. Blir tida lang for deg noen ganger her i huset synes du? Å langt ifrå, e har støtt någgå å fårå med, e lyt ha det. Ha vori vant til å holde på veit du, støtt. Åsså har e tylege å snille naboe. Middagsmaten fær e frå sjukeheimen, men e dele opp å ordne med den sjøl. Regningon e fær ordne e mæ postgiro. Det æ itte vanskeleg å fylle ut slike blanketto. Åsså æ det greit med at e slepp å ha skillingo liggan her. Du bærer pent halskjede om det er ørk dag, au. Detta æ itte någgå pyntekjede det, retta ho kjapt, og halte en alarmdingest opp fra blusekanten. Denna æ e påpasseleg med å ha på meg etter att e datt på badegolvet. Knappen virka, men e syntes tida vart lang inna hjålpa kom! Hvorfor ville du aldri gifte deg da, Mina? Et fjon fra det kvite vakre håret hennes ble til irritasjon og i sekunder var blikket så kvasst at skriveren brakk blyet mot neglen og angra spørsmålet. Men svaret kom: E vil rå meg sjøl! Etter nok en påtår kaffe og meire prat om tilværelsen, landet synsinga til slutt ned på at helsetjenesta og eldreomsorgen er god i kommuna vår. Det ble gitt lov til å skrive at kontakten mellom Mina og folk fra ymse kommunale vesener og andre går greit. For det meste. Likeså at vi er forskjellige, og derfor kan føle kluss med kjemien stundom. Noen dager blir bare ikke som andre. 17

18 Tross sin høge alderdom har hun det bra utrykket hun. Og hun følte seg tatt godt vare på der i sin egen heim i Kapelrud. Som hun med viljestyrke understreket som sin eneste tenkelige aldersheim. Det var et beundringsverdig samspill mellom hode og kropp på den 99 år gamle kvinna som lettføtt fulgte intervjueren til utdøra, takket for besøket og vridde om. Nå var ett stengsel satt mellom oss. En bom like sterk og dirkefri som Mina sjøl. Det føltes nesten vemodig. Men fra innsida lar mangt seg likevel åpne Mina også. Tida hadde gått fort, middagsmaten var alt kommet innom grinda. Båret mot trappa av en utkjører som var like spent som Mina kan hende. Sannelig kan benevnelsen «det svake kjønn» være misvisende, mange ganger. Konsert & arrangement i regi av Utvalget for Kirkemusikk høsten 2009: Øyer kirke tirsdag 6. oktober Ole Johs. Gillebo kåserer om Mathias Orheim. Erling Fossum, fele, Liturgisk kor i Øyer og Tretten, Kari Irene Lien, orgel, og de frammøtte får være med å synge Orheims salmer. Tretten kirke tirsdag 3. november: Konsert med Liv Oddveig Midtmageli, sopran, Marius Røe Nåvik, fiolin, Sigrun Eng, cello, Line Løvland, klaver. Livskraften Du er i solens øye Du er i stjernenes skinn Du vokter oss fra det høye Ser hver tåre og smil på vårt kinn. Du er i blomstens farger Du er i hvert bølgeslag Du er i en stormvind Du er i mitt sinn Når natten blir til dag. Du er med meg på ferden Over livets stormende hav I sol, i medvind i full storm og styrke Sammen vi står han av. I livets stille minutter Når sjelen har roet seg ned Ønsker jeg at verden var fri Og fylt av glede og fred. Og alle fikk del av di goder Som du har velsignet oss med Tenk for en vakker jord det ble Fylt av Livskraft og Fred. Jeg kjenner du gir meg styrke Når veien blir vanskelig å gå Jeg har ingen ting å flykte Med deg vil jeg målet nå. BritÅslie 18

19 Litt av hvert Redigert av Ole J. Gillebo BUSS-SJÅFØRENES VENN! Ja, slik var overskrifta i intervjuspalten «Sommerspeilet» i Vårt Land 8. august. Intervjuobjektet biskop Solveig Fiske ble blant annet spurt om hvilken yrkesgruppe fortjener en skikkelig lønnsøkning, og da svarte hun følgende: Buss-sjåfører. De har et utrolig stort ansvar. FORSLAGET TIL NY HØYMESSELITURGI har vakt en del diskusjon. Prest i Høvåg og Lillesand har i Vårt Land 11. august et innlegg under overskrifta «Frustrasjon og merarbeid», der ho blant annet skriver: «Jeg anerkjenner at det ligger gode intensjoner bak gudstjenestereformen, men etter flere måneders utprøving lokalt er likevel resultatet frustrasjon og fremmedgjorthet. Det nye opplegget innebærer også betydelig merarbeid for oss ansatte. Ikke har vi sett snurten av flere ungdommer i kirka heller.» Ho avslutter innlegget slik: «Dette handler ikke bare om gudstjenestereformen. Det handler om hva Den norske kirke og dens prester bruker tiden på. Vi drukner snart i reformer. Vi bruker altfor mye tid på planlegging, organisering og papirflytting. Vi bruker altfor lite tid med Gud, og vi bruker altfor lite tid til å besøke gamle og syke, følge opp pårørende etter begravelser, engasjere oss ordentlig i konfirmantenes liv, og vise at vi bryr oss om flyktninger og innvandrere.» INDREMISJONSFORBUNDET VIL OPPRETTE NYTT TRUSSAMFUNN. Ei forbundshandling under generalforsamlinga til Indremisjonsforbundet i Molde, markerte starten for den nye gjerninga til Erik Furnes. Erik Furnes frå Giske tek over etter Karl Johan Hallaraker som generalsekretær. Både han og kona Anne vart omfatta av forbønshandlinga søndag føremiddag. Indremisjonsforbundet har arbeid frå Sørlandet til Finnmark med meir enn 1500 foreiningar og lag. Under generalforsamlinga i Molde har ein vedteke opprette eit trussamfunn for dei som ikkje lenger har samvit til å stå i Den norske kyrkja. (Frå Sunnmørspostens nettside ) Fikk irettesettelse fra biskop Sokneprest Mari Saltkjel i Hornindal mener ekteskapsløftet har gått ut på dato. Hun tar til orde for en vigselsliturgi der ekteparet ikke lover hverandre evig troskap. Jeg mener kjærligheten er Guds gave. Ekteskapet er noe menneskene har laget for å få det inn i et ordna system, sier hun til Fjordingen. Hun mener kirka må få opp øynene for det som er dagens virkelighet. Vår erfaring er at ekteskapet ikke nødvendigvis varer livet ut. Av og til går to mennesker fra hverandre, sa hun til NRK mandag denne uka. Saltkjel er opptatt av at løftet en gir i vigslinga skal handle om at en har det godt selv, ikke bare gjøre godt for den andre parten. Jeg tror på kjærligheten. Jeg mener en bør se på at mennesker har frihet til å velge, sa Saltkjel. Jeg har møtt mange mennesker som sliter fordi de har gått fra hverandre, og jeg har aldri møtt noen som tar lett på en separasjon. Det er en myte at vi gir opp for lett. Mennesker tar det på stort alvor at de ikke greier å leve sammen, sa hun. Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin, som er Saltkjels overordnede, liker ikke at hun gir uttrykk for en slik holdning. Han mener dette er dårlig rettledning når hun tar til orde for at kirkas ekteskapsløfte er forelda, og at det ikke er representativt for kirkas syn Kirka skal være åpen for alle, og for den som ikke har greid å leve sammen til døden skiller dem ad. Men jeg mener det er en dårlig ide å avvikle ekteskapsløftet i den forma det har nå, sier han til NRK tirsdag. Selv om femti prosent bryter dette løftet? Ja, nettopp fordi femti prosent bryter løftet. I stedet for at kirka skal justere seg etter virkelig- 19

20 heten, synes jeg kirka skal prøve å justere virkeligheten. Til Fjordingen sier han at han har snakket med Saltkjel, og sagt at han synes det er et dårlig forslag hun kommer med. Jeg har også sagt at det var uklokt å gå ut med dette. Du kan si at jeg misliker det, sier Nordhaug. Det har så langt ikke lyktes smp.no komme i kontakt med Saltkjel for en kommentar til biskopens utspill. (Fra nettside publisert 05. august 2009 kl: Fra Sunnmørspostens nettutgave ) MER AV LITT AV HVERT Redigert av Leiv Tore Briseid Protest mot rytmisk musikk i danske kirker Rock, pop og gospelsang fyller i dag den danske folkekirke så mye at den både overdøver og forstyrrer kirkens åndelige budskap. Dette ifølge organister og komponister som i et oppslag i avisen Kristelig Dagblad slår til lyd for å fjerne den rytmiske musikken fra kirkerommet Kirkens budskap er til ånden ikke til kjødet, og det er det stikk motsatte som skjer med den rytmiske musikken mener komponist og kirkesanger Daniel Fladmose. (Fra «Vårt Land») Slutt på bønn I mange danske skoler ber man morgenbønn hver dag ved skolestart. Det skal det nå bli slutt på dersom socialdemokraterne får det som de vil. Opposisjonspartiet har nemlig gått inn for et forslag om en ny lov som skal forby bønn i skolen. Partiet synes ikke bønn og religiøse handlinger hører til i en skole for alle sier utdannelsesordfører Christine Antorini. (Fra «Vårt Land») Helvete på jord Pave Benedikt XV1 omtaler konsentrasjonsleirene undre andre verdenskrig som symboler på det helvete som kommer til jorden når mennesker glemmer Gud, erstatter ham og tilraner seg retten til å avgjøre hva som er rett og galt og bestemme over liv og død. Paven minnet i sin uttalelse to helgener som mistet livet i nazistenes konsentrasjonsleirer. (Fra «Vårt Land») Internasjonal pastor Pinsemenigheten Sion i Molde har innsatt Francine og Albert Barankenyereye som internasjonalt pastorpar. I slutten av januar startet man internasjonale gudstjenester i menigheten og besøket har vært jevnt voksende. Pastor Albert er flyktning fra Burundi og kom til Molde via Tingvoll asylmottak og pinsemenigheten Betel i Trondheim. (Fra «Vårt Land») Flere elever Skolene som Norsk Luthersk Misjonssamband driver får flere elever til neste år. Høy søkning har ført til nye elevplasser både på Fjellheim bibelskole i Tromsø og Fjelltun skole i Stavanger. På Fjellhaug folkehøgskole i i Oslo øker elevtallet fra 40 til 58 elever fra i fjor til i år. Både Fjellhaug og Fjelltun skoler har imidlertid fortsatt ledige plasser til det kommende skoleåret. (Fra «Vårt Land») Gode leirminner fra Mesnali? Har du selv deltatt på leir på Mesnali Ungdomssenter og Leirskole, eller kanskje du har barn eller barnebarn som har nytt leirlivets gleder? Eller er din menighet en av de mange som benytter stedet til konfirmantleir? Vi håper dette har vært gode opplevelser. Nå får du anledning til å skaffe deg flere gode minner! Vi søker personer som kan tenke seg å komme til leirstedet for å gjøre en innsats. I bytte kan vi love deg glade barn og ungdommer, et trivelig arbeidsmiljø og flotte omgivelser! Vi kan trenge hjelp til mange ulike oppgaver, f.eks. ekstrahjelp på kjøkkenet, vertskapsoppgaver i helger, leirleder, plenklipping, hagearbeid, maling etc. Opplæring vil bli gitt. Vi tilbyr kost og losji, og du kan kombinere innsatsen med en flott kanotur på Sør-Mesna eller bærtur/skitur på Sjusjøen. Kanskje noe for en vennegjeng eller noen vennepar? Det Norske Misjonsselskap (NMS) står som eier av stedet. Den siste tiden har vært preget av økonomiske innstramminger i organisasjonen. Også leirstedene må være med og ta sin del. Derfor er din innsats på leirstedet en innsats for misjonen i dobbelt betydning! Du er både med på å bringe evangeliet ut i vår egen landsdel, og du er med på å styrke økonomien til NMS. Kan vi regne med deg? Ta kontakt på telefon eller post@mesnali.no 20

21 Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd Rådet hadde sitt siste møte før ferien 2. juni og behandlet følgende saker: Som sak 20/09 nye prioriteringer vedr. Vedlikeholdsplanen.: Prioriterte tiltak fra februarmøtet fullføres. Rådet vedtok å leie inn folk til å gjøre resterende oppgaver. Videre ble det bestemt at trappene ved Øyer kirke renoveres. Ny plass for avfallscontainer etableres, og videre vurdere skraping og maling av Tretten kirke. Under sak 21 ble det fattet vedtak i forbindelse med den nye gravlunden vedr. merknader fra kirkegårskonsulenten: Rådet fastholdt vedtaket fattet Under sak 22: Retningslinjer for utvalgene: saken kommer igjen på et senere møte. Under sak 23 ble det foretatt interne overføringer til utvalgene. Under sak 23 vedtok rådet revidert budsjett for Det går mot et underskudd på kr. som ble vedtatt dekkes av disposisjonsfond. Ifølge prognoser I langtidsbudsjett må ØTKR ha fokus på økonomisk stryring av driften fram til 2012, heter det I vedtaket. Under sak 26 vedtok rådet navneendringer i fondsstrukturen og ba om bistand fra regnskapsfører og revisor om noen kan slås sammen. Notat fra Ole Johs Gillebo vedr. flagging, og vedr eget valgnummer av Klokkeklang Takkebrev fra Mari Botterud. KIRKEVERGE ANNE HJELMSTADSUEN JORDE: har hatt morspermisjon 1 år fra 1. oktober Administrasjonsutvaget under ØTKR har innvilget henne ytterligere et års permisjon fra stillingen. Anne Hjelmstadstuen Jorde er tilsatt i stilling i Øyer kommune fra Berit Sundli fortsetter som vikar i kirkevergestillingen. BRUVIN GRAVLUND: Endelig godkjenning av den ny gravplassen i Øyer er nå kommet fra bispedømmerådet i brev dat : BRUVIN GRAVLUND, ØYER: I medhold av lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd 4, godkjenner Hamar bispedømmeråd planer for Bruvin gravlund slik de er utarbeidet og oversender fra Rambøll , med tilpasninger og endelig vedtak i Øyer og Tretten kirkelige råd Freddy Knutsen e.f. fung. Stiftsdirektør Ida Kristin Lie, Rådgiver. NYE LYSKASTERE VED ØYER KIRKE: I august kom det opp nye lyskastere ved Øyer kirke. Det elektriske ble utført av Skogvang installasjonsforretning, og snekkerarbeidet er utført av Odd Letrud. Under sak 27 vedtok rådet å anskaffe nye alterduker til begge kirkene. Borgny Svalastog hadde kommet med forslag og tilbud på alterduker, for Øyers del kr ,- og for Trettens del kr Utgiftene dekkes av fondsmidler. Under referatsakene ble flg. referert: Takkebrev fra Kirkens nødhjelp vedr. fasteaksjonen. Revisjonsberetning fra Innlandet revisjon Klokkeklang har ny e-post adresse: klokkeklang@gmail.com 21

22 Riktig glede Gå inn i din stue og kyss din hverdag. Lev i nuet, nyt dager du får. Du har alt du trenger på den lille plassen. SOMMERVIKAR FOR KIRKETJENER MORTEN BRENDLØKKEN: Odd Letrud har vært engasjert som sommervikar for kirketjeneren, i medhold av vedtak i sak 29/09 i kirkelig råd. Her i arbeid med reparasjon av brurhuset ved Tretten kirke. Foto: Chris Stiksrud. Ditt hjem er der hvor lykken rår. Du vanker så vide i verden og samler mye og mangt. Unødig ballast på ferden er det rart at det blir trangt. Ting og unødige tanker og alt som har lite verdi. Du ser ikke livet som på døra di banker, du har nok med din jordiske stri. Stopp opp, du lille menneske og søk litt lenger inn. Du skal vite at det du søker finnes i ditt eget innerste sinn. Brit Åslie NY OPPSLAGSTAVLE VED TRETTEN KIRKE: Dette er bilde av den nye oppslagstavla ved kjørkjegardsporten ved Tretten kirke. Ide og utforming: Odd Letrud. Foto: Ole J. Gilllebo. 22

23 Syltetøyglasset og to kopper kaffe N år tingene i ditt liv, virker nesten uoverkommelige. Når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk denne historien her om syltetøyglasset og kassen. En dansk professor sto foran sine filosofistudenter. Da timen begynte, tok han fram et stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det. Så tok professoren fram ei kasse med småstein og helte dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte seg mellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var. Deretter tok professoren fram ei kasse med sand og helte den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommene i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja. Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet, som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo. «Nåvel», sa professoren, da latteren var stilnet av. «Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige tingene i livet, familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner. De ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene som betyr noe, sånn som jobb, hus, bil osv. Sanden er alle de andre småtingene». Professoren fortsatte: «Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteiner eller golfballer. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen. Inviter deres partner på middag. Ta enda en runde på golfbanen. Det vil alltid bli tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfbanene først de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere resten er bare sand og husk: Livet er kort!» En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte: «Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn». Gjengitt med tillatelse av amoena life. Vær oppmerksom på de ting som er avgjørende for deres lykke! Normisjon Øyer Haustprogram 2009 Torsdag 15. oktober kl Møte hos Ingrid Holtet Aslaug Leirdal taler. Torsdag 12. november kl Møte hos A.M. og Tor Jøranli Margot og Iver Silli taler. Sundag 6. desember kl Adventsfest Sørstua Solveig Tusvik taler. Laurdag 19. september Haustmøte på Kirketeigen Fredag og laurdag, 20. og 21. november Julesalg Lillehammer Misjonshus. Laurdag 28. november kl Adventsfest på Kirketeigen Bønnemøter hos Ingrid Holtet: Måndag 28. september Måndag 26. oktober Måndag 30. november. Alle møtene kl

24 KONSERT MED TRETTEN SANGKOR Kirketoner og afrikanske rytmer i Tretten kirke: lørdag 23. oktober kl Sør-Fron kirke: lørdag 24. oktober kl Øyer kirke: lørdag 25. oktober kl Vel møtt til variert konsert med Tretten Sangkor, dirigent Paula Strand og Kari Irene Lien, orgel Entre kr 150,- Tur til Hamar Domkirke og Domkirkeodden Søndag 20. september blir det arrangert en tur til Hamar for å se på Arve Hagens takmalerier i Domkirken Det er et imponerende arbeid han har utført, og det er en stor opplevelse å se hvordan denne store utsmykkingen fungerer bl. a. sammen med Henrik Sørensens oppstandne Kristus i altertavlen. Hamar domkirke framstår etter restaureringen som skjedde for et par år siden som et smykkeskrin. Det skyldes ikke minst at Arve Hagens gyldne utsmykking av koret (apsis) nå er blitt avdekket. Det gjør at hele kriken gløder. Vi drar i tide slik at vi kan delta på gudstjenesten i domkirken. Etter gudstjenesten bruker vi tid til å se og få en innføring i takmaleriene. Deretter er det planlagt å besøke utvandrermuseet for å besiktige kirken, som er tilbakeført fra USA. Turen er tenkt avsluttet på Domkirkeodden. Der kan vi få omvisning i Hedemarksmuseet. Det omfatter bl.a. den store låven, som er ombygd av den verdenskjente norske arkitekten Sverre Fehn. Middag er det mulighet for å kjøpe seg på Hamarstua Spiseri, som ligger inne på Domkirkeodden. Turen avsluttes ved at vår egen Schola Gregoriana synger en gregoriansk tidebønn inne i de gamle domkirkeruinene. De er som kjent bygd inn i glass, tegnet av arkitekt Kjell Lund. Ruinene og vernebygget i glass utgjør til sammen en utrolig helhet av historien og vår moderne tid. Det er som om middelalderkatedralen har reist seg som en Fugl Fønix av asken og nå framstår skinnende og vakker. Dersom mange nok er interessert, leier vi en buss og kjører sammen til Hamar. Avreise fra St. Olavs plass på Tretten kl.09.30, og fra Statoil i Øyer kl Retur fra Hamar ca. kl Bussreise og inngangsbillett på Domkirkeodden vil komme på pluss minus kr.200,-. Middag vil komme i tillegg. Påmelding snarest tlf.: /21, eller til Øyvind Sagedal , eller epost: oyvind.sagedal@kirkekontoret.no 24

25 BIBLER til 5. klassinger Ved høsttakkemessene i Øyer kirke 11.oktober og i Tretten kirke 18. oktober deler trosopplæringsutvalget ut Bibelen til alle 5. klassinger. For de det ikke passer å komme til kirken, vil en få Bibelen ved å henvende seg til kirkekontoret. Inger Reichmuth leder trosopplæringsutvalget Formiddagstreff høsten 2009 Det blir formiddagstreff på Tretten sykehjem og Bakketun siste torsdag i måneden også til høsten: Torsd. 24. sept. Torsd. 29. okt. Torsd. 26. nov. På Tretten kl og på Bakketun kl På Bakketun er følgende program satt opp: Torsdag 24. sept: Ordfører Mari Botterud deltar Torsdag 29. okt: Ole Johs.Gillebo deltar Torsdag 26. nov: Sang og musikk v/oddvar Stensrud m/flere + adventstanker v/ingrid Holtet Aktiviteter på Bakketun i oktober og november GYM Hver onsdag kl har vi gym med Silja. BIBLIOTEK Onsdag 7.oktober og 4.november kl Biblioteket kommer på besøk. Dere kan låne bøker, storskriftbøker og lydbøker. Ring biblioteket på forhånd om dere ønsker råd og veiledning. Tlf SPILL- OG HYGGEKVELD Onsdag 7. og 21.oktober, onsdag 4. og 18.november kl Vi kommer sammen, drikker kaffe og spiller kort hver 14.dag. Nye og gamle spillere er velkommen. TABERNAKLET Torsdag 15.oktober og 19.november kl Tabernaklet kommer og holder sangandakt. VIDARHEIM Mandag 26.oktober og 30.november kl Kommer det elver og synger for oss. SYNG MED OSS Øyer og Tretten historielag arrangerer sangstund torsdag 8.oktober og 12.november kl Alle som er glade i å synge ønskes velkommen. Jens G. Petersen akkompagnerer. FORMIDDAGSTREFF Torsdag 29. oktober og 26. november kl Diakoniutvalget kommer til oss med underholdning og servering. VEL MØTT PÅ BAKKETUN TIL UNDERHOLDNING OG SOSIALT SAMVÆR! 25

26 Gaveliste Juni, juli, august 2009 Odd Thoresgård 200 Liv og Karsten Moe 200 Gunnvor Solberg 150 Margit Fagerbakk, Jaskobsli 200 Gerd Midtli 200 Anna Heimkollen 200 Astrid Austlid 200 S.L. og H. Fonstad 300 Arvid Hopland 200 Karin og Arne 250 Ane H. Myhrmoen Pålsrud 200 Inger M. Hansen 200 Jan Langvik 200 Målfrid Kvarving 200 Aase Lillian 200 L og J. Olstad 200 Arnold Stalenget 200 A.og T. Arntzen 200 Elisabeth Swiggum Trodalen USA (40 $) 260 Asbjørg Hegstad 500 Johanne Bergum 200 Ann Karin Fossum, Fall 200 Jorunn og Harald Bakke 250 Anne Lise og Nils Vesteraas 300 Bjørn Hjelmstad 200 Britha Marion Andresen 200 Gudrun Besserud, Fåberg 300 Helma Melbø 200 xxxxxx 200 Tore Kvisberg 200 Knut Longseth 200 Jonne Borgny Kronstad 100 Gerd og Ivar Hølmen 200 Ivar Bræin 200 Anonym gave 200 Terje Vedum, Alvdal 200 Bjørg Bjørnstadjordet, Raufoss 200 J. og A. Dahl, Fåberg 200 Ragna Åmot 200 Anita Moe 200 Else M. Kvamseng 100 Anonym gave 200 Marie og Kjell Plukkerud 500 Helene Aarli 200 Hjørdis Lauvli, Dokka 200 Astrid Mathisen, Lillehammer 200 Kjellfrid Garnås, Slependen 200 Øyvår Opheim, Lillehammer 300 Jens og Ruth Paulsrud 200 Oddbjørg Smeby 150 Anonym gave 200 Oddvar Rønningen 200 Harald Løvseth 200 Bjørn Seielstad, Gausdal 150 Marie Romundgård, Løvenstad 200 Botta Trygve og Tulla 300 Inger Johanne Sagedal, Kristiansand 200 Eli Stende Lillehammer 200 Johanne Floberghagen, Lillehammer 150 Bjørg og Magnar Vedum 200 Gunvor Skjønsberg, Lillehammer 500 M og A Wiker 200 Ørslien 200 Anonym gave 200 Grete og Erling Wangen 200 Petra og Leiv Valberg, Borgen 500 Eli og Yngvar Fossheim 250 Aud Wasrud Hvidsten, Melhus 250 Bente og Rolf Bakkum, Fredrikstad 400 Else og Bjørn Rinheim 300 Haldis Hansen 200 Gunvor Waagø 250 S. Mortensen 200 Klara Kvaal 200 Grete O Holen Buhaug, Kattem 500 Dina Bryhn