RAPPORT FOR EDVARD MUNCHS 150-ÅRSJUBILEUM

Transkript

1 RAPPORT FOR EDVARD MUNCHS 150-ÅRSJUBILEUM

2 H.M. Kong Harald beskytter for jubileet Munch

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 FORORD 6 OPPSUMMERING AV JUBILEUMSÅRET 8 OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI 12 I JUBILEUMSÅRET 12 Høytidelig åpning og to historiske museumsvedtak 12 Jubileumsutstillingen Munch Vandreutstilling og digitalt verksted 17 Utstillingen Munch på papir 17 Bok for barn og ungdom 17 Forskning 19 Film 20 JUBILEUMSÅRET INTERNASJONALT 34 VEDLEGG 34 Utstillinger og aktiviteter i jubileumsåret 42 Munch-publikasjoner i jubileumsåret 44 H.M. Kongens tale i Oslo rådhus 23. januar Kulturminister Hadia Tajiks tale i Universitetets aula 1. juni Kulturbyråd Hallstein Bjerckes tale på Løten 12. desember Statssekretær Knut Olav Åmås tale i Elverum 12. desember Karl Ove Knausgårds festtale i Elverum 12. desember Sammendrag av Opoints medieanalyse 53 SUMMARY OF THE ANNIVERSARY 21 JUBILEUMSÅRET NASJONALT 26 KOMMUNIKASJON 26 Kommunikasjonsmål 26 Gjennomføring 29 Medieresultater nasjonalt og internasjonalt 30 SAMARBEIDSPARTNERE OG SPONSORER 32 Samarbeidspartnernes tilbakemeldinger 33 ØKONOMI 3

4 FORORD Direktør for Nasjonalmuseet Audun Eckhoff og direktør for Munchmuseet Stein Olav Henrichsen. Når jubileet Munch 150 skal oppsummeres, er det kanskje det store engasjementet slik det har kommet til uttrykk gjennom oppmerksomhet, interesse, deltakelse og bidrag på alle plan som sitter igjen som det sterkeste inntrykket. Oppslutningen om jubileet blant publikum, hos aktører fra kulturliv, medier, næringsliv og samfunnet for øvrig, oversteg langt våre forventninger. Jubileet var i seg selv en betydelig kunstbegivenhet, og den første store jubileumsfeiringen i Norge av en billedkunstner. Markeringen utviklet seg til å bli en av årets store nasjonale begivenheter. Det store antallet utenlandske besøkende og omtalen i utenlandske medier gir grunn til å betegne utstillingen «Munch 150» i Oslo som en av årets betydeligste kunstbegivenheter internasjonalt. Jubileet ble også markert med andre utstillinger og aktiviteter i mange land. Jubileet viste først og fremst hvilken styrke det er i Edvard Munchs kunst. Munch har en visuell uttrykkskraft som griper og berører mennesker på tvers av tid og sted, uavhengig av kulturell bakgrunn. Jubileet gjorde det også klart at det fortsatt ligger et stort potensial i arven fra Munch, både som kunstformidling, og med tanke på de kulturelle og økonomiske ringvirkninger interessen for Munch bringer med seg. Flere viktige strategiske valg la grunnlaget for jubileets resultater. At to sentrale museer gikk sammen om å gjennomføre jubileet viste seg å være en styrke, likeledes beslutningen om å lage en stor, gjennomgripende utstilling i de to museene fremfor flere spesialmønstringer. Vi besluttet å organisere jubileumsarbeidet rundt museenes egne ressurser fremfor å bygge opp en ekstern prosjektorganisasjon. Vi inviterte dessuten alle som ønsket å delta inn i jubileets program for å sikre stor bredde og forankring. Det viste seg som en hensiktsmessig strategi at våre to museer fremsto samlet overfor medier, samarbeidspartnere og ikke minst publikum. Vandreutstillingen «Munch i koffert», med en portabel utstillingsenhet som viste et av jubilantens mest kjente malerier på syv steder i Norge, fra Svalbard i nord til Fredrikstad i sør, var ett av flere prosjekter som bidro til å skape nasjonal forankring. Den nyproduserte TV-dokumentaren Let the scream be heard bidro sammen med flere andre filmproduksjoner til jubileets internasjonale dimensjon, og la grunnlag for utbredelse av engasjement og kunnskap om kunstneren lenge etter at jubileet er over. En rekke byer og kommuner, fra Bergen i vest til Munch-nettverket rundt Oslofjorden i øst, sto også sentralt i feiringen. Rundt 70 utstillinger og mer enn 270 kulturaktiviteter bidro til jubileet, i Norge og i verden for øvrig. Den første feiringen utenfor Norge fant sted i The National Gallery of Art i Washington DC 6. januar, den siste i The National Museum of Western Art i Tokyo 7. desember. Vi mener jubileets målsetning om å styrke kunnskap og interesse for Edvard Munch og hans kunstnerskap ble oppnådd. Men vårt perspektiv har gjennom hele planleggingen og gjennomføringen vært at jubileet skal være et middel og ikke et mål. Vi vurderer derfor de langsiktige virkningene av feiringen som det viktigste. Og vi håper at vi med jubileet har bidratt til å styrke interessen for det visuelle kunstfeltet generelt. Noen år frem i tid skal det åpnes to viktige bygg i Oslo, viktig både for kunsten og det norske samfunnet. I arbeidet med å ferdigstille og forberede virksomheten i det nye Nasjonalmuseet og det nye Munchmuseet, vil erfaringene fra jubileet gi oss en god plattform å bygge videre på. Vi vil takke alle som har bidratt til å realisere jubileet Munch 150. Vi takker politikere, samarbeidspartnere, mediene, publikum og alle eksterne som har bidratt til å gjøre jubileet til den store markeringen det ble. Takk også til museenes ansatte, med prosjektleder Elsebet Kjerschow i spissen, for deres utrettelige innsats. Audun Eckhoff Stein Olav Henrichsen Direktør, Nasjonalmuseet Direktør, Munchmuseet 4

5 Illustrasjonsbilde av nybygget til Munchmuseet i Bjørvika. Illustrasjonsbilde av nybygget til Nasjonalmuseet på Vestbanen. 5

6 OPPSUMMERING AV JUBILEUMSÅRET Fredag 11. oktober ble det arrangert Natt med Munch med omfangsrikt program og åpne dører frem til midnatt i begge museer. Bildet viser køen foran Nasjonalgalleriet. I 2013 har vi feiret at det var 150 år siden Edvard Munch ble født. Jubileet Munch 150 var et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Munchmuseet. Jubileets hovedmålsetting har vært å feire Edvard Munchs verk og betydning. Feiringen skulle øke kunnskap og vekke nysgjerrighet og begeistring for hans kunst, nasjonalt og internasjonalt. Resultatene skulle være varige. Jubileet har i stor grad lykkes i å nå sine målsettinger. Dette er et resultat av felles innsats og en rekke gode samarbeidspartnere. Jubileumsutstillingen «Munch 150» var jubileets hovedsatsing og har vært en stor suksess med publikumsrekord og rundt besøkende. Det ble holdt omvisninger under utstillingen, og publikum har stått i lange køer for å komme inn. Rundt halvparten av de besøkende kom fra utlandet, og dette har generert betydelige inntekter for turistnæringen. Det har trolig også styrket Oslos og Norges rolle som kulturdestinasjon. Pilotprosjektet «Munch i koffert», en vandreutstilling med et av kunstnerens hovedverk, har vært vist syv steder fra nord til sør i Norge. Utstillingen ble fulgt av det digitale verkstedet for ungdom, «Få øye på Munch». Et tilsvarende verksted ble også tilbudt ungdomsskoleelever i hele landet gjennom Den kulturelle skolesekken. En rekke andre prosjekter for barn og unge har også vært gjennomført i tilknytning til jubileet. En av jubileets målsettinger var å vise bredden i Edvard Munchs kunstnerskap. Utstillingen «Munch på papir» viste kunstnerens tegninger og grafikk, og for aller første gang ble samtlige av Munchs mer enn 150 skissebøker utstilt og gjort digitalt tilgjengelige. Munchs dekorasjoner i Universitetets aula og Freiasalen, og dokumentarutstillingen i kunstnerens atelier på Ekely, har vært åpne for publikum under jubileumsutstillingen. En ny dokumentarfilm om Munch, laget for et internasjonalt publikum, har også vært en av jubileets hovedsatsinger. Filmen Let the scream be heard, med indiske Dheeraj Akolkar som regissør, skal tekstes på ti språk og distribueres internasjonalt. Utstillingskatalogen Edvard Munch og barne- og ungdomsboken Møt Edvard Munch er utgitt på fem språk, mens boken Munch på papir er utgitt på tre språk. Alle publikasjonene har internasjonal distribusjon. Tre internasjonale forskningskonferanser med Munch som tema har vært arrangert i samarbeid med Universitetet i Oslo i forbindelse med jubileet. Jubileet Munch 150 hadde et budsjett på rundt 30 mill. kroner, hvorav 17,5 mill. kroner var øremerkede midler fra 6

7 OPPSUMMERING AV JUBILEUMSÅRET Fra utstillingen «Munch 150». Kulturdepartementet og Oslo kommune. Museene har i tillegg bidratt med mange årsverk under planleggingen og gjennomføringen av jubileet. Hovedsponsorene for jubileet var Statkraft og Idemitsu. Andre viktige bidragsytere var OSL Gardermoen, Flytoget, Sparebankstiftelsen DNB, Utenriksdepartementet, Forsvaret, Universitetet i Oslo, Fritt Ord, Mondelez, Innovasjon Norge, VisitOSLO, FotoPhono, Interface og busselskapet H.M.K. Flere viktige vedtak av varig karakter ble gjort i I juni ble det besluttet at det skulle bygges nytt Munch-museum i Bjørvika og nytt nasjonalmuseum på Vestbanetomten. De nye museene vil være et løft for det visuelle kunstfeltet nasjonalt, og vil også kunne være med på å gi Oslo og Norge en tydeligere internasjonal posisjon. Et annet viktig vedtak var Riksantikvarens fredning av Munchs hus i Åsgårdstrand i oktober. Byantikvarens forslag om fredning av Munchs dekorasjoner i Freiasalen i Oslo ble fremmet i desember 2013, og vil forhåpentligvis bli vedtatt i Det har vært et stort engasjement i hele Norge under jubileumsåret. En rekke aktører har feiret Munch, og de har selv finansiert sine bidrag. De åtte kommunene i Munch-nettverket har lykkes i å vise Munchs tilhørighet til bestemte steder og landskap. Det har vært høy aktivitet i disse kommunene med både utstillinger og andre kulturaktiviteter tilknyttet kunstneren. Munch-utstillinger har også vært vist en rekke andre steder i Norge. I tillegg har det vært holdt seminarer, foredrag, forestillinger, konserter, vandringer i kunstnerens fotspor, avduking av skulptur, verksteder og prosjekter for barn og ungdom og mye mer. Det er registrert over 50 utstillinger og mer enn 200 kulturaktiviteter i Norge i jubileumsåret. En liste over utstillinger og kulturaktiviteter finnes som vedlegg til rapporten. Internasjonalt har det vært stor interesse for Munch i 2013 med nærmere 20 utstillinger i land som USA, Sverige, Sveits, Tyskland, Italia og Japan. Det har også vært arrangert rundt 70 kulturaktiviteter i byer som Berlin, Hannover, Milano, Amsterdam, Praha, Bristol, Århus, New Delhi og Seoul. En liste over utstillinger og kulturaktiviteter i utlandet finnes også som vedlegg til rapporten. Nettstedet munch150.no er oversatt til syv språk og har formidlet alle innmeldte aktiviteter både nasjonalt og internasjonalt. Mediedekningen av jubileet har vært svært god. Jubileumsutstillingen har fått strålende omtaler både nasjonalt og internasjonalt. En ekstern rapport viser at det har vært registrert nærmere oppslag om jubileet i norske og internasjonale medier i perioden september 2012 januar Det er registrert nesten oppslag som nevner Edvard Munch i samme periode. I følge den samme analysen er annonseverdien bare i norske medier beregnet til 71,5 mill. kroner. Edvard Munch likte å skape oppmerksomhet med sin kunst. Han hadde gledet seg over at kunstverkene fortsatt oppleves som aktuelle, og at de har en uttrykkskraft som taler til dagens mennesker. Jubileet har med alle utstillinger, arrangementer og vedtak vært et felles løft. Det har skapt nysgjerrighet, kunnskap, engasjement og begeistring rundt kunsten og kunstneren. Takk til alle som har bidratt! Elsebet Kjerschow Prosjektleder Munch 150 7

8 OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI Utstillingen «Munch 150» satte rekord med besøk. Her kø foran Munchmuseet. Oppdrag I 2005 ga Kultur- og kirkedepartementet Nasjonalmuseet i oppdrag å kontakte Munchmuseet for å drøfte organiseringen av en jubileumsmarkering for Edvard Munch i tilknytning 150-årsdagen for hans fødsel i Departementet ba om at alle relevante interessenter ble kontaktet, og det ble lagt til grunn at en økonomisk medvirkning fra statens side måtte kanaliseres gjennom Nasjonalmuseet for kunst. Det gode samarbeidet som ble innledet mellom Nasjonalmuseet og Munchmuseet har vært av stor betydning for jubileets planlegging og gjennomføring. De to museene har med sine Munch-samlinger og fagfolk representert viktige forutsetninger for arbeidet. Samarbeidet om jubileet ble påbegynt allerede i 2005, og intensivert i 2009 med fokus på målsetting og strategi i forbindelse med søknad om økonomiske tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet og Oslo kommune. Målsetting og strategi Målsettingen for jubileet ble definert i en avtale om forprosjekt for markering av Munch-jubileet, undertegnet av Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst og Kulturetaten i Oslo kommune i mars I avtalen ble det fastslått at målet for markeringen var å løfte frem Edvard Munchs kunst og gjøre den kjent, slik at dagens publikum skulle anerkjenne Munch som en aktuell kunstner av internasjonalt format. En av hovedaktivitetene skulle være en unik utstilling av internasjonal betydning, som skulle vises i begge museene. Markeringen skulle gi faglig kompetanseheving og styrking av forskningsmiljøene med langsiktige resultater både nasjonalt og internasjonalt. Det var også ønsket at markeringen skulle bidra til å styrke Norges omdømme som kulturnasjon. Fra budsjettåret 2010 fikk museene bevilget ekstraordinære midler til jubileet fra Kultur- og kirkedepartementet og Oslo kommune. Samme år ble det ansatt en prosjektleder, og det ble undertegnet en avtale med designbyrået Bleed om grafisk profil for jubileet. I juni ble det vedtatt et strategidokument med følgende visjon for markeringen: Munch-jubileet 2013 skal feire Edvard Munchs verk og betydning. Jubileet skal øke kunnskap og vekke nysgjerrighet og begeistring for Munchs kunst nasjonalt og internasjonalt. 8

9 OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI Kuratorene Jon-Ove Steihaug, Mai Britt Guleng og Nils Ohlsen under planleggingen av utstillingen «Munch 150». En rekke strategiske valg og prioriteringer ble gjort for å oppnå disse målene. Noen har vært spesielt viktige, som: Organiseringen av jubileet Opprinnelig var jubileet tenkt i to nivåer: En jubileumsutstilling, som et samarbeid mellom de to museene, og jubileet som et mer frittstående nasjonalt og internasjonalt arrangement. I 2011 ble det gjennomført en omorganisering for å integrere museenes faglige kompetanse i jubileumsarbeidet på en bedre måte. Det ble bestemt at jubileets øverste organ skulle være et styre bestående av museenes to direktører. I tillegg ble det opprettet en styringsgruppe med de to direktørene, kunsthistoriske fagdirektører, avdelingsdirektører for markedsføring og økonomi, formidlingsansvarlige fra begge museer samt jubileets prosjektleder. Et prosjektforum, med ressurspersoner fra Kulturrådet, Nasjonalbiblioteket, Universitetet i Oslo, Utenriksdepartementet, VisitOSLO, Innovasjon Norge, NRK og kommunene i Munch-nettverket ble også opprettet mot slutten av året. Jubileumsutstillingen som hovedsatsing Museenes kunsthistoriske fagpersonale startet tidlig samarbeidet om en felles jubileumsutstilling. Det ble besluttet at utstillingen skulle være retrospektiv og ha hovedvekt på maleri. Den skulle deles mellom de to museene, men ha felles design og katalog. Skillet ble satt til 1903/04. Et helhetlig konsept for utstillingen ble utarbeidet høsten 2011, med følgende målsetting: Utstillingen vil bli den mest gjennomgripende presentasjonen av Edvard Munchs kunstnerskap som noen gang er blitt vist Utstillingen tar mål av seg til å bli en kunstbegivenhet av internasjonalt kaliber en «once in a lifetime»-erfaring Publikum skal møte en helhetlig presentasjon som gir dem en ny opplevelse og forståelse av Munchs banebrytende, moderne kunstnerskap. Utstillingen skulle også reflektere nyere forskning, formidle denne for et bredt publikum og på denne måten aktualisere Munchs betydning. Lokal forankring Lokal forankring for feiringen har også vært et strategisk mål. Representanter fra museene og jubileets prosjektleder har regelmessig deltatt i møter i Munch-kommunenes nettverk, og nettverket har vært representert i jubileets prosjektforum. Jubileet har samarbeidet med eksterne arrangører, men har ikke bidratt med midler til deres arrangementer, med unntak av ressurser brukt i avslutningsarrangementet 12. desember i Elverum, nær Munchs fødested Løten. 9

10 OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI Omvisning i utstillingen «Munch 150». Det digitale verkstedet «Få øye på Munch» inspirerte til kreativitet. Nasjonal spredning En hovedmålsetting har vært at jubileet skulle være en landsdekkende markering. Satsingen på pilotprosjektet «Munch i koffert» var et viktig valg, som gjorde at publikum i store deler av landet fikk anledning til å se et originalt hovedverk av Munch. Det digitale verkstedet «Få øye på Munch» har i tillegg vært tilbudt skolebarn i hele Norge gjennom Den kulturelle skolesekken. Internasjonal satsing og ny dokumentarfilm En av jubileets viktige målsettinger var å gjøre Munch og hans kunst bedre kjent i utlandet. En ny, internasjonal dokumentarfilm om kunstneren ble derfor definert som et hovedsatsingsområde. Andre strategiske valg var å publisere jubileets nettsted på åtte språk og å utgi utstillingskatalogen og en ny barneog ungdomsbok om Munch på fem språk. Utlån av Munchs kunstverk til utenlandske museer er del av en vedvarende strategi for å gjøre Munchs kunst kjent i utlandet. Nettsted og bruk av logo åpen for alle aktører Jubileets nettsted har vært viktig i jubileets informasjonsstrategi. Det har vært åpent for alle aktører som har ønsket å publisere informasjon om sine arrangementer i Munch-året. Jubileets logo har også blitt tilbudt arrangører og samarbeidspartnere, og dette har bidratt til å skape felles identitet. I tillegg har Munchmuseet og Munch-arvingene i stor grad gitt avkall på vederlag for bruk av Munchs bilder til reproduksjonsformål, slik at en del sentrale arrangører og samarbeidspartnere har kunnet bruke dette billedmaterialet uten omkostninger. Statlig forsikring Utstillingens omfang og kronologiske struktur gjorde at Nasjonalmuseet og Munchmuseet både måtte låne kunstverk fra hverandre og fra andre museer i inn- og utland. I henhold til gjeldende regelverk er det bare innlån av verk i utenlandsk eie som dekkes av statlig forsikring, og grunnet de enorme forsikringsverdiene på Munchs kunst ville det være vanskelig å gjennomføre jubileums utstillingen hvis ikke denne bestemmelsen ble endret. Behovet for statsgaranti for den planlagte jubileumsutstillingen ble tatt opp i brev til Kultur- og kirkedepartementet allerede i Som et unntak fra gjeldende bestemmelser for nasjonale lån ble statlig forsikring formelt innvilget ved Kongen i statsråd

11 OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI Jubileumsmagasinet ble lansert under programslippet 12. desember Kulturbyråd Hallstein Bjercke taler under programslippet. Forberedelser til vandreutstillingen «Munch i koffert». Et av Forsvarets Herkules-fly transporterte «Munch i koffert» til Svalbard, der vandreutstillingen startet 12. desember Opptakten til feiringen Sommeren 2012 skiftet jubileet navn til «Munch 150» (tidligere «Munch 2013»). Elsebet Kjerschow ble ansatt som ny prosjektleder i august, og samme høst ble jubileumskomiteen utvidet med en kommunikasjonskonsulent, Kristine Bjørge, og noe senere en programansvarlig, Eva Amine Wold Engeset. Nettstedet hadde allerede eksistert i en enklere versjon, men ble relansert i november 2012 med ny design og utvidet innhold. Et rikholdig magasin med programmet for jubileumsåret ble lansert i desember. Det hadde lenge hersket usikkerhet rundt de økonomiske rammene for jubileumsåret, men med økte tilskudd fra Kulturdepartementet og Oslo kommune, bidrag fra Utenriksdepartementet og Sparebankstiftelsen DNB, sponsoravtaler med Statkraft, Idemitsu, Flytoget, OSL Gardermoen og andre samarbeidspartnere på plass var økonomien sikret, og den endelige samarbeidsavtalen mellom museene ble undertegnet høsten Jubileets programslipp ble lagt til Edvard Munchs 149-års fødselsdag 12. desember 2012 og foregikk i Munchmuseet. Ved siden av presentasjoner og kunstneriske innslag ble det vist en film om vandreutstillingen «Munch i koffert», som åpnet på Svalbard samme dag. Programslippet fikk omfattende mediedekning som ga god oppmerksomhet for det kommende jubileumsåret. 11

12 I JUBILEUMSÅRET H.M. Kong Harald og Oslos ordfører Fabian Stang ankommer åpningen av jubileet i Oslo rådhus 23. januar HØYTIDELIG ÅPNING OG TO HISTORISKE MUSEUMSVEDTAK Åpningen av jubileumsåret ble markert med en stor festforestilling i Oslo rådhus 23. januar 2013, på dagen 149 år etter Edvard Munchs død. Jubileets høye beskytter, H.M. Kong Harald, holdt åpningstalen, som er gjengitt i vedlegget. Taler ble også holdt av kulturminister Hadia Tajik, ordfører Fabian Stang og direktørene ved Nasjonalmuseet og Munchmuseet, Audun Eckhoff og Stein Olav Henrichsen. Oslo Filharmoniske Orkester sto for de musikalske innslagene, med komposisjoner av Anton Webern, Edvard Grieg og Arnold Schönberg, mens skuespillerne Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise fremførte sitt stykke «Munch-fragmenter», basert på Edvard Munchs egne tekster. Oslo kommune var vertskap i Rådhuset, mens jubileumsorgansisasjonen sto for programmet. Rundt 700 gjester var til stede, og Kongens, kulturministerens og ordførerens taler ble sendt direkte på tv. Ved inngangen til jubileumsåret var begge sakene om nye museumsbygg for Nasjonalmuseet og Munchmuseet fortsatt under politisk behandling, og særlig den lange, vanskelige beslutningsprossessen rundt nytt Munchmuseum var mye omtalt i mediene. I begynnelsen av juni ble det gjort to historiske museumsvedtak: 5. juni vedtok Oslo bystyre forslaget om nytt Munchmuseum i Bjørvika, mens regjeringens proposisjon om Nasjonalmuseets nye bygg på Vestbanetomten ble vedtatt i Stortinget 6. juni, like før museets tiårsdag. Vedtakene er av stor betydning både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De nye museumsbyggene vil med sine arkitektoniske kvaliteter og sentrale beliggenhet kunne skape nye tyngdepunkter i Oslos kunstliv. De nye museene vil være et løft for det visuelle kunstfeltet i hele landet og bli attraktive mål for tilreisende fra hele verden. Museene vil dermed kunne være med på å gi Oslo og Norge en tydeligere internasjonal posisjon innen visuell kunst. Museumsbygninger som tilbyr godt klima og sikker oppbevaring av Edvard Munchs kunst vil også bedre kunne ivareta verdens kulturarv. JUBILEUMSUTSTILLINGEN Jubileumsåret ble feiret både nasjonalt og internasjonalt med en rekke utstillinger og kulturaktiviteter. Høydepunktet var den store jubileumsutstillingen «Munch 150», som ble vist i Nasjonalgalleriet og Munchmuseet fra 2. juni til 13. oktober Mer om utstillingen her. Åpningen av utstillingen ble markert med en høytidelig 12

13 I JUBILEUMSÅRET Kulturminister Hadia Tajik under åpningen av utstillingen «Munch 150» i Universitetets aula 1. juni. Fra åpningsarrangementet i Aulaen. Nina Gravrok og Sveinung Bjelland fremførte musikk av Richard Strauss. Farger og utstillingsdesign fungerte godt i dialog med kunstverkene i utstillingen «Munch 150». Her fra «Sommernatt-rommet». seremoni i Universitetets aula 1. juni. Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, ønsket velkommen, mens kulturminister Hadia Tajik holdt den offisielle åpningstalen. Ellers sto ordfører Fabian Stang og to av utstillingens kuratorer, Jon-Ove Steihaug og Mai Britt Guleng, på talelisten. De kunstneriske innslagene var ved Tine Thing Helseth, Sveinung Bjelland, Nina Gravrok og Jo Strømgren Kompani / Ulrike Quade Company. Kronprins Haakon, sentrale personer fra kultur-norge og et internasjonalt pressekorps var til stede ved arrangementet. Til sammen fylte rundt 500 gjester Aulaen, og seremonien ble etterfulgt av omvisninger i utstillingen i Nasjonalgalleriet og Munchmuseet. Hovedmålet for utstillingen «Munch 150» var å gi en samlet og overordnet fremstilling av Edvard Munchs kunstnerskap. Utstillingen var delt, med visning av perioden i Nasjonalgalleriet, mens årene ble presentert i Munchmuseet. Felles utstillingsdesign, utformet av interiørarkitektene Kaels Studio, gjorde at utstillingen fremsto som visuelt enhetlig tross de to byggenes forskjellige arkitektur. Veggene var begge steder trukket med tekstil, og den friske fargepaletten bygget opp under utstillingens forskjellige temaer og fungerte godt i dialog med kunstverkene. Sponsorbidragene fra FotoPhono, med fotografiske reproduksjoner, og fra Interface, med heldekkende tepper i flere rom, bidro også til å skape en vellykket utstillingspresentasjon. En av jubileumsutstillingens målsettinger var å klargjøre Edvard Munchs egenartede bidrag til den moderne europeiske billedkunst. Munch var kunstnerisk aktiv i mer enn 60 år. Gjennom hele livet beholdt han et friskt og fornyende engasjement til det å skape, og hans bilder har inspirert, forarget og gledet i flere generasjoner. Utstillingen viste en rekke av Munchs kjente hovedverk, men også mindre kjente skatter, og omfattet rundt 270 verk. Utstillingen var i hovedsak kronologisk oppbygget med fokus på temaer som: Munchs bruk av formale virkemidler; hans selvfremstillinger og mange selvportretter; hans steder og bruk av kjente landskaper; hans bruk av visuelle og tekstlige gjentagelser; hans friser og bildeserier samt hans fremstilling av kjønn og seksualitet. Blant utstillingens høydepunkter var de nesten komplette rekonstruksjonene av bildeseriene Livsfrisen fra 1902 i Nasjonalgalleriet og Reinhardt-frisen fra i Munchmuseet. Det stemningsfulle, blå «Sommernatt-rommet» i Nasjonalgalleriet, og det grønnmønstrete «Inferno-rommet» i 13

14 I JUBILEUMSÅRET Jubileumsutstillingen «Munch 150» hadde til sammen besøk av disse var i Nasjonalgalleriet, og på dette visningsstedet fordelte besøkene seg som diagrammet viser. Norge: 50% Europa: 19% Asia: 7% USA: 5% Øvrige land: 19% Bildene i utstillingen «Munch 150» fascinerte store og små. Munchmuseet vakte også begeistring hos presse og publikum. Kuratorer for utstillingen var Mai Britt Guleng (Nasjonalmuseet), Nils Ohlsen (Nasjonalmuseet), Jon-Ove Steihaug (Munchmuseet) og Ingebjørg Ydstie (Munchmuseet). Rikke Lundgreen (Nasjonalmuseet) var utstillingens prosjektleder. Utstillingen ble fulgt av et omfattende formidlingsprogram. Nyutviklede audioguider brukte både lyd, tekst og bilder i sine presentasjoner og kunne også lastes ned digitalt. Foredrag og omvisninger, kunstglimt, litterær salong, konserter og forestillinger sto på programmet. Grupper og skoleklasser ble tilbudt omvisninger, og det ble arrangert digitale verksted for ungdom og formingsverksted for barn. Bortsett fra en liten periode i september, ble det ble holdt offentlige omvisninger på norsk og engelsk hver eneste dag i begge museer i utstillingsperioden. Disse var svært populære og samlet store tilhørerskarer. I alt ble det holdt omvisninger under jubileumsutstillingen. Åpningstidene ved de to museene ble utvidet i forbindelse med visningen av utstillingen, slik at det ble holdt åpent kl (torsdager til kl. 19). Grunnet svært godt besøk og lange køer holdt museene kveldsåpent alle dager til kl. 19 de siste to ukene, og siste fredag i utstillingsperioden ble det holdt nattåpent til kl. 24. Jubileumsutstillingen satte besøksrekord i begge museer med i alt besøk. Dette viser at «Munch 150» antagelig Besøk i Nasjonalgalleriet under utstillingen «Munch 150» fordelt ut ifra geografisk tilhørighet. er Norges best besøkte utstilling noen gang. Med rundt halvparten av de besøkende fra utlandet, har utstillingen også lykkes i å trekke et internasjonalt publikum. I Nasjonalgalleriet ble det under utstillingen gjennomført en publikumsundersøkelse som kartla hvilke land de besøkende kom fra. Av de besøkende på dette visningsstedet kom rundt 50 % fra Norge, 19 % fra Europa, 7 % fra Asia, 5 % fra USA og 19 % fra øvrige land, se diagram. Nasjonalmuseet og Munchmuseet ble tildelt Kunstkritikerprisen 2013 for samarbeidet om utstillingen «Munch 150». Utstillingskatalog Det ble laget en gjennomillustrert katalog til utstillingen, Edvard Munch Katalogen presenterer nye perspektiver på Edvard Munch og hans kunst, behandler ulike aspekter ved hans allsidige kunstneriske strategier og tar opp temaer som viser hans skiftende syn på kunst. Katalogen tilbyr et fornyet blikk på Munchs respons på modernistiske problemstillinger, som forholdet mellom kunst og virkelighet, individets plass i verden, den moderne kunstnerrollen og publikum. Artiklene bygger på nyere forskning og er skrevet av utstillingens kuratorer og eksterne fagfolk med spesiell kompetanse på Munch. Mai Britt Guleng, Birgitte Sauge og Jon-Ove Steihaug er katalogens fagredaktører. 14

15 I JUBILEUMSÅRET Edvard Munch i vinteratelieret på Ekely i Fra dokumentarutstillingen i Munchs atelier på Ekely i Freiasalen med Munchs dekorasjoner eies av Mondelez og blir fortsatt brukt som kantine. Universitetets aula med Munchs monumentale malerier. Katalogen er utgitt på det anerkjente italienske kunstforlaget Skira og inneholder også en illustrert oversikt over alle verkene vist i jubileumsutstillingen, en omfattende bibliografi og en tidslinje over de viktigste hendelsene i kunstnerens liv. Katalogen er utgitt på fem språk, norsk, tysk, engelsk, fransk og italiensk. Katalogen blir solgt gjennom forlagets internasjonale distribusjonsnett og i Nasjonalmuseets og Munchmuseets butikker. Salget har vært svært godt, og museumsbutikkene alene solgte rundt 6000 kataloger bare i utstillingsperioden. Aulaen, Ekely og Freiasalen Parallelt med jubileumsutstillingen ble Munchs vinteratelier på Ekely og hans utsmykninger i Universitetets aula og Freiasalen gjort tilgjengelige for publikum. Munch kjøpte eiendommen Ekely i 1916 og bodde der livet ut. Vinteratelieret er den eneste av bygningene som fortsatt er bevart. Den spesiallagde dokumentarutstillingen presenterte Munchs liv og virke på Ekely, og knyttet dermed an til et av jubileumsutstillingens temaer om Munchs steder. Utstillingen var åpen i helgene og hadde til sammen besøkende. Den var laget av Munchmuseets kurator Petra Pettersen. Dekorasjonene i Universitetets aula og Freiasalen hadde tilknytning til jubileumsutstillingens frisetema. De 16 maleriene i spisesalen til den tidligere Freia sjokoladefabrikk ble utført i Freiasalen hadde besøkende og ble gjort tilgjengelig for publikum i helgene takket være godt samarbeid med dagens eier, Mondelez. Universitetets aula med Munchs veggmalerier ble innviet i 1916, og Solen, Historien og Alma Mater hører til kunstnerens hovedverk. Universitetet i Oslo holdt Aulaen åpen for publikum alle ukedager i juni og juli og deretter i helgene til midten av oktober. Aulaen hadde til sammen besøkende. Universitetets aula, Freiasalen og Ekely hadde til sammen mer enn besøkende, og tilbudet var gratis for publikum. VANDREUTSTILLING OG DIGITALT VERKSTED En av jubileets hovedmålsettinger var å bli en landsdekkende markering. I tillegg ønsket man å kunne tilby særskilte tiltak for barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken. Ved å sende et sentralt maleri av Edvard Munch på norgesturné og bruke moderne, digital teknologi i formidlingstilbudet for barn og unge nådde man publikum i alle aldre over store deler av landet. I jubileumsorganisasjonen ble det tidlig klart at man ønsket å 15

16 I JUBILEUMSÅRET Omvisning foran «Munch i koffert». Munchs maleri Selvportrett med sigarett er gjengitt på rapportens forside. Den spesialutviklede transport- og visningsenheten gjorde det mulig å undersøke maleriet på nært hold. Det digitale verkstedet «Få øye på Munch» engasjerte barn og unge. Munchs kunst inspirerte til kreative uttrykk i nye medier. sende originale Munch-verk på vandreutstilling i Norge under jubileet. Utfordringene lå blant annet i de høye sikkerhets- og klimakravene ved visningen av slike verk samt i kostnadsnivået ved privat forsikring. Resultatet ble at ett sentralt verk i Edvard Munchs produksjon ble valgt ut til en miniutstilling: Maleriet Selvportrett med sigarett fra Utfordringene med å sende et av Munchs nøkkelverk på turné krevde både høy faglig kompetanse, tverrfaglig samarbeid og tilførsel av ekstra midler. En gruppe av spesialister på konservering, klima, sikkerhet, design, formidling og logistikk ved Nasjonalmuseet utviklet i samarbeid en koffert som fungerte både som transport-, klima-, sikkerhets- og visningsenhet for kunstverket. Vandreutstillingen fikk navnet «Munch i koffert». Det ble også utviklet to sett med digitale verksteder, kalt «Få øye på Munch». Disse besto av et spesiallaget formidlingsopplegg basert på ipads, der ungdom gjennom å posere, fotografere og male digitalt skulle bli kjent med Munchs kunstneriske virkemidler og metoder for selvfremstilling, portretter og gruppebilder. «Munch i koffert» ble fulgt av ett av de digitale verkstedene og en formidlingsbrosjyre på norsk, engelsk og samisk. Vandreutstillingen ble vist i følgende syv museer: Svalbard museum i Longyearbyen, RiddoDuottarMuseat i Karasjok, Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, Østfoldmuseene / Fredrikstad Museum, Rørosmuseet, Sogn og Fjordane Kunstmuseum i Førde og Telemarksgalleriet i Notodden. Utstillingen hadde besøkende. Det andre digitale verkstedet ble tilbudt ungdomsskoletrinnet over hele landet gjennom Den kulturelle skolesekken og har vært benyttet av skoler i Horten, Andebu og Kragerø kommuner og Hedmark, Akershus og Oppland fylker. Til sammen har nærmere elever over hele landet fått oppleve «Få øye på Munch». Det er første gang i historien at et av Munchs sentrale malerier er sendt på vandring rundt om i landet, og realiseringen av «Munch i koffert» og de digitale verkstedene ble gjort mulig ved generøs støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, statlig forsikring og godt samarbeid med Kulturrådets sikringsutvalg samt transporthjelp fra Forsvaret. I tillegg til å bringe et av Munchs originalverk ut på nasjonal turné har utviklingen av selve «kofferten» ført til verdifullt tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving i fagmiljøet. «Munch i koffert» har dessuten ført til oppgradering av sikringsforholdene ved de syv museene som utstillingen besøkte, og «Få øye på Munch» innebar overføring av digital formidlingskompetanse 16

17 I JUBILEUMSÅRET 3000 tegninger. Mer om utstillingen her. Magne Bruteig og Ute Kuhlemann Falck kuraterte utstillingen, som hadde besøkende. Utstillingen ble ledsaget av boken Munch på papir: tegning grafikk akvarell, redigert av Magne Bruteig og Ute Kuhlemann Falck og utgitt av Munchmuseet og forlaget Mercatorfonds (Brussel) på norsk, engelsk og fransk. Edvard Munch: Selvportrett, 1925 (akvarell og gouache) var signalbildet til utstillingen «Munch på papir». både til museene og til fylkenes formidlere i Den kulturelle skolesekken. Mer om «Munch i koffert» her og «Få øye på Munch» her. Spesialrådgiver Anne Qvale ved Nasjonalmuseet har vært prosjektleder. UTSTILLINGEN MUNCH PÅ PAPIR En av jubileets målsettinger var å vise bredden i Edvard Munchs kunstnerskap. Utstillingen «Munch på papir» ble vist i Munchmuseet i perioden 2. november mars 2014, og kompletterte hovedutstillingen ved å vise et utvalg av Munchs tegninger og grafikk. I løpet av karrieren laget Edvard Munch ca. 800 grafiske motiver og 5000 tegninger. Mange av disse forholder seg til hans malerier, men papirarbeidene utgjør likevel en selvstendig kunstform, med et eget repertoar av teknikker, stil og uttrykk. Utstillingen viste et bredt utvalg av Munchs arbeider på papir, med barnetegninger, skisser, grafiske perler og mesterlige akvareller. Sentralt i utstillingen sto Livsfrisen på papir, med blant annet pastellversjonen av Skrik, og en vegg med tallrike fargevarianter av tresnittet Mot skogen. For aller første gang ble samtlige av Munchs mer enn 150 skissebøker utstilt og gjort digitalt tilgjengelig. Dette ga en unik sjanse til et dypdykk i mer enn BOK FOR BARN OG UNGDOM Målsettinger for jubileet var både å formidle kunnskap om Edvard Munch til barn og nå et internasjonalt publikum. Ved å utgi en ny Munch-bok for barn og unge på flere språk, har man nådd denne målgruppen både i Norge og i utlandet. Med støtte fra Utenriksdepartementet er boken Møt Edvard Munch utgitt på fem språk: norsk, engelsk, tysk, fransk og italiensk. Målgruppen er barn og ungdom i alderen år. Bokens seks kapitler er skrevet av forskjellige forfattere og gir et innblikk i Edvard Munch som kunstner sett fra ulike synsvinkler. Den er organisert etter temaer, som internasjonale og hjemlige impulser, mennesker Munch kjente, teknikkene han brukte og hvordan han ble en hyllet og karikert kjendis i sin samtid. Boken er rikt illustrert og inneholder en tidslinje som plasserer Munchs verk og liv i en historisk sammenheng. Redaktører er Ellen J. Lerberg, seniorkurator formidling, Nasjonalmuseet, Lill Heidi Opsahl, leder for formidlingsseksjonen, Munchmuseet og Hilde E. Dybvik, høyskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus. Boken har også mottatt støtte fra Fritt Ord og er utgitt på det italienske kunstforlaget Skira i serien «Skira Kids». I tillegg til salg i Norge blir bøkene solgt gjennom Skiras internasjonale distribusjonsnett og kan også kjøpes i store deler av verden gjennom de store nettbokhandlerne. FORSKNING Styrking av forskningsmiljøene innen kunsthistorie og konser-vering var en av jubileets hovedmålsettinger. Den tidligere omtalte katalogen Edvard Munch ble utgitt som et supplement til jubileumsutstillingen, men tekstene er forskningsbaserte og er skrevet dels av kuratorene og dels av eksterne fagfolk med spesiell kompetanse på Munch. Tre internasjonale forskningskonferanser med til sammen 350 deltakere ble arrangert i samarbeid med Universitetet i Oslo. Antologier basert på konferansene er under utarbeidelse og vil bli utgitt som forskningspublikasjoner. De tre konferansene var: Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges Konferansen ble holdt i Universitetets aula i Oslo juni 2013, og hadde rundt 90 påmeldte. Arrangør var Konserverings- 17

18 I JUBILEUMSÅRET Styrking av forskningsmiljøene innen kunsthistorie og konservering var en av jubileets hovedmålsettinger. Her fra debatt under forskningskonferanse og undersøkelse under forskningsprosjekt på Skrik. studiet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, ved Universitetet i Oslo. Professor ved Konserveringsstudiet, Tine Frøysaker, var faglig ansvarlig for konferansen. Konferansen tok utgangspunkt i at flere konserveringsprosjekter de siste årene har vist at et stort antall av Munchs bilder har tilstandsproblemer. Noen av disse forandringene kan knyttes til kunstnerens teknikk og valg av materialer, andre til tidligere restaureringer, upassende oppbevaring og utstilling, eller rett og slett til skjødesløshet. Konferansen fokuserte på bevaringsproblemer, utfordringer og mulige løsninger for en rekke konserveringsinngrep og på hvordan maleriene best kunne stilles ut også i fremtiden. Les mer om konferansen her. Edvard Munch and/in Modernism Konferansen knyttet seg til jubileumsutstillingen «Munch 150». Den ble holdt i Universitetets aula og Litteraturhuset i Oslo september 2013, og hadde rundt 160 påmeldte. Konferansen var del av det pågående forskningssamarbeidet «Munch and Modernity» mellom Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Universi tetet i Oslo, og ble organisert av Munchmuseet og Nasjonalmuseet under ledelse av forskningskoordinator Birgitte Sauge. Konferansen presenterte nye perspektiver på Munchs posisjon i modernismens historie og søkte å belyse hvordan Munch både er skrevet inn i og utelatt fra den kunsthistoriske modernismelitteraturen. Konferansen åpnet for fornyet debatt om modernismebegrepet generelt, og spesifikt hvordan Munchs kunst, karriere og arv kan leses i et historiografisk og teoretisk perspektiv. Det var bred internasjonal deltakelse, og konferansen ble dekket med innslag i NRK radio og TV, avisoppslag og oppslag på forskning.no og videnskab.dk. Les mer om konferansen her. Between Art and Mass Communication: Edvard Munch and Print Cultures Den årlige Munch-konferansen ble arrangert av forskningsnettverket «Munch and Modernity». Konferansen ble holdt på Munchmuseet 22. november 2013 og hadde rundt 100 påmeldte. Ute Kuhlemann Falck, førstekonservator for grafikk og tegninger ved Munchmuseet, ledet organiseringen av konferansen. Konferansen ledsaget utstillingen «Munch på papir», som viste deler av Edvard Munchs omfattende oeuvre av tegninger og skisser, grafiske arbeider og akvareller. Konferansen undersøkte ulike aspekter ved grafikk og mediekultur. Foredragsholderne tok for seg Edvard Munchs utforskning av grafiske medier som massekommunikasjon, hans forhold til markedet samt hans nettverk av samlere. Les mer om konferansen her. 18

19 I JUBILEUMSÅRET FILM I tråd med jubileets målsetting om å løfte frem Edvard Munchs kunst og gjøre den internasjonalt kjent, ble det tatt initiativ til å lage en ny dokumentarfilm. Bakgrunnen for dette var at selv om Skrik er verdenskjent, er ikke kunnskapen om Munchs kunstnerskap for øvrig like utbredt. Jubileet vurderte det som riktig å prioritere ressurser til å produsere en ny Munch-dokumentar, som kunne nå ut til et bredt internasjonalt publikum, gjennom aktuelle, moderne distribusjonskanaler. Dokumentarfilmen Let the scream be heard ble produsert i samarbeid med selskapet NordicStories. For å skape nye perspektiver og et nytt blikk på Munch ble indiske Dheeraj Akolkar valgt som regissør. Filmen er en audiovisuell collage, der Akolkar undersøker hva det er som gjør Munchs kunst universell, tidløs og relevant for dagens mennesker. Regissøren utforsker Munchs kunstverk, bruker kunstnerens egne tekster og baserer seg på intervjuer med både Munch-eksperter og kunstnere. Filmen er støttet av Utenriksdepartementet og NRK. Munch 150 stilte økonomisk garanti for produksjonen, og fordi det viste seg vanskelig å få støtte andre steder, ble filmen en betydelig utgiftspost for jubileet. Filmen hadde seere da den ble sendt på NRK 12. desember, den er vist på flere filmfestivaler og har fått gode omtaler. Filmen er produsert på engelsk, og den skal oversettes til ti språk og distribueres internasjonalt. Mer om filmen her. Selskapet Seventh Art inngikk avtale med Munch 150 om produksjon av en dokumentarfilm om jubileumsutstillingen i serien Exhibition on Screen. Filmen Munch 150 gir en inngående presentasjon av utstillingen og viser regissør Phil Grabskys intervjuer med utstillingens kuratorer og andre kulturpersonligheter. Filmen ble vist samtidig på kinoer i 30 land 27. juni og ble da sett av I tillegg ble den vist på NRK 12. desember med seere, den er også vist på tv i Australia. Det tysk-franske tv-selskapet Arte laget fjernsynsdokumentaren Edvard Munchs Dämonen med Wilfred Hauke som regissør, og filmen ble vist på tysk og fransk tv 15. desember med henholdsvis og seere. Jubileet bidro økonomisk til filmen Solen The Sun, produsert av NordicStories og Stein-Roger Bull. Filmen er basert på Edvard Griegs pianokonsert i A-moll, med Håvard Gimse og Oslo Filharmonien. Opptaket er gjort i Universitetets aula, og filmen er et møte mellom Griegs musikk og Munchs billedverden. Munchmuseet og Nasjonalmuseet har bidratt vesentlig med faglig og praktisk hjelp til de omtalte filmene. En liste over Munch-filmer produsert i jubileumsåret finnes som vedlegg. Dokumentarfilmen Let the scream be heard ble produsert i samarbeid med NordicStories og den indiske filmregissøren Dheeraj Akolkar. 19

20 JUBILEUMSÅRET INTERNASJONALT Den internasjonale interessen for jubileet var stor. Her en plakatutstilling i regi av VisitOSLO på Potsdamer Platz under Munch-uken i Berlin. Det har vært stor internasjonal interesse for jubileet. Flere utstillinger og en rekke andre kulturaktiviteter knyttet til Edvard Munch har vært arrangert i byer som New York, Stockholm, Zürich, Paris, Venezia, Ankara, New Dehli og Tokyo. En liste over disse finnes som vedlegg til rapporten. Av de viktigste utstillingene i utlandet kan nevnes: «Munch! Nietzsche, Thiel och Nordens störste konstnär» i Thielska Galleriet, Stockholm; «MUNCH WARHOL and the Multiple Image» i Scandinavia House, New York; «Scandinavian Pain: Ragnar Kjartansson and Edvard Munch» i Moderna Museet Malmö; «Beware of the holy whore. Edvard Munch, Lene Berg and the dilemma of emancipation» i La Galleria di Piazza San Marco, Venezia; «Alfa und Omega» i Museum Kunst der Westküste, Alkersum/Föhr; «Edvard Munch: Vom ersten Kuss bis in den Tod» i Staatsgalerie Stuttgart; «Edvard Munch. 150 Grafische Meisterwerke» i Kunsthaus Zürich; «Edvard Munch La grande mostra» i Genova Palazzo Ducale Fondazione per la Cultura; «Munch / Warhol» i Cer Modern, Ankara og «Munchs papirarbeider» i National Museum of Western Art, Tokyo. Det har vært arrangert en rekke kulturaktiviteter i utlandet i jubileumsåret. Noen eksempler er: Urfremføring av Munch-suite i Washington DC. Visning av Munch-forestillinger i flere byer, som Milano, New Dehli, Tokyo og Bayamo på Cuba. Munch-uker med foredrag, forestillinger og seminarer i Berlin og Praha. Plakatutstillinger på sentrale plasser utendørs i London, Berlin og Seoul. Arrangementer tilknyttet det miljørelaterte kunstprosjektet «The scream from nature» («Skriket fra naturen») i Madrid og Nairobi. Munchs hus i Warnemünde har vært åpent for publikum. Visning av filmen Let the Scream be Heard på 150-årsdagen for Munchs fødsel den 12. desember i samarbeid med en rekke utenriksstasjoner og Utenriksdepartementet. 20

21 JUBILEUMSÅRET NASJONALT Det ble vist stor interesse for Munch-samlingen etter åpningen av KODE 3 i Bergen. Munch-jubileet har engasjert folk i hele landet. En rekke utstillinger har vært vist, og det har vært arrangert kulturaktiviteter i hele Norge. En liste over disse finnes som vedlegg til rapporten. Suksessutstillingen «Edvard Munch. Det moderne øye» avsluttet sin vandring i Munchmuseet på nyåret. Den hadde tidligere vært vist i Paris, Frankfurt og London og hadde til sammen nesten en million besøkende. Utstillingen ble sett av personer i Munchmuseet. Den ble etterfulgt av «Fra Munch til Slettemark», som hadde besøkende. I Stenersenmuseet ble utstillingene «Stenersens linje: Den ukjente historien om Munch og norsk modernisme» og «Prosjektrom Munch 2013» vist som en del av Munch-jubileet. De to siste utstillingene hadde besøkende. Verk av Munch ble vist i disse utstillingene i løpet av jubileumsåret: «Munch og malervennene på Modum» på Blaafarveværket i Modum med besøkende; «Edvard Munch 150 år», Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø med besøkende; «Munch og Moss » i Punkt Ø AS, Galleri F 15 & Momentum kunsthall, Moss; «Munch og Blomqvist» i Blomqvist Kunsthandel, Oslo; «Munch by others» i Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg; «Munch i bank» i Kragerø Sparebank; «Fotografiske selvportretter og skjebnefotografier», Kragerø kunstforening; «MUNCH PICASSO», Kaare Berntsen AS, Oslo; «Døden og kvinnen grafikk av Edvard Munch» i Trondheim kunstmuseum og «Fra Munch til Slettemark», KODE i Bergen. I Bergen åpnet også KODE 3 med den utsøkte Edvard Munch-samlingen i mai, og det er registrert besøkende i jubileumsåret. I tillegg ble det vist en rekke utstillinger, videoverk og installasjoner der dagens kunstnere står i dialog med Edvard Munch og hans kunst. Av disse kan nevnes «Prosjektrom Munch 2013» i Stenersenmuseet, Oslo; «I skyggen av Munch» i Kragerø; «Speilbilder av Munch» i Kunstnersenteret i Buskerud, Drammen; «Marina Abramovic + Munch» i Ekebergparken, Oslo og «-in the beginning, the scream» i galleriet Stiftelsen 3,14 i Bergen. Edvard Munch har også inspirert til kunstneriske uttrykk for musikk og scene. I løpet av året har det vært holdt en rekke konserter og forestillinger basert på Munchs bilder og tekster. Av disse kan nevnes forestillingen «The Painter» ved Jo Strømgren Kompani / Ulrike Quade Company, der Munch blir fremstilt som ung og gammel gjennom store livaktige dukker; «Hjerteblod», en forestilling med musikk av Lars Lillo-Stenberg etter idé av Ellen Sejersted Bødtker; «Livets dans», musikalske tablåer i 21

22 JUBILEUMSÅRET NASJONALT På Miniøya musikk- og kulturfestival i Oslo ble jubileet markert med «verdens lengste» Munch-utstilling. Barn lot seg inspirere av Munch i Miniøyas bildeverksted. Miljøprosjektet «Skriket fra naturen» samlet 4000 ungdommer i en stor Skrik-formasjon på Ekebergsletta under Norway Cup i Oslo. Under datatreffet The Gathering ble trolig verdens største reproduksjon av Skrik med rasterbation-teknikk laget i regi av miljøprosjektet «Skriket fra naturen». regi av Tor Arne Ursin; «Stemmen», teaterforestilling med Birgit Nordby og Eline Holbø Wendelbo; «Lyden av Munch», barneforestilling ved Anders Lønne Grønseth, Audun Ellingsen og Ulrik Ibsen Thorsrud og «Edvard Munch med hans egne ord», konsertforestilling med Juni Dahr. Filosofifestivalen i Kragerø hadde hovedfokus på Edvard Munch i 2013, og det ble holdt flere foredrag under temaet «Menneskelighet og Munch». I tillegg har det vært holdt en rekke foredrag, seminarer og temakvelder, vandringer i kunstnerens fotspor, vandreforestillinger og andre kulturaktiviteter rundt om i landet. To viktige tiltak for bevaring av arven etter Edvard Munch ble gjort i jubileumsåret: Munchs hus i Åsgårdstrand ble fredet 24. oktober. Munch fant mange av sine motiver i Åsgårdstrand, og han kjøpte denne eiendommen med det lille fiskerhuset i desember ble forslag om fredning av Munchs dekorasjoner i Freiasalen fremmet av Byantikvaren i Oslo. En fredning av Munchs tolv malerier i Freiasalen vil sikre en viktig del av vår kulturarv for fremtiden. Munch for barn og unge Over hele landet har barn og unge arbeidet med egne prosjekter knyttet til Munch og jubileet, både i og utenfor skolene. Det har vært arrangert workshops og verksteder for maling, tegning, grafikk og animasjon. Noe av dette har resultert i egne utstillinger, som i kulturhuset Qulthus i Gamlebyen, Fredrikstad, se her. På Miniøya musikk- og kulturfestival i Oslo ble jubileet markert med å lage «verdens lengste» Munch-utstilling. Barn fikk lage sine egne bilder inspirert av Munchs verk, og bildene ble hengt opp på en 1,4 km lang vegg i Tøyenparken i juni, se her. Prosjektet «Skriket fra naturen» hadde mange miljørelaterte aktiviteter som også henvendte seg til barn og unge, se her. En av disse foregikk i Oslo under Norway Cup 27. juli, da ungdommer dannet en stor Skrik-formasjon på Ekebergsletta. Under datatreffet The Gathering på Hamar ble trolig verdens største reproduksjon av Skrik laget med rasterbation-teknikk. «Skriket fra naturen» inviterte også til å lage egne Skrik-figurer av forskjellige materialer for å øke bevisstgjøringen rundt klima og forbruk. 22