Oppdragsnummer FLØYHEIA TIDLIGERE SJØMANNSSKOLEN I ARENDAL, KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER OG BRUKSMULIGHETER

Transkript

1 Oppdragsnummer FLØYHEIA TIDLIGERE SJØMANNSSKOLEN I ARENDAL, KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER OG BRUKSMULIGHETER Utført av Arkitektskap as for Aust-Agder Fylkeskommune februar

2 Oppdragsnummer FLØYHEIA TIDLIGERE SJØMANNSSKOLEN I ARENDAL, KONSULENTBISTAND FOR VURDERING AV KULTURMINNEVERDIER OG BRUKSMULIGHETER Oppdragsgiver: Aust- Agder Fylkeskommune v/seksjonsleder kulturminnevern Thomas Hirsch Konsulent: Arkitektskap as Utførende saksbehandler: Sivilarkitekt Tom Wassum Kontrollert: Arkitekt MNAL Christian Ebbesen og siv.ark MNAL Åse Aspen Dato: Oppgaveformulering/hensikt med oppdraget Vurdere anleggets verdi som kulturminne. Gjelder hele anlegget samlet og hvert enkelt bygg. Vurdere skolens betydning i forhold til Arendal som en betydelig sjøfartsby. Vurdere framtidige bruksmuligheter i relasjon til verneverdi. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 2

3 Sammendrag av anbefalinger og konklusjon vern Det anbefales at deler av bygningsanlegget på Fløyheia bevares. Basert på rapportens vurderinger anbefales det at vernet omfatter bygning B og D. Vernet bør omfatte bygningsvolum, fasader, samt gjenværende originale interiørelementer i vestibyle, hovedtrapp og aula i bygning B og restaurant i bygning D. Dersom bygninger utover bygning B og D rives i forbindelse med konvertering av skoleanlegget til ny bruk, anbefales det at dagens plassering av bygningene, og dagens volum og materialholdning, videreføres i de deler av eventuelle nye bygninger som eksponeres mot byen. Formålet med vernet er å bevare skolen som dokumentasjon av tallets tidstypiske skolearkitektur, som dokumentasjon på skolens funksjon som sjømannsskole, og skolen som et landemerke og en historisk viktig del av Arendals visuelle profil. Skolens eksponerte beliggenhet og nærmest ikonografiske betydning for bylandskapet og byens identitet, innebærer at bygningsmassen for framtiden også bør inneholde en offentlig eller allmennyttig funksjon. Ved eventuell overtakelse og utvikling av bygningsanlegget i privat regi frarådes utvikling til boliger i bygning B og D, da dette med stor sannsynlighet vil medføre behov for større fasadeendringer og endringer av bevaringsverdige rom. Kort stedshistorikk Skipsfart har vært en av de viktigste næringsveier i Arendal helt siden Arendal fikk kjøbstadsprivilegier i Skipsfarten utviklet seg i løpet av tallet, men det ble virkelig fart på utviklingen da England i 1849 opphevet Navigasjonsakten (sjøfartslov som bestemte at handelen med engelske kolonier samt engelsk kystfart skulle forbeholdes engelske skip eller skip hjemmehørende i produksjonslandet). Dette, sammen med Krimkrigen midt i årene, førte til at Arendal ble Nordens største sjøfartsby. I 1877 var ca. 500 skip registrert i Arendal. Noen av sjøfartstradisjonene lever videre i dag. Arendaldistriktet har lange tradisjoner i båtbygging av forskjellige typer og størrelser. På tallet ble den glassfiberarmerte båten introdusert, og fremstilling av plastbåter er betydelig i kommunen. I tillegg finnes tradisjonell maritim industri med produksjon av høyteknologiske oljelast- og fortøyningssystemer samt vinsjer som spesiale. Skipsfart har i noen grad også gitt grobunn for distriktets IT- industri, og Assuranceforeningen Gard er verdens nest største skipsforsikringsvirksomhet, med hovedkontor i Arendal. Kort skolehistorikk Arendal Maritime Videregående Skole, tidligere Arendal Sjømannsskole, som etter 2005 ble en del av Strømsbu videregående skole, kan føre sine tradisjoner 150 år tilbake i tiden, til den første sjømannsskole som ble opprettet i Arendal. Drivkraften bak den nye skolen på Fløyheia var skipsreder Arnt J. Mørland, som ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, blant annet på grunn av sin innsats for etablering av skolen. Avdelingen for kokk og stuerter ble ferdigbygget på Fløyheia i 1954, og i 1956 var lokalene for skippere, styrmenn og radioskolens elever ferdig. Skolen ble offisielt innviet i Utbygging av skolen fortsatte etter at skolen var tatt i bruk, med to nye byggetrinn på begynnelsen av tallet samt et nybygg på begynnelsen av tallet. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 3

4 I dag inngår skoleanlegget som del av Strømsbu videregående skole, som er den største yrkesfaglige skolen i Aust- Agder, med undervisning innen elektrofag, medier og kommunikasjon, restaurant og matfag, samt teknikk og industriell produksjon. Ny videregående skole er under bygging og skal etter planen stå ferdig i Nåværende undervisning flytter da ut av lokalene på Fløyheia. Miljøbeskrivelse/kontekst Fløyheia er ett av tre høydedrag som definerer det landskapsrommet som Arendal sentrum ligger i. Fløyheia danner den nordlige avgrensningen av sentrum. Strømsbu videregående skole, avdeling Fløyheia, ligger fritt helt ute på pynten av åsen, og kneiser over sentrum og torget. Mellom bysentrum og skolebygningene er det bratt terreng, med stedvis parkmessig opparbeidede platåer med fjell og løvskog. Deler av skråningen er bebygget med eldre trehusbebyggelse. Mot vest er skråningen bebygget helt opp til skolen. Bak skolen ligger kollen med den store radiomasten som et regionalt landemerke. Fylkeshuset ligger på motsatt side av denne kollen. Skoleanlegget på Fløyheia er godt synlig fra store deler av Arendal sentrum og fra sjøen, og danner sammen med den bratte skråningen et dominerende bakteppe for byen. Fra skoleanlegget er det en fantastisk utsikt utover Arendal by og sjøen. Kart som viser skolen med omgivelser (Kart fra Finn.no) Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 4

5 Skolen sett fra hhv Pollen og fra torget (foto: Arkitekskap as) Kompleksbeskrivelse Skoletomta består av flere eiendommer som er slått sammen, og utgjør i alt ca m2. Skoletomta er lett kupert, med et flatt parti på skolens bakside som benyttes til parkeringsplass. Bebyggelsen består av 5 bygninger, hvorav 3 bygninger er sammenbygd og 2 er frittliggende. Skolen har et samlet BRA på ca m2. Samtlige bygninger er tegnet av samme lokale arkitektkontor, Ugland og Thorne, nå arkitektkontoret Kjell Jensen AS. Dette arkitektkontoret var ansvarlig for en rekke større offentlige bygg på 1950 tallet, som Statens hus i Arendal, Universitetssykehuset Nord- Norge Åsgård (Tromsø), Tromsø Kokk- og Stuertskole. Samme arkitekter tegnet også Knubben sjøbad i Arendal på tallet (nå delvis revet). Skolen har kjøreadkomst fra Fløyveien i nord. Det er også gangadkomst på stier opp fra bysentrum via Hylleveien. Det er også en gammel heis inne i fjellet med inngang fra skolens parkeringsplass. Heisen kan nås fra tunnelen på baksiden av torget. Heisen er ikke lenger i drift. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 5

6 Flyfoto av skolen (foto: Finn.no) Oversiktsplan over skolens bygninger Skolens bebyggelse er overveiende i 2-3 etasjer, med et markert og sentralt plassert tårnbygg på 6 etasjer. Bebyggelsen framstår som en relativt homogen arkitektonisk helhet på tross av ulik alder på bygningene. Tre av skolens bygninger (bygning D, B og C) ligger på rekke, med langfasade ut mot byen i syd, og med bygning A som en tverrfløy mot nord. Bygning E er en frittliggende bygning helt vest på skoleanlegget, skråstilt i forhold til de øvrige bygningene. Tårnbygget er en del av bygning B. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 6

7 Skolen er bygget i flere etapper. Bygning D er oppført i 1954 som skolens første byggetrinn og inneholdt avdelingen for kokker og stuerter. Bygning B ble oppført i 1956 med undervisningslokaler for skippere, styrmenn og radioskolens elever. Skolen ble innviet i Bygning A, med undervisningsrom, ble oppført i Bygning C, med blant annet verksteder, er ikke datert, men antas oppført samtidig med bygning A. Bygning E, med kontorer og undervisningsrom, ble oppført som siste byggetrinn i Bygningsbeskrivelse Bygning A, B, C og D er oppført med et bæresystem av betongsøyler/dragere og innvendige langsgående bærevegger ved korridorer, og med støpte dekker. Fasadene er i alt vesentlig utført med bæreskjellett i betong eksponert i fasaden, horisontale vindusbånd, og med formstøpte malte brystningselementer i betong. Gavlvegger og vertikale veggfelt over inngangspartiene er pusset og malt i samme farge som brystningsfeltene. I bygning E er det benyttet brennlakkerte aluminiumsplater som brystning, men med samme relieff og utforming som de støpte brystningselementene i øvrige bygninger. Generelt er det lite synlig originalsubstans i overflater i undevisningsrom og kontorer. Skolen har vært jevnlig pusset opp og renovert en rekke ganger, men uten at bygningene har gjennomgått en større samlet totalrenovering som kan dateres. Trapperommene er i det vesentlige i original stand med overflater som gulv i terrasso og teakdører med glassfelt. I de fleste korridorer er det original takbelysning. Med få unntak er alle vinduer skiftet ut fra malte trevinduer til brunelokserte aluminiumsvinduer, men med sprosseinndeling som opprinnelige vinduer. Bygg A Bygg A, oppført 1960, er en nord- syd orientert tverrfløy til bygning B, oppført i tre etasjer + innredet loft og delvis kjeller for trafo. Bygningen har saltak med teglpanner. Bygningen inneholder undervisningslokaler, kontorer, kjøkken og bakeri. Alle tre hovedetasjer har opprinnelig hatt midtkorridor med bruksrom på hver side. Første etasje er bygget om i nyere tid blant annet ved at korridoren er inkludert i de nye bakeri- og kjøkkenfunksjonene i denne fløyen. Fasadeutformingen er typisk for skoleanleggets bygninger. Originale vinduer er beholdt i andre og tredje etasje. Bygg A sett fra nord og vest (foto: Arkitektskap as) Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 7

8 Bygg A sett fra øst (foto: Arkitektskap as) Bygg B Bygg B er oppført i 1956 og er en u- formet bygning med langfasade mot syd. Hovedvolumet er i 3 etasjer samt uinnredet loft. Bygningens vestre del er utformet som et smalt tårn i 6 etasjer. De nederste tre etasjene i tårnet er bare en fasadeartikulering, mens 4-6 etasje er et reelt tårnbygg med ett rom i hver etasje. Hovedvolumet av bygningen er utformet som en smal bygningskropp med undervisningsrom langs søndre og østre yttervegg og sidekorridor mot gårdsrom. Bygningen har valmet tak med en liten vipp, tekket med teglpanner og fasadeartikulering som skolens øvrige bygninger. Vestre del av bygning B, under tårnet, rommer skolens aula med scene. Scenen er artikulert mot gårdsrommet som et volum på en etasje. Aulaen går over to etasjer, med et galleri langs sydveggen i andre etasje. Dette galleriet fungerer som forbindelse mellom hovedtrapp og korridor i undervisningsfløyen. Hovedtrappen forbinder bygning A, B og D. Mot nord, mellom skolens hovedinngang i bygning B og inngangen til bygningens sidefløy, er det en baldakin med støpte skallbuer i betong. Aula og vestibylen er tilnærmet original stand med overflater, materialbruk, lamper og dekor. Vestibylen er dekorert med veggfresker som henspiller på bygningens rolle som sjømannsskole, utført av kunstneren Axel Revold ( ). Revoldbildet er malt på lerret, festet til blindramme og belistet for å skjule blindrammen. Det er bygget en serveringspaviljong i aulaen i nyere tid og det er etablert rullestolramper i vestibylen og på galleri i andre etasje mot syd. Opprinnelig var det åpent mellom vestibylen og aulaen, med kun rekkverk mellom søylene. Ift bruken av aulaen ble dette vurdert som lite praktisk, dels var det i strid med nye brannforskrifter og bruk av vestibylen som rømningsvei. Åpningene mellom søylene ble i 1997 murt igjen med lecablokker og pusset. Det er installert heis i forbindelse med hovedtrapp og vestibyle i nyere tid. Hovedtrappen er også glasset inn, sannsynligvis samtidig med gjenmuring av vegg mellom aula og vestibyle, som ledd i brannseksjonering. Overflater i kontorer og undervisningsrom er i hovedsak av nyere dato, mens det er overveiende originale overflater og belysning i trapperom og korridorer. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 8

9 Bygning B inngangsbaldakin med skallbuer, og fasade nord (foto: Arkitektskap as) Bygg B fasade mot syd og fasadeutsnitt (foto: Arkitektskap as) Bygg B utsnitt fasade mot syd og fasade tårn mot syd (foto: Arkitektskap as) Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 9

10 Interiør vestibyle med fresker av kunstneren Axel Revold og med originale lamper (foto: Arkitektskap as) Aula og detalj med originale lamper (foto: Arkitektskap as) T.h. utsnitt hovedtrapperom med den nye heisen, og t.v. dør mot østre trapperom (foto: Arkitektskap as) Bygg C Bygg C antas oppført ca Bygningen ligger lengst øst på skoleanlegget, og er i to etasjer med innredet underetasje. Bygningen inneholder undervisningsrom og tre verkstedhaller organisert rundt et smalt gårdsrom som vender mot bygning B. Bygningens sydfasade er med sitt betongraster typisk for skolebygningene, mens fasadene mot gårdsrommet er pusset og malt, og med overlysfelt av glassbyggesten. Nordre verkstedfløy har saltak, mens øvrige fløyer har valmet tak med en liten vipp. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 10

11 Verkstedetasjen er lite endret med hensyn til overflater og dører mv. Det er opprinnelige vinduer mot gårdsrom, mens vinduer i sydfasaden er skiftet ut med aluminiumsvinduer. Bygg C, fasade mot vest og fasade mot gård med overlys (foto: Arkitektskap as) Bygg C fasade mot syd (foto: Arkitektskap as) Bygg D Bygg D er oppført som første byggetrinn på skolen i Bygningen inneholder undervisningsrom, kjøkken, restaurant/bespisning og garderober. Bygningen består av et langt og smalt bygningsvolum med bruksrom mot syd og sidekorridor langs fasade mot nord, og en forskutt vestfløy med hovedinngang, hovedtrapp, kontorer og undervisningsrom. Bygningen er i to etasjer samt kjeller og delvis innredet loft. Hovedfløyen har valmet tak med en liten vipp, mens vestfløyen har saltak. Takene er tekket med røde teglpanner. Bygningen har en mer sammensatt og modulert fasade enn de øvrige bygningene på skolen. Hovedfløyen har eksponert betongskjelett i fasaden mot syd og nord, med pussede flater. Vestfløyen er pusset og malt. Nordfasaden har 3 karakteristiske skråstilte karnapper som går over to etasjer. Mot syd er det en langsgående balkong langs hele fasaden i første etasje. Vestfløyens sydvegg domineres i tredje etasje av et stort glasskarnapp. Innvendig er bygningen delvis bygget om, blant annet er de opprinnelige studenthyblene i andre etasje slått sammen til undervisningsrom, og vaktmesterleilighetene i vestfløyen er omgjort til kontorer. Dørnisjene til de gamle hyblene er fremdeles lesbare i korridoren. Vinduer er skiftet til aluminiumsvinduer i nyere tid (2009). Hovedtrappen er beholdt uendret. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 11

12 Restauranten er beholdt med sin hovedform og med deler av opprinnelig innredning intakt. Overflater, tak og gulv i restaurant av nyere dato. Bygg D utsnitt fasade nord og fasade nord sett fra parkeringsplassen (foto: Arkitektskap as) Bygg D fasade syd med terrassen, og utsnitt fasade syd (foto: Arkitektskap as) Bygg D utsnitt sørfasade på vestfløyen og interiør trapperom (foto: Arkitektskap as) Bygg E Bygg E er oppført i 1982 som siste byggetrinn på skolen. Bygningen er frittliggende og plassert lengst vest på skoleanlegg, skråstilt i forhold til øvrige bygningsmasse. Bygningen har saltak med teglpanner. Bygningen har to hovedetasjer og to underetasjer Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 12

13 (den nederste bare delvis utgravd) samt loft, og inneholder auditorium, kantine, datarom, kontorer, grupperom, undervisningsrom og bibliotek. Bygg E har, på tross av at den oppført så sent som 1982, samme fasadeartikulering som for eksempel bygning B. Brystningsfeltene er imidlertid utført med lakkerte aluminiumsplater i stedet for betongbrystninger. Bygg E sett fra taket av tårnet, og fasade øst (foto: Arkitektskap as) Gavlfasade med hovedinngang mot syd (foto: Arkitektskap as) Utomhusanlegg Utomhusanlegget er ikke registrert i detalj på grunn av snø på befaringstidspunktet. På nordsiden av bygningsanlegget er arealene benyttet til parkering med unntak av gårdsrom mellom inngangsbaldakin og nordfasade på bygning B, som er opparbeidet med plen og sittegrupper. Parkerings- og adkomstarealene mellom bygning A og E med adkomsten ned til bygning D er opparbeidet i to nivåer med en høy forstøtningsmur på grunn av terrengfallet fra nord til syd. Syd for bygning B og D er det opparbeidet en hellelagt terrasse med sittegrupper og flaggstenger. Fra terrassen går det en gangsti med trapper ned til Hylleveien og bysentrum. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 13

14 Mot nord, inn fra parkeringsplassen, er inngangen til den gamle heisen ned til byen. Inngang til heis fra parkeringsplass, og trapp/sti ned til Hylleveien (foto: Arkitektskap as) Terrasse mot syd foran bygg D og B, og parkeringsplass vestre del med forstøtningsmur (foto: Arkitektskap as) Verdivurdering Skoleanleggets verneverdi er vurdert i forhold til 5 ulike vernekriterier, som vurderes som relevante for dette bygningsanlegget. Egenverdi/arkitektonisk verdi eksteriør og interiør Skolen som helhet har en bevisst og hensynsfull utforming i forhold til skolens eksponerte plassering på toppen av Fløyheia. Skolens oppdeling i flere bygningsvolumer, avtrappet i fasade og høyde i samsvar med bygningenes plassering i terrenget gir anlegget et rolig og samtidig et monumentalt preg. Dette forsterkes av at hvert enkelt bygningsvolum er oppført med et samlende valmet tak. Bygningenes enkle fasadeutforming og duse fargesetting bidrar også til at skolen framstår med verdighet i bylandskapet uten å gjøre unødvendig mye av seg. Skolebygningene har en utforming og en arkitektonisk artikulering som er typisk og karakteristisk for skoleanlegg landet over fra denne perioden, preget av tallets humanistiske modernisme. Materialbruken er nøktern og bygningene har en lavmælt og behersket fasadeartikulering. Bygningsanlegget på Fløyheia kan samlet sett ikke sies å representere et særskilt arkitektonisk høydepunkt fra sin periode hvis man bedømmer anlegget i en nasjonal kontekst. Deler av bygningsmassen har likevel betydelige arkitektoniske kvaliteter. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 14

15 Særlig bygning D, men også bygning B, har kvaliteter som samtidsarkitektur fra tallet, vurdert i sammenheng med de økonomiske forutsetning som ofte preger offentlige skoleanlegg fra denne perioden. Begge bygningene, og da spesielt bygning D, preges av bevisst formingsvilje når det gjelder fasadeartikuleringen og fasadenes uttrykk for bygningens ulike funksjoner. Bygning C og A vurderes som mer ordinære og sjablongmessige utformet, og uten de samme arkitektoniske kvaliteter som preger bygning B og D. Bygning E vurderes som uinteressant som samtidsarkitektur fra tallet. Fasadeartikulering og bygningsform vurderes mer som en vilje til tilpasning til det eldre bygningsanlegget enn som vilje til arkitektonisk nyskaping. Autentisitet Bygningsanlegget som helhet har høy formautentisitet og middels materialautentisitet. Materialautentisiteten i eksteriøret er noe svekket på grunn av utskifting av vinduer og dører. Fasadeoverflater (malinglag og stedvis også puss) må antas å være av nyere dato, uten at dette har svekket fasadenes opprinnelige karakter. Innvendig har aula, vestibyle, trapperom og noen korridorer høy material- og formautentisitet. Særlig framheves fresken av Axel Revold. Bygningenes strukturer i er vesentlig grad bevart på tross av enkelte bygningsmessige endringer i senere år. Miljøverdi Skoleanlegges miljøverdi vurderes som høy. Dette begrunnes med skolens eksponerte beliggenhet og visuelle dominans i bybildet. Med sin snart 60- årige historie er skolen på Fløyheia blitt en viktig del av Arendals visuelle profil sett fra sjøen og fra sentrum. Immateriell verdi/historisk verdi (skolehistorisk/byhistorisk) Den første sjømannsskolen i Arendal ble etablert allerede på midten av tallet, og nåværende skole representerer således en lang og kontinuerlig historie knyttet til utdanning av maritimt personell i Arendal. Sjømannsskolen er også en viktig del av Arendals historie og utvikling, der skipsfart har vært en av de viktigste næringsveier i helt siden tallet. Sjeldenhetsverdi Både i et lokalt og regionalt perspektiv er det få monumentalbygg i Arendalområdet fra tallet. I Arendal sentrum er det kun en bygning til fra denne perioden, Statens hus på Tyholmen, ferdigstilt i 1961, og tegnet av samme arkitektkontor som tegnet skolebygningene på Fløyheia, arkitektkontoret Ugland & Thorne. Skoleanlegget på Fløyheia er derfor en viktig og nesten enestående dokumentasjon fra en periode som ellers er lite representert i Arendal, og viktig som bidrag til opplevelsen av tidsdybde i Arendal bys historiske bygningsmiljø. Anbefalinger/konklusjon vern Omfang av vernet Det anbefales at deler av bygningsanlegget på Fløyheia bevares. Basert på ovenstående vurderinger anbefales det at vernet omfatter bygning B og D. Vernet bør omfatte Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 15

16 bygningsvolum, fasader, samt gjenværende originale interiørelementer i vestibyle, hovedtrapp og aula i bygning B, samt restaurant i bygning D. Dersom bygninger utover bygning B og D rives i forbindelse med konvertering av skoleanlegget til ny bruk, anbefales det at dagens plassering av bygningene samt dagens volum og material- og fargeholdning, videreføres i de deler av eventuelle nybygg som eksponeres mot byen. Begrunnelse for vernet Deler av bygningsanlegget på Fløyheia bør bevares for å sikre et historisk spor fra skolens funksjon som sjømannsskole. Bygning B og D er anleggets to eldste bygninger, og de bygningene som vurderes å ha høyest arkitektonisk kvalitet og egenverdi som eksponent for tallets skolebyggeri. Særlig bygning D har et overbevisende grep om tallets arkitektoniske virkemidler. Bygning B er, med sin framskutte plassering og med sitt tårn, kanskje den av bygningene på skoleanlegget som er mest eksponert i fjernvirkning og den bygningen som er viktigst for opplevelsen av skolens miljøverdi som del av bylandskapet. Bygning B er også den bygningen som lettest blir assosiert med skoleanlegget, samtidig som denne bygningen har de tydeligste referansene til opprinnelig funksjon gjennom interiørdetaljering i vestibyle og aula. Bevaring av deler av skoleanlegget begrunnes også med skolens viktighet som representant tallets offentlige byggeri i Arendal, en by som ellers har svært få offentlige monumentalbygg fra denne perioden utenom Statens hus. Formålet med vernet Formålet med vernet er å bevare skolen som dokumentasjon av tallets tidstypiske skolearkitektur, som dokumentasjon på skolens funksjon som sjømannsskole, og skolen som et landemerke og en historisk viktig del av Arendals visuelle profil. Konsulentens vurdering for videre utvikling av bygningsanlegget i relasjon til anleggets antikvariske verdi Skolens eksponerte beliggenhet og nærmest ikonografiske betydning for bylandskapet og byens identitet innebærer at bygningsmassen for framtiden også bør inneholde en offentlig eller allmennyttig funksjon. Bygningene har en generell bygningsstruktur som gjør at de ulike etasjeplanene lett kan konverteres til en annen rominndeling uten større endringer av konstruksjoner. Utover aula, vestibyle og hovedtrapp i bygning B og restaurant i bygning D, er det lite av antikvarisk verdi i interiørene som legger begrensninger på innvendig ombygging. De sammenhengende vindusbåndene legger også til rette for eventuelle cellekontorer uten at inngrep i fasadene er nødvendig. Det anbefales at eventuelle nybygg holder seg innenfor dagens rammer av volum og byggegrenser mot byen og fjorden, og at eksponerte fasader utformes med materialer og fargeholdning som er i tråd med fasadeuttrykket i bygning B og D. Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 16

17 Et alternativ til vern av hele bygning B kan være at østre fløy rives fra østre trapperom og nordover, og at bygningen utvides i bredden mot nord, slik at bygningen får en mer hensiktsmessig bredde. Både hovedvolum og bakfløy på bygning B er i dag forholdsvis smale og har sidekorridor. En slik påbygging vurderes ikke å forringe bygningens primære verneverdi. Ved en eventuell overtakelse og utvikling av bygningsanlegget i privat regi frarådes utvikling til boliger i bygning B og D, da dette med stor sannsynlighet vil medføre behov for større fasadeendringer og endringer av bevaringsverdige rom. For å bedre kommunikasjonen mellom Fløyheia og sentrum anbefales det at det vurderes å gjenåpne den gamle heisen. Kilder: Wikipedia Arendal kommunes hjemmesider Strømsbu videregående skole avd. Fløyheia vernevurdering Arkitektskap as 17