Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /3603/MAMI/542.1 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Overingeniør Mattis Mikkelsen, Vår ref. Villa Organic AS 6392 VIKEBUKT Vedtak om løyve til Villa Organic AS for lokalitet Dragneset i Vestnes kommune. Varsel om gebyr for sakshandsaming og risikoklasse. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedtek å gi Villa Organic AS løyve etter forureiningslova til matfiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure på lokaliteten Dragneset på inntil 3120 tonn MTB, jf. søknad av Løyvet med vilkår følgjer vedlagt. Det blir varsla om at sakshandsaminga blir plassert under gebyrsats 4, og verksemda skal betale eit gebyr på kr Verksemda vil bli plassert i risikoklasse 4. Løyvet trer ikkje i kraft før det er gitt løyve etter akvakulturlova. Vedtak om løyve Vi viser til oversending frå Møre og Romsdal fylkeskommune av og søknad av Villa Organic AS søkjer om løyve til produksjon av laks og aure med maksimal tillate biomasse (MTB) på 3120 tonn. Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir med dette løyve til produksjon av laks, aure og regnbogeaure med MTB på 3120 tonn på visse vilkår. Løyvet med dei vilkåra som høyrer med, følgjer vedlagt. Løyvet er gitt med heimel i lov av om vern mot forureining og om avfall (forureiningslova) 11 og 16. Fråsegner til søknaden Søknaden låg ute til høyring i Vestnes kommune frå 10.6 til Det kom inn 3 merknader til søknaden som peiker på ulike miljømessige konsekvensar oppdrettsverksemd har generelt og verknader anlegget kan ha lokalt og regionalt. Det blir hevda at det er for mykje oppdrettsverksemd i Vestnes kommune og i Møre og Romsdal som fylke, og at utslepp av kjemikalie og organiske stoff kan forureine fjordsystema. Det blir peika på trugslar mot dei ville laksestammane i form av genetisk påverknad og at anlegget vil kunne overføre sjukdomar og parasittar til vill fisk. Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web:

2 side 2 Det blir hevda at anlegget vil komme i vegen for ferdsel, yrkes- og fritidsfiske, rekreasjon og friluftsinteresser i området. Det blir og peika på at dagens fiskeoppdrett ikkje er berekraftig med tanke på forbruk av vill fisk til fór. Vestnes kommune har etter gjeldande planar ikkje merknadar til det omsøkte anlegget, men peiker på at kommunen ikkje skal handsame saka etter forureiningslova, naturvernlova, friluftslova, fiskesjukdomslova m.fl. Interesser knytt til desse lovene er det andre forvaltningsorgan som tek seg av, og kommunen oppmodar dei som sit med fagkunnskap og mynde på området om å ta på alvor dei påstandane som kjem fram i høyringa. Grunngjeving for vedtak om løyve Utsleppa frå eit oppdrettsanlegg består av store partiklar (spillfôr og fekalier), svevepartiklar og oppløyste stoff. Dei største partiklane vil sedimentere heilt i nærleiken av anlegget og påverke botntilhøva her. Utsleppa frå anlegget vil også kunne påverke forholda i heile resipienten, saman med eventuelle utslepp frå andre verksemder i nærleiken. Den store auken i fiskeoppdrett dei siste åra har ført til ein stor auke av utslepp av næringssalt langs kysten vår. Frå Lindesnes og opp til den russiske grensa er fiskeoppdrett den største kjelda til menneskeskapte utslepp av næringssalt. Samstundes ser ein at kortliva trådalga tek meir og meir over for den artsrike tareskogen. Dette er bekymringsfullt. Det er gjennomført straummålingar på lokaliteten i perioden Målingane viser moderat straum i overflata med eit snitt på 6,3 m/sek. Overflatestraumen har ein nordvestleg hovudretning. Straumen ved botn var i snitt på 5,8 m/sek, noko som er ein høg verdi, og med relativt lite innslag av straumstille. Hovudretninga for botnstraumen var søraust. Det føreligg ikkje målingar av straum ved middels djup. Straumforholda vurderast som akseptable for den omsøkte biomassen. Hovudretning for straumen er langs land og merdane i anlegget er skissert langs den same aksen. Dette vil gje ei konsentrert belastning på lokaliteten og det må gjennom miljøundersøkingar undersøkast om anlegget har for store uønska effektar. Dersom slike uønska effektar blir avdekt, vil dette løyvet kunne trekkjast tilbake. Den er det gjennomført B-undersøkingar på lokaliteten. Det var då ikkje drive oppdrettsaktivitet på staden. Lokaliteten blei gitt tilstand 1, beste tilstand. Fylkesmannen i Møre og Romsdal meiner ut frå dette at det er akseptabel risiko for lokale forureiningsulemper ved anlegget. Krav om miljøundersøkingar vil vidare dokumentere om anlegget har uønska effektar på resipienten. Miljøundersøkingar For overvaking av verknadar oppdrettsanlegg har på botnforhold, er det i Norsk standard 9410 (NS 9410) utarbeida ei B- og ei C-undersøking. B-undersøkinga skal vise korleis botn under og heilt i nærleiken av anlegget er påverka. C-undersøkinga skal gi eit bilde av botnpåverknad utover i resipienten i anlegget si fjernsone. For å overvake effektar på dyreog algesamfunn i fjæresona og nedover i sjøen, er det utarbeida ei standard miljøundersøking i NS-EN ISO

3 side 3 Løyvet stiller krav om å gjennomføre B-undersøking og C-undersøking etter NS Verksemda skal vidare dokumentere miljøtilstanden i litoral- og sublitoralsona i området som mest sannsynleg er påverka av anlegget. Undersøkinga av litoral- og sublitoralsona skal følgje NS-EN ISO 19493:2007. Alle undersøkingar skal gjerast av ein uavhengig, kompetent fagleg instans som er i stand til å tolke resultata i forhold til miljøverknad. Kravet er spesifisert i vilkår 8.1 i vedlegg til dette brev. Frist for gjennomføring av tiltak: B-undersøking skal utførast ved første maksimale belasting på resipienten og deretter i samsvar med NS Ein gjer merksam på punkt 4.2 i NS 9410, der det står at ein på hardbotnlokalitetar skal registrere om organisk avfall vert akkumulert i groper eller liknande og ta prøver frå desse. C-undersøking skal utførast før utsett på lokaliteten, ved første maksimale belasting på resipienten og deretter i ein frekvens som den uavhengige, faglege instansen vurderer som tilfredsstillande (minst ein gong kvart sjette år). Undersøking av litoral- og sublitoralsona skal utførast før lokaliteten blir teken i bruk, ved første maksimale belasting på resipienten og deretter i ein frekvens som den uavhengige, faglege instansen vurderer som tilfredsstillande (minst ein gong kvart sjette år). Undersøkinga av litoral- og sublitoralsona skal følgje NS-EN ISO 19493:2007. Verksemda må vente å delta og delfinansiere overvaking som blir satt i gang i området som en del av aktiviteten med gjennomføring av Vanndirektivet. All overvaking som er pålagt skal registrerast i og kopi av alle miljøundersøkingar skal sendast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Erstatningsansvar Løyvet fritek ikkje for erstatningsansvar for forureiningsskade etter forureiningslova 10 og kap 8. Varsel om gebyr for sakshandsaminga. Vi viser til Forskrift om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta) kapittel 39 om gebyr til statskassa for arbeid med løyver m.v. Forskrifta er lagt ut på internett under fana regelverk på Papirversjonen av forskrifta kan ein få ved å ta kontakt med fylkesmannen. På bakgrunn av opplysningar gitt i søknaden, varslar vi at sakshandsaminga blir plassert under gebyrsats 4 jamfør forureiningsforskrifta 39-3 og Det betyr at verksemda skal betale eit gebyr på kr Frist for å komme med merknadar er Varsel om plassering i risikoklasse Villa Organic AS sin aktivitet på lokaliteten Dragneset vil bli plassert i risikoklasse 4. Klagerett - vedtak om løyve Vedtaket kan påklagast til Klima- og forurensningsdirektoratet (tidlegare Statens forureiningstilsyn) etter reglane i kap. VI i forvaltningsloven av partane i saka eller andre med rettsleg klageinteresse. Klage skal sendast til Fylkesmanne i Møre og Romsdal innan 3 veker frå vedtaket har teke til å gjelda, d.v.s. frå det tidspunktet anlegget har fått konsesjon

4 side 4 etter akvakulturloven. Klagen skal vise til det vedtaket som klagen gjeld og den eller dei endringar som klagaren ønskjer. Klagen bør grunngjevast, og eventuelle opplysningar som kan ha innverknad på saka bør nemnast. Dersom vedtaket blir påklaga, kan fylket eller Klima- og forurensningsdirektoratet etter førespurnad vedta at vedtaket ikkje skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf 42 i forvaltningslova. Partane i saka har rett til å sjå saksdokument etter forvaltningsloven 18 og 19. Fylket vil på førespurnad kunne gje nærare opplysningar om sakshandsaminga. Med helsing Kolbjørn Megård (e.f.) seksjonssjef Mattis Mikkelsen Vedlegg: Løyve etter forureiningslova for oppdrett av matfisk på lokalitet Dragneset i Vestnes kommune, Villa Organic AS Kopi m/vedlegg: Vestnes Jeger- og Fiskerforening Postboks VESTNES Møre og Romsdal fylkeskommune Vestnes kommune Helland 6390 Vestnes Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Naturvernforbundet i Vestnes Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Postboks BERGEN Norges Miljøvernforbund Postboks BERGEN

5 Løyve etter forureiningslova for oppdrett av matfisk på lokalitet Dragneset i Vestnes kommune, Villa Organic AS Løyvet er gitt i medhald av lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) 11, jf. 16. Det er satt vilkår i løyvet (side 2 5). Løyvet er gitt på grunnlag av opplysningar i søknad av samt opplysningar som har kome fram under handsaming av søknaden. Løyvet gjeld først frå det tidspunktet anlegget har fått løyve etter akvakulturlova. Data om verksemda: Eigar av anlegget Postadresse Lokalitet Lokalitetsnummer Kommune og fylke Kartreferanse EUREF89 i UTM-sone 32 Maks. tillatt biomasse (MTB) Villa Organic AS 6392 Vikebukt Dragneset Vestnes kommune i Møre og Romsdal Nord: Øst: tonn laks, aure og regnbogeaure Fylkesmannens referanse: 2010/3603 Risikoklasse 1 : 4 Løyve gitt: Endringsnummer: - Sist endra: - Kolbjørn Megård seksjonssjef Mattis Mikkelsen overingeniør 1 Jf. forureiningsforskriftas kapittel 39 om gebyr til statskassa for forureiningsmyndigheitene sitt arbeid med løyver og kontroll etter forureiningsloven Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web:

6 side 2 1. Ramme for løyvet Løyvet gjeld frå det tidspunktet anlegget har fått løyve etter akvakulturlova. Dersom anlegget ikkje er etablert innan to år, må det etter forureiningslova 20 bli gitt melding til fylkesmannen som avgjer om det må sendast inn ny søknad. Løyvet gjeld også for utslepp frå avfallshandtering, medisinering, fôrtillaging og reingjering av produksjonsutstyr knytt til verksemda ved anlegget. Reingjering og impregnering av oppdrettsnøter er regulert særskilt gjennom "Forskrift om begrensning av forurensning kapittel 25 Forurensning fra vask og impregnering av oppdrettsnøter ( Løyvet omfattar ikkje slakting/sløying av fisk. 2. Utslepp til vatn 2.1 Fôr Ved fôring av fisken skal tap og spill av fôr reduserast mest mogleg. Det er berre lov med bruk av tørrfôr. Definisjon av tørrfôr: Tørrstoffinnhald > 90 % 2.1 Medisin og kjemikaliar Bruk og utslepp av medisin, insekticid, desinfeksjonsmidlar m.m. skal skje i samsvar med gjeldande regelverk/retningsliner frå forureiningsstyresmaktene. Ved fôring med medisinfôr skal mest mogeleg av fôrspill og ekskrement samlast opp. Oppsamla fôrspill/ekskrement skal handterast i samsvar med pkt Sanitæravløpsvatn Utslepp av sanitæravløpsvatn frå personalrom med meir må godkjennast av kommunen i samsvar med gjeldande reglar for utslepp. 3. Utslepp til luft Fôrlagring og fôrtillaging, spyling, reingjering og tørking av nøter, handtering av avfall samt andre aktivitetar ved anlegget skal skje på ein slik måte at dei ikkje fører til urimelege luktulemper for naboar. 4. Støy Verksemda sitt bidrag til utandørs støy ved omkringliggande bustader, fritidsbustader, utdanningsinstitusjonar, sjukehus, pleieinstitusjonar, barnehagar og rekreasjonsområder skal ikkje overskride følgjande grenser, målt eller utregna som frittfeltsverdi ved fasade som er mest ramma av støy: Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h Søn- /heilagdagar (kl ) L paeq16h Natt (kl ) L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 50 db(a) 60 db(a) Støygrensene gjeld all støy frå verksemda si ordinære drift, inkludert intern transport på verksemda sitt område og lossing/lasting av råvarer og produkt. Støy frå bygg- og anleggsverksemd og frå ordinær persontransport av tilsette ved verksemda er likevel ikkje omfatta av grensene.

7 side 3 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrestar, slam, feitt o.l. skal handterast slik at det ikkje oppstår forureiningsmessige ulemper. Død fisk skal, så langt det er moglig, takast opp av produksjonseiningane kvar dag. Når det døyr meir fisk i anlegget enn vanleg, skal frekvensen aukast tilsvarande. Avfallet skal behandlast slik at det i størst mogeleg grad kan utnyttast til fôr. Oppsamla død fisk skal konserverast straks ved ensilering, frysing e.l. og førast til eige lager. Ved ensilering skal fisken kvernast. Alt avfall skal leverast behandlingsanlegg som er godkjent av fylkesmannen. 5.2 Medisin- og kjemikalierestar Unytta restar av medisinfôr, antibiotika, insekticid samt andre spesielt miljøfarlege stoff inkludert emballasje skal samlast og lagrast forsvarleg før avhenting ved produsent eller annan instans som er godkjend av styresmaktene. Det same gjeld for oppsamla fôrrestar og ekskrement som inneheld antibiotika. 5.3 Anna avfall Emballasje o.l. samt alt anna avfall som ikkje er omfatta av pkt. 5.1 og 5.2 skal leverast til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstypar. 6. Lagring av medisin og kjemikaliar Medisin, insekticid, kjemikaliar m.m. skal lagrast forsvarleg og avlåst slik at dei ikkje er tilgjengelege for uvedkomande. Lagerlokalet skal utformast slik at spill ved uhell e.l. ikkje vert slept ut, men kan samlast opp. Dette kan f.eks. sikrast ved hjelp av oppsamlingstankar eller ved å lage kantar som gjer eit stort nok volum. 7. Kontroll 7.1 Internkontroll Verksemda pliktar å etablere internkontroll for si verksemd i samsvar med gjeldande forskrift om dette 2. Internkontrollen skal blant anna sikre og dokumentere at verksemda overheld krav i dette løyvet, forureiningslova, produktkontrollova og relevante forskrifter til desse lovene. Verksemda pliktar å halde internkontrollen oppdatert. Internkontrollen skal sikre at det ikkje oppstår synleg avfall eller partiklar som stammer frå verksemda langs med strandlinja. Verksemda pliktar til ei kvar tid å ha oversikt over alle aktivitetar som kan føre til forureining og kunne gjere greie for risikotilhøve. 7.2 Rutinar for vedlikehald Verksemda pliktar å føre jamleg tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg m.m., slik at desse alltid vert drivne mest mogeleg effektivt. For å sikra dette, skal verksemda drive rutinemessig førebyggjande vedlikehald og ha eit rimeleg reservelager av dei mest utsette komponentane. 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (internkontrollforskrifta)

8 side Kontroll Verksemda skal til ei kvar tid registrere og journalføra følgjande data; biomasse talet på død fisk fôrtype og fôrforbruk bruk av: - antibiotika, type og mengde - insekticid, type og mengde - andre kjemikal mengde og samansetning av oppsamla slam samt vidare handtering avfallsmengder og vidare behandling Journalen må takast vare på ved anlegget i minst 5 år og vere tilgjengeleg ved kontroll/- inspeksjon. Verksemda pliktar å la representantar for Fylkesmannen og kommunen inspisere anlegget når dei måtte ønskje det. 7.4 Årsrapport Dersom fylkesmannen krev det, skal det utarbeidast ein rapport som viser siste års produksjon, avfallsmengder og handtering, samt forbruk av fôr, medisin m.m. Årsrapporten skal leverast på standard skjema. 8. Resipientundersøkingar 8.1 Standard overvaking Det skal i samsvar med akvakulturdriftsforskrifta 35 gjennomføras B-undersøkingar etter Norsk Standard 9410: ved første maksimale belasting, og vidare etter intervall som går fram av NS 9410: På hardbotnslokalitetar der organisk avfall frå anlegg akkumulerast i groper, lommer og ved foten av skråningar, skal dette registrerast, og prøver skal hentas frå dei registrerte områda. Det skal gjennomføras C-undersøkingar etter NS 9410: før utsett av fisk, ved første maksimale belasting og vidare i frekvens som ein uavhengig, fagleg instans vurderer som tilfredsstillande (minst ein gong kvart sjette år). Det skal gjennomførast undersøkingar av litoral- og sublitoralsona etter NS-EN ISO i områda som mest sannsynlig blir påverka av anlegget før utsett av fisk, ved første maksimale belasting og vidare i frekvens som ein uavhengig, fagleg instans vurderer som tilfredsstillande (minst ein gong kvart sjette år). Undersøkingane skal gjerast av ein uavhengig, kompetent faginstans og resultata skal ha ei fagleg vurdering av miljøverknadar. Kopi av undersøkingane skal sendast Fylkesmannen i Møre og Romsdal og skal registrerast i databasen Nærare informasjon om registrering får ein ved å ta kontakt med Fylkesmannen. 3 NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg 4 NS-EN ISO Vannundersøkelse Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn (ISO 19493:2007)

9 side Utvida overvaking Verksemda pliktar å gjennomføre meir omfattande granskingar og overvaking dersom fylkesmannen finn at dette er nødvendig for å kartlegge anlegget sin forureiningseffekt på resipienten, jf. forureiningsloven 51. Verksemda kan og bli pålagt å betale ein forholdsmessig del av kostnadane ved ei felles resipientundersøking saman med andre verksemder med utslepp i området. 9. Generelt 9.1 Eigenkontroll og ansvar Verksemda pliktar, gjennom instruksar, kontroll og andre tiltak, å syte for at drifta av anlegget skjer slik at ulemper og skadeverknader blir minst mogleg. 9.2 Akutte utslepp Verksemda pliktar å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslepp av f. eks. antibiotika, kjemikaliar o.l. Dersom det oppstår akutte utslepp skal fylkesmannen varslast så snart som mogleg. 9.3 Forureiningsgebyr og straffeansvar Forureiningsstyresmaktene kan etter 73 i forureiningslova vedta forureiningsgebyr for å sikre at reglane i loven og vilkåra i dette løyvet blir følgt opp. Brot på vilkåra i løyvet er straffbart etter kapittel 10 i forureiningslova. 9.4 Endring av utsleppsløyvet Utsleppsløyvet kan endrast i samsvar med vilkåra i forureiningsloven Eigarskifte, konkurs og nedlegging Dersom verksemda blir overdratt til ny eigar, eller endrar namn, skal melding sendast fylkesmannen så snart som muleg, og seinast 1 månad etter eigarskiftet/endringa. Ved nedlegging av drifta, f. eks. på grunn av konkurs, skal det også bli gitt melding til fylkesmannen, jf. 20 i forureiningslova. Verksemda er ansvarleg for rydding og istandsetting av det området som har vore i bruk.