MENIGHETSBLAD. For søndre land NR. 4, ÅRG. 72

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MENIGHETSBLAD. For søndre land NR. 4, ÅRG. 72"

Transkript

1 MENIGHETSBLAD For søndre land NR. 4, ÅRG. 72 JULEN 2012

2 Bak din tynne hud stråler mot oss Guds kjærlighet. Mange av kirkene våre har bilde av Maria og barnet. Bilder som enkelt formidler mysteriet at Gud ble menneske, født som et lite menneskebarn med tynn og myk hud. En av våre nye julesanger skrevet av Shirley Erena Murray, oversatt av Eyvind Skeie sier det slik: Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud. Hør oss, se oss. Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred «Bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud.» Et bilde utført av maleren Caravaggio, uttrykker dette på en betagende måte. Det henger i St. Augustin kirken i Roma. I høst har jeg vært så heldig at jeg har hatt anledning til å se dette maleriet. Det fremstiller en mann og ei kvinne som kneler foran Maria og barnet. Maria har det nakne Jesusbarnet i hendene. De to som kneler har hender og føtter som er preget av livet. Ansiktene deres er vendt mot barnet. Jesusbarnet peker med føttene på dem begge, en fot mot mannen, den andre mot kvinnen. Barnet hviler den ene handa trygt på morens barm samtidig som det med andre handa lyser velsignelsen over de to som kneler. Lyser velsignelsen over dem, deres liv og med det tilværelsens sammensatthet. Øyne møter øyne. Ansiktene er vendt mot hverandre og det er en tilstedeværelse og en hellig stillhet. Det er levd liv i møte med det nye livet, stjernebarnet, solbarnet, Jesusbarnet. I møte med dette maleriet og mange bilder av Maria og barnet, formidles juleevangeliet på en måte som gjør at vi kan sanse og fornemme dette som Murray sier i julesangen: bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud. Juleevangeliet formidler Guds kjærlighet til alle, og det utfordrer til nestekjærlighet, gjestfrihet og solidaritet. La hver og en av oss gå inn i advents- og julehøytiden med en utfordring til oss selv, om å se noen blant våre neste som trenger det, og bringe lys i mørke, håp i håpløsheten og kjærlighet i stedet for likegyldighet. Velsignet julehøytid! Solveig Fiske, biskop Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: Fax Kontortid: Man.-fre. kl Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: E-post: Sogneprest Øystein Wang, tlf: , E-post: Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: Kontortid: Hver dag Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: E-post: sondre-land.kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: E-post: sondre-land.kommune.no Mobil Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, tlf: Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken,tlf: Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder 2860 Hov, tlf: Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Mikal Myrland, leder. Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden, leder. Forsidebilde: Åshild Bjone Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,- Kontakt Bjørg Solum, tlf: Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Harald Fremstad Runa Bjone Øyvind Sporild Morten Nereng Gitte Bergstuen Øystein Wang Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 2. mars 2 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

3 Konserter, lysmesser og høymesser i advents- og juletida. Ta deg en tur i kirka! 29 jule arrangementer å velge mellom! Fra 1. søndag i advent og fram til 1. januar arrangeres det 29 gudstjenester og konserter i våre 5 kirker må være et rekordår - og vi kan nesten snakke om kirkelig høysesong! I tillegg til de fem lysmessene og fem gudstjenestene på Julaften, utgjør skole- og barnehagegudstjenestene et antall på 6. Det betyr også at nærmere 50% av kirkebesøket dette året skjer i den siste måneden av året. En fantastisk statistikk, og mye å glede oss over. Likevel: Vi er avhengig av folk møter fram og deltar. Ikke minst er vi helt avhengige av at frivillige fra menighetsråd, kor og korpsmedlemmer, solister og musikere gir av seg selv og bidrar. Vi vil benytte anledningen til å si en varm takk til hver enkelt som bidrar til årets julefeiring! La oss møte fram og få med flere gode kirkeopplevelser denne jula! Adventsfeiring En viktig tradisjon her i Søndre Land er Lysmessene i adventstida. Mange aktører er med på å bidra til adventstemning i kirkene våre. Adventsfeiring har det vært i kirken helt fra omkring år 500 etter Kristus. Og for rundt 1000 år siden ble det vanlig å begynne å tenne adventslys i kirkene. Navnet advent kommer fra det latinske navnet Adventus Domini som betyr Herrens komme. I adventstida er det lilla som er fargen. Den skal minne oss om at adventstida kan være en tid for å gjøre bot. Det vil si vi får mulighet til en «indre opprydning» og forberede oss til å møte Gud på ny. Adventstida er også en forventningstid mot julen. Noen har sagt at advent skal hjelpe oss til å gjøre julens innhold dypere. I fire uker forbereder vi oss på å feire det store under at Gud ble født inn i vår verden som et lite barn. Lysmesser og julekonserter Søndre Land er så heldig å ha mange dyktige musikalske krefter som bidrar på Lysmessene. Når menighetsbladets julenummer nå kommer ut, har flere av lysmessene allerede vært avholdt: I Fluberg kirke den 11.desember deltok Landslaget, Fluberg mannskor, skolekorpset og Arild Megrund. I Landåsbygda deltok Bergegarda mannskor, Søndre Land kirkekor, Trevatn musikkforening, Lisbeth Snuggerud, Håkon Solum og Dag Nordenson. Vår egen Ellen Andrea Wang med venner hadde konsert i Hov kirke fredag 7. desember og Sissel Kyrkjebø samlet fullt hus i Hov kirke. onsdag 12. desember. Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land I Skute kirke fredag den kl deltar Bergegarda mannskor, Vestsida musikkorps, Bjørg Varpstuen, Håkon Solum og Dag Nordenson. I Enger kirke søndag den 16. desember kl deltar Søndre Land kirkekor, Trevatn musikkforening, Lisbeth Snuggerud og Odd Fosslien. Samme dag kl i Hov kirke deltar Landslaget, Fluberg mannskor, Hov musikkorps og Odd Fosslien. Også i år skal «Landslaget» ha konsert i Hov kirke den 21. desember kl. 21, og menighetsrådet i Skute arrangerer konsert med «Nordsinni blandede kor» og kammerkoret «Dåm» den 18. desember kl Julaften Julaften er det gudstjenester i alle kirkene våre (se baksiden av bladet for tidspunkter). Det er en tradisjon vi ønsker å beholde. Ikke alle kirkene er like godt besøkt som Skute og Hov, hvor det er fullt hus på julaften, men vi ønsker at flere skal få oppleve høytiden i sin kirke på julaften. Juledag er fortsatt den store festdagen i julfeiringen. Det er høytidsgudstjeneste både i Fluberg Hov kl 13. Ta deg en tur! I jula vil det også være med flere musikere på gudstjenestene. Nyttårsaften er det gudstjeneste i Hov kirke kl hvor Søndre Land kirkekor deltar. 1. nyttårsdag er det høymesse i Fluberg kirke kl Det er mange anledninger til å oppsøke kirkerommet i tida som kommer! Vel møtt! Gitte 3

4 Jul på småbruket En liten skildring fra julaften i Det er endelig sjølve dagen. Rundt i huset driv ei herlig lukt av kaker og god mat, og av fersk gran. Smågutta er forventningsfulle og ferdig pynta. Femåringen har itte ro på seg, men vandrer rastlaust att og fram. Broren på tre sitt på fanget hass bæssfar og vil ha n tel å synge, mens je dræg penkjolen over hue på veslejenta som bare er året. Hu skjønner nok itte så mye ta det, men betrakter juletreet med store, knallblåe auer. A bæssmor svinser omkring i kjøkkenet, auser over ribba i omnen og sjekker at molta er ordentlig tint i glassbollen. Sjølplukke molte med fløytemjølk har nemlig vøri juledesserten her i huset i alle år Du bæssfar! Er det sant at nissen bor i Tåjeberje? Femåringen er itte helt sikker. Sant, ja! Håkke trur du ellers kjæm me julegaver åt oss? A mamma og n pappa kjøper julegaven sjøl, dom! kjæm det med overbevisning. Han bæssfar flirer og veksler blikk med meg. Julegaven kan vi nå ordne sjøl, sier je. Men det er kjekt at vi har stallnisse i hvertfall. Så høller n et ekstra aue med dyra våre, og passer på at alt er bra med dom. Og så veit vi at vi har snille hester når n har søtti på krybbekanten og kost med dom. Du har jo sett dessa rare snurreflætten dom får i mâna, itte sant? Jooo Han har jo det Å nei! Han bæssfar ser plutselig helt forferde ut, og får full oppmerksomhet. - Vi har glømt nissen! Bæssmor! Grauten! Nissen har itte fått grauten sin! Detti blir itte bra, nå er n sint, tenker je! Men a bæssmor er itte tapt bak ei vogn. Fram kjæm resten ta risengrynsgrauten fra i går, det blir akkurat passe i en blårosete tallerken. Hu strøyer på sukker og kanel og lagar smøraue, før a finn fram en liten, raurutete duk og ei barneskje i sølv. Nå må vel nissen bli glad. Safst! kjæm det brått fra treåringen. - Han lyt ha safst attåt! Ungen driv alt og drar på seg ytterklea. Detti vil n vara med på. Med godsaken åt nissen går han og n bæssfar ner i låven. Han pappa er akkurat ferdig med kveldsstellet. Han støer arma på bing garden og kviler litt, mens n hører på låten ta sau og hester som står og gomler på godt høy. Han gjør ofte det. For den lyden er no ta det beste han veit. Somme tider hender det at ei og anna søye stopper å eta, og blir stående litt og sjå n i aua. Akkurat som om dom prater sammen, uten ord. Dom er glad i gubben, dyra. Je skjønner dom godt, je, for det er je og. Det siste n gjør før n går ut, er å stryke luggen utor aua på Borka, merra som står nærmest døra, og godtala litt åt dom alle. Oppe i låven driv n bæssfar og veslegutten og ordner. Dom har stable to høybunter oppå na n tel bord, og sætt en ved sida som stol. Duken blir lagt på bordet, tallerken, skje og saftglas sætt på plass. Det ser riktig fint ut. Det syns n nok, guttungen og, for han dumper ner på høyballen og utbryt : Nå ska vi kose oss! Han hadde glømt hele nissen, han. Vi får gå oppatt, vi nå, sier n bæssfar blidt. Han pappa er ferdig i fjøset, og hu bæssmor venter med maten, veit du. Så går dom oppover mot det kvite huset. Småen med den ene, vesle handa trygt i en stor bæssfar-næva, og den andre i hass pappa. I skinnet fra ut-lampa dryss det noen få snøfiller, og i stua lyser adventstjerna. Nå kan julefeiringa begynne Mårå n etter tar eldstemann en tur neri låven. For detti med nissen er n slett itte overbevist om. Men graut-talliken er tom. Og i mâna på raumerra er det ei lang tusseflette. Tekst og illustrasjoner: Runa Bjone 4 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

5 LysVåken i Fluberg og Hov «Lys Våken- adventsnatt i kirken». Det var Trosopplæringsreformen som innførte denne nye måten å være sammen på for 11-åringene i kirken. Det er 5. gang «Lys Våken» arrangeres i kirker over hele landet. I Søndre land har vi arrangert samlingen 4 ganger, og menighetsrådene har ønsket å satse på dette arbeidet for barna i menigheten. Det er spennende å skulle overnatte sammen i kirken! «Håper det ikke er noen spøkelser der», var det en av deltagerne som sa. Det var det nok heller ikke. I Hov kirke var 28 deltagere samlet, sammen med seks ledere. I Fluberg kirke var det 14 deltager og fire ledere. I tillegg hjalp foreldre til ved matservering og nattevakter, sammen med folk fra menighetsrådet. Deltagerne fikk sine lyseblå «Lys Våken»-T-skjorter og vi kunne ønske velkommen og starte. Det var bli kjent-leker og konkurranser i kirken, og vi planla også deler av gudstjenesten vi skulle delta på dagen etter. Det var konkurranse med poster på vei til menighetshuset Hovland, der vi ankom gruppevis og hadde en felles pizzaservering. I Fluberg gikk deltagerne ned til Prestegarden og hadde pizza og samling der. Vi beveget oss tilbake til kirkene og hadde program en tårnsafari og en aftenbønn-samling i soveposene før rosignalet gikk. Det tok nok litt tid før roen senket seg. I Hov ble det rapportert om en del uro til å begynne med, men strenge ledere klarte etter hvert å få alle til å sove. Den nye dagen rant opp Arrangeres natt til 1. søndag i advent hvert år. Lar 11-åringer få oppleve en hel kveld/natt i kirken og bli bedre kjent med den. Ble arrangert for 5. gang i kirker over hele landet, 4. gangen i Søndre Land. Ender opp i en gudstjeneste hvor deltakerne bidrar. med klarvær og vinterkulde og med en del oppryddingsarbeid i kirkerommet før frokosten kunne inntas. Så var det gjennomgang og øvelse til gudstjenesten. Det nye kirkeåret kunne innledes med fine gudstjenester i begge kirker, der Lys Våken-deltagerne bidro med forskjellige oppgaver, og de gjorde alt så fint og bra. Berikende er det når mange blir med på å skape gudstjeneste sammen. Det er slik vi ønsker at gudstjenestene skal være! Vi håper og tror at opplevelsene i kirkerommet har satt gode spor og gitt 11-åringene en følelse av at de hører til i kirken Takk til alle deltagere, ledere og gode støttespillere! Øystein Foto: Morten Nereng og Solveig Wang 5 Menighetsbladet for Søndre Land Høst 2012 Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 5

6 «Kirkeordning etter 2013» drøftet i menighetsrådene De tre menighetsrådene i Søndre Land har denne høsten arbeidet med «Refleksjonsnotatet om Ny kirkeordning», utarbeidet av Kirkerådet. Mange opplever at dette er en krevende sak å ta stilling til. Menighetsbladet presenterer her synspunkter som Søndre land menighetsråd har kommet fram til i sin uttalelse til kirkerådet. Kirkemøtet har vedtatt at «en framtidig kirkeordning bør ha tre forvaltningsnivåer med demokratisk valgte organer, og de ber Kirkerådet arbeide videre med å utforme et organ på mellomnivå.» Videre mener Kirkemøtet «at det skal være et felles arbeidsgiveransvar i en framtidig kirkeordning.» ( Sak 8/05) Søndre Land menighetsråd har diskutert muligheter og konsekvenser ved å etablere tre slike nivåer -og presenterer utfra dette fire forskjellige modeller. Modell 1: Kirkemøtet- Bispedømmeråd - Menighetsråd/Fellesråd Modell 2: Kirkemøtet-Prostiråd (regionråd)- Menighetsråd/Fellesråd Modell 3: Kirkemøtet- Regionalt fellesråd - Menighetsråd Modell 4: Kirkemøtet - Kommunalt fellesråd- Menighetsråd Vurdering: Modell 1 med Bispedømmerådet som mellomnivå synes å bli for stort og tungrodd med tanke på å kunne yte god service til hvert enkelt menighetsråd i hele bispedømmet. Modell 2 og modell 3 er svært lik hverandre; de tillegger viktige, kirkelige oppgaver til et interkommunalt organ. Når det gjelder modell 2 har menighetsrådet argumentert for hvorfor vi synes det i framtida kan være formålstjenelig å ha et interkommunalt råd i kirkelig sammenheng som en har det på politisk nivå. Enten en velger å kalle dette prosti eller region vil det måtte tilføres noen ressurser til en sentral serviceenhet, som en per i dag ikke besitter. Alt tyder på at kirka må klare seg med den ressursbruk en har hatt fram til i dag. Dersom enheten skal kunne ta seg av sentrale oppgaver som arbeidsgiveransvar, tilsettinger og organisasjonsutvikling for de mange kirkelig tilsatte i prostiet (regionen), må det tilsettes medarbeidere med høg faglig kompetanse på noen felt. Dette vil muligens kunne bli for kostbart for å oppnå en effektiv, framtidig organisasjonsstruktur. Når det gjelder modell 3 ser menighetsrådet for seg at noe av det arbeidet som i dag utføres i den enkelte kommunes fellesråd, kanskje kan utføres i et liknende råd for en region. Både tilsettinger og arbeidsgiveransvar tillegges da dette mellomnivået, men en beholder det lokale servicenivået gjennom menighetssekretær og kirkeverge lokalt plassert. Innstillinger for tilsettinger må komme fra de kommunale menighetsråd, og for tilsettinger i vigslede stillinger må disse godkjennes av biskopen. En må da være villig til å overføre noen kommunale ressurser til en «felles-kommunal» enhet, som koordinerer den kirkelige organisasjonsutvikling for menighetsrådene i regionen. En slik modell vil ikke bli så kostbar å praktisere som modell 2, -- prosti-/ regionråds-modellen. Når det gjelder modell 4 har menighetsrådet flyttet både tilsettinger og arbeidsgiveransvaret for samtlige kirkelige medarbeidere ned til det kommunale fellesrådet. Ved å gi dette rådet slike arbeidsoppgaver blir det noe helt annet enn det fra 1996 var tenkt til, nemlig å styrke og forenkle menighetsrådenes funksjon. I realiteten vil da dette organet få større makt enn menighetsrådene. Det kan også synes som om en har for snever kompetanse til å legge tilsettingsog arbeidsgiveransvaret for samtlige kirkelige stillinger til dette nivået. Søndre Land menighetsråd har kommet fram til at modell 3 er den vi vil anbefale: Regionalt fellesråd som mellomnivå. Menighetsrådet ser for seg at en danner et regionalt fellesråd (eventuelt et prostiråd) ved at kirkevergene, menighetssekretærene, en prest fra hver kommune og et visst antall valgte representanter fra de gjeldende kommuner inngår i dette rådet. (NB! Kirkevergene, menighetssekretærene og prestene, som jo er tilsatte, deltar som informanter/ kunnskapsformidlere). Ved tilsettinger og utvikling av kompetanseplaner for de involverte kirkelig tilsatte i regionen (prostiet) må dette rådet samles, f. eks. 2 4 ganger per år. Det vil være nødvendig med en liten kontorteknisk stab med variert fagkunnskap plassert sentralt i regionen (prostiet). Prosten bør være den naturlige lederen for denne sentrale serviceenheten. Til daglig fortsetter menighetssekretærer og kirkeverger å yte service i egne kommuner. Hva taler for et slikt mellomnivå? I dag er kirkevergen, kirketjenere, organister, menighetssekretær og diakoner ansatt i Fellesrådet, (mens prestene er ansatt av Bispedømmerådet.) For samtlige arbeidstakergrupper på Fellesrådsnivå blir det et lite arbeidsfellesskap og derved liten påvirkning utenfra. Kompetansenivået kan da også bli noe begrenset. For å få et større arbeidsfellesskap kan en tenke seg at alle kirkelige ansatte i hele regionen ( også prestene) tilsettes av det regionale fellesrådet (regionrådet) og av og til har dette nivået som møtearena. Kirkas organisasjonsutvikling kan da foregå på region-/prostinivået. I praksis vil det altså si at prester, kirkeverger, menighetssekretærer, kirketjenere, organister, diakoner og andre kirkelige medarbeidere innen et avgrenset geografisk område får en større mulighet til å møte medarbeidere, som utfører noenlunde samme arbeidsoppgaver i de kommunene som omfattes av regionen (prostiet). NB! Dette kan bli en enhet hvor tanker/samarbeidsmuligheter over kommunegrenser kan stimuleres og føre til positive, religiøse aktiviteter. Forutsetninga er at enheten ikke blir for stor og at kjøreavstanden mellom kommunene ikke for lang. 6 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

7 Fra v, Sigmund Sand, Anders Kleven, Roald Braathen (bispedømmerådet),hans Erik Raustøl (prost), Harald Fremstad, Mikal Myrland, Synnøve Snuggerud. Den 18.november hadde menighetsrådene et fellesmøte om den nye kirkeordningen. Prosten vår Hans Erik Raustøl og medlem i bispedømmerådet Roald Braathen var med og delte sine tanker om den nye kirkeordningen. Menighetsrådet ser for seg at bispedømmenivået må tilføre det regionale fellesrådet (regionrådet) fagkunnskap og bidra til god organisasjonsutvikling. Utfordringer ved å velge et regionalt fellesråd som mellomnivå: 1. Sentralt i regionen må en opprette «et koordinerende kontor» for i n for masjonsformidling, organisasjonsutvikling og saksforberedelse. 2. De involverte kommuner må være villig til å overføre noen ressurser til et slikt regionalt, kirkefaglig kontor. Vil kommunene være villige til å overføre ressurser til dette? Vil et slikt kontor kunne styrke det lokale menighetslivet i sognene? Vil en da kunne opprettholde den nødvendige kontakten mellom lokal kirke og kommunen? Prosten vil være den naturlige leder for de ansatte ved et slikt kontor. Konklusjon: Etter mye tvil og vurdering av de forskjellige modeller foreslår Søndre Land menighetsråd følgende: Kirka organiseres med 3 forvaltningsnivå, slik: KIRKEMØTET REGIONALT FELLESRÅD MENIGHETSRÅD Det regionale fellesrådet tillegges det felles arbeidsgiveransvaret for alle kirkelig tilsatte i regionen. Menighetsrådet / menighetsrådene har innstillingsmyndighet for alle kirkelige tilsettinger. Biskopen godkjenner alle tilsettinger i vigslede stillinger. Hov, For Søndre Land menighetsråd Berit Amlien Sterud (sekretær) Mikal Myrland (leder) Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 7

8 RØDE KORS I SØNDRE LAND Leder i Søndre Land Røde kors, Hege Granvold har sendt oss denne artikkelen om det frivillige og viktige arbeidet som gjøres i lokalforeningen som ble stiftet så tidlig som i Vi tror at folk flest kjenner Røde kors og hva det står for, men alle vet kanskje ikke at det finnes en aktiv lokalforening i Søndre Land? For mye av det fine arbeidet som utføres lokalt sjelden får store oppslag i media om det da ikke er store redningsaksjoner eller katastrofer som har skjedd. I denne artikkelen ønsker lokalforeningen i Søndre Land Røde kors å synliggjøre at de faktisk er her for å hjelpe medmennesker i vårt eget nærmiljø. Men de signaliserer samtidig at de også trenger mer frivillig hjelp for å opprettholde aktivitetene. Finnes det Røde Kors forening i Søndre Land? Dette var spørsmål vi fikk under vår stand 8. mai Joda! vi er her! Og de 2 siste årene har vi forsøkt å gjøre oss mer synlige! Søndre Land Røde kors ble stiftet i 1906, og er om noen år 110 år! Mye frivillig Røde Kors arbeid har altså blitt utført her i mange år av mange ildsjeler! Trenger flere frivillige I dag har vi 150 betalende medlemmer hvorav ca. 40 personer er aktive og utfører en Røde Kors aktivitet ukentlig, månedlig eller årlig i Søndre Land Røde Kors. I forhold til all aktivitet vi utfører, trenger vi flere frivillige på Hovli, i besøkstjenesten, kvinnekaféen og arbeidet opp mot asylmottak. Vi har også andre prosjekter i løpet av året, hvor vi trenger deg! I dag består Søndre Land Røde kors av en lokalforening og en avdeling for omsorg. Under omsorgsavd. harvi besøkstjeneste og kvinnekafe. Vi hadde også en BARK avd. (Barnas Rødekors) inntil i vår. Denne måtte legges ned, da vi ikke lenger hadde noen til å drive aktiviteten. I tillegg har vi i år gått inn i et samarbeid med Wolla asylmottak. Under et ekstraordinert årsmøte i september, ble det vedtatt og legge ned omsorgsavdeling fra og med årsmøte 2013 og kun ha lokalforening med 5-6 styrerepresentanter og med ressursgrupper; - besøkstjeneste og kvinnekafe. Hjelpekorps-avdelingen i Søndre Land Røde kors ble lagt ned i 2006 pga manglende rekruttering. Vår aktivitet trenger alle «hendene» vi har og de trengs mer ute enn å bruke tid på å sitte i styrer, så vår endring innebærer at vi har ett styre i lokalforeningen med kun arbeidsutvalg i ressursgruppene. Aktiviteten drives som før! Høsten 2011 inngikk vi en avtale med Holmen vel om å låne lokaler på «gamle posthuset» i Fall til møtevirksomhet og lager av utstyr. Men, vi ønsker oss noe som er vårt eget. Vi har fortsatt Rødekorshytta på Trevatn, ved Dammen. Denne skal restaureres og oppgraderes vår/sommer 2013 for pengene etter tidligere Hjelpekorpslokaler i Hov. Det vil etter hvert bli muligheter for å leie hytta utover eget bruk. Hva driver vi med? Lokalforeningen jobber mye med å skaffe penger til all aktivitetene vi driver med gjennom bl.a. å søke legater og fond, basarbøker, og arrangere innsamlingsaskjoner. Vi bistår med å starte opp nye aktiviteter og bistår ellers der det trengs. Søndre Land Røde kors styrer 2 legater; Bergeruds legat som går til aktivitetsavd. på Hovli og Kristine Rudshagens legat, som også er rettet mot Hovli. Beredskap er også knyttet til Røde kors arbeidet og er i stadig fokus. Dette ble tidligere knyttet til hjelpekorpset med deres søk og redningstjeneste. Vi har i dag ingen hjelpekorps, men en omsorgs- avdeling som kan bistå med forpleining under katastrofer og leteaksjoner - og en hånd å holde i, noen å snakke med når behovet er der. Dette fikk vi bevist da vi under leteaksjon i vår kommune i 2011 stilte opp midt på natten med lokaler og mat til over 70 letemannskaper! Vil du være med å gjøre en forskjell, meld deg inn i Søndre Land Røde kors! Ta kontakt med: Hege Granvold, tlf: Omsorg: Liv Jorun Solum, tlf: , Bjørg H. Rønningen, tlf: KvinnekafÉen: Mari Stenerud, tlf: , Eva Røise, tlf: , Else Berit Røyne, tlf: Vi har også vært i kontakt med Nordre Land Røde Kors hjelpekorps med tanke om å danne en «hjelpekorpsgruppe» under Nordre Land, som også kan delta ute i søk og i redningsarbeid. Er du «gammel» hjelpekorpser - eller ny og ønsker å være med på dette, så ta kontakt! Behovet er der!! Omsorg og sosialt Besøkstjenesten har ca 15. medlemmer som er besøksvenner til hjemmeboende og personer på Hovli. 17 mai serverer de bløtkake på avdelingene på Hovli og før jul er de rundt på Hovli og serverer kaffe og julekaker. I 2011 startet vi opp med servering av brødskiver og kakao - og sang og musikk med Håkon Solum og Hans Forseth på avdelingene, høst og vår. Dette er like hyggelig for de som bor der og de frivillige. November 2011 arrangerte vi en hyggekveld hvor vi også inviterte eldre utenfor Hovli til kaffe og kaker og underholdning med Fredheim sanglag i kantina på Hovli. I år arrangerer vi juletallerken med underholdning av Fredheim sanglag for 50 eldre innbudte på Kantina på Hovli, med god hjelp av Anders Aslesen på Kantina. Hver høst arrangerer besøkstjenesten «høsttur» for eldre. I år som i fjor var det full buss! Dette er et populært tilbud og vet at flere ønsker å være med på dette! Dugnad og nye utemøbler på Hovli Våren 2012 fikk vi inn søknad fra avdelingene på Hovli om støtte til nye utemøbler. Av innsamlingsaksjonen 8. mai 8 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

9 i år, gikk pengene til dette. Vi kjøpte inn 3 hagegrupper til hver av avdelingene, kjøpte inn bark-duk og bark for å gjøre noen av bedene hyggeligere, og det ble kjøpt inn blomsterpotter og urner og planter! 4 frivillige personale fra 1. etasje på Hovli deltok også på utedugnaden i vår! Takk skal dere ha! Noen av oss har også klippet ned busker og ryddet i bedene ellers på Hovli gjennom sommeren, men dette er et stort prosjekt som det må jobbes mer med. Vi håper å komme tilbake med noe mer i forhold til utearealet, våren Kanskje DU vil være med på dugnad? Sensommer/ høsten 2012 ble kantina på Hovli pusset opp. Her kom det et behov for nye møbler. Det ble derfor vedtatt at penger fra Kristine Rudshagens legat skulle gå til nye stoler i kantina på Hovli. Pengene er gitt og stolene kjøpt inn og tatt i bruk. Som takk for vår aktivitet på Hovli, ble vi bedt på den årlige sommer- og høstfesten på Hovli. Flerkulturell kvinnekafè Kvinnekafeen holder til i ambulansebygget i Hov. De har møter hver mandag kveld hvor de lager mat og baker, strikker og syr og driver med andre aktiviteter sammen. Møtene blir brukt til å lære om ulike kulturer og tradisjoner i Norge og hos de ulike nasjonene som er representert på møtene. De arrangerer internasjonale fester på Rådhuset hvor over 100 unge og gamle fra ulike nasjoner, samles for fest. Hver onsdag har de bading på Grimebakken for damer. Frivillige kjører til og fra og har svømme-opplæring for damer fra ulik kultur og religion. Et populært tilbud. Høsten 2012 har de samlet inn klær og ting til asylsøkere og innvandrere i Hov. Det er hele tiden behov for Vi vet at det er flere udekkede behov i vår kommune. Det er også flere som ønsker å delta på de tilbudene vi har i dag. klær, spesielt til barna gjennom hele året. Klær kan leveres til Mari på Stenerudbutikken. Vi hadde også i oktober invitert til åpent møte på Rådhuset med Safia Yusuf Abdi. Hun er født i Somalia og bor nå i Halden. Hun arbeider spesielt med å bekjempe rasisme, fremmed aksept og forståelse mellom kulturer. Har også vært engasjert i arbeidet mot omskjæring. Våren 2012 inngikk vi et samarbeid med Wolla, asylmottak med god økonomisk støtte fra UDI. Det bor tilsammen 120 personer på Asylmottaket i dag, 80 av dem bor på Wolla, Trevatn og 40 bor i Wolla, Hov. Vi har arrangert tur til Hunderfossen for barna og deres familier på mottaket. Det ble i tillegg gitt noe utstyr for sommeraktiviteter i vår. Flere av de som bor på mottaket deltar også på de internasjonale festene og på kvinnekafeen. Vi har nå fått bistand fra Oppland Røde kors til å drive samarbeidet videre sammen med kvinnekafeen. Vil du hjelpe? Vi vet at det er flere udekkede behov i vår kommune. Det er også flere som ønsker å delta på de tilbudene vi har i dag. Til å utføre all denne aktiviteten trenger vi flere frivillige. Har du 1-2 timer ledig i uka, i måneden eller i året - er det bruk for deg! Og jeg kan love at dette også gir deg noe tilbake! En stor takk til alle frivillige, dere som støtter oss i vårt arbeid og Røde kors medlemmer for innsatsen i Nytt år og nye muligheter og vi håper du fortsatt er med og støtter oss i vårt viktige arbeid! Ønsker du å støtte oss med ditt medlemskap, er du velkommen til det. Medlemskap koster kr 300,- i året. Av dette går kr 205,- tilbake til oss og vårt arbeid i Søndre Land kommune. Det finnes også familie-medlemskap, bedrifts-medlemskap og ungdomsmedlemskap. Gå inn på nettsidene til Norges Røde Kors (www.rodekors.no), eller kontakt oss! I tillegg kan du støtte vårt arbeid med grasrotandelen eller «panto» trykk på Røde kors knappen når du panter flasker på Kiwi eller Rema 1000! Søndre Land Røde kors ønsker alle en fredfull jul og et godt nyttår! Hege Granvold Leder Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 9

10 OM Å NYTE MEDBRAGT Denne noe underlige tittel gir nok leseren assosiasjoner til helt andre møteplasser enn i menighetsbladets Juleutgave. Men bær over med meg litt til Forleden leste jeg et intervju med Arlo Guthrie, sønnen til den folkekjære amerikanske folkemusikkartisten Woody. Litt som vår Prøysen, var de mest kjente sangene hans blitt «ufarlige» folkeie. Men, som n Alf, lagde han også et rikt utvalg av skarpe betraktninger fra urettferdighetens skyggesider i et skjevfordelt samfunn. Arlo hadde et frynsegodefråtsende streif innom artistlivet. Etter alle møtene med mennesker underveis, begynte han å se verden i lyset fra farsarven. Det slo ham at det var flere fundamentale verdier til felles i menneskehetens mangslungne trosulikheter. At det hos mennesker som tror, finnes et åndelig «minste felles multiplum». Han tenkte at det hos alle troende ligger kimer til global forsoning og forbrødring. Om de bare satte seg ned sammen. Så han kjøpte likesågodt en kirke, og gjorde den om til et Pantheon («alle guders hus», som står i Roma) tuftet på drømmen om et likeverdig livssynsfelleskap. «It s a bring your own god church,» som han sa i intervjuet Her skal nytes - og deles medbragt! Julaften fylles kirkerommene, også med mange som ikke har vært der siden sist. En engelsk spørreundersøkelse om kirkebruk for en tid tilbake, spurte bl.a Hvor lang tid bruker du for å komme til kirken? Ett år, var ett av svarene. Jeg tenker stundom, når jeg skuer utover en forsamlingen forenet i Julens gode felleskap, på hvor mange ulike medbragte livsanskuelser bor i alle hjertene. Og så synger vi så høyt som vi tør, helst når vi er sikre på at ingen andre hører det. «Jeg er så glad hver Julekveld», og «Deilig er Jorden», som om vi mente det. Vi har gjennom årets innsamlingsaksjon til Amnesty blitt konfrontert med den mørke virkelighet som så mange av våre medmennesker lever i. Skyggene fra 22/7 ligger ennå over oss. En dag som ødela så mye for så mange for så lenge. Nå fikk vi innsyn til verdener der slike dager er normen. Vi fikk møte noe få av de millioner som lever sine daglige liv i slike skygger. Noen av disse søker mot lyset, en tryggere framtid i grenda der vi bor. Også blant våre egne, finnes de med skjebner som, i stedet for empati, utløser frykt, forakt og fordrivning til samfunnets mørke kroker. Mens det de trenger er et lite lys, så de slipper å snuble så ofte i mørket. «We shall overcome», er for all tid blitt de håp-løses anthem. Det var i troen de fant nok mot til å håpe. Det er et perspektiv som vi nå kan møte daglig på butikken, på skolen, på kafeen - gjennom møter med de nye medborgere våre. Som alle reisende, migranter, har de i perioder ikke hatt annet enn det medbragte å klare seg med. Verdier knyttet til kultur og tro der tryggheten er forankret. Det som gir nødvendig ballast, i medgang og motgang. Selv om vernet oppleves truende. «Må kke komme her og komme her» synger Øystein Sunde. Bli gjerne med inn, men legg fra deg egenarten din ute Det ligger mye fremmedfrykt i setningen: «Ikke tillatt å nyte medbragt». En av de mange sterke, og vedvarende inntrykk etter 22/7 var avslutningen av den store minnekonserten. Der var det laget et innslag der representanter for samtlige trossamfunn som finnes i Norge og det var ikke få framførte sine hilsener, medfølelse og deltagelse. På sitt eget språk, og fra sin egen Tro møttes vi i den universelle sorgen som rammet oss alle. Det de hadde bragt med seg, delte de i kjærlighet med oss. Vi var ett, den stunden det varte. Jeg sitter og skriver, i lys av stearin og peis, og venter på gjester De har vært her før. «Skal vi ta med noe», sier de. Neida sier vi, vi ordner alt. Og så tar de med seg noe likevel. Det medbragte er et tegn på at de ønsker å bidra til vårt fellesskap. Det medbragte beriker oss. Jeg har tent fakkel ute, og lykt på trammen. De som kommer skal føle at de er ventet og velkomne. Jeg vil at de skal finne fram. Jens Gundersen vakre «Fiskerens morgensang» gir oss som tar imot de som er underveis dette enkle råd: «Sett lykt på bryggen imot kveld. Og ta imot meg når jeg kommer..» Når det kimer til Julefest, er det til glede for mange, og til gruelse for andre. Nettopp i skrivende stund, fikk vi høre om Reidun, den aldrende familieløse enke som tilbød penger så hun kunne slippe å være alene Julaften. Responsen var enorm. Selvfølgelig skulle hun ikke være alene. Men det var Reidun selv som måtte åpne øynene våre. HC Andersens sorgvakre fortelling om piken med sovelstikkene er en brutal, tidløs påminnelse om Julefeiringens ekskluderende bakside. Det blir en slående parallell til vår tids oppfordring på Halloween, at de som ikke ønsket besøk av knask-eller-knep-søkende små fremmedelementer, skulle slukke utelyset. Budskapet er enkelt og brutalt: Er det mørkt, er du ikke velkommen. Jula er lysets høytid Men jo mer lys, jo mer skygge. Kontrastene blir skarpere. Som i et forstørrelsesglass blir det gode bedre, og det vonde vondere Og de mange som bærer tungt på livløpets byrder, ser mest fram til at hverdagslyset igjen skal jevne litt på skillet mellom lys og mørke. Det er mørkt nok, om vi ikke skal lukke øynene attpå til. Derfor avrunder jeg med en liten Juleoppfordring: Når du tror du er ferdig med «listen» : Ta nok en telefon, stikk innom en til, skriv enda ett brev, en mail, en sms tenn et lys til. «Jeg ser deg!» Gjør Julen God! Jens Mørch

11 Piken med svovelstikkene Novelle av H. C. Andersen. Det var så gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner fór forbi i en voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og løp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn. Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og én bunt gikk hun med i hånden. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snøfnuggene falt i det lange, gule håret som krøllet seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på. Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem turde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget å dra én ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene. Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt hånden omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i hånden. Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen. Helt bort til den lille piken, kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen. Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen. «Nå døde et menneske» sa den lille piken, for gamle mormor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste mennesket som hadde vært snill mot den lille piken. Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende, så mild og god. «Mormor!» ropte den lille piken. «Å, la meg få være med deg! Jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!» Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud. Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom. Hun var frosset ihjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen. Nyttårsmorgen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun hadde villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårsglede i stråleglans. Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 11

12 I BEGYNNELSEN VAR ORDET 1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Salme ved reisens start Begynnelsen av Johannesevangeliet er en salme en hymne. «Prologen» er denne teksten også blitt kalt, men det blir jo feil, siden det ikke finnes noe «før ordet»- I begynnelsen var Ordet Jeg ser for meg at «Johannesmenigheten»- dvs. den delen av den kristne kirke som samlet seg rundt apostelen Johanneseller «Disippelen Jesus elsket» som Johannesevangeliet litt hemmelighetsfult beskriver han - brukte denne teksten i sin gudstjenesteliturgien omkring overgangen til det andre århundret, (dvs rundt år 100). Kanskje sang de teksten? Disse 18 første versene av Evangeliet summerer på mange måter opp hele Evangeliet. Alt som senere fortelles om Jesus er allerede til stede her. Vi får presentert en tokningsnøkkel, og innledningen gir meg som leser «innsideinformasjon» om hva det hele dreier seg om. Når Jesus senere i det samme kapittel møter de første disiplene, forstår jeg egentlig mye mer enn det disiplene gjør. Jeg er allerede på parti med evangelisten. ( De har jo ikke lest innledningshymnen, men møter Jesus med spørsmål om hvem han er.) Jeg sitter i det store og romslige kapellet i Luther Seminar og synger salmen «All are welcome, all are welcome, in this house», på morgengudstjeneste sammen med et 100-talls amerikanske studenter og lærere. St. Anthony Park, en rolig del av St.Paul i Minnesota- ikke langt unna grensen til Minneapolis. (Forståelig at de kalles «Twin-Cities») Her skal jeg være i sju uker denne høsten. Fantastisk å ha studiepermisjon og å kunne være her, langt borte fra alle forpliktelser. Jeg får bo helt gratis i «Norway House», et sted på «campus» der norske teologer og forskere kan søke om opphold for en periode. Et samarbeid mellom Kirkedepartementet og det norskættede Luther Seminar, presteutdannelsen i den Lutherske kirke i USA, der norske emigranter var med på å spille en sentral rolle for mer enn 100 år siden. Norway House er fin enebolig -litt 60-tallspreg, med stue, kjøkken, bad og 3 soverom. Jeg deler huset med et par andre nordmenn som er sammen med meg deler av tiden, noen andre kommer senere. Luther Seminary har et fint universitetsområde med en hyggelig kantine og et fantastisk bibliotek. Johannesevangeliet er studiefeltet mitt, og jeg finner over 1000 titler om Johannesevangeliet i den 5-etasjes høye bokavdelingen. Noen fine gåturer i varmt oktobervær rundt i området - til fots - gjennom universitetsområder med landbruksstudier- på vei mot Roseville kjøpesenter - der jeg føler meg som en «ensom vandrer» i mylderet av 1000-vis av biler som passerer meg. Noen turer ned til jazzklubben «Dakota» i «Downtown Minneapolis» blir det også, må jeg innrømme. Og en lørdagskveld på besøk hos slektninger. Likevel tilbringer jeg de fleste timene på lesesalen, fordypet over Johannes-litteraturen. Senere kommer min venn Lars Danbolt over og vi skal jobbe sammen om temaet og bokprosjektet vi har planer om. Johannesevangeliets særpreg Hva er grunnen til at Johannesevangeliet er så annerledes enn de tre andre Evangeliene? Stilen og formen skiller seg merkbart ut. Johannes har andre fortellinger, han bruker betegnelsen «tegn» der de andre snakker om under. Døperen Johannes er først og fremst et «vitne» om Jesus. Johannesevangeliet kommer ikke med så mange leveregler. Som Jesu disipler får vi kun ett (nytt) bud: «elsk hverandre!». «Synd» betyr i Johannesevangeliet :»det å ikke tro på Jesus». Tidligere har forskere hevdet at Johannesevangeliet er veldig påvirket av hellenistisk kultur, fra gnostisisme har en tenkt. Ord som Logos og motsetningene lys/mørke har blitt trukket fram. Nyere forskning er mer opptatt av Johannesevangeliets sterke jødiske for- 12 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

13 ankring. Funnene i Dødehavsrullene og Qumranskriftene har bestyrket dette. Kanskje står Logos-begrepet nærmere den jødiske forståelsen av Loven, en først antatt? «Loven kom ved Moses, men nåden og sannheten kom med Jesus Kristus». Det spennende med Johannesfellesskapet, der skriftet er blitt til, er at vi ikke bare møter det i Johannesevangeliet, men også i Johannesbrevene. Det sier også mye om dette miljøet. Kanskje måtte fellesskapet flyttes til Efesus etter at de kristne ble kastet ut av synagogen? (Joh. Kap 9). Peter eller Johannes? Kan vi ane en konkurransen mellom Peter og Johannes? Representerer de to en noe forskjellig kristendom? Peter med en sterkere hierarkisk tenkning, mens Johannes har en større frihet, der tilbedelse skjer i Ånd og sannhet, ikke nødvendigvis så knyttet til et kultsted? Når disiplene feirer det siste måltid sammen med Jesus, sitter Johannes nærmest Jesus. (Disippelen Jesus elsket.) Johannes er den eneste av de to som er ved Jesu kors. Johannes løper også raskere enn Peter ut til graven. Han venter riktignok på Peter, slik at han får går inn først, men Johannes er den som «ser og forstår»- Og ved Tiberiassjøen avsluttes hele Jesus-historien med Peter og Johannes i hovedrollen. Johannes er til stede, og ut fra den kristne tradisjonen er det han som skriver evangeliet. Skjuler fortellingen i Johannesevangeliet et konkurranseforhold mellom to tidlige kristne tradisjoner? Er det slik at Peter-tradisjonen «vant», fordi den var mer hierarkisk og «autoritær»? Er det likevel mulig å spore den særegne måten Johanneskristne tenkte på.? Kan det være med på å berike oss som kristne i dag? At det ble skapt et eget selvstendig kristent miljø rundt disippelen Johannes er det ingen tvil om. For meg er det en styrke å kunne tenke at Evangeliet er blitt til i dette levende Jesusfellesskapet rundt Johannes, med vitnesbyrd og øyenvitnebeskrivelser tilbake fra Jesu liv. Johannesevangeliet som en reise Mye kunne vært utdypet og forsøkt besvart. Dette ble noen få smakebiter av det jeg har jobbet med denne høsten. En spennende reise har det vært. Hele Evangeliet er jo egentlig en reisebeskrivelse på to plan: Jesu reisevirksomhet i Judea og Gallilea gjennom ca. tre år rundt år 0. Men Evangeliet beskriver også Jesu liv som en reise: fra Gud- fra hans himmelske Far, ned til jorden, til menneskenes verden - og så tilbake igjen til Far. Jeg må legge fra meg bøkene for denne gangen og ta med meg notater og nyinnkjøpt litteratur i kofferten på min reise hjem. Jeg nyter et siste stort kaffebeger i coffeshopen på Luther og sier takk for meg til nye venner på Norway House. En 11 timers flytur tilbake via Schipool venter meg. I setene ved siden av meg sitter en muslimsk familie. Et 9 måneder gammel barn på fanget til sin mor i setet ved siden av meg.et dårlig utgangspunkt for en rolig tur tilbake, men det går bra det også. Adam sovner etter hvert. Jeg reiser hjem til prestehverdagen i Søndre Land, med forestående adventstid og julefeiring i kirkene. Jeg gleder meg til det. Hymnen i Johannesevangeliet er prekentekst på 1. Juledag også i år. Ordet som var i begynnelsen skal feires som Ordet som ble menneske- også i Søndre Land. Ordet som stadig inspirerer til å vise kjærlighet og omsorg i praktisk handling. Her utfordres hver og en av oss til en slik tjeneste overfor menneskene rundt oss. familie og lokalmiljø. Handlinger som kan gi håp for noen og peke mot noe som er større enn det vi forstår. Studieoppholdet i USA har gitt meg inspirasjon til å lese Johanneshymnen på en ny måte denne Juledagen i Søndre Land. «14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» Øystein Wang Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 13

14 PILEGRIMS VANDRING Vi var 10 stykker som startet fra Landåsbygda kapell den 2. oktober, dvs. ni personer, og Bamse, en koselig lyshåret turkamerat, med fire bein. Under Erlands kyndige ledelse skulle vi ta, og tok, turen over åsen og til Fluberg kirke, som kirkens menn gjorde for 500 år siden. De hadde hester, vi brukte apostlenes. Bakgrunnen for turen, «vandringen», er etter en ide fra menighetsrådet.før konfirmasjonen til våren, har vi tenkt å ta med konfirmantene på den samme turen, liksom siste del av undervisningen. Innledningen var kirkesafari, og så blir pilegrimsvandringen avslutningen, før de skal ut i verden. Denne turen vil inneholde noen elementer, slik at de15 kilometrene vil ta litt mer enn de 3,5-4 timer vi brukte. Fra første meter fortalte Erland om den gamle rideveien, viste oss steder der den opprinnelige fortsatt kan sees, og fortalte historier om plasser og hendelser langs, og i forbindelse med veien, både fra gammel og fra nyere tid.vi tok oss oppover lia fra Landåsvatnet, i strålende solskinn, noe av det beste været vi har hatt på lenge.(dagen etterpå striregnet det) Det er utrolig hvor langt det kan virke som, fra Landåsbygda og over til Vestrumsbygda! For mitt vedkommende, skylder jeg på dagsformen.gjennom myrer og skog gikk ferden, så jeg meg tilbake var jammen Landåsvatnet der ennå! Utrolig flott å se utover bygda fra åsen. Turlederen hadde noe å fortelle om alt vi passerte på veien, og det kortet ned på turen, han er rene «historieboka». Kjempeinteressant! Jo da, der så vi Randsfjorden, og da var det jo stort sett nedoverbakke og fastere underlag resten av veien! Vi rastet da vi kom over åsen, øverst i Vestrumsbygda, kjempeflott syn med fargene på løv, lier, åser og vann. Det er i slike stunder en virkelig forstår hvor heldige vi er, hvor godt vi har det, som har mulighet til å bo slik til! Det er liksom vi skjønner begrepet «Guds frie natur». Jeg merket meg at vår firbeinte turkamerat, Bamse, av og til løp i forveien og rekognoserte, før han kom tilbake. Alt etter hvor lenge han ble borte, endret både tiltaleformen, og navnet seg, nærmest etter matmors sinnsstemning. Uansett hvilken tittel han ble tildelt, logret han akkurat like glad! Etter matpausen i Vestrumsbygda, fulgte vi veien fram mot Raaum, tok av ned den gamle veien gjennom skogen, og kom fram til Hanval, som det heter i lokal språkform. Deretter gikk turen forbi Granum, og fortsatte ned den gamle «bergenske», som krysser fv.33 v/brattlandsbakken, og videre ned til Fluberg kirke. En kjempetur, som kan anbefales, selv om jeg er litt usikker på når snøen blir borte i skyggesiden opp fra Landåsvatnet. Takk for turen, ny tur til våren! Tekst og foto Morten Nereng 14 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

15 HØSTFEST FOR BARNEGOSPEL Søndre Land Barnegospel invi terer hver høst til en liten høstfest, med middag og program for medlemmene, foreldre og søsken. I år ble samlingen lagt til Hov kirke, tirsdag den 20. November, og lederne i koret som hadde alliert seg med gode støttespillere, serverte pizza og gullerøtter til de ca 80 frammøtte medlemmene og foreldrene. Flere av foreldrene hadde også bakt deilige kaker, og det ble servert kaffe, brus og kaker. Alle fikk et lodd som inngangsbillet, og det var trekning med fine gevinster, der en fruktkurv gitt av Rema var hovedgevinst. Høydepunktet var likevel mini-konserten som koret alltid holder på denne årlige samlingen. De 25 sangerne hadde flott avdeling der både solister og dansere fikk presentert seg. En liten musikk-konkurranse for hele familien slo også godt an. Høstfesten med middag er en fin opplevelse for hele barnegospelfamilien. Tidligere har festen vært arrangert på menighetshuset Hovland, men mange gav uttrykk for at Hov kirke også er et velegnet sted for arrangementet. Bordene og benkene i den sørlige delen av kirken gir mulighet for flerbruk i den fine kirken vår. En stor takk til alle positive og flinke korsangere og til alle gode hjelpere! Foto: Sattar Ghanemifard Foto: Solveig Wang SLEKTERS GANG HOV OG ENGER Døpte: Annabelle Marigård Antonsen Ludwig Søreng Røsåsen (døpt i Raufoss kirke) Matilde Trillerud Marigård Madeleine Johnsrud Løvbrøtte Sebastian Sand Oda Hagaseth Haug Bertine Moberg Vidby Tuva Martinsen Skaufel Sanna Løken Nygård Emanuel Sæternes Solberg Anna Marie Brand Munthe-Kaas Magnus Mæhlum Grimsrud Eline Emilsen Othilie Dalen Fuglerudsveen Matheo Svendsby Tvinnereim Døde: Sigrid Narum Elle Haugen Sigmund Odnæs Gunvor Laura Hansen Solfrid Elisabeth Johansen Johan Rudsengen Oddbjørn Nyseth Sonja Kristine Paulsen Johannes Bergaust Roar Sagstuen Anne Odnæs Else Katrine Sand Kirsten Margrethe Lindberg FLUBERG OG LANDÅSBYGDA Døpte: Mille Sløttet Andreas Andersen Lillehaug Døde: Ingrid Hagen Margit Thoen Jan Feddern Gudrun Nilsen Sofie Olsen Lønstad Aase Høitomt SKUTE Døpte: Tiril Johanne Halhjem Tobias Emil Struksnæs Fjone Døde: Anne Marie Sandberg Anna Andrea Sleperud Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 15

16 JUL I SØNDRE LAND Arrangementet Jul i Søndre Land ble arrangert lørdag 8. desember og hadde god oppslutning også dette året, med mange utstillingsstander både utenfor og inne i Rådhusets mange rom og gjemmer. Salg av julekaker, håndarbeider, smykker, bøker, malerier og kunst. Årets julegaver kunne med letthet kjøpes inn til en rimelig pris. Et mylder av folk som også syntes å ha tid til en liten prat, eller en kopp kaffe i kantina eller i Ungdomsklubbens julecafé. Kulturinnslag gjennom hele dagen av dyktige, unge musikanter, dansere og skuespillere. Barne- og Ungdomsteateret samlet to fulle hus til sitt varierte og underholdende juleshow, der også «Kreodans» hadde sitt egne julepregede danseinnslag. En imponerende juledugnad som Søndre Land kommune kan være stolt av! Hanne Wang har stilt ut sine arbeid på Jul i Søndre Land i mange år. Hennes spesialitet er hardangersøm. Lise Haugen stiller ut for fjerde gang på Jul i Søndre Land og forteller at hun har solgt mange dekorerte lys. Her kjøper Marit Hultmann et lys. Stemningsfull konsert Kvelden før var det konsert i Hov kirke med tema: «Barnet i Betlehem». En vár julekonsert med hovedvekt på julesalmene, framført musikere som møttes på Musikkhøgskolen i Oslo. Vi fikk høre et knippe kjente og ukjente julesalmer, med vekt på salmedikteren og 200-årsjubilanten L.M. Lindeman. Musikerne var Gunhild og Sigurd Rotvik Tunestveit på sang, fiolin og piano, Sigurd Mickelsson på gitarer og Ellen Andrea Wang på kontrabass og sang. 16 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

17 Min kirkebok til alle fireåringer i Søndre Land. En del av trosopplæringsplanen er at alle fireåringer i kommunen vår skal få min kirkebok. Slik har det vært her i mange år. Trosopplæringsplanen er en plan for alle døpte, men det er bare hyggelig om de som ikke er døpte kommer og får boka også. I høst har vi hatt fire gudstjenester med utdeling du av ha fireårsbok;i med deg? Hov, Landåsbygda, Enger og Fluberg. hva skal Ta med deg Den sovepose, 3.februar smalt liggeunderlag, vil fireåringene pute, gode i Skute innesko, menighet (f.eks. bli invitert til Gudstjeneste for å få den. Boka inneholder fortel- joggesko), bibel, penn, kopp, masse varme klær, ullsokker, vintersko, lue, votter, skjerf eller ullbuff, ullundertøy, vinterbukse/overtrekksbukse, vindtett utejakke linger som og ullgenser er spennende (Da vil dere for ha mest en glede fireåring av alle og de bli fortalt, og fantastiske en vinteropplevelsene cd med sanger ute. som Alle vi skal ofte være bruker ute på åpningsseremonien). Boka Ta med og ski/telemarkski/snowboard CDen er glimrende og hjelpemidler tilhørende utstyr for hvis foreldre, i kirka. du vil være i Hafjell eller på Birkebeineren skistadion. Lett treningstøy faddere og andre som trenger hjelp til den kristne oppdragelsen. hvis du vil klatre eller trene innendørs i treningsrommene eller idrettshallen. Du trenger også toalettsaker og håndklær. Håkons Hall har gode garderober og dusjer. Hvis du vil bade i et basseng i nærheten kan du ta med badetøy. Du trenger også litt penger til Uganda markedet. Det vil også selges t skjorter/bånd med mer. påmelding Påmelding skjer til menigheten din hvis dere reiser sammen som gruppe. Enkeltpersoner kan melde seg på gjennom nettsiden vår: Hvis du lurer på noe kan du snakke med de som jobber i menigheten din. Det er også mulig å kontakte ansvarlig leder Åse Mari Kessel, e post: Påmelding til aktivitetene skjer til menigheten din før du kommer på leiren. Mer informasjon om konfirmantweekenden vil du finne på Registrering og velkomst fredag 8. februar skjer fra kl Vi gleder oss til å se deg! Velkommen! du er verdifull som den du er, og vi trenger deg i fellesskapet. Hilsen alle ledere som jobber med leiren. Bilder fra Fluberg og utdelingen der den 7.oktober (f.v ) Rolf Eirik Raaum og Petter Meinich Nygård viser fram bøkene sine. LysVåken i Skute februar Denne natta inviteres 4., 5. og 6. trinn påvestsida oppvekstsenter til å overnatte i kirka. Det blir mange spennende aktiviteter, god mat og fellesskap. Nærmere invitasjon kommer i midten av januar. Årets konfirmanter er godt i gang. I år har vi 22 konfirmanter i Fluberg, 2 i Landåsbygda, 4 i Skute og 22 konfirmanter i Hov, hvorav to skal konfirmeres i Enger. I høst har vi hatt presentasjonsgudstjeneste, kirkesafari og tre undervisningslørdager. Alle konfirmantene var også spesielt invitert til Lysvåken gudstjenesten 1.søndag i advent.nå er det bare lysmessa som gjenstår før jul. Mange av konfirmantene har også deltatt som medhjelpere på gudstjenester. Til konfirmanter og ungdommer i Hamar bispedømme håkons hall februar 2013 Bilde fra konfirmantundervisning hvor tema var bønn. Her skriver konfirmantene gode ønsker på ryggene til hverandre Gudstjenesten i Hov kirke den 13.januar kl Søndag 13. januar kl er det gudstjeneste i Hov kirke for alle! Konfirmanter med foreldre/foresatte er spesielt invitert. Vi skal feire gudstjeneste, men først skal vi få vite litt mer om de enkelte leddene i gudstjenesten, øve på dem og ikke minst lære noen nye salmer og sanger. Vi satser på å få med oss litt ekstra med musikalske krefter. Konfirmantfestival på Lillehammer Konfirmant weekend 8-10 februar reiser alle konfirmantene til Lillehammer på festival. Her vil de møte minst 1000 andre ungdommer. Det blir åpningssermoni og fakkeltog, åpningshow med mange spennende innslag, konfirmantundervisning med dyktige folk, fellesskap rundt gode måltider, flott program fra scena i Håkonshall med flinke musikere, mange lærerike og opplevelsesrike aktiviteter i Lillehammer, Øyer og i flere av OL-anleggene; kjelkekjøring, aking, skiskyting, paintball, bobrafting, slalåm, teatersport, bading, dans, band, lek, kor, forming, klatring, snowboard, telemark. Dette kommer til å bli en stor opplevelse for konfirmantene våre! Fjorårskonfrimanter kan også få være med til Lillehammer. Her kan de delta på fellesprogrammet og gå lederkurs. Om du ønsker å være med på dette, møt opp i Hov kirke den 13. januar kl Lurer du på noe, ta kontakt med en av prestene. Gitte. Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 17

18 FRA EN GUDSTJENESTE I Tiril Johanne presenteres som nytt medlem av menigheten Tobias Emil Struksnæs Fjone bæres til dåpen av mors søster, Tanja. Haakon Struksnæs Fjone er stolt pappa til Tobias Emil. Dåpsbarna og konfirmantene sammen med gullkonfirmantene. Tida kan bli lang for de små. Da er det fint å ha ei bok å titte i! 18 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

19 SKUTE KIRKE Gullkonfirmantene intervjues av Gitte. (f.v.) Per Kristian Sarastuen, Bjørn Magnar Bergseng, Helge Magnus Bjone, Unni Tove (Struksnæs) Stensli, Sigrid Marie (Pettersen) Solheim, Paul Terje Bjørgo, Gerd Anny (Bredviken) Bergeid, Mary (Skredderstuen) Overen. Synneøve (Lomsdalen) Engelien og Harald Haugerud. Alle foto: Åshild Bjone Prosesjonen på veg ut av kirka, med to av årets konfirmanter i tet. Julen 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 19

20 I det poetiske hjørnet Til menighetsbladet for Søndre Land. Oversender herved noen vers som jeg laget for en del år siden! Versene er et forsøk på å ordsette (slik jeg ser) symbolverdien i Theodor Kittelsens maleri: «Soria Moria slott» (1900). Lar versene jeg oversender til dere bli ledsaget av noen tanker spunnet rundt dette og hvor «Lyset» er hovedtema. Med sitt unike maleri føler jeg at Kittelsen har billedliggjort selve livets lengsel. Under maleriet skriver han:» Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre!» Dette «lyset» bak den siste blåne har kalt på ulike følelser i livets faser. Barnslig nysgjerrighet, ungdommelig lengsel, voksen tvil og så en middelaldrende erkjennelse om at dit skal du aldri komme, samt en forståelse hvorfor! For «Lyset» er dine drømmer. Kommer du dit, tas drømmene fra deg! Her er versene: Soria Moria «Bergtatt står han på sin høyde, fanget inn av det han ser. Drømmen er der i det fjerne, tiden eksisterer ikke mer. Vil han finne det han søker om han vandrer gjennom år. I et liv som er så lite som et lysglimt i en vår. Uten kart og fastlagt rute ligger målet langt av lei. Skodden hviler tung der ute, skjuler enhver sti og vei. Men lyset gir den kraft han trenger til å vandre uavbrutt. Over neste blåne skal han, selv om kreftene tar slutt. Men det er noe rart med turen, over berg og gjennom kratt. Om han legger blåner bak seg, like mange har han att! Fortsatt står han på sin høyde, er blitt voksen og forstår. Soria Moria når du aldri om du hele livet går. For det er selve livets lengsel som han skuer bak det blå. Usett, uopplevd og ubrukt, gode dager du skal få. Denne drømmen er så viktig, som en drivkraft gjennom år. Men drømmen selv du aldri fanger, for da den blekner og forgår! Men la oss fange øyeblikket, gode tanker må få rå. La oss leve for hverandre, i lys og varme her og nå!» Noen følgetanker til slutt: - Soria Moria. Dine drømmers mål. Kan være det du ikke når. Kan være det du ikke forstår. Noe det ikke er ment du skal forstå med dine «små grå». MEN NOE DU KAN TRO PÅ! Livet er menneskets lys og lyset er nødvendig for jordisk liv! Soria Moria bak blånene. Livets lys bak Skaperens verk! Med vennlig hilsen Bjørn Erik Edvardsen. (Hov 27. november, 2007.) EIT UNDER - og så er gleda stor og ny og ventetida slut frå magens mørke, varme ly det kom ein liten gut. Du stryk så varleg mjuke kinn, du teller fingre, tær du snuser barnelukta inn du berre sit og er Ein liten gneist imellom to eit lite frø fell ned og får det liggja trygt i ro så vil eit under skje kvifor? Så måtte du vel ned? Gamlegrana på kyrkjegarden. År etter år sto du der. I all slags vér. Kjende sval vårbris.rugga godmodig når haustvinden tok i. Breie greiner gav ly til vetle fuglenystet som gøymde seg langt der inne. Trygg og traust. Og så, ein sundaggskveld i advent, kom ljosa på. Som henta ut ifrå eit eventyr,glitrande stolt vart du,vakkergrana vår. Sist jol var du utan ljos. Ei ung gran hadde teke over. Det var ikkje heilt det same. På den stutte, men breie stubben, sit ein undrande kjøtmeis og spør, som eg: «kvifor?» Bjørg Hide Bjørg Hide 20 Menighetsbladet for Søndre Land Julen 2012

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015 MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015 Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 49 30. 1. 2. 3. 4. Vi baker pepperkaker Julesamling i Gann kirke 50 7. 8. 09. 10. 11. Vi baker lussekatter Lucia frokost kl. 08.00-09.30

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden Askeladden Nr. 4 2009 Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger Lucia Månedsplan Adventstiden Juleforberedelsene i barnehagen begynner like før 1. søndag i advent. Feiring av julehøytiden

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Vi ser tilbake på november

Vi ser tilbake på november Vi ser tilbake på november I november har vi vært i turnhallen hver tirsdag. Dette er noe barna gleder seg til hele uka, altså uken høydepunkt. Vi har jo også denne måneden hatt «Se på dag», kjempe fint

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER Uke/ Dag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 3 4 SOFIA 1ÅR MØTEDAG HUSK STOR MATPAKKE 5 VARM MAT GRUPPER 6 TUR TIL SENTRUM FOR Å SE JULELYS 7 FØRJULSKOS 10 11 12 13 14 MØTEDAG

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN

SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN TENN LYS! Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN

HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag. Fjellhamar kirke 15. mai Johannes 14, PREKEN HØYTIDSGUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD Pinsedag PREKEN Fjellhamar kirke 15. mai 2016 Johannes 14, 23 29 PINSEQUIZ? Er dere klar for pinsequiz? Jeg har laget en liten kahoot guiz om jul, påske og pinse.

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Velkommen til julegrantenning på Uranienborg Skole onsdag 2. desember kl 18.00

Velkommen til julegrantenning på Uranienborg Skole onsdag 2. desember kl 18.00 Velkommen til julegrantenning på Uranienborg Skole onsdag 2. desember kl 18.00 FAU ønsker alle elever med familie og venner, ansatte ved skolen og AKS velkommen til julegrantenning i skolegården. Det vil

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

HÅ KOMMUNE Nymannsbråtet barnehage

HÅ KOMMUNE Nymannsbråtet barnehage HÅ KOMMUNE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR DESEMBER RØDKLØVER Månadens tema; Advent og Jul Månadens song; Tenn lys, et barn er født i Betlehem Fagområde; Etikk, religion og filosofi Veke Måndag

Detaljer

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred,

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred, JULESANGER PÅ LÅVEN SITTER NISSEN På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han spiser, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Inspirasjons- og informasjonshefte fra St. Georgs Gildene i Norge

Inspirasjons- og informasjonshefte fra St. Georgs Gildene i Norge Inspirasjons- og informasjonshefte fra St. Georgs Gildene i Norge Fredslys-flammen fra Betlehem er: en gave et lys for fellesskap et lys for forståelse et lys for fred og vennskap et lys for nødlidende

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Vi ser tilbake på november

Vi ser tilbake på november Vi ser tilbake på november I november har Maxiklubben vært i turnhallen hver onsdag. Dette er noe de fleste barna gleder seg til hele uka, altså ukens høydepunkt. Maxiklubben har også denne måneden hatt

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Søndag 07. Desember kl.11.00: Uke: 50 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Zakariassen). Kor: Cantus Cordis Velkommen til Gudstjeneste! Nå har det nye kirkeåret

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Songar til julefesten 2014

Songar til julefesten 2014 Songar til julefesten 2014 Tenn lys! Det lyser i stille grender Nå tennes tusen julelys Deilig er jorden Glade jul Et barn er født i Betlehem O Jul med din glede Jeg gikk meg over sjø og land Så går vi

Detaljer

Immanuelkirkens selvbilde 2006

Immanuelkirkens selvbilde 2006 Immanuelkirkens selvbilde 2006 selvbilde (subst., vanligvis entall) - Den oppfatning en person har av sin personlighet, hva han/hun har oppnådd, og sin verdi i samfunnet. (oversatt fra Cambridge Dictionaries

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer