Aktive vannføringsstasjoner i Norge. Lars-Evan Pettersson

Transkript

1 Aktive vannføringsstasjoner i Norge Lars-Evan Pettersson R A P P O R T

2

3 Aktive vannføringsstasjoner i Norge Norges vassdrags- og energidirektorat 2014

4 Rapport nr Aktive vannføringsstasjoner i Norge Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 150 Forsidefoto: Vannføringsstasjon Frostdalen på Filefjell (Foto: Stasjonsbildearkivet, NVE-HH) ISBN: ISSN: Sammendrag: Rapporten gir en oversikt over de aktive vannføringsstasjonene i Norge, inklusive Svalbard, hvor data samles inn og lagres på NVEs hydrologiske database. Vannføringsstasjonene er beskrevet med beliggenhet, nedbørfeltets, årstall for observasjonenes start og opplysninger om reguleringer i nedbørfeltet. Emneord: Vannføringsstasjoner, stasjonsnett, reguleringer, overføringer Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Oktober 2014

5 Innhold 1. Innledning Tabellforklaring Merknader til de aktive vannføringsstasjonene Statistikk Litteratur Vedlegg 1. Liste over aktive vannføringsstasjoner Vedlegg 2. Kart over aktive vannføringsstasjoner

6

7 Sammendrag Rapporten gir en oversikt over de aktive vannføringsstasjonene i Norge, inklusive Svalbard, hvor data samles inn og lagres på NVEs hydrologiske database. I hovedsak omfatter oversikten de tradisjonelle vannføringsstasjonene, dvs. de hvor vannstander registreres og vannføringen beregnes ved bruk av en vannføringskurve. Noen viktige alternative vannføringsstasjoner er tatt med, stort sett stasjoner knyttet til kraftverk. Vannføringsstasjonene er beskrevet med beliggenhet, nedbørfeltets, årstall for observasjonenes start (de første lagrede vannføringsdata) og når registrerende instrument ble satt i drift, samt opplysninger om stasjonene er uregu eller regu og om reguleringsforholdene. Det er presentert statistikk over fordelingen av de totalt 576 aktive vannføringsstasjonene med hensyn på nedbørfeltenes og observasjonsstart. 5

8 1. Innledning NVE-rapport [1] gav en oversikt over aktive (eksisterende) vannføringsstasjoner med diverse opplysninger knyttet til dem, spesielt vedrørende reguleringer. Foreliggende rapport er en oppdatering av 2004-rapporten. Andre typer opplysninger om stasjonene kan hentes fra NVEs hydrologiske database Hydra2 eller fra NVE Atlas. I tillegg til å vise hva som finnes av vannføringsstasjoner i landet, er et viktig formål med denne rapporten å gjøre brukere oppmerksomme på de reguleringer som finnes og som påvirker vannføringsstasjonene. I enkelte tilfeller vil det ikke foreligge tilstrekkelige stasjonsopplysninger i denne rapporten. Avhengig av hva data fra stasjonen skal brukes til, må kompletterende opplysninger kanskje hentes fra andre kilder. Det kan være mange miljøer, i tillegg til internt i NVE, som har behov for en oversikt over eksisterende vannføringsstasjoner, blant annet eksterne konsulenter og de som er ansvarlige for implementeringen av EUs vanndirektiv og det behov dette medfører av overvåking. NVE har også utgitt rapporter med oversikter over alle vannføringsstasjoner, både aktive og nedlagte [2], [3] og [4]. I 2013 ble det laget dels en rapport som er grunnlag for planlegging av NVEs fremtidige hydrologiske stasjonsnett [5], dels en rapport om vannføringsstasjoner i små felt [6]. 2. Tabellforklaring Ved vannføringsstasjonene er det nesten utelukkende vannstander som observeres og registreres. Disse omregnes til vannføringer ved bruk av en vannføringskurve. Dette tradisjonelle måleopplegget baseres på at vannstandsregistreringene foregår på en elvestrekning eller i en innsjø der forholdet mellom vannstand og vannføring er konstant over tid, dvs. hvor det er et fast bestemmende profil/strekning. En vannføringskurve som beskriver dette forholdet bestemmes ut fra et antall samtidige målinger av vannstand og vannføring, eller i noen tilfeller ut fra teoretiske beregninger der man har et hydraulisk utformet måleprofil. Denne rapporten gir en oversikt over alle eksisterende vannføringsstasjoner i Norge der data samles inn av NVE eller rapporteres inn til NVE, og er allment tilgjengelig. I rapporten er det også tatt med noen kraftverk som registrerer totalvannføringen i elver der det ellers ikke finnes representative vannføringsstasjoner. Ved kraftverk beregnes vanligvis driftsvannføringen ut fra kraftproduksjonen. I tillegg er det medregnet vannføring i luker og flomløp m.m. vanligvis fremkommet ved teoretiske beregninger basert på vannstander, lukeåpninger osv. Stasjoner der det ikke registreres data daglig tas ikke med i rapporten. Dette gjelder bl.a. stasjoner nedstrøms dammer som bare registrerer vannføringen i perioder når det er overløp. Nyetabe stasjoner som ennå ikke har fått inn vannføringsdata er ikke alltid tatt med i oversikten. I denne rapporten er det ikke kommentert noe om målestasjonenes kvalitet eller måleserienes datakvalitet. Nedenfor følger en forklaring til tabellen i vedlegg 1. Vassdrag og stasjonsnummer: NVEs stasjonsnummersystem er basert på Vassdragsregisterets del Regine (Register over nedbørfelt). I foreliggende rapport benyttes kun de to første leddene i det komplette stasjonsnummeret. Første ledd er et vassdragsområdenummer. Disse løper fra 001 for Haldenvassdraget med urviseren rundt kysten til 247 for Grense Jakobselv og videre langs riksgrensen tilbake til Iddefjorden med nummer på 300- tallet for vassdrag som har avløp til Finland (301 og deler av 302) eller til Sverige (deler av 302 tom. 6

9 315). Svalbard er vassdragsområde 400. Annet ledd i stasjonsnummeret er et tilfeldig løpenummer innen det aktuelle vassdragsområdet. (F.eks Kauserud hvor 2 er Glommavassdragets vassdragsnummer og 331 er et løpenummer.) Tredje ledd er et punktnummer som alltid er 0 for vannføringsstasjoner. Leddet benyttes spesielt for såkalte stasjoner. For å finne måle- eller dataserier benyttes et femdelt serienummer hvor de tre første leddene er stasjonsnummeret. Fjerde ledd er et parameternummer; 1000 for vannstand, 1001 for vannføring osv. Femte ledd er et versjonsnummer som brukes til å skille versjoner av serier på samme sted med samme parameter. Hvis flere versjonsnummer finnes, angir vanligvis versjon 0 den mest fullstendige serien. Stasjonsnavn: Stasjonsnavn i NVEs hydrologiske database. Dette kan avvike fra for eksempel regulanters navn på stasjonen. Beliggenhet: I tabellen er det tatt med ett eller to elvenavn for å beskrive stasjonens beliggenhet. Første navn er navnet på hovedvassdraget eller navnet på den nederste elvestrekningen i hele vassdraget før det når havet/landegrensen. I mange tilfeller er også navnet på sidevassdraget som stasjonen ligger i oppgitt. Detaljeringsgraden i denne beskrivelsen varierer noe i tabellen. Beliggenheten av urbanstasjonene, de målestasjoner som ligger i eller nært tettbebygde strøk, er kun beskrevet med tettstedsnavn. Felt: Arealet til målestasjonens naturlige nedbørfelt er oppgitt i km 2, med to desimaler for er under 10 km 2, én desimal for er mellom 10 og 100 km 2, og uten desimal for større felt. Arealene er beregnet med hjelp av GIS av Seksjonen for geoinformasjon (HG) ved NVEs hydrologiske avdeling. Observasjonsstart: Årstall for første registrerte vannføring ved den aktuelle målestasjonen. Stasjonen kan ha vært satt i drift tidligere, men uten at det finnes vannføringsdata på databasen. Hvis det finnes eldre vannføringsdata, som er representative for målestasjonen, men som er observert ved en stasjon med annet nummer, står årstallet for første observasjon ved den eldre stasjonen etter skråstreken. Data finnes da under versjon 0. Eventuelle perioder med manglende data etter observasjonsstart er ikke markert. Registrerende instrument: Årstall for når registrerende instrument er instal på stasjonen, enten på den eksisterende stasjonen eller på den eldre stasjonen på stedet. I noen tilfeller har man ikke funnet ut av når dette fant sted. Da står det før år xxxx, hvilket betyr at det finnes data med fin tidsoppløsning fra dette året i NVEs hydrologiske database. Registrerende instrument kan ha blitt instal det året eller tidligere. Det er imidid ikke gitt at det finnes data med fin tidsoppløsning på databasen helt fra instrument ble instal. Uregu/Regu: Det er markert om vannføringen ved målestasjonen er påvirket av regulering i form av magasiner i feltet eller overføring av vann inn eller ut av feltet. Markering med x i kolonnen Uregu betyr at det ikke er reguleringer (dammer, overføringer e.l.) eller andre tiltak innenfor det naturlige nedbørfeltet, som betydelig påvirker vannføringen. Det kan dog forekomme drikkevannsuttak og annen utnyttelse av vannet uten at det er blitt definert som regulering. Urbanstasjonene er i denne oversikten markert som uregue. I noen tilfeller er 7

10 reguleringen av liten betydning, f.eks. der det finnes tømmerfløtingsdammer som ikke lenger manøvreres. I slike tilfeller er det markert med (x) i kolonnen Regu. Samme markering er benyttet i de tilfeller der en del av det naturlige nedbørfeltet er overført til et annet vassdrag og det ikke er flomtap til det naturlige feltet. Da er vannføringen uregu, men fra et felt som er mindre enn det naturlige. Også stasjoner i overføringstunneler er markert med (x), selv om det ikke alltid er sikkert at det ikke er flomtap e.l. ved inntaket. Markering med x i kolonnen Regu betyr at det naturlige nedbørfeltet er regu på en eller annen måte. Ved regue målestasjoner er det oppført første reguleringsår, reguleringsgrad samt opplysning om eventuelle overføringer av vann. Første reguleringsår: Årstall da reguleringen trådte i kraft. I de fleste tilfeller er det året vassdraget oppstrøms stasjonen ble regu, selv om det er før stasjonen ble etab. Reguleringsgrad- Med regulerings menes feltet til et magasin (inklusive magasinets sjø) og feltet til et inntak for overføring av vann. Fra inntaket kan vann overføres ut av stasjonens naturlige nedbørfelt eller til et magasin innenfor stasjonens naturlige nedbørfelt. Det er et til nederste magasin, der det finnes flere, som regnes. Hvis det er magasin i flere grener av målestasjonens nedbørfelt, er det summen av ene som regnes. Reguleringsgraden regnes som forholdet mellom totalt regulerings og målestasjonens naturlige felt. Reguleringsgraden kan variere mellom nært 0 (uregu felt har 0), og opp til 1 (avhengig av hvor nært målestasjonen ligger et magasin av betydning). Figur 1 viser at reguleringset i målestasjonen Laksholas nedbørfelt er til sammen 77,0 km 2. 61,3 km 2 er feltet til magasinet, inklusive magasinets sjø, mens felt på 5,8 og 9,9 km 2 overføres til magasinet. Laksholas totale nedbørfelt er 231 km 2 og reguleringsgrad- blir da 0,33 (77 / 231). Figur 1. Kart med reguleringer i feltet til Lakshola 8

11 Figur 2 viser at reguleringset i målestasjonen Teksdals nedbørfelt er 104,9 km 2, som er det totale feltet til utløpet av nederste magasin i dette feltet, der det finnes flere magasin. Teksdals totale nedbørfelt er 105,4 km 2 og reguleringsgrad- blir da 0,995 (104,9 / 105,4). Figur 2. Kart med reguleringer i feltet til Teksdal. De mørkeblå innsjøene er reguleringsmagasin. NB! Arealer utenfor det naturlige nedbørfeltet, som bidrar med overført vann, regnes ikke med i reguleringsgrad-. Reguleringsgrad-magasin: Forholdet mellom summen av volumene mellom høyeste regue vannstand (HRV) og laveste regue vannstand (LRV) i alle reguleringsmagasin i målestasjonens naturlige nedbørfelt, og normalavløpet i feltet i perioden Figur 3 viser magasinvolumene i målestasjonen Teksdals nedbørfelt. De er 4,0, 4,0, 18,5 og 11,0 millioner m 3, til sammen 37,5 millioner m 3. Det årlige normalavløpet ved målestasjonen er 168,74 millioner m 3 og reguleringsgrad-magasin blir da 0,22 (37,5 / 168,74). Figur 3. Kart med magasinvolumer i feltet til Teksdal og normalavløpet ved stasjonen. 9

12 Overføring: Type overføring til eller fra det naturlige nedbørfeltet er oppført (inn, ut, inn og ut eller ingen overføring). Hvis det ikke er noen overføring ved en regu målestasjon, registreres alt vann fra det naturlige nedbørfeltet ved målestasjonen, men regu i tid. Det kan allikevel være overføringer internt innenfor nedbørfeltet. Ved målestasjoner i overføringstunneler er det ikke oppført noen overføring såfremt det ikke er overføringer i nedbørfeltet oppstrøms tunnelinntaket. Merknad: Kommentar til stasjonen, oftest knyttet til overføringer. Tallet for merknaden viser til tilsvarende tall i avsnitt 3 Merknader til de aktive vannføringsstasjonene. 3. Merknader til de aktive vannføringsstasjonene Oversikten over de aktive vannføringsstasjonene er i vedlegg 1. Koder i parentes i de følgende merknadene beskriver beliggenhet i følge Regine i NVEs Vassdragsregister. 1. Fra nordenden av Femunden (311.J) overføres noe vann gjennom Håelva (002.QZ) til Glomma. Overføringen er av liten betydning, men påvirker alle vannføringsstasjonene i Glommas hovedløp og i Trysilelvas hovedløp. Det var Røros kobberverk som sørget for graving av en kanal gjennom det lave vannskillet mellom Kalven nord i Femunden og Lorttjern øverst i Håelvvassdraget. Man begynte å fløte tømmer gjennom kanalen rundt midten av 1700-tallet, noe som foregikk helt frem til ca Overføringen av vann er fortsatt effektiv og kanalen er ombygget i flere omganger, senest i I perioden ble det utført målinger av overføringen. Det ble anslått at overføringen var 27 millioner m 3 i året i gjennomsnitt, hvilket tilsvarer en årlig middelvannføring på 0,86 m 3 /s. Overføringen registreres nå ved vannføringsstasjonen Lorttjern. Overføringen regnes ikke som en regulering i tabellen, men som at Femunden har to utløp. 2. Grønvatn/Brusebotnvatn (002.DHHD/DHHE) og bekken fra Styggedalsvatnet (002.DHGC2B) øverst i Ottavassdraget overføres til Tafjordvassdraget (099.Z) gjennom Tafjord 5 kraftverk. Overføringen påvirker alle vannføringsstasjonene i Otta, i Gudbrandsdalslågens hovedløp, i Vorma og i Glommas hovedløp nedstrøms samløpet med Vorma. Overføringen fra Grønvatnet ble satt i drift i desember 1968, mens overføringen fra Styggedalen til Grønvatnet ble foretatt i to omganger, dels i 1972 og dels i I 1978 ble det bygget en sperredam i Styggedalen, for å hindre overløp mot Otta. Overført vann registreres siden 1982 ved målestasjonen Grønvatn, og har vært i gjennomsnitt ca. 2,5 m 3 /s. Overført er ca. 34 km 2, hvorav 6,4 km 2 inngår i Toras naturlige nedbørfelt. 3. Lesjaskogsvatnet (103.E/002.DM), med et nedbørfelt på 146,7 km 2, har naturlig avløp både mot Rauma (103.Z) og mot Gudbrandsdalslågen/Glomma (002.Z). I Vassdragsregisteret er feltet fordelt slik at 57,0 km 2 eller 39 % antas å tilhøre Raumavassdraget, og 89,7 km 2 eller 61 % antas å tilhøre Glommavassdraget. I perioden var det samtidige vannføringsobservasjoner i vatnets begge utløp, ved vannføringsstasjonene Lesjaskogvatn og Lesjaverk. I den perioden var årsavløpet fordelt med 67 % til Rauma og 33 % til Gudbrandsdalslågen/Glomma. Ved ekstrem lavvannføring går alt vann til Gudbrandsdalslågen/Glomma, mens ved ekstrem flomvannføring går 80 % av vannet til Rauma. Hvis Lesjaskogsvatnets felt fordeles likt årsavløpet, bør 98,3 km 2 tilhøre Raumavassdraget og 48,4 km 2 tilhøre Glommavassdraget. Alle berørte felter i Glommavassdraget bør som en konsekvens av dette reduseres med 41 km 2, mens alle berørte felter i Raumavassdraget bør økes med 41 km 2. 10

13 4. Ved vannføringer større enn midlere flom i Glomma, ca m 3 /s i denne delen av elven, renner det vann naturlig gjennom Vingersjøen (002.F3B) ved Kongsvinger og over det lave vannskillet til Vrangselva (313.3Z) og videre inn i Sverige. For nærmere beskrivelse, se NVE-rapport Glommas bifurkasjon ved Kongsvinger [7]. 5. Svone, den øverste delen av Grøna (002.DJAZ), som er en sideelv til Jora (002.DJZ) i Gudbrandsdalslågen, har litt av sitt avløp også mot Svone (109.J) i Driva på grunn av lavt vannskille. Sommeren 2014 ble det utført målinger ved relativt normal vannføring, som viste at ca. 20 % av vannføringen oppstrøms bifurkasjonen går mot Svone i Driva, mens ca. 80 % går mot Grøna i Gudbrandsdalslågen. Det er vannføringen fra et på ca. 35 km 2 som fordeles ved bifurkasjonen. 6. Vann overføres siden 1971 fra Glomma ved Høyegga (002.M7) til Rena (002.JZ) gjennom Rendalen kraftstasjon. Overført vann registreres ved målestasjonen Rendalen kraftstasjon. 7. Vann overføres siden 1971 fra Einunna (002.MBZ) til Savalenmagasinet i Sivilla (002.N2Z). Overført vann registreres ved målestasjonen Einunna overføring, versjon 1, mens restvannføringen i Einunna registreres ved versjon 2. Totalvannføringen i Einunna oppstrøms overføringspunktet er beregnet i 2.377, versjon Vann overføres siden lang tid fra felt øverst i Nitelvvassdraget (002.CZ) til Nordmarksvassdraget (006.Z). Overført 22,1 km Glomma har to utløp fra sjøsystemet ovenfor Sarpsfossen. Ved store vannføringer kan det i Ågårdselva gå opp mot ca. 10 % av Glommas totale vannføring. Ågårdselva er et vestlig utløp av sjøsystemet og demmes opp av en dam ved Sølvstufossen, slik at det ved liten vannføring i Glomma ikke renner noe vann i Ågårdselva. 10. Vann overføres ut fra Osensjøen (002.JBB) siden 1981 gjennom Søre Osa kraftverk. Overført vann registreres ved målestasjonen Søre Osa kraftverk. 11. Vann overføres siden 2007 fra Breiddalsvatn (002.DHL) til Rauddalsvatn (002.DHFB) gjennom Rauberget pumpestasjon. 12. Vann overføres fra Veo (002.DGDB) i Sjoavassdraget via Smådøla (002.DHB2D) til Tessemagasinet i Ottavassdraget. Overføringen, maksimalt 20 m 3 /s, ble satt i drift i 1964 og påvirker målestasjonene i nedre Otta og nedre Sjoa. Overført 155 km Vann overføres fra Vikvatn i Tafjordvassdraget (099.B2B1D) siden 1993 gjennom Tafjord 6 kraftverk til Grønvatn/Brusebottenvatn (002.DHHD/DHHE). Overført er 23,4 km 2. Vannet overføres tilbake til Tafjordvassdraget gjennom Tafjord 5 kraftverk. 14. Vann overføres fra felt øverst i Rolla (002.DEB1AB), en del av vannføringsstasjonen Losnas nedbørfelt, til Våssjøen (002.DE3AB) i Moksavassdraget. Overført er 3,4 km Vann overføres ut fra Rauddalsvatn (002.DHFB) siden 2005 gjennom Framruste kraftverk. 16. Driftsvannføringen i Skjåk kraftverk, som har inntak i Aursjø (002.DHCC), overføres siden 1965 til feltet. Maksimal driftsvannføring er ca. 6 m 3 /s. 17. Vann overføres fra felt øverst i Brumunda (002.DC7BAB) til Mesna (002.DD5Z). Overført er ca. 27 km Feltet er usikkert fordi man vet ikke sikkert hvordan enkelte bekker renner, spesielt ved flom. Det gjelder en bekk øverst i feltet ved Budor og Djupdalsbekken like øst for den nedre delen av feltet. 11

14 19. Vann overføres fra felt øverst i Lysakervassdraget (007.AB) til Sandvikselvas felt (008.AAZ). Tunnel går fra Søndre Heggelivatnet til Trehørningen. Trehørningen, Byvatnet og Aurevann i Sandvikelvas felt er magasin for vannforsyning. 20. Av og til under tørre perioder overføres vann fra Holsfjorden til Lierelva. 21. Vann overføres ut siden 1989 gjennom Torpa kraftverk og registreres ved målestasjon Vann overføres siden fra Rødungen (015.L1B) i Numedalslågens felt til Hallingdalselva (012.CZ). Overført 43,6 km Vann overføres ut siden 1967 gjennom Nes kraftverk. 24. Vann overføres siden 1949 fra felt øverst i Votna (012.CEZ) gjennom Hol kraftverk til Åni (Holselva) (012.CFZ). 25. Vann overføres siden ca fra Rysntjern (012.NB), som har avløp mot Vestre Slidre, til vassdraget i Østre Slidre (012.LZ). Overført 10,1 km 2. Det er sjelden overløp fra Rysntjern mot Rysna og målestasjonen Rysna kan betraktes som uregu, men med et felt som er mindre enn det naturlige. 26. Vann overføres ut siden 1983 gjennom Lomen kraftverk i Vestre Slidre. Overført vann registreres ved målestasjonen Lomen kraftverk. 27. Vann overføres ut siden 1965 gjennom Usta kraftverk. 28. Vann overføres ut siden 1989 gjennom Dokka kraftverk og registreres ved målestasjon Vann overføres ut gjennom Faslefoss kraftverk og registreres ved målestasjon Vann overføres fra Hajeren (015.C3B) i Numedalslågens felt til Hakavik kraftverk ved Eikeren i Vestfosselva (012.AZ). Overført 15,4 km Vann overføres siden 1952 fra Viersla (050.AE4Z) i Veig i Eidfjordvassdraget (050.Z) til Nordmannslågen øverst i Numedalslågen (015.Z). Overført 15,2 km I perioden 1942 til 1980 ble det overført vann fra Tinnhølen (050.F) i Eidfjordvassdraget til Numedalslågens felt (015.Z). Overført 129 km 2. Overført vann ble registrert ved målestasjonen 15.6 Tindhølen. 33. Vann overføres fra Heiåi (16.CD3B) i Bøelvas felt (016.CZ) til Skjesvatn i Heddøla (016.EZ). Overføringen fant sted Overført 40 km Vann overføres fra deler av Morgedalsåis felt (016.BC1Z) i Eidselvvassdraget (016.BZ) til Sundsbarmvatnet i Bøelvas felt (016.CZ). Overføringen fant sted Overført 179 km Vann overføres ut siden 1961 gjennom Tokke kraftverk. Driftsvannføringen registreres ved Tokke kraftverk. 36. Vann overføres siden slutten av 1940-årene fra Kalhovdfjorden i Mår (016.G5Z) til Gøyst (016.G52Z). 37. Vann overføres ut gjennom Mydalen kraftverk til Breidvatn (016.EDAB) i Hjartdøla. Overført 222 km Totalvannføring i Eidselva ved Hogga, beregnes siden 1987 som summen av Hogga kraftverk, inklusive forbislipp, og Hogga dam. Frem til 1987 består serien av data fra Strengen-Hogga. 12

15 39. Vann overføres siden 1970 fra Rolleivstadvatnet i Fyresvatns felt (019.DCAB) til Frostdøl (019.F2Z), som faller ut i Nisser, gjennom Rolleivstadvatn pumpekraftverk. Overført 19,3 km 2. I tillegg overføres øvre delene av Rolleivstadvatns felt (019.DCAE), 9,4 km 2, gjennom en kanal til Frostdøl. 40. Summen av vannføringene ved målestasjonene og tilsvarer totalavløpet fra Fyresvatn og ble tidligere registrert ved Fyresvatn avløp. 41. Vann overføres inn fra et lite felt Tussetjønn (019.DB2AB) i Fardøl som har utløp i Fyresvatn. Vann overføres ut gjennom Finndøla kraftverk som har inntak i Gausvatn (019.DD2B). 42. Mjåvatnet (021.E3B), som regnes å høre til Otravassdraget og har et nedbørfelt på 13,3 km 2, har avløp også mot Tovdalsvassdraget. 43. Ubetydelig regulering før Hanefossen kraftverk med tilhørende reguleringsmagasiner ble bygget i Deler av Otras nedbørfelt (021.GD0) er del av eller drenerer til Blåsjømagasinet, og vannet føres ut av vassdraget mot Kvilldal kraftverk i Suldalsvassdraget (036.Z). Overføringen fant sted i 1984 og overført er 120 km 2. I en ca. 5 år lang periode i slutten av 1970-årene og begynnelsen av årene ble dette feltet mididig overført mot Svartevatnmagasinet i Sira ( 026.Z). 45. Vann overføres ut siden 1995 gjennom Hekni kraftverk. 46. Vann overføres ut siden 1981 gjennom Holen kraftverk. 47. Vann overføres ut siden 1964 gjennom Brokke kraftverk. 48. Vann overføres inn i feltet siden 1976 fra Farånis felt (021.EZ) gjennom Brokke kraftverk. Overført 112 km Vann overføres ut av feltet og stasjonen overvåker at pålagt minstevannføring opprettholdes. 50. Ca. 25 km 2 overføres inn til Hartevatn. 51. Vann overføres siden 1968 fra Kvina (025.Z) til Sira (026.Z) gjennom Tonstad kraftverk. Inntaket er i Homstølvatnet (025.E3). 52. Vann overføres fra Onghellervatnet (026.H3B), 47 km 2, i Sira (026.Z ) til Kvina (025.Z). 53. Vann overføres fra Guddilsvatn (026.EB), 36 km 2, i Sira (026.Z ) til Kvina (025.Z). 54. Vann overføres fra Austøla (025.DZ) og Øyevatnåni (025.D2Z) til Homstølvatnet (025.E3). Overført ca. 80 km Vann overføres ut siden 1981 gjennom Kvinen kraftverk. Overført 401 km Vann overføres siden 1983 fra Hunnevatn (030.2C) i Dirdalsåna (030.2Z) gjennom Hunnevatn pumpekraftverk til Gravatnmagasinet i Sira (026.Z). Overført ca. 38 km Vann overføres fra Skredåni (026.FZ) og Smogevatnet (026.G2Z) til Gravatnmagasinet (026.Z). Overført ca. 32 km Vann overføres ut av feltet siden 1971 via Ousdalsvatnet (026.F1B), til Tonstad kraftverk. 59. Vann overføres ut siden 1971 gjennom Åna-Sira kraftverk. 60. Vann overføres ut fra Homplandsåni (026.E4Z) til Finsåni (026.DZ). Overført 9 km 2. 13

16 61. Stølsvatnet (027.D) i Bjerkreimsvassdraget (027.Z) er siden 1975 drikkevannskilde for det interkommunale vannverket i Rogaland. Opprinnelig ble vann overført til Langavatnet/Storavatnet i Figgjo (028.Z) og tatt ut på ledningsnettet derifra, men nå tas det direkte ut på nettet fra Stølsvatnet. Uttatt/overført vann ble tidligere registrert ved målestasjonen 27.7 Stølsvatn-overføring. 62. Vann overføres inn fra noen små felt i nedbørfeltet til Øvre Tyssdalsvatnet. Overført ca. 10 km Vann overføres ut dels mot Lysebotn kraftverk i Lysefjorden, dels mot Blåsjø. Overført hhv. ca. 237 km 2 og 23 km Vann overføres ut til Stølsdal kraftverk i Førreelva (035.4Z) og videre mot Kvilldal kraftverk i Suldalsvassdraget (036.Z). Overført ca. 55 km Blåsjømagasinet ble etab i begynnelsen av 1980-årene og strekker seg over vannskillet mellom de tre vassdragene 021.Z Otra, 035.4Z Førreelva og 035.Z Ulla. 66. Vann overføres fra Mosvatnet i Suldalsvassdraget (036.Z) gjennom Hjorteland kraftverk til Sandsavatnet i Ulla (035.Z). 67. Vann overføres ut siden 1981 mot Kvilldal kraftverk i Suldalsvassdraget (036.Z). 68. Vann overføres til Suldalsvassdraget (036.Z) gjennom Kvilldal kraftverk fra felt i Ulla (035.Z), Førreelva (035.4Z), Årdalselva (033.Z) og Otra (021.Z). Kvilldal kraftverk, som har utløp i Suldalsvatnet, ble satt i drift i Vann overføres ut siden 1980 fra Suldalsvatnet (036.B11) gjennom Hylen kraftverk og registreres ved målestasjon Vann overføres fra Slettedalselva (036.D2C) i Suldalsvassdraget (036.Z) til Dalsvatnelva (037.BZ) i Saudavassdraget (037.Z). 71. Vann overføres inn til magasinet Lauvastølvatnet. Vann overføres ut gjennom Kvilldal kraftverk, som har inntak bl.a. i Lauvastølvatnet og andre steder i Kvilldalsåna. 72. Vann overføres ut av feltet fra Isvatn (036.BCB) og fra Kvanndalstjønn (036.BD2B). Overført til sammen 7,1 km Vann overføres ut siden 1974 til Mysevatn i Austrepollelva (046.32Z). Overført ca. 29 km Vann overføres ut av feltet siden 1967 fra Steinavatn (048.F1B) og fra Dyrskardvatna (048.F3) til Saudavassdraget (037.Z). Overført ca. 9 km Vann overføres siden 1980 fra Sysenvatn (050.CB) til Simavassdraget (050.4Z). Overført 504 km 2 inkludert overføring fra øvre del av Bjoreio (050.D) til Sysenvatn og inntak i øvre del av Isdølo (050.BZ). 76. Vann overføres ut siden 1986 gjennom Eikelandsosen kraftverk. 77. Vann overføres ut gjennom Frøland kraftverk. 78. Et vatn i Tryglabotnen (051.3D5) i Tysso (051.3Z), med felt 3,3 km 2, har to utløp. Noe av vannet går mot Vossovassdraget (062.Z). 79. Vann overføres inn i feltet fra Eksingedalsvassdraget (063.Z) og ut av feltet gjennom Evanger kraftverk. 14

17 80. Vann overføres inn i feltet fra et lite vatn i Ortnevikvassdraget (070.2Z) og ut av feltet fra Holskarvatn (064.CBB) til Askjelldalsvatn i Eksingedalsvassdraget (063.Z). 81. Vann overføres ut av feltet siden 1972 til Viksvassdraget (070.Z). Overført ca. 17 km Vann overføres ut gjennom Vangen kraftverk. Driftsvannføringen registreres siden 1980 ved målestasjonen Vangen kraftverk. 83. Vann overføres inn i feltet fra sørvestlige deler av vassdraget. 84. Vann overføres ut siden 1988 gjennom Stuvane kraftverk. 85. Vann overføres ut siden 1986 fra felt i sideelven Steigeelvi (074.B1Z) til Nyset kraftverk i Nysetelvi (074.2Z). 86. Vann overføres siden 1979 fra felt i Fardalselvi (074.BZ) i Årdalsvassdraget til Skagen (Fortun) kraftverk i Fortunvassdraget (075.Z). Overført ca. 37 km 2. På overføringstunnelen tas det også inn felt i Berdalselvi (075.AZ), en sideelv i Fortunvassdraget. Overført ca. 14 km Vann overføres siden 1961 fra sideelver i øvre del av Utla i Årdalsvassdraget (074.Z) til Koldedalsvatnet (074.CF) og Tyinmagasinet i Tya (074.CZ). Overført vann registreres ved målestasjonen Koldedalen. 88. Vann overføres ut mot Skagen kraftverk. 89. Vann overføres ut siden 1989 gjennom Jostedal kraftverk. Driftsvannføringen registreres siden 1990 ved målestasjonen Overført ut er 18,6 km 2 og det uregue restfeltet er 26,9 km Vann overføres inn fra noen små felt i Jorddalselvi (078.4Z). Vann overføres ut gjennom Mel kraftverk. 92. Vann overføres ut av feltet siden begynnelsen av 1960-årene fra Østre Storvatnet (083.C3C) til Hovlandselva (080.1Z). Overført ca. 1 km Vann overføres ut siden 2010 til Kjøsnesfjorden kraftverk. Overført 4,3 km Vann overføres ut siden 2010 til Kjøsnesfjorden kraftverk. Overført 22 km Registrerer overføringen fra det uregue feltet Trollebotnen (085.5CC) til Storebotnvatnet (085.5E). 96. Vann overføres ut siden 1973 gjennom Svelgen kraftverk. Overført 18,5 km Registrerer overføringen fra en uregu elv fra Ålfotbreen (086.6C1B) til Store Åskårsvatnet (086.6D). 98. Vann overføres fra deler av Hjortedøla (089.C2Z) og Sæterelva (089.C4Z) i Hornindalsvatnets felt i Eidselva (089.Z) til Tussevatn i Tusselva (097.3Z). Overført ca. 19 km 2. I samme system overføres to felt øverst i Vikelva (097.2Z) til Tussevatn. Overført ca. 9 km 2. Overføringen fant sted i Fra et meget lite felt, Holevatnet, i Vikaelva (088.31Z) overføres vann gjennom en kanal inn i Hornindalsvatnets felt Fra et felt i Geitvikelva (094.51Z) overføres vann til Ørstavassdraget (095.Z). Overført ca. 10 km 2. 15

18 101. Vann overføres fra Vikvatnet (099.B2B1D) til flere Tafjordkraftverker. Det naturlige feltet er 49,9 km 2, men i praksis har målestasjonen observert avløpet fra restfeltet nedstrøms Vikvatnet. Frem til 1995 var restfeltets 26,1 km 2. Dette året ble felt på til sammen 2,9 km 2 overført fra restfeltet til Vikvatnet. Fra og med november 1995 kan Rødøla betraktes som en uregu stasjon, med et felt på 23,2 km Vann overføres fra Langvatnet (100.E) øverst i Valldøla (100.Z) mot Verma kraftverk i Raumavassdraget (103.Z). Overført 17,2 km 2. Overføringen, som fant sted i 1965, er på maksimalt 1,2 m 3 /s Vann overføres ut siden 1962 fra øvre del av Tverrelva (103.BBZ), en sideelv til Ulvåa (103.BZ), mot Verma kraftverk i Verma (103.AZ). Overført 18,9 km 2. Maksimal overføring 1 m 3 /s Vann overføres fra Ettare Bøvervatnet (103.C2C) i Rauma (103.Z) mot Aursjømagasinet i Eira (104.Z). Overført ca. 9 km 2. Overføringen fant sted i Vann overføres inn i feltet siden 1975 gjennom Grytten kraftverk fra felt i 103.4Z Isavassdraget og i 104.Z Eira. Overført ca. 120 km Vann overføres ut fra Mongevatn (103.A2B) og Rangåvatnet (103.A4B) gjennom Grytten kraftverk. Overført ca. 26 km 2. Overføringen fant sted i hhv og Vann overføres siden 1953 fra Aursjøen (104.D), Stordalselva (104.C8Z) og en rekke mindre sideelver øverst i Eira til Osbuvatn i Litledalselva (109.5Z). Overført ca. 673 km Vann overføres siden 1975 fra deler av Mardøla (104.B3Z) og Bruåa (104.C1Z) øverst i Eira mot Grytten kraftverk i Rauma (103.Z). Overført ca. 109 km Registrerer overføringen fra Bruåa (104.C1B) til Mardøla (104.B3Z) I en sidebekk øverst i feltet ligger et lite reguleringsmagasin, Einøvlingsvatn. Det kan i praksis betraktes som en uregu innsjø Vann overføres ut siden 1973 fra Gjevilvatnet i Festa (109.DZ) og Ångårdsvatnet i Vindøla (109.CZ) gjennom Driva kraftverk. Overført ca. 319 km Vann overføres siden 1973 fra felt øverst i Toåa (111.Z) til Driva (109.Z) gjennom Driva kraftverk. Overført ca. 43 km Vann overføres inn siden 1968 fra felt i øvre del av Vinddølelva (112.AZ) til Gråsjømagasinet (112.BC). Overført ca. 74 km Vann overføres ut siden 1967 gjennom Søa kraftverk og registreres ved målestasjon Vann overføres inn fra felt øverst i Hollaelva (119.3Z) og i Skjenaldelva (121.1Z). Overført ca. 62 km Vann overføres ut siden 1982 gjennom Brattset kraftverk Vann overføres ut av feltet siden midten av 1980-årene fra øvre Orkla mot Innerdalsvatnet (121.DC) og fra øvre Inna, Falningsjøen og Sverjesjøen til Ulset kraftverk. Overført ca. 443 km Vann overføres ut siden 1983 gjennom Svorkmo kraftverk Vann overføres ut siden 1965 fra Store Burusjøen i Store Buru (122.C4Z) og fra Holtsjøen og andre felt i Holta (122.E4Z) mot kraftverkene i 122.AZ Lundesokna. Overført ca. 122 km Vann overføres ut siden 1977 gjennom Bratsberg kraftverk. 16

19 121. Påvirket av vannuttak, som registreres ved målestasjonene Skogn og Levanger Vann overføres inn siden 1971 fra Bangsjøene i Bogna (138.6Z) gjennom Bogna kraftverk og registreres ved målestasjon Overført 143 km Vann overføres ut siden 1984 gjennom Mosvik kraftverk Store Majavatnet (151.CF), som ligger øverst i Svenningelva, en sideelv til Vefsna (151.Z), har sin sørligste ende nært vannskillet mot Namsen (139.Z). Vannskillet ligger så lavt at det ved høy vannstand kan renne vann fra Store Majavatnet over til Namsen. Overføringen er liten Vann overføres ut siden 1963 fra Namsvatn (139.H0) til Vekteren i Linvasselva (307.6Z), som har avløp til Ångermanälven i Sverige. Overført ca. 701 km Vann overføres siden 1979 fra felt i øvre delene av Frøyningselva (139.EZ), en sideelv til Namsen, til Åbjøra (144.Z). Overført ca. 27 km Vann overføres fra Namsvatn (139.H0) i Namsen til Vekteren og Limingen og utnyttes i Røyrvikfoss kraftverk i Linvasselva (307.6Z), som renner videre inn i Sverige og er en sideelv til Ångermanälven. Vann overføres siden 1963 tilbake til Namsen gjennom Tunnsjø kraftverk. Kraftverket har utløp i Tunnsjø i Namsens sideelv Tunnsjøelva (139.DZ). Limingen er magasin både for Tunnsjø kraftverk og for det svenske Linvasselv kraftverk. Det foreligger en avtale mellom den norske og den svenske regulanten om utnyttelsen av magasinet og det vann som overføres fra Namsvatn Vann overføres ut siden 1979 fra Øvre Kalvvatn (144.E) gjennom Kolsvik kraftverk. Overført ca. 134 km 2. Driftsvannføringen registreres ved målestasjonen Vann overføres siden 1964 fra Elsvatn (151.EC) inklusive Storbekken (151.EAB) og siden 1962 fra Østre Fiskelausvatn (151.E6B) i Vefsnvassdraget til Røssvatnet i Røssåga (155.Z). Det er minimalt flomtap over Elsvatns og Østre Fiskelausvatns naturlige utløp og i Storbekken. Overført ca. 145 km Vann overføres siden 1965 fra øvre delene av Gluggvasselva (151.BZ) i Vefsnvassdraget til Røssvatnet i Røssåga (155.Z). Det kan forekomme flomtap til Vefsna fra inntakene. Overført ca. 165 km Vann overføres ut siden 1955 gjennom Nedre Røssåga kraftverk. Driftsvannføringen registreres ved målestasjonen I perioden ble vannføringen observert ved Sjøfoss Vann overføres ut fra øvre delene av Leirskardelva til Kjennsvatnet i Bjerkavassdraget (155.4Z). Overført ca. 53 km 2. Vann overføres inn gjennom Bjerka kraftverk fra Store Målvatn i Bjerkavassdraget Vannskillet mellom Svartisåga (156.CAAZ) og Glomåga (156.CDZ) er forandret opp gjennom årene. Svartisåga hadde opprinnelig avløp fra et forholdsvis lite felt fordi den store utløperen fra østre Svartisen mot sør, Austerdalsisen, demte opp vann, som naturlig ville drenert til Svartisåga. Denne bredemte sjøen, Austerdalsvatnet, drenerte mot Glomåga frem til Da var breen minket så mye at vannet klarte å finne seg vei under isen og drenere ned til Svartisåga, hvor det forårsaket meget store flommer. Bresjøtappingen foregikk stort sett årlig frem til 1959, da det ble sprengt en tunnel mot Svartisåga. Tunnelen førte til at alt avløp fra Austerdalsisen og Austerdalsvatnet nå går til Svartisåga uten de problematiske bresjøtappingene. I perioden gikk fortsatt en del av avløpet fra den bredemte sjøen til Glomdalsåga. I tillegg hadde Kamplielva, en liten sideelv fra nord, avløp mot 17

20 Glomåga helt frem til Under vårflommen det året klarte Kamplielva å grave seg nytt løp i bunnsedimentene i den nedtappede, bredemte sjøen og fikk snudd sitt avløp fra Glomåga til den bredemte sjøen og videre til Svartisåga. Disse endringer i avløpsmønsteret påvirker feltene til målestasjonene Svartisdal og Berget. Etter våren 1961 er feltene stabile. Reguleringen ved Svartisdal består av den nevnte tunnelen Nedre Terskaldvatnet (156.CH), øverst i Ranas sideelv Glomåga, ble i mai 1955 overført til Storglomvatnet i Fykanåga (160.Z). Overført er noe usikkert fordi vannskillet på de breer som ligger i feltet er usikkert, men antas å være ca. 20 km 2. Det er så å si aldri avløp over den naturlige terskelen mot Glomåga, slik at målestasjonen Berget kan betraktes som uregu, men med et redusert felt i forhold til det naturlige Vann overføres siden 1993 fra øvre delene av Ranas sideelv Blakkåga (156.CABZ), inklusive elven fra Bogvatn (156.CABBZ), til Storglomvatnet i Fykanåga (160.Z). Overført ca. 110 km Vann overføres ut siden 1968 fra felt i Gubbeltåga (156.HZ) og Virvasselva (156.GZ) i de østlige delene av Ranavassdraget til Kaldvatnmagasinet i Plura (156.BZ) Vann overføres ut siden 1990 fra bl.a. Trolldalsvatnet (156.CCC) i den vestlige delen av Ranavassdraget til Fagervollan kraftverk i Holmelva (157.1Z). Overført ca. 20 km Vann overføres ut siden 1964 gjennom Langvatn kraftverk, som har inntak i Langvatnet (156.CB). Driftsvannføringen registreres ved målestasjonen Vann overføres ut siden 1993 mot Svartisen kraftverk eller til Storglomvatnet (160.C) i Fykanåga (160.Z). Driftsvannføringen i Svartisen kraftverk registreres ved målestasjonen Måler vannføring fra inntak ved og under Fonndalsbreen og Engabreen. Vannet føres mot Svartisen kraftverk eller til Storglomvatnet (160.C) i Fykanåga (160.Z) Vann overføres inn fra Sandvatnet (161.1H) i Sundfjordelva (161.1Z) siden Overført 3,3 km Vann overføres ut siden 1993 fra de øvre delene av Beiarelva (161.F) og de øvre delene av sideelven Gråtåga (161.DZ) til Storglomvatnet (160.C) i Fykanåga (160.Z). Overført ca. 94 km 2. Overføringen fra Blakkåga (merknad 136) foregår i samme tunnel Vann overføres ut siden 1999 gjennom Lakshola kraftverk. Overført ca. 77 km 2. Overløp fra inntaksmagasinet Faulevatn (166.5AAB) passerer målestasjonen. Driftsvannføringen registreres ved Lakshola kraftverk Vann overføres inn fra bredekkete felt i Sulitjelmavassdraget (164.Z). Overført ca. 56 km Vann overføres inn ved jøkulhlaup fra Messingmalmvatnan (303.81B), som naturlig drenerer til Luleälven i Sverige. Dette skjer enkelte år, første gang i 2001, fordi bretungen som demmer det lave vannskillet i Messingmalmvatnans vestre ende blir så tynn at vannet klarer å lage vei vestover til Sisovatnet (166.D1) Vann overføres ut siden 1968 gjennom Siso kraftverk, som har inntak i Sisovatnet (166.D1). Driftsvannføringen registreres ved målestasjonen Vann overføres inn siden 1987 fra Langvatnet (167.2B) i Sørfjordelva (167.2Z). Overført ca. 50 km Vann overføres ut siden 1922 fra Børsvatn (172.AD) gjennom Bjørkåsen kraftverk. 18

21 150. Vann overføres inn i feltet fra Kjårdavatnet (173.6D) i Storelva. Vann overføres ut siden 1973 gjennom Skjomen kraftverk og registreres ved målestasjon Innsjøen Råstajávri (196.H) øverst i Målselvvassdraget (196.Z) ligger på grensen mellom Norge og Sverige og har et nedbørfelt på 282 km 2. Innsjøen har utløp både til Rostaelva, en sideelv til Målselva, og til Lainioälven (Torneälven) i Sverige. Basert på to års målinger ( ) ble det i 1968 anslått at i underkant av 60 % av det totale avløpet går til Målselvvassdraget. (Brev av , Hydrologisk avdelings arkiv). I en kommentar i SMHIs rapport Avrinningsområden i Sverige, del 1, [8] står at ved middelvannføring anses ca. 55 % av vannet fra innsjøen gå til Norge. I Vassdragsregisteret regnes 159 km 2 av Råstajávris felt å tilhøre Målselvvassdraget Multojohka (196.DF1B) og Irggasjávri (196.DF3) øverst i Divielva (196.DZ) overføres siden 1960 til Altevatnets felt i Barduelva (196.AZ). Overført ca. 47 km Vann overføres inn i feltet siden 1981 fra Gåvdajavrre (204.E) i Signaldalelva (204.Z). Overført ca. 38 km 2 inklusive 5,1 km 2 overført felt fra øverst i Kitdalelva (204.8Z) Vann overføres ut siden 1980 fra Didnujåkka (205.CZ) og Galggojavri (205.E2) til Rieppejavrres felt (205.C1B). Overført ca. 311 km Stuora Mållesjávri (208.DC) øverst i Reisavassdraget (208.Z) overføres siden 1967 til Abbujávris felt i Abbujåkka (209.4Z). Overført ca. 45 km 2. Stuora Mållesjávri er senket 5 meter, og det er ikke sannsynlig at noe flomtap vil foregå til Reisavassdraget. Vannføringen ved Svartfossberget er uregu, men fra et felt som er mindre enn det naturlige Sarvvesjávri (209.3AC) øverst i Navitelva (209.3Z) overføres siden 1969 til Stuora Mållesjávris felt øverst i Reisavassdraget (208.Z). Overført 16,4 km 2. Sarvvesjávri er senket 5 meter, og det er ikke sannsynlig at noe flomtap vil foregå til Navitelva. Vannføringen ved Lillefossen er uregu, men fra et felt som er mindre enn det naturlige Vann overføres inn fra øvre delene av Julelva (234.5Z). Overført ca. 28 km Vann overføres ut fra Garsjøen (244.AF) og Gearretjavri (Kjerringvatnet) (244.ADB) til Duddajåkka (242.4Z). Gandvik kraftverk i Duddajåkka ble satt i drift i desember 1952, men det er usikkert når overføringen ble tatt i bruk. Overført ca. 64 km 2. Sporadiske flomtap til Neidenvassdraget kan forekomme Totalvannføring ved kraftverk, som viser vannføringen i Tista nedenfor Femsjøen Vannføringen i Glomma nedenfor Øyeren. Før 1964 består dataserien av data fra den tradisjonelle målestasjonen Langnes; etter 1964 består den av data for totalvannføringen ved Solbergfoss kraftverk Totalvannføring ved kraftverk tillagt vannuttak til vannforsyning og industri, som viser vannføringen i Mosseelva nedenfor Vansjø I perioden består vannføringsserien av data fra Skjerdal, i perioden av data fra Geithus, i perioden av data fra Geithus kraftverk og siden 2002 av data fra Gravfoss kraftverk. Data mangler i perioden Data representerer vannføringen i Drammenselva ut fra Tyrifjorden Før 1974 består dataserien av data fra den tradisjonelle målestasjonen Døvikfoss; etter 1974 består den av data for totalvannføringen ved Døvikfoss kraftverk. Data representerer vannføringen i Drammenselva etter samløpet med Simoa. 19

22 164. Totalvannføring i Måna nedstrøms Møsvatn dam, beregnes nå som summen av driftsvannføringen i Frøystul kraftverk og vannslipp forbi dammen, Møsvatn, Langhøl Totalvannføring i Skienselva ved Norsjøs utløp inklusive vannuttakene Rafnes siden 1976 og Porsgrunn fabrikker siden Vannføringen i Skienselva ble inntil 1999 observert ved Ranneberg/Røros (to-skalametoden) og blir fra og med 1999 beregnet ved Skotfoss som totalvannføring ved kraftverk Dataserien for vannføringen i nedre del av Nidelva består før 1977 av data fra den tradisjonelle målestasjonen Lunde Mølle, og etter 1977 består den av data for totalvannføringen ved Rygene kraftverk Dataserien for vannføringen i midtre del av Nidelva består før 1981 av data fra den tradisjonelle målestasjonen Aamfoss; i perioden består den av data fra den tradisjonelle målestasjonen Gjermundnes; fra og med 1988 består den av data for totalvannføringen ved Åmli kraftverk Dataserien for vannføring i nedre del av Sira består av data for driftsvannføringen ved Åna-Sira kraftverk. Etter 2005 er den tillagt vannføringen forbi kraftverket, i elven ved målestasjonen Langhølen Totalvannføring i Pasvikelva beregnet som summen av driftsvannføring og overløp ved kraftverket. 4. Statistikk Antall vannføringsstasjoner fordelt etter nedbørfeltets størrelse er beskrevet i tabellene 1-3. Tabell 1 viser fordelingen av uregue stasjoner, inklusive mindre regue som er markert (x) i kolonnen for Regu. Tabell 2 viser fordelingen av regue stasjoner. Tabell 3 viser fordelingen for alle aktive vannføringsstasjoner. Stasjoner knyttet til kraftverk er ikke tatt med i denne statistikken. Tabell 1. Aktive uregue vannføringsstasjoner i Norge. Felt, km 2 Antall Antall i % av det totale < , , , , ,5 > ,2 Totalt

23 Tabell 2. Aktive regue vannføringsstasjoner i Norge. Felt, km 2 Antall Antall i % av det totale < , , , , ,8 > ,1 Totalt Tabell 3. Alle aktive vannføringsstasjoner i Norge. Felt, km 2 Antall Antall i % av det totale < , , , , ,8 > ,8 Totalt Antall vannføringsstasjoner fordelt etter når stasjonen ble satt i drift er beskrevet i tabellene 4-6. Det er årstallet for første registrering ved stedet, også om det var en eldre stasjon som var i drift, som legges til grunn. Tabell 1 viser fordelingen av uregue stasjoner, inklusive mindre regue som er markert (x) i kolonnen for Regu. Tabell 2 viser fordelingen av regue stasjoner. Tabell 3 viser fordelingen for alle aktive vannføringsstasjoner. Stasjoner knyttet til kraftverk er ikke tatt med i denne statistikken. Det kan være opphold i observasjonene noen steder, slik at det er ikke alltid sikkert at statistikken kan benyttes for å vurdere serielengder. 21

24 Tabell 4. Aktive uregue vannføringsstasjoner i Norge. Observasjonsstart Antall Antall i % av det totale før , , , , , , ,6 Totalt Tabell 5. Aktive regue vannføringsstasjoner i Norge. Observasjonsstart Antall Antall i % av det totale før , , , , , , ,9 Totalt

25 Tabell 6. Alle aktive vannføringsstasjoner i Norge. Observasjonsstart Antall Antall i % av det totale før , , , , , , ,3 Totalt Litteratur [1] Pettersson, L.-E. (2004) Aktive vannføringsstasjoner i Norge. NVE Rapport [2] Pettersson, L.-E. (2005) Vannføringsstasjoner i Midt- og Nord-Norge. NVE Oppdragsrapport A [3] Kleivane, I. (2006) Vassføringsstasjonar på Vestlandet. NVE Oppdragsrapport A [4] Pettersson, L.-E., Astrup, M. (2007) Vannføringsstasjoner på Østlandet og Sørlandet. NVE Oppdragsrapport A [5] Leine, A.-L. Ø., Trondsen, E., Pettersson, L.-E. (2013) Norges hydrologiske stasjonsnett NVE Rapport [6] Stenius, S. (2013) Vannføringsstasjoner i Norge med felt mindre enn 50 km 2. NVE Rapport [7] Pettersson, L.-E. (2001) Glommas bifurkasjon ved Kongsvinger. NVE Rapport [8] SMHI Hydrologi (2000) Avrinningsområden i Sverige. Del 1. Vattendrag til Bottenviken. SMHI Nr

26 Vedlegg 1. Liste over aktive vannføringsstasjoner 24

27 Vass- Stasjons- Stasjonsnavn Beliggenhet: Felt- Observa- Registre- Uregu- Regu- Første Reguleringsgrad Overføring Merknad drag nummer hovedvassdrag, sidevassdrag km 2 sjonsstart rende instrument reguleringsår magasin Lierelv Haldenvassdraget, Lierelva x 2 1 Hådammen Glomma, Flisa 38, x 2 10 Sogna Glomma, Leira 22, x 2 11 Narsjø Glomma, Nøra /1930 før 1986 x 2 17 Blaker Glomma før 2005 x ,71 0,17 Ut 1, 2, 3, 4, Atnasjø Glomma, Atna /1916 før 1986 x 2 43 Glomstadfoss Glomma x ,70 0,11 Ingen Orva Glomma, Orva 25, x Nye Stai Glomma /1908 før 1990 x ,73 0,09 Ut 1, Skarnes Glomma før 1988 x ,50 0,08 Ingen 1, Dølplass Glomma, Folla før 1999 x ,28 0,11 Ut Lomnessjø Glomma, Rena /1919 før 2001 x Inn Knappom Glomma, Flisa før 1979 x Barkaldfoss Glomma før 2003 x ,99 0,12 Ut 1, Grimsmoen Glomma, Folla x Unsetåa Glomma, Unsetåa før 1999 x Mistra bru Glomma, Mistra før 1999 x Hummelvoll Glomma før 1999 x ,35 0,15 Ingen Kråkfoss Glomma, Leira x Kringlerdal Glomma, Leira før 1986 x Fundin ndf. Glomma, Einunna før 2004 x ,00 0,48 Ingen Kauserud Glomma, Rømua 91, x Høyegga ndf. Glomma før 2005 x ,00 0,12 Ut 1, 6 Liten regulering Liten regulering 25

28 Vass- Stasjons- Stasjonsnavn Beliggenhet: Felt- Observa- Registre- Uregu- Regu- Første Reguleringsgrad Overføring Merknad drag nummer hovedvassdrag, sidevassdrag km 2 sjonsstart rende instrument reguleringsår magasin Einunna overføring Glomma, Einunna før 2003 x ,00 0,29 Ingen Lorttjern Glomma, Håelva x Norsfoss Glomma før 2000 x ,53 0,09 Ingen Elgsjø ndf. Glomma, Einunna 33, ingen x før ,00 0,50 Ingen Marsjø ndf. Glomma, Einunna 23, ingen x før ,00 0,70 Ingen Funnefoss overvann Glomma før 1986 x ,49 0,08 Ingen 1, Kvarstadseter Glomma, Åsta før 1987 x Nordre Osa Glomma, Osa x Fossum bru Glomma, Atna før 1999 x Fossen Glomma, Nitelva før 1986 x ,10 0,08 Ut Li bru Glomma, Atna x Sarpsborg Glomma x ,97 0,17 Ut 1, 2, 3, 4, 5, Søndre Imssjøen Glomma, Imsa før 2000 x Vikka Glomma, Leira 11, x Fokstua Glomma, Folla 26, x Slemdalsbekken 1 Glomma, Leira 4, x Glåmos bru Glomma /1902 før 1955 x ,99 0,34 Ingen Elverum Glomma /1871 før 1987 x ,65 0,10 Ingen Vålåsjø Glomma, Folla /1922 før 1979 x Storsjøen ndf. Øra Glomma, Rena / x ,98 0,17 Inn Ossjø ndf. Glomma, Osa /1908 før 2003 x ,00 0,40 Ut Kuggerud Glomma, Kuggerudåa 48,4 1977/ x Stortorp Glomma, Rakkestadelva 87,1 1991/1979 før 1996 x Hæra v/løkkeborg Glomma, Hæra x Glomma ved Skogmuseet Glomma /1871 før 1987 x ,65 0,10 Ingen 1 26