Våre relasjoner. Generalforsamling og landsmøte UNG- KAMPANJE. Ingfrid Mundal. Treffpunkt i Porsgrunn. i Haugesund. Portrettet: Innsamling:

Transkript

1 Årgang 111 Hovedsak: Våre relasjoner Generalforsamling og landsmøte i Haugesund Portrettet: Ingfrid Mundal Innsamling: UNG- KAMPANJE Menigheten: Treffpunkt i Porsgrunn

2 Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden I 2014 utgis fire nummer. Kontaktinfo E-post: post@misjonsbladet.no Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg tfilberg@misjonsforbundet.no Telefon: Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Hagen jshagen@misjonsforbundet.no GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no Svanemerket trykkeri Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget. OPPLAG: stk. ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet. no/misjonsbladet ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@ misjonsbladet.no REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten. FORSIDEFOTO: Sigurd Larsen og Haugesund misjonskirke. Foto: Trond Filberg m NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 2 14 kommer i juni. Frist for innsending av stoff er 15. mai. Overraskelsen var stor da Ole Paus dukket opp og holdt konsert lørdag kveld under Kvinnefestivalen som ble arrangert i Oslo misjonskirke. 2

3 16 Foto: Trond Filberg Innhold 1-14 Ole Paus og Kristin Lie Hovedsak: FELLESSKAP Samarbeidskurs 24 Unge eneboere Hvordan lever vi sammen? Marie Farstad om skam Faste poster: 4 Kommentarer Leder Generalt Ord&Bønn 6 Menigheten: Folkekirken i Porsgrunn 12 Glimt fra små og store hendelser 25 VI MØTER Kristin Rakli Andersen 26 FOLK 28 KryssORD 29 Skråblikk 43 Skråblikk Punktum Aktuelt: 16 Kvinnefestivalen 34 Vekst Generalforsamling og Landsmøte 43 UNG kampanje

4 generalt Brutte relasjoner leder En av de største utfordringene i vår tid er brutte relasjoner i familielivet. Ja, dette har foregått før, men ikke i samme omfang. Dette påvirker storsamfunnet, lokalmiljøer, arbeidsliv og menighetene. Vi bruker store menneskelige og økonomiske ressurser på å reparere skadene og etablere alternative strukturer. De største konsekvensene blir betalt av de neste generasjonene som vokser opp. Når vi i dag ser at en familie ikke er én type sammensetning, men kan ha forskjellige varianter, utfordrer dette menighetens aktiviteter og tankegang. Slik er samfunnet blitt, og vi må forholde oss til det. Det er mange grunner til endringene. Det handler både om generelle samfunnsstrukturer, internasjonal virkelighet og om hyppigheten av å velge seg eller bli tvunget inn i et nytt familieliv med andre mennesker. Familieliv med flere generasjoner som bor tett sammen, er sjeldnere. Samtidig er det en mer alvorlig side av oppbrudd i familielivet som rammer oss tungt. De siste tiårene har om lag ti tusen skilsmisser blitt gjennomført årlig i vårt eget land. Hvilke konsekvenser gir dette? I Misjonsbladet setter vi denne gang fokus på hva brutte relasjoner gjør med oss, men også hva som skaper gode fellesskap. Vi trenger å hjelpe hverandre til å bli gode på å gjenopprette relasjoner. I hovedtemaet kan du lese mer om dette. Vi skriver dessuten om personer som bygger og reparerer fellesskap. Du kan lese portrettet og spaltene Generalt og Punktum for å få gode perspektiver på temaet. Verdier som enhet og gode relasjoner bygges ikke på en dag. Ta derfor ikke lett på oppgaven med å verne om dette! Se storheten i det varme håndtrykket, den vennlige hilsningen og det inkluderende smilet. Undervurder ikke virkningen av å sette deg ned ved siden av den ensomme, den fremmede, den syke eller den som andre baktaler. Det handler om å våge. Forsoning er kjernen i det gode budskapet om Faderen, Sønnen og oss. Faderen opprettet en ny pakt fordi han lengter etter fellesskap med alle mennesker. Sønnen ofret alt for å føre det utstøtte mennesket tilbake til Gud. Veien til fred, fellesskap og frihet starter med forsoning. Vi ønsker deg en påskehøytid med gode minner for livet! FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER Er du helt tilstede? I vinter arrangerte Misjonsforbundet et kurs over to dager som het «Å bygge gode samarbeidsrelasjoner i Misjonsforbundet». Menighetsrådgivere, pastorer og styreledere kom sammen om målsettingen å «styrke og videreutvikle lederskap og samarbeid i egen menighet og organisasjonen som helhet.» En av de første utfordringene vi fikk på kurset var denne: Hva ser jeg som de viktigste utfordringene vi står overfor som menighet nå? Styreleder og pastor skulle så dele fem minutter hver om dette. Det i seg selv skulle ikke være vanskelig. Den virkelige utfordringen lå i hvordan dette skulle skje. Vi skulle lytte som om det var første gang vi fikk høre dette, på tross av at flere av oss hadde kjent hverandre lenge og kanskje visste godt hva som ville komme når den andre delte. Oppgaven handlet om å være tilstede for hverandre. Være åpne og lytte til hva som faktisk ble sagt. Ikke lytte til egen reaksjon eller tolkning av det som ble sagt. For dem som skal jobbe sammen og leve sammen, er det en avgjørende egenskap å ha evne å være tilstede for hverandre. Det høres lett ut, men det er det ikke i en travel hverdag. Vi trenger å øve og ha fokus på egen «tilstedeværelse» i vår livssituasjon. For ikke lenge siden satt jeg en dag og lyttet til Magnus Malm. Han gjorde et poeng som jeg grep fatt i. «Det er så mye i våre liv som er interessant, men ikke alt det som er interessant er viktig. Som ledere trenger vi å fokus vi kan 4

5 ord & bønn Energi og relasjonsspråk være som et skip fullastet med åndelige gode gaver, men likevel ikke nå havnen.» Å være tilstede for hverandre er viktig. Ikke bare er det viktig i møte med dem vi jobber sammen med og bor sammen med. Det er like viktig i vårt forhold til Gud. Guds tilstedeværelse i våre liv og i vår verden forteller Bibelen mye om, men hva med vår egen tilstedeværelse i vårt gudsforhold? Vi leser om Saulus på veien til Damaskus i Apostlenes gjerninger 22. Det første spørsmålet Saulus stiller når Gud møter ham er: Hvem er du, Herre? I lys av dette spørsmålet, stiller han et spørsmål til; Hva skal jeg gjøre, Herre? Rekkefølgen på disse spørsmålene er avgjørende. Vi må begynne med å lytte, og så handle. For den som har levd en stund med Jesus, kan det være en utfordring å lytte å være tilstede som om det var første gang. Vi tror vi vet hva han vil si vi tror vi vet alt om hvem han er. Tilstedeværelse! Det er mer enn et interessant ord. «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Johannes 1,14) Foto: Jorunn Sørlige Hagen Foto: Andreas Rønningen Jeg har noen ganger i de siste årene stått på en kristen stand på alternativmesser her på Sørlandet. Ikke sjelden får vi besøk av mennesker på standen vår som sier; «Det er så god energi her!». Jeg er ikke vant til et slikt språk så jeg tolker det til å bety; «Det er en god atmosfære her som gir meg mulighet til vekst og utvikling». Dagens nyreligiøsitet bruker ofte et energispråk som ikke minst dreier seg om åpne kanaler med muligheter til å folde ut eget potensial. Bibelen snakker også om å ta i bruk våre gudgitte gaver og talenter. Det er likevel et annet språk som er gjennomgående i kristen tro, et relasjonsspråk. Bibelen sier at Skaperen etter syndefallet roper; «Adam, hvor er du?». Hele frelseshistorien dreier seg om å helbrede en ødelagt relasjon. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile, sier Jesus. Kjærlighetsrelasjonen er livskilden i kristen tro. Bibelen sier også at den ødelagte relasjonen både med Gud og mennesker først og fremst heles i fellesskapet av andre troende som står i den samme legedomsprosessen som meg selv. Kristen tro er ikke en tempelreligion som ber meg gå til et gudshus når jeg personlig føler behov for litt ny energi og påfyll til mitt private åndelige liv. Nei, kristen tro er en synagogereligion som har behov for forsamlingen av de hellige som strever like mye som meg med manglende energi og som har et like stort behov for nåde, relasjon og fellesskap som jeg selv har. Ingrid Eskilt Øyvind haraldseid, generalsekretær 5

6 menigheten Vi er en menighet med alle generasjoner. Alle trives sammen, og det er en raus menighet.» Ingvild Riis Tørre 6

7 En kirke for nærmiljøet Superonsdag er en av de viktigste samlingsdagene i Porsgrunn misjonskirke. Kaféen på er et viktig møtepunkt med lokalbefolkningen. Det skaper også sterkere fellesskap i menigheten. På onsdager skjer det mye i Porsgrunn misjonskirke. For fem år siden startet de opp det de kaller «Superonsdag» med aktiviteter hele dagen. Det er mange som er med og driver superonsdag. Alt er frivillig. Kaféen er åpen hele dagen. Etter sangkafé, når skolen er ferdig, kommer elevene i fjerde til sjuende klasse for å være på «Etter skoletid». Da kan barna gjøre lekser, spise et varmt måltid eller ferske bakevarer, spille spill og leke med andre barn. «Etter skoletid» har stillerom i peisestua der skolebarna gjør lekser og får leksehjelp. Noen spiller bordtennis, og på et eget bord har de et stort utvalg av neglelakk, som er veldig populært blant jentene. Av og til har de andakt, og flere av barna er interessert i å vite mer om Gud. Til sammen kommer rundt femti barn fra klokka halv to til fem på ettermiddagen. Trives sammen Nesten alle som går her fast er aktive i en eller annen oppgave. Etter at kaféen ble åpnet, har veldig mye arbeid blitt gjort. Vi er en menighet med alle generasjoner. Alle trives sammen, og det er en raus menighet, sier Ingvild Riis Tørre. Hun har vært med i siden hun giftet seg og ble med i menigheten for 27 år siden. Hun er misjonærbarn fra >> 7

8 menigheten >> Det er viktig at vi alltid snakker med de nye, at de blir invitert til bordet der vi sitter.» Tove Edvardsen Sør-Amerika, og de siste fem siste årene har hun vært med i styret i Porsgrunn misjonskirke. Jeg var med på søndagskolearbeid fra starten. Jeg er utdannet lærer og har jobbet som lærer i ti år, forteller Ingvild. Nå kommer skolelevene til kirka også. Kaféen som de kaller for «Café Lucas», er full av mennesker når Misjonsbladet kommer på besøk en onsdag formiddag. Her sitter turgruppa og spiser lunsj. Andre har tatt veien til kirken for å møte venner eller bekjente og samtidig spise et godt måltid. En ny epoke med kaféen Kafeen ble bygd for fem år siden. Fram til 2008 var lokalene et legekontor. Laila, Gunvor og Åse står på året rundt. De jobber ofte frivillig på kaféen hver dag gjennom hele uka. Kaféen var en av tingene vi gjorde for å få ned terskelen til å invitere alle inn her, forklarer Irene Tørre Larsen. Hun er født og oppvokst i menigheten og forteller at den har forandra seg fra da hun var barn. Det endret seg da vi fikk kaféen her. Det starta en ny epoke, utdyper Irene som minnes dugnadene som fortidens samlingspunktet utenom gudstjenestene. Annenhver onsdag kommer Gågruppa på kaféen for å spise lunsj. De er rundt 25 personer som ikke har noe tilknytning til menigheten ellers. Svein Tore Slåtta er turleder. Mulighetene er mange med en kafé i bygget. Den blir leid ut til barnebursdager, til folk i nabolaget, som ikke er medlemmer. Andre rom blir også leid ut, for eksempel til styremøter og politiske møter. Kommer nye hele tiden Vi får god kontakt med foreldrene til barna på «Etter skoletid». De er positive til opplegget her, og de er glade for det vi gjør. Når de blir konfirmanter blir foreldrene med inn i menigheten, og noen av dem jobber litt i kaféen, forteller Tove Edvardsen som leder skoletilbudet. Det er viktig at vi alltid snakker med Fakta Porsgrunn misjonskirke Lokaler: Kirkebygg i Fredbohavn 10 siden Medlemmer: 125 Historie: Menigheten er 130 år, stiftet i 1884, røtter tilbake til Lammersbevegelsen i 1850-årene. Ansatte: Stein Jarle Nybakken er ansatt i deltidsstilling som forkynner og menighetsbygger. Siw-Hege Dahl er ansatt i deltidsstilling som administrator og forkynner. Søker ny pastor Menighetens visjon: «Vi knytter mennesker til Gud!» Hjemmeside: Faste aktiviteter Mandag: Kvinnemisjon (annenhver uke) Tirsdag: Bønnemøte Superonsdag: Sangkafé «Etter skoletid» for barn klasse - for lekser, mat og lek Onsdagsklubb, barn 6-12 år Konfirmantundervisning Kaféen er åpen hele tiden Fredag: TreffpUNGt Søndag: Kveldsmøte med søndagsskole 8

9 F.v: Ingvild Tørre Riis, konfirmantleder Pål Pedersen, Trude og ansatt i administrasjonen i menigheten: Siv Hege Dahl. Vi føler at vi er på rett vei, men bønn må til, sier Siv Hege Dahl som er ansatt i menigheten. de nye, at de blir invitert til bordet der vi sitter. Er du ny her får du mat i kaféen på søndag etter møtet. Det er alltid nye som kommer, smiler hun. Hver uke er det søndagsskole, og da ser de også at nye barn dukker opp. De voksne er stolte av ungdommene sine. Noen av dem spiller i PMK Unit som er en lovsangsgruppe med dyktige musikere. I fjor hadde de to konserthelger med over to hundre til stede. De har også spilt på Skjærgårdsgospel. Selv om noen synes de spiller litt hardt i blant, er det ingen som rynker på nesa av det. Alle er rause med hverandre. menighet i dag. Av faste ansatte i menigheten er Siv Hege Dahl ansatt i administrasjon og som forkynner, i en førti prosents stilling. Stein Jarle Nybakken jobber for tiden tjue prosent som forkynner og menighetsbygger. Han kommer en gang i måneden og er til stede fra onsdag til søndag, da er han med på alt som skjer. Stein Jarle er en veldig god ressurs og godt likt av alle generasjoner. Porsgrunn misjonskirke har om lag 125 medlemmer. På gudstjenestene kommer det vel 70 personer, noen ganger opp mot 100. De siste årene har menigheten fått flere medlemmer. Over 50 personer er frivillige medarbeidere i oppgaver. Folk er rause På kaféopplegget for de voksne, er det nok under halvparten som ikke har et aktivt kirkeliv. På Treffpunkt for ungdom, er kanskje en tredel menighetsbarn. Resten kommer fra lokalmiljøet. De foreldrene som har gått her selv som barn sender sine egne barn hit, forteller Morten Jakobsen som er styreleder i Porsgrunn misjonskirke. Eierskap gir engasjement Onsdagsklubben er en populær Nå er menigheten på jakt etter ny pastor, aktivitet for mange barn. som de håper kan komme på plass dette året. De vil gjerne ha en pastor som kan bidra i barne- og ungdomsarbeidet. I stedet for at det blir krise her uten pastor, så blir vi enda mer sammenspleisa. På grunn av kaféen ser vi hverandre gjennom hele uka, og vi knytter veldig sterke bånd gjennom det, sier Ingvild. Vi har stått uten pastor før, så vi er vant til å klare oss. Vi er en menighet som står til alle tider, og vi ser at eierskap gir engasjement. Derfor er det viktig å knytte relasjoner hele veien, sier Ingvild som tenker at det krever mye å drive en stor >> 9

10 menigheten Vi trenger visjonen som skaper brann i hjertet. Det blir grunnlaget for aktivitetene.» Siv Hege >> Dette er en raus menighet. Vi har ikke noe generasjonsskille i det hele tatt. På gudstjenesten er de eldste er 85 år og de yngste tenåringer. Selv om ungdommene tråkker ordentlig til med høy musikk, er de gamle fornøyd. Folk er rause med hverandre. Det er veldig positivt, synes styrelederen som er født og oppvokst i menigheten. Hans første leir var han med på bare ett år gammel. Jeg har vært med i menigheten i hele mitt liv, gått alle trinnene med søndagskole, speider og junior. Jeg har vært leder i barne- og ungdomsarbeidet i mange år, bortsett fra de siste årene, sier han. Etter noen års opphold fra fra styrearbeid, begynte han i styret igjen, og nå har vært leder i fire år. Han ser imidlertid fram til å få en pastor på plass. Vi er ikke redde for å jobbe, men driften av menigheten og retningen er enklere å få riktig på plass når vi har en pastor. I styret er det fem medlemmer og to varamedlemmer. Varamedlemmene er også en ressurs, så vi pleier å ha med alle sammen på styremøtene. Pastor og de andre medarbeiderne i menigheten deltar også, forklarer Morten. Å være engasjert i menigheten betyr litt arbeid, men jeg føler jeg er en del av dette, forklarer Morten Jakobsen. Vi satser lokalt Jeg drømmer om å være med på å legge ting til rette for å se vekst, og da må man jo også jobbe for det. Vi håper å få oppfylt mye av det som ligger i visjonen til Misjonsforbundet. Vi ønsker at menigheten her skal bli større, og at vi fortsatt Forkynner og menighetsbygger, Stein Jarle Nybakken (midten foran), jobber godt sammen med medarbeidere i menigheten. Nyoppusset kjøkken i Misjonskirka. Trude Jakobsen, Kjersti Slåtta og Signe Skyer var med på dugnad for å få dette til. skal få bety noe for lokalbefolkningen, påpeker styrelederen. Vi har ikke ønske om å være så mye annerledes enn vi er. Det gode barne- og ungdomsarbeid er vi kjent for nå. Den terskelen som en gang var her, er ikke der lenger. Samarbeidet med lokalmiljø og skole er viktig, og vi ønsker fortsatt å være en menighet for hele familien, sier Morten. Mer utadrettet Vi må vri ressursene til å drive mer utadretta og nå ut enda mer til nærmiljøet rundt oss, sier Siv Hege Dahl. Om sommeren har vi felleskirkelig gategudstjeneste, og vi har felles gudstjeneste som Porsgrunn kristne råd arrangerer sammen med Normisjon og Den norske kirke. Hovedleder for årets konfirmanter, Irene Tørre Larsen, sammen med minileder for konfirmantene, Marius Skyer.. Det tverrkirkelige fellesarbeidet og kontakten ut i nærmiljøet er positivt så vår virksomhet ikke bare handler om vårt eget, men at vi klarer å utvide våre grenser, forklarer Siv Hege og håper de kan gjøre enda mer av dette. Det er en utrolig takhøyde her selv om vi er en gammel menighet. Menneskene er åpne for nye tilbud, og for at ungdom skal få prøve nye ting. På St.Hansaften har menigheten fellesarrangement med Vestsiden vel. - Da er vi på Lysthusåsen med grilling, leker, sang og musikk og andakt. Vi får hamburgere fra Bergbys, og næringslivet stiller opp. Rundt to hundre mennesker pleier å være der, og om vi får dårlig vær inviterer vi alle til kirka og kaféen, forteller Siv Hege villig. 10

11 Konfirmantarbeidet En glad gjeng spiller spill på Etter skoletid. F.v: Mike Hansen, Andreas Amundsen, Vibeche Arnolsen og Sander Simonsen. Irene Tørre Larsen er hovedleder for konfirmantarbeidet i menigheten, sammen med to ledere og to miniledere. Dette er det fjerde året jeg jobber med konfirmantarbeid. For meg er dette det beste stedet jeg kunne vært. Jeg liker godt den alderen fordi jeg får samtaler med ungdommer med ulik bakgrunn, forteller hun, og fortsetter: I dag skal de to minilederne snakke om hvordan det er for dem å være kristen tenåring i Norge i dag. De er 17 år, og begge to var konfirmanter for to år siden. En av dem ble kristen da han var konfirmant her. Det blir mye undervisning på høsten. Londontur planlegges og det øves til konfirmantgudstjenesten. Konfirmantene ansvar for 20 minutter av gudstjenesten. I palmehelga reiser konfirmantene til London sammen med misjonsmenighetene i Gjerpen, Tromsø og Larvik. Da har vi opplegg fra morgen til kveld. Gordon Kleppe i Herøya misjonskirke er ansvarlig for turen. Vi skal se på turistattraksjoner, dra på kirkebesøk, og det blir tid til shopping og fotball. Ved siden av forkynnelse og administrasjon er hun også sterkt engasjert i Grenland kontaktsenter som åpnet i fjor høst med menigheten i ryggen. Senteret er åpent med sengeplass til ti personer. Dette skjer i samarbeid med Evangelie-senteret som står for driften. Flere fra misjonskirka er engasjert i arbeidet, og de er med på å bidra økonomisk. Noe mer enn en kafé Det har vært mange endringer de siste årene etter kaféen ble åpnet. Det er nok fordi vi i menigheten vil noe mer enn bare aktivitet. Vi har en åndelig søken og hunger etter Gud. Det utfordrer oss til å tenke mer enn bare å drive en kafé. Vi har fått mer fokus på hvorfor gjør vi det vi gjør, påpeker Siv Hege, som har jobbet i menigheten i halvannet år. Da var det en nyoppretta stilling, og det har vært en vei å gå å forme innholdet i stillingen. Vi trenger visjonen som skaper brann i hjertet. Det blir grunnlaget for aktivitetene, sier hun og beretter at folk ble virkelig inspirert når de i år startet kalenderåret med en bønnehelg. Vi føler at vi er på rett vei, men bønn må til, sier Siv Hege som er glad for å oppleve at mennesker tar imot Jesus som sin frelser gjennom arbeidet i menigheten. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen FOTO: jorunn SØRLIE HAGEN, PORSGRUNN MISJONSKIRKE Konfirmantene har dugnad hele året, slik at alle kan være med på turen. De har ansvar for åtte søndagskafeer etter gudstjenester. Vi har vært på Sverigetur med konfirmantene, og der fikk vi pratet mye sammen og ble godt kjent. I år har vi konfirmanter fra fire forskjellige skoler, som konfirmeres i slutten av april, forteller Irene Tørre Larsen. Marius Skyer er minileder. Det er bra å være minileder, fordi da kan de som er der bli kjent med Gud. Jeg var konfirmant her selv, for to år siden. Det var helt konge. Nesten hele klassen min var konfirmanter her da, forteller han. Menigheten har fått flere konfirmanter etter at Etter skoletid og onsdagsklubben begynte. Før var det kun menighetsbarn som konfirmerte seg her. De siste fem årene har barn begynt i Etter skoletid, og fortsatt i andre aktiviteter i menigheten. De har blitt kjent her og velger å konfirmere seg her i kirken, sier Irene og smiler. 11

12 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Tre nyansatte i Misjonsforbundet Harald Kobbevik Dag Olav Sæther Jens Kåre Lindal Takknemlige for relasjonene I mars har fire representanter fra søsterkirka MCC i Hong Kong besøkt Norge. De har deltatt på vintermøtet til Predikant- og misjonærforeningen og besøkt misjonskirker. Harald Kobbevik har blitt ansatt som økonomileder i Misjonsforbundet fra 1. mars. Dag Olav Sæther er ansatt i en 20 prosent stilling som IKT-ansvarlig ved kontoret i Oslo. Jens Kåre Lindal vil jobbe 20 prosent som prosjektleder for menighetsplanting. Bakgrunn fra Misjonsforbundet Harald Kobbevik er ikke ny i Misjonsforbundet. Jeg har tidligere tre mer eller mindre vellykkede perioder i Misjonsforbundet, den første fra 1977, og når Misjonsforbundet ikke er fornøyd med det og heller ikke aksepterer at noen bør pensjoneres, ja da går man på etappe nummer fire. Han har jobbet frivillig med barne- og tenåringsarbeid i ulike menigheter og sammenhenger nesten hele livet. Jeg er bankøkonom fra Bankakademiet og bedriftsøkonom fra BI. Jeg har jobbet med økonomi i ulike sammenhenger som Sparebanken NOR, Høegh rederi, Kirkens Sosialtjeneste, Dovre Peis, Tyrilistiftelsen, Systemrevisjonen, UCB Pharma og til slutt ti år som er ny rekord hos CICERO Senter for klimaforskning, forteller Harald Kobbevik. Tidligere administrasjonsleder Dag Olav Sæther er heller ikke ny i Misjonsforbundet. Han jobbet i NmU og Misjonsforbundet fra 1988 til Han startet som sivilarbeider og jobbet senere som administrasjonsleder i NmU og administrasjonsleder i Misjonsforbundet. Han har også jobbet i SV og UNICEF. Jens Kåre Lindal er ansatt som menighetsplanterkonsulent, i en 20 prosent stilling. Jeg vil jobbe mer med coaching av menighetsplantinger fordi det å vinne nye mennesker for Jesus og etablere nye fellesskap nye steder ligger på mitt hjerte. Jeg har selv fått lov å se fruktene av det å plante menighet på nært hold, og har også vært involvert i coaching av andre plantinger her i Kristiansand de siste firefem årene. Det at jeg nå lønnes 20 prosent fra Misjonsforbundet til å fortsette å utvide dette arbeidet gleder jeg meg veldig over, forteller Jens Kåre Lindal. Han har tidligere vært pastor i Vågsbygd misjonsmenighet og Salem misjonsmenighet, i til sammen 11,5 år. Generalsekretær i søsterkirka Mission Covenant Chuch of Hong Kong (MCCHK), Simeon Young, besøkte Norge sammen med sin kone, Millie Young. I tillegg var pastorene Samuel Ng og Stephen Tam med på reisen. MCC ble startet av misjonærer fra Misjonsforbundet i Norge. I dag er de elleve menigheter i Hong kong som til sammen teller om lag medlemmer. I 1993 ble vi en selvstendig kirke, men vi føler fortsatt sterkt omsorgen fra dere i Norge, sier generalsekretær Simeon Young. Dette er hans sjette besøk i Norge. Vi samarbeider om misjonsarbeid videre inn i Kina, og det synes vi er spennende, forklarer han. Pastor Ng er her for første gang, mens pastor Tam var med på Vekstakademiet i De er begge begeistret for å møte norske pastorer, og lære mer om arbeidet i Norge. Vi er svært takknemlige for hva norske misjonærer ofret for å bringe evangeliet til oss, sier pastor Tam og forteller at han selv ble en kristen i 1977 på sykehuset til søster Annie Skau i Hong Kong. Tekst og foto: Trond Filberg Gjester fra Hong Kong besøkte Norge, fra høyre; Simeon Young, Øyvind Haraldseid, Egil Thorp, Tam, Eilif Tveit, Millie Young og Samuel Ng. 12

13 Les mer på Tid for handling Vanntett på tur Speiderne har fått nytt og praktisk andaktshefte som tåler vann. Misjonsforbundets Speiderkorps har vært med på et felles prosjekt for å få til dette. Andaktsheftet er trykket i eksemplarer, og hundre av disse har kommet til kontoret til speiderkonsulent Anita Dencker Isaksen i MSK (bildet). Misjonsforbundets speiderkorps (MSK) har sammen med Frikirkens Speiderkorps (FSK), Frelsesarmeens speidere, Blåkorsspeidere og Metodistkirkens speiderkorps laget andaktsheftet for speiderlederne. Tåler vann Andaktsheftet har et hendig format som passer i lomma på speiderskjorta. Dessuten er det laget i en vannavstøtende kvalitet slik at det tåler å være med på tur i all slags vær. Heftet er først og fremst beregnet for patruljeførere for at de skal kunne holde andakter. Mange andre speiderledere har også glede av å bruke det, forteller redaktør for heftet, Børge Greaker. Hva er en menighet kalt til å være og hva er en menighet kalt til å gjøre? I Ålesund er disse spørsmålene viktige for misjonsmenighetens framtid. Tidlig i 2013 ble det klart at menigheten ikke lenger ville være i stand til å velge et lederskap, og Misjonsforbundet sentralt ble koblet inn. Ulike veier ble vurdert i samtaler. I april 2013 gjorde årsmøtet i Ålesund misjonskirke et intensjonsvedtak om å gå inn for en re-plantingsprosess. Et interimsstyre, sammen med Misjonsforbundet sentralt, fikk i oppgave fram mot et ekstraordinært årsmøte å klargjøre hva en re-planting av menigheten vil innebære, slik at menigheten kunne ta en endelig avgjørelse. Vi har nok hatt et feil fokus veldig lenge. I menighetsmøtene våre har det vært mye snakk om bygninger og lite spørsmål om hvordan kan vi vinne mennesker. Vi har nok blitt innadvendte og selvopptatte, fortalte Johanne Justsen på det ekstraordinære årsmøtet. Ålesund frie misjonskirke har hatt mange muligheter i årenes løp. Mange tog har gått, og vi får ikke tida tilbake. Allerede for 20 år siden ble menigheten opplevd som en potensiell døende menighet. Wilfred Aaberg Tida er inne for handling, uttalte Wilfred Aaberg på det samme møtet 20. november. Menighetens interimsstyre hadde lagt fram en anbefaling for årsmøtet: å vedta et re-plantingsprosjekt og å åpne muligheten for også å kunne selge bygget. Uten mulighet til å etablere et styre for menigheten ble det også anbefalt at menigheten i re-plantingsfasen skulle frasi seg sin selvråderett. Det innebærer at Misjonsforbundet trer inn som menighetens ledelse. Det ble framholdt fra Misjonsforbundets generalsekretær som var til stede at det var menigheten som måtte gjøre dette valget og at Misjonsforbundet uavhengig av resultat ville være lojal i forhold til menighetens beslutning. Etter en god og grundig samtale tok årsmøtet den store beslutningen å gå inn for forslagene. Tekst: Øyvind Haraldseid Sammen med landets predikanter Vintermøtet i Predikant- og misjonærforeningen samlet over sytti deltagere, i oppbyggelig fellesskap, seminarer og årsmøte. Samlingen ble holdt i mars på Rømskog. (Foto: Trond Filberg) 13

14 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Kristin i Arna MSK Speidergruppe var på sin første speidertur som 2-åring. Nå er hun med på utenlandsturer og får nye venner. Kokkekamp er kjekt! Sammen med femti deltagere fra Arna har Kristin deltatt på speiderleir i Sveits. Neste år planlegger hun speidertur til Japan der den internasjonale jamboreen skal holdes. I februar er det vintertur til Finse med overnatting i lavvotelt. Mat på primus Kristin synes kokkekampen for å lage best mat er blant det morsomste. På bål eller primus kokkelerer speiderne de flotteste retter. Vi er inndelt i lag og får utdelt masse matvarer for å lage den beste middagsretten og desserten. Det blir mye forskjellig, smiler Kristin. Det er 120 speidere og ledere i Arna MSK speidergruppe. Antallet har ligget stabilt godt over hundre de siste ti årene. Ildsted i slottet Eikeslottet var restene av et stort hus med grunnflate på 50 kvadratmeter. Bare grunnmuren stod igjen, da speiderne flyttet inn, la nytt tak og lagde et flott ildsted i midten. Pipa er spesialbygd av lokal blikkenslager og kan justeres i høyden. Nå er det tilholdsstedet for Arna MSK speidergruppa. Jeg anbefaler speideren fordi det er så allsidig. Vi utfordrer hele mennesket, kropp, sjel og ånd, forklarer Jarle. Vi kan spille fotball, padle, seile, gå på turer og ha mange ulike konkurranser, smiler Jarle som mener speideren gir et veldig komplett tilbud for barn og unge i ledertrening, kunnskap og opplevelser. tekst og foto: Trond Filberg Jarle Lysebo og datteren Kristin i Arna MSK speidergruppe, ved ildstedet i "Eikeslottet". Det blir resultater av det! Potensielle givere kan tenke kritisk om det er et poeng å gi en gave. Vil mine penger komme til nytte? Da er det en glede å fortelle at vi ser at pengene får bein å gå på! Mennesker får hjelp i nød og nye menigheter blir startet! Din gave har betydning. Nå er Prosjektkatalogen 2014 tilgjengelig på hjemmesiden. På en enkel måte kan du finne det innsatsområdet du brenner for og gi en gave eller bli fast støttespiller i givertjeneste. Er det innsatsen i Romania eller kanskje støtte til tiltak for at flere barn i Norge skal få høre om Jesus? Eller vil du bidra til at de som jobber "usynlig" i Sentral-Asia kan hjelpe de som mange har gitt opp? Eller Vekst 2020 satsningen i Misjonsforbundet som nå viser faktiske resultater av innsatsen. Antall medlemmer i menighetene vokser, antall gudstjenestebesøkende blir flere, antall personer i smågrupper i menighetene har vokst med 16 prosent! Antall frivillige medarbeidere har økt med 32 prosent siden Dette skjer ikke av seg selv. Det skjer for at mange jobber lokalt og sammen inspirerer vi hverandre, forløser fellesressurser og løfter fram det viktigste! Forandring skjer ikke om vi bare gjør det vi gjorde i går. Noe nytt må spire fram. Dine bønner og pengegaver gir oppdrift, og ord blir handling. Tar du utfordringen? Tar du imot ballen? Bli en glad giver! Takk for din støtte! TROND FILBERG 14

15 Les mer på Innpust: Givende dager på Iveland Barnedåp og -velsignelse i Tromsø Pastorløse Frimisjonen i Tromsø feiret både barnedåp og barnevelsignelse med jubel og glede i samme gudstjeneste sist søndag. Tre dager på Grosås gård ble fylt med åndelig input, godt samvær og deilig mat. Innpust er en samling for barne- og ungdomsarbeidere i Misjonsforbundet UNG. Temaene som ble tatt opp var ledertrening, Levende tro og erfaringsdeling fra menighetene. Martin Morfjord er ungdomspastor i Farsund misjonskirke. Han hadde undervisning om måloppnåelse. Han snakket om hvordan man kan bli bedre i tjenesten en står i ved å sette seg konkrete mål. Han ledet deltakerne gjennom et par bolker med ledertrening, og alle var aktivt med i prosessen med å dele erfaringer om utfordringer og oppturer. Vi har alle mye å lære av hverandre og det er meget oppløftende å høre hva de andre får til i sin tjeneste, sier Anita Dencker Isaksen, speiderkonsulent i Misjonsforbundet UNG. Ungdomskonsulent i Misjonsforbundet UNG, Alexander Kongsbakk Olafsen fortalte at foreldrene ofte føler på et veldig stort ansvar når de hører at hjemmet bør være det første stedet hvor troen modelleres og praktiseres, og da er det viktig at menigheten er med å utruste hjemmet til å leve troen i hverdagen. Det er viktig å trekke fram historier fra de som har fått det til og dele erfaringer. Der kan menigheten være en fin arena til å dele slike historier, sa barne- og familieforkynner Viggo Klausen. Hanna Severinsen (bildet) er ansatt som barnearbeider i Søgne misjonsmenighet og har deltatt på Innpust flere ganger. Hun synes det er en flott mulighet til å bygge nettverk og bli kjent med andre ungdomspastorer og barnearbeidere i andre menigheter. Innspill fra andre med samme jobb, gode råd, mye latter, det å bli kjent med andre og ikke jeg får en «boost» til å komme videre i arbeidet mitt, fortalte hun på Grosås gård. Innpust arrangeres i januar hvert år. Foto: Anita Dencker Isaksen og Trond Filberg Søndag 16. februar var en festdag for Frimisjonen. Med en fullsatt kirkesal ble Mariel Karstad, datter av Ann Kristin og Øyvind Karstad, ble døpt, og Samuel Walsnes, sønn av Kristina og Raymond Walsnes, ble velsignet. Det var en gledelig og stemningsfull feiring med blant annet musikkinnslag av barnas mødre som rørte salen til tårer. Menighetens tidligere pastor, Lars Torp, var invitert for anledningen til å døpe og velsigne barna, han talte også. Med Jesus i sentrum Frimisjonen er en levende og likandes menighet i utvikling og vekst. Med Jesus i sentrum er menighetens visjon, og man ønsker at Jesus skal være i sentrum i livene våre og i menigheten, og vi er i sentrum av Tromsø med Jesus. Med dette som utgangspunkt er menigheten åpen for nytenkning. Ønsket om å bety en forskjell har den siste tiden blant annet ført til et bevisst valg om å støtte organisasjoner i nærområdet som driver arbeid blant vanskeligstilte, deriblant også flere organisasjoner uten religiøs tilknytning. Foto: May-Linn Bakke 15

16 AKTUELT Årets kvinnefestival bød på et mangfoldig kjærlighetsbudskap til over 430 kvinner. Temaer og fellesskap ble helsebringende for manges hjerte og liv for hverdagene som kommer. Begeistring og tårer i salig blanding, og Ole Paus var hemmelig konsertgjest. Kjærlighet på kvinnefestival D et hele startet med å synge «All you need is love», for å sette hovedtema i fokus for festivalen. Kvinnefestivalens første kveld i januar ble feiret med lovsang, med dyktige musikerne og sangere i spissen. Forteller Tjodunn Felland snakket om tro, håp og kjærlighet, og om det å bli sett. Kjærlighetens uttrykk Du er elsket, la deg elske. Det var det Jesus ble sendt til jorda for å fortelle oss, Noen av lederne og foredragsholderne på Kvinnefestivalen f.v.: Jannecke Riise Jacobsen, Rebekka Dvergastein Dahle, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Anne May Holme Abrahamsen og Kristin Lie. sa Kristin Lie i sitt foredrag med tittelen «Love is in the air». Hun er pastor og medlem av arrangementskomiteen. Hun tok opp kjærlighetens ulike uttrykk gjennom noen av menneskene i Bibelen, blant annet Sakkeus og Peter. Mennesker som Jesus møtte, ble møtt med mot, håp og framtidstro. Jesus vekket opp noe i deres bevissthet, han forandret alt for disse menneskene, sa Kristin Lie. Ta imot Guds kjærlighet Lørdag ettermiddag ble selvbildet og Guds nærhet tema. Studentprest ved Ansgarskolen, Anne May Holme Abrahamsen, delte med sprudlende engasjement sine personlige erfaringer, spennende fagkunnskaper og praktiske verktøy. Jeg tenker at det er en sammenheng mellom det vi tenker om oss selv og det vi tenker om Gud. Mye tyder på at våre indre bilder av Gud dannes samtidig med at vi får et grunnlag for hvem vi selv er med selvtillit og selvfølelse. Trolig skjer dette allerede mens vi er et halvt år gamle, forklarte hun og ga gode råd fra eget liv og Bibelen om håndtering av negative tanker. Når jeg får et hav av negative tanker, forsøker jeg å sette meg ned, observere meg selv og forsøke å se på det jeg tenker med litt distanse og et vennlig blikk på meg selv. Så øver jeg meg på å ta imot Guds kjærlighet, avsluttet Anne May. Anne-Lie Andersson, leder for Bønnehuset i Filadelfia Oslo, delte vart om å lære seg å stole på Gud og vente på Guds nærvær. Jeg fikk selv gå en vei der jeg var tom for ord og så oppdage at Gud bekreftet at han er nær. Det gav meg en ny bunn i livet der jeg ikke trengte flere svar fra Gud. Han er verdt å vente på, sa Anne-Lie og siterte fra Salme 25. Enorm kapasitet Søndag avsluttet Kvinnefestivalen med gudstjeneste der pastor Solveig Tufte Johansen talte. 16

17 Uttrykkene er med å skape et stort livsrom der kvinnene hver for seg kan hente fram sine undringer og behov i sitt livsarbeid. Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Anne-May Holme Abrahamsen delte erfaringer om å øve seg på å ta imot Guds kjærlighet. Det er mer kjærlighet rundt omkring oss enn vi kanskje tror. Kjærlighetskapasiteten er enorm, sa Solveig og oppfordret alle til å både ta imot hjelp og kjærlighet, og til å bestemme oss for å elske noen. Hun talte videre om at vi trenger å høre at vi er elsket. Det handler om å være regnet med, ha tilhørighet, at det er en plass for den enkelte. Ole blant damene En kjærlighetsgave til kvinnene var overraskelsen lørdag kveld da Årets Spellemann, Ole Paus, dukket opp. Kristin Lie fikk gleden av å introdusere overraskelsen til høylydt jubel fra en fullsatt sal. Spillemannen Husveggen med gule lapper om hva er kjærlighetstyven i livet. trivdes godt i dameselskapet. Med gitaren som eneste medhjelper, skapte han en lun og humoristisk atmosfære med en blanding av både samfunnskritiske spark og himmelvendte tanker, slik bare Paus kan. Nye sanger fra skrivebordet til Paus kom trillende ispedd anekdoter og personlige historier. Hans egen oversettelse til norsk av "O, helga natt" fikk ham til å kommentere tekstlinjene, og konserttimen ble avsluttet med varme i salmen "O, bli hos meg". Styrke det indre Festivalkomiteen har vært opptatt av å styrke det indre mennesket. Hele Oslo Sangen All you need is love startet hele festivalen. Ole Paus holdt konsert for damene på lørdag kveld. misjonskirke sydet av temaet festivaldagene, der mange uttrykk fikk si noe om Guds kjærlighet. Arrangørene hadde tatt i bruk forskjellige kunstformer, nydelig mat, tusen pyntedetaljer og bredde av forkynnere for å møte mangfoldet blant damene. Jeg tror at mange av kvinnene fikk mer livsmot, fornyet håp og språk for livene sine, smiler festivalleder Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og forklarer at uttrykkene er med å skape et stort livsrom der kvinnene hver for seg kan hente fram sine undringer og behov i sitt livsarbeid. Lokale kvinnelørdager De kom hit og reagerte med gråt og glede. Noen gikk til nattverd for første gang, og noen vågde å inkludere seg selv i et felleskap med Jesus, forteller Anne Margrethe. Hun er overveldet av den store oppslutningen og at arrangementet har gått så bra. Det var bare kvinner i alle ledd under festivalen, fra talere, musikere og innlegg på plattforma til teknikere, praktiske medarbeidere og seminarholdere. I år kunne de markere 25-årsjubileum, siden det første kvinneseminaret fant sted i Jeg håper Misjonsforbundet legger til rette for flere Kvinnefestivaler, og at det blir en ny om to år igjen, sier Anne Margrethe Mandt-Anfindsen. I mellomtiden oppfordrer hun og komiteen til at det lages noen lokale kvinnefestivallørdager rundt omkring i landet. TEKST OG FOTO: JORUNN SØRLIE HAGEN OG TROND FILBERG Kvinner møtte gamle kjente og fikk nye venner mens de spiste sammen og samtalte under seminarer. 17

18 HOVEDSAKEn Det er mange som kjemper i hverdagen. Mennesker i familien, i nabolaget, på jobben og i menigheten strever med sine nære relasjoner. Stadig flere bor alene, og konfliktene i hjemmene synes å øke. Hvordan påvirker det våre liv og våre menigheter? Hvordan lever vi sammen? 18

19 S kilsmisser, separasjoner og samboerforhold som ryker er en krevende virkelighet for svært mange i dagens Norge. Selv om noen oppbrudd er mindre dramatiske enn andre, er ingen brutte parrelasjoner lette, enkle eller kortvarige. Når parforhold oppløses, er det alltid en krise som skal håndteres. I løpet av ti år, i perioden 2002 til og med 2011, har til sammen over barn under 18 år i Norge opplevd at foreldrene skiller seg, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). I 2011 opplevde barn under 18 år at foreldre skilte seg, og det samme året opplevde barn at foreldre ble separert. Hvis man regner barn uansett alder er det hvert år mellom og som blir berørt av at deres egne foreldre tar ut skilsmisse. Brutte samboerskap kommer i tillegg. Foreldre i konflikt Nærmere ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre. Foreldrekonflikter er forbundet med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner, mellommenneskelige relasjoner og rusproblemer, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse i Folkehelseinstituttet (FHI). Hun var prosjektleder for arbeidet med rapporten «Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling konsekvenser for barn og unge», som instituttet utgav i Rapporten avdekker en rekke områder der det er behov for nye studier, særlig i forhold til effekter og konsekvenser for barna. De fleste nåværende studier om konsekvensene av foreldrekonflikt for barn og ungdom er fra Nord-Amerika, og kun et fåtall fra Norge og Norden. Studiene vi har tyder på at foreldrekonflikt har negative konsekvenser for barn og ungdom på en rekke områder. Det er likevel viktig å huske at foreldrekonflikt og samlivsbrudd sannsynligvis har ulik effekt på barn avhengig av deres alder og utvikling, forklarer Major. I oppfølgingsrapporten fra FHI i 2013, blir det påpekt i oppsummeringen at innblanding for å dempe foreldrekonflikter er viktig for å forhindre eller redusere de alvorlige konsekvensene slike konflikter har for barna. Barna bor flere steder I en annen rapport publisert i januar i år, kommer det fram at blant skilte foreldre er det en det er en tredobling i andelen barn som bor hos både mor og far i 2012 sammenlignet med i Færre barn bor fast hos mor, mens andelen barn som bor fast hos far, har ligget stabilt på 7-8 prosent i denne tiårsperioden. Rapporten som heter «Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012, endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg», er utgitt av SSB. Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen med delt bosted for barna økt fra 8 prosent i 2002 til 25 prosent i I undersøkelsen har foreldrene svart på hvordan de har organisert bosituasjon og samvær med det yngste barnet de har sammen. Når barnet er registrert bosatt hos mor, blir foreldrene kalt bostedsmor og samværsfar. Når barnet er registrert bosatt hos far, blir forel- Foreldrekonflikter er forbundet med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner, mellommenneskelige relasjoner og rusproblemer.» Ellinor F. Major drene kalt bostedsfar og samværsmor. De vanskelige ungdommene? Stadig flere mennesker i vårt samfunn er i en privat krise og i lang tid bærer tusenvis på ubearbeidet konfliktstoff. Det er ikke å undres over at svært mange skoleelever ikke klarer å konsentrere seg om matteoppgavene, når hele hjemmets fundament skjelver. Hvor skal jeg sove til helgen? Hva skjer i kveld når mor og far skriker til hverandre? Barn påtar seg ofte skylden for at de voksne krangler. Det er ikke merkelig at mange ungdommer dropper ut av studieliv og vegrer seg for å inngå bindende avtaler. I stedet søker de etter noe som kan fylle tomrom og lege angst og sår. De reiser. Ser vi forbi uttrykkene hos utagerende tenåringer for å forstå de egentlige årsakene? >> 19

20 HOVEDSAKEn Fakta: Det var barn under 18 år i Norge i barn opplever årlig samlivsbrudd på nært hold (skilsmisser, samboerbrudd og steforeldre som flytter) barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, rapporten «Å vokse opp», februar >> Brutte relasjoner i familielivet handler ikke bare om parforhold, men like gjerne om generasjonskonflikter og brutte søskenforhold. Arveoppgjør og kamp om eiendeler utløser ofte langt dypere konflikter enn det saken egentlig handler om. Skilsmisse og trosliv En hovedoppgave fra 2005 ved Universitetet i Oslo av Torill Kristin Gidske, heter «Skilsmisse blant kristne fra lavkirkelige og frikirkelige miljø». Utgangspunktet for oppgaven er kontrasten mellom holdningene til skilsmisse i samfunnet generelt og holdningene blant praktiserende kristne. Gidske sine funn baserer seg på kvalitative intervjuer av kvinner og menn som hadde skilt seg og som hadde tilhørighet til lavkirkelige eller frikirkelige forsamlinger. I sin oppgave skriver hun at den vanskeligste perioden i forhold til Gud og tro ser ut til å ha vært rundt selve separasjonstidspunktet. Noen har hatt sterke samvittighetskvaler overfor Gud, men det er også en del som har funnet styrke og trøst nettopp i sitt gudsforhold og i sin tro. De har sett på Gud som en støtte og ressurs for dem i en vanskelig situasjon. Om de så betrakter seg som skyldige eller uskyldige i skilsmissen, får konsekvenser videre. Det har tilsynelatende ikke betydd så mye i forhold til psykisk og fysisk helse, men det viser seg å spille en stor rolle i relasjonen til egne barn og det sosiale nettverket. Skilsmissen fikk også konsekvenser for informantenes menighetstilhørighet, kommer det fram i hovedoppgaven. Enkelte trakk seg helt ut fra menigheten, noen går sporadisk i en eller flere menigheter, mens noen er fortsatt aktive i menighetssammenheng. Relasjonsbrudd og menigheten Hvordan snakker vi om familielivet i menighetene? I dag er det ikke lenger bare 20

21 Mange bor alene Det tredje vanligste i Norge er å bo alene. Det er 18 prosent av alle personer som gjør det. Mest vanlig er det at to personer bor sammen (25%), og nesten like vanlig er det at det bor fire personer sammen. Det er nå enpersonshusholdninger i Norge, noe som utgjør nær 40 prosent av alle husholdninger. I Oslo er andelen enpersonshusholdning over 52 prosent. Bare 25 kommuner har en andel som er lavere enn 30 prosent. I 2012 var det bare 75 prosent av barna under 17 år i Norge som bodde sammen med begge sine foreldre, viser Statistisk Sentralbyrå (SSB) statistikker. Antall barn med eneforeldre øker oftest når barnet er rundt 5 år. Da flytter oftest morens samboer ut av husholdningen. Rundt 16 prosent av barn som bor sammen med sine søsken, bor sammen med bare halvsøsken eller ulike kombinasjoner av hel-, halv- og ste-søsken. (TF/Kilde: SSB) en type kjernefamilie i samfunnet. Tar vi høyde for denne samfunnssituasjonen i menighetens aktiviteter? Hvordan ser den familien ut som vi beskriver fra talerstolen? Stadig flere kirkebesøkene og menighetsmedlemmer sliter i sine nærmeste relasjoner. Årsakene kan være forskjellige, men en av virkningene er at det påvirker deltagelse i fellesskapet. Brutte relasjoner handler også om konflikter mellom grupper og personer i en menighet. Ser vi Norge som helhet er det mange troende som sitter skadeskutte og isolerte i sine hjem etter kampene de stod i eller konsekvensene som rammet dem fordi «saken» ble viktigere enn relasjonene. Når større grupper stod mot hverandre, ble hele forsamlinger skilt. Hele kirkehistorien inneholder dessverre mange eksempler på vonde splittelser. Tekst: Trond Filberg Foto: Shutterstock, Trond Filberg Menighetene må snakke om dette Kristine Wærenskjold som er barne- og familiekonsulent i Misjonsforbundet UNG, synes at situasjonen for mange barn i dagens Norge er trist. Hun er opptatt av at vi ikke legger skyldbyrden på toppen av barnas byrde av sorg fordi foreldrene gikk fra hverandre. Kristine reagerer på hvordan mange barn og unge har det når de vokser opp i dag. Først og fremst at det uendelig trist at barn og unge må gjennom så store kriser så tidlig i livet, og at det ofte ikke finnes mottak for disse krisene i samfunnet. Hvor skal de gå for å håndtere sine utfordringer? Hun synes det er trist at barn og unge må betale så stor pris av et samlivsbrudd. Ofte må de bære konsekvensene med seg inn i et voksenliv, kanskje ubearbeidet. Jeg tenker samtidig at det er fint at vi har Gud som bryr seg, som sørger og som gråter. Derfor må også vi våge å være tilstede. Vi kan hjelpe barn og unge til å plassere skyld og håndtere sine følelser. På den måten vil det minske de fatale konsekvensene etter samlivsbrudd. Hva mener du er viktig for menighetene i Misjonsforbundet å legge vekt på i sitt arbeid med barn og unge? Jeg tenker at jeg skulle ønske vi hadde møtepunkter der aleneforsørgere følte seg inkluderte og ikke outsidere. Siden vi nå faktisk ser at hvert fjerde barn ikke bor sammen med begge foreldrene, bør dette ideelt sett også gjenspeile seg i menigheten. I tillegg tenker jeg at vi må normalisere overfor barna at det er forskjellige familievarianter. Det handler mest om hvilke bilder vi tegner i drama, historier som fortelles og filmer vi viser. Det er slett ikke alltid at en familie består av «mor, far og barn», som vi pleide å leke da jeg var liten, sier hun og oppfordrer menighetens til å snakke om dette og gi rom for prosessene barna går igjennom. La barn være barn, og vi må i alle fall hjelpe dem til ikke å bære byrden av skyld når de tross alt må bære byrden av sorg når foreldrene skilte lag, påpeker barne- og familiekonsulenten. 21

22 HOVEDSAKEn «Skamma er vondare enn noko anna vondt» Samarbeidskurs for Hvordan godt sam Under Kvinnefestivalen i januar talte Marie Farstad om skammen som den store kjærlighetstyven. Hun tok opp forskjellen mellom god og vond skam i menigheten. var en nøkkel til å forstå meg selv bedre. Jeg har tatt en faglig tilnærming til skam senere. Den følelsen som provoserer Skam meg mest er skam, fortalte Marie Farstad. Hun er fra Trondheim, men har bodd i Oslo i over 20 år. Hun er diakon og jobber med sjelesorg, terapi og undervisning. Hun har skrevet en bok om skam. Feiltonet kjærlighet Skam er som et samlende etternavn med mange ulike fornavn: sunn skam, vond skam og destruktiv skam. Skammen hindrer den kjærligheten Gud har skapt oss til i forhold til tro, andre mennesker og i møte med oss selv. Den destruktive skammen oppstår der kjærligheten er fraværende, der den ikke er stor nok eller der den er feil det var ikke den kjærligheten vi trengte. Dette er feiltonet kjærlighet, sa Marie Farstad. Hun mener at ethvert sosialt fellesskap og enhver menighet trenger sunn skam. Det er et sosialt lim, og det beskytter oss fra å trå over grenser. Sunn skam vokter over kjærligheten. Vond skam er en midlertidig boikotter av kjærlighet, men som regel finnes det en bro tilbake. Hun sa i sin tale at Gud roper til oss: menneske, hvor er du? Dette er Guds lengsel. Han vil at vi skal tre fram fra våre hjemmesteder og komme fram med alt vi er og har. Han inviterer oss til å la han kle oss i vår nakenhet. Guds hjertets dyp kaller på vårt dyp. Gud venter på at vi skal tre fram slik vi er. Skam og skyldfølelse Videre forteller hun at skam er dypest sett en respons på avvisning eller fare. Skam skaper tilbaketrekning fra situasjon og relasjon. Skammen fanger oss inn i oss selv. Når skammen er som verst, bærer man ofte skyldfølelse. Men det er noe annet enn å ha skyld. Utfordringen er å plassere skammen, akseptere den og søke nye korrigerende, relasjonelle erfaringer. Det fins gode gudsbilder som vi kan sette imot det destruktive gudsbildet: Den trøstende Gud, den gode hyrde, livsguden, den kjærlige Gud og Gud som skaper liv og overflod. Helbredelsen ligger i å våge å være ærlig i hjertets dyp. Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen I en menighet er det viktig med gode samarbeidsrelasjoner. Hvordan skal ledelsen fungere og hvordan håndtere uenighet? DeltaKere i Misjonsforbundets samarbeidskurs for ledere opplever dette temaet som viktig. Vi ønsker at kurset skal skape gode bevegelser utover kursrommet. For å oppnå dette, legger vi vekt på at deltakerne skal få anledning til å arbeide med erfaringer eller utfordringer som er aktuelle i den menigheten de selv representerer, sier Signe Marie Riiser som sammen med Bjørg Eimstad er kursledere. De knytter teori til de erfaringene kursdeltakerne bringer inn og presenterer noen 22