Innlegg om stemme i norsk elektroakustisk musikk. Nasjonalbiblioteket
|
|
- Grete Haraldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innlegg om stemme i norsk elektroakustisk musikk. Nasjonalbiblioteket Bakgrunnen for at jeg sitter her er vel at jeg har gjort et doktorgradsarbeid om opplevelsesbasert analyse av elektroakustisk musikk med stemme. Selv om jeg for så vidt ikke er noen historiker hadde jeg tenkt å skissere en historisk kontekst for denne diskusjonen samtidig som jeg antyder tilknytningspunkter til ting som skjer internasjonalt. Jeg håper også å kunne berøre noen sentrale problemstillinger knyttet til stemme i elektroakustisk musikk. Den elektroakustiske musikkens begynnelse i Norge knyttes ofte til konserten med konkret musikk i NRKs store studio i Her ble stykker av den konkrete musikkens «stamfedre», Pierre Schaeffer og Pierre Henry, framført. Publikum, inkludert en ung Arne Nordheim, fikk høre stykker som var langt fra det de fleste her til lands oppfattet som musikk på den tida: musikken var basert på lydopptak som var manipulert og kombinert i studio, og selve presentasjonen ble gjort uten andre utøvere enn Henry som styrte avspillingen av et lydbånd fra en miksepult. Det musikalske materialet var alt fra tøffende tog og talestemmer i revers, til kasseroller og preparerte piano med andre ord kunne alle typer lyd inngå i denne musikkformen. I løpet av de neste åra så man en kraftig oppblomstring av studioer rundt om i verden og vi fikk banebrytende verk som Stockhausens Gesang der Jünlinge før vi hadde de første forsøkene i Norge innafor musikkformen. Her var det Gunnar Sønstevold som så vidt vi vet var den som tidligst ute, og da i musikken til balletten Stormen fra I følge ham selv skjedde komponeringen «på kjøkkenbenken» med utstyr som han lånte rundt omkring eller hadde selv. Her vil jeg likevel heller trekke fram et stykke som han laget noen år senere, Intermezzo (1966) for sopran, fiolin og lydbånd. I den innledende delen til dette stykket hører vi en ornamenterende tekstur som kommer igjen flere ganger. Ved at jeg senket hastigheten til denne teksturen kan vi høre hvordan han har startet ut med et opptak av et melodisk motiv for sopran, som han deretter trolig har bearbeidet ved å firedoble båndhastigheten og bruke båndsløyfe og romklang. Her spiller jeg først med senket hastighet, deretter normal. Lydeksempel 1: Sønstevold, Intermezzo (utdrag 1), 0:25
2 Her hører vi virkelig hvordan manipulasjonene endrer stemmeklangen til å bli noe som vi ikke lenger hører som en stemme. Denne måten å fordreie eller maskere lydkildeidentiteten er et gjennomgående trekk i svært mye av den elektroakustiske musikken. Hvis vi beveger oss litt lenger ut i samme stykke kan vi høre hvordan det som antakeligvis er et lavpassfilter, en båndsløyfe og en forsinkelseseffekt med tilbakekobling, får et melodisk motiv fra sopranen til å bli en utholdt akkord som nesten har en klangkvalitet som minner om orgel: Lydeksempel 2: Sønstevold, Intermezzo (utdrag 2), 0:12 Det at den her orgelaktige akkorden står i ubrutt forlengelse av den vokale ansatsen gjør likevel at den oppleves som forbundet til stemmen. I avhandlinga mi kalte jeg dette en minimal stemme, dvs. helt på grensen til å bli noe annet enn stemme. Også i Stockhausens Gesang finner vi overganger fra noe som er stemme til noe som er på grensen eller hinsides det vi hører som en stemme. F.eks. der den avsluttende s en i guttesopranens «Frost und Eis» gradvis transformeres til en haltende rytme av støy som vi hører i dette lydeksempelet: Lydeksempel 3: Stockhausen, Gesang der Jünglinge (utdrag), 0:15 Imidlertid er det først og fremst Arne Nordheim som har blitt stående som den store pioneren innen elektroakustisk musikk i Norge. Nordheim komponerte flere stykker tidlig på 60- tallet med assistanse fra Viktor Sandal i NRK. Det var likevel stykkene han komponerte i Warzawa som for alvor ga ham posisjonen som landets fremste elektroakustiske komponist, og i flere av stykkene herfra var også stemmen sentral. Men der Sønstevold syntes å behandle sopranstemmens belcanto sang som et instrument på like fot med fiolinen, var det det musikalske potensiale i talestemmen som var i sentrum hos Nordheim. Og nettopp talestemmens musikalske potensiale er en av flere tydelige tråder man kan følge i det internasjonale landskapet, særlig fra Berios Thema Omaggio á Joyce og framover. Dette var for øvrig også et felt der svenskene var svært aktive utover på 60- og 70- tallet med sine såkalte tekst- lyd- komposisjoner. I Solitaire fra 1968 er Astrid Brekkens opplesning av tre strofer fra Baudelaires Les Bijoux, «Smykkene», en viktig lydkilde i stykket, både fordi strofene synes å samsvare med Nordheims klanglige visjon for stykket og fordi stemmen så
3 lett tiltrekker seg lytterens oppmerksomhet når den framtrer. Mens bruken av talestemmen potensielt kunne åpnet for lettere oppfattelse og bedre forståelse av teksten, valgte Nordheim i stedet å gjøre teksten så godt som uforståelig ved å manipulere stemmelyden kraftig og sammenstille den med andre lyder. En av disse teknikkene, som var å kombinere ringmodulasjon med et lavpassfilter, gjorde at den talte stemmens rytme ble bevart, mens det klanglige ble fullstendig fordreid til det ugjenkjennelige. Dette kombinerte han med en filtrert og klanglagt utgave av originalopptaket, noe vi hører i dette lydeksempelet: Lydeksempel 4: Nordheim, Solitaire (utdrag), 0:20 Selv om stemmen og teksten bare så vidt oppfattes her, kan tekstbetydningen være med å spille en rolle i lyttinga likevel. Dette fordi forkunnskapen vår i stor grad kan bidra til hvordan vi oppfatter stemmen og stykket. Gjennom konsertprogram eller plateomslag blir vi gjerne presentert for teksten og kanskje også noe av betydningsrommet til diktet, noe som gir oss en veiviser for oppfattelsen av teksten og tolkninga av stykket. Denne typen forforståelse er også noe vi bruker daglig for å skape mening av mangfoldet av stemmeuttrykk vi omgir oss med. I tillegg kan vi se hvordan den leste teksten har vært viktig i komposisjonsprosessen. Denne måten å behandle tekst på ligner en av den musikalske modernismens protagonister Pierre Boulez sin ide om å ha teksten i sentrum og fravær teksten kan fungere som en overrislende struktur i komponeringa selv om den ikke nødvendigvis presenteres i sin helhet i den ferdige komposisjonen. En tredje pioner som må trekkes fram her er Kåre Kolberg. I flere av stykkene til Kolberg får stemmen en helt sentral rolle, som i Agathe fra 1970, der stemmen til Karin Krog er eneste lydkilde. Og kanskje kan du si litt mer om disse opptakene etterpå, Karin? Her er det i motsetning til både Sønstevold og Nordheims stramme rammer for stemmeuttrykk et stort spenn, og vi hører alt fra forståelige tekstfragmenter, til sangstrofer i ulike stiler, perkussiv lydlek, stemmeknirk og emosjonelt ladete utbrudd. Denne måten å bruke all mulig slags stemmelyd og såkalt «utvida» teknikker i komposisjon var også en klar internasjonal trend og noe som komponister som Takemitsu, Cage, Ligeti, Lutoslawski og Berio hadde utforsket på 50- og 60- tallet. Særlig Berios stykker fra tidlig 60- tall, som Visage og Sequenza III, var med på å etablere denne trenden.
4 Begge disse stykkene synes å dreie rundt en mangefasettert kvinnelig persona og får på den måten islett av å være portrett Cathy Berberian, vokalist i begge stykker, uttrykte at Sequenza III var som et røntgenbilde av en kvinnes indre liv. Det at Kolberg bruker et kvinnenavn i sitt stykke, Agathe, og at han gjennomgående bruker det store uttrykksrommet i Karin Kroghs stemme, som for å vise fram alle sidene av karakteren, gjør at det er nærliggende å betrakte dette stykket som et kvinneportrett. Her hører vi et kort utdrag: Lydeksempel 5: Kolberg, Agathe (utdrag), 0:17 Imidlertid er det trekk ved komposisjonen som bryter med portrettmetaforen. Her er det f.eks. mye av lydmateriale som nærmer seg det helt abstrakte som et resultat av prosesseringen, særlig der filtrering og ringmodulasjon kombineres. Stykket har også flere ganske lange strekk med båndsløyfer der lydsekvenser gjentas, samtidig som nytt materiale gradvis forsiktig legges til. Begge teknikker gjør at opplevelsen tenderer mot den minimale stemmen og oppmerksomheten av og til trekkes mot lyden i seg selv, og av og til skaper helt andre assosiasjoner enn de som knyttes til stykkets persona. Kombinasjonen av den nye kulturelle ånden på 60- tallet, inspirasjon fra Cage og Fluxus, samt ny, billigere og mer tilgjengelig teknologi bidro til framveksten av live elektroakustisk musikk. Her tok musikerne med seg mye av teknikkene og estetikken fra studio til scenen. I tillegg var det ofte en større vekt på prosess enn produkt, det var mer kollektivt samarbeid enn kompositorisk kontroll og åpne rammer og improvisasjon ble foretrukket foran forhåndsdeterminerte strukturer. Den nye innstillingen åpnet også skottene mellom sjangre og ulike kunstuttrykk. I Norge ble det ved starten av 70- tallet ikke unaturlig at jazzutøvere og samtidskomponister både inngikk samarbeid og lekte med uttrykksmidler fra hverandres leire. Et interessant uttrykk for dette samarbeidet finner vi i Popofoni fra 1973, der både Nordheim, Sønstevold og Kolberg såvel som Karin Krog, Terje Rypdal og Jan Garbarek var med. Her hører vi et utdrag fra Sønstevolds Arnold med Karin Krog på vokal, Kolberg på Synthesizer og Nordheim på ringmodulator, i et utdrag som også peker fram mot det som Gyrid skal snakke om. Lydeksempel 6: Gunnar Sønstevold, Arnold (utdrag), 0:22
5 Utover 70- og 80- tallet ble det tydelig hvordan datamaskiner kunne erstatte analoge teknikker og forenkle arbeidsflyten i komponeringa. Ikke minst åpnet det seg også muligheter til å manipulere lyden på nye nye måter. Dette fikk stor innvirkning på hvordan man kunne komponere med stemme, og komponister som Paul Lansky, Jonathan Harvey og Trevor Wishart viste hvordan teknologien nå kunne strekke, komprimere, transformere og hybridisere stemmen på mer fleksible måter og med bedre kvalitet. Inntil 90- tallet måtte slik komponering hovedsakelig foregå ved større institusjoner med tilgang til dyrt og komplisert utstyr, og mangelen på slik utstyr her til lands er nok en viktig grunn til at vi i beskjeden grad finner norske komponister som utforsket stemmen i denne tidlige fasen av computermusikken. Cecilie Ores Etapper fra 1989 laget i Mats Claessons studio på Høvikodden er en av de som likevel må nevnes. Men med inntoget til hjemmedatamaskina og programvare som Csound, Max og CDP, samt opprettelsen av NoTAM skulle dette endre seg. Av de elektroakustiske komponistene som kom fram i det her nye landskapet og som utforsket stemmen vil jeg trekke fram Maja Ratkje. Plata Voices fra 2002 ligger genremessig et godt stykke fra mye annet i den elektroakustiske musikken, men har også flere referanser til den. Her er det vokal lek og improvisasjon i et vidt uttrykksspekter både med jazz og populærmusikkreferanser sånn sett ser vi koblinger både til Agathe og Popofoni men her er altså Ratkje selv både stemme, komponist og tekniker. Det virker også som Ratkje har hatt et lekende forhold til teknologien, og i motsetning til som Lansky, Harvey og Wishart, lar Ratkje tydelig teknologien og verktøyene snakke i stykkene med klikk, knepp og referanser til lav- kvalitets lydmedier. Her hører vi fra Chipmunk party: Lydeksempel 7: Ratkje, Chipmunk party (utdrag), 0:18 Med tanke på den mannstunge pionertida, riktignok med Karin viktig unntak, er det godt å se at kvinnelige komponister og utøvere innen den elektroakustiske musikken hevder seg så godt som de gjør i dag og det er interessant at stemmen er sentralt for flere av disse. Med den bakgrunnen bør man kanskje etterlyse elektroakustisk og utøverbasert utforsking av mannsstemmen, som synes marginal i sammenlikning. Vi befinner oss i dag i et landskap der det meste av uttrykksregisteret til stemmen synes utforsket og de teknologiske nyvinningene direkte knyttet til manipulasjon og komposisjon ikke synes å komme like tett. Sjangerhybridisering og generell økt tilgjengelighet til musikk, demokratisering
6 av teknologien, økt portabilitet, nye kroppsnære grensesnitt, maskinlæring og big data vil kunne kobles til stemmens betydningsmangfold, kroppslighet og individualitet i framtidas musikk. Derfor tror jeg det likefullt det blir spennende å følge utviklinga for norsk elektroakustisk musikk med stemme de kommende åra.
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerMusikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever
Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerÅrsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013
Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det
DetaljerÅrsplan i musikk, 7. trinn, Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl
Årsplan i musikk, 7. trinn, 2018 2019 Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl Forventninger til eleven: Det forventes at eleven møter til timen med den instilling
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerKAN DU SPILLE ET BILDE?
KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og
DetaljerÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: Faglærer: ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018 Emne/ tema Tidsbruk Dette sier lokal
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk 2015-2106
Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff
DetaljerÅrsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Heidi M. Bråthen. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Laila Ween. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff. Grunnleggende
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk
DetaljerÅrsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad
ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til
DetaljerDette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.
Komposisjon av joik Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. ARTIKKEL SIST ENDRET: 19.05.2016 Om man ønsker å sette seg dypere inn i joikens bruksområder kan man for eksempel
DetaljerÅrsplan for 4. trinn i musikk
Årsplan for 4. trinn i musikk 2019/2020 Lærere: Nora Madelaine Aanonsen / Robert Løkketangen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Uke Kompetansemål Tema / Innhold Ferdighetsmål Læremidler Arbeidsmåter
DetaljerLæreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk
Læreplan i musikk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget skal sette
DetaljerMusisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerÅrsplan i Musikk 1. klasse 2018/2019
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Lillian Iversen og Hanne Arff Døli. Læreverk: Musikkisum 12, Å. Berre: Lek med de minste 12, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas
DetaljerLokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2
Lokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2 TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Folkemusikk Lære om: Høy Middels Lav måloppnåelse Hverdagsmusikk (bruksmusikk) Dans måloppnåelse Høy måloppnåelse
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, TRINN, RYE SKOLE HØST 2017/VÅR 2018
LOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, 1.-2. TRINN, RYE SKOLE HØST 2017/VÅR 2018 Planen er veiledende, ikke endelig. Revidert juli 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/VURDERINGSKRITERIER Økt 1-2 Sang og sanglek Læringsstrategier/metode:
DetaljerMuntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter
Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal
Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerMusisere. Komponere. Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerÅrsplan. Musikk Trinn 7. Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Halvdel av klassen. Kunne høre om toner går opp eller ned
Årsplan Musikk Trinn 7 Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-38 Halvdel av klassen Musisere Kunne høre om toner går opp eller ned Beherske enkelt melodispill eter gehør og enkle harmoniske
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen
ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert
DetaljerFagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:
Fagplan i musikk Faglærar:Aud Trinn: 7. Veke/ periode August Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering: beherske noen norske danser og danser fra andre land
DetaljerFra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag
DetaljerÅrsplan i Musikk 1. klasse 2017/2018
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Elise Gjerpe Solberg, Gro Åkerlund. Årsplan i Musikk 1. klasse 2017/2018 Læreverk: Musikkisum 12, Å. Berre: Lek med de minste 12, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerPå ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo
Musikk - 2017-2018 HOVEDOMRÅDE OG KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMETODE VURDERING Mål for opplæringen er at elevene skal.. På ukeplan og enkelttimer Musisere Oppfatte og bruke puls, rytme, melodi, klang,
DetaljerFESTSPILLENE I BERGEN VISUELL PROFIL
For enhver smak og enhver anledning Tre veivisere for lettere navigasjon i det omfattende programmet 01 -FOR- -NØYEL- SER Underholdning og overraskelser. For liten og stor. Lekende opptrinn i gatene og
DetaljerTidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk.
Uke 34-36 Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill. Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene. Øve inn og framføre et repertoar av
DetaljerUke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse
Fag: Musikk Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-42 e - Klappeleker - Lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet
DetaljerVurderingskjennetegn i musikkfaget
Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon
DetaljerÅrsplan i musikk trinn
Årsplan i musikk 2019-2020 7.trinn Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-39 Dans 40-45 Musikaler Oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi,
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerA4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling
A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling Hvordan er det å være ung
DetaljerÅrsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt
DetaljerEksamen. 03.juni MUS2007 Musikk i perspektiv 2. Programområde: Musikk Vg3. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 03.juni 2016 MUS2007 Musikk i perspektiv 2 Programområde: Musikk Vg3 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerÅrsplan i Musikk 5. klasse 2015-16
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerFAGPLAN I MUSIKK FOR 1. ÅRSTRINN, GOL SKULE. MÅL FOR TRINNET Kva skal elevane lære, kunne, mestre innanfor kompetansemålet
FAGPLAN I MUSIKK FOR 1. ÅRSTRINN, GOL SKULE KOMPETANSEMÅL FRÅ L-06 ETTER 2. ÅRSTRINN MÅL FOR TRINNET Kva skal elevane lære, kunne, mestre innanfor kompetansemålet Musisere Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerLag en liten historie/hørespill i appen Garageband med ipad. Del 3.
Lag en liten historie/hørespill i appen Garageband med ipad. Del 3. KORT OM PROSJEKTET Målet med denne ressursen er å vise deg hvordan du enkelt kan ta i bruk ipaden som verktøy og instrument i musikktimen.
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerOpplæringstilbud Flekkefjord kulturskole
Opplæringstilbud 2017 18 Flekkefjord kulturskole MUSIKK Gitar Gitar er et av kulturskolens mest populære instrumenter og skolen har mange gitarelever. Disse spiller alle sjangre innen gitarmusikken fra
DetaljerKlangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.
Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?
Detaljer++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 34 Delta i framføring med. 35 Delta i framføring med. 36 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi,
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerLokal læreplan musikk 5.-7 trinn
Lokal læreplan musikk 5.-7 trinn Hvor kommer musikken min fra? Lære om: Populærmusikk/ungdomskultur før 1950 Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse Populærmusikk/ungdomskultur 1950-tallet
DetaljerKomponeringshefte Tæruddalen skole
Komponeringshefte Tæruddalen skole Mål Dere skal lage deres egen sang i GarageBand. Det er ingen begrensninger på hvilken type sjanger dere kan lage eller hvordan dere skal løse oppgaven. I dette heftet
DetaljerFag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter
Fag: MUSIKK Faglærere: Margrethe Skrand Trinn: 9.trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 0 1 1 * bli kjent med hverandre trygge på hverandre * oppøve fantasi, lytting,
DetaljerLokal læreplan Sokndal skole
Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Musikk Trinn: 6 Lærebok: Musikkisum Uker Tema Kompetanse mål (direkte fra læreplanen) Uke 34-40 Every breath you take (Sting) Lytte Komponere Musisere Komponere: 1. Lage
Detaljeruke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Bli kjent og lære rutiner i musikksamling
ÅRSPLAN I MUSIKK 2017/2018 1.TRINN uke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Sangleker regler 35 Delta i leker med et variert regler Bli kjent og lære rutiner
DetaljerHalvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga
Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal
DetaljerAndreas Evjen Håkestad Fra mester til master. Masteroppgave. Et studium i komposisjon. Masteroppgave i musikkvitenskap. Trondheim, våren 2012
Andreas Evjen Håkestad Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master Masteroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Fra mester til master
DetaljerFagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå
Fagplan for Sang Nøkkelkompetanser i undervisningen: Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå Kroppsbevissthet, kroppsholdning og basistrening Gjøre rede for hvordan kroppsholdning påvirker sangstemmen.
DetaljerLast ned Allmenn musikkundervisning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Allmenn musikkundervisning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Allmenn musikkundervisning Last ned ISBN: 9788205400146 Antall sider: 302 Format: PDF Filstørrelse:16.98 Mb Denne boken gir en praksisnær, erfarings- og forskningsbasert framstilling av allmennfaget
DetaljerMusTek Sesjonsnotat for deltakere
MusTek 2014 Parallellsesjon 1B: I TVERRFAGLIGE EMNER Sesjonsnotat for deltakere Notatet gir noen stikkord og tips. Det er laget i forveien, så ting kan ha blitt presentert noe annerledes på konferansen.
DetaljerKulturskolens tilbud:
Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,
DetaljerJohn Persen: Electronic Works. Jøran Rudi
John Persen: Electronic Works Jøran Rudi John Persen (19412014) er musikalsk mest kjent for sine verker for akustiske instrumenter, og spesielt for operaen Under Kors og Krone (1985) som han i 1999 skrev
DetaljerHole kulturskole tenner gnister
VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med
DetaljerVi har ikke dårlig tid
Vi har ikke dårlig tid Komponisten Asbjørn Schaathun er opptatt av at livet skal gå sakte. Årets Lindemanprisvinner mener at det som er viktig både bør og skal ta tid. I et intervju som han ga for en tid
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 10. TRINN 2015/2016 Periode Tema Kompetansemål Arbeidsmål Aktiviteter/innhold Vurdering 35-37 Folkemusikk med fokus på Afrika og Amerika. Øve inn og framføre et musikk Komponere: materiale
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerLokal læreplan «Musikk»
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Lokal læreplan «Musikk» Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Karina Verpe, Åshild Ruud og Cordula Kilfitt Norheim Tidspunkt Tema/Innhold
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
Detaljer2.trinn musikk
2.trinn musikk 2016-2017 Uke Musisere Komponere Lytte Kompetansemål Elevene skal kunne Vurdering 34 Lik start hver time: - Eg ser på deg og du ser 35 på meg (folkedans, trad sang) 36 - Lasse inn i ringen
Detaljer